Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirik Sivertsen, frå Høgre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, frå Framstegspartiet, Mazyar Keshvari
og leiaren Helge André Njåstad, frå Kristeleg Folkeparti, Geir S.
Toskedal, frå Senterpartiet, Heidi Greni, frå Venstre,
André N. Skjelstad, og frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, handsamar
i denne innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet for
2015 under dei kapitla og postane som er fordelte til
komiteen under rammeområda 1, 6 og 18.
Komiteen har ved vedtak i Stortinget
16. oktober 2014 fått tildelt kapittel under rammeområde 1 (Statsforvaltning),
rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bustad) og rammeområde
18 (Rammeoverføringar til kommunesektoren mv.), jf. Innst. 1 S (2014–2015).
Ved Stortingets vedtak 1. desember 2014 er netto utgiftsramme for
rammeområde 1 fastsatt til kr 6 173 469 000, for rammeområde 6 fastsatt
til kr 15 841 077 000 og for rammeområde 18 fastsatt til kr 160 868 380 000,
jf. Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd skal berre dei forslaga
som summerer seg til ramma for rammeområda 1, 6 og 18, og som er
vedteken ved handsaminga av Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 2 S
Tillegg 1 (2014–2015), bli tatt opp til votering ved handsaminga
av denne innstillinga.
Oversikten nedanfor viser budsjettforslaga frå
regjeringa i Prop.1 S (2014–2015) for rammeområde 1.
90-postar vert behandla av finanskomiteen utanfor
rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapittel
og postar i rammeområde 1
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
(2014-2015) |
| | | |
Utgifter |
Regjering |
20 | | Statsministerens kontor | |
| 1 | Driftsutgifter | 99 600 000 |
21 | | Statsrådet | |
| 1 | Driftsutgifter | 154 700 000 |
24 | | Regjeringsadvokaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 62 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 400 000 |
| | | |
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
502 | | Tilskudd til kompetanseutvikling | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres
| 17 500 000 |
503 | | Midler til opplæring
og utvikling av tillitsvalgte | |
| 70 | Tilskudd | 166 200 000 |
510 | | Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon | |
| 1 | Driftsutgifter | 568 900 000 |
| 22 | Fellesutgifter for departementene og
Statsministerens kontor | 124 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 18 800 000 |
520 | | Tilskudd til de politiske
partier | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 650 000 |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner | 282 000 000 |
| 71 | Tilskudd til de politiske partiers kommunale
organisasjoner | 32 900 000 |
| 73 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner
| 71 800 000 |
| 75 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner
| 20 400 000 |
| 76 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner | 7 600 000 |
525 | | Fylkesmannsembetene | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 517 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 154 400 000 |
530 | | Byggeprosjekter utenfor
husleieordningen | |
| 30 | Prosjektering av bygg,
kan overføres | 105 000 000 |
| 33 | Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres | 1 224 600 000 |
| 36 | Kunstnerisk utsmykning,
kan overføres | 19 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 78 000 000 |
531 | | Eiendommer til kongelige
formål | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 11 400 000 |
532 | | Utvikling av Fornebuområdet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 300 000 |
| 30 | Investeringer, Fornebu,
kan overføres | 10 900 000 |
533 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | |
| 1 | Driftsutgifter | 20 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 30 000 000 |
534 | | Erstatningslokaler
for departementene | |
| 1 | Driftsutgifter | 385 222 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 233 300 000 |
540 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | |
| 1 | Driftsutgifter | 190 200 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 28 300 000 |
| 22 | Betaling for bruk av elektronisk ID
og sikker digital posttjeneste | 18 300 000 |
| 23 | Elektronisk ID og sikker digital posttjeneste, kan overføres | 107 100 000 |
545 | | Datatilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter | 37 300 000 |
546 | | Personvernnemnda | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 900 000 |
| | | |
Statens forretningsdrift |
2445 | | Statsbygg | |
| 24 | Driftsresultat: | -762 093 000 |
| | 1 Driftsinntekter
| -4 281 421 000 |
| | 2 Driftsutgifter
| 1 660 044 000 |
| | 3 Avskrivninger
| 839 000 000 |
| | 4 Renter av statens
kapital | 69 700 000 |
| | 5 Til investeringsformål
| 1 029 976 000 |
| | 6 Til reguleringsfondet
| -79 392 000 |
| 30 | Prosjektering av bygg,
kan overføres | 152 400 000 |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres | 49 000 000 |
| 32 | Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres | 199 100 000 |
| 33 | Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres | 1 523 600 000 |
| 34 | Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres | 450 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 206 000 000 |
| 49 | Kjøp av eiendommer,
kan overføres | 72 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
1 | 7 739 179 000 |
| | | |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
3021 | | Statsrådet | |
| 1 | Leieinntekter | 300 000 |
3024 | | Regjeringsadvokaten | |
| 1 | Erstatning for utgifter i rettssaker
| 14 400 000 |
3510 | | Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon | |
| 2 | Ymse inntekter | 21 200 000 |
| 3 | Brukerbetaling for tilleggstjenester
fra departementene | 77 850 000 |
3525 | | Fylkesmannsembetene | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 164 700 000 |
3531 | | Eiendommer til kongelige
formål | |
| 1 | Ymse inntekter | 150 000 |
3533 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | |
| 2 | Ymse inntekter | 2 950 000 |
3540 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | |
| 3 | Diverse inntekter | 3 050 000 |
| 4 | Internasjonale oppdrag | 2 300 000 |
| 5 | Betaling for bruk av elektronisk ID
og sikker digital posttjeneste | 10 400 000 |
| 6 | Betaling for tilleggstjenester knyttet
til elektronisk ID og sikker digital
posttjeneste | 1 650 000 |
| | | |
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i
samband med nybygg, anlegg mv. |
5445 | | Statsbygg | |
| 39 | Avsetning til investeringsformål | 1 029 976 000 |
5446 | | Salg av eiendom, Fornebu | |
| 40 | Salgsinntekter, Fornebu | 200 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
1 | 1 329 126 000 |
| | Netto rammeområde
1 | 6 410 053 000 |
Komiteen viser til at forslaget til
disponering av ramme 1 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre,
Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre er ført opp under
Tilråding frå komiteen under kapittel 7 i innstillinga. Dette forslaget
summerer seg til kr 6 173 469 000. Nettobeløpet avviker frå forslaga
i Prop. 1 S (2014–2015). Sjå tabell 1a.
