4.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at en robust og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Robuste kommuner er også viktig for å styrke lokaldemokratiet. Disse medlemmer er derfor svært positive til regjeringens forslag om å øke realveksten i samlede inntekter for kommuner og fylkeskommuner med 6,2 mrd. kroner, hvorav 4,4 mrd. kroner er økning i frie inntekter.

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti/Venstre styrker kommuneøkonomien ytterligere.

Disse medlemmer viser til at veksten i frie inntekter blant annet omfatter midler til satsinger på rus og psykisk helse, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, mer fleksibelt barnehageopptak og opprusting av fylkesvegnettet. Disse medlemmer viser til at veksten er om lag 1,2 mrd. kroner høyere enn varslet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 i samlede inntekter. Videre er veksten i frie inntekter om lag på linje med snittet i perioden 2008–2013. Det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren blir større i 2015 enn det har vært de senere år.

Disse medlemmer viser til at ordningen med kommunal medfinansiering av sykehusopphold har ført til store og uforutsigbare utgifter for kommunene i tillegg til økt byråkrati. Dette har gjort det umulig for mange kommuner å investere i forebyggende tiltak. For en del kommuner har utgiftene vært så høye at det har vært nødvendig å kutte i øvrige tjenester. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen foreslår å avvikle ordningen, og dermed skape en mer forutsigbar økonomisk situasjon for kommunene. Sammen med en solid vekst i kommunens samlede inntekter legger dette til rette for en satsing også på forebyggende tjenester.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det skal gjennomføres en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges fram i kommuneproposisjonen for 2017. Disse medlemmer viser til at denne gjennomgangen skal vurdere alle elementene i inntektssystemet og bli sett i sammenheng med kommunereformen. Disse medlemmer viser også til at regjeringen har endret praktiseringen av inndelingslova slik at det er det gjeldende inntektssystemet som danner grunnlaget for inndelingstilskuddet i 20 år (nedtrapping siste 5 år) for sammenslåtte kommuner. Disse medlemmer er positive til dette og viser til at det da er forutsigbart hvilke inntekter kommunene som inngår i kommunereformen vil få.

Disse medlemmer viser til at regjeringen varsler at ulike modeller for tilbakeføring av selskapsskatten blir vurdert fram mot kommuneproposisjonen for 2016.

4.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor det bevilges 3 050 400 kroner mer på rammeområde 18 enn i gul bok.

Disse medlemmer viser til at kommunene skal løse mange oppgaver i årene som kommer. Sterk befolkningsvekst, flere eldre, byer som vokser, lokalsamfunn som trenger nye vekstimpulser, innvandring og klimaendringer er stikkord for noen av de samfunnsendringene som det norske samfunnet må løse.

Disse medlemmer mener forslaget til finansiering av kommunene og fylkeskommunene ikke gjenspeiler dette og mener det regjeringen legger opp til, vil tvinge kommunene til å kutte i viktige velferdsoppgaver som skole, helse og omsorg.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har tatt hensyn til at skatteinntektene ligger an til å svikte med om lag 2,8 mrd. kroner i år, ifølge anslag fra SSB. Selv om det er utviklingstrekk som også trekker i motsatt retning, vil det uansett være slik at kommunene vil starte med et stort minus før de kan begynne å lage budsjett for neste år. Disse medlemmer mener derfor at skattesvikten for 2014 bør kompenseres, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med nysalderinga av budsjettet for inneværende år.

Disse medlemmer vil bedre kommunenes evne til å bygge ut skole og velferdstilbudet til sine innbyggere. Disse medlemmer understreker at vi må bruke det handlingsrommet vi har i norsk økonomi til å investere i framtida. Kunnskap og muligheter for alle må prioriteres framfor usosiale skattekutt. En grunnleggende forutsetning for et samfunn der velferden kommer alle til gode er en god kommuneøkonomi.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett som legger opp til å bruke de store pengene på de store oppgavene og som vil øke kommunesektorens inntekter med om lag 3,4 mrd. kroner utover regjeringens forslag, herav 2,3 mrd. kroner i frie midler.

Kunnskap

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen har valgt å følge opp Meld. St. 24 – Framtidens barnehage, hvor det ble lagt stor vekt på å øke kvaliteten i barnehagene. Disse medlemmer vil samtidig uttrykke stor undring over den beskjedne innsats for fleksible barnehageopptak, der bevilgningen begrenser seg til et snitt på to barnehageplasser pr. kommune. Rekordlav vekst i antall barnehageplasser er i strid med forventningene begge regjeringspartier ga i Innst. 380 S (2012–2013) i juni 2013, og gjør hverdagen mindre forutsigbar og utrygg for barnefamiliene, næringsliv og kommuner.

Videre har disse medlemmer merket seg at småbarnsfamiliene – gjennom økt foreldrebetaling – nå er forutsatt å skulle bidra til en sosial betalingsprofil som er under utredning. Dette som erstatning for dagens betalingsforskrift, der fellesskapet gjennom kommunene skal sørge for redusert betaling og fritak.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å øke antall barnehageplasser og å legge til rette for to årlige opptak, for å tilby småbarnsfamilier større fleksibilitet. Disse medlemmer viser samtidig til at vi følger opp lovnadene om makspris i barnehage. Kompetanse og god bemanning er avgjørende for god kvalitet i barnehagene, og disse medlemmer støtter videre opptrapping av den kompetansesatsing som allerede er etablert i sektoren. Kunnskapsministeren har varslet en gjennomgang av finansieringssystemet for barnehagene. Disse medlemmer foreslår derfor at helårsvirkningen av tilskuddet til private barnehager settes til 96 pst. og at nivået på tilskuddet vurderes når denne gjennomgangen foreligger.

Som følge av at disse medlemmer foreslår å videreføre kontantstøtten med satser som gjaldt 1. januar 2014, foreslås rammetilskuddet økt for å møte antatt etterspørselsvekst som følge av dette.

Disse medlemmer understreker at den mest verdifulle ressursen vi har i Norge er menneskene som bor her. Det gjør utdanning til vår viktigste investering. Vi må ha utdanningssystem som bygger fremtiden gjennom å sikre alle gode muligheter. Det begynner med en fellesskole der hele samfunnet møtes, og som har tid, lærekrefter og rom til å gi hver enkelt en god start og et solid grunnlag.

Mye er bra i norsk skole, men det er også store utfordringer som må løses. Disse medlemmer er glad for at regjeringen fortsetter den rød-grønne regjeringens opptrapping av etter- og videreutdanningstilbudet for lærerne, men understreker at dette alene ikke er tilstrekkelig for å ta utfordringene i skolen på alvor. Det største problemet i skolen er ikke at lærerne mangler kunnskap, men at de mangler tid. Disse medlemmer ønsker en større og bredere satsing på skolen, der man gjør tiltak som vil ha effekt for de elevene som er i skolen i 2015.

Lese-, skrive- og regneløft

Disse medlemmer viser til at fellesskolen skal lære alle barn å lese, skrive og regne. Ingen lærer helt på samme måte, eller i samme tempo. Men noen ganger krever det litt mer enn vanlig undervisning å sikre at hver eneste elev behersker de grunnleggende ferdighetene. Disse medlemmer vil sikre at alle elever som ligger under kritisk grense i lesing, skriving og regning på kartleggingsprøvene i 2. klasse i grunnskolen, kommer i gang med den ekstra opplæringen som trengs innen fire uker, og at et lese-, skrive- og regneløft settes i gang fra skoleåret 2015/2016.

Bred innsats mot frafall

Disse medlemmer mener et godt læringsmiljø ikke bare er viktig for god læring, men også for å gi alle barn en god plattform i livet. Tilhørighet, og at alle behov blir sett og hørt er viktig for å forebygge mobbing, så vel som å legge grunnlaget for god folkehelse.

Disse medlemmer er bekymret for den manglende satsingen på yrkesfagene. Kunnskapssamfunnet trenger ikke bare teori, vi er avhengige av dyktige fagarbeidere som kan ta avansert ny kunnskap i bruk. SSB anslår at om 20 år kommer Norge til å mangle opp mot 90 000 fagarbeidere. Vi trenger attraktive yrkesfagtilbud som flere ønsker å søke seg til, men like viktig er det å sørge for et mer fleksibelt og motiverende yrkesfaglig utdanningstilbud der flere av dem som begynner på yrkesfag når målet sitt om en yrkesfaglig utdanning.

Disse medlemmer ønsker en kraftig styrking av lærlingtilskuddet, for å bidra til at alle som begynner på yrkesfag skal kunne være sikre på at de får en læreplass. Opplæring i lærebedrift bør verdsettes like høyt som en skoleplass.

Disse medlemmer ønsker en opptrapping av utstyret på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, slik at skolene kan gi elevene realistisk forberedelse på det arbeidslivet som møter dem når de går ut i lære.

