Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, og fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, viser til at regjeringen i sitt statsbudsjett for 2015 prioriterer helse- og omsorgssektoren, og setter pasientens behov i sentrum. Gjennom økte bevilgninger og nye løsninger for å øke valgfriheten og kvaliteten, vil helse- og omsorgssektoren bli enda bedre. Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste i dag, for å sikre et godt tilbud for alle i fremtiden.

Det er viktig at folk har tillit til at de kan få rask og god behandling av god kvalitet. Kvaliteten i norske helse- og omsorgstjenester er i hovedsak god, innenfor en rekke områder har vi resultater vi kan være stolte av. Det skal vi bygge videre på. Samtidig ser disse medlemmerat det på viktige områder er behov for forbedringer og endringer. For mye variasjon i kvalitet mellom ulike sykehus og kommuner vitner om potensial for bedring.

Disse medlemmer viser til at det gjennom flere år har utviklet seg et helsevesen der altfor mange venter unødvendig lenge på behandling – ofte selv om ledig kapasitet finnes. Lange ventetider kan gjøre at sykdommen forverrer seg, folk blir sykmeldte og faller ut av arbeidslivet. Det skaper utrygghet. For lange ventetider kan bli en tilleggsbelastning for pasienter og pårørende. Å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene er en viktig målsetting.

Disse medlemmer ønsker ikke et todelt helsevesen, der kun de som har økonomiske ressurser tilgjengelig kan få mulighet til å kjøpe seg ut i køen for å få raskere behandling, mens de som ikke har denne muligheten må vente tålmodig til de får et behandlingstilbud ved offentlige helseinstitusjoner. Derfor mener disse medlemmer at det offentlige, private og ideelle aktører må samarbeide mer og bedre.

Disse medlemmer er opptatt av at pasientenes rettigheter skal styrkes. Disse medlemmerer glad for at innføringen av reformen fritt behandlingsvalg starter i 2015. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at de som sitter nederst ved bordet skal prioriteres. Dette gjelder rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Disse medlemmer er glade for regelen om at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling hver for seg skal ha en større årlig vekst enn somatikk, også kalt den gylne regel, ble gjeninnført i 2014, og videreføres i 2015. Veksten måles blant annet gjennom endring i kostnader, ventetid og aktivitet. Disse medlemmer mener gode helsetjenester er avhengige av å skape og ta i bruk ny kunnskap, og omsette forskning til innovasjon og bedre praksis. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke forskningen, og benytte kvalitetsindikatorer, data og registre i større grad for å bidra til mer kunnskapsbasert praksis og bedre kvalitet på tjenestene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har staket ut en ny retning og er glade for at flere etterlengtede satsinger blir realitet.

Pasientens helsetjeneste

Disse medlemmer ønsker å skape pasientens helsetjeneste. Det handler om å sikre et møte med helse- og omsorgstjenesten på alle nivåer, enten man er pasient, bruker eller pårørende. Norge har og skal ha et godt offentlig helsetilbud. Skal tilliten ivaretas må tjenestene utvikles, mangfoldet tas i bruk og pasientene gis en sterkere stemme i utviklingen av tjenestene.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen med sitt statsbudsjett for 2015 prioriterer helse- og omsorgstjenestene gjennom økt ressursbruk og bedre løsninger. Det vil gi flere mennesker en enklere, tryggere og bedre hverdag. God helse handler om å mestre hverdagen og de helseutfordringene som hører med. Vi skal legge til rette for at vi gir helsepersonell de riktige verktøyene til å gi pasienter, brukere og pårørende en større mulighet for å mestre sin hverdag. Regjeringen viser vilje til å skape pasientens helsetjeneste.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket som Høyre og Fremskrittspartiet har inngått sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, som ytterligere forsterker den sosiale profilen.

