Regjeringen foreslår å bevilge 54,6 mrd. kroner, ekskl.
lånetransaksjoner, på Samferdselsdepartementets budsjett. Det er
en økning på om lag 5 mrd. kroner, eller 10 pst. sammenliknet med
saldert budsjett 2014. Tar en hensyn til nettopostering av merverdiavgift
i 2015 er økningen på 10,7 pst.
Differensiert arbeidsgiveravgift ble endret
fra 1. juli 2014. Transportsektoren er en av de sektorene der det
ikke kan nyttes differensiert arbeidsgiveravgift. For 2015 blir
det foreslått å bevilge 395,5 mill. kroner i kompenserende infrastrukturtiltak
i Nord-Norge og 19,5 mill. kroner i økt kjøp av riksvegferje-tjenester
og kjøp av persontransport med tog.
Fra 2015 blir det innført nøytral merverdiavgift for
ordinære forvaltningsorgan. Til sammen er det trukket ut om lag
307 mill. kroner i merverdiavgift på samferdselsbudsjettet.
I tillegg til økte bevilgninger vil regjeringen gjennomføre
en gjennomgripende reform av samferdselssektoren. Regjeringen tar
sikte på å etablere vegutbyggingsselskapet i løpet av 2015. Selskapet vil
ha stor betydning for utbyggingen av riksvegsystemet i Norge.
Komiteen viser til
at utbytteposter og avdragsposter blir behandlet av finanskomiteen
under rammeområde 23, jf. Innst. 3 S (2014–2015), og videre at kap.
5577 Sektoravgifter, post 74 Sektoravgifter Kystverket, behandles
av finanskomiteen under rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll).
For kapitler og poster under rammeområde 17 som
ikke er tatt opp i det etterfølgende, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til budsjettforslaget.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/15 |
| | | |
1300 | 259,5881 | 388,402 | 49,6 |
4300 | 2,4 | 2,479 | 3,3 |
1 Ved behandlingen
av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 1
redusert med 1,76 mill. kr.
Bevilgningen under kap. 1300 dekker Samferdselsdepartementets
driftsutgifter, kontingenter mv. til deltakelse i internasjonale
organisasjoner, midler til å etablere miljøbase/oljevernbase i Lofoten/Vester-ålen,
samt tilskudd til trafikksikkerhetsformål, samferdselsberedskap
og Redningsselskapet.
Når det gjelder økningen i forslag til bevilgning på
kap. 1300 for 2015 sammenliknet med saldert budsjett 2014, kan det
bl.a. vises til forslaget om å bevilge 12 mill. kroner til post
21 Spesielle driftsutgifter – utredninger, modernisering av transportsektoren,
og 40 mill. kroner til post 30 Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen.
Videre er Tilskudd til Redningsselskapet flyttet fra programkategori
Kystforvaltning til programkategori Administrasjon og foreslås bevilget
med 81,170 mill. kroner (post 74). Tilskudd til kystkultur er derimot
flyttet fra programkategori Administrasjon til programkategori Kystforvaltning
(jf. kap. 1360 post 1 Driftsutgifter).
Komiteen har merket seg at det
totalt over budsjettkapitlet foreslås bevilget 388,402 mill. kroner
for 2015. Komiteen har merket seg at dette bevilgningsforslaget
fordeler seg som følger: 173,8 mill. kroner til post 1 drift av
Samferdselsdepartementet for 2015, 12 mill. kroner til post 21 Utredninger,
modernisering av transportsektoren, 40 mill. kroner til post 30
Etablering av miljø-/oljevernbase i Lofoten, 36, 8 mill. kroner
til post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, 41,7 mill.
kroner til post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål, 2,9 mill.
kroner til post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap, og 81,2 mill.
kroner til post 74 Tilskudd til Redningsselskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at det foreslås bevilget 12 mill. kroner til utredningsvirksomhet
i forbindelse med det omfattende reformarbeidet som nå er igangsatt
i samferdselssektoren med formål å sikre en mer effektiv og sammenhengende utbygging
av transportkorridorer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det foreslås bevilget midler til etablering av miljøbase-/
oljevernbase i Lofoten/Vesterålen i tråd med samarbeidsavtalen som
ligger til grunn for regjeringens politiske plattform. Prosjektet
utvikles sammen med flere andre departement der Samferdselsdepartementet
har hovedansvaret. Flertallet har merket seg at det skal
arbeides videre med basens ansvars- og arbeidsoppgaver, og at det
tas sikte på etablering i løpet av 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Trygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og
gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Flertallet mener
det er viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Dette behovet
forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene også ligger
an til en kraftig vekst i trafikken. Flertallet viser
til at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken,
vil bli stadig viktigere i fremtiden. Flertallet peker
på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid
er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid. Flertallet mener
det er viktig at staten bidrar til å styrke Trygg Trafikks aktivitet,
og viser til budsjettforliket hvor post 71 økes med 6 mill. kroner, hvorav
5 mill. kroner til Trygg Trafikk.
Flertallet mener Syklistenes
Landsforening gjør et viktig arbeid for bedre og sikrere tilrettelegging
for sykkeltrafikk. Flertallet viser til at Syk-listenes
Landsforening spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå de politiske
mål knyttet til bedre tilrettelegging for gående og syklende. Flertallet viser til
budsjettforliket hvor post 71 økes med 6 mill. kroner, hvorav 1 mill.
kroner til Syklistenes Landsforening.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
opptatt av å styrke trafikksikkerhetsarbeidet. Disse medlemmer vil
vise til at Trygg Trafikk har en viktig rolle og er en viktig på-driver
i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. Disse medlemmer ønsker
å styrke aktiviteten til Trygg Trafikk, og foreslår derfor å øke
bevilgningen til Trygg Trafikk med 17 mill. kroner for 2015.
Disse medlemmer foreslår for
øvrig å bevilge 5 mill. kroner til Motorførernes Avholdsforbund (MA)
og MA-ungdom til trafikksikkerhetstiltak og forebyggende og holdningsskapende
arbeid.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
opptatt av å styrke trafikksikkerhetsarbeidet. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative budsjett, og styrker det holdningsskapende
arbeidet gjennom Trygg Trafikk med 10 mill. kroner og setter av
25 mill. kroner til fysiske tiltak i tråd med tiltaksplan for trafikksikkerhet.
Komiteen viser til at Redningsselskapet (NSSR)
utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og er en avgjørende ressurs i
sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen støtter
at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser
til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom
offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og at NSSR
som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon motiverer
frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til
sjøs.
Komiteen mener det er stort behov
for den beredskapen Redningsselskapet yter. Både hovedredningssentralene
og de som på forskjellig vis representerer sjølivet i næring eller
i fritid, mister en viktig ressurs dersom Redningsselskapet må redusere
sin aktivitet. Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår
en bevilging på 81,2 mill. kroner til Redningsselskapet for 2015,
noe som er en videreføring av bevilgingen fra saldert budsjett 2014. Komiteen viser
til at bevilgningen er overflyttet fra Kystverkets budsjett til
departementets budsjett siden Samferdselsdepartementet har ansvaret
for å forvalte tilskuddsordningen. Komiteen er ellers
oppmerksom på at finansieringen av Redningsselskapet er sårbart
med hensyn til svingninger i overskuddet fra Norsk Tipping.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 20141 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/15 |
| | | |
1301 | 260,975 | 157,382 | -39,7 |
1 Ved behandlingen
av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 72
økt med 10,0 mill. kr.
Kapitlet omfatter bevilgninger til departementets innsats
innenfor forskning og utvikling mv. Når det gjelder reduksjonen
i forslag til bevilgning på kap. 1301 for 2015 sammenliknet med
saldert budsjett 2014, kan det bl.a. vises til at Transnovas oppgaver foreslås
overført og ivaretatt av Enova fra 2015.
Komiteen viser til klimaforliket
på Stortinget i forrige periode og til regjeringserklæringen der
det er understreket at klimaforliket skal forsterkes og at det skal
være en satsing på miljø- og klimavennlig transport.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det skal prioriteres å lage analyser av den faktiske transportutviklingen
som et grunnlag for en realistisk planlegging av fremtidig infrastruktur. Flertallet viser
til at regjeringen legger opp til raskere og mer effektiv utbygging
av transportkorridorer. Flertallet mener dette styrker
sikkerheten på veiene samt at det gir lavere utslipp fra veitrafikken
når kapasiteten på veiene er godt tilpasset det reelle trafikkbildet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet forutsetter at regjeringen vier forskning
og utvikling av miljø- og klimavennlige transportløsninger mer tid
fremover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til det viktige arbeidet som skal sluttføres i 2015 med en
bred samfunnsanalyse av godstransport i transportetatene. Flertallet vil
i denne forbindelse fremheve at analyseprosjektet skal utrede potensialet
for overføring av lange godstransporter til bane og sjø samt etablering
av en effektiv terminalstruktur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at regjeringen har kuttet posten med om lag 3 mill. kroner. Disse
medlemmer er svært kritiske til dette kuttet, og vil i sitt alternative
budsjett øke post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet
mv. med 3 mill. kroner slik at total bevilgning er på 23,243 mill.
kroner for 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningene i sin helhet går til Norges forskningsråd
og at regjeringen har fastsatt nye mål for Norges forskningsråds
virksomhet da det tidligere styringssystemet fremsto som uoversiktlig
og lite egnet. Flertallet vil bemerke at når Samferdselsdepartementets
sektor-ansvar er utvidet til å omfatte sjøtransport, så innebærer
dette også et ansvar for langsiktig kunnskapsutvikling i sektoren. Flertallet vil
bemerke at ingen forskningsprogrammer avvikles grunnet den end-rede
bevilgningen på posten.
Flertallet vil fremheve etableringen
av det nye programmet «Transport2025» som skal samle forskningen
knyttet til transportsektoren og bidra til å fremme norske miljøer
i internasjonalt samarbeid. Programmet skal blant annet videreføre
det viktige arbeidet med kunnskapsutvikling rettet mot transport-
og logistikksektoren med ambisjon om å styrke sektorens innovasjonsevne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det er viktig med samferdselsforskning. Disse medlemmer er
derfor svært kritiske til at regjeringen har kuttet bevilgningene
til samferdselsforskning med 11,2 mill. kroner for 2015. Disse
medlemmer vil i sitt alternative budsjett øke post 50 Samferdselsforskning
med 13 mill. kroner slik at total bevilgning er på 150,139 mill.
kroner for 2015.
Komiteen viser til at regjeringen
vil legge ned Transnova fra 2015, og at Transnovas oppgaver videreføres
i Enova fra samme tidspunkt. Transnovas oppgaver vil inngå i Enovas
ordinære virksomhet innenfor den eksisterende styringsmodellen og
finansieres gjennom Energifondet. Komiteen er enig
i at en slik finansiering vil legge bedre til rette for en mer langsiktig
og forutsigbar satsing enn dagens Transnova med årlige tildelinger. Komiteen understreker
viktigheten av at Enovas mandat utvides til å inkludere Transnovas
oppgaver gjennom en justering av avtalen mellom Enova og Olje- og
energidepartementet, slik at ikke den samlede satsingen på transport
svekkes.
Komiteen er opptatt av at Transnovas
oppgaveportefølje ivaretas og styrkes innenfor den nye organiseringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til partiets alternative budsjett innenfor rammeområde 12 der en
foreslår å øke bevilgningen til Enova med 100 mill. kroner for å
ivareta Transnovas oppgaver. Disse medlemmer vil
samtidig påpeke at når Enova skal overta ansvaret for Transnovas
oppgaver for mer bærekraftig transport, er det avgjørende at dette
følges opp med nødvendige midler slik at det ikke går på bekostning
av hverken arbeidet i Transnova eller Enova. Disse medlemmer vil
også understreke viktigheten av at Norge må fortsette satsingen
på klimavennlig transport gjennom avgiftssystemet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er av stor betydning å styrke Enova i forbindelse med at regjeringen
flytter Transnovas oppgaver til Enova i 2015, og vil vise til Senterpartiets forslag
om å styrke Enova med 284 mill. kroner innen Olje- og energidepartementets
rammer. Dette medlem vil peke på at Enova vil få
en viktig rolle i å bygge ut ladeinfrastrukturen for elbiler over det
ganske land.
Dette medlem vil også trekke
fram forslaget om å redusere vektavgiften i engangsavgiften med
25 pst. for ladbare hybridbiler, slik at de får den hjelpen de trenger
for å lykkes i konkurransen med tilsvarende biler som ikke har samme
miljøpotensial.
Komiteen mener det er viktig
å legge til rette for at flere kan ta i bruk nye teknologier som
for eksempel elbil-, hydrogen- og hybridløsninger. I denne sammenhengen
er økt utbygging av ladeinfrastruktur og fyllestasjoner viktig,
gjerne i samarbeid med and-re aktører.
Komiteen viser til at rammevilkårene
for elbil er fastsatt av Stortinget, og at det er bred enighet om å
få flere til å kjøre elbil.
Komiteen mener det er viktig
å legge forholdene til rette for at flere kan bruke elbil, og i
den sammenheng er utbygging av ladeinfrastruktur viktig. Mye ligger
til rette for økt bruk av elbil de neste årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at den gjennomsnittlige norske personbilen er 10 år og
reflekterer at kjøp av ny bil er høyt skattlagt. Ved siden av veiens
beskaffenhet og standard er det bilen du kjører som har størst betydning
for din sikkerhet dersom uhellet skulle være ute. Utslippene er
naturlig nok også langt høyere enn på en moderne bil. Flertallet mener
den dårlige kvaliteten på bilparken svekker trafikksikkerheten på
veiene og kommer i konflikt med den vedtatte nullvisjonen for drepte
og hardt skadde i veitrafikken. Flertallet mener
det skal stimuleres til en modernisering av bilparken og vil i denne
sammenheng vise til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der
omregistreringsavgiften for bil reduseres betydelig samt engangsavgiften
for utvalgte modeller med hybridteknologi.
Flertallet vil videre vise til
den varslede gjennomgangen av drivstoff- og bilrelaterte avgifter,
for å legge til rette for en sikrere og mer miljøvennlig bilpark,
som vil presenteres i forbindelse med revidert statsbudsjett.
Flertallet viser til at den fremforhandlede
avtalen mellom samarbeidspartiene resulterte i at det blir bevilget
50 mill. kroner øremerket satsingen på lav- og nullutslippsbiler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til at for å nå målet om lavutslippssamfunnet er det helt nødvendig
å øke insentivene for kjøp og bruk av mer miljøvennlige kjøretøy og
drivstoff. Disse medlemmer vil vise til at avgiftsopplegget
i Arbeiderpartiets alternative budsjett øker fordelene ved kjøp
av ladbare hybridbiler, samtidig som avgifter som gir særlig positiv
klimaeffekt økes. For at den samlede avgiftsbelastningen for bil ikke
skal bli for stor, vil disse medlemmer også vise
til at Arbeiderpartiet har sluttet seg til regjeringens forslag
til reduksjon i omregistreringsavgiftene. Dette vil bidra til en
raskere utskifting av bilparken.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å bevilge 70 mill. kroner i overføring til Energifondet hvor midlene
skal være øremerket satsing på elbil.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/15 |
| | | |
1310 | 681,0 | 698,928 | 2,6 |
Bevilgningen under kap. 1310 går til å finansiere drift
av regionale flyruter innenlands, jf. post 70. Det er budsjettert
med et utbytte fra Avinor AS på 500 mill. kroner over kap. 5622.
Komiteen har merket seg at kontrakter
for drift av de regionale innenlandske flyrutene tildeles etter
anbudskonkurranse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ber regjeringen legge til rette for et effektivt flyrutetilbud som
vil sikre befolkningen og næringslivet gode flyforbindelser. Et viktig
tiltak vil være økt konkurranse om flyrutene.
Flertallet viser til den fremforhandlede
avtalen mellom samarbeidspartiene hvor CO2-avgiften for
flyreiser økes, og viser til at post 70 økes med 10 mill. kroner
for å kompensere for merkostnaden knyttet til dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
peke på at flytransporten står for en viktig del av persontransporten
i dette langstrakte landet. I noen regioner er fly eneste reelle
alternativ for lange reiser. Dette medlem vil vise
til at Senterpartiet ikke vil gjøre endringer i strukturen på kortbanenettet,
hvis det ikke er lokal tilslutning til dette.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet derfor i sitt alternative budsjett foreslår å styrke
kortbanenettets stilling gjennom forbedret rammevilkår. På Samferdselsdepartementets
budsjett vil det foreslås en økning på 29,5 mill. kroner til kap.
1310 post 70 Kjøp av innenlandske flyruter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at flyruten mellom Oslo og Fagernes har hatt en svak,
nedadgående utvikling i passasjertall de siste 10 årene. Belegget
på ruten var i 2012–2013 tre passasjerer per flyavgang (19-seters
fly). Flertallet har merket seg at det årlige tilskuddet
til statlig kjøp er beregnet til 3 290 kroner per enkeltreise. Flertallet har også
merket seg at TØI har beregnet at samfunnet får tilbake 1 øre per
tilskuddskrone. TØI vurderer også at tilgjengelighetskriteriene
på vei, både mot hovedstad og regionsykehus, er tilfredsstillende. Flertallet minner
også om at det er planlagt og gjennomføres vesentlige investeringer
og forbedringer på E16 gjennom Valdres de kommende årene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har med overraskelse merket seg at regjeringen
ikke ønsker å videreføre flyruta Fagernes–Oslo etter at nåværende kontrakt
utløper 31. mars 2016.
Disse medlemmer viser til at
både Oppland fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune, så vel som
sentrale reiselivsaktører i Valdres og Hallingdal, har protestert
mot at flyruta Fagernes–Oslo skal avvikles. Etter disse medlemmers oppfatning
er flyruta Fagernes–Oslo helt sentral for å opprettholde driften
ved Fagernes lufthamn Leirin, og en avvikling av driften av flyplassen
fra statens side ville bli svært skadelig for hele regionen.
Disse medlemmer er kjent med
at lokale myndigheter og næringsliv har igangsatt et større arbeid
for å øke trafikken over Fagernes lufthamn Leirin, og at dette arbeidet
så langt ser ut til å gi gode resultater. Det vil derfor ikke være
riktig å avvikle flyruta nå. Disse medlemmer vil
spesielt vise til det store potensialet Fagernes lufthamn Leirin
har for økt chartertrafikk, og mener myndighetene må støtte opp
om det arbeidet som nå gjøres lokalt.
Etter disse medlemmers oppfatning
er dagens rutetilbud Fagernes–Oslo ikke godt nok, blant annet ved
at flyvningene i dag foretas på uguns-tige tidspunkter, ved at flytypen
som benyttes ikke har særlig hensiktsmessig størrelse, og ved at
det i dag ikke er mulig å søke på flyruta ved å benytte vanlige
søkemotorer.
Disse medlemmer ber regjeringen
om å starte forberedelsene for ny utlysing av flyruta Fagernes–Oslo
med virkning fra 1. april 2016. Det bør da legges opp til et bedre
rutetilbud enn i dag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreføre flyruta
Fagernes–Oslo innen ordningen med statlig kjøp av flyruter også
etter 31. mars 2016. Flyruta inkluderes i anbudsopplegget for regionale
flyruter som utlyses i 2015.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ønsker å understreke behovet for å styrke
flyruta Røros–Oslo. Disse medlemmer vil vise til
passasjerveksten på flyruta, og at et styrket flytilbud vil gi næringsliv,
reiselivet og lokalbefolkningen et bedre tilbud, noe som igjen vil
føre til ytterligere vekst i passasjertrafikken.
Disse medlemmer ber derfor om
at det som grunnlag for en ny anbudsperiode for flyruta Røros–Oslo
vurderes at følgende kriterier legges til grunn:
24 000 seter tilbys
hver vei på årlig basis
Morgenavgang og kveldsankomst opprettholdes på
ukedager
Tre daglige rotasjoner på ukedager og
to på søndager
Minst 30-seters fly
Reduksjon i maksimaltakst
Disse medlemmer ber endelig departementet
involvere lokale myndigheter når nytt anbudsgrunnlag skal utarbeides.
Komiteen har merket seg at regjeringen
har gitt et utredningsoppdrag til transportetatene og Avinor om
en vurdering av den fremtidige utformingen av lufthavnnettet som
et innspill til arbeidet med neste nasjonale transportplan.
Komiteen viser til viktigheten
av å ha en framtidsrettet utvikling av lufthavnnettet, der man sikrer et
godt tilbud for privatpersoner og næringsliv både i distriktene
og sentrale områder. Luftfartens infrastruktur har i hovedsak vært
selvfinansierende, men hvor det overordnete ansvaret ligger hos
regjeringen gjennom det statlige eierskapet i Avinor. Ordningen med
samfinansiering mellom bedriftsøkonomisk lønnsomme og ulønnsomme
lufthavner internt i Avinor har gjort det mulig å opprettholde lufthavninfrastruktur
også der det ikke har vært lønnsomt, men viktig å ha et tilbud.
