2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Aasheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Sivert Haugen Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, er ved Stortingets vedtak 16. oktober 2014 tildelt kapitler under rammeområde 16 kirke, utdanning og forskning. Ved Stortingets vedtak under finansdebatten 1. desember 2014 ble netto utgiftsramme for dette området fastsatt til kr 64 134 264 000.

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 16 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2015 fra regjeringen Solberg, Prop. 1 S (2014–2015), som ble lagt fram 8. oktober 2014, med en senere talloppretting for så vidt angår kap. 228 post 76 i Prop. 1 S Tillegg 3 (2014–2015).

I tillegget til finansinnstillingen gjengis forliket om statsbudsjettet for 2015 som ble inngått 21. november 2014 mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform så vel regjeringens forslag, budsjettforliket og partienes primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen, sammenstilt under punkt 2.9 nedenfor. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 1. desember 2014.

Avslutningsvis er det oppsummert hvilke endringsforslag det er flertall for i denne innstillingen, innenfor den netto utgiftsramme Stortinget har vedtatt, jf. punkt 17.

2.2 Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014, inngått mellom disse fire partiene. Budsjettforliket danner grunnlaget for rammene for budsjettet, og de fire partiene fremmer et felles forslag til vedtak i Stortinget. Flertallet viser for øvrig til merknadene i innstillingen.

2.3 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et av regjeringens hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden. Dette budsjettet følger opp regjeringens ambisjoner gjennom en markant satsing på skolen, utdanningsinstitusjonene, studentene og forskningsmiljøene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft og øker bevilgningene til videreutdanning av lærere i forhold til tidligere statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett 2014. Antallet lærere som fra høsten 2015 får videreutdanning innenfor strategien «Kompetanse for kvalitet» økes med totalt 1 500 i forhold til revidert nasjonalbudsjett, til om lag 5 000 lærere. I tillegg er det foreslått en bevilgning på 8 mill. kroner til kompetansehevingstiltak for yrkesfaglærere. Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen foreslår å fase inn 3 mrd. kroner til ordningen med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Videre vil disse medlemmer understreke betydningen av regjeringens forslag til satsing på realfagskommuner der målet er å styrke elevenes ferdigheter og kunnskaper i realfag.

Disse medlemmer er tilfredse med at forslaget til statsbudsjett inneholder en massiv satsing på grunnskole og videregående opplæring gjennom kompetansehevingstiltak og videreutdanning for lærere. Videre viser disse medlemmer til at regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en betydelig satsing på kvalitet i høyere utdanning og forskning. Totalt foreslår regjeringen å bevilge 30,9 mrd. kroner til universiteter og høyskoler i 2015, noe som innebærer en realvekst på over to pst. fra 2014.

Disse medlemmer viser videre til regjeringens forslag om å øke studiestøtten med 3,1 pst., eller 3 070 kroner, fra august 2015. Dette er en økning på ett prosentpoeng utover forventet prisvekst (2,1 pst.). Videre viser disse medlemmer til satsingen på studentboliger, hvor det bevilges midler til bygging av 1 500 studentboliger i 2015.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til en styrket bevilgning til oppgradering av bygg ved institusjoner som forvalter egen bygningsmasse. Videre foreslår regjeringen en bevilgning på 30 mill. kroner til utstyr i sykepleier- og ingeniørutdanningene ved universiteter og høyskoler.

Disse medlemmer viser til regjeringens ambisjon om å utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer og mener det er viktig at regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til verdensledende miljøer, hvor storparten av midlene går til å rekruttere internasjonalt anerkjente forskere.

Disse medlemmer mener at satsing på forskning legger grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser i en globalisert verden. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke den totale bevilgningen til forskning og utvikling (FoU) med 2,1 mrd. kroner i 2015. Det tilsvarer en realvekst på 4,2 pst. fra 2014 til 2015. Disse medlemmer viser til at regjeringen sammen med statsbudsjettet la fram «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning», med tilhørende satsinger. I budsjettet for 2015 foreslår regjeringen å følge opp langtidsplanen med 660 mill. kroner.

Blant forskningssatsingene foreslår regjeringen en bevilgning på 115 mill. kroner for å øke norsk deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, en økning på 100 mill. kroner til forskningsinfrastruktur, en økning av bevilgningene på 60 mill. kroner til fri prosjektstøtte, samt over 50 mill. kroner til rekrutteringsstillinger ved utdanningsinstitusjonene. Videre mener disse medlemmer det er positivt at regjeringen foreslår å styrke virkemidler som utløser næringslivets egen forskningsinnsats, deriblant SkatteFUNN-ordningen, med 120 mill. kroner og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 70 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å motvirke at folk faller utenfor arbeidslivet på grunn av svake grunnleggende ferdigheter. Derfor er det gledelig at det foreslås å øke bevilgningene til Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), samt en satsing på basiskompetanse i frivilligheten (BKF). I tillegg foreslås det 5 mill. kroner til å utvikle et kartleggingsverktøy for grunnleggende ferdigheter tilpasset voksne.

Disse medlemmer vil understreke at religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringens verdiforankring ligger i den kristne og humanistiske kulturarv, og viser til at regjeringen vil føre en politikk som sørger for at kirken opprettholder statusen som folkekirke.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettforliket av 21. november 2014 med Kristelig Folkeparti og Venstre som forsterker regjeringens satsing på kunnskapssamfunnet. Disse medlemmer vil spesielt fremheve økt tilskudd til lærlingkontrakter, 500 flere studentboliger utover regjeringens forslag, 100 nye stipendiatstillinger og en styrking av basisbevilgningene til universiteter og høyskoler gjennom en økning av den resultatbaserte komponenten.

2.4 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en sterk og velfungerende kunnskapssektor er en viktig forutsetning for å bygge landet. Disse medlemmer vil understreke at for å satse på kunnskap må man sørge for at alle deler av kunnskapsaksen er solid, fra grunnopplæring til forskning.

Disse medlemmer mener fundamentet for kunnskapssamfunnet er en sterk fellesskole, der folk fra alle deler av det norske samfunnet møtes, både i klasserommet og på foreldremøtet. Fellesskolen skal gi alle elever et solid grunnlag for fremtidig arbeidsliv og videre utdanning, men også for å leve et godt og aktivt liv i det norske samfunnet.

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens varslede privatskolereform. Å legge til rette for flere private aktører i skolen, kan bidra til et mer sosialt segregert tilbud, hvor det er ressurssterke elever i byområder som får de beste tilbudene å velge mellom. I Sverige har privatiseringen av skolene ført til et A- og B-lag i skolen og ifølge resultatene på internasjonale tester, også et generelt synkende kunnskapsnivå. Disse medlemmer ønsker at nyskaping og utvikling av skoletilbudet først og fremst skal skje innenfor rammene av det offentlige opplæringstilbudet, for å sikre alle elever like muligheter til et godt og spennende opplæringstilbud.