Komiteen viser til at medlemene
frå komiteen frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti ikkje fremmar forslag innanfor
den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane
for disponering av ramme 1 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå
tabell 1a. Det blir vist til Innst. 2 S (2014–2015), jf. Innst.
2 S Tillegg 1 (2014–2015) hvor dei alternative budsjettforslaga
til Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti går fram.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot
forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er viktig å skape en enklere
hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler og
fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse
medlemmer mener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og
at enkeltmennesket bør ha større frihet til å styre eget liv uten
innblanding fra politikere og byråkrater.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at fellesskapets ressurser skal brukes mest mulig
effektivt for å sikre alle gode velferdstjenester. Offentlig sektor
skal virke stabiliserende på arbeidsmarkedet, og det offentlige
skal være en moderne arbeidsgiver. Disse medlemmer viser
til at en velfungerende offentlig sektor bidrar til å øke konkurransekraften
i norsk økonomi. Disse medlemmer støtter regjeringens
arbeid med å forbedre offentlige tjenester og ta i bruk mulighetene
for modernisering og bruk av IKT. Disse medlemmer mener
regjeringens digitaliseringspakke vil fjerne dobbeltarbeid, frigjøre
tid og gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige for innbyggere
og næringsliv.
Disse medlemmer mener at fylkesmannens adgang
til å overprøve folkevalgtes skjønn må reduseres, ved at muligheten
til å overprøve kommunale vedtak begrenses til legalitetskontroll,
ivaretakelse av viktige nasjonale hensyn og til klagebehandling. Teknologiske
muligheter og bedret tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes
aktiviteter kan effektiviseres.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapest
ressurser. Det er etter disse medlemmers syn potensial
for en mer effektiv statsforvaltning, og disse medlemmer er
derfor fornøyde med at regjeringen setter i gang en avbyråkratisering-
og effektiviseringsreform der 0,6 pst. av virksomhetenes driftsutgifter
blir frigjort, bl.a. for å styrke offentlige tjenester.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2014-2015) der det er foreslått å innføre nøytral merverdiavgift
i staten fra 1. januar 2015, for å unngå en konkurranseulempe for
private aktører. Det er positivt at regjeringen har fokus på forenklinger
og samtidig legger til rette for likere konkurransevilkår mellom offentlige
og private aktører.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen som et ledd i arbeidet med styrking av lokaldemokratiet,
har varslet en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til
nye oppgaver til sterke og bærekraftige kommuner. Regionalt nivå
og deres oppgaver blir også en del av denne gjennomgangen. Disse medlemmer mener
det er viktig med styrking av lokale folkevalgte organers mulighet
til å fatte egne beslutninger, og imøteser derfor en gjennomgang både
av oppgaver og redusert statlig detaljstyring av kommunesektoren. Disse
medlemmer viser til at et slikt arbeid fordrer innsats på
tvers av sektorer, og legger til grunn at alle departementer bidrar
til å realisere målsettingen om økt lokalt selvstyre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens såkalte avbyråkratiseringsreform, som økes til 0,6 pst
i budsjettforliket innebærer et ostehøvelkutt på flere hundre poster. Disse
medlemmer velger for enkelthets skyld å legge hele kuttet
på kapittel 20 post 1. Følgelig vil ramme 1 statsforvaltningen bli
redusert med 275,2 mill. kroner. Dette er å anse som en teknisk
justering. Disse medlemmer foreslår at rammeområde
1 settes til 5 898 853 000 kroner, som er en reduksjon på 511 200 000
kroner sammenlignet med Gul bok.