Redusert helsekø og raskere behandling

Disse medlemmerer tilfredsemed at regjeringen vil redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene. Det foreslås å styrke sykehusenes økonomi med 2022 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2014. Med dette legges det til rette for en høy aktivitetsvekst sammenlignet med tidligere år, på 2,15 prosent. Regjeringen har med dette lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i sine to første budsjetter, sammenlignet med hva den rød-grønne regjeringen fikk vedtatt gjennom sine åtte år.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen fortsetter å følge Sundvolden-erklæringens løfte om å ta alle gode krefter i bruk for å redusere unødvendig venting og sørge for raskere behandling. Disse medlemmer viser til at regjeringen starter innføringen av fritt behandlingsvalg i 2015 i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Pasientenes rettigheter styrkes, kjøp fra private gjennom anbud økes og offentlige sykehus får økt frihet til å behandle flere pasienter. Retten til fritt behandlingsvalg vil gi pasienter som opplever lang venting i det offentlige, muligheten til å velge seg til private og ideelle aktører med ledig kapasitet. Retten til fritt behandlingsvalg innføres først innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern samt innenfor enkelte områder av somatikken. For neste år bevilges det 150 mill. kroner til pasientbehandling for pasienter med rett til fritt behandlingsvalg.

Disse medlemmer vil peke på at det fortsatt er mange som ikke møter opp til avtalt time på poliklinikk. Dette er med på å forlenge ventetidene og fører til mer administrativt arbeid og ineffektivitet. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om økt gebyr ved manglende oppmøte. Dette vil bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og kortere ventetider for pasientene. Disse medlemmer mener det er riktig at rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser skal kunne skjermes, gjennom at det spesifiseres at det skal utvises skjønn overfor disse pasientgruppene. Disse medlemmer viser videre til at dette vil bidra til å understøtte det arbeidet som gjøres i helseforetakene for at pasientene skal få enklere kontakt med helsetjenesten. Dette gjelder blant annet å ta i bruk digitale verktøy som helsenorge.no. De regionale helseforetakene er bedt om å iverksette bedre rutiner for innkalling og påminnelse, blant annet gjennom SMS-varsling, og bedre tilgjengelighet for endring av timeavtale.

Lån til sykehusinvesteringer og leieavtaler

Disse medlemmer viser til at gode, funksjonelle og moderne sykehusbygg og moderne medisinsk-teknisk utstyr er viktig for å gi pasientene et godt og likeverdig helsetilbud, og for å sikre at ansatte har gode arbeidsforhold. Disse medlemmer er fornøyd med at det foreslås å gi lånerammer til Helse Bergen til utbygging av fase 2 av nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssykehus, og til Sykehuset i Vestfold for gjennomføring av Tønsbergprosjektet, som innebærer fullføring av somatikkutbyggingen ved sykehuset i Tønsberg, samt erstatningsbygg for sykehuspsykiatrien. Disse medlemmer vil påpeke at med dette er lån innvilget til alle foreliggende prosjekter.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at helseforetakene får et handlingsrom til å foreta fornuftige økonomiske valg med hensyn til leie eller eie bygg eller utstyr. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at helseforetakene fra 2015 vil bli gitt økt fleksibilitet knyttet til å inngå langsiktige leieavtaler og at helseforetakenes vedtekter vil gi åpning for å inngå leieavtaler for inntil 100 mill. kroner per avtale.

Et IKT-løft

Disse medlemmer viser til at regjeringen satser på IKT og modernisering i dag for å løse fremtidens utfordringer. IKT gir oss nødvendige verktøy for å skape pasientens helsetjeneste, en moderne helse- og omsorgstjeneste hvor ventetidene går ned og kvaliteten går opp og der nødvendige helseopplysninger følger pasienten sømløst gjennom helse pasientforløpet. Dette krever gode IKT-løsninger både for helsepersonell og for pasienter og brukere. Disse medlemmer viser til at modernisering er et viktig satsingsområde i vår regjeringsplattform, og innenfor helse- og omsorgssektoren er utvikling av IKT et høyt prioritert område. Budsjett for 2015 til det nasjonale arbeidet med IKT i helse- og omsorgssektoren er på om lag 390 mill. kroner, en styrking på over 80 mill. kroner sammenliknet med fjorårets budsjett.

Kreftsatsing

Disse medlemmer mener dagens regjeringspartier har vært pådriverne for en bedre kreftomsorg. Kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling. Pasienter skal ikke være kasteballer fordi systemet ikke tilpasser seg. Det er systemet som skal tilpasse seg pasienten. Regjeringspartiene ønsker å flytte makt til pasienten. Disse medlemmer er tilfreds med at det i 2015 innføres standardiserte pakkeforløp for kreftbehandling. Gode pasientforløp på kreftområdet skal hindre unødvendig venting på utredning, behandling og oppfølging. Disse medlemmer viser til at det i løpet av 2014 innføres tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, som vil sikre raskere diagnostisering av pasienter med mistanke om kreft. Disse medlemmer vil også vise til det viktige arbeidet med å bedre samarbeidet med sykehus og fastleger.