Disse medlemmer viser til at en solid kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for en god skole. Kommunene står overfor store utfordringer i 2015 og årene som kommer. Disse medlemmer er svært bekymret for at regjeringens utilstrekkelige kommuneopplegg og særlig manglende kompensering av kommunenes sviktende skatteinntekter, som ligger an til å bli på over 2,5 mrd. kroner, vil gå kraftig utover skolene. Dette er det motsatte av en skolesatsing. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å styrke kommuneøkonomien med 2,5 mrd. kroner i frie inntekter.

Disse medlemmer merker seg at det i regjeringens forslag til statsbudsjett er, med unntak av etter- og videreutdanning til lærere, en samlet nedgang i bevilgningene til grunnopplæringen. Det er oppsiktsvekkende, og lite forenlig med kunnskapsministerens løfter om skolesatsing. Disse medlemmer merker seg at disse løftene ikke har hatt gjennomslag i regjeringen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets finansinnstilling, der det foreslås å styrke bevilgningene til grunnopplæringen med 752 mill. kroner. Disse medlemmer er fornøyd med at den foreslåtte svekkingen av grunnopplæringen rettes opp i forliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene. Samtidig merker disse medlemmer seg at tyngdepunktet i norsk utdanningspolitikk ikke ligger hos regjeringspartiene, men hos partiene i opposisjon.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringens forslag til skattekutt var nesten 100 ganger større enn nettoøkningen til grunnopplæringen. For Arbeiderpartiet er satsing på kunnskap og en god skole viktigere enn skattekutt til de som har mest fra før. Ved å beholde skattenivået uforandret på 2013-nivå har Arbeiderpartiet funnet rom for en langt større satsing på kunnskap enn regjeringen. Budsjettforlikets forslag om faseforskyvning av ulike bygg og andre inndekninger har gitt rom for en ytterligere satsing på kunnskap.

Grunnopplæringen

Disse medlemmer viser til at mye er bra i norsk skole, og vil bemerke at skolens største styrke er dyktige lærere. Disse er nøkkelen til å løse utfordringene i skolen, og til å gjøre den enda bedre. Disse medlemmer mener det er viktig å gi lærerne mer tid til å løse de viktigste oppgavene i skolen.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen, i sitt forslag til statsbudsjett, ikke kommer med nye tiltak for å løse flere av de store utfordringene skolen står ovenfor, som frafall, mobbing, at lærerne har for lite tid til elevene, den altfor saktegående utviklingen innen digitalisering av skolen og utfordringene innenfor de yrkesfaglige studieprogrammene. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartienes svake skolebudsjett har blitt styrket gjennom budsjettforliket disse partiene har inngått med Venstre og Kristelig Folkeparti.

Disse medlemmer mener det er viktig å gi kunnskapsrike lærere mulighet til faglig påfyll og oppdatering. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringen følger opp den rød-grønne regjeringens satsing på etter- og videreutdanning for lærere, men vil påpeke at dette er den eneste satsingen regjeringen finner rom for på skolefeltet, i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer merker seg at det bevilges midler til kompetanseutvikling for ufaglærte i skolen i regjeringens budsjettforlik med Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer understreker at et slikt tilbud er viktig for å sikre god undervisning, men også for god rekruttering. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 50 mill. kroner til å styrke kompetansen til ufaglærte i skolen.

Disse medlemmer mener tidlig innsats er avgjørende for å forebygge læringsvansker og frafall. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets løfte om at alle barn skal lære å lese, skrive og regne tidlig i grunnopplæringsløpet. Dette innebærer at alle elever på barnetrinnet som ligger under kritisk nivå skal få tilbud om tilpasset intensivopplæring. Det vil gi elevene bedre grunnlag for læring i alle fag, gi bedre motivasjon og trivsel. I tillegg vil det dempe behovet for spesialundervisning senere i skoleløpet, og minske risikoen for frafall. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke prioriterte tidlig innsats i sitt forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil trappe opp bevilgningen til en milliard kroner i løpet av fire år. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 200 mill. kroner til tidlig innsats, som første opptrapping mot målet om 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer er kritiske til at det i forliket er foreslått å kutte bevilgningen til de nasjonale sentrene. Sentrene er en drivkraft for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen rettet inn mot fagfelt og oppgaver som har høy prioritet i skolen, og er en viktig ressurs og støtte for skoler og lærere. Disse medlemmer er bekymret for at dette kuttet, sammen med det svake kommuneopplegget regjeringen har foreslått, vil svekke kvaliteten i skolen. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å avvise kuttet.

Disse medlemmer er opptatt av at skolen må forberede elever på det samfunns- og arbeidslivet som venter dem, også når det gjelder bruk av digitale verktøy. Elevene må erverve kunnskap om hvordan de kan bruke digitale verktøy godt, men også lære å reflektere rundt egen bruk. En viktig forutsetning er at lærerne besitter pedagogisk kunnskap om god bruk av digitale læringsverktøy. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å prioritere 15 mill. kroner til et tilbud om kompetanseutvikling innen god pedagogisk bruk av IKT i undervisningen.

Disse medlemmer er opptatt av at skolen skal lære barna våre mer enn fagkunnskap. De skal lære de grunnleggende verdiene og prinsippene for samfunnet vårt, om demokrati, forståelse og fellesskap. Disse medlemmer vil understreke at her er et godt og inkluderende læringsmiljø den beste læremesteren vi kan gi dem. Å oppleve mobbing ødelegger for læring og trivsel. I dag oppgir 17 000 elever at de blir mobbet i skolen. Likevel legger ikke regjeringen fram noen nye tiltak for å bekjempe dette alvorlige samfunnsproblemet i sitt forslag til statsbudsjett. I år er prøveprosjektet med beredskapsteam mot mobbing ferdig. Det har vært en suksess. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å bevilge 15 mill. kroner til å opprette beredskapsteam som varig ordning for alle kommuner.

Et godt læringsmiljø er en forutsetning for god læring, men også et viktig grunnlag for en god folkehelse. Det inkluderer både det fysiske og det psykiske læringsmiljøet elever opplever. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å øremerke 200 mill. kroner til skolehelsetjeneste, 100 mill. kroner til frukt og grønt i skolen og 40 mill. kroner til å starte innføringen av en time daglig fysisk aktivitet i skolen.

Yrkesfagopplæringen

Disse medlemmer viser til at gode fagarbeidere bygger Norge. I framskrivinger anslår SSB at Norge vil mangle 90 000 fagarbeidere i 2025. Det er stort behov for å gjøre de yrkesfaglige utdanningsprogrammene mer attraktive og få flere til å gjennomføre. Disse medlemmer er kritisk til regjeringens manglende oppfølging av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei, en melding Stortinget stilte seg samlet bak da den ble vedtatt.