Etter- og videreutdanning for flere lærergrupper

Disse medlemmer minner om at faglig sterke lærere er en av forutsetningene for en god skole, men ikke den eneste. Disse medlemmer er bekymret for at 1 000 av de lærerne som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i dag ikke fyller kompetansekravene for fast ansettelse. Norge ligger også an til å mangle 2 000 yrkesfaglærere om bare 5 år.

Disse medlemmer ønsker at bevilgningene til etter- og videreutdanning ikke bare skal gjelde utvalgte teoretiske fag, og at yrkesfaglærere også bør være en prioritert gruppe.

I dag mister mange yrkesfagelever motivasjonen når de møter lite relevante teorifag.

Helse

Disse medlemmer mener at helse må være blant de prioriterte oppgavene innenfor rammen av frie midler til kommunene. Det viktigste helsefremmende og forebyggende arbeidet må skje nettopp i kommunene, der folk lever sine liv. En god folkehelsepolitikk må etter disse medlemmers mening både favne menneskers fysiske og psykiske helse. Frukt og grønt i skolen, forebygging gjennom tidlig innsats i barnehager og skolehelsetjeneste, fysisk aktivitet og mulighet til friluftsliv for alle er viktige tiltak for å lykkes.

Disse medlemmer vil peke på at mange får livsstilsrelaterte sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og kols. Flere blir syke som følge av psykiske plager eller rusmisbruk. Mange sliter med ensomhet, og altfor mange opplever vold og overgrep i nære relasjoner. Derfor blir det viktig at kommunene sørger for gode møteplasser med mulighet til sosialt samvær og kulturopplevelser, samt arenaer hvor folk kan drive med aktiviteter som fremmer trivsel og er helsebringende. Mange kommuner har hatt stor nytte av å etablere friskhus og ansette folkehelsekoordinatorer. Med ekstra midler til kommunenes frie rammer blir slike satsinger mulig for flere.

Disse medlemmer mener at et kvalitativt godt og variert helsetilbud i kommunen er en forutsetning for å gi likeverdige og gode tjenester til befolkningen. Med økte midler kan kommunene gi bedre og tilpasset helsehjelp som bidrar til helhetlige bruker – og pasientforløp. Forebyggende og helsefremmende lokalsamfunn, en god primærhelsetjeneste og ressurser som kan ivareta hverdagsrehabiliteringen er viktige elementer i slike forløp. Disse medlemmer mener kommunene må sørge for tilstrekkelig med legeressurser i fastlegeordningen og ansette flere psykologer som kan gi gode lavterskeltilbud til de mange som sliter. Både ergoterapeuter og fysioterapeuter kan sørge for hverdagsrehabilitering som blant annet bidrar til at eldre mennesker kan bo og fungere bra i eget hjem så lenge som mulig.

Velferdsteknologi og IKT

Disse medlemmer vil understreke at flere offentlige oppgaver i tiden framover vil måtte løses annerledes enn før. Innovasjon i omsorgen og bruk av velferdsteknologi vil kunne bidra til at flere får hjelp, men også at hjelpen blir bedre. Ved riktig bruk kan dette frigjøre mer tid til nærhet mellom mennesker, mer trygghet i hverdagen og større muligheter for et mer sosialt og aktivt liv. Vi vil legge til rette for et omsorgstilbud som i større grad er tilpasset den enkeltes behov og en omsorgstjeneste som sikrer eldre et verdig liv, respekt, valgmuligheter, opplevelser og rett til privatliv. Allerede i vår nære framtid vil eldre mennesker være mer fortrolig med teknologi enn det som er vanlig blant dagens eldre. Det vil med andre ord allerede være en teknologikunnskap og en kultur hos morgendagens eldre for bruk av teknologi som kan understøtte en fortrolig og naturlig bruk av de teknologiske muligheter som finnes.

Disse medlemmer mener at kommuner, helseforetak og offentlige myndigheter sammen må sørge for gode løsninger for bruk av velferdsteknologi og for IKT-løsninger som gjør at alle helse- og omsorgsnivåene kan kommunisere med hverandre, til beste for pasienter og brukere.

Samhandlingsreform og forebygging

Disse medlemmer mener at regjeringens avvikling av den kommunale medfinansieringen er et skritt i feil retning. Ved å overføre 5,7 mrd. kroner fra kommunerammen til sykehusrammen fjerner regjeringen kommunens insentiv til å tenke forebygging og til å bygge opp tilbud nærmere der folk bor. Intensjonen med denne økonomiske ordningen var å forebygge godt, slik at pasienter skulle unngå sykehusinnleggelser for enkelte lidelser og at flere kunne få et fullgodt tilbud i sin hjemkommune og dermed slippe lang reisevei. Slik kunne medfinansieringen både gi kommunen en økonomisk gevinst, og gi gode tjenester nær der folk bor. Disse medlemmer mener at å fjerne medfinansieringen vil slå negativt ut for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid, som må vurderes over tid og hvor resultatene ikke synes fra et år til et annet.

Disse medlemmer minner om at samhandlingsreformen dreier seg om å vri innsatsen over til mer forebygging og tidlig innsats, der dette kan gi like gode eller bedre tjenester. Ved endring av denne ordningen allerede nå, er det vanskelig å se de fulle effektene av en slik langsiktig reform. I tillegg er flere poster som var satt av til forebyggingstiltak kuttet i helsebudsjettet for 2015 fra regjeringen og bevilgningen til folkehelse generelt er redusert med 25 mill. kroner for 2015 sammenlignet med fjorårets budsjett. Samlet sett gir dette dårlige signaler til kommuner som er godt i gang med sitt forebyggende arbeid. Samtidig mener disse medlemmer at dette er et for stort beløp til at det kan fjernes fra et år til et annet. Dette skaper uforutsigbarhet for kommunen, for sykehus og andre aktører. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan dette vil slå ut.

Skolehelsetjeneste og helsestasjoner

Disse medlemmer viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å øke kommunerammen med 1,9 mrd. kroner til primærkommunene, og at 200 mill. kroner til skolehelsetjeneste og helsestasjoner skal øremerkes som start på en opptrappingsplan. Med dette vil vi sikre en reell opptrapping av det forebyggende helsearbeidet blant barn og unge. For øvrig støtter disse medlemmer regjeringens satsing på helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

Psykisk helse

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på rus og psykisk helse. Disse medlemmer er opptatt av forebygging og ser det som positivt at regjeringen tar til orde for en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Disse medlemmer merker seg at det satses videre på psykologer i kommunen. Disse medlemmer støtter dette.

Innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Disse medlemmer viser til at den første nasjonale Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt frem i 2010 av regjeringen Stoltenberg II. Denne er nå fulgt opp med en ny handlingsplan i 2014, i tråd med det som var meldt i Prop. 1 S (2013–2014). Det er viktig å ha et helhetlig og bredt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og disse medlemmer stiller seg bak behovet for tiltakene i handlingsplanen.

Disse medlemmer merker seg samtidig at det står i handlingsplanen at tiltakene «… dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer». Dette innebærer i praksis at det hverken foreligger nye midler for å intensivere arbeidet mot radikaliseringer, eller planer om å sette av slike midler. Det er uheldig.

Disse medlemmer merker seg også at selv om kommunal- og moderniseringsministeren har signert handlingsplanen på side 5, har han ingen forslag om eller ansvar for tiltak på eget felt, jf. s. 16. Det er viktig at kommunalministeren understøtter det lokale forebyggingsarbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Hver enkelt kommune kan ikke overlates til seg selv i dette arbeidet. Arbeidet mot radikalisering må ha en grad av nasjonal støtte, samtidig som det har lokal forankring.

Disse medlemmer viser til at SLT-rådene, som er samarbeidsorganet mellom politi og kommune, og som i dag jobber med samordning av tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet og rus, er et viktig kontaktpunkt. Disse bør få utvidet mandat, og dermed også økte midler for å jobbe konkret og forebyggende overfor unge i, eller på vei inn i, radikaliserte miljøer. I dag får de 13 mill. kroner totalt fra Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Summen bør totalt komme på 26 mill. kroner, altså en dobling. I tillegg bør kommunene utstyres med konkretiserte håndbøker og arbeidsmetoder for å bryte opp radikaliseringsprosesser og -miljøer, så raskt som mulig.

Kompetansereform

Disse medlemmer viser til at Stortinget i behandlingen av kommuneproposisjonen for 2015 har gitt sin tilslutning til en omfattende kompetansereform for kommunene, slik at de kan bli best mulig rustet for å møte fremtidens utfordringer. Det er mennesker – barnehagepersonell, lærere, sykepleiere og andre yrkesgrupper – som med sin kompetanse gir oss trygge og gode velferdstjenester. Ved å satse på de ansatte i kommunen, sikrer man også et høyt nivå på tjenestene. Disse medlemmer ønsker at kommunene skal være lærende organisasjoner der faglig påfyll og livslang læring er en naturlig del av arbeidshverdagen. Satsing på de ansattes kompetanse vil gi sterkere fagmiljøer og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne.