Disse medlemmer er opptatt av
at ressursene i offentlig sektor brukes på en effektiv og hensiktsmessig
måte. Vår felles velstand og velferd er avhengig av at vi bruker
ressursene så effektivt som mulig gitt de overordnede politiske
prioriteringene.
Disse medlemmer mener at regjeringens forslag
om flatt effektiviseringskutt på 0,6 pst. i alle statlige virksomheter
vitner om manglende evne til å prioritere, og forutsetter at disse
kuttene ikke tas på direkte tjenester til befolkningen. Befolkningens
tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet er avgjørende for
tilliten til og oppslutningen om fellesskapsløsninger og den norske
velferdsmodellen. Disse medlemmer er opptatt av at
demokratiutviklingen gis gode rammevilkår, og at regjeringen må
legge til rette for at det norske demokratiet kan fortsette sin videreutvikling.
Disse medlemmer mener at effektiv
og innovativ bruk av IKT på alle områder i forvaltningen er et viktig
innsatsområde. Samtidig som IKT-utviklingen går framover, må de
grunnleggende forvaltningsverdiene som demokrati og rettssikkerhet
ligge fast.
Disse medlemmer mener derfor
at Datatilsynet og Personvernnemda er viktige verktøy for å ivareta
rettssikkerhet for den enkelte innbygger.
Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak
454 (2013–2014) som omhandler strategi for lokalisering av statlige
arbeidsplasser, og etterlyser regjeringens arbeid med dette.
Disse medlemmer viser til regjeringens
forslag om innføring av nøytral moms. Disse medlemmer støtter
ikke forslaget og mener dette kun er et grep for ytterligere å privatisere
statlige offentlige tjenester.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
en effektiv og moderne offentlig forvaltning er viktig for å sikre
befolkningen et godt og tilpasset tjenestetilbud. Fortsatt er det
mye som kan gjøres for at det skal bli enklere for innbyggerne å
finne fram i det offentlige byråkratiet og gjennom forenkling av
skjemaer og regelverk.
Dette medlem vil samtidig understreke
at det norske velferdssamfunnet har kvaliteter som det er viktig
å ta vare på. Forandring må gjøres for å forbedre, fornye
og forenkle, ikke for forandringens egen skyld.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 har foreslått å
øke bevilgningene til partistøtte med 5 mill. kroner, noe som vil
gi de politiske partiene en økonomisk utvikling om lag i samsvar
med pris- og lønnsutviklingen.
Dette medlem viser også til at
det i det alternative budsjettet for 2015 ble foreslått enkelte
endringer på kap. 2445 Statsbygg. Det ble foreslått planleggingsmidler
til nytt tinghus i Stavanger og midler til oppussing av naturhistorisk
museum i Bergen. Det ble også foreslått å utsette igangsetting av
utbyggingen av politiets utlendingsinternat på Trandum.
Dette medlem viser for øvrig
til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at et effektivt byråkrati med høy tillit i befolkningen er en
forutsetning for en velfungerende moderne stat. Et velfungerende
byråkrati gir en effektiv stat både når det gjelder å løse velferdsoppgaver,
opprettholde en rettsstat, bygge infrastruktur og kreve inn skatter.
Samtidig kan byråkratisering og rettsliggjøring gå på bekostning
av folkevalgt myndighet og demokratisk deltakelse, dersom samfunnet ikke
utvikler den rette balanse mellom politikernes og byråkratiets myndighetsutøvelse.
Dagens norske samfunn har generelt sett en offentlig forvaltning som
på en god måte balanserer disse hensyn, men vi ser samtidig en utvikling
hvor det flyttes myndighetsutøvelse over til styringsorgan som direktorater og
offentlige foretak på bekostning av folkevalgt styring. Senterpartiet
mener dette må reverseres.
Dette medlem viser til at regjeringen
har lansert en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Reformen
presenteres i statsbudsjettet, men materialiserer seg i 2015 først
og fremst med et kutt på 0,5 pst. med proveny 1,4 mrd. kroner, i
driftsbudsjettene i statlig forvaltning. Dette medlem mener
kravet om mindre byråkrati og høyere effektivitet i forvaltningen,
må komme til uttrykk gjennom tiltak som går inn i den enkelte virksomhet.
Dersom regjeringens reform skal oppleves som en reell satsing, kan
den ikke avgrenses til gjennomføring av ostehøvelkutt i budsjettene.
Dette medlem mener et av de viktigste
tiltakene i en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform vil
være å redusere omfanget av rapporteringskrav og kontroll- og tilsynstiltak
gjennom direktoratene og fylkesmennene. Forenklingstiltak på disse områdene
vil være det viktigste i arbeidet for å bygge ned uønsket byråkrati
og å effektivisere statsforvaltningen.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har lagt inn en reduksjon
i driftsutgiftene under kap. 20 Statsministerens kontor på 2,3 mill.
kroner og under kap. 21. Statsrådet på 4,1 mill. kroner, som kommer
i tillegg til flertallets forslag til effektiviseringstiltak.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015 jf.
Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt
i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).
Dette medlem mener at det offentlige
er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like
klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig
sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter
skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt
barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette
medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges
utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.
Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig
sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres
for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i
offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer
og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at
det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere
mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil
særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har
et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.
Dette medlem mener videre at
det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større
og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver
blir flere. Dette medlem ønsker å effektivisere offentlig
sektor, og flytte flere statlige oppgaver ned til kommunene. Dette
medlem mener derfor at det ikke er grunnlag for å styrke
fylkesmannsembetene gjennom økte bevilgninger og foreslår i stedet
en nominell videreføring av bevilgninger for 2014.
Dette medlem viser til at offentlig
forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse
som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører.
Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling
av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det
offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem mener at det er
behov for kompetanseheving i arbeidet med å sikre miljøbevisste
offentlige anskaffelser. Ulike offentlige organer trenger verktøy
og veiledere for ivaretakelse av miljøhensyn og vurdering av livsløpskostnader
i offentlige anskaffelser.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige.
I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige
innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre
tjenester i stat, fylker og kommuner. I rapporten «Kunnskap som
virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser» fra 2013, konkluderes
det med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner
ved mer profesjonaliserte innkjøp. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon,
kompetanse og kultur i offentlig sektor.
Dette medlem mener at det offentlige
har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt
funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet.
Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter stemte
subsidiært for den avtalen da ikke Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett fikk flertall. Som følge av denne avtalen fremmer
ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger i denne innstillingen, men
redegjør for våre primærposisjoner under de ulike kapitler og poster
under.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at staten er en meget stor arbeidsgiver. Det er derfor viktig
at staten tar ansvar for å sikre likelønn, og å sikre hele stillinger
til ansatte som ønsker det. Staten som arbeidsgiver har et stort
ansvar for å ivareta og sikre at seniorene ansatt i staten og statlige
virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen, og at dette blir
ivaretatt løpende og i prosessen med effektiviseringstiltakene foreslått
i statsbudsjettet for 2015. På samme måte må statens ansvar for
å rekruttere og beholde ansatte med funksjonsnedsettelser i staten
og statlige virksomheter bli ivaretatt løpende og i prosessen med
effektiviseringstiltakene foreslått i statsbudsjettet for 2015. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i finansinnstillingen,
Innst. 2 S (2014–2015), om dette.
Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett for 2015 der det er satt av 10 mill. kroner
slik at statsforvaltningen kan åpne for 200 ekstra traineeplasser
for funksjonshemmede.
Dette medlem frykter at så sjablonmessige effektiviseringskutt
som regjeringen legger opp til ved å kutte 0,5 pst. i alle statlige
virksomheter, kan ramme sårbare funksjoner i jakten på innsparing. Dette
medlem forutsetter at regjeringen sikrer etterprøvbarhet
hva gjelder de antatte effektiviseringsgevinstene og rapporterer
på hva som er oppnådd, hvordan det påvirker helheten i forvaltningen,
samfunnet generelt og enkeltpersoner spesielt.
Dette medlem påpeker at forslaget
i regjeringens budsjettforslag om et ostehøvelkutt på 0,5 pst. og
forliket om ytterligere krav til effektivisering med 0,1 pst., viser
at dette kun er et innsparingstiltak for å få budsjettet i balanse. Dette
medlem påpeker at det kan ha alvorlige konsekvenser for
statlig drift, som for eksempel lengre saksbehandlingstid og økte køer. Dette
medlem påpeker også at samarbeid på tvers av etater og nivåer
er viktig for å oppnå det optimale resultat og at denne type sjablonmessig
innsparing fører til at etater må konsentrere innsatsen om å redusere
eget budsjett framfor å se på hva som gir best resultat totalt.
Det er behov for mer og ikke mindre samarbeid på tvers. Mye god
synergieffekt kan gå tapt ved denne type innsparing som regjeringen,
Venstre og Kristelig Folkeparti nå foreslår.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor. Dette
medlem peker på at dette er et forslag som har som mål å
øke bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor. Med dette
forslaget blir lønns- og pensjonsordningene til de ansatte satt
under ytterligere press, og det vil føre til at ressurser skyves
over fra lønn til overskudd. Gjennom skatteplanlegging vil selskaper
også kunne oppnå lavere beskatning, slik at den totale skatteinngangen
vil reduseres. I tillegg kommer en rekke andre problemer som vanskeliggjør
offentlig styring og planlegging av velferdstjenestene. Dette
medlem viser til Innst. 2 S (2014–2015) hvor Sosialistisk
Venstrepartis medlem går imot innføringen av nøytral merverdiavgift
i offentlig sektor og støtter dette.
Dette medlem viser til at regjeringen
ikke legger opp til tilstrekkelige bevilgninger for å gjennomføre
klimaforliket i statlig virksomhet. Det er en alvorlig forsømmelse.