De fleste av disse mindre flyplassene er i dag
hel-eid av Avinor og driftes innenfor disse rammene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er positiv til at private aktører kan spille en større rolle enn
i dag når det gjelder drift av Avinors mindre lufthavner. Det bør vurderes
om konkurranseutsetting kan bidra til effektivisering og nye løsninger
for lufthavndriften. Flertallet ber derfor regjeringen
foreta en gjennomgang av hvordan det kan legges til rette for økt deltakelse
fra private aktører når det gjelder drift av Avinors mindre lufthavner.
Gjennomgangen skal omfatte en vurdering av hel eller delvis konkurranseutsetting
av lufthavntjenester som i dag drives av Avinor selv med formål
å sikre en mest mulig rasjonell og effektiv drift, slik at distriktsflyplassenes økonomiske
grunnlag kan styrkes.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av hvordan det kan legges til rette for økt deltakelse fra private
aktører når det gjelder drift av Avinors mindre lufthavner.»
Flertallet viser til at regjeringen
vil gjennomføre en grundig utredning av konsekvenser av endringer
i lufthavnstrukturen, før en konklusjon fattes og endringer blir
foreslått vedtatt. Flertallet vil påpeke behovet
for å se helheten i infrastrukturen, samt påpeke viktigheten av
grundige vurderinger rundt den samfunnsøkonomiske rollen flyplassene innehar
og også kan ha for videre utvikling av regionen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er viktig at man også i fremtiden
har et godt utbygd lufthavnnett og at man viderefører Avinormodellen.
Disse medlemmer mener at lufthavner,
tårn og navigasjonsutstyr er grunnleggende infrastruktur på linje
med vei og bane. Disse medlemmer mener det er viktig
at Avinor sikres en økonomi som gir muligheten for nye store investeringer
og for å kunne legge til rette for en sikker, miljøvennlig og effektiv
luftfart i alle deler av landet.
Komiteen er tilfreds med at Avinor
har fått i oppdrag å starte planleggingen og konsesjonssøknad for
en ny lufthavn på Helgeland i Mo i Rana, samt sluttføre flerfaglige
utredninger ved Hammerfest og i Lofoten. Komiteen har
også merket seg at Samferdselsdepartementet gjennomfører en ekstern utredning
av konsekvensene av å endre lufthavnstrukturen på Helgeland.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Vens-tre, vil påpeke viktigheten av at det må legges
faglige og objektive kriterier til grunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Vens-tre, vil påpeke at det haster med å avklare nødvendig
areal for tredje rullebane ved Oslo Lufthavn.
Komiteen viser til arbeidet med
å få til en god og langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø
når flyplassen overføres til Avinor. For å sikre forutsigbarhet
for både personellet og Bodø-regionen er det viktig at man får en
god prosess og holder på tidsplan for overtakelse som er satt til
1. august 2016. Komiteen mener det er viktig at man
får til en snarlig og god løsning som gir muligheter for videreutvikling
av flyplassen i Bodø til det beste for lokalbefolkningen og for
god kommunikasjon mellom landsdelene, og at prosessen ikke må medføre
økte utgifter som vil føre til høyere billettpriser for de reisende.
Komiteen har merket seg at det
er startet et arbeid for å vurdere hvilke tjenester innenfor flysikring som
egner seg for konkurranseutsetting.
Komiteen vil understreke at Norge
har et godt lovverk og tilsynsmyndigheter som sikrer at flysikkerheten
til enhver tid skal være ivaretatt. Dette må legges til grunn for
alle vurderinger knyttet til utviklingen av norsk luftfart.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ønsker ikke å konkurranseutsette tjenester
som kan svekke flysikkerheten og Avinor-modellen.
Komiteen er svært fornøyd over
at det endelig blir igangsatt en prøveperiode med forenklet transfer ved
Oslo Lufthavn. Den eksisterende ordningen er til stor ulempe for
de reisende som skal ta fly videre på det norske innenriksnettet.
Videre har både flyselskapene og Avinor påpekt i en årrekke den
negative konkurransevridende effekten den gamle ordningen har. Ved
å få ned «minimum connecting time» på OSL, vil flyplassen bli langt
mer effektiv.
Komiteen viser til den økte globaliseringen samt
behovet for å se luftfarten i en større sammenheng. Behovet for
en bærekraftig og konkurransedyktig næring hvor norskeide flyselskap
skal ha mulighet for samme konkurransevilkår som sine konkurrenter,
er av stor viktighet for også å kunne opprettholde et godt rutetilbud
for passasjerene både på innen- og utenriksmarkedet. Komiteen vil
derfor tilrettelegge i størst mulig grad for likebehandling basert
på objektive kriteriers samt legge til grunn en lovgivning som i
størst mulig grad baserer seg på en bærekraftig luftfart i en stadig
mer internasjonalisert næring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til viktigheten av at departementet
følger den europeiske utviklingen, og søker å opprettholde samme
konkurransebetingelser for norske flyselskap som de som gjelder
for europeiske flyselskap på det internasjonale markedet. Disse
medlemmer vil også understreke viktigheten av at det er
flyselskap som tilbyr et landsdekkende rutenettverk i Norge med
muligheter for gjennomgående reiser.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/15 |
| | | |
1311 | 35,0 | 36,155 | 3,3 |
Forslaget omfatter flygeinformasjonstjeneste
ved de ikke-statlige flyplassene med rutetrafikk, samt driftstilskudd
til Stord lufthamn, Sørstokken og Ørland lufthavn.
Komiteen understreker at kostnader
til drift av ikke-statlige flyplasser er flyplasseiernes ansvar. Imidlertid
kan det i spesielle tilfeller gis tilskudd også utover tilskudd
til flygeinformasjonstjenester der slike flyplasser har en betydelig
lokal/regional betydning. Komiteen har merket seg
at denne ordningen foreslås endret fra 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at tilskuddsomfanget vil være omtrent som i dag, men at
kriteriene for å kunne motta tilskudd vil endres.
Flertallet viser til etableringen
av en ny tilskuddsordning for ikke-statlige flyplasser som positiv,
og at dette vil gi gjensidig forpliktende avtaler som sikrer drift
på de aktuelle ikke-statlige flyplassene i henhold til en offentlig
tjenesteforpliktelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet forutsetter at lufthavnene Stord og Ørland
sikres drift som omtalt i gjeldende NTP når den nye tilskuddsordningen
for ikke-statlige flyplasser innføres fra 1. januar 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at det er en positiv utvikling i chartertrafikken
på Fagernes lufthavn Leirin. Reiselivet i Valdres og Hallingdal har
lagt store ressurser i dette, også støttet av Buskerud og Oppland
fylkeskommuner. Vinteren 2014–2015 vil det gå charterruter både
fra England og Tyskland, og flertallet ser et stort
potensial i den fremtidige utenlandske ski-turismen for denne regionen.
Flertallet imøteser at Samferdselsdepartementet
og Avinor setter i gang en prosess med lokale myndigheter og næringsliv,
for å vurdere fremtiden og potensialet for lufthavnen, herunder
det statlige eierskapet. Utgangspunktet for prosessen må være å finne
en driftsform som ivaretar chartertrafikken. Flertallet mener
det er hensiktsmessig med et statlig engasjement for å sikre chartertrafikken.
Flertallet ser også positivt
på at det innføres en ny tilskuddsordning for ikke-statlige lufthavner, som
erstatter dagens ordning. Dersom den positive utviklingen i chartertrafikken
på Fagernes lufthavn fortsetter, og det statlige eierskapet opphører,
ber flertallet om at Fagernes lufthavn omfattes av denne
støtteordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at lokale myndigheter og næringsliv
har igangsatt et større arbeid for å øke trafikken over Fagernes
lufthamn Leirin, og at dette arbeidet så langt ser ut til å gi gode
resultater. Arbeidet støttes opp av både Oppland fylkeskommune og
Buskerud fylkeskommune, så vel som sentrale reiselivsaktører i Valdres
og Hallingdal.
Disse medlemmer er kjent med
at endrede snøforhold i Europa vinterstid medfører at norske skidestinasjoner
i årene som kommer har et stort potensial. Disse medlemmer har
merket seg at skidestinasjonene Beitostølen, Hemsedal og Geilo har understreket
at det er helt avgjørende å ha flyplass ikke lenger unna enn to
timers kjøretur dersom en skal kunne trekke til seg europeiske skiturister,
og at det derfor er viktig å opprettholde og støtte opp under Fagernes
lufthamn Leirin. Disse medlemmer deler denne vurderingen.
Disse medlemmer ønsker å opprettholde Fagernes
lufthamn Leirin som en statlig eid flyplass med driftsansvar tillagt
Avinor som i dag. Disse medlemmer ønsker også å videreføre
flyruta Fagernes–Oslo.
Etter disse medlemmers oppfatning
henger diskusjonen om flyruta Fagernes–Oslo, spørsmålet om eierskap
og driftsansvar for flyplassen og satsingen på økt chartertrafikk
sammen. Skal regionen lykkes med satsingen på økt chartertrafikk,
er det viktig at Fagernes lufthamn Leirin har stabile rammebetingelser
og forutsigbart driftskonsept.
Disse medlemmer er uenig med
regjeringspartiene og deres støttepartier i at flyruta Fagernes–Oslo
skal avvikles og uenig i at det statlige eierskapet til Fagernes
lufthamn Leirin skal vurderes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreføre Fagernes lufthamn
Leirin som statlig eid flyplass med driftsansvar tillagt Avinor.»
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/15 |
| | | |
1313 | 194,0 | 193,908 | 0,0 |
4313 | 138,8 | 126,776 | -8,7 |
Gebyrene som skal dekke Luftfartstilsynets kostnader
med tilsyn (kap. 4313), foreslås redusert, fordi det har vist seg
at flere oppgaver er å anse som direktoratsoppgaver som ikke skal
inngå i brukerfinans-ieringen.
Komiteen viser til at Luftfartstilsynet
har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart, og at tilsynet
skal være en aktiv pådriver for sikker og samfunnsnyttig luftfart
i tråd med de overordnede transportpolitiske målsettinger. Komiteen vil
peke på at luftfarten i sin natur er en internasjonal bransje med
internasjonale regler, og er enig i at det er en prio-ritert oppgave
å påvirke utviklingen av internasjonale regler på luftfartens område,
herunder å delta i internasjonale fora med særlig betydning for
norsk luftfart. Komiteen har merket seg at det for
2015 foreslås bevilget 193,9 mill. kroner til Luftfartstil-synet,
mens saldert budsjett for 2014 var på 194 mill. kroner. Komiteen har
videre merket seg at departementet anfører at forslaget til bevilgning
for 2015 er uten merverdiavgift, og at tatt hensyn til dette, er bevilgningen
økt for bl.a. å dekke kostnader ved økt aktivitet innenfor området
innenlands helikoptersikkerhet.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Komiteen viser til at Luftfartstilsynets
inntekter i all hovedsak kommer fra gebyrer for adgangskontroll
og tilsyn med luftfartøy, luftfartsselskaper, verksteder, lufthavner
mv.
Komiteen har merket seg at det
for 2015 budsjetteres med 126,8 mill. kroner i gebyrinntekter, og at
dette er en nedgang fra 138,8 mill. kroner i gebyr-inntekter i saldert
budsjett for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg ikke til forslaget om å redusere gebyret med 16 mill. kroner
i 2015.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/15 |
| | | |
1314 | 63,4 | 63,239 | -0,3 |
Statens havarikommisjon for transport skal gjennom
uavhengige undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser i luftfarts-,
jernbane- og vegsektoren bidra til å øke sikkerheten i disse sektorene.
Videre skal havarikommisjonen gjennom uavhengige undersøkelser av
sjøulykker og arbeidsulykker om bord på skip bidra til å øke sikkerheten
i sjøfarten.
Komiteen viser til at Statens
havarikommisjon for transport gjennomfører viktige, uavhengige undersøkelser
av ulykker og alvorlige hendelser innen luftfarts-, jernbane-, veg-
og sjøfartssektoren. Komiteen viser til at den kunnskap
og jevnlige evaluering som Statens havarikommisjon bidrar med, har
stor betydning i arbeidet med forebyggelse av transportulykker,
og skal være en forutsetning for gode beslutninger knyttet til å
forhindre eller begrense omfanget av fremtidige ulykker og alvorlige
hendelser.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/15 |
| | | |
4312 | 444,4 | 444,4 | 0,0 |
Utbyggingen av Oslo Lufthavn Gardermoen ble finansiert
gjennom et lån fra staten til Oslo Lufthavn AS. Det årlige avdragsbeløpet
utgjør 444,4 mill. kroner, jf. post 90.
Komiteen viser til at bevilgningen
på kapitlet, post 90, dekker avdrag på lån, og at 90-postene behandles
av finanskomiteen utenfor rammeområdene.
Komiteen har merket seg at det
årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kroner på lånet fra staten
til Oslo Lufthavn AS som finansierte utbyggingen av flyplassen.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/2015 |
| | | |
5619 | 116,3 | 98,0 | -15,7 |
Komiteen har merket seg at det
i henhold til låneavtalen mellom staten og Oslo Lufthavn AS er lagt
til grunn at renter av statens lån til selskapet vil utgjøre 98,0
mill. kroner i 2015.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/2015 |
| | | |
1320 | 23 875,0501 | 26 847,061 | 12,4 |
4320 | 522,8 | 628,089 | 20,1 |
1 Ved behandlingen
av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningene under postene 23
og 30 økt med hhv. 12,5 mill. kr og 7,75 mill. kr, og ved behandlingen
av Prop. 118 S/Innst. 311 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 23
økt med 70 mill. kr.
Forslaget til bevilgning på kap. 1320 innebærer en
oppfølging på 46,0 pst. av den økonomiske rammen etter to år av
den første fireårsperioden i Nasjonal transportplan 2014–2023.
Inntektskapitlet, kap. 4320, består av salgsinntekter,
diverse gebyrer og refusjoner fra forsikringsselskaper. Det foreslås
at merinntektsfullmaktene for de aktuelle postene under kapitlet
videreføres.
Det foreslås bevilget 10 494 139 000 kroner
på kap. 1320 post 23.
Komiteen viser til at driften
av vegnettet omfatter alle oppgaver som er nødvendig for at vegnettet skal
fungere for trafikantenes daglige bruk. Komiteen har
merket seg at det er innført høyere standard for kontrakter for
vinterdrift som gjelder for 2013 med blant annet krav om kontinuerlig
brøyting i snøvær og at om lag 40 pst. av kontraktene vil bygge på
den nye standarden i 2015. Komiteen viser til at
innenfor vinterdrift er brøyting, strøing og salting de viktigste
oppgavene. Komiteen har merket seg at det er et mål
at forbruket av salt er på lavest mulig nivå.
Komiteen viser til at trafikant-
og kjøretøytilsyn er en del av trafikksikkerhetsarbeidet som er
tillagt Statens vegvesen. Komiteen har merket seg
at kontroll av tunge kjøretøy er en prioritert oppgave. Komiteen mener
at trafikant- og kjøretøytilsyn også er en oppgave der publikumsrettet
service skal være et sentralt element.
Komiteen mener at vedlikehold
av vegnettet er en av de mest sentrale trafikksikkerhetsoppgavene.
Sentralt blant vedlikeholdsoppgavene er å opprettholde standarder
på vegdekker og vegfundamenter i tråd med fastsatte kvalitetskrav. Komiteen viser
til at det er store utfordringer knyttet til vedlikeholdet og at
mange av bruene og tunnelene på riksvegnettet er mer enn 30 år gamle.
Ved-like-holdsetterslepet på riksvegnettet har hatt en økning over
en lengre periode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil vise til at budsjett-avtalen mellom samarbeidspartiene sørger
for at vedlikeholdsetterslepet på riksveger for første gang på flere
tiår reduseres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal
transportplan 2014–2023 der framkommelighet og konkurransekraft
er et sentralt tema. Ikke minst er næringslivet avhengig av en solid
og robust infrastruktur. Økt trafikk, mer kompliserte anlegg og
mer ekstremvær stiller stadig større krav til infrastruktur på veg,
bane og sjø. For å sikre bedre framkommelighet og styrke påliteligheten
til transportinfrastrukturen vil det være nødvendig å nytte store
ressurser til investering og fornying, samt til drift og vedlikehold.
Vintervedlikehold og økt vedlikehold av vegdekke, tunneler og bruer
er svært viktig for å sikre god framkommelighet og mer sikker veg.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås en økning
på 150 mill. kroner til drift og vedlikehold av riksveger.
Det foreslås bevilget 16 445 000 kroner på post 26.
Komiteen viser til
at tilsynsmyndighetens oppgave er å føre kontroll med at Statens
vegvesens virksomhet blir utøvd formålstjenlig til beste for trafikantene. Komiteen har
merket seg at midlene skal nyttes til tilsyn samt arbeid med regelverks-endringer.
Komiteen har merket seg at det
for 2015 foreslås bevilget 445,9 mill. kroner til vederlag til OPS-prosjekter,
og at det i tillegg er lagt til grunn 230 mill. kroner i bompenger. Komiteen slutter
seg til forslaget til bevilgning.
Komiteen viser til at det er
et mål å utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som
gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Dette vil styrke
næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljøet og fremme regional
utvikling. Komiteen er samtidig opptatt av å bedre
trafikksikkerheten og utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene
blir begrenset.
Komiteen viser til at det til
post 30 Riksveginvesteringer gjennom Prop. 1 S (2014–2015) foreslås bevilget
12 137,67 mill. kroner, noe som er en økning på 1 605,97 mill. kroner
eller 15,2 pst. fra saldert budsjett for 2014. Komiteen har
merket seg at det også er lagt til grunn om lag 6 940 mill. kroner
i ekstern finansiering.
Komiteen viser til Meld. St.
26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 der framkommelighet
og konkurransekraft er et sentralt tema. Ikke minst er næringslivet
avhengig av en solid og robust infrastruktur. Økt trafikk, mer kompliserte
anlegg og mer ekstremvær stiller stadig større krav til infrastruktur
på veg, bane og sjø. For å sikre bedre framkommelighet og styrke
påliteligheten til transportinfrastrukturen vil det være nødvendig
å nytte store ressurser til investering og fornying, samt til drift
og vedlikehold. For å følge opptrappingen av Meld. St. 26 (2012–2013)
Nasjonal transportplan 2014–2023 er det viktig å følge opp med både
planmidler, oppstartsmidler og fase inn penger til prosjektene slik
at rasjonell framdrift sikres. Flaskehalser må særskilt prioriteres,
slik at en oppnår mer trafikksikre veier og at næringslivets transportbehov
ivaretas.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås en økning
på 210 mill. kroner for å følge opp prosjekter i henhold til Nasjonal
transportplan 2014–2023. I dette beløpet øremerkes det 50 mill.
kroner til fjerning av flaskehalser særlig med hensyn til tømmertransporten.
Komiteen viser til at det gjennom
Prop. 1 S (2014–2015) foreslås å bevilge 7 028,5 mill. kroner til
store prosjekter i 2015, og at dette gir en oppfølging på 42,5 pst.
av rammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023.
I tillegg viser komiteen til at det er lagt til grunn
om lag 6 050 mill. kroner i ekstern finansiering.
Komiteen har registrert at de
statlige midlene i hovedsak vil bli benyttet til å følge opp vedtatte riksvegprosjekter. Komiteen har
samtidig merket seg at det er funnet rom for statlige midler til
forberedende arbeider og anleggsstart på en rekke nye prosjekter
i 2015, og at det er lagt til grunn forberedende arbeider og anleggsstart
på noen prosjekter som ennå ikke er lagt fram for Stortinget. Komiteen har merket
seg at regjeringen tar sikte på at forslag om delvis bompengefinansiering
av disse prosjektene vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av
2015. Komiteen har også registrert at det pågår nærmere
utredning av flere bompengeprosjekter og at regjeringen vil vurdere
disse og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteen viser til at det foreslås
bevilget 2 139,8 mill. kroner til tiltak innenfor programområdene
i 2015. Komiteen viser også til at det er lagt til
grunn om lag 530 mill. kroner i ekstern finansi-ering.
Komiteen har merket seg at følgende
foreslås innenfor programområdene i 2015:
70 mill. kroner
til bymiljøavtaler i 2015. I tillegg til disse midlene foreslås
det 25 mill. kroner som statlig bidrag til planlegging av Fornebubanen over
kap. 1330, post 63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen. Samlet statlig
bidrag er derfor 95 mill. kroner. Tildeling forutsetter inngåelse
om bymiljøavtaler.