Disse medlemmer mener gjennomføring av en kompetansereform er avgjørende for fremtidens tjenestetilbud og velferd i kommunene. Reformen må utformes, gjennomføres og finansieres i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten.

Disse medlemmer viser til følgende flertallsmerknad i behandlingen av kommuneproposisjonen for 2015:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at satsing på de ansattes kompetanse vil gi sterkere fagmiljøer og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Flertallet mener gjennomføring av en kompetansereform for både små og store, sammenslåtte og ikke sammenslåtte kommuner, er avgjørende for fremtidens tjenestetilbud og velferd i kommunene. Reformen må utformes, gjennomføres og finansieres i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten.

Prinsippene for kompetansereformen skal være:

Forventning til arbeidstakerne om at de skal holde seg faglig oppdatert

Forventning til kommunen som arbeidsgiver om at den skal tilrettelegge for faglig utvikling og etter- og videreutdanning

Tett kontakt mellom kommunene og forsknings- og utdanningsinstitusjonene.»

Fylkeskommunene

Disse medlemmer viser til at fylkeskommunen har viktige oppgaver knyttet til blant annet samferdsel, videregående opplæring og regional utvikling. Frafall fra videregående opplæring er en av våre største samfunnsutfordringer, og det er derfor viktig at fylkeskommunen har ressurser og virkemidler for å kunne løse denne formidable oppgaven. Det er særlig viktig å sette inn mer innsats på yrkesfag, og sikre nok lærlingeplasser for å dekke framtidas behov for fagarbeidere. Derfor foreslår disse medlemmer at 600 millioner av de frie midlene til kommunesektoren skal gå til fylkeskommunene, og at minst 100 millioner av denne summen går til å øke lærlingetilskuddet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene. Disse medlemmer er enig i behovet for å oppdatere kostnadsnøklene for fylkeskommunene, men mener det er store uklarheter knyttet til hvordan man har kommet fram til det nye inntektssystemet, og er bekymret over de store kuttene som må tas i de fylkeskommunene som taper mest på omleggingen. Disse medlemmer mener primært at det er så store utslag av endringene som regjeringen gjør, at endringen av kostnadsnøkler burde vært utsatt. Regjeringen burde ha satt seg ned med fylkeskommunene og kvalitetssikret grunnlaget før det nye systemet blir vedtatt.

Disse medlemmer vil subsidiært foreslå en modell for tapskompensasjon for å hindre drastiske kutt i tjenestetilbudet allerede neste år. Modellen tar utgangspunkt i at 70 mill. kroner av fylkeskommunenes frie inntekter settes av til tapskompensasjon, utover regjeringens forslag. Dette forslaget vil dempe konsekvensene vesentlig for de hardest rammede fylkeskommunene. Dersom regjeringen ikke kommer med en ny modell for kostnadsnøklene, så forutsettes denne modellen lagt til grunn også for de neste årene.

Disse medlemmer peker på at valgfriheten til å bo der man vil er et gode, og at bosetting over hele landet er en viktig kvalitet ved Norge. For å nå dette målet, og for å sikre mest mulig verdiskaping med utgangspunkt i våre naturgitte fortrinn, er det avgjørende med en aktiv næringspolitikk for hele landet. Disse medlemmer beklager at regjeringen konsekvent kutter i virkemidlene for næringsutvikling og regional utvikling. Disse medlemmer mener at Norge fortsatt skal føre en aktiv politikk for vekst i hele landet, og foreslår derfor å øke de regionale utviklingsmidlene med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av regjeringens forslag til kommunereform i kommuneproposisjonen for 2015. Arbeiderpartiet har uttrykt støtte til målene for reformen, men stiller seg ikke bak regjeringens kommunereform slik den er utformet.

Disse medlemmer er enig i at alle kommuner bør gå gjennom sine oppgaver og vurdere om man løser dem godt nok med dagens struktur, eller om man bør slå seg sammen med én eller flere nabokommuner. Disse medlemmer ser det som positivt at mange av kommunene har startet denne gjennomgangen. Norske kommuner har en helt sentral rolle som myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Kommunene har derfor stor betydning for folkelig deltakelse i samfunnslivet, og for identitet og velferd. Kommunene bidrar til gjennomføringen av det viktige prinsippet om at beslutningene bør fattes så nært mulig dem det gjelder. Disse medlemmer mener det er behov for forandringer i kommunestrukturen, og har tillit til at lokalpolitikerne og innbyggerne i kommunene selv finner de beste løsningene for å løse framtidens utfordringer, og vil derfor holde fast på at frivillighet skal være hovedregelen i spørsmålet om framtidig kommunestruktur.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen går bort fra flere forslag som Arbeiderpartiet har advart mot, som for eksempel statlig godkjenning av alle kommunale låneopptak. Disse medlemmer merker seg samtidig at regjeringen ikke har kommet opposisjonen i møte på andre innvendinger mot reformen. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens bruk av tvang for å gjennomføre kommunereformen, med de tidsfristene som er satt. Et uttrykk for det er at fylkesmann Lars Sponheim ifølge Hardanger Folkeblad 12. november 2014 har gjort det klart overfor kommunene at «Før sommaren 2016 går det han biletleg kalla for 'Frivillighetstoget' frå perrongen».

Disse medlemmer viser videre til at kommunene blir bedt om å avklare framtidig struktur før de vet hvilke oppgaver de får. Tidspresset kommunene blir utsatt for fra regjeringens side vitner om manglende forståelse for at det å slå sammen kommuner er noe annet enn å fusjonere bedrifter. Disse medlemmer tror ikke at det å sette knappe tidsfrister fremmer de gode prosessene som vellykkede strukturendringer vil være helt avhengig av.

Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene sender ut motstridende signaler når det gjelder framtidige oppgaver. Disse medlemmer viser til at det er satt ned et eget utvalg for å se på de framtidige oppgavene til kommunene, og at en grunnleggende premiss for kommunereformen fra regjeringens side har vært at kommunene skal få vesentlig flere og større oppgaver. Samtidig har regjeringen varslet flere grep som går i motsatt retning. Disse medlemmer viser til regjeringsplattformen der regjeringen går inn for å fjerne boplikten. Boplikten er kommunal, dvs. at det er kommunene som bestemmer selv om det skal være boplikt eller ikke. Ved å fjerne boplikten, fratar regjeringen kommunene et politisk verktøy for å styre utviklingen i sine lokalsamfunn.

Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen begynner å statliggjøre kommunale oppgaver samtidig som Stortinget er forespeilet å ta stilling til oppgavefordelingen til våren. Disse medlemmer mener at Stortinget må ta stilling til spørsmålet når kommunereformen skal behandles i Stortinget våren 2015.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget tar stilling til hvorvidt skatteinnkrevingen skal være en statlig eller kommunal oppgave, i forbindelse med den varslede gjennomgangen av kommunenes oppgaver våren 2015.»

4.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at det er kommunene som utfører og forvalter mange av velferdsordningene i Norge. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for et levende folkestyre lokalt og regionalt, der de folkevalgte kan utnytte sin lokalkunnskap til beste både for innbyggerne og det lokale næringslivet. Kommunene må sikres et inntektsgrunnlag som gir forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingen og gode velferdstjenester til innbyggerne. Overføring av nye oppgaver til kommunene må følges av tilstrekkelig med økonomiske midler. Det må være en sammenheng mellom det økonomiske handlingsrom kommunene gis og de oppgaver de skal utføre. Hvis så ikke er tilfelle vil kommunene ikke være i stand til å gi gode nok tjenester til innbyggerne og å tilfredsstille de forventninger innbyggerne har.

Dette medlem har merket seg at budsjettforslaget er godt i samsvar med de rammer som ble lagt til grunn i kommuneproposisjonen. Mange kommuner vil likevel ha en stram økonomi og vil få problemer med å innfri i forhold til de målsettinger som settes fra statlig hold.

Dette medlem vil peke på at omleggingen til nytt inntektssystem for fylkeskommunene skjer for raskt og får store konsekvenser for enkelte fylker. Det synes særlig å slå uheldig ut for fylker med mange båt- og fergeruter og spredt bosetting. Dette fører til at noen fylkeskommuner raskt får stor reduksjon i inntektene sine. Særlig vil fylker som Sogn og Fjordane, Nordland og Troms komme dårlig ut. Dette skyldes i hovedsak fergesamband, anbudsinngåelser og ellers særlige ulemper som fylkene har. Det har skjedd en betydelig kostnadsøkning for båt- og fergeruter og trenden ser ut til å fortsette. Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative budsjett å sette av 200 mill. kroner til tapskompensasjon til fylkeskommunene i denne sammenheng i 2015 og vil følge utviklingen også i de nærmeste årene. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke lærlingetilskuddet med 5 000 kroner som innebærer en bevilgningsøkning på 98 mill. kroner. Samlet foreslås det derfor i det alternative budsjettet å øke rammene til fylkeskommunene med 298 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke har lagt opp til at de kommunene som nå får redusert arbeidsgiveravgift, skal få beholde denne gevinsten. Kristelig Folkeparti har i sitt alternative statsbudsjett satt av 50 mill. kroner til disse kommunene slik at de kunne fått beholde mesteparten av denne utgiftsreduksjonen.