Dette medlem viser til at staten
og det offentlige som stor innkjøper, byggherre og eiendomsbesitter
må bruke sin markedsmakt til å sikre innovasjon, klima- og miljøhensyn,
universell utforming og tilgjengelighet gjennom sine innkjøp, og
at dette krever både kompetanse og øremerkede midler for å bli realisert. Dette
medlem påpeker nødvendigheten av å ta i bruk energisparende
hus og bygningsmasse. Dette medlem påpeker viktigheten
av å øke bygging av Plusshus, og at staten må ta langt større ansvar
for at dette skjer. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det settes
av 15 mill. kroner til Statlig Plusshus og 10 mill. kroner til Difi
for å sikre og sørge for kompetanse på miljøvennlige innkjøp i det
offentlige. Dette medlem viser også til at klimaforliket
forutsetter utfasing av fossil oppvarming i statlige bygg og viser
til egne forslag om å øke bevilgningen til dette ellers i innstillingen.
Dette medlem viser til behovet
for å sette i gang en tillitsreform, både på statlig og kommunalt nivå,
der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper
og byråkratisk kontroll.
Dette medlem understreker viktigheten
av å forsterke styring og samordning på IKT-feltet ut over det regjeringen
legger opp til. Kommunen gir i dag liten grad digitale tjenester
til befolkningen. Dette må økes kraftig, samhandlingen mellom stat
og kommune må forsterkes og dette må skje etter en helhetlig plan. Dette
medlem viser til egne forslag om dette.
Dette medlem påpeker viktigheten
av universell utforming av IKT-feltet.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti prioriterer blant annet 15 mill. kroner til
oppstart av arkivbygget på Tynset, som skal inneholde fellesdepot
for Arkivverket og Norsk Helsearkiv, noe regjeringen har trenert. Dette
medlem mener det er nødvendig at det nye museumsbygget for
Saemien Sijte blir realisert og derfor settes det av 5 mill. kroner
i oppstartsbevilgning i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015. Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena og
reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur- og næringsutvikling
og fremstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.
Dette medlem viser til at Datatilsynet
er avgjørende viktig for personvernet. Derfor er det betenkelig
at regjeringen kutter i bevilgningene når personvernet er under
så stort press. Dette medlem mener derfor at Datatilsynet
må styrkes, og dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor Datatilsynet
er styrket med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015,
samt mer detaljert omtale under de ulike kapitlene i innstillingen
her.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at det i regjeringsplattforma står at lokal medverknad
er viktig i forvaltninga av naturressursane, og at regjeringa vil ha
forsøk med grunneigarstyrt forvaltning av verneområde. Fleirtalet viser
også til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har oppretta
«Prosjekt forenkling av utmarksforvaltningen» der målsettinga er
at brukarane skal oppleve ei vesentlig forenkling i forvaltning
og saksbehandling og at kommunane skal tildelast større ansvar og
myndigheit innanfor utmarksforvaltinga.
Fleirtalet meiner at dette er
eit viktig reformarbeid, og ser fram til at det blir prøvd ut ulike
modellar for forvaltninga av verneområde der både kommunane og grunneigarane
blir langt sterkare involverte. Fleirtalet viser
mellom anna til at fleire grunneigarlag (sameige) i Valdres har
ønska å prøve ut ein modell for grunneigarstyrt forvaltning som
dei har kalla Fullsenn-modellen.
Flertallet viser til disse partiers
budsjettavtale for 2015 som øker effekten av avbyråkratiseringsreformen
i staten fra 0,5 pst. til 0,6 pst. og støtter dette.
Tabell 1a. Samanlikning
av regjeringas forslag på rammeområde 1, med budsjettforliket og
dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar
med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Budsjettforlik | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
20 | | Statsministerens kontor | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 99 600 | 99 502
(-98) | -175 600
(-275 200) | 99 600
(0) | 97 300
(-2 300) | 99 600
(0) | 99 600
(0) |
21 | | Statsrådet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 154 700 | 154 549
(-151) | 154 700
(0) | 154 700
(0) | 150 600
(-4 100) | 154 700
(0) | 154 700
(0) |
24 | | Regjeringsadvokaten | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 62 600 | 62 538
(-62) | 62 600
(0) | 62 600
(0) | 62 600
(0) | 62 600
(0) | 62 600
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 400 | 14 382
(-18) | 14 400
(0) | 14 400
(0) | 14 400
(0) | 14 400
(0) | 14 400
(0) |
510 | | Departementenes sikkerhets- og
serviceorganisasjon | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 568 900 | 568 302
(-598) | 568 900