Pleie og omsorg i kommunene

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen vil øke kapasiteten og styrke kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren. Norge venter en stor økning i antall eldre, og er et resultat av at velferdssamfunnet Norge har nådd et mål om økt levealder i befolkningen.

Disse medlemmer mener omsorgstjenesten er til for pasienter og brukere, og skal bidra til at hver enkelt får mulighet til å leve et aktivt og godt liv. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at brukerassistert personlig assistanse (BPA) blir rettighetsfestet for brukere med store, langvarige behov opp til fylte 67 år, fra og med 2015. Dette vil være med på å forhindre en ulik praktisering av ordningen mellom kommunene og sikre at alle med et slikt behov får muligheten til BPA uavhengig av hvilken kommune vedkommende er bosatt i.

Disse medlemmer viser til at en verdig eldreomsorg alltid har vært viktig for regjeringspartiene. Disse medlemmer merker seg at politikken som har blitt ført i regjeringens første år, har virket. Etter regjeringens betydelige styrking av investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser har vi sett at søknader fra kommunene øker. Det er disse medlemmer tilfreds med, og er glad for at regjeringen fortsetter arbeidet med å bedre kvaliteten og kapasiteten i omsorgstjenestene. Det økonomiske løftet vil gjøre det mulig for flere å bo hjemme lenger, og leve aktive og selvstendige liv, med individuelt tilpassede tjenester, trygghet og verdighet.

Disse medlemmerviser også til at regjeringen vil utrede lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg, og ta initiativ til en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenesten. For å sikre likeverdighet vil regjeringen at staten skal ta større økonomisk ansvar for å sikre større kapasitet og kvalitet i omsorgstjenestene. Det foreslås å styrke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser med 199 mill. kroner i 2015 som første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2500 plasser. Kommunene gis i tillegg 300 mill. kroner i forbindelse med rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil styrke satsingen på tilbudet til personer med demens, og legge til rette for økt dag- og aktivitetstilbud. Disse medlemmer er opptatt av at de siste årene av livet må ha et meningsfylt innhold, også for mennesker som rammes av demens og andre lidelser. Disse medlemmer er glad for at regjeringen foreslår å bevilge 62 mill. kroner til 1 070 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2015. Disse medlemmer er videre svært fornøyd med at arbeidet med Demensplan 2020 er i gang, og at pasienter og pårørende skal delta aktivt i arbeidet med planen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av kompetanse og er derfor tilfreds med at regjeringen vil legge en plan for rekruttering og kompetanseheving i omsorgstjenestene gjennom Kompetanseløftet 2020. Disse medlemmer er fornøyd med at det i budsjettet for 2015 er omdisponert totalt 12,5 mill. kroner til et lønnstilskudd til mastergradsutdanning i avansert klinisk sykepleie rettet inn mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Disse medlemmer merker seg at det i dag er betydelige mangler i kunnskapsgrunnlaget knyttet til aktivitet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer er derfor glad for at det foreslås å utvikle et register for kommunale helse- og omsorgstjenester, og at det er bevilget 30 mill. kroner til utvikling av dette. Registeret vil, sammen med pasientenes egne erfaringer og synspunkter, gi et godt grunnlag for å forbedre helse- og omsorgstjenestene. Dette er en oppfølgning av strategien Helse og Omsorg 21.

Et løft for rusbehandling og psykisk helse i kommunene

Disse medlemmer merker seg at mange i de svakeste pasientgruppene ikke får god nok og rask nok hjelp. Disse medlemmer er derfor særlig tilfreds med at regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats overfor rusavhengige og mennesker med psykisk sykdom. Disse medlemmer mener at den beste hjelpen vi kan gi, er den hjelpen vi gir før problemene vokser seg store. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen satser på kommunene fordi vi vet at et stort antall av innleggelsene i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått dersom tilbudet hadde vært bedre i kommunene. Disse medlemmer er derfor svært glad for at regjeringen vil bygge opp lett tilgjengelige lavterskeltilbud der folk bor. Det flytter også makt til pasienten. I budsjettet for 2015 får kommunene ytterligere 200 mill. kroner til å styrke deres arbeid med rus og psykisk helse, hvorav 100 mill. kroner av disse er øremerket. Rekrutteringstilskuddet for 2015 gir rom for rekruttering av om lag 40 nye psykologstillinger i kommunene i 2015.