696,50 mill. kroner til utbedringstiltak
i 2015, og i tillegg lagt til grunn om lag 175 mill. kroner i ekstern
finansiering.
Komiteen har registrert at midlene
i hovedsak vil bli benyttet til breddeutvidelse, tiltak i tunneler,
utbedring av kurver og andre mindre oppgraderinger av riksvegnettet. Komiteen har
også merket seg at utbedringstiltak må ses i sammen med underposten
fornying.
386 mill. kroner til tiltak for gående
og syklende i 2015 som er en nedgang på 55,1 mill. kroner eller
12,49 pst. fra Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen har merket seg at det
i tillegg er lagt til grunn om lag 145 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen har
registrert at midlene i hovedsak vil bli benyttet til å etablere
sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder og utbygging av
strekninger tilknyttet skoleveg.
813,3 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak
i 2015, og i tillegg lagt til grunn om lag 45 mill. kroner i ekstern
finansiering.
Komiteen har registrert at midlene
i hovedsak vil bli benyttet til tiltak for å hindre de alvorligste
ulykkene som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel
av gående og syklende.
90 mill. kroner til miljø- og servicetiltak
i 2015, og at det i tillegg er lagt til grunn om lag 45 mill. kroner
i ekstern finansiering.
Komiteen har registrert at midlene
i hovedsak vil bli benyttet til støyskjermingstiltak og forpliktelser
etter vannforskriften og ivaretakelse av biologisk mangfold.
84 mill. kroner til kollektivtrafikktiltak
og tiltak for universell utforming i 2015, og at det i tillegg er
lagt til grunn om lag 120 mill. kroner i ekstern finansiering.
Komiteen har registrert at midlene
i hovedsak vil bli benyttet til å oppgradere holdeplasser og knutepunkter,
i tillegg til bygging av kollektivfelt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har lagt frem et helhetlig rammeverk for
bymiljøavtaler, og at det er videre omtalt i regjeringens fremlagte
handlingsplan for kollektivtrafikk. Flertallet viser
til klimaforlikets mål om at all vekst i persontrafikken i byområdene
skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Flertallet viser
videre til proposisjonens omtale av bymiljøavtaler hvor det fremgår at
det gjennom avtaler med Oslo/Akershus, Bergen, Stavanger og Trondheim
er aktuelt å gi statlig finansieringstilskudd på 50 pst. til spesifiserte
kollektivprosjekter, og at dette er en satsing utover rammene i Nasjonal
transportplan. Flertallet er svært positiv til dette. Flertallet har
merket seg at det kan ta litt lengre tid før det kan gjennomføres
forhandlinger med de øvrige fem byregionene som er aktuelle for bymiljøavtaler,
dvs. Nedre Glomma, Buskerudbyen, Grenland, Kristiansand og Tromsø. Flertallet vil understreke
at også disse fem byregionene er aktuelle for finansieringstilskudd
innenfor bymiljøavtalenes rammer.
Flertallet har merket seg Arbeiderpartiets
påfallende snuoperasjon i synet på statens bidrag for å realisere
investeringer i viktig kollektivinfrastruktur i de største byene.
Ved behandling av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan
2014–2023, jf. Innst. 450 S (2012–2013), kunne ikke de rød-grønne partiene
strekke seg lenger enn å si at «Staten åpner gjennom innsatsen i
de helhetlige bymiljøavtalene for å bidra til investeringer i fylkeskommunal
infrastruktur for kollektivtransport. Midlene rettes inn mot store
investeringstiltak som er av nasjonal betydning og som er nødvendige
for effektiv transportavvikling». Den rød-grønne regjeringen satte
samtidig av 26,1 mrd. kroner til en bypott, som skulle inkludere
statens bidrag til de ni største byområdene.
Flertallet viser til at da de
ikke-sosialistiske partiene i samme sak foreslo en statlig andel
på 50 pst. til viktige kollektivtiltak i Oslo-området som Fornebubanen,
kunne ikke de rød-grønne partiene forplikte seg sterkere enn å skrive
at
«… prosjekter som Fornebubanen og bane til A-hus
kan få tilskudd gjennom bymiljøavtalene dersom man blir enige med
staten om en slik avtale».
Flertallet har merket seg at
nå som Arbeiderpartiet har inntatt rollen som opposisjonsparti,
foreslår man å forplikte staten til å bidra med hele 70 pst. investeringstilskudd
til viktig kollektivinfrastruktur i de største byene. Arbeiderpartiet
lister i sitt alterna-tive forslag til statsbudsjett opp en rekke
prosjekter, som til sammen ville forplikte staten til milliardbeløp langt
utover beløpet på 26,1 mrd. kroner, som var det beløpet de rød-grønne
partiene maktet å prioritere da de satt med regjeringsmakt – et
beløp som også skulle dekke andre infrastrukturtiltak og i alle
de ni storbyområdene.
Flertallet viser endelig til
at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett understreker at
satsingen på 50 pst. investeringstilskudd kommer i tillegg til rammen
i NTP, og vil dermed ikke fortrenge tiltak i noen av de ni storbyområdene,
slik Arbeiderpartiets løsning tilsynelatende vil. Flertallet vil
påpeke at rammeverket for bymiljøavtalene nå er på plass. Flertallet vil
påpeke at de aktuelle prosjektene som er presentert i Prop. 1 S
(2014–2015) fortsatt er under planlegging og at det først senere
vil bli behov for store investeringstilskudd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at klimautfordringene og befolkningsveksten i og rundt de
store byene er blant vår tids store utfordringer, både globalt og
nasjonalt. Det haster derfor med å få iverksatt de store og nødvendige
kollektivtiltakene i storbyene. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen dessverre kun har satt av 70 mill. kroner
til bymiljøavtaler i 2015. Disse medlemmer vil vise
til at Arbeiderpartiet ønsker å gjennomføre et nasjonalt løft for utbygging
og drift av kollektivtransporten i og rundt storbyområdene, samtidig
som en også legger bedre til rette for sykkel og gange, samt redusere
forurensende biltrafikk. Disse medlemmer vil også
understreke viktigheten av at både privatbilisme og nyttetransport
foregår mest mulig rasjonelt og miljøvennlig. Disse medlemmer vil
vise til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgningen til
bymiljøavtaler til 1 000 mill. kroner for 2015, noe som innebærer
at en allerede i 2015 kan inngå bymiljøavtaler, og kan starte arbeidet
med nødvendige kollektivtiltak i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at 100 mill. kroner av
bymiljøavtalemidlene er øremerket til sykkeltiltak.
Disse medlemmer vil videre understreke
at milliarden til bymiljøavtaler for 2015 bare er en begynnelse
på helt nødvendige investeringer til kollektiv, sykkel og gange
i storbyene. Hvis vi ikke gjennomfører de nødvendige tiltak vil
byene helt stoppe opp, samtidig som klimautslippene øker.
Disse medlemmer vil vise til
at det er nødvendig å gjennomføre viktige prosjekter, som bybanen
i Bergen med traseene Vågsbotn–Flesland og Bergen sentrum–Loddefjord,
bussveiprosjektet i Stavanger, T-banetunnelen gjennom Oslo indre
by og tverrforbindelse i Groruddalen, Fornebubanen, baneløsning
fra Oslo til Akershus universitetssykehus (Ahus) og videre til Lillestrøm
og Kjeller – kalt Romeriksbanen, og superbussprosjektet i Trondheim. Disse
medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet mener staten må
ta opptil 70 pst. av investeringene for disse prosjektene, mot at
kommunene forplikter seg til omfattende bolig- og næringsutvikling
nær traseene og kollektivknutepunktene. Disse medlemmer vil
samtidig også peke på viktigheten av at utbygging av jernbanen i
storbyområdene koordineres med og ses i sammenheng med disse viktige
kollektivprosjektene.
Komiteen viser til at det i Prop.
1 S (2014–2015) foreslås 1 042,1 mill. kroner til fornyingstiltak i
2015, og at av dette beløpet utgjør 479 mill. kroner avkastning
fra infrastrukturfondet. Komiteen har merket seg
at midlene i hovedsak vil bli benyttet til tiltak for å tilfredsstille
kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. I tillegg er
det satt av midler til rehabilitering av bruer, drens- og avløpssystemer samt
vegutstyr og til miljøtiltak. Komiteen har også merket
seg at det i Prop. 1 S (2014–2015) prioriteres 960 mill. kroner
til utbedrings- og fornyingstiltak i tunneler under post 30 i tillegg
til fornying/vedlikehold av tunneler over post 23. Komiteen har
også merket seg at den samlede innsatsen til tunneler i Prop. 1
S (2014–2015) er på om lag 1 560 mill. kroner for 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene som innebærer
at bevilgningen til fornying reduseres med 245 mill. kroner. Flertallet viser
til at dette vil redusere fornyel-sen av tunneler og bruer sammenlignet
med regjeringens forslag, men at det totalt sett fortsatt settes
av betydelig midler til bedret tunnelsikkerhet for 2015. Flertallet har
merket seg at den samlede bevilgningen til fornying og utbedring
av tunneler etter budsjettavtalen er på til sammen 1 315 mill. kroner, som
er en økning på hele 555 mill. kroner, eller 73 pst. sammenlignet
med budsjettet for 2014. Flertallet er svært fornøyd
med at denne regjeringen tar vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet
på 30–45 mrd. kroner på alvor, og at det for første gang på flere tiår
blir redusert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har registrert med forundring at budsjettavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer
at posten Fornying foreslås redusert med hele 245 mill. kroner i
2015. Disse medlemmer vil vise til at dette kuttet
står i sterk kontrast til regjeringens argumentasjon i Prop. 1 S
(2014–2015) der en sier at
«Med foreslått bevilgning til fornying vil vedlikeholdsetterslepet
reduseres i 2015 for første gang på flere tiår».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
også vise til at regjeringens opprinnelige forslag til bevilgning
på 1 042,1 mill. kroner innebærer at en har en oppfølging på fornying
på 39,2 pst i forhold til vedtatt Nasjonal transportplan 2014–2017.
Disse medlemmer er opptatt av
å sørge for nødvendig vedlikehold på vegnettet i henhold til vedtatt
nasjonal transportplan, samtidig som en søker å redusere vedlikeholdsetterslepet
på veg. Disse medlemmer vil derfor ikke være med
på å støtte et slikt kutt, og vil i sitt alternative budsjett opprettholde
forslaget om en bevilgning på 1 042,1 mill. kroner til fornyingstiltak
i 2015.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der de styrker posten til
fornying med 210 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteen viser til at arbeidet
for å nå nullvisjonen krever en omfattende og tverrfaglig innsats. Komiteen viser
til at Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017
inneholder en rekke tiltak rettet mot å nå målet i Nasjonal transportplan med
å halvere antall drepte og hardt skadde innen 2024, og at det maksimalt
skal være 680 hardt skadde og drepte innen 2018. Disse målene skal
nås gjennom en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy og veitiltak.
Komiteen vil vise til at det
er behov for å se trafikksikkerhet i sammenheng på tvers av ulike
felter. Komiteen mener eksempler på dette er at ansvaret
for utbygging av møtefri vei er tillagt samferdselsfeltet, mens
justisfeltet bidrar til håndtering av bøter og utekontroller, og
helsefeltet er viktig for å hindre ruspåvirket kjøring. Tilsvarende
har måten avgiftssystemet er innrettet på store konsekvenser for hvor
trafikksikker kjøretøyparken er.
Komiteen mener at for å nå nullvisjonen
må det legges til grunn en forsterket forpliktelse fra Stortinget,
utover Nasjonal transportplan. Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan
for økt trafikksikkerhet på vei, og komme til Stortinget med den
på egnet måte.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at Stortinget
bare behandler trafikksikkerhetsspørsmål helhetlig ved hver rullering
av Nasjonal transportplan og at det da utgjør en svært begrenset
del av planen. Videre viser flertallet til at det
er over 30 år siden Stortinget sist behandlet en helhetlig plan
for trafikksikkerhet på veg. Endelig viser flertallet til
Dokument 8:76 S (2010–2011), jf. Innst. 272 S (2010–2011) «Kamp mot
trafikkdøden», hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmet forslag om at den daværende regjeringen skulle
legge frem en handlingsplan for økt trafikksikkerhet på vei, men ble
nedstemt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til en fersk
undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt, der man har evaluert effekten
av ulykker ved bruk av streknings-ATK. Undersøkelsen dokumenterer
at man halverer antall drepte og hardt skadde på strekninger med
streknings-ATK. Disse medlemmer mener at regjeringen
igjen må åpne for at man kan ta i bruk streknings-ATK på de mest
ulykkesbelastede veistrekningene, og særlig i tunneler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser videre til Stortingets vedtak fra juni 2013, der Stortinget
ba regjeringen vurdere å ta inn bestemmelser om alkolås i skolebusser
i «forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever». Flertallet har
merket seg at det i dag er forskjellig praksis i fylkene, og etterlyser
regjeringens vurdering og tiltak i denne saken.
Komiteen viser til at det foreslås
1 229,3 mill. kroner til planlegging og grunnerverv m.m. i 2015. Komiteen har
videre merket seg at det i tillegg er lagt til grunn om lag 360
mill. kroner i ekstern finansiering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er fornøyd med at regjeringen øker bevilgningen til planlegging
og grunn-erverv betydelig. Flertallet er av den oppfatning at
en tilstrekkelig planavklaring av prioriterte prosjekter i Nasjonal
transportplan 2014–2023 er helt avgjørende for at prosjektene skal
kunne gjennomføres på en rasjonell og kostnadseffektiv måte. Flertallet er
samtidig opptatt av å øke satsingen på veibygging ut over det som
ligger i dagens Nasjonal transportplan, og vil presisere at et fortsatt
høyt bevilgningsnivå til planlegging er nødvendig for at prosjekter
skal kunne forseres og at nye og viktige veiprosjekter skal bli
prioritert i neste Nasjonal transportplan 2018–2026.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er enig med flertallet i komiteen, bestående
av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, om at det er helt avgjørende med tilstrekkelig planavklaring
av prioriterte prosjekter i Nasjonal transportplan for at disse
prosjektene skal kunne gjennomføres på en rasjonell og kostnadseffektiv måte. Disse
medlemmer har videre registrert at dette flertallet er opptatt
av å øke satsingen på vegbygging ut over det som ligger i dagens
Nasjonal transportplan. Disse medlemmer har registrert at
denne retorikken står i sterk kontrast til dette flertallets reelle
vegsatsing for 2015, når de foreslår å kutte 245 mill. kroner til
fornyingstiltak og kutter 55 mill. kroner til det prioriterte vegprosjektet
E16 over Filefjell.
Komiteen har bl.a. merket seg
at følgende foreslås innenfor ikke rutefordelte midler:
175 mill. kroner
til utviklingen av Nasjonale turistveger i 2015.
390,0 mill. kroner til de felles etatsutgifter
for Vegdirektoratet som dekkes innenfor post 30 i 2015. Dette omfatter
bl.a. arbeid med:
utvikling og
drift av IKT-systemer som brukes i gjennomføringen av prosjekter
utvikling av normaler og retningslinjer
for planlegging og gjennomføring av utbyggingsprosjekter
styring av investeringsbudsjettet
faglig utvikling og kompetanseheving
faglig støtte til enhetene som gjennomfører investeringsprosjektene
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der bevilgningen
til Nasjonale turistveger reduseres med 30 mill. kroner. Flertallet viser
til at dette vil medføre at prosjektet knyttet til Vøringsfossen
ikke får oppstart i 2015, men at allerede igangsatte prosjekter
vil fortsette med rasjonell fremdrift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til forslaget i budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om å redusere bevilgningen til Nasjonale
turistveger med 30 mill. kroner i 2015.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at nasjonale turistveger er av mange aktører betegnet som den
viktigste satsingen for utvikling av det norske reiselivsproduktet,
og at midlene til turistvegene skal i tillegg til målrettet planlegging
og gjennomføring av de øvrige 112 tiltakene fram mot 2023, dekke
vedlikeholdet av et økende antall turistveginstallasjoner langs
riksvegnettet. Dette medlem peker derfor på behovet
for å opprettholde satsingen på dette området, og viser til Senterpartiets
generelle satsing på området.
Komiteen har merket seg at det
foreslås 30 mill. kroner til forskning på bl.a. tekniske løsninger for
fjordkryssinger og samfunnsutvikling. Komiteen støtter
dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at i tillegg til 30 mill. kroner til forskning på tekniske
løsninger for fjordkryssinger er bevilgningen til planlegging økt betydelig,
og at åtte prosjekter innunder ferjefri E39 er blant dem som får
planleggingsmidler. Flertallet er svært fornøyd med
at regjeringen har funnet rom for en økt satsing på planlegging
av ferjefri E39, og at disse prosjektene får nødvendig planavklaring for
å kunne bli vurdert ved rullering av neste Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til at ferjefri E39 ble vedtatt
som en del av Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Meld. St. 26
(2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer er tilfreds
med at regjeringen følger opp dette med 30 mill. kroner til forskning
på tekniske løsninger for fjordkryssinger, men vil samtidig understreke
at det bare skulle mangle om ikke regjeringen hadde fulgt opp dette.
Komiteen har også merket seg
at statens tilskudd til fv. 714 ny bru over Dolmsundet utgjør til sammen
85,8 mill. kroner, og at resttilskuddet på 33 mill. kroner foreslås
avsatt i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er opptatt av at samferdselssektoren skal organiseres så effektivt
som mulig, der målsettingen er å bygge vei og bane raskere og med
forutsigbar finansiering. Flertallet viser til at
etter åtte år med rød-grønn regjering har det ikke blitt utviklet
nye metoder for organisering og gjennomføring av samferdselsprosjektene
som kan bidra til større kostnadseffektivitet og raskere gjennomføring.
Offentlig-privat samarbeid (OPS) er en måte å organisere samferdselsprosjektene
på som har gitt positive gevinster ved at utbygging, drift og vedlikehold
blir sett i sammenheng. En slik organisering kan utløse tekniske
løsninger og byggemetoder som er mer kostnadseffektive i et levetidsperspektiv. Samtidig
gir OPS en forutsigbar finansiering og redusert risiko for det offentlige,
og lengre strekninger kan få en helhetlig utbygging. Flertallet vil
understreke at OPS-prosjekter har blitt gjennomført med gode resultat
på veisektoren i Norge tidligere, og er særdeles fornøyd med at
regjeringen i budsjettet for 2015 vil legge til rette for at E10/rv. 85
Tjeld-sund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms, rv. 3/rv. 25
Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Hedmark og rv. 555 Sotrasambandet
i Hordaland skal planlegges og gjennomføres som offentlig-privat
samarbeid (OPS).
Flertallet viser til at det ved
behandlingen av Innst. 255 S (2013–2014) ble gjort følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen fremme en strategi for
bruk av offentlig-privat samarbeid i utbygging av infrastrukturtiltak,
og orientere om denne på egnet måte».
Flertallet vil påpeke viktigheten
av at det blir laget en helhetlig strategi og et overordnet rammeverk
for bruk av OPS i transportsektoren. Dette vil gi økt grad av forutsigbarhet
i gjennomføringen av store prosjekter, og kan bidra til at flere
entreprenører posisjonerer seg for å delta i konkurransen. Flertallet vil
påpeke at økt konkurranse, også fra utenlan-dske entreprenører,
vil være viktig for å øke kapasiteten og bidra til et økt utbyggingstempo
i samferdselssektoren.
Flertallet har merket seg at
regjeringen vurderer å sette i gang et prosjekt som er vesentlig
større enn de tre foreslåtte prosjektene. Flertallet mener at
det vil være viktig å legge til rette for bruk av OPS også for større
prosjekter med en forutsigbar risikoprofil, slik at aktørene i bransjen
kan tilegne seg erfaring og kunnskap med prosjekter av forskjellig karakter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at tradisjonelle OPS-prosjekter ikke
er en fremtidsrettet og moderne måte å finansiere samferdselsprosjekter
på. Disse medlemmer vil vise til at OPS kan sammenlignes
med å kjøpe på kreditt, en lånefinansi-ering som skal betjenes av
framtidige bevilgninger. Disse medlemmer vil også
bemerke at i de aller fleste sammenhenger er det dyrere å kjøpe
på avbetaling enn å betale kontant, samt at privat finansiering av
offentlige veianlegg gir større finanskostnader som til syvende
og sist må betales av fellesskapet. Disse medlemmer vil
vise til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet er åpne for, og ønsker
velkommen nye og smartere modeller for å bygge veg samt langsiktig
og forutsigbar finansiering, slik at vi får mer effektiv veibygging. Disse
medlemmer vil vise til at prinsippet om prosjektfinansiering
for å sikre forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring av
et vegprosjekt, ble vedtatt i Stortinget i forbindelse med behandlingen
av Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013)
og Innst. 450 S (2012–2013).