Dette medlem vil peke på at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo økt kontantstøtte og to barnehageopptak i året. Samtidig ble det foreslått endringer vedrørende tidspunkt for økt makspris, økt inntektsgrense for differensierte barnehagepriser og flere ansatte i barnehagene. Det ble også foreslått forebyggende tiltak for barn, unge og familier i kommunene og styrking av barnevernet i Oslo. Samlet innebærer dette økte rammeoverføringer til kommunene på 820,5 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett også foreslo å øremerke de økte bevilgningene til økt bemanning i helsestasjonene og skolehelsetjenesten på 100 mill. kroner samt den økte satsingen på rus og psykiatri i kommunene på 200 mill. kroner. Dette skjer ved overføring fra kommunerammene.

Dette medlem har merket seg at regjeringen i budsjettet foreslår å øke innslagspunktet for kommunenes refusjon for utgifter til særlig ressurskrevende tjenester. Kristelig Folkeparti gikk i sitt alternative budsjett imot denne inntektsøkningen. Det ble også foreslått en gradvis økt aldersgrense for refusjon for slike tjenester, ved å starte med 67-åringer i 2015. Samlet innebar dette en bevilgningsøkning til slike tjenester på 284 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

4.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at kommunesektoren er gitt ansvar for å tilby innbyggerne våre viktigste velferdsytelser, som skole, omsorg, sosiale tjenester og hoveddelene av samferdsel og kulturtiltak. Kommunesektoren er også en hovedarena for folks deltakelse i samfunnsformingen. Folkestyret er under økende press. Sentralisering av makt gjennom rettsliggjøring og regelstyring fører makt fra det lokale til det sentrale. EØS-avtalen bidrar til svekket folkestyre gjennom at EU-regelverk tas inn i norsk lovgivning og regelverk.

Dette medlem understreker Senterpartiets vilje til å sikre en fordelingspolitikk som gir like muligheter grupper i mellom og distrikter i mellom. Senterpartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet gjennom å ha en høy terskel for statlig øremerking, rettighetslovgivning og regelstyring i styringen av kommunesektoren. En størst mulig del av de kommunale inntektene skal være frie inntekter som underlegges lokal prioritering.

Dette medlem mener regjeringens opplegg til kommunereform ikke tar hensyn til hva som er de viktigste vilkårene for et styrket folkestyre og lokaldemokrati. Ambisjonene om etablering av færre og større kommuner, om nødvendig ved bruk av tvang, kommer i konflikt med hensynet til at det er innbyggerne og lokale folkevalgte organ som forvalter lokaldemokratiet. Senterpartiet mener frivillighet må ligge til grunn for sammenslåing av kommuner og at innbyggerne må høres gjennom lokale folkeavstemminger. Senterpartiet mener dessuten at kommunereformens ide om at stordrift gir bedre og billigere tjenester, er feil og savner dokumentasjon fra regjeringens side.

Dette medlem viser til at kommunesektoren for 2014 vil få et tap i skatteinntektene på mer enn 2 mrd. kroner i forhold til forutsetningene som kommunerammene for inneværende år bygger på. Regjeringen har beregnet skattetapet til 2,1 mrd. kroner, mens Kommunesektorens organisasjon (KS) viser til at de siste prognosene viser høyere skattetap. Senterpartiet mener det vil være nødvendig å kompensere kommunene for dette skattetapet og vil komme tilbake til dette i nysalderingen for 2014.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett samlet sett har økt inntektsrammene for kommunene og fylkeskommunene med 3,7 mrd. kroner. Dette er nødvendig for å gi kommunesektoren mulighet til å videreføre nivået på tjenestetilbudet fra 2014 i tillegg til å løse nye og høyt prioriterte oppgaver. Regjeringens opplegg vil føre til at ny oppgaver må løses gjennom å kutte i bevilgningene til eksisterende, som omsorg og skole. Dette er etter Senterpartiets mening ikke forsvarlig.

Dette medlem viser til at regjeringen sier den har startet arbeidet med å avvikle den muligheten til interkommunalt samarbeid som ligger i samkommunemodellen. Det vises til at denne modellen benyttes av et fåtall kommuner i dag, noe som etter regjeringens vurdering viser at modellen oppleves som mindre relevant for kommunene. Dette medlem er enig i at samkommunemodellen ikke bør utvikles til å være den hyppigst brukte organiseringen av interkommunale samarbeid, men modellen er egnet til å løse samarbeid på enkelte områder, noe som har vært tilfelle bl.a. i Namdalsregionen. Dette medlem viser til at regjeringens generelle argumentasjon mot interkommunale samarbeid ikke har støtte i Stortinget og beklager at regjeringen ønsker å svekke samarbeidsalternativene kommunene kan benytte seg av.

4.2.5 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem viser til at kommuner og fylkeskommuner er selvstendige folkevalgte forvaltningsnivåer, som har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Dette medlem er derfor opptatt av at kommuner og fylkeskommuner sikres gode rammevilkår og at det lokale selvstyret respekteres gjennom en betydelig økning i frie inntekter.

Dette medlem viser til at Venstre vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten til lokale folkevalgte organer, og på den måten gi borgerne økt innflytelse over egen hverdag. I tillegg vil vi ha en ny kommunestruktur som gir større kommuner med større ansvar enn i dag, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen. Dette vil gi mulighet for behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø. Større kommuner vil være bedre i stand til å bygge nødvendige fagmiljøer.

Dette medlem viser til at det lokale selvstyret innskrenkes stadig mer av statlig detaljstyring og taper terreng overfor statlige forskrifter, rundskriv og stortingspolitikeres trang til å blande seg opp i små ting.

Dette medlem viser til Venstres utgangspunkt om at desentralisering av makt og myndighet er en aktiv distriktspolitisk handling. Venstres politikk for kommunestruktur, næringsutvikling, landbruk, samferdsel og kommunikasjon, kunnskap og helse – for å nevne de mest sentrale politikkområdene – er innrettet med sikte på å styrke og myndiggjøre lokale samfunn og distriktssentre, og gjøre det mulig å bo og leve over hele landet.

Dette medlem viser til at Venstre gjennom flere år har arbeidet målrettet for å redusere fattigdom, særlig den som rammer barn. Dette medlem viser til at det i dag er store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser hjelper vanskeligstilte videre i livet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett 2015 hvor det settes av 450 mill. kroner til opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. januar 2015. Dette medlem mener med dette å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 10 pst. eller tilsvarende en økning på ca. 850 kroner pr mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker med ett barn.

Dette medlem er kjent med at flere undersøkelser viser at barn fra ressurssvake familier har store fordeler av å gå i barnehage og at det er vist store positive langtidseffekter på utdanning og yrkesdeltakelse av barnehage. Dette medlem vil understreke at disse effektene er klart størst for barn som kommer fra hjem der utdanningsnivået er lavt, og der familien har andre psykososiale utfordringer.

Det er også foreldre med lav utdanning og inntekt som benytter barnehage minst. For å skape like muligheter mener derfor dette medlem at det må arbeides målrettet for at særlig barn fra mindre ressurssterke hjem går i barnehage. Dette medlem mener det også vil bedre barnas læring i skolen, øke andelen som fullfører videregående skole, øke andelen som tar høyere utdanning.

Dette medlem mener at et viktig tiltak for å skape like muligheter også for barn i lavinntektsfamilier er å differensiere oppholdsbetalingen i barnehagen og innføre gratis kjernetid for barn fra lavinntektsfamilier, slik at det ikke er økonomien som avgjør om hvorvidt et barn går i barnehage. Dette medlem viser til at dette i tillegg til videreutdanning av barnehagepedagoger er blant hovedprioritetene på barnehageområdet i kommende års statsbudsjett. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 51 mill. kroner til gratis kjernetid for 4–5-åringer, som skal følge samme inntektsgrense som regjeringen innfører for redusert oppholdsbetaling for lavinntektsfamilier. Dette medlem mener videre at den reduserte satsen på oppholdsbetalingen i barnehagen skal innføres fra 1. januar 2015 og ikke 1. august 2015 som regjeringen foreslår. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 136 mill. kroner til dette. Dette medlem er ikke enig i regjeringens økning av oppholdssatsene i barnehagen på 100 kroner per måned for alle barn, utover normal pris- og lønnsvekst. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 155,5 mill. kroner til redusert oppholdsbetaling for alle barn i barnehage.