Disse medlemmer er tilfreds med regjeringens offensive satsing på barn og unges helse gjennom styrking av skole- og helsestasjonstjenesten. For denne regjeringen er det viktig at barn og unge sikres lik tilgang til viktige helsetjenester. Tilbudet til barn og unge i kommunene er ulikt dimensjonert, og disse medlemmer mener det er viktig at kommunene selv innretter tjenesten slik at en sikrer bedre tilgjengelige og tverrfaglige tjenester til barn og unge. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten og helsestasjonene er en viktig forebyggende tjeneste. Regjeringen bevilger 200 mill. kroner til å bedre skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og disse medlemmer viser til budsjettforliket som Høyre og Fremskrittspartiet har inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre med enighet om en ytterligere økning av kommunerammen på 70 mill. kroner som er begrunnet i flere stillinger i skole- og helsestasjonstjenesten. I tillegg fremgår det av budsjettforliket at det skal bevilges 5 mill. kroner til å etablere Sex og samfunn-sentre i samarbeid med helsestasjon for ungdom.

Nye og innovative legemidler

Disse medlemmer mener alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester. Det betyr også tilgang på nye og effektive legemidler.

Disse medlemmer mener det er svært positivt at regjeringen foreslår å øke bagatellgrensen fra 5 mill. kroner til 25 mill. kroner. I henhold til dagens regelverk skal ikke forhåndsgodkjent refusjon for et legemiddel innvilges uten Stortingets samtykke dersom det vil lede til en utgiftsvekst for folketrygden som overstiger 5 mill. kroner. Den lave bagatellgrensen har vært til hinder for å få på plass flere nye og innovative legemidler til pasientenes beste. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene lenge har vært pådrivere for å øke bagatellgrensen. I 2005 sto et flertall i Stortinget bak kravet om å heve bagatellgrensen. Siden har det ikke skjedd noe i saken. Det at regjeringen nå øker bagatellgrensen er av stor betydning for pasientene. Mange medisiner som er godkjente av helsefaglige myndigheter og blir vurdert som helseøkonomisk lønnsomme, har blitt rammet av bagatellgrensen og har ikke kommet pasientene til gode. En heving av denne grensen til 25 mill. kroner vil føre til at flere legemidler kan bli raskere tilgjengelig for pasientene.

En god folkehelse

Disse medlemmer mener det offentlige spiller en viktig rolle i å legge til rette for en god folkehelse. Livsstilssykdommer blir en stadig større utfordring for helsetjenesten og for samfunnet. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet og inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Å leggetil rette for at eldre kan stå lenger i arbeidslivet og delta i samfunnet er en viktig del av satsingen på folkehelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil satse på aktive eldre, og gi arbeidet med livsstilsendring en ny og positiv vinkling. Disse medlemmer viser videre til at mye av det som virker inn på folkehelsen skjer utenfor helsesektoren. Hvis vi skal møte utfordringene når det gjelder folkehelse, krever det derfor innsats fra en rekke sektorer. Vi trenger et bredt samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører. Det er særlig viktig å styrke det forebyggende arbeidet overfor barn og unge. Disse medlemmer viser til den nevnte satsingen på skole- og helsestasjonstjenesten som regjeringen foreslår i sitt budsjett for 2015, og til økningen av midler for å styrke det kommunale arbeidet med rus og psykisk helse.

Ambulerende tjeneste for akutt psykisk syke

Disse medlemmer mener psykisk syke pasienter møtes best av helsepersonell, ikke politiet. Det at politiet henter en psykisk syk pasient og dermed blir det første møtet med helsevesenet, skaper dårlige forutsetninger for videre behandling. Regjeringen har som mål å etablere en verdig og helsefaglig god transporttjeneste, hvor politi kun bistår når det er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen vil bedre tilbudet til transport av psykisk syke personer som må innlegges akutt, og merker seg at de fire regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere prosjekter med midler fra regjeringen for å sikre en transporttjeneste med verdighet for brukere og pårørende, høy faglig kompetanse og en helhetlig tjeneste med kommunale tjenester.