Komiteen viser til behovet for
at oppgavene knyttet til bompengesektoren løses mer effektivt enn i
dag. En omorganisering av sektoren må bidra til å redusere administrasjons-
og innkrevingskostnadene samt forbedre finansieringsbetingelsene. Komiteen viser
til at det i den varslede omorganiseringen tas sikte på en organisering
med et fåtall bompengeselskaper. Komiteen forutsetter
at omstruktureringen av bransjen også gjenspeiles i Statens vegvesen og
Vegdirektoratets roller og oppgaver, slik at organiseringen i sin
helhet bidrar til økt effektivisering og muligheter for en modernisering
av sektoren. Komiteen viser også til at eierskap
og styringsstruktur er blant momentene som bør vurderes i omorganiseringen.
Ved en effektiv organisering av bompengeordningen vil komiteen bemerke
viktigheten av at brukervennlighet skal være sentral for innretningen og
at det legges til rette for konkurranse på utsteding av brikker.
Komiteen vil bemerke at hovedmålsettingen med
omorganiseringen er å sørge for at en større del av bilistenes penger
går til å bygge veien og mindre til innkrevings-, administrasjons-
og finansieringsomkostninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet bemerker viktigheten av at effektivisering
og brukervennlighet skal være sentral for innretningen ved en omorganisering
av bompengesystemet. Disse medlemmer ser at det i regjeringens
videre arbeid må sikres at det nye sent-ralsystemet «Grindgut» kan
imøtekomme forventninger og nye rammebetingelser, samtidig som fremdriften
sikres slik at det nye systemet kan tas i bruk raskest mulig.
Disse medlemmer vil be om at
det i forbindelse med avklaringer rundt utstederrollen vurderes
å slippe til kommersielle utstedere og sikrer konkurranse på like
vilkår. Norge har ligget langt fremme når det gjelder elektroniske
betalingssystemer på veg, men det har ikke vært tilstrekkelig fokus
på rammebetingelsene ved innkreving hos den forrige regjering. Det
er derfor nå svært gledelig med regjeringens pågående arbeid om
å sikre gode rammebetingelser på alle områder for en best mulig
forvaltning av bilistenes penger.
Komiteen er opptatt av at det
sikres en god fremdrift for utviklingen av AutoPASS – for elektronisk
betaling av bompenger.
Komiteen er tilfreds med at man
får innført obligatorisk bombrikke for næringskjøretøy over 3500
kg fra 1. januar 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener imidlertid det
er en svakhet at man ikke samtidig innfører en forhåndsbetaling
eller gyldig kreditt knyttet til avtalen om bombrikke. Etter disse
medlemmers mening må en slik betalingsløsning på plass for
å sikre likeverdig innkreving av bompenger i Norge.
Disse medlemmer vil understreke
at obligatorisk brikke i alle kjøretøy er det tiltaket som vil gi størst
effektiviseringsgevinst ved å redusere innkrevingskostnadene ved
bompengedriften. Dette vil også åpne muligheten for differensiert
betaling ut fra tid og utslipp. Disse medlemmer mener
derfor at innføring av obligatorisk brikke i alle kjøretøy må ha
høyeste prioritet, også som betalingsform på fergene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil understreke at de er positive til at
regjeringen er opptatt av tiltak for å effektivisere og forbedre
bompengesektoren. Disse medlemmer vil vise til at
mange av tiltakene i den såkalte bompengereformen til Høyre/FrP-regjeringen
ble lagt fram av den rød-grønne regjeringen i Nasjonal transportplan
2014–2023 (NTP), og ble vedtatt i Stortinget i juni 2013, jf. Meld.
St. 26 (2012–2013), jf. Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer vil
vise til at sentrale elementer for effektivisering i NTP er å slå
sammen bompengeselskaper, og å samordne takst- og rabattsystemer,
noe som vil gi reduserte administrasjonskostnader og gi en mer effektiv
drift.
Disse medlemmer avventer regjeringens kommende
forslag til en rentekompensasjonsordning for bompengelån, men er
imidlertid positiv til å drøfte og se på fornuftige endringer og
justeringer av den beregningstekniske renten for bompengelån. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen ønsker å benytte dette til lavere bompengetakster,
eller raskere nedbetalingstid for bompengeprosjekter som er en konsekvens
av dagens beregningstekniske rente. Disse medlemmer vil
i den sammenheng understreke at man også er opptatt av å få mest
mulig veg for pengene. Disse medlemmer mener at det
økonomiske mulighetsrom som følge av at det legges en lavere beregningsteknisk
rente til grunn også bør kunne benyttes til å få mer veg for pengene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
fortsatt opptatt av å få endret veglova slik at bompenger også kan
benyttes til nødvendige beredskapstiltak som kjøp av ny brannbil
og annet nødvendig materiell for å øke beredskap i tunneler og bomprosjekter. Disse
medlemmer er opptatt av at bompenger også kan benyttes til
beredskapsmessige nødvendige oppgraderinger (herunder eksterne beredskapstiltak)
for vegprosjekt som er ferdig bygget og i drift, men som fortsatt
har bompengeinnkreving. Disse medlemmer vil vise
til at erfaringene fra ulike initiativ til å bedre sikkerheten og
beredskapen i Oslofjordtunnelen ikke har gitt noen løsning. I dette
konkrete tilfellet, anskaffelse av en brannbil med økt slukkekapasitet
og tre evakueringspakker. Årsakene til dette er mange, men ulikt
lov- og regelverk, samt kryssende ansvarsforhold og etatsinteresser,
synes etter disse medlemmers mening å være noe av
grunnen til at man hittil ikke har funnet gode løsninger. Disse
medlemmer vil i den sammenheng vise til Dokument 8:61 S (2013–2014)
og Innst. 252 S (2013–2014).
Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementets
forslag til investeringsprogram for 2015 er basert på prioriteringene
i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan og Stortingets behandling
av meldingen, jf. Innst. 450 S (2012–2013), og tidligere budsjettvedtak.
Komiteen viser til det store
behovet for å etabl-ere en mer effektiv infrastruktur som binder landsdelene
sammen, og at det er nødvendig å ta nye virkemidler i bruk for å
sikre en raskere og mer helhetlig utbygging. Komiteen viser
til at en godt utbygget infrastruktur er bærebjelken i utviklingen
av attraktive bo- og arbeidsmarkeder, og at en dårlig utbygget infrastruktur
vanskeliggjør utvikling i mange deler av landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil vise til Prop.1 S (2014–2015) hvor de ulike korridorene er gjennomgått
i detalj.
Flertallet vil bemerke at NTP
blir fulgt opp og at arbeidet pågår for fullt i samtlige korridorer. Nye
grep blir tatt for å kunne forsere utbyggingen.
Flertallet mener det er et behov
for en raskere og bedre utbygging av våre riksveger, og mener at
regjeringens omtalte utbyggingsselskap for veg, kombinert med effektivisering
av planproduksjon, og nye utbyggingsstrategier slik som OPS, er
gode tiltak som vil bidra til at man lettere når de ambisiøse målene
om bedre infrastruktur.
Komiteen viser til at korridor 1
er Norges hovedåre for landbasert transport til/fra utlandet, hvor E6
Riksgrensen/Svinesund–Oslo med tilknytninger utgjør hovedåren. Korridoren
omfatter også rv. 22.
Komiteen har spesielt merket
seg at det settes av planmidler til ny E6 i tunnel gjennom Oslo
(E6 Manglerudprosjektet). Dette vil bedre fremkommeligheten for
nyttetrafikken. Komiteen har også merket seg at Oslopakke 3-delen
av rv. 22 blir ferdigstilt i 2015, og vil understreke betydningen
av å videreføre prosjektet i statlig regi med Glomma-kryssingen
som neste delprosjekt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at dagens Fetsund bru over Glomma
har for liten kapasitet og er en stor flaskehals for trafikken på
rv. 22. Det medfører store problemer for trafikk fra østre deler
av Romerike og fra deler av Hedmark og Østfold. Etter disse
medlemmers syn er det viktig å få fortgang i planene for
ny bru over Glomma, såkalt Glomma-kryssing. Disse medlemmer har
regi-strert at det så langt har vært signalisert at ny bru kan stå
ferdig i 2024. Etter disse medlemmers oppfatning
bør det ses nærmere på om det er mulig å få ny bru ferdigstilt raskere.
Komiteen viser til at korridor
2 er en viktig transportkorridor, med stor betydning for godstransporten
øst-vest mellom Norge og Sverige. Korridoren omfatter deler av E18
og E16, og har behov for utvikling og oppgradering for å ivareta
en tilfredsstillende standard sett i forhold til utviklingen i trafikkbildet.
Komiteen har merket seg at det
er satt av midler til de gjenstående prosjektene i Østfold og også planmidler
til ny firefelts vei fra Østfold grense til Vinterbro. Komiteen har
merket seg at dette prosjektet har vært kjennetegnet av mange delprosjekter og
sein fremdrift. Komiteen vil be om at videreføringen
av prosjektet skjer mer helhetlig og med rask fremdrift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er svært tilfreds med at det nå er ferdig
utbygd motorveg på strekningen Slomarka–Kongsvinger på E16. Etter disse medlemmers oppfatning
er det nå viktig å komme videre med utbyggingen gjennom Nes og Sør-Odal,
slik at E16 kan få motorvegstandard hele strekningen Kløfta–Kongsvinger,
noe det har vært bred politisk tilslutning til.
Komiteen viser til at korridoren
dekker en befolkningstett region mellom Oslo og Stavanger, og at korridoren
betjener i alt 16 byer, åtte fylker, og en befolkning på om lag
2,6 millioner mennesker. Korridoren omfatter også rv. 41, rv. 42,
rv. 23, rv. 509, rv. 510, som alle har utfordringer knyttet til
videre oppgradering til en moderne infrastruktur. Komiteen viser
til at E18 og E39 har en høy andel tung-trafikk og er sterkt trafikk-
og ulykkesbelastet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil vise til at behovet for utbedringer er stort. Utbygging av ny
E18 mellom Kristiansand og Lillesand viser hvordan god infrastruktur
bidrar til utvikling av bo- og arbeidsregionen. Flertallet viser
til at bevilgningene til planlegging og grunnerverv tilnærmet dobles
for 2015, og det medfører god vekst i bevilgninger til planlegging
av nye veiprosjekter i korridoren. Flertallet er
kjent med at departementet har bedt Statens vegvesen om at det planlegges
med sikte på firefelts veg som langsiktig løsning også for strekningen
E39 Søgne–Ålgård fremfor tofelt med midtdeler som planlagt av forrige
regjering. Flertallet støtter dette.
Flertallet viser for øvrig til
omtalen under korridor 4 av prosjektet ferjefri E39 Kristiansand–Trondheim.
Komiteen viser til at korridor
4 er den sentrale ferdselsåren langs kysten, og at den omfatter
de tre største storbyområdene utenom Oslo; Stavanger, Bergen og
Trondheim.
Komiteen vil vise til E39 som
binder sammen seks fylker med en befolkning på om lag 1,8 millioner
mennesker. Komiteen vil understreke viktigheten av
en raskest mulig realisering av ferjefri E39, en utbygging som vil
styrke et allsidig og bredt næringsliv, og som også kan realisere
potensialet som finnes ved å utvide bo- og arbeidsregioner.
Komiteen ser behovet for utvikling
og oppgradering av korridoren for å ivareta en tilfredsstillende
standard sett i forhold til fremtidig utvikling av regionene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er derfor svært fornøyd med regjeringens
handlekraft ved valg av traseer, og at det i budsjettframlegget
prioriteres planleggingsmidler i prosjektene slik at fremdriften
i kan opprettholdes og ferjefri E39 er et stykke nærmere realisering.
Komiteen viser til at Bjørset–Skei
på E39 i Jølster i Sogn og Fjordane ligger inne i Nasjonal transportplan,
og at den om lag en mil lange strekningen er en betydelig flaskehals.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er viktig å få realisert Bjørset–Skei på E39 så
raskt som mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det er behov for oppstartsmidler
til Bjørset–Skei på E39 slik at man kan få realisert strekningen
så raskt som mulig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås en oppstartsbevilgning
til Bjørset–Skei på 30 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er viktig med sammenhengende og effektiv utbygging av rv. 9. Flertallet viser
til at det i gjeldende NTP er lagt opp til å videreføre utbedringen
rv. 9 i Setesdal. Flertallet peker på at forutsetningen
om lokale tilskudd til videre utbygging av rv. 9 er til stede. Flertallet legger
til grunn at det kan være mulig med anleggsstart i 2015, under forutsetning
av at det er inngått avtale mellom Statens vegvesen og lokale myndigheter.
For å sikre effektiv og sammenhengende utbygging mener flertallet det
er viktig at videre utbygging følges opp i budsjettene fremover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er viktig med sammenhengende
og effektiv utbygging av rv. 9. Disse medlemmer viser
til at det i gjeldende NTP er lagt opp til at det skal være gul
midtstripe på rv. 9 i 2023, og det vil være uheldig med en opphoping
av prosjekt i siste planperiode av NTP 2014–2023. Disse medlemmer peker
på at forutsetningen om lokale tilskudd til videre utbygging av
rv. 9 er til stede. For å sikre effektiv og sammenhengende utbygging
mener disse medlemmer det er viktig at videre utbygging
følges opp i budsjettene fremover.
Komiteen viser til at korridor
5, med E134, E16, rv. 7, rv. 52, rv. 36 og rv. 41, knytter Vestlandet, Sørlandet
og Østlandet sammen. Komiteen viser videre til at
det er nødvendig å finne løsninger som vil bidra til at dette er
en god trafikk-, ras- og vintersikker korridor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
peker på behovet for utvikling og oppgradering for å ivareta en
tilfredsstillende standard sett i forhold til trafikkbildet, og
ser positivt på regjeringens prioriteringer av planlegging og utbedringer
for korridoren med tilknytningsarmer. Flertallet har
også merket seg pågående utredning av øst-vest-forbindelsen og ser
frem til at denne legges frem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet peker på behovet for utvikling og oppgradering
for å ivareta en tilfredsstillende standard sett i forhold til trafikkbildet, og
ser positivt på regjeringens prioriteringer av utbed-ringer for
korridoren med tilknytningsarmer.
Disse medlemmer har med forundring
registrert at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at vegprosjektet E16 over
Filefjell foreslås redusert med 55 mill. kroner i 2015. Disse
medlemmer vil vise til at dette kuttet står i sterk kontrast
til regjeringens retorikk om at de satser ekstra på vegutbygging,
og raskest mulig prosjektering, planlegging og gjennomføring for
å redusere kostnader i vegprosjektet. Disse medlemmer har
merket seg at kuttforslaget på 55 mill. kroner innebærer at delprosjektet
E16 Øye–Eidsbu ikke blir startet opp i 2015 som planlagt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
derfor ikke støtte et slikt kutt, og vil i sitt alternative budsjett
opprettholde forslaget om en bevilgning på 500,9 mill. kroner til
E16 over Filefjell i 2015.
Komiteen viser til at korridor
6 har stor betydning, da den knytter den nordlige og sørlige delen
av landet sammen, og at korridoren også er en viktig forbindelse
mellom Nord-Vestlandet og Sørøst-Norge.
Komiteen vil påpeke at E6 er
en svært viktig transportkorridor nord-sør i Norge, som bør ha motorveistandard
der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som rv. 15, E136
og rv. 70 er viktige sidearmer som gjør dette til den dominerende
eks-portveien for viktige næringsklynger på Nord-Vestlandet og i
Trøndelag. Korridoren omfatter også rv. 3 Østerdalen, som er en
viktig avlastningsvei for E6.
Komiteen har merket seg at det
store fellesprosjektet Minnesund–Kolomoen nærmer seg fullføring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er spesielt tilfreds med at det settes av planmidler til å videreføre
prosjektet fra Kolomoen i Hedmark til Biri i Oppland slik at videre
utbygging gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er spesielt tilfreds med at det settes
av planmidler til å videreføre prosjektet fra Kolomoen i Hedmark
til Biri i Oppland slik at videre utbygging kan skje kontinuerlig.
Komiteen viser til at rv. 70
er hovedfartsåren fra Kristiansund til Oppdal. Komiteen viser
til at det er gjort viktige utbedringer og sikring mot ras med tunnel
i Oppdølstranda, men at det gjenstår en flaskehals på 9 km fra Tingvoll
til Meisingset. Veien er smal med mye svinger, dårlig dekke og med
telehiv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
derfor anmode regjeringen om å finne rom til å prioritere opprusting
av rv. 70 mellom Tingvoll og Meisingset innenfor den gitte ramme.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og der det foreslås en oppstartsbevilgning
til Tingvoll–Meisingset på 30 mill. kroner.
Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet
vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering
av prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua så snart det foreligger
tilstrekkelige avklaringer. Komiteen mener regjeringens
forslag til statsbudsjett realiserer en lang felles innsats for
å få en trygg og god E6 mellom Trondheim og Ulsberg med en rasjonell
og effektiv sammenhengende utbygging. Komiteen er
gjort kjent med at det fra regionens side er påpekt at prosjektet
kan forbedres ved at strekningen mellom Korporals bru og Soknedal sentrum
legges i tunnel. Komiteen har registrert at lokal
styringsgruppe er enige i at denne muligheten for å forbedre prosjektet
bør utredes, forutsatt at utredningen kan gjennomføres uten konsekvenser
for byggestart i 2015. Komiteen støtter dette.
Komiteen vil påpeke at korridor
7 er en transportkorridor mellom Nord-Norge og Sør-Norge, med utlandsforbindelser
fra Trøndelag mot Sverige (E14 og Meråkerbanen) og i Nordland (E12).
Komiteen vil fremheve at det
er spesielt modernisering av E6 Helgeland som prioriteres. For å legge
til rette for en effektiv gjennomføring av utbedringsarbeidene vil
det i forbindelse med dette moderniseringsprosjektet bli benyttet
en vegutviklingskontrakt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringens satsing på samferdsel i de nordlige fylkene
er et viktig element i nordområdestrategien.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det innenfor foreslåtte bevilgninger
til fornying av riksvegnettet er satt av midler til strakstiltak
i tunnelene på E6 mellom Ranheim og Værnes i Sør- og Nord-Trøndelag. Disse
medlemmer viser til at det også er satt av midler til planlegging
for E6 Ranheim–Værnes for firefelts motorvei og doble tunnelløp. Disse
medlemmer er kjent med at igangsatt planlegging tar sikte
på anleggsstart tidligst i 2018 og vil presisere behovet for at
dette følges opp i kommende budsjetter.
Disse medlemmer viser også til
planleggingsmidler av prosjektene: E6 Kvithammar–Åsen og E6 Åsen–Steinkjer. Disse
medlemmer viser til at det er gjennomført felles KVU for
veg og bane og at det er foretatt konseptvalg for strekningen som krever
felles planlegging mellom de to etatene JBV og SVV, og understreker
viktigheten av samtidig planlegging selv om investeringene ikke
er planlagt realisert samtidig.
Disse medlemmer viser også til
at det er satt av midler til planlegging av E6 Grong–Nordland grense
i budsjettet og at det i siste periode av Nasjonal transportplan
er satt av 300 mill. kroner til strekningen. Disse medlemmer vil
vise til at Namdalen region i Nord-Trøndelag led akkurat samme skjebne
som Nord-Norge ved regelendringen for differensiert arbeidsgiveravgift,
men er ikke kompensert med ei eneste krone fra regjeringen. Disse medlemmer forventer
at regjeringen i oppfølgingen av Nasjonal transportplan legger opp
til økte bevilgninger for utbedring av denne strekningen som kompensasjon
for næringslivets økte kostander slik det er gjort for Nord-Norge.
Disse medlemmer viser arbeidet
med vegpakke E6 Helgeland Nord (Hemnes–Saltfjellet) startes opp
i 2015. Disse medlemmer mener det videre er viktig
at man også får iverksatt E6 Vegpakke Helgeland Sør så raskt som
mulig, slik at hele vegpakke Helgeland kan ferdigstilles som planlagt
i 2020.
Videre er disse medlemmer tilfreds
med at man nå skal iverksette Vegpakke Bodø. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at man innarbeider ny veg til Bodø havn
i vegpakken, i tråd med Innst. 27 S (2014–2015), jf. Prop. 131 S
(2013–2014).