Dette medlem viser til at de aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning og at dette også er en viktig arena for inkludering og sosialt felleskap, men at mange ikke har råd til å betale oppholdsbetalingen. Dette medlem ønsker derfor å differensiere oppholdsbetalingen på skolefritidsordningen på samme måte som for barnehager og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det settes av 75 mill. kroner til dette. Dette medlem viser forøvrig til at det i Venstres alternative budsjett for 2015 er en omfattende satsing på barnehager, og at den samlede satsingen på barnehager og skolefritidsordning er i underkant av en mrd. kroner.

Dette medlem mener at å inntektsgradere oppholdsbetalingen i både barnehage og SFO og å innføre gratis kjernetid for lavinntektsfamilier er gode målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom. Dette medlem vil understreke at dette bare er noen få av alle Venstres tiltak for å redusere fattigdom i barnefamilier, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 74 mill. kroner for å gi alle 4 og 5 åringer i asylmottak rett til en barnehageplass under ramme 6. Det vises for øvrig til ramme 2 for nærmere beskrivelse av barnehageområdet.

Dette medlem viser også til at egenbetalingen i barnehagene er en medvirkende årsak til den lavere bruken av barnehager blant lavinntektsfamilier. Det er derfor viktig å fjerne en slik økonomisk barriere. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 51 mill. kroner til å innføre gratis kjernetid i barnehage på for eksempel 20 timer per uke for å gi også disse gruppene et reelt tilbud.

Dette medlem ønsker også å videreføre og utvide ordningen med å tilby gratis kjernetid til alle barn i bydeler med stor innvandrertetthet.

Dette medlem mener at det er svært viktig å arbeide målrettet med kvaliteten i barnehager parallelt med arbeidet for full barnehagedekning. Dette medlem viser til at Venstre foreslår å avvikle kontantstøtten og at det vil føre til økt behov for barnehageplasser i kommunene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 156 mill. kroner til 1 750 nye barnehageplasser, i tillegg vises det til ramme 2 i denne innstillingen hvor barnehager omtales nærmere og det viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 177 mill. kroner til videreutdanning av barnehagepedagoger som en viktig tiltak for å heve kvaliteten.

Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten mange steder har for dårlig kapasitet. Skolehelsetjenesten er en god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester til barn og ungdom på. Mange unge har i dag mange utfordringer utenom det som har med selve undervisningssituasjonen å gjøre, og behov for råd, veiledning og støtte på mange ulike områder. Det er mange barn og unge som sliter med psykiske og fysiske vansker, og problemer i hjemmesituasjonen, og som bør møtes på lavest mulig nivå av trygge kompetente voksne. Dette medlem mener at mange mindre utfordringer kan løses tidlig, og at skolehelsetjenesten har en viktig forebyggende rolle. Dette medlem mener det forebyggende arbeidet som skolehelsetjenesten utfører er svært viktig, og mener det er nødvendig med en sterk styrking av tjenesten. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 163 mill. kroner til 250 nye helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten.

Dette medlem mener helsestasjonene står en særlig gunstig posisjon til å være en støtte for småbarnsforeldre. Helsestasjonene er den offentlige tjenesten som kommer tettest og tidligst i kontakt med barn og deres foreldre og kan oppdage og eventuelle støttebehov tidlig. Dette medlem viser i den forbindelse til at det er lite uenighet i fagfeltet på de første leveårenes betydning for hjernes utvikling og derigjennom hvilke forutsetninger barnet får for å lykkes videre i utdanningsløpet og videre inn i voksenlivet. Dette medlem mener at ny forskning på barns utvikling gjør det helt nødvendig å satse langt tyngre på forebygging enn før, og mener det både vil gi det enkelte barn en høyere livskvalitet og føre til store samfunnsøkonomiske besparelser. Dette medlem mener det er behov for en nasjonal opptrappingsplan for helsestasjonene og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 163 mill. kroner til 250 nye stillinger ved helsestasjonene som en begynnelse. Dette medlem mener helsestasjonene på kort sikt bør ha gode muligheter for å drive oppsøkende virksomhet og tilby foreldreveiledningskurs og annet forebyggende arbeid. På den måten mener dette medlem at vi unngår at små utfordringer får utvikle seg til alvorlige problemer, noe som vil avlaste det øvrige hjelpeapparatet.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at barnevernet skal styrkes, og at en systematisk opptrapping av den kommunale barneverntjenesten er nødvendig. Det er det kommunale barnevernet som først møter barnet og derfor mener dette medlem at det kommunale barnevernet må sikres gode rammebetingelser. Dette medlem mener kommunene må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene må ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen av større og mer robuste kommuner. Dette medlem støtter regjeringens styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi flere barn trenger institusjonsplasser, forsterkede fosterhjem og andre tiltak. Dette medlem mener at ettervern må utgjøre en viktig og avgjørende del av et helhetlig barnevern. I dag er ettervernet både mangelfullt og tilfeldig. Dette medlem mener det er uheldig at barn ikke har en sterkere rett til ettervern. Dette medlem viser til at det er store variasjoner og ulik praksis i kommunene og store forskjeller på hvor mye ressurser kommunene bruker på ettervern. Dette medlem viser til at barnevernet har som funksjon å utøve et offentlig foreldreskap. Dette medlem mener samfunnet, når de ikke tilbyr et godt nok ettervern, forventer at barnevernsbarn skal klare seg bedre under langt dårligere betingelser enn annen ungdom. Dette medlem mener det må jobbes systematisk for å styrke ettervernet og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 100 mill. kroner til den kommunale barnevernstjenesten. Totalt styrkes den kommunale barnevernstjenesten med 168 mill. kroner i Venstres alternative budsjett sammenlignet med regjerings budsjettforslag. Dette medlem viser også til ramme 2 i Venstres alternative statsbudsjett, hvor det settes av 15 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom barnevern og skole for å sikre barnevernsbarn et godt utdanningsløp.

Dette medlem viser til at regjeringen har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Dette medlem mener det er viktig at undervisningsbygg prioriteres høyt. Dette medlem mener at universell utforming er et gode for alle og en helt nødvendig forutsetning for at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme mulighet som andre til å gå på nærskolen, og til å velge fag og skoler etter interesser og evne. Dessverre viser det seg at svært mange av landets undervisningsinstitusjoner i stor grad er utilgjengelige for funksjonshemmede, og at svært mange av grunnskoler og videregående skoler har betydelige mangler. Dette medlem mener det må satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse om vi i en overskuelig framtid skal nå målet om et samfunn som gir likeverdige muligheter for alle. Dette medlem viser til at det vil koste kommunene 1,8 mrd. kroner for en universell utforming av alle undervisningsbygg innen 2025 og tilsvarende 900 mill. kroner for fylkeskommunene. Det er etter dette medlems syn en helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 247 mill. kroner til universell utforming av undervisningsbygg. Dette medlem mener det er uheldig at regjeringen i sitt budsjettforslag hever kommunens egenandel med 37 000 kroner utover lønns- og prisvekst for utgifter de har i forbindelse med personer med særlig store hjelpebehov under 67 år. Antallet ressurskrevende brukere er økende og vil utgjøre en betydelig utgift på kommunenes budsjetter i årene fremover, noe som kan gå utover annen tjenesteproduksjon. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 220 mill. kroner for å holde egenandelen på dagens nivå.

Dette medlem er positiv til at regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette medlem mener dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og anleggsteknikk og vil foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet på bygg- og anleggsteknikk økes til 7 000 kroner årlig. Dette medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at det i år var 25 100 søkere til læreplass, men at 10 600 ungdommer enda ikke har fått godkjent lærekontrakt. Dette medlem understreker at opplæring i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen de har behov for i yrkeslivet. Dette medlem er bekymret for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående opplæring. For å løse denne utfordringen mener dette medlem det er nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 80 mill. kroner til å øke lærlingtilskuddet med 15 000 kroner per ny lærlingekontrakt.

Dette medlem viser til at det i kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt frem en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene, som medfører en omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunene. For fylkeskommunene som taper mest på omleggingen har regjeringen foreslått en tapskompensasjonsordning over fem år, som i budsjettforliket ble styrket med 60 mill. kroner årlig.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor 4,25 pst. av selskapskatten omgjøres fra statlig til kommunal skatt. Dette medfører en styrking av kommuner med et relativt sett høyere andel private arbeidsplasser.

Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Som følge av denne avtalen fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger i denne innstillingen, men redegjør for våre primærposisjoner under de ulike kapitler og poster under.