(0) | 568 900
(0) | 568 900
(0) | 568 900
(0) | 568 900
(0) |
| 22 | Fellesutgifter for departementene og
Statsministerens kontor | 124 500 | 124 370
(-130) | 124 500
(0) | 124 500
(0) | 124 500
(0) | 124 500
(0) | 124 500
(0) |
520 | | Tilskudd til de politiske
partier | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 650 | 8 640
(-10) | 8 650
(0) | 8 650
(0) | 8 650
(0) | 8 650
(0) | 8 650
(0) |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers
sentrale organisasjoner | 282 000 | 282 000
(0) | 282 000
(0) | 287 000
(+5 000) | 292 000
(+10 000) | 282 000
(0) | 282 000
(0) |
| 71 | Tilskudd til de politiske partiers
kommunale organisasjoner | 32 900 | 32 900
(0) | 32 900
(0) | 32 900
(0) | 34 100
(+1 200) | 32 900
(0) | 32 900
(0) |
| 73 | Tilskudd til de politiske partiers
fylkesorganisasjoner | 71 800 | 71 800
(0) | 71 800
(0) | 71 800
(0) | 74 400
(+2 600) | 71 800
(0) | 71 800
(0) |
| 75 | Tilskudd til de politiske partiers
fylkesungdomsorganisasjoner | 20 400 | 20 400
(0) | 20 400
(0) | 20 400
(0) | 21 200
(+800) | 20 400
(0) | 20 400
(0) |
| 76 | Tilskudd til de politiske partiers
sentrale ungdomsorganisasjoner | 7 600 | 7 600
(0) | 7 600
(0) | 7 600
(0) | 8 000
(+400) | 7 600
(0) | 7 600
(0) |
525 | | Fylkesmannsembetene | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 517 900 | 1 516 409
(-1 491) | 1 517 900
(0) | 1 517 900
(0) | 1 517 900
(0) | 1 490 900
(-27 000) | 1 517 900
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 154 400 | 154 224
(-176) | 154 400
(0) | 154 400
(0) | 154 400
(0) | 154 400
(0) | 154 400
(0) |
530 | | Byggeprosjekter utenfor
husleieordningen | | | | | | | |
| 33 | Videreføring av byggeprosjekter | 1 224 600 | 1 064 600
(-160 000) | 1 064 600
(-160 000) | 1 224 600
(0) | 1 224 600
(0) | 1 099 600
(-125 000) | 1 224 600
(0) |
531 | | Eiendommer til kongelige
formål | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 300 | 25 275
(-25) | 25 300
(0) | 25 300
(0) | 25 300
(0) | 25 300
(0) | 25 300
(0) |
533 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 20 200 | 20 180
(-20) | 20 200
(0) | 20 200
(0) | 20 200
(0) | 20 200
(0) | 20 200
(0) |
534 | | Erstatningslokaler
for departementene | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 385 222 | 384 816
(-406) | 385 222
(0) | 385 222
(0) | 385 222
(0) | 385 222
(0) | 385 222
(0) |
540 | | Direktoratet for forvaltning og
IKT | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 190 200 | 190 011
(-189) | 190 200
(0) | 190 200
(0) | 200 200
(+10 000) | 210 200
(+20 000) | 210 200
(+20 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 300 | 28 246
(-54) | 28 300
(0) | 28 300
(0) | 28 300
(0) | 28 300
(0) | 28 300
(0) |
| 23 | Elektronisk ID og sikker digital posttjeneste | 107 100 | 106 984
(-116) | 107 100
(0) | 107 100
(0) | 107 100
(0) | 107 100
(0) | 107 100
(0) |
545 | | Datatilsynet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 37 300 | 37 262
(-38) | 37 300
(0) | 37 300
(0) | 37 300
(0) | 37 300
(0) | 39 300
(+2 000) |
546 | | Personvernnemnda | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 900 | 1 898
(-2) | 1 900
(0) | 1 900
(0) | 1 900
(0) | 1 900
(0) | 1 900
(0) |
2445 | | Statsbygg | | | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | -762 093 | -762 093
(0) | -762 093
(0) | -762 093
(0) | -762 093
(0) | -762 093
(0) | -752 093
(+10 000) |
| | 2 Driftsutgifter | 1 660 044 | 1 660 044
(0) | 1 660 044
(0) | 1 660 044
(0) | 1 660 044
(0) | 1 660 044
(0) | 1 670 044
(+10 000) |
| 30 | Prosjektering av bygg | 152 400 | 155 400
(+3 000) | 152 400
(0) | 154 400
(+2 000) | 242 400
(+90 000) | 152 400
(0) | 167 400
(+15 000) |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter | 49 000 | 49 000
(0) | 49 000
(0) | 0
(-49 000) | 10 000
(-39 000) | 49 000
(0) | 20 000
(-29 000) |
| 33 | Videreføring av ordinære byggeprosjekter | 1 523 600 | 1 447 600
(-76 000) | 1 447 600
(-76 000) | 1 523 600
(0) | 1 523 600
(0) | 1 373 600
(-150 000) | 1 523 600
(0) |
| 34 | Videreføring av kurantprosjekter | 450 000 | 450 000
(0) | 450 000
(0) | 470 000
(+20 000) | 450 000
(0) | 450 000
(0) | 450 000
(0) |
| 49 | Kjøp av eiendommer | 72 000 | 72 000
(0) | 72 000
(0) | 72 000
(0) | 72 000
(0) | 0
(-72 000) | 72 000
(0) |
| | Sum utgifter | 7 739 179 | 7 502 595
(-236 584) | 7 227 979
(-511 200) | 7 717 179
(-22 000) | 7 808 779
(+69 600) | 7 385 179
(-354 000) | 7 757 179
(+18 000) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
| | Sum inntekter | 1 329 126 | 1 329 126
(0) | 1 329 126
(0) | 1 329 126
(0) | 1 329 126
(0) | 1 329 126
(0) | 1 329 126
(0) |
| | Sum netto | 6 410 053 | 6 173 469
(-236 584) | 5 898 853
(-511 200) | 6 388 053
(-22 000) | 6 479 653
(+69 600) | 6 056 053
(-354 000) | 6 428 053
(+18 000) |
Komiteen har ingen merknader
til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop.