Komiteen viser til at korridor
8 er i et område hvor det er store transportavstander, og at korridoren har
stor betydning for næringslivet i Nord-Norge, med tilknytning til
det svenske, finske og russiske vegnettet, men også mot det svenske
og finske jernbanenettet.
Komiteen vil også påpeke viktigheten
av å videreføre prosjektet Hålogalandsbrua og E6 Kråkmofjellet nord.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det også settes av midler til planlegging av flere
prosjekter på E6.
Flertallet vil videre vise til
at det prioriteres midler til utbedringsarbeider på flere delstrekninger på
E6 samt forsterkningsarbeider.
Flertallet viser til at regjeringens
satsing på samferdsel i de nordlige fylkene er et viktig element i
nordområdestrategien.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil peke på at rv. 93 er en viktig forbindelse
mellom Alta og riksgrensen i Kautokeino, og må ses på i forbindelse
med rullering av NTP.
Komiteen viser til at det foreslås
bevilget 929,0 mill. kroner til skredsikringstiltak på riksvegnettet
i 2015. Dette gir en oppfølging på 55,2 pst. av rammen for første
fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023 etter to år. I
tillegg er det lagt til grunn om lag 70 mill. kroner i ekstern finansiering. Av
større riksvegprosjekter med kostnad over 100 mill. kroner ventes
E10 Trældal–Leirvik i Nordland åpnet for trafikk i 2015.
Komiteen viser videre til at
aktivitetsnivået ved inngangen av 2015 er høyt. Med foreslått bevilgning
vil allerede igangsatte prosjekter kunne drives rasjonelt. I tillegg
legges det opp til anleggsstart i 2015 med statlige midler på prosjektet
rv. 13 Deildo og rv.13 Joberget i Hordaland.
Komiteen vil trekke frem viktigheten
av at det tas i bruk ITS-løsninger for trafikksikkerhet. Radar-overvåking
er et godt supplement for å trygge de reisende – ikke som erstatning,
men som et tiltak mens man venter på varig sikring. Slike løsninger
kan bety mye frem til vi får tatt de store løftene, særlig der som den
eneste gode skredsikringen er lange, kostbare tunneler – med krevende
og lang byggetid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at alle prosjektene som har vært planlagt med oppstart
i 2015, er i rute. Det er ingen prosjekter som er forsinket, og
med dette budsjettet vil man få en gjennomføring i tråd med NTP. Flertallet ser
også at dette er et område som er svært uforutsigbart når og hvor nye
steder rammes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil peke på at det må være en målsetting
at alle offentlige veger i Norge må være sikret fra ras. Disse
medlemmer vil vise til at klimaendringene tyder på at vi
vil få et større sikringsbehov for ras i fremtida. Disse medlemmer vil
derfor understreke nødvendigheten av at det satses på nødvendig
rassikring på riksveger i årene som kommer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår en økning på
120 mill. kroner til rassikring på riksveg for å ivareta behovet
på området for 2015.
Komiteen viser til at det blir
foreslått bevilget 333,0 mill. kroner som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift
til Nordland, Troms og Finnmark. Tiltakene vil bidra til å redusere
transportkostnadene for næringsvirksomhet som bruker vei. Komiteen har
merket seg at tiltakene kommer i tillegg til Nasjonal transportplan
2014–2023.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til de prioriteringene regjeringen har gjort.
Flertallet er fornøyd med at
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift med totalt 333 mill. kroner for
2015 blir benyttet til viktige samferdselstiltak i Nordland, Troms
og Finnmark. Flertallet mener dette over tid vil
bidra til å utbedre viktige flaskehalser i transportsystemet og
redusere transportkostnadene i en landsdel med særlige avstandsulemper. Flertallet vil
også påpeke at disse midlene kommer i tillegg til Nasjonal transportplan
2014–2023 og at prioriteringen av tiltakene er fremkommet etter
en dialog med lokale myndigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener en generell påplussing til vegformål
i nord er fint, men tiltakene som er lagt fram for Nord-Norge bærer
preg av å være drifts- og løpende vedlikeholdsoppgaver. Disse
medlemmer mener dette ikke er treffsikkert nok for de bedriftene
som har fått en kraftig avgiftsøkning, og understreker at sjøtransporten
har flere aktører lokalisert med hovedkontorfunksjoner i landsdelen,
og at for disse bedriftene vil ikke økt bruvedlikehold og mer dekkelegging
på vei regnes som avbøtende tiltak. Disse medlemmer vil
også understreke at Namdalen region i Nord-Trøndelag led akkurat
samme skjebne som Nord-Norge ved regelendringen for differensiert
arbeidsgiveravgift men er ikke kompensert med ei eneste krone til
vegformål fra regjeringen som kompensasjon for næringslivets økte
kostnader.
Komiteen støtter regjeringens
forslag.
Komiteen har merket seg at det
foreslås til sammen 500,9 mill. kroner til å sluttfinansiere prosjektene
Eidsbru–Varpe, Smedalsosen–Maristova–Borlaug samt videreføring av
utbygging Varpe bru–Otrøosen–Smedalsosen, og at det i tillegg prioriteres midler
til anleggsstart for prosjektet Øye–Eidsbru i Oppland. Komiteen er
opptatt av at finansieringen legger til rette for raskest mulig
prosjektering, planlegging og gjennomføring, noe som vil redusere kostnadene
på lang sikt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der bevilgningen
reduseres med 55 mill. kroner. Flertallet viser til
at dette medfører at prosjektet E16 Øye–Eidsbru ikke får oppstart
i 2015, men at de øvrige igangsatte prosjektene på post 36 vil ha
rasjonell fremdrift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har med forundring registrert at budsjettavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer
at vegprosjektet E16 over Filefjell foreslås redusert med 55 mill.
kroner i 2015. Disse medlemmer vil vise til at dette
kuttet står i sterk kontrast til regjeringens retorikk om at de
satser ekstra på vegutbygging og raskest mulig prosjektering, planlegging
og gjennomføring for å redusere kostnader i vegprosjektet. Disse
medlemmer har merket seg at kuttforslaget på 55 mill. kroner
innebærer at delprosjektet E16 Øye–Eidsbu ikke blir startet opp
i 2015 som planlagt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
derfor ikke støtte et slikt kutt, og vil i sitt alternative budsjett
opprettholde forslaget om en bevilgning på 500,9 mill. kroner til
E16 over Filefjell i 2015.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor rammen til riksveiinvesteringer
foreslås økt med 210 mill. kroner.
Komiteen støtter regjeringens
forslag.
Det foreslås bevilget 221 500 000 kroner på
post 61.
Komiteen viser til at rentekompensasjonsordningen
for transporttiltak i fylkene ble innført fra 2010 med en årlig
låneramme på 2 mrd. kroner. Komiteen viser til at
denne ordningen gir fylkeskommunene økt handlingsrom til å investere
i infrastruktur. Komiteen har merket seg at ordningen
foreslås videreført for 2015, og støtter at den årlige lånerammen
økes til 3 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at fordelingen av investeringsrammen i ordningen endres,
og at de nye kriteriene er knyttet 50 pst. til befolkning og 50 pst.
til veilengde.
Flertallet er fornøyd med at
regjeringen viderefører ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene og øker rammen fra 2 mrd. til 3 mrd. kroner. Flertallet viser
til at landets fylkeskommuner i stor grad lånefinansierer investeringer
i fylkesveinettet og at rentekompensasjonsordningen vil kompensere
for rentebelastningen innenfor den tildelte rammen. Flertallet er
opptatt av at dette vil gi fylkeskommunene utvidet handlingsrom
til å øke investeringene og bidra til å redusere det omfattende
etterslepet på fylkesveinettet raskere. Flertallet er
forundret over at regjeringen Stoltenberg i sitt budsjettforslag
for 2014 valgte å ikke videreføre rentekompensasjonsordningen, som
har vist seg å være en velfungerende og etterspurt ordning. Flertallet anser
det derfor som særlig viktig at regjeringen Solberg valgte å videreføre
en ramme på 2 mrd. kroner i 2014 og øke denne til 3 mrd. kroner
for 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at regjeringen viderefører
rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene, og i
tillegg har økt de statlige tilskuddene til vei- og tunnelvedlikehold
til fylkeskommunene i tråd med vedtatt Nasjonal transportplan. Disse
medlemmer vil understreke at fylkesveiene bygges, eies og
driftes av fylkeskommunene, og at det aller meste av statlig finansiering
er indirekte, gjennom overføringene i inntektssystemet.
Disse medlemmer vil understreke
at et stort flertall av fylkeskommunene taper inntekter etter at regjeringens
nye inntektssystem for fylkeskommunene omfordeler fylkeskommunens
økonomiske ramme og at hovedforklaringen på tapet er den delen av
beregningene som gjelder drift og vedlikehold av fylkesveier. Disse
medlemmer mener fylkeskommunenes økonomi er avgjørende for
å ruste opp det offentlige veinettet hvor fylkesveiene utgjør størs-te-parten
og for å følge opp Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor en foreslår 600 mill.
kroner i styrking til fylkeskommunene og en forsterket tapskompensasjon
for fylkeskommuner som taper stort på regjeringens omlegging av
inntektssystemet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 600 mill.
kroner til fylkeskommunene og en forsterket tapskompensasjon på
100 mill. kroner for fylkeskommunene som taper stort på regjeringens omlegging
av inntektssystemet. I Senterpartiets forslag er det avsatt 400
mill. kroner til investeringer og vedlikehold av fylkesvegene.
Komiteen viser til at det foreslås
bevilget 580,4 mill. kroner i 2015 på post 62 Skredsikring fylkesveger.
Dette gir en oppfølging på 43,0 pst. av rammen for første fireårsperiode
av Nasjonal transportplan 2014–2023 etter to år. Statlige midler
til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet tildeles som tilskudd til
fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunene vil være ansvarlig
for finansieringen av de prosjektene som tilskuddet bidrar til,
inkludert kostnadsøkninger. Komiteen viser videre
til at Samferdselsdepartementet har fastsatt nytt tilskuddsprogram
for 2014–2017, der fylkesfordelingen er fastsatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at det store vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger
siste tiår har resultert i store utfordringer også knyttet til rassikring. Flertallet vil
påpeke viktigheten av at fylkene sikrer en god tilrettelegging for
at tildelte midler kan benyttes effektivt, slik at man oppnår raskest
mulig realisering av vedtatte tiltak mot ras langs norske fylkesveger.
Flertallet viser til at flom
og ras fører til store menneskelige og materielle konsekvenser i
de berørte fylker og kommuner. Flertallet har merket
seg at regjeringen følger opp med nødvendig bistand og er med på
å dekke kostnadene ved istandsetting etter slike katastrofer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil peke på at det må være en målsetting
at alle offentlige veger i Norge må være sikret fra ras. Disse
medlemmer vil vise til at klimaendringene tyder på at vi
vil få et større sikringsbehov for ras i framtida. Disse medlemmer vil
derfor understreke viktigheten av at det også satses på nødvendig
rassikring av fylkesveger da oppfyllingsgraden i forhold til målsettingen i
NTP kun er på 43 pst. etter to år av planperioden 2014–2017.
Disse medlemmer vil også vise
til at flom og ras har tatt store ressurser fra de berørte fylker
og kommuner de senere år. Disse medlemmer mener at
det er avgjørende at staten er med på å dekke kostnadene ved istandsetting
etter slike katastrofer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og der det foreslås en økning
på 110 mill. kroner til rassikring på fylkesveg for å ivareta behovet
på området for 2015.
Komiteen viser til at kommuner
og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å sikre gode forhold
for syklistene, blant annet i arealplanleggingen og ved å bygge
sammenhengende nett av gang- og sykkelveier. Komiteen er
derfor positiv til at det er opprettet en statlig belønningsordning
for gang- og sykkelveier. Komiteen viser til at ordningen
skal ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og
fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging
for gående og syklende.
Komiteen mener det ligger et
stort potensial i sykkelen som transportmiddel. Komiteen mener det
er viktig å legge til rette for mer bruk av sykkel ved sammenhengende
hovednett for syklister i byer og tettsteder. Komiteen viser
til at det er bred politisk enighet om å øke sykkelandelen. For
å nå dette målet er det nødvendig med god koordinering og godt samarbeid
mellom stat, fylker og kommuner. Komiteen er bekymret
for en utvikling hvor sykkelandelen går ned. Tilrettelegging for
økt sykkeltrafikk og en økt sykkelandel har store samfunnsøkonomiske
gevinster når det gjelder miljø, trafikkavvikling og folkehelse.
Erfaringer fra norske byer som har satset på sykkel over flere år
viser at det er mulig for byer i Norge å ha sykkelandeler opp mot
10 pst.
Komiteen viser til at den statlige
tilskuddsordningen for gang- og sykkelveier er opprettet etter modell
fra den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk. Komiteen har
forventninger til at ordningen skal stimulere til at flere reisende
kan velge sykkel som fremkomstmiddel. Komiteen mener belønningsordningen
for flere og bedre gang- og sykkelveier potensielt kan ha positiv
effekt på sykkelandelen i Norge. Komiteen understreker
at ordningen skal være åpen slik at alle kommuner og fylkeskommuner
i utgangspunktet skal kunne søke. Komiteen har merket
seg at ordningen skal evalueres om to år, noe komiteen er
positiv til. Komiteen vil imidlertid samtidig understreke
betydningen av langsiktig innsats i arbeidet med å stimulere kommunene
til å bygge flere og bedre gang- og sykkelveier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er et stort behov for utbygging av gang- og sykkelveier
på mye av fylkes- og lokalvegnettet. Budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene
øker nå handlingsrommet innenfor denne viktige ordningen med 75.
mill. kroner. Flertallet vil fremheve at styrkede
investeringsmulighet for gang- og sykkelveger vil gi et solid bidrag
til trafikksikkerhet ikke minst med tanke på skoleveier for barn
og unge. Flertallet mener det er behov for en bred
belønningsordning for fylkesveg og kommunal vegutbygging av gang-
og sykkelveger. Flertallet mener derfor at belønningsordningen
skal være tilgjengelig for hele landet med fortsatt krav om egenandel
på minimum 50 pst. fra tilskuddsmottaker. Flertallet viser
til at med budsjettavtalens 75 mill. kroner vil totalt 95 mill.
kroner være tilgjengelig gjennom tilskuddsordningen i 2015, hvorav
10 mill. kroner er overført fra 2014. Flertallet foreslår
at posten får stikkordet «kan overføres» på samme måte som kap.
1330 post 62 Belønningsordning sykkelveger har i 2014.
Videre viser flertallet til at
kravet om minst 50 pst. egenandel vil kunne utløse bygging for minst 190
mill. kroner. Flertallet mener det skal være en prioritering
av utbyggingsprosjekter knyttet til sikrere skoleveger for barn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til at Arbeiderpartiet ønsker å øke belønningsordningen til
gang- og sykkelveier med 30 mill. kroner til totalt 40 mill. kroner
for 2015. Disse medlemmer vil i tillegg vise til
økningen på 100 mill. kroner til sykkeltiltak i sitt alternative budsjett
og Bymiljøavtaler for storbyene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
satse på gang- og sykkelvei fordi det gir bedre folkehelse, færre
biler og bedre klima. Derfor foreslår Senterpartiet en økning på
25 mill. kroner til gang- og sykkelvei i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det legges opp til å bruke bompenger fra Oslopakke 3 til
å bygge gang- og sykkelveg langs E6 i Akershus på strekningen Kjellerholen–Hekseberg. Disse
medlemmer forutsetter at gang- og sykkelvegen skal bygges
langs «gamle E6» som nå er fylkesveg. Når gang- og sykkelveg er bygget
fram til Hekseberg, vil det gjenstå bare 300–400 meter uten gang-
og sykkelveg. Disse medlemmer vil derfor be om at
det planlegges og bygges gang- og sykkelveg også den siste korte
strekningen fram til Fjellbo.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning
på 694,5 mill. kroner i 2015, som er en økning på 178,4 mill. kroner
(34,6 pst.) sammenliknet med saldert budsjett for 2014.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor post 72 Kjøp av riksvegfergetjenester
styrkes med 15 mill. kroner til totalt 709, 4 mill. kroner for 2015.
Komiteen har merket
seg at den foreslåtte økningen under post 72 i Prop. S 1 (2014–2015)
er knyttet til oppstart av ny anbudsperiode i sambandet E39 Lavik–Oppedal,
samt at det fra 1. mai 2015 blir satt inn ekstra fergekapasitet
i sambandene E39 Halsa–Kanestrøm og E39 Molde–Vestnes. Komiteen har
merket seg at regjeringen tar kapasitetsutfordringene i fergedriften
på alvor og setter inn ekstra ferge når det viser seg nødvendig. Komiteen har
videre merket seg at fergesambandet Volda–Folkestad videreføres
som et riksveisamband også etter åpningen av ny E39 Hjartåberga.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til økte fergetakster med gjennomsnittlig 4,1 pst., der 0,8 pst.
av økningen går til å finansiere økningen av rabatten på storbrukerkort
fra 30 pst. til 40 pst.
Komiteen har merket seg at arbeidet
med å innføre AutoPASS i riksveifergedriften er i rute, og at det
vil bety en forenkling av betalingen og trafikkavviklingen. Komiteen har
merket seg videre at det nye AutoPASS regulativet har vært på høring
og at tilbakemeldingene er positive, og at betaling med AutoPASS
i første omgang vil bli innført ved oppstart av nye riksveifergekontrakter. Komiteen er kjent
med at det nye AutoPASS-regulativet legger opp til at passasjerbetalingen
faller bort og taksten for elbil settes lik taksten for motorsykkel.
Komiteen viser til at over halvparten
av riksveifergesambandene skal ut på anbud i 2014 og 2015. Komiteen er
opptatt av at regjeringen i anbudsutlysingen legger til rette for
et godt og fremtidsrettet fergetilbud med tilstrekkelig kapasitet
og frekvens, og at det legges opp til 20 minutters frekvens, spesielt
på de tidene av døgnet der behovet er størst. Komiteen er
videre tilfreds med at regjeringen vil bruke riksveifergedriften
til å fremme utviklingen av miljøvennlige løsninger i den maritime
virksomheten, og at regjeringen har som mål å ta i bruk og videreutvikle
lav- og nullutslippsteknologi.
Komiteen har registrert at beredskaps-
og reserveferger i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig kapasitet
og ikke er tilgjengelig raskt nok i kritiske situasjoner. Fergene
er en del av veinettet, og lengre opphold eller redusert kapasitet
påfører de reisende og næringslivet uforholdsmessige kostnader og
problemer. Dette er en problemstilling det er naturlig at regjeringen
arbeider videre med for å styrke beredskapen i slike situasjoner.
Særlig ved nye anbudsutlysninger er det viktig at det blir satt
krav om tilstrekkelig reservefergekapasitet. Komiteen vil
understreke at dette arbeidet må skje i samarbeid med fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil peke på at det er et behov for å oppdatere
riksvegferjeregulativet til ulike kategorier kjøretøy slik at man
får en mest mulig rettferdig takst på ferjene. Disse medlemmer vil
i den sammenheng peke på at takstene virker noe urimelige for campingvogner
og bobiler.
Videre er disse medlemmer opptatt
av å styrke og utvikle kollektivtilbudet gjennom ekspressbusstrafikken
i Kyst-Norge, der en ser på muligheten for at buss i rute kan fraktes
gratis på ferjene, noe som vil føre til billigere reise og økt kollektivtrafikk. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av riksvegferjeregulativet med sikte på en mest mulig rettferdig
takstfastsettelse for ulike kjøretøygrupper. Stortinget ber også
om at regjeringen ved denne gjennomgangen utreder muligheten for
om buss i rute kan fraktes gratis».
Disse medlemmer vil be om at
Samferdselsdepartementet tar nødvendige grep for at det ved anbudsinnhenting
blir stilt krav om at også fylkesvegfergesamband skal ha lærlingeplasser. Disse medlemmer ser
det som svært viktig å sikre rekruttering av norsk ungdom til de
maritime næringene, og lærlingeplasser i fergedriften vil være et
godt bidrag i så måte.
Komiteen viser til
KVU-arbeidet for E39 Skei–Volda der 20-minuttersavganger på ferjesambandet
Anda–Lote ble anbefalt som strakstiltak etter at trasévalg var gjort. Komiteen vil
be regjeringen legge inn 20-minuttersavgang på E39 Anda–Lote senest
ved oppstarten av neste anbudsrunde.
Komiteen vil fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge inn 20-minuttersavganger
på E39 Anda–Lote, senest ved oppstarten av neste anbudsperiode 1. januar
2017».