4.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

5 milliarder mer til velferd, skole og miljø

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene har ansvar for grunnmuren i skole, velferd og demokrati. Et moderne samfunn skal gi god kvalitet på skoler og omsorg, sikre barnehageplass og godt barnevern, gi gode kulturtilbud, ta sitt klima- og miljøansvar, og være en god samarbeidspartner og tilrettelegger for næringslivet. Dette medlem understreker at dersom kommunesektoren skal klare alle oppgavene sine godt, er god økonomi viktigere enn størrelsen. Dette medlem mener kommunesektoren må få en større andel av totaløkonomien og pengene må fordeles rettferdig over hele landet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor kommunesektorens økonomi blir vesentlig styrket. Dette er et verdivalg der fellesskapet og barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester settes foran skattelette til de mest velstående. Kommunesektorens frie inntekter må økes betydelig slik at tilbudet i barnehagen, skolen og eldreomsorgen, og andre helse- og omsorgstjenester, kan bedres.

Dette medlem mener den store forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil prioritere velferd. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti setter verdien av en god skole, kamp mot fattigdom og god omsorg høyest. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som er for dyr. Det som mangler, er vilje og evne til å prioritere det som er viktigst.

Dette medlem viser videre til at regjeringen forutsetter at flere nye oppgaver skal løses innenfor foreslått ramme, noe som i mange kommuner ikke er mulig.

Dette medlem mener dagens regjering fører Norge i feil retning. Velstanden til dem som har mest, øker. Samtidig vil barns barnehagetilbud, barns skoletilbud og eldreomsorgen bli dårligere i mange kommuner fordi regjeringens forslag i sum er for lite til å ha god kvalitet og tilstrekkelig omfang i velferden i mange kommuner. Dette medlem er uenig i dette verdivalget.

Rammene

Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har prioritert en kraftig økning i kommuneøkonomien og totalt styrker kommunesektoren med om lag 5 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag. Sosialistisk Venstreparti vil øke kommunenes frie inntekter med over 3,7 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg kommer øremerkede midler til kommunenes arbeid med rus og psykiatri, økning og øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og til aktivitetsstøtte til barnefamilier. Sosialistisk Venstreparti øker de frie inntektene til fylkeskommunene med om lag 0,5 mrd. kroner.

Dette medlem er enig i at veksttilskuddet må økes, men foreslår at de finansieres som et påslag til de kommunene det gjelder uten uttrekk av ramma for alle kommunene.

Dette medlem mener Sosialistisk Venstrepartis kommunesektorsatsing vil gi muligheter til å styrke tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil sikre gode og moderne offentlige fellesløsninger. Kommunene er avgjørende viktige for å sikre at folk kan bo og drive næringsvirksomhet der de selv ønsker. Dette medlem mener at inntekter og utgifter må utjevnes sterkere mellom rike og fattige kommuner og at dette er nødvendig for å sikre likeverdige tilbud over hele landet. Dette medlem er sterkt uenig med regjeringen i dreiningen mot mindre utjevning, svekkelse av distriktsprofilen og det store presset som nå legges på å få slått kommuner sammen. Dette medlem konstaterer at regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne nye kommunekart, enn av å sikre økonomien og kvaliteten i velferd, omsorg og skole. Dette medlem støtter frivillig kommunesammenslåing og kan ikke se at regjeringens planer og prosess rundt kommunereform er noe godt utgangspunkt for mer demokrati og bedre velferd.

Omstilling og privatisering

Dette medlem mener at regjeringen fører en politikk hvor omstilling og effektivitet forveksles med privatisering, og hvor målet er å legge til rette for at omsorg skal bli satt ut på anbud. Dette medlem mener dette er feil bruk av fellesskapets midler. Det vil ikke sikre kvaliteten på velferd og omsorg, og heller ikke sikre at pleietrengende faktisk får den hjelpen som de trenger av kommunene eller at fellesskolen blir så god at ingen føler behov for å velge seg vekk fra den.

Dette medlem mener offentlige oppgaver løses best når de ansatte har tid og mulighet til å bruke sitt faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opplever i dag at deres faglige handlingsrom begrenses av byråkratiske krav eller markedsprinsipper som griper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den ansatte bruker i møtet med eleven, pasienten eller andre innbyggere, blir spist opp av andre og mindre viktige oppgaver – enten det er i skolen, i barnehagen, i helsevesenet, i politiet eller i Nav.

Dette medlem mener tiden er inne for en tillitsreform, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll. Dette medlem sier nei til privatisering av offentlige tjenester, og vil redusere antall mål og rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen i det offentlige må styrkes, slik at de ansatte får bedre tid til sine kjerneoppgaver. God kommuneøkonomi er avgjørende for å nå dette målet.

Dette medlem viser til behovet for omstillingsarbeid for å gi innbyggerne best mulig velferd og de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og utstøting. Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver er ikke en vare som kan settes ut på anbud, på linje med kjøp av inventar. Arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår må ikke svekkes som følge av konkurranseutsetting av offentlige tjenester eller samarbeid med frivillig sektor.

Dette medlem mener ideelle organisasjoner er et nyttig supplement til det offentlige tilbudet. Mange ideelle aktører har lang erfaring, høy kompetanse og stort engasjement, og kan både bidra med nye løsninger og være en pådriver for utvikling i det offentlige tilbudet. Sosiale entreprenører kan bringe med seg erfaringer og perspektiver som vil supplere og fornye det offentlige tilbudet.

Dette medlem viser til at kommersialisering og privatisering kan medføre hemmelighold og at viktige kvalitetsindikatorer ikke er offentlig tilgjengelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter. Dette medlem vil også minne om at private institusjoner i dag ikke har krav om å følge forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven på samme måten som offentlige institusjoner. Dette medlem viser også til at private institusjoner kan unnlate å delta i kommunale eller statlige satsinger og felles brukerundersøkelser. Dette medlem mener åpenhet rundt mangfoldet av metoder, innovasjon og nyskapning vil kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet, mens manglende åpenhet og ansvar på like vilkår med det offentlige, kan påvirke rettssikkerheten for innbyggere som bruker tjenestene hos private

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen, ved tjenester kommunene har ansvaret for, samt at sentrale deler av lovverk som gjelder det offentlige, også gjøres gjeldende for private institusjoner.»

Arbeidsgiverpolitikk

Dette medlem vil påpeke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekke seg og beholde gode arbeidstakere. Behovet for arbeidskraft for å løse velferdsoppgaver i åra framover vil øke sterkt, og konkurransen om arbeidskraften øker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når det gjelder å legge til rette for et godt og interessant arbeidsliv, og til å kunne følge opp ansatte med videre- og etterutdanning. Det er nødvendig å ha tilstrekkelig bemanning slik at det ikke oppstår helse- og belastningsskader.

Dette medlem mener det må lages bemanningsnormer i omsorg og skole som sikrer nok kvalifiserte ansatte til å gjøre de viktige jobbene, og viser til egne forslag om økt lærertetthet i skolen.

Dette medlem vil framheve at en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig som det vil øke arbeidstilbudet. Mange jobber i offentlig sektor anses blant annet å være attraktive for kvinner, og gjør at de melder seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.

Dette medlem vil også understreke kommunesektorens betydelige ansvar for å rekruttere og beholde seniorer og mennesker med funksjonsnedsettelser. Videre er det nødvendig at kommunesektoren tar et større ansvar når det gjelder å være lærebedrift i yrkesopplæringene og treningsarena for arbeidsledige med behov for arbeidstrening.

Skole

Heldagsskolen er framtidas viktigste reform for læring, sosial utjevning og folkehelse. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 med forslag om å øke lærertettheten i 1.–4. trinn i grunnskolen til 15 elever pr. lærer og til maks 20 elever pr. lærer i 5.–10. trinn. Ressursnormen vil sikre lærerne bedre tid til undervisning og tilpasset opplæring. Videre viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det foreslås å innføre frukt og grønt for alle elever, innføre en halvtime fysisk aktivitet hver dag og et brødmåltid for de minste.

Dette medlem viser til erfaringen fra regjeringen Stoltenberg II hvor økte midler til skolehelsetjenesten og helsestasjonene ikke ble øremerket, med den effekt at mye av midlene ble brukt til andre tjenester. Dette medlem mener derfor de økte midlene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, må øremerkes, slik det foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 foreslås et stort løft for skolehelsetjenesten slik at satsingen til sammen blir 395 mill. kroner.

På fylkeskommunenes budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett en styrking på 100 mill. kroner til å oppfylle elevenes behov for å få lærlingeplass.

Barnehage

Barnehagen er den beste arenaen for lek og læring for de minste barna.

Dette medlem vil gjeninnføre makspris i barnehage så barnehagen blir billigere for alle, innføre to barnehageopptak og bygge flere barnehageplasser, og dette medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 om dette. Dette medlem viser også at Sosialistisk Venstreparti foreslår å gi alle barn mellom 1 og 6 år i asylmottak rett til barnehageplass.

Dette medlem ønsker at en større andel av barnehagene skal drives av kommunene og at behovet for barnehager i hovedsak skal dekkes i samarbeid mellom kommunene og nonprofitt drevne barnehager.