Disse medlemmer viser til at det er på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene vi har de største frafallsproblemene og rekrutteringsutfordringene. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen kun fremmer én ny satsing for å styrke yrkesfagene i sitt statsbudsjett. Disse medlemmer merker seg at dette er blitt noe forbedret gjennom forliket med Venstre og Kristelig Folkeparti, men vil understreke at det fremdeles er behov for en betydelig styrking av disse fagene. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo en markant styrking av yrkesfagene, blant annet ved å bevilge 160 mill. kroner til å styrke lærlingtilskuddet, slik at opplæring i bedrift blir likebehandlet med opplæring i skole.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 100 mill. kroner til utstyr for yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og at satsingen følges opp videre. Disse medlemmer vil understreke betydningen av oppdatert utstyr på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Skolene må settes i stand til å forberede elevene på den arbeidssituasjonen som venter dem.

Disse medlemmer vil videre påpeke at heller ikke i etter- og videreutdanning er yrkesfagene prioritert av regjeringen. Det til tross for at det i dag er 1 000 yrkesfaglærere i skolen som ikke har tilstrekkelig kompetanse for å kvalifisere til fast ansettelse. I tillegg vil Norge mangle 2 000 yrkesfaglærere innen 5 år. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo at yrkesfaglærere skal være en av de prioriterte gruppene innen satsingen på etter- og videreutdanning for lærere. Disse medlemmer viser også til forslaget om å bevilge 20 mill. kroner til en stipendordning for fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning og ytterligere 20 mill. kroner til å gi yrkesfaglærerne som i dag ikke oppfyller kravene til fast ansettelse, et godt tilpasset utdanningstilbud. Videre viser disse medlemmer til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til hospiteringsordning for yrkesfaglærere og instruktører, for å gi dem mulighet til å bli bedre kjent med hele opplæringsløpet til elevene og lærlingene sine.

Disse medlemmer viser til at gratisprinsippet er viktig for å gi alle like muligheter til utdanning. Mange steder må elever flytte hjemmefra for å kunne ta videregående opplæring eller være i lære. Regjeringens forslag om behovsprøving av borteboerstipendet ville gitt mange familier med moderat inntekt en krevende ekstrakostnad. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å avvise behovsprøving av borteboerstipendet. Disse medlemmer merker seg at i forliket regjeringspartiene har inngått med Venstre og Kristelig Folkeparti er regjeringens forslag avvist.

Studentvelferd

Disse medlemmer viser til at høy studiekvalitet også forutsetter gode rammer rundt studenttilværelsen. Disse medlemmer vil gi alle studenter lik mulighet til å studere og at alle som ønsker å studere på fulltid skal ha mulighet til det, også i eksamensperioden. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet la fram forslag om innføring av en 11. måned med studiestøtte. Disse medlemmer understreker den store betydningen studentboliger har for studentenes økonomiske situasjon og viser til Arbeiderpartiets løfte om å trappe opp til 3 000 nye boliger i året. Disse medlemmer viser videre til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å trappe opp byggingen av boliger i 2015 til 2 000, 500 flere enn i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at et godt helsetilbud for studenter er viktig del av å sikre gode rammer for å studere. I Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHOT) rapporterer 19 pst. av studentene om alvorlige psykiske symptomplager. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 15 mill. kroner til å styrke det psykologiske helsetilbudet for studenter, hvor 5 mill. kroner er foreslått bevilget direkte til studentsamskipnadene.

Disse medlemmer mener det er viktig å beholde gratisprinsippet i norsk høyere utdanning og hegne om lik rett til utdanning. Disse medlemmer er sterkt kritiske til regjeringens forslag om å innføre en studieavgift for internasjonale studenter fra land utenfor EØS. En slik studieavgift ville svekket den tilgangen norske akademiske miljøer, næringsliv og øvrig arbeidsliv har til kloke hoder, verdifull kunnskap og kontakter fra hele verden. Disse medlemmer er også kritiske til at studieavgiften i praksis ble foreslått som et flatt kutt til alle universiteter og høyskoler, uten engang å ta hensyn til hvorvidt institusjonene har slike studenter. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet avviste forslaget om å innføre studieavgift for utenlandsstudenter. Disse medlemmer er tilfreds med at forslaget ble lagt bort i regjeringspartienes forhandlinger med Venstre og Kristelig Folkeparti, og forventer at det ikke fremmes noen nye forslag om innføring av studieavgift.

Høyere utdanning og forskning

Disse medlemmer viser til at forskning og høyere utdanning er av avgjørende betydning for å bygge landet gjennom ny kunnskap og godt kvalifisert arbeidskraft. Norge trenger grunnforskning, og vi trenger forskning rettet inn mot særskilte næringer og samfunnsutfordringer.

Disse medlemmer viser til at sterke og tilgjengelige universiteter og høgskoler er viktig for å skape vekst og livsgrunnlag for hele landet. Disse medlemmer understreker at Norge har gode universiteter og høyskoler, med forutsetninger for å bli enda bedre. En forutsetning for høy kvalitet i forskning og utdanning er en solid satsing på grunnaktiviteten ved universiteter og høyskoler. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å styrke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med til sammen 54 mill. kroner, og 100 flere stipendiater enn i regjeringens forslag.

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens forslag om å endre de etablerte spillereglene for norsk forskning til at det nå er regjeringen som skal håndplukke hvilke institusjoner det skal satses mest på. Innretningen bryter med det veletablerte prinsippet i sektoren om at man skal belønne kvalitet gjennom åpen konkurranse.

Disse medlemmer mener også det er uheldig at satsingen på håndplukkede institusjoner i praksis finansieres ved kutt i bevilgningene til høyskolene og de resterende universitetene.

Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av de kuttene regjeringen foreslo i bevilgningene til høyskolene og de nye universitetene. Dette er institusjoner med et særlig tungt ansvar for viktige profesjonsutdanninger som lærer-, sykepleier- og ingeniørutdanninger. Kvaliteten på disse utdanningene er avgjørende for en god skole, et godt helsevesen og at vi kan bygge landet for framtiden. Disse medlemmer ville derfor innenfor Arbeiderpartiets foreslåtte ramme i finansinnstillingen prioritert 90 mill. kroner til å styrke undervisningskvaliteten innen høyere utdanning, særlig på disse tre utdanningene.