1 S (2014–2015) og dei generelle merknadane frå dei respektive
partia.
Forslag 2015: kr 166 200 000 Saldert budsjett 2014:
kr 159 021 000.
Komiteen merker seg
at staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene
i Hovedtariffavtalen i staten 2014–2016 har videreført avtale om
avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak. Komiteen viser
til Prop. 1 S (2014–2015) og slutter seg til forslaget.
Forslag 2015: kr 712 200 000 Saldert budsjett 2014:
kr 767 701 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
digitaliseringen er nøkkelen til effektivisering og fornying av
offentlig sektor. Disse medlemmer viser til utfordringer med
dataløsninger i regjeringskontorene og at regjeringen Stoltenberg
II lanserte et større prosjekt som skulle løse treghet, dårlig responstid
og etablere et sikrere nett for samhandling mellom departementene. Disse
medlemmer mener det er nødvendig at et nytt nett kommer
på plass før et nytt regjeringskvartal skal stå ferdig. Disse
medlemmer stiller spørsmål ved at prosjektet «Ny IKT-løsning
for departementene og statsministerens kontor» er stanset av regjeringen.
Forslag 2015: kr 423 350 000 Saldert budsjett 2014:
kr 411 412 000.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2014–2015) der regjeringen foreslår å bevilge 423,4 mill.
kroner og støtter dette.
Komiteen viser til at den statlige
partistøtten i Norge er høy i europeisk målestokk, og har hatt en betydelig
vekst de siste 40 årene. Komiteen er opptatt av at
rapportering fra og tilskudd til partiene sine organisasjoner på
lokalplan og fylkesplan blir gjort på en så effektiv og lite byråkratisk
måte som mulig.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
de politiske partiene har en viktig rolle i det norske demokratiske
og politiske system. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti foreslo å øke bevilgningen til partistøtte med 5 mill.
kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett har økt støtten
til de politiske partiene med til sammen 15 mill. kroner fordelt
slik i mill. kroner; 10 til sentrale organisasjonsledd, 1,2 til
kommunale ledd, 2,6 til fylkesorganisasjonene, 0,8 til fylkesungdomsorganisasjonene
og 0,4 til sentrale ungdomsorganisasjoner. Dette medlem mener
det er viktig å sikre partiorganisasjonene og de politiske ungdomsorganisasjonene
vilkår som gir rom for god aktivitet.
Forslag 2015: kr 1 672 300 000 Saldert budsjett 2014:
kr 1 666 825 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er positive til at regjeringen utvider
forsøket der fylkesmennene får samordningsansvar for alle statlige
innsigelser. Med det grepet blir terskelen for å fremme innsigelser
hevet og fylkesmannen kvalitetssikrer at det er nasjonale interesser
som er begrunnelsen.
Flertallet merker seg at de ulike
departementene har mange krav og forventninger til fylkesmannen
når det gjelder tilsyn. Også innenfor dette feltet mener flertallet at
det er muligheter for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor
og ønsker at departementet sammen med fylkesmennene arbeider for
å finne en god balanse mellom statlige krav til tilsyn og muligheter
for fylkesmennene til å ta egne initiativ basert på lokale
forhold og lokal kjennskap. Flertallet peker også
på at oppfordringen til kommunesektoren om å drive mer egenkontroll
fremfor statlig tilsyn vil være positivt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at fylkesmennene har fått
en sentral rolle i arbeidet med kommunereformen og at det er tilført
ekstra ressurser for at fylkesmennene skal ivareta denne rollen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener kommunal- og moderniseringsministerens
brev til alle landets ordførere og til fylkesmennene om utredningsansvar
for alle kommuner i kommunereformen, gir et uheldig inntrykk av
at dette er et pålegg. Kommunene instrueres ikke gjennom flertallsmerknader
i behandlingen av en stortingsmelding. Fylkesmennene er gitt en
rolle som prosesskoordinator i gjennomføring av regjeringens kommunereform
og blir dessuten bedt om å gi en vurdering på selvstendig grunnlag
av de samlede tilbakemeldingene fra kommunene. Disse medlemmer mener
det er viktig at fylkesmennenes rolle knyttes til veiledning og
at rollen ikke blir en pådriverrolle for bestemte løsninger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
positiv til at regjeringen utvider forsøket der fylkesmennene får
samordningsansvar for alle statlige innsigelser. Dette medlem mener dette
skal gjøres for å hindre motstridende innsigelser, for å få en tidlig
oversikt over helheten og kunne komme til beslutning raskere, ikke
for å heve terskelen for innsigelser og svekke de nasjonale interessene fylkesmannen
skal ivareta.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen varsler at ordningen med kontor hos fylkesmannen for
de frivillige organisasjonene 4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapet
og Hageselskapet, vil avvikles fra 1. juli 2016. Gjennom dette ønsker
regjeringen å avslutte et langvarig samarbeid med organisasjoner som
har bidratt til rekruttering til landbruket, og til utvikling av
og opplysningsvirksomhet om grønne næringer og hagekultur.