Dette medlem viser til at KS påpeker det urimelige i at de skal forpliktes til å kompensere driften av private barnehager med dårligere lønns- og pensjonsavtaler enn offentlige barnehager, som om de hadde kostnader på linje med de kommunale.

Med kommersielle og ikke-kommersielle private aktører side om side med offentlig drift, der mange har mangslungne organiseringsformer og intrikate konsernstrukturer framstår barnehagesektoren i dag som uoversiktlig. Dette medlem viser til at det er dokumentert at flere kommersielle barnehager tar ut store summer av driften, ikke som utbytte, men gjennom ulike selskapsstrukturer som på ulike måter er involvert eiendom og med krysseierskap og at noen av de største er lokalisert i skatteparadis, slik at de heller ikke bidrar til felleskapet de får sine inntekter fra.

Dette medlem viser til Telemarksforsknings-rapport nr. 333 Pensjonskostnad, kapitalkostnad, åpne barnehager, av Lars Håkonsen og Knut Løyland og Ailin Aastvedt (Tittel: Kommunene kan spare 1 milliard i overføringer til de private barnehagene). I rapporten har Telemarksforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet studert og anbefalt hvordan pensjonskostnader, kapitalkostnader og åpne barnehager bør håndteres i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. Forslagene de legger fram innebærer en samlet reduksjon i overføringene fra kommunene til de private barnehagene på ca. 1 mrd. kroner. Dette skriver seg i hovedsak til at pensjonsordningene i private barnehager er langt dårligere og at dette danner grunnlaget for at det er mulig å for selskapene å tjene så mye penger på de rent kommersielle barnehagene. Telemarksforsknings rapport viser at isolert sett kan en redusere samlet tilskudd til ikke-kommunale barnehager med anslagsvis 1,3 mrd. kroner i 2012-kroner, penger de sparer på å ha dårligere pensjonsordninger for sine ansatte og at disse barnehagene er overfinansiert. Rapporten viser også at nye barnehager har langt større kapitalkostnader grunnet nyere bygningsmasse og at det trekker i retning av at kostnadene anslått til 300 mill. kroner ikke er dekket.

Dette medlem mener dette dokumenterer at det er grunn til å endre finansieringsmodellen, slik at kommunene må stille krav om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i private som i kommunale barnehager.

Dette medlem vil styrke kommunenes muligheter til å sikre kvaliteten og gode, likeverdige lønns- og arbeidsforhold i alle barnehager. Sosialistisk Venstrepartis mål er å innføre en lov tilsvarende den som i dag gjelder for privatskoler som hindrer eiere å ta utbytte eller verdier ut på andre måter.

Klima

Dette medlem vil vise til forpliktelser i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at regjeringen sektor etter sektor unnlater å følge dette opp. I Stortingets klimaforlik fra 2012 slås det fast at kommunene kan spille en viktig rolle for å redusere klimagassutslippene. Videre er det et enormt behov for klimatilpasninger i kommunene. Til tross for dette inneholder ikke regjeringen opplegg en egen satsing på dette. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås at det opprettes en finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling på til sammen 350 mill. kroner.

I tillegg viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti foreslår økning i fylkeskommunenes ramme med 240 mill. kroner til mer kollektivtrafikk, styrking av KID-ordningen (kollektivtrafikk i distriktene) og styrking av kollektivtrafikk i bymiljøpakkene med 1 mrd. kroner.

Fattigdom

Dette medlem mener kommunen må ta et mer aktivt ansvar for å sikre barn i fattige familier muligheter til å delta i fritid, idrett og kulturaktiviteter. Derfor er det behov for å sette av mer øremerkede midler til aktivitetsstøtte til barn og unge som må leve av sosialhjelp i lengre tid. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår 100 mill. kroner til dette i 2015. Videre viser dette medlem til Innst. 15 S (2014–2015) fra arbeids- og sosialkomiteen hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår å fjerne kommunenes mulighet til å avkorte sosialhjelpen på en slik måte at de fattigste familiene i realiteten ikke får verdien av barnetrygd i det hele tatt. Regjeringen egne beregninger viser at man på denne måten tar 310 mill. kroner fra de fattigste barnefamiliene. Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 med en lang rekke forslag med bl.a. gratis tannhelse for mennesker på sosialhjelp, økt barnetrygd, ingen kutt i barnetillegg og overgangsstønad, økt bostøtte, og mer penger til aktiv oppfølging og kvalifisering av arbeidsløse og sosialt ekskluderte.

Helse

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Folk skal ha trygge tjenester, både hjemme og i sykehjem. Da må grunnbemanningen i eldreomsorgen økes og stoppeklokkene avskaffes. Det må legges til rette for en tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme best mulig tjenester, sammen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 foreslås et kvalitets- og tillitsløft i eldreomsorgen på 290 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti ønsker å innføre et prøveprosjekt for eldre med de største hjelpebehovene, med et «klippekort» på en halvtime ekstra hjemmepleie i uka. Halvtimen kan spares opp til maksimalt tre timer. Dette medlem viser til at etter at de innførte dette i København, har de fått fantastisk respons fra de eldre.

Dette medlem viser til foreslåtte økninger og øremerking av satsing på skolehelsetjeneste, rus og psykiatri i kommunene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015. Satsingene på sunn mat og mer fysisk aktivitet i skolene er også et viktig folkehelsetiltak, på samme måte som gratis tannhelse til mennesker med behov for sosialhjelp er det.

Barnevern

Dette medlem understreker at alle barn har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom varer i generasjoner. Barnevernet tar vare på de mest sårbare og utsatte barna våre. Alle barn som lever i en vanskelig situasjon skal få den hjelpen og støtten de har rett på. Det trengs flere stillinger i barnevernet så barn og familier kan få raskere og riktigere hjelp.

I sitt alternative budsjett følger Sosialistisk Venstreparti opp Barnevernsløftet vi startet i regjering med 300 mill. øremerkede kroner til det kommunale barnevernet og 12 mill. kroner til å få raskere saksbehandling i fylkesnemndene, begge satsingene over familie- og kulturkomiteens budsjett.

De som jobber i barnevernet og ved institusjoner skal føle seg trygge på jobb. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor også gir penger til tiltak for å styrke sikkerheten i barnevernet, med 5 mill. kroner over familie- og kulturkomiteens budsjett.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstreparti alternative budsjett der det foreslås økt bevilgning til tilskudd til organisasjoner i barne- og ungdomsvernet på kap. 854 post 71, der Forandringsfabrikken er tilgodesett med 3 mill. kroner.

Velferdsteknologi

Dette medlem mener at det innenfor utvikling av velferdsteknologi er viktig å satse bredere enn kun å utvikle trygghetspakker. Lister og Lindås kommune er blant de 33 pilotkommunene som har kommet langt med å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder, slik at innbyggerne får realisere sine ønsker om å bo lenger hjemme, gjennom økt trygghet og funksjonalitet. Det er fortsatt stort behov for utprøving. Dette medlem mener at det er behov for modellkommuner som kan fungere som spydspisser. Det er stort behov for å utvikle standardisering på nasjonalt nivå for at flest mulig kommuner kan tilby sine innbyggere gode tilbud ved hjelp av velferdsteknologi fra 2020. Dette medlem er bekymret for den nasjonale koordineringen etter at regjeringen har gitt fylkesmennene ansvaret for å følge opp det nasjonale programmet for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014–2020. Videre er det rapportert om et stort behov for å utvikle en norsk leverandørindustri for bedre å møte behovene for individuell tilpassing.

Kultur

En aktiv offentlig kulturpolitikk er nødvendig for at det skal eksistere et bredt kunst- og kulturliv i Norge. Offentlig kulturpolitikk handler om å sikre mangfold. Kulturpolitikken er avgjørende for et levende, offentlig og kritisk ordskifte. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor viderefører kulturløftet og bevilger 1 pst. av budsjettet til kultur i sitt alternative statsbudsjett for 2015.

Bibliotekene er blodårene i det kulturelle systemet fordi de gjør kunnskap, kultur, litteratur og verdier tilgjengelig til alle grupper i samfunnet uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer.

Dette medlem viser til at alle landets kommuner gjennom folkebiblioteksloven er pålagt å ha et folkebibliotektilbud for sine innbyggere. For å sikre dette, og sikre at bibliotekene er i stand til å levere digitale produkter til sine brukere i tiden som kommer, har Sosialistisk Venstreparti foreslått et femårig nasjonalt bibliotekløft som i er til behandling i familie- og kulturkomiteen, jf. Dokument 8:79 S (2013–2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om nasjonalt bibliotekløft. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti har som et første steg i dette biblioteksløftet satt av 200 mill. kroner til folkebibliotekene i sitt alternative budsjett.