Disse medlemmer er positive til at regjeringen foreslo å fortsette den styrkningen av forskningsbudsjettet som er gjort de senere årene, men kritisk til at nye satsinger ble foreslått på bekostning av betydningsfulle og veletablerte satsinger for eksempel innen klimaforskning, forskning på sikkerhet og ekstremisme og landbruksforskning. Med ny kunnskap legges grunnlaget for hva vi skal leve av i Norge. Gjennom å velge ut forskningssatsinger velger vi som samfunn også ut hvilke næringer som skal lykkes og hvilke utfordringer vi skal bidra til å løse. Disse medlemmer ønsker å satse på forskning som bygger hele landet, som gir klarere prioritet til næringer der Norge har sine fortrinn og som samtidig er et ledd i å løse store utfordringer som klimakrisen og helseutfordringene. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo totalt 333 mill. kroner til å styrke forskning, utvikling og innovasjon. Herunder 300 mill. til satsinger underlagt Nærings- og fiskeridepartementet og 100 mill. kroner til styrking av forskning innen helseforetakene.

Studieforbundene

Disse medlemmer er bekymret for de dramatiske kuttene regjeringen foreslo i bevilgningene til studieforbundene i sitt forslag til statsbudsjett og viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å avvise kuttene. Disse medlemmer vil understreke at tilbudene studieforbundene står for er en viktig forutsetning for livslang læring på et bredt spekter av områder. Tilbudene omhandler alt fra å styrke yrkesrelevant kompetanse til å øke kompetansen i frivilligheten og grasrota i kulturlivet, til å videreføre kunnskap om å ta vare på kulturarv og tradisjoner. Disse medlemmer er videre tilfreds med at kuttforslaget ble lagt bort i Venstre og Kristelig Folkepartis forlik med regjeringspartiene.

Folkehøyskolene

Disse medlemmer vil understreke at å tilegne seg kompetanse ikke er ensbetydende med eksamen og karakterer. Folkehøyskolenes tilnærming til kompetanseutvikling, kunnskap og ferdigheter har en annen karakter enn den tradisjonelle skolen. For mange er nettopp dette særtrekket nøkkelen til suksess hva gjelder økt motivasjon og selvutvikling som grunnlag for videre utdanning. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningene til folkehøyskolene og i studiestøtten til elever på folkehøyskole ville svekket folkehøyskoletilbudet og gjort det mindre tilgjengelig for alle, og viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å avvise begge kuttforslagene. Disse medlemmer er tilfreds med at kuttforslaget ble lagt bort i Venstre og Kristelig Folkepartis forlik med regjeringspartiene.

Trossamfunn

Disse medlemmer vil peke på at Den norske kirke forvalter en stor del av vår felles kulturarv i form av kirker og andre historiske og verneverdige bygninger. Dette er viktige historiske bygg som rommer kunst, kultur og eksempler på byggeskikker som har stor verdi, også for dem som ikke er en del av trossamfunnet. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke setter av penger til å ivareta kirkebygg, og viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo en rentekompensasjonsordning for kirkebygg med en investeringsramme på 500 mill. kroner og å bevilge 2 mill. kroner til sikring av kirkebygg. Videre er disse medlemmer tilfreds med at en tilsvarende styrking av bevilgningen ble lagt inn i forliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti til rentekompensasjon for kirkebygg.

Disse medlemmer stiller spørsmål ved at regjeringen har satt i gang en omfattende reform for å gjennomføre ytterligere endringer i forholdet mellom stat og kirke, men ikke bevilget penger til å tilrettelegge for en god prosess i sitt forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer er tilfreds med at det er foreslått å bevilge midler til omstilling i regjeringspartienes budsjettforlik med Venstre og Kristelig Folkeparti, og viser videre til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 16 mill. kroner til å sikre en god omstillingsprosess.

Oversikt over Arbeiderpartiets endringsforslag i finansinnstillingen (Endringer i forhold til regjeringens forslag)

2.5 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Dette medlem vil styrke barn og ungdommers livskvalitet og oppvekstsvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien er barnets grunnleggende og viktigste fellesskap, og må derfor styrkes. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene, og utruste dem for livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre, er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn å leve i.

Dette medlem viser til avtalen mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det er enighet om en rekke felles politiske prosjekter og satsinger, og hvor de fire partiene er enige om å forvalte det politiske flertallet i fellesskap.

Dette medlem viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre og Kristelig Folkeparti, som innebærer at disse partiene danner flertall om netto utgiftsrammene for statsbudsjettet 2015. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis primære standpunkt fremkommer av Kristelig Folkepartis alternative budsjett.

Grunnutdanningen

Dette medlem mener at en god skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Skolen preges i dag av større klassestørrelser og flere arbeidsoppgaver for lærerne. Dette fører til at lærerne har mindre tid til hver elev, og mindre mulighet til å tilpasse opplæringen etter den enkeltes behov. Mye tyder på at dette har bidratt til et økende behov for spesialundervisning, og vi bruker mer ressurser på spesialundervisning sent i skoleløpet, stikk i strid med intensjonen om tidlig innsats. Dette medlem ønsker å sikre alle elever tilpasset opplæring, og fylle kunnskapshullene idet de oppstår. Dette medlem vil derfor øke lærertettheten for de yngste elevene. Dette vil gi flere elever utbytte av ordinær undervisning, redusere behovet for spesialundervisning, og på sikt forebygge frafall i videregående skole.

Dette medlem viser til at mobbing i skolen er et omfattende problem. Mobbing er komplisert og følelsesladet, og det er krevende for involverte parter å løse situasjonen. Dette medlem mener et godt læringsmiljø er grunnleggende for å gi elevene de beste forutsetninger for å lykkes. Dette medlem mener systematisk og langsiktig arbeid med læringsmiljøet er viktig for å forebygge og håndtere mobbing. Dette medlem viser til den viktige jobben frivillige organisasjoner bidrar med for å heve læreres kompetanse, og forebygge mobbing i skolen. Dette medlem mener disse organisasjonene bidrar til å skape et trygt og godt miljø rundt elevene, og ønsker derfor å styrke disse organisasjonenes arbeid.

Dette medlem mener det er behov for å styrke satsingen på yrkesfagene for å sikre nok fagarbeidere, motvirke frafall og sikre at flest mulig kommer ut i arbeidslivet. Dette medlem viser til at det i årene fram mot 2030 vil være behov for at vel 30 pst. av arbeidsstyrken i Norge har fagkompetanse på videregående nivå. Dette medlem mener vi må øke antallet læreplasser både i dag og i tiden fremover. Derfor vil dette medlem øke lærlingtilskuddet til lærebedrifter, slik at flere bedrifter kan ta inn lærlinger.

Dette medlem viser til at det i budsjettforliket for 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget ble funnet rom for en oppstartbevilgning til kapitaltilskudd for friskolene på 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at mange friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse slik også mange offentlige skoler har. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en veldig økonomisk presset situasjon for disse skolene. Dette medlem vil øke kapitaltilskuddet, og arbeide for en opptrapping av tilskuddet i kommende statsbudsjetter, samt etablering av en tilsvarende ordning med kapitaltilskudd til private høyskoler.