Komiteen er glad for at regjeringen
tilbakefører strekningen Volda–Nordfjordeid over Stigedalen som
riksveg med statlig ansvar og finansiering, i dette også at fergestrekningen
Volda–Folkestad får riksvegstatus.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet forutsetter at fergerutene på strekningen
Volda–Folkestad blir slik de var fram til juli 2013, med nattferge.
Komiteen er kjent med at det
er usikkerhet knyttet til inntektene. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag til bevilgning, inkludert merinntektsfullmakten.
Komiteen understreker viktigheten
av at Statens vegvesens gebyrer er kostnadsriktige. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag til bevilgning, inkludert merinntektsfullmakten.
Komiteen er innforstått med at
det er vanskelig å anslå omfanget av forsikringsskader og at dette kan
variere fra år til år. Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til bevilgning, inkludert merinntektsfullmakten.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/2015 |
| | | |
4322 | 25,0 | 25,0 | 0,0 |
5624 | 30,01 | 29,0 | -3,3 |
1 Ved behandlingen
av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 80
økt med 16,1 mill. kr.
Utbyggingen av Svinesundsforbindelsen er finansiert
ved statlige lån, og Svinesundsforbindelsen AS skal betale avdrag
(jf. kap. 4322 post 90) og renter (jf. kap. 5624 post 80) på det
statlige lånet.
Komiteen viser til at 90-poster
behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet. Komi-teen har
videre registrert at rentene på lånet er bundet frem til og med
2016.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 20141 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/2015 |
| | | |
1330 | 1 786,6 | 1 802,888 | 0,9 |
1 Ved behandlingen
av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under postene 61
og 62 økt med hhv. 65,0 mill. kr og 10 mill. kr.
Bevilgningen er foreslått fordelt med 46,248 mill.
kroner på post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, 975,550
mill. kroner på post 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
mv. i byområdene, 25,0 mill. kroner på post 63 Særskilt tilskudd
til Fornebubanen og videre 756,1 mill. kroner på post 70 Kjøp av
sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes.
Komiteen har merket seg at det
foreslås å bevilge 46,2 mill. kroner, fordelt med 4 mill. kroner
til ordningen med forsøk med kollektivtransport i distriktene, 31,2
mill. kroner til drift og utvikling av systemer for elektronisk
billettering og nasjonal reiseplanlegger og 11 mill. kroner til
forsøk med for-bedret TT-tilbud til brukere med særlige behov.
Komiteen har merket seg at ordningen
med tilskudd til tilgjengelighetstiltak avvikles fra og med 2015.
Det henvises i denne sammenhengen til at både stat, fylker og kommuner
bruker betydelige midler til dette og at det statlige tilskuddet
har utgjort en svært liten andel. Kravet om universell utforming
er lovpålagt, og komiteen forutsetter at arbeidet
fortsetter med uforminsket styrke.
Komiteen har merket seg at prøveordningen med
kollektivtrafikk i distriktene nå foreslås utfaset. Det foreslås
4 mill. kroner i 2015 med sikte på å avvikle ordningen fra 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser i denne sammenheng til at i Innst. 13 S (2013–2014) har komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, en merknad om ordningen om kollektivtransport i distriktene:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at behovet for nye kollektivtiltak
er størst i områder med konsentrert bebyggelse».
Videre uttaler det samme flertallet:
«Tilskuddsordningen «Kollektivtransport i distriktene»
(KID) er en relativt ny ordning og det er usikkert om måloppnåelsen
er god nok. Flertallet mener derfor det er naturlig at regjeringen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 vurderer om det finnes
andre mer målrettede og effektive innretninger for å styrke samferdselstiltakene
i distriktene.»
Flertallet har merket seg at
regjeringen i sin handlingsplan for kollektivtransport har omtalt
ulike sider ved kollektivtransport i distriktene og nå ser på en
rekke tiltak. Flertallet forutsetter at dette følges
opp slik at det ikke oppstår et vakuum i satsingen på kollektivtransport
i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er imot å av-vikle tilskuddsordningen «Kollektivtiltak
i distriktene» (KID). Disse medlemmer vil ønske å
følge opp målsettingene i NTP og klimaforliket om økt kollektivsatsing
for å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport over hele
landet. Disse medlemmer vil presisere at behovet
for kollektivtransport må finne sin løsning i alle kanter av landet
selv om behovene åpenbart er størst og lettest å organisere i de
mest befolkningstette områdene. Disse medlemmer vil
holde fram de gode erfaringene med tilskuddsordningen (KID) som
har utviklet nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud i områder
med mer spredt bosetting. Disse medlemmer mener det
vil være helt feil å avvikle en ordning som stimulerer til økt samarbeid
mellom forvaltningsnivåer og transportaktører, nettopp for å gjøre
kollektivtransporten i distriktene mer effektiv, mer klimavennlig og
gi et bedre tilbud for de reisende. Disse medlemmer kan
ikke se at regjeringen har kommet med konkrete tiltak for satsing
på kollektivtransport i distriktene for 2015.
Komiteen er godt fornøyd med
at forsøket rettet mot TT-brukerne med særlige behov videreføres også
i 2015. Komiteen har merket seg at målet er å gi
tilbud til TT-brukere med særlige behov, samt å få økt kunnskap
om organisering og kostnader knyttet til dette. Komiteen ser
fram til evalueringen av forsøket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at transporttjenesten (TT-ordningen)
er ment for den som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport,
som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede
og andre funksjonshemmede er TT-ordningen viktig for å kunne leve
et normalt aktivt hverdagsliv. Disse medlemmer har
merket seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange
opplever ordningen mangelfull. Disse medlemmer vil
utvide forsøksordningen til flere fylker og på sikt innføre en nasjonal
TT-ordning for brukere med særlige behov.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å doble bevilgningen i forhold til regjeringens opplegg, slik at
ordningen kan utvides til flere fylker.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår å legge inn
penger til «Kollektivtiltak i distriktene» (KID), og til å utvide
forsøksordningen med TT til et nytt fylke. Dette medlem viser
til forslag om en styrking av disse postene med totalt 19 mill.
kroner i alternativt budsjett.
Komiteen har merket seg at regjeringen
foreslår bevilget 31,2 mill. kroner til nasjonal reiseplanlegger
og elektronisk billettering i 2015. Om lag 22,5 mill. kroner av
dette vil gå til drift av rutedatabank og forvaltningstjenester
i forbindelse med elektronisk billettering som testing og sertifisering
av tekniske løsninger, mens 8,7 mill. kroner settes av til videreutvikling.
Komiteen deler regjeringens understrekning av
at lett tilgjengelig og pålitelig reiseinformasjon og enkel billettering
er viktige faktorer for å styrke kollektivtransportens konkurranseevne.
Reisende som har behov for å bytte mellom ulike transportmidler og/eller
krysse fylkesgrenser, erfarer at dette i mange tilfeller er tungvint
fordi reiseinformasjon og takst- og rabattsystemer ikke er samordnet. Komiteen er derfor
tilfreds med at det nå er satt fortgang i arbeidet.
Komiteen er tilfreds med at Samferdselsdepartementet
nå har fastsatt et endelig rammeverk for bymiljøavtaler, jf. omtalen
under 21.30 Vegformål. Det framgår her at belønningsordningen og
bymiljøavtalene har felles mål, og at det er en fordel om så mange
som mulig av de relevante virkemidlene håndteres i sammenheng.
Komiteen slutter seg til at belønningsordningen
innlemmes i bymiljøavtalene så raskt som praktisk mulig.
Komiteen har merket seg at dette
betyr at for byområder, som har belønningsavtale ut 2016, vil det ikke
inngås nye belønningsavtaler dersom det er aktuelt å inngå bymiljøavtale
for 2017 eller tidligere. For andre byområder kan det være aktuelt
med belønningsavtale fram til bymiljøavtale inngås.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der denne posten økes
med 325 mill. kroner.
Flertallet mener at det økte
handlingsrommet blant annet skal benyttes til også å inkludere Tromsø, som
har søkt om belønningsavtale fra 2015, sammen med de andre byområdene
i belønningsordningen.
Det økte handlingsrommet kan også benyttes til mer
planlegging, der T-bane til Ahus og ny T-banetunnel i Oslo er aktuelle.
Flertallet legger til grunn at
tildeling av planleggingsmidler vil skje i forbindelse med inngåelse av
bymiljøavtaler på samme måte som omtalt i Prop. 1 S (2014–2015)
om Fornebubanens tilskudd i post 63. Handlingsrommet kan også benyttes
til ITS-løsninger som fremmer bruken av kollektivtransport, sykkel
og gange.
Flertallet er opptatt av forutsigbarhet
for aktørene, og mener det er viktig at de byene som inngår bymiljøavtaler
fortsatt kan bruke deler av de statlige midlene til drift, slik
det er rom for i belønningsmidlene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at belønningsordningen er en
insentivordning som skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø
og helse i storbyregionene, ved å dempe veksten i personbiltransport
og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil.
Disse medlemmer foreslår derfor
en handlingsplan for innfartsparkering i de fire største byregionene
Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, og har i sitt alternative
budsjett satt av 15 mill. kroner til konkret planlegging av dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
for innfartsparkering i de fire største by-regionene Oslo, Bergen,
Trondheim og Stavanger, for å gjøre vekslingen mellom bil og kollektivtransport
bedre.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgningen
til Bymiljøavtaler under kap. 1320 post 30 til 1 000 mill. kroner
for 2015. Disse medlemmer vil vise til at dette innebærer
at en allerede i 2015 kan inngå bymiljøavtaler, og starte arbeidet
med nødvendige kollektivtiltak i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområder må
styrkes, og viser til Senterpar-tiets alternative budsjett der det
foreslås en økning på 140 mill. kroner utover det regjeringen foreslår.
Videre ønsker dette medlem å
gjøre vekslingen mellom bil og kollektivtransport bedre. Derfor foreslår
Senterpartiet i sitt alternative budsjett å styrke kapasiteten for
parkering ved våre største kollektivknutepunkt.
Komiteen viser til at ny T-bane
til Fornebu fra Majorstuen via Lysaker, Vækerø og Skøyen vil gi
en kapasitetssterk, punktlig og attraktiv kollektivbetjening av
Fornebu, som har potensial for å ta framtidig trafikkvekst, bidra
til å redusere trafikkbelastningen på overflatenettet i Oslo og
samtidig legge til rette for byutvikling langs traseen mellom Lysaker
og Majorstuen. Komiteen har merket seg at dagens
bussbaserte betjening har nådd kapasitetsgrensen og vil ikke kunne
dekke framtidige økte behov som følge av planlagt byutvikling på
Fornebu. Komiteen mener en god kollektivløsning vil
bedre kollektivtilbudet på Fornebu, Lysaker, Vækerø og Skøyen, samt
knytte disse områdene til resten av T-banesystemet og bidra til
høyere kollektivandel.
Komiteen viser til at Fornebubanen
er en del av Oslopakke 3. Det pågår arbeid med planlegging etter
plan- og bygningsloven i Bærum kommune og i Oslo kommune. Det ventes
at reguleringsplan er vedtatt i Bærum i 2014. Oslo kommune tar sikte
på å behandle saken i 2015.
Komiteen støtter at det settes
av 25 mill. kroner som statlig tilskudd til planlegging av Fornebubanen.
Forutsetningen for et slikt tilskudd er at det blir inngått en helhetlig
bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Midlene utbetales først etter
at det er inngått en bymiljøavtale med Oslo og Akershus.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
tilfreds med at statens særskilte tilskudd til Fornebubanen fremkommer
som en egen post i statsbudsjettet, og vil henstille regjeringen
om å gjøre det samme med statens særskilte tilskudd til baneløsning
fra Oslo til Akershus universitetssykehus (Ahus) – den såkalte Romeriksbanen.
Komiteen vil peika på kor viktig
det er med eit godt sjøtransporttilbod på strekninga Bergen–Kirkenes,
og har merka seg at det er foreslått ei løyving på 756,1 mill. kroner
til kjøp av sjøtransporttenester på strekninga i 2015. Komiteen har
samstundes registrert at Hurtigruten ASA er i ferd med å få nye
eigarar, og vil understreke kor viktig det er at desse må ivaretaka
sjøtransporttilbodet på strekninga Bergen–Kirkenes. Komiteen sluttar
seg til forslaget til løyving.
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/2015 |
| | | |
1331 | 20 000,0 | 40 000,0 | 100,0 |
4331 | | 871,0 | |
Det foreslås 40 mrd. kroner i kapitalinnskott
til infrastrukturfondet, jf. kap. 1331 post 95. Avkastningen fra
fondet er 871,0 mill. kroner i 2015, jf. kap. 4331 post 85.
Komiteen viser til at 90-poster
behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er positiv til regjeringens etablering av et infrastrukturfond for
å sikre en mer varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur. Flertallet har
merket seg at bevilgningstakten på oppbygging av infrastrukturfondet
er hittil raskere enn det regjeringsplattformen legger opp til,
og at det med budsjettforslaget vil være satt av totalt 70 mrd. kroner
i fondet i 2015. Flertallet har videre merket seg
at regjeringens ambisjon er at det skal settes av 100 mrd. kroner
i fondet i løpet av 5 år.
Komiteen har merket seg at innskuddet
i infrastrukturfondet for 2013 og 2014 på i alt 30 mrd. kroner gir
i 2015 en avkastning på 871 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil peke på den økte forutsigbarheten dette gir for investering
i infrastruktur, og har registrert at det for 2015 vil gi 479 mill. kroner
til fornying av riksvegnettet (55 pst.), 305 mill. kroner til fornying
av jernbanenettet (35 pst.) og 87 mill. kroner til kystformål (10
pst.).
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/2015 |
| | | |
1350 | 16 177,81 | 17 698,787 | 9,4 |
4350 | 693,0 | 650,617 | -6,1 |
1 Ved behandlingen
av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningene under posten 23
økt med 4 mill. kr og post 30 redusert med 5,8 mill. kr, og ved
behandlingen av Prop. 118 S/Innst. 311 S (2013–2014) ble bevilgningen
under post 23 økt med 44 mill. kr.
Den store økningen på kap. 1350 har sammenheng
med oppstart av anleggsarbeidene på det nye dobbeltsporet fra Oslo
til Ski, jf. post 31. Det foreslås videre bevilget 20,5 mill. kroner
under post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.
Komiteen viser til at jernbanen
har vært ett av hovedsatsingsområdene de siste årene med en kraftig økning
i bevilgningene. Komiteen vil videre vise til at
denne satsingen må ses i sammenheng med stor befolkningsvekst i
de store byområdene og behovet for å vri mer av reisevirksomheten
over på kollektivtransport.
Komiteen viser til at hovedmålene
for jernbanepolitikken er trukket opp i Nasjonal transportplan 2014–2023,
jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013). Komiteen vil
understreke at dette innebærer at man fortsatt arbeider for at jernbanen
skal være en miljøvennlig og god transportløsning for både personer
og gods, og at sikkerhet og forbedring av driftsstabiliteten i togtrafikken
er prioritert i planperioden.
Komiteen har merket seg at det
blir foreslått bevilget totalt 17 698,787 mill. kroner til Jernbaneverket
i 2015, og at dette forslaget innebærer en økning 1 521 mill. kroner
eller på 9,4 pst. fra saldert budsjett i 2014.
Komiteen har merket seg at prioriteringene
i budsjettforslaget for 2015 er basert på hovedmål og prioriteringer
som er fastlagt i Meld. St. 26/Innst. 450 S (2012–2013) Nasjonal
transportplan 2014–2023, og at målene for 2015 for bevilgningene
til drift og vedlikehold er å opprettholde og videreutvikle en sikker
og driftsstabil jernbane, ivareta realverdiene i infrastrukturen
og legge til rette for å oppnå fastsatte mål for driftsstabilitet
for togtrafikken. I tillegg har komiteen merket seg
at Samferdselsdepartementet for 2015 prioriterer framdriften for
følgende pågående prosjekter:
nytt og bedre togtilbud
på Østlandsområdet – Infrastrukturtiltak knyttet til ruteomleggingen
og innfasing av nye tog
Dovrebanen, dobbeltspor Langset–Kleverud (Fellesprosjektet
Dovrebanen–E6, som tas i bruk i 2015)
Vestfoldbanen, dobbeltspor Holm–Holmestrand–Nykirke,
som tas i bruk i 2016
Vestfoldbanen, dobbeltspor Farriseidet–Porsgrunn,
som tas i bruk i 2018
Follobanen, nytt dobbeltspor Oslo–Ski,
med sikte på ferdigstilling i 2021
Trønder-/Meråkerbanen, Hell–Værnes, som
tas i bruk i 2017/2018
Vossebanen, Bergen–Arna, som tas i bruk
i 2018/2020
I tillegg har komiteen merket
seg at det er satt av midler til å videreføre investeringstiltak
innenfor programområdene sikkerhet, kapasitetsøkende tiltak, samt
stasjoner og knutepunkter.
Komiteen vil påpeke at det fra
operatørene er pekt på økt behov for vedlikehold både i linjen og
på terminalene. Spesielt har det vært satt fokus på Alnabruterminalen
som er selve navet i godstransporten på jernbane.
Komiteen har merket seg at utredninger
er i gang når det gjelder fase 1 som omfatter strakstiltak for å
bedre driftsstabiliteten, og fase 2 som omfatter utvikling av fremtidig
konsept for utvikling av Alnabruterminalen.
Komiteen er opptatt av at dette
arbeidet har høy prioritet i Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket.
For det første ved at det allerede i 2015 gjennomføres nødvendige
tiltak som effektiviserer terminalen på kort sikt. For det andre
ved at det er full trykk på arbeidet med å avklare hvordan Alnabru
kan oppgraderes på noen års sikt.
Komiteen har merket seg at regjeringen
har fattet viktige vedtak når det gjelder ny terminal syd for Trondheim,
og det er satt i gang KVU for ny godsterminal i Bergensområdet.
Komiteen er opptatt av at departementet
i sin dialog med svenske myndigheter bidrar til at kapasiteten på
de grensekryssende strekningene økes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at godsmengden som går med jernbane er betraktelig redusert
siden toppåret 2008. Jevn og langvarig økning i vedlikeholdsetterslepet
er trolig en nøkkelfaktor. Dette kombinert med klimautfordringer
har resultert i mange og lange perioder med stenging av viktige
godslinjer. Prioritet på sporet er et annet forhold. Økt konkurranse
fra biltransport er også viktig i denne sammenhengen. Det samme
er urasjonelle terminaler og terminaldrift.
Flertallet har også merket seg
at omorganiseringen av jernbanen også omfatter den fremtidige terminaldriften.
Stortinget har allerede fattet vedtak om at Jernbaneverket skal
overta driftsansvaret for terminalene, og at driften skal konkurranseutsettes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til at de mange trailerne som
frakter gods, er et framtredende trekk på norske veier. De kan utgjøre
et sikkerhetsproblem, et slitasjeproblem for vegene og et klimaproblem. Disse
medlemmer mener derfor det bør satses kraftig for å vri
godstrafikken over fra vei til jernbane og sjø. Med en slik vridning
vil antall ulykker gå ned og vi vil være bedre i stand til å nå målene
for utslippsreduksjoner fra godstransportsektoren. Disse
medlemmer minner om at prognoser viser at den totale godstransporten
vil øke med 75 pst. innen 2020, og at sjø- og banetransport har
et kostnadsmessig fortrinn når store mengder gods skal fraktes over
lengre avstander – hvor forutsigbarhet har mer å si enn hurtighet. Disse
medlemmer peker på at behovet er stort for å styrke regulariteten for
godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene
mellom landsdelene.
Komiteen har merket seg at forslag
til bevilgning til drift og vedlikehold er på 6 378,7 mill. kroner i
2015, og at dette forslaget innebærer en økning på 5,3 pst. fra
saldert budsjett 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at vedlikeholdsetterslepet på jernbaneinfrastruktur har
bygget seg opp over flere år. Flertallet viser til
Dokument 15:219 (2014–2015) der statsråden opplyser at vedlikeholdsetterslepet
steg med ca. 1 mrd. kroner i året fra 2005 til 2013, under den rød-grønne
regjeringens styre, og at den årlige økningen i prosent var som
gjengitt under:
2005: 9,5 mrd. kroner
2006: 11,0 mrd. kroner (+15,8 pst.)
2007: 12,0 mrd. kroner (+9,1 pst.)
2008: 13,3 mrd. kroner (+10,8 pst.)
2009: 13,9 mrd. kroner (+4,5 pst.)
2010: 14,5 mrd. kroner (+4,3 pst.)
2011: 15,4 mrd. kroner (+6,2 pst.)
2012: 16,2 mrd. kroner (+5,2 pst.)
2013: 17,3 mrd. kroner (+6,8 pst.)
2014: 17,7 mrd. kroner (+2,3 pst.)