Inntektssystemet for fylkeskommunene

Skattesvikt i 2014

For 2014 meldes det om sviktende skatteinntekter på flere milliarder kroner. Regjeringen har ikke tenkt å gjøre noe med dette. Dette medlem viser til at for å forhindre store kutt i skole, barnehage og eldreomsorg, vil Sosialistisk Venstreparti kompensere dette i nysalderinga for 2014.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår statliggjøring den kommunale skatteinnkrevingen. Dette medlem er sterkt uenig i dette. Hvis målet med reformer er mer oppgaver til kommunene er det ikke troverdig å starte med og statliggjøring en oppgave som løses godt på kommunalt nivå. Dette medlem viser til at Norges kemner og kommuneøkonomforbund dokumenterer at skatteinnkrevingen i Norge er i verdenstoppen, at de kommunale kemnerne er mer effektive enn de statlige, at lokalkunnskap og nærhet er vesentlig for gode løsninger også for innbyggerne. De peker også på at lokale kemnere fanger opp avvik i skatteinngang raskere og at dette er meget viktig for kommunenes økonomistyring. Dette medlem viser til at kommunene fortsatt vil måtte kreve inn penger selv etter en statliggjøring og at en risikerer å tape betydelige verdier.

4.2.7 Generelle merknader frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til merknad i statsbudsjettet for 2014 om at kommunar som stiller areal til rådvelde for havbruk, skal sitte att med større del av verdiskapinga lokalt. Fleirtalet er nøgd med at regjeringa alt har styrka kommunane sin andel av konsesjonsavgifta. Det er positivt, men hjelper fyrst og fremst dei kommunane som tildeler nye areal no og kommunar som har vært positiv til oppdrett over mange år og dermed disponert masse areal nyter ikkje godt av den ordninga. Fleirtalet er difor positive til at regjeringa òg vil sjå på dette og vurdere ytterlegare stimulans til kommunar til å sette av areal gjennom årlege andel av verdiskapinga.

Fleirtalet understreker at ambisjonen må være å ha ei havbruksnæring med ein effektiv og robust arealstruktur som best mulig balanserer omsynet til produksjonsvolum, miljø og sjukdom.

Fleirtalet viser til at i budsjettavtalen er breibandsatsinga blitt ytterlegere styrka med 60 mill. kroner på Samferdsledepartementet sitt budsjett kap. 1380 post 71.

4.2.8 Generelle merknader frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet. Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester for alle. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene sikres mulighet til å gi et godt velferdstilbud og legger til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet.

Alle bor i en kommune, og alle vil på et eller annet tidspunkt i løpet av livet ha behov for mange av de tjenestene som norske kommuner yter. Disse medlemmer er positive til at regjeringen vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene. Det betyr at folk flest får økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø.

Disse medlemmer mener at enkeltmennesker og lokalsamfunn skal ha stor frihet til å ta beslutninger som gjelder dem selv. Det lokale folkestyret sikrer nærhet mellom folkevalgte og folk, og bidrar til medbestemmelse, frihet og tilhørighet. Kommunene utgjør selve fundamentet for det lokale folkestyret og representerer nærhet, tilhørighet, trygghet og mulighet for innflytelse for befolkningen.

Derfor er det også et mål for disse medlemmer å legge forholdene til rette slik at det å være lokalt folkevalgt skal gi muligheter og reell innflytelse.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren har et selvstendig ansvar overfor sine innbyggere for å løse grunnleggende oppgaver ved å yte tjenester, drive samfunnsutvikling, utøve myndighet og være en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har staten et ansvar for å tilby kommunesektoren de rette forutsetninger for at oppgavene kan løses til det beste for innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at det ikke er praksis for å kompensere kommunesektoren når skatteinntektene blir lavere enn anslått i saldert budsjett. Tilsvarende får kommunesektoren beholde skatteinntektene i de årene disse blir høyere enn anslått. Disse medlemmer legger til grunn at utgangspunktet må være at man ikke kan beholde gevinsten i det flertall av år hvor veksten er større enn anslått, og samtidig forvente kompensasjon for det fåtall av år den blir lavere. Disse medlemmer viser til at i perioden 2004–2014 har skatteinntektene til sammen blitt 20 mrd. kroner høyere enn anslått i statsbudsjettet. Dette er skatteinntekter som kommunesektoren har fått beholde. Disse medlemmer mener kommunenes inntekter for en stor del skal baseres på egne skatteinntekter. Alternativet er en hundre prosent tilskuddsfinansiert kommunesektor, noe som ikke er ønskelig. En delvis skattefinansiert kommunesektor innebærer imidlertid også at svingninger i skatteinntektene, enten det blir høyere eller lavere enn antatt i det enkelte år, er noe både staten og sektoren må akseptere. Disse medlemmer viser også til at KS prinsipielt støttet et slikt syn under budsjetthøringen.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en vekst i samlede inntekter på 1,6 mrd. kroner sammenlignet med nasjonalbudsjettet. Dette innebærer blant annet økte bevilgninger til flere barnehageplasser med 232,9 mill. kroner, en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten med 70 mill. kroner, økte bevilgninger til barnevernet i Oslo med 10 mill. kroner, samt 60 mill. kroner for å styrke tapskompensasjonsordningen for endringer i fylkeskommunenes inntektssystem.

Utover realveksten i frie inntekter, er disse medlemmer også positive til regjeringens forslag om 300 mill. kroner til brukerstyrt personlig assistanse, og at det kan gis tilsagn om 2 500 plasser innenfor investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Disse medlemmer understreker at kommunene legger til rette for reell valgfrihet for brukerne når det gjelder gjennomføring av BPA-ordningen.

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen ytterligere foreslår å øke bevilgninger til fylkeskommunene for å ruste opp fylkesveiene og bedre tunnelsikkerheten.

Til tross for en god og forutsigbar kommuneøkonomi vil det fortsatt være nødvendig for lokale folkevalgte å prioritere mellom gode formål, samt å effektivisere kommunale tjenester.

4.2.9 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti etterlyser oppfølging av flertallsmerknaden i Innst. 300 S (2013–2014) kommuneproposisjonen 2015 om kompetansereform og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen invitere KS og arbeidstakerorganisasjonene til et trepartssamarbeid for å utforme, gjennomføre og finansiere en kompetansereform for kommunesektoren.»

Disse medlemmer viser videre til regjeringens forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingen, til tross for at de kommunale skatteinnkreverne løser denne oppgaven meget godt. Disse medlemmer peker på at skatteinnkreverne er en viktig del av fagmiljøene i kommunene, og at skatteinnkreverne ofte gjør andre innkrevingsoppgaver på vegne av den enkelte kommune. Uten skatteinnkreverne vil fagmiljøene i kommunene kunne bli mindre robuste, altså stikk i strid med regjeringens mål for kommunereformen.

Disse medlemmer mener regjeringspartiene har skapt unødvendig uklarhet om framtiden til fylkeskommunen/det regionale folkevalgte nivå. Disse medlemmer har registrert at Høyres kommunalkonferanse har tatt til orde for å tømme fylkeskommunen for oppgaver, og at regjeringen har fulgt opp dette gjennom trange økonomiske rammer til fylkeskommunene i budsjettet for neste år. Dette synliggjøres gjennom store kutt i de regionale utviklingsmidlene, og ved å sende ut på høring forslag om å fjerne fylkeskommunene som eiere av Innovasjon Norge og fjerne de regionale styrene i Innovasjon Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn for arbeidet med kommunereformen at det opprettholdes en forvaltningsmessig trenivåmodell i Norge med folkevalgt styring på regionalt nivå.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn for det videre arbeidet med kommunereformen at det regionale folkevalgte nivå skal ha en oppgaveportefølje minst på dagens nivå.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regionalt folkevalgt nivå fortsatt skal ha ansvaret for videregående opplæring, og at det derfor ikke gjennomføres forsøk med overføring av denne oppgaven til kommunene.»

4.2.10 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre at regjeringen i budsjettet for 2015 har foreslått å avvikle den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten. Dette betyr at flere milliarder kroner flyttes fra kommunale til statlige budsjetter, og at man fjerner et av viktigste virkemidlene i samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener man kan forebygge bedre og desentralisere flere helsetjenester ved å gi kommunene flere oppgaver, ansvar og ressurser.

Disse medlemmer mener disse grepene viser avstand mellom regjerings retorikk og regjeringens politikk.

4.2.11 Generelle merknader frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens ordning med kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen.»

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2016 gi en gjennomgang av modeller for interkommunale samarbeid, hvordan disse fungerer og hvordan disse kan utvikles videre for å kombinere hensynet til kvalitet og effektivitet i de kommunale tjenestetilbudene med hensynet til folkevalgt styring av den kommunale virksomheten. Inntil Stortingets behandling av en slik samlet gjennomgang, skal det ikke skje endringer i muligheten for å inngå avtaler om samkommuner.»

Tabell 3a. Samanlikning av regjeringas forslag på rammeområde 18, med budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.