Dette medlem viser til at gratisprinsippet er et grunnleggende prinsipp i norsk skole og utdanning, og mener det er viktig å bevare dette prinsippet. Mange steder i Norge må man reise ut av kommunen for å ta videregående opplæring. Dette medlem mener den foreslåtte behovsprøvingen av borteboerstipendet vil medføre at mange familier med moderat inntekt vil få en ekstrakostnad knyttet til skolegang. Dette medlem er derfor glad for at det i budsjettforliket ble enighet om å beholde dagens ordning med borteboerstipend til alle, uten behovsprøving.

Dette medlem mener et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læringsmiljø. Dette medlem viser til at foreldreutvalgene har en viktig rolle i å styrke samarbeidet mellom skole og hjem, og barnehage og hjem. Dette medlem ønsker derfor å styrke dette arbeidet.

Dette medlem viser til at Teknisk Senter, Flekkefjord gir plass og muligheter til å styrke unges kreativitet, bidra til rekruttering til næringslivet, øke interessen for yrkesfagene og stimulere til økt interesse for realfagene. Dette medlem mener det er viktig med et godt samarbeid mellom skole og næringsliv, og ønsker derfor å styrke dette arbeidet.

Utdanning under voksenopplæringsloven

Dette medlem mener kompetanse kan måles i mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøgskolene en svært viktig rolle. Dette medlem ønsker å ha et bredt folkehøgskoletilbud. Dette medlem ønsker også å legge til rette for å opprette flere folkehøgskoler. Dette medlem viser til at folkehøgskolene har et mer konsentrert skoleår grunnet obligatorisk undervisning på lørdager. Dette medlem er derfor glad for at det i budsjettforliket ble enighet om at elever i folkehøgskole fortsatt vil ha 10 måneders studiestøtte. Dette medlem ønsker at alle skal ha mulighet til å velge et år på folkehøgskole, uavhengig av økonomi.

Dette medlem mener frivillighet er en av bærebjelkene i det sivile samfunn og en viktig forutsetning for et aktivt kultur- og organisasjonsliv rundt om i hele landet. Dette medlem viser til at tilskuddet til studieforbundene kommer en stor rekke frivillige organisasjoner til gode, og gir midler til voksenopplæring og kurs. Dette medlem ser stor verdi av studieforbundenes arbeid, og er derfor glad for at det i budsjettforliket ble enighet om å reversere kuttet regjeringen foreslo til studieforbundene.

Dette medlem mener studiesenteret Finnsnes AS har en betydningsfull rolle ved å tilby en desentralisert og fleksibel utdanning i Midt-Troms. Studiesenteret gir et tilbud til voksne som er etablert i regionen, og som har store utfordringer med å flytte til en by med høgskole eller universitet. Dette medlem viser til at tilbudet er avgjørende for lokal rekruttering og utdanning innenfor ulike yrkesgrupper. Dette medlem er derfor glad for at det i budsjettforliket ble enighet om å opprettholde tilbudet studiesenteret Finnsnes AS tilbyr.

Dette medlem mener Stiftelsen Arkivet tilbyr et viktig opplæringstilbud om fred og menneskerettigheter for barn og unge. Dette medlem mener det er viktig at barn og unge får god kjennskap til krigshistorie, folkeretten og menneskerettighetene, og Stiftelsen Arkivet sitt tilbud er viktig for å oppnå dette. Dette medlem mener derfor dette tilbudet bør styrkes.

Høyere utdanning

Dette medlem ønsker en sterk og fremtidsrettet universitet- og høgskolesektor i Norge. Dette medlem mener det er et stort behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningene til utdanningsinstitusjonene. Dette medlem mener det er positivt at grunnfinansieringen av universiteter og høgskoler styrkes, og at det opprettes flere rekrutteringsstillinger.

Dette medlem mener studieavgift for studenter utenfor EU/EØS vil svekke kvaliteten på høyere utdanning. Dette medlem viser til at de av våre naboland som har innført studieavgift har opplevd sterk nedgang i antall søkere. Dette medlem vil legge til rette for videre kompetanseheving og økt internasjonalisering av sektoren, og ønsker ikke at det innføres studieavgift for utenlandske studenter.

Dette medlem mener det er positivt at regjeringen foreslo å bygge 1 500 nye studentboliger i 2015. Dette medfører en økning på 200 boliger, men det er fremdeles ikke nok for å imøtekomme behovet for boliger. Dette medlem viser til at stadig flere studerer, og at det mangler over 13 000 studentboliger for å nå målet om 20 pst. dekningsgrad nasjonalt. Dette medlem mener det er viktig å trappe opp byggingen ytterligere, og er derfor fornøyd med at det i budsjettforliket ble enighet om å bygge 500 ekstra studentboliger.

Trossamfunn

Dette medlem mener kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Dette medlem viser til at et økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder. Dette medlem mener Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for mange av disse. Dette medlem viser til at manglende bevilgninger gjennom flere år gjør at Sjømannskirken nå har et årlig etterslep på om lag 25 mill. kroner, som tilsvarer 37 stillinger. Dette medlem mener Sjømannskirken må styrkes, slik at etterslepet reduseres.

Dette medlem viser til at kirken får overført en rekke nye oppgaver når den i 2017 skilles fra staten. Dette gjelder blant annet forvaltningsoppgaver, arbeidsgiveransvar og ansvar for økonomiforvaltning. Dette medlem viser til at nye systemer skal kunne settes i drift så snart skillet er realisert. Dette medlem viser til at Den norske kirke har behov for omstillingsmidler for å kunne ivareta de nye oppgavene Den norske kirke vil få ansvar for.

Dette medlem mener trosopplæring er en av kirkens viktigste oppgaver, men tilskuddet til trosopplæring har ikke fått en økning som tilsvarer lønnsveksten. Dette medlem viser til at dersom kirken skal ha mulighet til å opprettholde innsatsen i trosopplæringen, må tilskuddet økes slik at de ansatte kan få lønnsvekst på lik linje med andre.

Dette medlem viser til at kirkebygg er historiske bygninger med stor kulturminneverdi, som bør bevares også for fremtidige generasjoner. Dette medlem viser til at mellom 70 og 80 pst. av Den norske kirkes 1 625 kirker bør ha automatisk brannslukningsanlegg, ifølge Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. Dette medlem mener derfor at innsatsen for å sikre disse byggene bør trappes opp, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner for å igangsette et nasjonalt løft for sikring av kirkebygg i 2015, samt en ny investeringsramme på 500 mill. kroner til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Dette medlem mener også det er viktig at private kirkesamfunn får tilskudd til private kirkebygg.