2015: 17,9 mrd. kroner (+1,1 pst.)
Flertallet mener at dette var
en uholdbar utvikling, og vil påpeke at regjeringens forslag er 1 mrd.
kroner høyere enn regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag for
2014. Budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene øker dette med ytterligere
380 mill. kroner, noe som innebærer at for første gang på mange
år vil vedlikeholdsetterslepet på jernbanestrukturen reduseres i
2015, med om lag 170 mill. kroner, slik at estimert vedlikeholdsetterslep
i 2015 blir 17,5 mrd. kroner, en reduksjon på 1,1 pst.
Flertallet vil bemerke at dette
er av stor betydning for å sikre en stabil drift på linjene og punktlighet,
noe som er av stor betydning for både person- og godstrafikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at regjeringen har nedprioritert vedlikehold av jernbanen
i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer vil vise
til at Jernbaneverket har pekt på at det minst må bevilges 210 mill. kroner
mer til vedlikehold for 2015, hvis ikke vedlikeholdsetterslepet
skal øke. Disse medlemmer er opptatt av at man må
sørge for nødvendig vedlikehold av jernbanen. Disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningen til jernbanevedlikehold med 400 mill. kroner
for 2015 til totalt 6 778 mill. kroner.
Disse medlemmer har en klar intensjon
om å øke bevilgningene til vedlikehold og fornying av jernbanenettet
i 2016. Disse medlemmer har som intensjon at midler
til jernbanevedlikehold trappes opp, slik at vedlikeholdsetterslepet
kan tas igjen så fort som mulig og seinest ved utgangen av 2027. Disse
medlemmer vil understreke at det er særlig viktig at midlene
prioriteres til tiltak som sørger for at banenettet holdes åpent,
slik at uforutsette stenginger unngås. Disse medlemmer mener
en slik prioritering er avgjørende for å skape forutsigbarhet, ikke
minst for næringslivets godstransporter på bane.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Jernbaneverket har pekt på at det minst må bevilges 210 mill.
kroner mer til drift og vedlikehold for at vedlikeholdsetterslepet
ikke skal øke i 2015.
Dette medlem vil vise til Senterpartiets
alternative budsjett for 2015 der bevilgningen foreslås økt med
400 mill. kroner, til totalt 6 778 mill. kroner for 2015.
Komiteen har merket seg at forslag
til bevilgning til drift og vedlikehold av Gardermobanen er på 124,9
mill. kroner i 2015, og at dette forslaget innebærer en økning på
11,1 pst. fra saldert budsjett 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at forslaget til investeringer i linjen (post 30)
er på 8 039,6 mill. kroner i 2015, og at reduksjonen fra 2014 kommer
som følge av at prosjekter nærmer seg ferdigstillelse og behøver
færre midler.
Flertallet vil påpeke at reduksjonen
i post 30 må ses i sammenheng med at Follobanen (post 31) nå er
i gang og får en kraftig økning i rammen. Samlet for post 30 og
31 økes investeringene i linjen med 981,9 mill. kroner eller 9,5
pst. fra saldert budsjett 2014, som følge av regjeringens bevilging
og budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene. Dette gir en oppfyllingsgrad
i forhold til NTP 2014–2017 på 56,8 pst. for de to første årene.
Flertallet har merket seg at
oppfølgingen av planrammen for Jernbaneverket i Nasjonal transportplan
2014–2017 etter budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene er på
samlet 53,4 pst. etter to av de fire årene. Det utgjør 2,2 mrd.
kroner mer enn planrammen samlet for de to første årene.
Flertallet viser til at budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene hvor post 30 får økte beløp, bidrar til
at blant annet arbeidet med InterCity-prosjektet kan intensiveres.
Økningen vil gå til investeringer i innfartsparkeringsplasser (herunder
skilting) og publikumsrettede kollektivtiltak i byområdene. Det vil
også gå til økt innsats innenfor InterCity-planlegging for å kunne
holde høyt tempo i utbyggingen av IC-strekningene.
Flertallet mener det er et behov
for en raskere og bedre utbygging av jernbanenettet, og mener derfor
at regjeringens varslede reform for jernbanesektoren, kombinert
med effektivisering av planproduksjon og nye utbyggingsstrategier
slik som OPS, er gode tiltak som vil bidra til at man lettere når
de ambisiøse målene om bedre infrastruktur.
Flertallet viser for øvrig til
Prop.1 S (2014–2015) hvor de ulike investeringsprosjektene er gjennomgått
i detalj og hvor det går tydelig fram at NTP blir fulgt opp også
på dette området og at nye grep blir tatt for å kunne forsere utbyggingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at forslag til investeringer
i linjen (post 30) er på 8 039,6 mill. kroner i 2015, og at dette
forslaget innebærer en reduksjon på 619,9 mill. kroner eller 7,2
pst. fra saldert budsjett 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
opptatt av å sørge for nødvendig vedlikehold og investeringer til
jernbanen. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen
til jernbaneinvesteringer med 110 mill. kroner for 2015 til totalt
8 149,6 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at i et statsbudsjett hvor regjeringen i sitt forslag nedprioriterer
jernbaneutfordringene sammenliknet med veiutfordringene, er det
helt nødvendig å løfte satsingen på jernbane ytterligere. Dette medlem ser
dette både som en strategi for å styrke godstransporten og for å
sikre bedre fremkommelighet for reisende med jernbanen. Dette
medlem viser til at Senterpartiet foreslår 265 mill. kroner
eks-tra i sitt alternative budsjett til investeringer på Jernbaneverkets
budsjett, som innebærer en total bevilgning på 8 304,625 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er helt påkrevet å få gjennomført
dobbeltsporutbyggingen Sandbukta–Moss–Såstad, inkludert ny stasjon
i Moss, og at prosjektet bør igangsettes så raskt som mulig. Deretter
må det bygges nytt dobbeltspor videre retning Fredrikstad og Halden.
Etter disse medlemmers oppfatning må målet være at
dobbeltspor er ferdigstilt til Fredrikstad senest i 2024 og til
Halden senest i 2030.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at de aller fleste personreiser
med tog foretas i Oslo-området. For å nå de politiske målsettingene
om økt transportvolum på skinner – både hva gjelder persontransport
og godstransport – er et velfungerende jernbanenett i Oslo-området
helt avgjørende. Etter disse medlemmers oppfatning
har det vært helt nødvendig med en kraftig opprusting av jernbanens
infrastruktur i Oslo-området. Det er imidlertid behov for videre
satsing i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet anser Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen som
to viktige banestrekninger på Østlandet. Etter disse medlemmers oppfatning
er det mulig uten altfor store investeringer å utvikle disse banestrekningene
til å kunne frakte større transportvolum enn hva situasjonen er
i dag. Disse medlemmer er kjent med at passasjertallet
på begge banestrekningene har økt de siste årene, til tross for
at det er investert relativt begrenset med midler. På begge banestrekningene
er det behov for flere kryssingsspor og annen generell opprusting. Etter disse
medlemmers oppfatning må målet være å få reisetida Gjøvik–Oslo
ned i halvannen time og timesavganger begge veier, og på Kongsvingerbanen
må målet være å få bygget ut banen slik at det er mulig å kjøre
tog med halvtimesfrekvens, i alle fall på strekningen Årnes–Oslo.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener Vestfoldbanen er en svært viktig
banestrekning med stort trafikkpotensial. Det er derfor positivt
at det legges opp til betydelige utbygginger i 2015, der de største
prosjektene er på strekningene Holm–Holmestrand–Nykirke og Farriseidet–Porsgrunn.
Etter disse medlemmers oppfatning må målet være at
dobbeltspor er ferdigstilt til Tønsberg senest i 2024 og til Skien senest
i 2030.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
å opprettholde togtilbudet på Bratsbergbanen, og styrker posten
med 10 mill. kroner til nødvendige infrastrukturtiltak på Bratsbergbanen.
I tillegg styrker disse medlemmer kap. 1351 Kjøp
av transporttjenester med tog med 22 mill. kroner, slik at total
bevilgning for å opprettholde togtilbudet på Bratsbergbanen er på
32 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er positive til at regjeringen foreslår
å øke frekvensen på Sørlandsbanen slik at det oppnås tilnærmet totimersfrekvens mellom
Stavanger og Oslo. Disse medlemmer vil også peke
på behovet for opprustning av Sørlandsbanen, spesielt gjennom Drangsdalen.
Komiteen ber regjeringen se på
muligheten for en sammenkobling mellom Ålgårdsbanen og Jærbanen,
og at en slik sammenkobling utredes i den allerede pågående utredningen
av videreføring av dobbeltsporet på Jærbanen fra Sandnes og sørover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at Jærbanen bør prosjekteres med
dobbeltspor til Egersund. Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen prosjektere med
dobbeltspor til Egersund på Jærbanen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil understreke viktigheten av at Ringeriksbanen
planlegges i tråd med gjeldende NTP, med sikte på at bygging av
denne viktige IC-strekningen kan startes opp i 2018. Disse
medlemmer vil også peke på behovet for opprustning av Bergensbanen,
spesielt bygging av flere kryssingsspor. Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært gledelig og helt nødvendig at arbeidet med ny tunnel
gjennom Ulriken er igangsatt. Når dette prosjektet er gjennomført,
er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig
å komme i gang med planene for ny jernbanetrasé mellom Voss og Arna,
og at dette gjennomføres som et felles-prosjekt med ny E16.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ser med bekymring på driftssituasjonen
for Dovrebanen de senere år. Disse medlemmer mener
at en stabil driftssituasjon på Dovrebanen vil være et av de viktigste bidragene
for å opprettholde andelen gods på bane mellom Oslo og Trondheim. Disse
medlemmer vil henstille om at de økte bevilgningene til
vedlikehold på jernbane prioriteres på strekninger som best ivaretar
et samlet stortings målsetting om mer gods på bane.
Videre er disse medlemmer opptatt
av at når det nye dobbeltsporet Langset–Kleverud er ferdigstilt,
er det viktig å komme videre med dobbeltsporutbyggingen på strekningene
Venjar–Langset og Kleverud–Sørli, og videre nordover gjennom Hamar og
fram til Lillehammer. Målet er at dobbeltspor er ferdigstilt til
Hamar senest i 2024 og til Lillehammer senest i 2030.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Innst. 450 S (2012–2013) Nasjonal
transportplan 2014–2023 der en samlet komité understreker betydningen av
at det samlede elektrifiserings- og moderniseringsprosjektet for
Trønder- og Meråkerbanen igangsettes så raskt som mulig, og at videre
planlegging av prosjektet tar utgangspunkt i at alle deler av prosjektet
samordnes. Disse medlemmer vil understreke at det
er gjennomført felles KVU for veg og bane mellom Trondheim og Steinkjer
og at det er foretatt konseptvalg for strekningen som krever felles
planlegging mellom de to etater. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at planleggingen av prosjektet gjennomføres
så raskt og koordinert som mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Innst. 450 S (2012–2013) Nasjonal
transportplan 2014–2023 der en samlet komité understreket at Rana
Gruber er den tyngste brukeren av Nordlandsbanen, at malmfrakten
økes, og at det er behov for å forsterke linjen for å tåle større
malmvogner. Disse medlemmer er kjent med at Jernbaneverket
følger dette opp gjennom en teknisk hovedplan for oppgradering av
Nordlandsbanens delstrekning Ørtfjell–Mo i Rana (35 km) fra 24 til
30 tonns aksellast. Tiltaket er prioritert inn i Jernbaneverkets
handlingsprogram 2014–2017 med følgende ambisjon og forbehold:
«Gitt at tiltaket ikke har for omfattende kostnader og
at en får på plass en finansieringsløsning, vil Jernbaneverket anbefale
at dette forsøkes innplassert i første planperiode.»
Disse medlemmer mener at å oppgradere toglinjen
for å tåle en aksellast på 30 tonn er en forutsetning for å nå produksjonsmålet.
Det vil også gi Rana Grubers malmtrafikk en lik vektstandard som dagens
malmtrafikk på Ofotbanen.
Disse medlemmer mener videre
det er viktig å øke frekvens og tilbudet på Saltenpendelen og at
dette er et viktig tiltak for å øke kollektivandelen i Bodø og
Salten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at det framtidige behovet for kapasitetsutvidelser på Ofotbanen,
ut over det som ligger inne i NTP 2014–2023, må vurderes nærmere
i samråd med svenske myndigheter. Prioriteringene på Ofotbanen må
ses i nær sammenheng med tilsvarende behov og prioriteringer på svensk
side av grensen (Malmbanan). Flertallet ber om at
regjeringen følger opp dette på hensiktsmessig måte overfor svenske
myndigheter.
Flertallet har merket seg dobbeltsporutredningen
som Jernbaneverket har utarbeidet i samarbeid med det svenske Trafikverket. Flertallet ber om
at det planmessig legges til rette for å kunne prioritere ønskede
kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen i forbindelse med neste rullering
av NTP.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil peke på behovet for kapasitetsutvidelse
på Ofotbanen, og at det også bør tas høyde for å etablere dobbeltspor
på hele strekningen. Disse medlemmer ber derfor regjeringen
iverksette nødvendig planlegging av kapasitetsutvidelse på Ofotbanen
med dobbeltspor, slik at en eventuell mulig byggestart kan skje
i neste NTP-periode.
Komiteen har merket seg at forslag
til bevilgning til nytt dobbeltspor Oslo–Ski er på 3 135,1 mill. kroner
i 2015. Komiteen har videre merket seg at av disse
midlene avsettes det 3 087 mill. kroner til rasjonell oppstart av
arbeidet med det nye dobbeltsporet, og 48 mill. kroner til å fullføre
byggingen av hensettingskapasitet ved Ski stasjon.
Komiteen er av den oppfatning
at bygging av Follobanen er helt sentralt for jernbanetrafikken
i Oslo-området, og ser det som svært gledelig at anleggsarbeidene
nå er i gang. Etter komiteens oppfatning er Follobanen
viktig både for lokaltrafikken fra Follo og Østfold til Oslo, og
for InterCity-trafikken fra Halden, øvrige Østfoldbyer og ikke minst togtrafikk
fra Europa. Således er Follobanen en svært viktig brikke i den kommende
InterCity-satsingen på Østlandet.
Komiteen har merket seg at det
foreslås bevilget 20,5 mill. kroner til tiltak i jernbaneinfrastrukturen
for å kompensere for økt arbeidsgiveravgift i de tre nordligste
fylkene. Komiteen har videre merket seg at disse
midlene fordeles med 10,5 mill. kroner til Ofotbanen og 10 mill.
kroner til Nordlandsbanen.
Komiteen har merket seg at det
er foreslått budsjetterte inntekter på 650,617 mill. kroner for Jernbaneverket
i 2015.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 20141 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/2015 |
| | | |
1351 | 3 047,0 | 3 196,87 | 4,9 |
1 Ved behandlingen
av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 70
økt med 25 mill. kr.
Den foreslåtte økningen fra saldert budsjett
for 2014 henger i hovedsak sammen med innføring av nytt togmateriell,
innføring av ERTMS på østre linje på Østfoldbanen og flere tilbudsforbedringer,
bl.a. på Sørlandsbanen og Trønderbanen.
Komiteen mener en robust og moderne
infrastruktur er viktig for å binde landet sammen og gjøre hverdagen
enklere for reisende. Togtilbudet er en viktig del av transportsystemet.
Det er derfor nødvendig med et jernbanesystem som kan klare å takle den
ventede veksten i transportbehov fremover, særlig i tett befolkede
områder.
Komiteen mener det er viktig
at økte ressurser til jernbanen fører til økt utbyggingstakt, bedre
vedlikehold, økt kapasitet og et mer punktlig togtilbud til befolkningen.
Et punktlig transporttilbud med høy komfort er ønsket av de reisende.
Når kvaliteten heves, vil både antallet reisende og trafikkinntektene øke.
Komiteen mener at et høyt nivå
på statlig kjøp av persontransport med tog er nødvendig for å tilby befolkningen
et godt og universelt utformet kollektivtilbud, og for å redusere
trengselsproblemene i byområder.
Komiteen viser til at det foreslås
bevilget 3 196,9 mill. kroner til statlig innkjøp av persontransportjenester
med tog i 2015, og at dette er en økning på om lag 149,9 mill. kroner
eller 4,9 pst. fra saldert budsjett 2014. Komiteen har
videre merket seg at Samferdselsdepartementet er i forhandlinger med
NSB om forbedringer i togtilbudet i 2015, herunder innfasing av
nye tog og flere tilbudsforbedringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er viktig å styrke tilbudet til pendlere, og at flere
må få muligheten til velge jernbanen som alternativ i konkurranse med
andre transportalternativer. Flertallet mener at
en forutsetning for dette er at fleksibiliteten i togtilbudet bedres
og at lokaltogtilbud styrkes. Flertallet viser til
budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene som gjør at lokaltogtilbudet
styrkes med 22 mill. kroner. Lokaltogtilbudet på Bratsbergbanen
kan videreføres ved at det settes av 18 mill. kroner til dette formålet.
Videre styrkes lokaltogtilbudet ved at Saltenpendelen får økt kapasitet
og det settes av 4 mill. kroner til formålet.
Flertallet viser til at budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene legger til rette for at flere får mulighet
til å velge toget som transportmiddel ved at tilbudet gjøres mer
fleksibelt. Flertallet styrker det totale togtilbudet
for persontransport noe som blant annet gjør at flere pendlere får
mulighet til å reise kollektivt inn og ut av de største byene.
Flertallet vil videre vise til
at NSB kjøper inn nye togsett for 2015, og budsjettforslaget innebærer at
det nå kan kjøpes inn 31 nye togsett mot 16 som var den opprinnelige
planen. Dette vil kunne gi 500 seter istedenfor 250 seter på mange
tog i rushtiden. Flertallet mener at dette er en
investering som er godt tilpasset trafikkveksten og gir samtidig
kapasitetsmulighet til å øke frekvensen på flere strekninger til
glede for de reisende. Flertallet viser til at de nye
togsettene skal bidra til å øke setekapasiteten i rushtidstrafikken
på Østlandet og på Jærbanen.
Komiteen viser til at ny grunnrutemodell innebærer
en overgang til et mer oversiktlig togtilbud med økt frekvens og
bedre overgangsmuligheter. Det legges opp til økt frekvens for InterCity-strekningen Skien–Lillehammer
med blant annet timesfrekvens i lengre perioder på hverdager. Det
legges også opp til bedre frekvens for lokaltog inn mot Oslo. Totalt
sett vil den nye ruteplanen gi en betydelig økning i transportkapasiteten
inn mot Oslo.
Komiteen vil vise til at antall
avganger på strekningen Stavanger–Oslo og Oslo–Stavanger blir økt
fra 4 til 7 pr. døgn fra medio desember. Dette vil gi kundene et
godt og miljøvennlig alternativ til and-re transportmidler. Komiteen viser
videre til at også Arendalsbanen vil få flere tilkoblingsruter som passer
for denne nye ruteordningen.
Komiteen mener at utredningen
av Sørvestbanen, som er tilkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen
i Gjerstad, er et godt tiltak. Det viser en fremtidsrettet tanke
om å få en bedre sammenhen-gende jernbane fra Oslo til Stavanger,
og dette er noe det har vært snakket om i mange år. Komiteen er glad
for at utredningen nå er startet opp.
Komiteen viser til at det legges
opp til å forlenge togpendelen Steinkjer–Lerkendal. Komi-teen viser
til at dette vil åpne for et nytt lokaltogmarked sør for Trondheim
som vil kunne bidra til å gjøre togtilbudet attraktivt for flere
pendlere som også vil kunne redusere noe av presset på vegtrafikken
i Trondheims-regionen. Komiteen viser til at forlengelsen
av rutetilbudet sør for Trondheim vil gi et gjennomgående togtilbud
på strekningen Melhus–Steinkjer med timesfrekvens.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at flere må få muligheten til velge jernbanen som alternativ
i konkurranse med andre transportalternativer. Flertallet mener
at en forutsetning for dette er at fleksibiliteten i togtilbudet
bedres og at lokaltogtilbud styrkes. Flertallet viser
til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene som gjør at lokaltogtilbudet
styrkes med 22 mill. kroner. Lokaltogtilbudet på Bratsbergbanen
kan videreføres ved at det settes av 18 mill. kroner til dette formålet.
Videre styrkes lokaltogtilbudet ved at Saltenpendelen får økt kapasitet
og det settes av 4 mill. kroner til formålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
å opprettholde togtilbudet på Bratsbergbanen, og styrker posten
med 22 mill. kroner til kjøp av persontransport på strekningen.
I tillegg styrker disse medlemmer kap. 1350 post 30
med 10 mill. kroner til nødvendige infrastrukturtiltak på strekningen,
slik at total bevilgning for å opprettholde togtilbudet på Bratsbergbanen
er på 32 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å øke frekvens og tilbudet på Saltenpendelen som et tiltak for
å øke kollektivandelen. Disse medlemmer har merket
seg at flertallet plusser på 4 mill. kroner ekstra på budsjettkapitlet
til dette formålet. Disse medlemmer støtter formålet
om å øke tilbudet på Saltenpendelen, men mener at det må være mulig
å bruke 4 mill. kroner innenfor regjeringens bevilgningsforslag
til kjøp av persontransport med tog på hele 3 196,87 mill. kroner
til dette formålet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet ønsker å opprettholde togtilbudet på Bratsbergbanen
og styrke tilbudet og frekvensen på Saltenpendelen. Dette
medlem viser til at Senterpartiet derfor styrker kap. 1351
Kjøp av transporttjenester med 21,5 mill. kroner for å finan-siere
disse tiltakene, jf. alternativt budsjett.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/2015 |
| | | |
1354 | 78,8 | 79,094 | 0,4 |
4354 | 13,0 | 13,362 | 2,8 |
Statens jernbanetilsyn er et forvaltningsorgan. Det
utøver kontroll- og tilsynsmyndighet for jernbanevirksomheten, herunder
trikk og T-bane, og for taubaner og for park- og tivolivirksomhet
Komiteen mener jernbanevirksomheten
i Norge skal være kjennetegnet av et høyt og godt sikkerhetsnivå,
og at dette forutsetter at Statens jernbanetilsyn organiserer sin
virksomhet på en måte som både ivaretar sikkerhet hos virksomhetsutøverne
og egen effektivitet. Komiteen vil derfor understreke
tilsynets uavhengige stilling og viktige ansvarsområde.
Komiteen viser til at det foreslås
bevilget 79,094 mill. kroner til Statens jernbanetilsyn i 2015. Komiteen slutter
seg til forslaget.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/2015 |
| | | |
1360 | 2 583,8541 | 2 711,493 | 4,9 |
4360 | 10,747 | 11,102 | 3,3 |
1 Ved behandlingen
av Prop. 93 S Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen på kap.
1360 post 30 økt med 49,4 mill. kr og post 45 redusert med 3,4 mill.
kr. Videre ble bevilgningen på kap. 1360 post 30 økt med 10 mill.
kr ved behandlingen av Prop. 118 S/Innst. 311 S (2013–2014).
Innføring av nettoordning for budsjettering
av meirverdiavgift i statsforvaltninga gjer at budsjettforslaget
for 2015 ikkje er direkte samanliknbart med saldert budsjett 2014.
Tilskotet Redningsselskapet vert foreslått flytta frå
programkategori Kystforvaltning til programkategori Administrasjon
og løyvd med 81,170 mill. kroner (jf. kap. 1300 post 74). Tilskot
til kystkultur er foreslått flytta frå programkategori Administrasjon til
programkategori Kystforvaltning (jf. kap. 1360 post 1 Driftsutgifter).
Mesteparten av løyvinga under kap. 1360 post
21 Spesielle driftsutgifter på 132 mill. kroner (163,5 mill. kroner
før uttrekk av mva.) går til å starte arbeidet med støttefylling
for ubåtvraket U-864 som ligg utafor Fedje.
I budsjettet for 2015 er det foreslått løyvd
58 mill. kroner som kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift (jf.
post 34) og 10,0 mill. kroner i tilskot til hamnesamarbeid (jf.
post 71).
Komiteen viser til at budsjettposten
omfattar løyvingar til drift av navigasjonsinstallasjonar, losing,
trafikkovervaking og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning,
drift og utvikling av staten sin beredskap mot akutt forureining
og Kystverket sin administrasjon.
Komiteen vil peika på at Noreg
har ei langstrakt kystline der tilhøva ligg svært godt til rette
for sjøtransport. Komiteen meiner at sjøtransport
er ein viktig del av norsk samferdsle, og vil peika på at sjøen
i motsetnad til veg og jernbane er ei gratis transportåre utan trong
for store investeringar. Komiteen viser til at sjøtransport
stiller høge krav til effektive hamner og godt utbygd landbasert
infrastruktur. Komiteen meiner det er viktig å flytta
ein større del av godstransporten frå veg til sjø og bane der dette
er føremålstenleg og kostnadseffektivt. Komiteen viser
til at auka sjøtransport også kan bidra til auka trafikktryggleik
på vegnettet. Komiteen vil i den samanhengen peika
på at i NTP 2014–2023 er den gjennomsnittlege årlege ramma til sjøtransport
og maritim infrastruktur i perioden 2014–2023 auka med 55 pst. samanlikna
med saldert budsjett 2013.
Komiteen har merka seg at forslag
til løyving til post 1 Driftsutgifter er på 1 687 mill. kroner,
men at løyvinga samla er på 1 821,9 mill. kroner før uttrekk av
meirverdiavgifta. Komiteen har merka seg at dette
er ein auke på 112,1 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett
for 2015.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet vil leggje til rette for meir gods på sjø.
Sjøtransport er særleg eigna til å frakte store godsmengder over
lange avstandar der tidsfaktoren ikkje er kritisk. Sjølv om transport
med skip er særleg aktuelt for godstransport, vert båt òg nytta
til persontransport på stader utan vegsamband, og mellom stader
der sjøtransport er meir føremålstenleg på grunn av topografiske
tilhøve. Desse medlemene viser til Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal
transportplan 2014–2023, der investeringane til fysiske tiltak knytt
til sjøtransport vart løfta høgt. I tilknyting til Meld. St. 26
(2012–20132) Nasjonal transportplan 2014–2023 vart det lagt fram
ein nærskipsfartstrategi som skal fremja auka bruk av sjøtransport. Desse
medlemene har registrert at regjeringa så langt i svært
liten grad har følgt denne opp.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås økte bevilgninger
på kap. 1360 slik:
Post 30 Nyanlegg
og større vedlikehold, en økning på 240 mill. kroner
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold, en økning på 120 mill. kroner
Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg,
en økning på 30 mill. kroner
Dette medlem mener det er viktig
å følge opp nærskipsfartsstrategien som ble lagt frem av den rød-grønne
regjeringen, ved å etablere en egen insentivordning for godstransport
til sjøs. Den innrettes slik at det gis en «økobonus» til transportkjøpere
som bruker sjøtransport i gitte transportkorridorer. Til dette har
Senterpartiet satt av 50 mill. kroner i sitt alternative budsjett
som en oppstartsbevilgning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en egen
insentivordning for godstransport til sjøs for å stimulere en overgang
av godstransport fra vei til sjø, og som innrettes slik at det gis
en «økobonus» til transportkjøpere som bruker sjøtransport i gitte
transportkorridorer.»
Komiteen har merka seg at forslag
til løyving for 2015 er på 132 mill. kroner, men at løyvinga samla
er på 163,5 mill. kroner før uttrekk av meirverdiavgifta. Komiteen har
merka seg at mesteparten av løyvinga går til å starte arbeidet med
støttefylling for ubåtvraket U-854 utafor Fedje. Komiteen sluttar seg
til forslaget til løyving.
Komiteen viser til at budsjettposten
omfattar utbygging av hamner, farleier og navigasjonsinstallasjonar. Komiteen har
merka seg at forslag til løyving for 2015 er på 582,5 mill. kroner,
men at løyvinga samla er på 675 mill. kroner før uttrekk av meirverdiavgifta.
Komiteen har registrert at fordelinga
på løyvinga er 173,4 mill. kroner til farleier, 358,3 mill. kroner
til fiskerihamner, og at det i tillegg vert sett av 50,8 mill. kroner
til navigasjonsinfrastruktur.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås økte bevilgninger
på post 30 Nyanlegg og større vedlikehold med 240 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Borg II, som omfatter innseilingen til Borg havn i
Fredrikstad og Hvaler kommuner, blir oppstartet i 2015. Flertallet har
registrert at farledsprosjektet i indre del av Borg havn (Borg I)
har blitt dyrere enn først antatt som følge av at tiltaket har endret
seg og at det har blitt påvist større mengder av sterkt forurensende masser. Flertallet er
opptatt av at Samferdselsdepartementet gjør en vurdering av hvordan
indre del av Borg havn kan sikres tilstrekkelig dybde og hvordan
de forurensede massene skal håndteres, og komme tilbake til saken
på egnet måte.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet har merka seg at Samferdselsdepartementet
ikkje ynskjer å starta opp farleiprosjektet i Borg. Med utgangspunkt
i den store kostnadsauken i prosjektet, ser desse medlemene det
som naudsynt at det blir føreteke ein gjennomgang av prosjekt- og
utgreiingsunderlag. Desse medlemene imøteser departementet
si tilbakemelding om prosjektet. Desse medlemene har også
merka seg at det er sett av midlar til oppstart av Borg II i 2015. Desse
medlemene ber om at dette prosjektet blir organisert slik
at det blir oppstart ved «snuplass» ved Fuglevikbukta, og slik at
ein kjem i gang med naudsynt vedlikehaldsmudring i Borg hamn i 2015.
Komiteen har merka seg at det
for 2015 vert foreslått løyvd 58 mill. kroner til tiltak innafor
kystforvaltninga i dei tre nordlegaste fylka for å kompensera for
auka arbeidsgivaravgift.
Komiteen viser til at budsjettposten
omfattar investeringar som overstig 200 000 kroner. Komiteen har
merka seg at forslag til løyving for 2015 er på 178,1 mill. kroner,
noko som svarar for ei løyving på 200,2 mill. kroner før uttrekk
av meirverdiavgifta.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås økte bevilgninger
på post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 120 mill.
kroner.
Komiteen viser til at budsjettposten
omfattar tilskott til fiskerihamneanlegg og går til delfinansi-ering
av kommunale fiskerihamneanlegg etter søknad, og har eit forslag
til løyving på 64 mill. kroner i 2015. Komiteen vil
peika på at det også blir fremja forslag om romartalsvedtak som
gjev departementet moglegheit til å gi tilsegn på inntil 20 mill. kroner
ut over løyvinga på posten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås økte bevilgninger
post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg med 30 mill. kroner.
Komiteen har merka seg at regjeringa
etablerer ein ny post med tilskot for å betre hamnesamarbeidet,
og at det for 2015 vert foreslått løyvd 10 mill. kroner til ordninga.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er fornøyd med at regjeringen allerede i dette budsjettet legger
til rette for en tilskuddsordning for å stimulere til bedre utnyttelse
av havneinfrastrukturen og mer effektive havner. Flertallet er
opptatt av at det blir gjort en samlet gjennomgang av tilgjengelige
virkemidler for å oppnå ønsket utvikling når regjeringens forslag
til havnestrategi foreligger. Flertallet vil påpeke
at det er viktig at dette arbeidet skjer i nært samarbeid med næringen.
Komiteen viser til at budsjettposten
omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet
til statens beredskap mot akutt forurensning.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/2015 |
| | | |
1361 | 44,410 | 45,242 | 1,9 |
4361 | 5,213 | 5,385 | 3,3 |
Kap. 1361 omfatter driften av Samfunnet Jan Mayen
og investerings- og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Komiteen har merket seg at navigasjonssystemet
Loran-C har svært få brukere, da satellittnavigasjonssystemet har
overtatt de mest sentrale hjelpemidlene for elektronisk navigasjon. Komiteen har videre
merket seg at regjeringen vil opprettholde norsk tilstedeværelse
på Jan Mayen også etter nedleggelsen av Loran-C-stasjonen på øya,
og at en interdepartemental arbeidsgruppe vil vurdere formål og
oppgaver ved norsk tilstedeværelse på Jan Mayen etter nedleggelsen.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2014 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/2015 |
| | | |
1370 | 270,0 | 418,0 | 54,8 |
Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester for
2015, jf. post 70, bygger på beregninger fra Posten Norge AS og
er basert på gjeldende prinsipper for slik beregning.
Komiteen viser til at Posten
Norge AS er pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester, som
delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Stortinget la ved
behandlingen av Meld. St. 18 (2011–2012), jf. Innst. 362 S (2011–2012),
til grunn at ulønnsomheten skulle finansieres ved enerettsoverskudd
og eventuelt statlig kjøp, forutsatt at en etterregningsordning
ble etablert. Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester
for 2015 bygger på beregninger fra Posten Norge AS og er basert
på gjeldende prinsipper for slik beregning.
Komiteen viser til at det foreslås
å bevilge 418 mill. kroner til statlig kjøp, og støtter dette. Videre
viser komiteen til at endelig behov for 2015 vil
bli avklart i tråd med etterregningsmodellen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at utviklingen av samfunnet går i retning av økt
digitalisering og mindre behov for distribusjon av papirpost. Mengden
av brev under 50 gram har gått betydelig ned i tråd med digitaliseringen,
og dette er en utvikling som er forventet å fortsette. Flertallet er
av den oppfatning at dette er en ønsket utvikling som vil bety nye
tjenester, økt sørvisgrad og en positiv miljøgevinst. Flertallet er
fornøyd med at regjeringen tar denne utviklingen på alvor og signaliserer
at den vil implementere EUs tredje postdirektiv. Dette betyr blant
annet at siste del av postmarkedet blir markedsorientert ved at
det også blir åpnet for konkurranse ved distribusjon av forsendelser
under 50 gram. En ny postlov som ivaretar kravene i EUs tredje postdirektiv
er lagt ut på høring. Flertallet har merket seg at
brevmengden på lørdager er ca. 20–25 pst. av en vanlig virkedag
og at antall ombringingsdager er foreslått redusert fra 6 til 5
ved at postombringing på lørdager blir avviklet. Dette tiltaket,
i henhold til departementets egne beregninger, er forventet å gi
en innsparing på ca. 400 mill. kroner. Flertallet er
opptatt av at sparte kostnader ved å kutte postombringing på lørdager
kan benyttes til andre samfunnsnyttige oppgaver innenfor samferdselsområdet. Flertallet har
registrert at det har vært reist spørsmål knyttet til lørdagsombringing
av aviser i de områdene hvor Posten så langt har vært eneste distribusjonsalternativ.
Dette er relevant for ca. 15 pst. av avisvolumet. Regjeringen har
i høringsbrevet åpnet for innspill på hvordan lørdagsombringing
av aviser best kan løses i disse områdene. Flertallet mener
det er fornuftig å få kartlagt hvilke behov lørdagsomdelingen av
aviser representerer og få belyst og vurdert hvilke alternativer
som finnes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har registrert at regjeringen har sendt
utkast til ny postlov og postforskrift på høring, for å implementere
EUs tredje postdirektiv, noe som medfører full liberalisering av postmarkedet.
Disse medlemmer er svært kritiske
til dette, og vil peke på at en full liberalisering vil medføre
dyrere og dårligere posttjenester for folk og næringsliv, spesielt
i distriktene. Disse medlemmer er opptatte av å opprettholde
gode og likeverdige posttjenester i hele landet. Spesielt viktig
er det at en ivaretar distribusjonen av lokalavisene.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 20141 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/2015 |
| | | |
1380 | 281,6 | 298,932 | 6,2 |
4380 | 162,7 | 171,731 | 5,6 |
1 Ved behandlingen
av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under kap.
1380 post 93 økt med 4,4 mill. kr og kap. 4380 økt med 4,4 mill.
kr.
Post- og teletilsynet skifter fra 1. januar
2015 navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Kapittelbetegnelse
er endret i samsvar med dette.
Til driften av etaten (post 1) foreslås 162,7
mill. kroner, mens det til de to tilskuddsordningene tilskudd til
telesikkerhet og beredskap (post 70) og tilskudd til bredbåndsutbygging
(post 71) foreslås bevilget henholdsvis 75,8 mill. kroner og 50,0
mill. kroner. Post- og teletilsynets utgifter er i hovedsak forutsatt
dekt ved gebyrinntekter, jf. kap. 4380 post 1.
Komiteen viser til at Post- og
teletilsynets hovedoppgaver er å føre tilsyn med markedene for post og
elektronisk kommunikasjon og føre kontroll med at regelverket etterleves. Komiteen har
merket seg at tilsynet fra 1. januar 2015 endrer navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
i tråd med at flere at tilsynets kjerneoppgaver er i vekst. Komiteen er opptatt
av at ressursbruken blir tilpasset nåværende og fremtidige utfordringer
for en sektor med store og raske endringer.
Komiteen ser at kjerneområdene
som sikkerhet og beredskap, markedsregulering og forpliktelser i
forbindelse med etablering av GAC-sekretariatet (Governmental Advisory
Committee) og arbeidet med å implementere tredje postdirektiv samt
ny postlov, vil kreve ressurser.
Komiteen vil påpeke at driften
av Post- og teletilsynet er selvfinansierende, med unntak av utgifter
til drift av Radiostøykontrollen og utgifter til tilskuddsordningene
for telesikkerhet og beredskap og bredbånd. Komiteen vil
understreke betydningen av at selvfinansierende tilsynsoppgaver
må utføres så effektivt som mulig innenfor det lovverket tilsynet
er satt til å håndheve.
Komiteen ser positivt på at det
er foreslått en økning fra saldert budsjett for 2014 til telesikkerhet og
beredskap og vil påpeke viktigheten av det helhetlige arbeidet med
å gjøre ekomnettene mer robuste og styrke beredskapsevnen. Mer ekstremvær
i kombinasjon med økt avhengighet og høye forventninger til den
elektroniske kommunikasjonen gjør at viktige elementer i det nasjonale
transportnettet for elektronisk kommunikasjon må sikres. Komiteen vil
påpeke verdien av tilrettelegging for samhandling, slik at alle
gode krefter kan bidra til en styrket sikkerhet og beredskap.
Komiteen har merket seg at regjeringen
foreslår å bevilge 50 mill. kroner til tilskuddsordningen for bredbåndsutbygging. Komiteen er
opptatt av at bevilgningene blir håndtert slik at de gir best mulig samlet
resultat av de midlene som blir tildelt, og at tilskuddstildelingen
blir brukt som et insentiv for effektiv bredbåndsutbygging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene, og at denne
innebærer en økning på post 71 med 60 mill. kroner til tilskuddsordningen
for bredbåndsutbygging. Dette medfører at total støtte blir på 110
mill. kroner.
Flertallet er glad for å se at
regjeringen nå jobber frem tydelige mål og fjerner hindre for digital verdiskaping. Flertallet vil
understreke at tilgang til digital infrastruktur for alle er vesentlig
for god kommunikasjon og vekst i hele landet. Derfor er flertallet godt
fornøyd med at det er trukket frem som et satsingsområde med klare
mål om høyhastighetsbredbånd til alle deler av landet.
Det understrekes at det er viktig å holde utbyggingskostnadene
nede, og flertallet vil spesielt trekke frem viktigheten
av en god håndtering og vurdering av graveforskriften (ledningsforskriften),
som kan tilrettelegge for mindre kostbare investeringer og en mest
mulig kostnadseffektiv kommersiell utbygging. Flertallet mener
at det bør vurderes å sette krav om oppfølging og praktisering av
graveforskriften (ledningsforskriften) i forbindelse med fordeling av
midler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at regjeringen har kuttet om lag 100 mill. kroner i bredbåndsbevilgningen over
Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i 2015. Disse
medlemmer er svært kritiske til dette kuttet, og vil understreke
at tilgang til digital infrastruktur for alle er viktig for god
kommunikasjon og vekst i hele landet. Disse medlemmer vil
i sitt alternative budsjett øke post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging
med 100 mill. kroner slik at total bevilgning er på 150 mill. kroner
for 2015.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at regjeringen Solberg kutter i midlene til satsing på høyhastighetsbredbånd
i distriktene. Dette innebærer at den opprettholder det «digitale
klasseskillet» som i dag finnes mellom dem som har gode bredbåndsløsinger
og dem som ikke har det. Dette er særlig problematisk fordi det
i større og større grad legges opp til at næringsliv og privatpersoner
skal kommunisere med det offentlige på nett.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningene til dette
med 165 mill. kroner slik at den totale bevilgningen kommer opp
i 215 mill. kroner.
Dette medlem peker på at man
er inne i en investeringsfase og at det er en klar målsetting om
å innføre «digital allemannsrett» i hele landet. For at folk i alle
områder av landet skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd, er
det nødvendig at staten tar et ansvar i de områdene hvor det ikke
er grunnlag for kommersiell virksomhet. Det at private utbyggere
bidrar til bedre dekning når det gjelder høyhastighetsbredbånd,
er bra. For å få på plass «digital allemannsrett» i områdene hvor
det ikke er grunnlag for kommersiell investering og drift, er det
nødvendig at staten styrker innsatsen.