2.6 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, med forslag om å bevilge 1 054 300 000 kroner mer over rammeområde 16 enn regjeringens budsjettforslag. I tillegg inneholder Senterpartiets alternative budsjettforslag forslag om 505 mill. kroner mer til grunnskoleformål og videregående opplæring finansiert over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, samt 200 mill. kroner til skolehelsetjeneste og helsestasjoner og 59,5 mill. kroner til kirkeformål utover regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser til at dette i sum innebærer nær 1,66 mrd. kroner mer til styrking av viktige tiltak innen grunnopplæring, videregående opplæring, høyere utdanning, forskning og kirkeformål enn det regjeringen har foreslått i Prop. 1 S (2014–2015)

Grunnutdanningen

Dette medlem mener at kunnskap og kompetanse er grunnleggende viktig for enkeltmenneskets liv, velferdsproduksjon og utviklingen av nærings- og samfunnsliv.

Dette medlem viser til at ordinær drift av alle barneskoler og videregående skoler ikke finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett, men direkte av skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner gjennom bevilgninger finansiert over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det innebærer at for eksempel antall elever per lærer, tilgang på bøker og utstyr, vikarbudsjett, rekruttering av kvalifiserte lærere, bruk av styrkingstiltak i undervisningen, funksjonelle arealer og kvaliteten på inneklimaet avhenger helt av nivået på kommuneøkonomien. Dette medlem er derfor bekymret for effekten av regjeringens budsjettforslag når det gjelder kommunene og fylkeskommunenes oppgave som skoleeier. Manglende kompensasjon for svekket skatteinngang og mangel på frie inntekter gjør at skolebudsjettene vil settes under press lokalt. Dette vil svekke kvalitetsarbeidet i skolen. Dette medlem frykter at resultatet vil bli større klasser, mindre tid til den enkelte elev og vanskeligere for lærerne å kunne følge opp den enkelte. Dette er en utvikling stikk i strid med behovet for tidlig innsats i grunnskolen.

Dette medlem frykter også at dette vil presse fram flere skolenedleggelser.

Dette medlem vil med dette budsjettforslaget setter skoleeierne i stand til å innfri forventningene til en god skole. Ikke minst gjelder dette en dreining i retning av en mer en praktisk skole, både i innretning av de enkelte fagene og for å løfte yrkesfagutdanningen.

Dette medlem vil understreke at skolens evne til å kunne innfri forventningene til en god skole først og fremst er avhengig av kvaliteten på undervisningen og det utviklingsarbeidet som skjer på den enkelte skole og i det enkelte klasserom. For Senterpartiet er kvalitetsarbeid innenfor dagens timeplan langt viktigere enn det å stadig å fylle på timeplanen med flere timer.

Motivasjon og det å oppleve mestring er en helt sentral forutsetning for å oppnå gode læringsresultater og å fullføre utdanningen. Dette medlem mener det fortsatt er et for ensidig fokus på teoretisk kunnskap i skolen. De elevene som er praktisk anlagt får for lite oppmerksomhet og anerkjennelse for sine evner og interesser.

Yrkesfag og fagskoleutdanning

Tilstrekkelig tilgang på læreplasser er en forutsetning for en god fagopplæring. Derfor vil dette medlem øke lærlingtilskuddet.

Senterpartiet er glad for de gjennomslag partiet fikk under den rød-grønne regjeringen når det gjelder tiltak for å praksisrette ungdomstrinnet og yrkes- og fagopplæringen. Det er derfor svært skuffende at regjeringens budsjettforslag ikke på langt nær følger opp Stortingets vedtak. Dette medlem mener det mangler tilstrekkelig innhold i det som presenteres som et løft for yrkesfagene i regjeringens forslag til statsbudsjett, både i Kunnskapsdepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjoner. Dette medlem viser til at Senterpartiet gjennom ulike tiltak i det alternative budsjettet vil sette skoleeier i økonomisk stand til å gjennomføre et reelt løft for yrkesfagene. Dette gjelder blant annet muligheten til å tilby vekslingsmodell og andre alternative opplæringsløp som kan bedre elevenes mulighet til å fullføre utdanningen, samt finansiere retten til påbygg med studiekompetanse etter oppnådd fagbrev. Dette medlem vil også styrke fagskoleutdanningene.

Lærere

Dette medlem mener regjeringens budsjettforslag i proposisjonen viser at det såkalte lærerløftet er ikke mer enn en framtidig visjon og at regjeringens prioriteringer ikke vil løse hovedutfordringene i skolen. Senterpartiet lytter til hva lærere opplever som viktigst for å få en god skole, nemlig behovet for flere lærere og tid til å møte behovene til den enkelte elev i klasserommet. Det kan bare realiseres gjennom å sette skoleeierne i økonomisk stand til å øke lærertettheten ved den enkelte skole gjennom en bedre kommuneøkonomi.

Læreren er den viktigste innsatsfaktoren for å fremme læring. Dette medlem ønsker derfor å utvide tilbudet om etter- og videreutdanning i tråd med den satsingen som startet under den rød-grønne regjeringen. Dette medlem er opptatt av at vi må ha lærere som har solid fagkunnskap, men som også behersker pedagogikk og variert metodikk tilpasset elevenes behov i læringssituasjonen. Dette medlem mener det nå er viktig å gi faglærerne og yrkesfaglærerne prioritet i denne satsingen. I tillegg foreslår Senterpartiet i det alternative budsjettforslaget en særskilt satsing på ansatte i skolen som mangler formell kompetanse.

Fysisk aktivitet, svømming og energipåfyll

Forskning viser at gode skoleresultater også henger sammen med aktivitet og ernæring. Derfor vil Senterpartiet gjeninnføre tilskuddet til gratis frukt og grønt som ble avviklet inneværende år og utvide ordningen til å gjelde alle barne- og ungdomsskoler.

I tillegg vil Senterpartiet starte opptrappingen mot innføringen av et skolemåltid gjennom å etablere en tilskuddsordning for skoler som legger til rette for skolemåltid.

Dette medlem viser til alternativt budsjettforslag der det foreslås stimuleringsmidler slik at skolene kan utvikle opplegg for å realisere én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Senterpartiets alternative budsjettforslag inneholder også forslag for å bedre elevenes svømmeferdigheter gjennom midler til svømmeopplæring.

Leirskoleopplæring

Dette medlem mener at alle elever bør få anledning til å reise på leirskole i løpet av grunnskolen. Undersøkelser viser at mange kommuner ikke dekker kostnader i forbindelse med leirskoleopphold og at dette fullt ut må dekkes gjennom frivillige bidrag for ikke å komme i konflikt med gratisprinsippet i grunnskolen. Dette medlem mener det er beklagelig at enkelte elever ikke gis mulighet til leirskoleopphold som følge av at skolen ikke har mulighet til å bidra økonomisk. Derfor inneholder det alternative budsjettforslaget en ny tilskuddsordning for å avhjelpe dette.

Høyere utdanning og forskning

Framtidig struktur innen høyere utdanning vil være avgjørende for kunnskap, kompetanse og framtidig innovasjon også utenfor de største byene.

Dette medlem mener at en ny arbeidsdeling i universitets og høgskolesektoren ikke kan defineres uten å se helheten i samfunnsoppdragene til disse institusjonene. Senterpartiet er bekymret for at regjeringens snevre definisjon av kvalitetsbegrepet vil føre til en svekkelse av gode fagmiljøer og frata regionene viktig forskning og kompetanseutvikling. Dette medlem viser til innstillingen til Meld. St. nr. 18 (2012–2013) hvor et enstemmig storting uttrykte tilfredshet med at det skulle bli satt ned et finansieringsutvalg. Det er et klart behov for en gjennomgang av finansieringen for å sikre likeverdighet mellom ulike institusjoner og en mer optimal ressursbruk ved alle universitet og høyskoler. Dette medlem mener det er helt nødvendig at konklusjonene fra utvalget er klare i tilstrekkelig tid til at det er mulig å bruke rapporten i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning, som er varslet av regjeringen. Dette medlem mener regjeringens budsjettforslag er i disfavør av viktige utdanninger, særlig i høgskolesektoren, og mener dette er et dårlig utgangspunkt for den strukturprosessen som sektoren skal inn i det kommende året. Dette medlem vil understreke at forskning og innovasjon ikke kun skal finne sted i de større byene og institusjonene. For å styrke forskningsevnen regionalt og stimulere til innovasjon, foreslår Senterpartiet derfor å øke midlene til de regionale forskingsfondene i partiets alternative budsjettforslag.

Studiefinansiering og studentvelferd

I motsetning til den rød-grønne regjeringen som innførte gratis læremidler i videregående opplæring og utvidet læremiddelstipendet, registrerer dette medlem at denne regjeringen svekker gratisprinsippet i videregående skole. Ikke minst er regjeringens kuttforslag i proposisjonen et angrep på elever i distriktskommuner som må bo borte fra hjemmet for å gå på videregående skole. Også innen studiefinansiering rammer regjeringens kutt elever i videregående skole, særlig i distriktene gjennom behovsprøving av grunnstipend og bostipend. Senterpartiet vil videreføre gjeldene stipendordninger og utvide studiestipendet til 11 måneder fra studieåret 2015/2016.

Dette medlem viser her til partiets alternative budsjettforslag der Senterpartiet går imot forslaget om å innføre skolepenger for utenlandsstudenter som vi mener vil bryte med gratisprinsippet og være til hinder for internasjonalisering innen høyere utdanning.

Tilstrekkelig tilgang på studentboliger er viktig for å bedre studentenes økonomi og levekår. Dette medlem viser til at Senterpartiet i alternativt budsjettforslag derfor foreslår bygging av 1 000 flere studentboliger enn det regjeringen foreslår. Dette medlem viser til undersøkelser om studentenes helse som viser at mange studenter sliter med psykiske problemer. Derfor har Senterpartiet i det alternative budsjettforslaget foreslått midler for å styrke arbeidet med å bedre den psykiske helsen blant studenter.

Voksenopplæring og fleksibel utdanning

Dette medlem mener det er viktig å legge bedre til rette for livslang læring. Fleksible utdanningstilbud er nødvendig for å gi innhold til begrepet livslang læring. Ikke minst gjelder dette voksne og unge utdanningssøkende i distriktskommuner som ikke har anledning til å reise langt for å følge undervisning på campus.

Dette medlem mener at regjeringen legger til grunn et snevert syn på kunnskap i sitt budsjettforslag og reagerer på forslagene om å avvikle tilskudd til tilbydere av desentralisert og nettstøttet undervisning. Reduksjon og avvikling av tilskudd til studieforbund, voksenopplæringsorganisasjoner og folkehøgskoler vil ramme verdifulle opplæringstilbud rettet mot kompetanseutvikling i frivillige organisasjoner, kulturaktivitet, tilbud til barn, ungdom og voksne som ønsker utvikling og påfyll. Dette medlem vil understreke at kutt i voksenopplæringsmidlene særlig vil ramme kursvirksomhet ute i distriktskommunene. Senterpartiet er imot dette og foreslår i alternativt budsjettforslag å opprettholde støtten og øke tilskuddene til disse tilbyderne av voksenopplæring og fleksibel utdanning.

Kirke og trossamfunn

Dette medlem mener at en levende og tilstedeværende folkekirke må gis bedre rammer i neste års statsbudsjett. Derfor foreslår Senterpartiet i partiets alternative budsjettforslag å styrke trosopplæringen, som er en av kirkens kjerneoppgaver lokalt i den enkelte menighet. Dette medlem viser også til forslag om å styrke økonomien i Den norske kirke for å gjennomføre omstillingsarbeid og tilføring av nye oppgaver som kirken står foran de kommende årene.

Det er fortsatt et stort behov for restaurering og rehabilitering av landets kirkebygg. Dette medlem viser til at partiet foreslår en økning av rammen for rentekompensasjonsordningen på 1,5 mrd. kroner for å imøtekomme behovet. For å sikre likebehandling vil Senterpartiet også opprettholde tilskuddsordningen til private kirkebygg for trossamfunn utenfor Den norsk kirke.

I det alternative budsjettforslaget har Senterpartiet også lagt inn et økt tilskudd til det viktige arbeidet som Sjømannskirken utfører.

2.7 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i behandlingen av finansinnstillingen primært foreslo å bevilge 65,8 mrd. kroner under rammeområde 16.

Dette medlem viser til at Venstres primære forslag til bevilgning på ramme 16 ikke fikk flertall ved behandlingen av finansinnstillingen. Dette medlem viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått en avtale om statsbudsjettet for 2015, noe som medfører at Venstre danner flertall med nevnte øvrige partier for rammene på statsbudsjettet for 2015. Venstres primære standpunkt, slik det fremgår av Venstres alternative statsbudsjett, er dog synliggjort i merknader til det enkelte kapittel.

Dette medlem vil påpeke at kunnskap er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

I tillegg til satsingen på forskning og høyere utdanning vil dette medlem særlig understreke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er en av våre viktigste oppdragende og «dannende» samfunnsinstitusjoner. Dette medlem vil understreke at læreren er den aller viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring.

Dette medlem er tilfreds med at regjeringen har realiseringen av kunnskapssamfunnet som en av sine hovedprioriteringer i sin regjeringsplattform. Dette medlem viser videre til vektleggingen av å satse på kunnskap i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette medlem imøteser således regjeringens oppfølging av ambisjonene på kunnskapsfeltet gjennom de kommende budsjettbehandlinger.

I tillegg viser dette medlem til en rekke andre forslag i Venstres alternative budsjett som har relevans for utdanningsområdet, men som teknisk sett ligger under andre rammeområder enn rammeområde 16. Dette gjelder bl.a. forslag om satsing på økt kvalitet i barnehager, lavere pris for barn i lavinntektsfamilier og flere barnehageplasser på til sammen ca. 1 mrd. kroner, økt lærlingtilskudd og en fireårig satsing for å øke antallet helsesøstre og spesialpedagoger i norsk skole, samt forslag om å gjøre alle skolebygg universelt utformet innen 2025.

2.8 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen, der Sosialistisk Venstreparti samlet sett foreslår å styrke kunnskapssatsingen med 4,3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette tilsvarer om lag regjeringens forslag til lettelser i formuesskatten. For Sosialistisk Venstreparti er kunnskap for alle mye viktigere enn skattekutt for de aller rikeste. Det finnes ikke mer lønnsomme investeringer enn investeringer i kunnskap. Gode barnehager og skoler er viktig for den enkelte, men er også en investering i inkludering, folkehelse og verdiskaping. Gjennom tidlig innsats kan vi avdekke omsorgssvikt og forebygge psykiske og sosiale problemer senere i livet. Dette medlem vil styrke barnehagen og den offentlige fellesskolen for å gi alle barn en god utdanning og en trygg start på livet. Lik rett til utdanning er en forutsetning for små sosiale forskjeller.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, som har tre overordnede prioriteringer på kunnskapsfeltet: Gode barnehager for alle (se finansinnstillingen for detaljer), heldagsskole med flere lærere og mer penger til fri og banebrytende forskning.

Dette medlem mener heldagsskolen bør være den neste store kunnskaps- og folkehelsereformen. Skoledagen for de minste barna kan organiseres bedre enn i dag, ved at skoledagen gjøres mer variert og helhetlig og ved at øvingsarbeidet gjøres i skoletiden. Sosialistisk Venstreparti vil erstatte et dyrt SFO-tilbud av varierende kvalitet, med en god og gratis heldagsskole for alle barn i 1. til 4. klasse. Skoledagen på 1. til 4. trinn bør utvides med to timer, slik at den blir om lag seks timer hver dag. Da kan øvingsarbeidet gjøres på skolen med en lærer til stede, og det vil være rom for fysisk aktivitet, sunn mat, kultur og lek i løpet av en variert skoledag. Sosialistisk Venstreparti legger et bredt kunnskapssyn til grunn for sin skolepolitikk. Utdanningen skal ikke bare forberede oss på arbeidslivet, men på selve livet.

Dette medlem er klar over at heldagsskolen er en reform som ikke lar seg gjennomføre på ett statsbudsjett, blant annet fordi den vil kreve flere lærere. I dag står 37 000 utdannede lærere utenfor skolen, og vi vet at mange har valgt bort læreryrket fordi de opplevde å ha for liten tid til sine kjerneoppgaver. Første steg i en heldagsskolereform må derfor være å sikre en ressursnorm for lærertetthet, som kan bidra til økt lærerrekruttering og tid til oppfølging av hver enkelt elev. Gode lærere med tid, tillit og faglig frihet er nøkkelen til læring i skolen. Et overordnet mål i Sosialistisk Venstrepartis skolepolitikk er å sikre mer tid til møtet mellom lærer og elev.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en ressursnorm på skolenivå som sikrer maks 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og maks 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. I tillegg foreslås det et skolehelseløft med styrket skolehelsetjeneste, en halv times fysisk aktivitet hver dag, gjeninnføring av frukt og grønt og et enkelt brødmåltid for de minste elevene, samt gjeninnføring av den gratis kulturskoletimen.

Dette medlem mener den offentlige fellesskolen er den beste rammen for grunnopplæringen. I den offentlige fellesskolen møtes barn og unge med ulik bakgrunn, kultur og livssyn for å lære sammen. Det er en styrke for samfunnet vårt. Skolen skal være inkluderende og ha stort rom for forskjellighet. Sosialistisk Venstreparti vil styrke skolehelsetjenesten og øke lærertettheten, blant annet fordi det kan bidra til et bedre læringsmiljø.

Dette medlem peker på at det i framtiden vil bli stor mangel på viktige fagarbeidere, dersom ikke flere velger og gjennomfører yrkesfaglige utdanningsprogram. Sosialistisk Venstreparti vil gjenreise respekten for yrkesfagene. Det er en politisk oppgave å gjøre yrkesfag til et mer attraktivt utdanningsvalg, og bidra til at flere gjennomfører utdanningen. Dette medlem mener regjeringen kunne ført en mer aktiv politikk for å nå dette målet, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 100 mill. kroner for å få på plass flere lærlingekontrakter, og der det foreslås å øke utstyrsstipendet på yrkesfag.

Dette medlem peker på at kravene til kunnskap og kompetanse i arbeidslivet blir stadig større, og at det må legges bedre til rette for livslang læring. Et godt voksenopplæringstilbud er viktig for den enkeltes jobbmuligheter, men det er også viktig for samfunnets tilgang på kvalifisert arbeidskraft og for kvaliteten på tjenestene i samfunnet. «Utdanningslinjen» burde være like viktig som «arbeidslinjen» i norsk arbeidslivspolitikk, og terskelen for faglig påfyll burde være så lav som mulig. Dette medlem mener en rekke av regjeringens kuttforslag motarbeider denne utdanningslinjen, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der kutt i bevilgninger til studieforbund, studiesenter og voksenopplæringsinstitusjoner reverseres, og nettskolene styrkes med 15 mill. kroner.

Dette medlem er opptatt av at retten til å ta høyere utdanning må gjelde for alle. For å sikre lik rett til høyere utdanning vil Sosialistisk Venstreparti blant annet styrke studiefinansieringen, bygge 500 flere studentboliger og gjøre om regjeringens beslutning om å kreve skolepenger for studenter fra utenfor EØS.

Dette medlem arbeider for mer forskning av høy kvalitet i Norge. Skal vi lykkes i å omstille Norge til et lavutslippssamfunn med framtidsrettede arbeidsplasser, må vi bruke større ressurser på forskning enn vi gjør i dag. Forskningsmiljøene må sikres langsiktig og forutsigbar finansiering, og forskerne må sikres faglig frihet og tid til å forske. Dette medlem mener det er nødvendig å prioritere den frie og banebrytende forskningen spesielt, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der økte midler til FRIPRO, økte basisbevilgninger til institusjonene og en vridning mot frie midler står sentralt.

2.9 Oversikt over alternative budsjettforslag i finansinnstillingen

Oversikt over tall til grunn for alternative primære forslag til netto utgiftsramme i finansinnstillingen. Bare poster med avvik. (Endring i forhold til regjeringens forslag i parentes)