Disse medlemmer mener samarbeidet
bør videreføres og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreføre samarbeid med
4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hageselskapet ved
at dagens ordning med kontorfellesskap med fylkesmannsembetene videreføres.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at deler av driftsutgiftene
til fylkesmennene i 2015 vil gå til å dekke kontorhold for fire
frivillige organisasjoner: 4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapet
og Hageselskapet. Disse medlemmer er enige i at denne ordningen
bør avvikles og er positiv til regjeringens forslag om å gjøre dette
gjeldende fra 1. juli 2016. Det er viktig å sikre et ryddig skille
mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner, som
fylkesmennene også fører tilsyn med. Videre er det viktig at frivillige
organisasjoner har like muligheter til offentlig støtte. Disse
medlemmer legger vekt på at de nevnte fire organisasjonene
gjør et viktig arbeid, og at de fortsatt vil ha en viktig samfunnsrolle. En
større grad av uavhengighet fra fylkesmennene kan styrke organisasjonenes
rolle som korrektiv til offentlige myndigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor støtten til frivillige organisasjoner
på næringskomiteens budsjett er styrket med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at det er behov for å sikre god veiledningskompetanse i fylkesmennenes
miljøavdelinger når flere beslutninger skal tas raskere og regjeringen
ønsker å utvide rammene for det lokale skjønnet. Dette medlem ber
regjeringen i alle saker om å delegere myndighet og be om raskere
saksbehandling, også utrede nødvendig økning av kompetanse og kapasitet
til å gjennomføre påleggene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti viser til at fylkesmennene har overtatt ansvaret
for vergemål og at det er et stort behov for å følge dette arbeidet
tett og styrke oppfølgingen og sikringen av interessene til de som
er under vergemål. Flertallet ber regjeringen i revidert
nasjonalbudsjett gi Stortinget tilbakemelding for hvordan arbeidet
med vergemål hos Fylkesmannen nå står med hensyn til restanser,
behandlingstid, kapasitet og opplæring av verger.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
redegjøre for restanser, behandlingstid, kapasitet i fylkesmannens
arbeid med vergemål og om status for opplæring av verger.»
Forslag 2015: kr 1 426 600 000 Saldert budsjett 2014:
kr 889 740 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen der det foretas en endring i utbetalingstakt
for byggeprosjektet i Tromsø, ved nytt fakultet for medisin og helsefag,
og legger til grunn at dette ikke påvirker ferdigstilling av prosjektet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det store kuttet som ligger i budsjettforliket mellom regjeringen
og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti om endret utbetalingstakt
for byggeprosjektet i Tromsø, ved nytt fakultet for medisin og helsefag. Dette
medlem kan ikke se at det er redegjort for hvilke konsekvenser
dette kuttet kan få og mener det er svært uheldig at regjeringen
i sak etter sak utsetter nødvendig modernisering av bygg i statlig
ansvarsområde.
Forslag 2015: kr 50 200 000 Saldert budsjett 2014:
kr 44 153 000.
Komiteen viser til
at budsjettkapitlet omfatter eiendommer som forvaltes av Statsbygg,
men som ikke gir leieinntekter av betydning, såkalte ikke-inntektsgivende
eiendommer. Komiteen vil understreke at dette kapitlet
omfatter kulturhistorisk verdifulle eiendommer, med samlet bygningsareal
på ca. 31 000 kvm.
Komiteen viser til at for 2015
blir det foreslått å øke bevilgningen for å gjennomføre ekstraordinært vedlikehold
på Bygdø kongsgård samt 10 mill. kroner til videreføring av minnestedet
for 22. juli i Hole kommune.
Komiteen viser til regjeringens
forslag, jf. Prop. 1 S (2014–2015), og støtter dette.
Forslag 2015: kr 618 522 000 Saldert budsjett 2014:
kr 621 107 000.
Komiteen viser til
at det fortsatt vil være behov for erstatningslokaler for flere
av departementene etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Komiteen ser
det som hensiktsmessig at Statsbyggs interne kostnader dekkes over
denne posten, i tillegg til leieforpliktelser i innleide erstatningslokaler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en velfungerende sentraladministrasjon
med høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere er en viktig brikke
i en god statsforvaltning. Disse medlemmer mener
derfor at det ved utformingen av et nytt regjeringskvartal er viktig
at de ansatte får være med og bidra til løsninger som sikrer en
hensiktsmessig oppgaveløsning og gode arbeidsprosesser.
Disse medlemmer mener også at
det ved utformingen av et nytt regjeringskvartal må legges til grunn
arealnormer og anslag for antall ansatte, som gir rom for tilpasninger
til endrede forutsetninger for sentraladministrasjonens virksomhet,
og fleksibilitet i oppgaveløsningen også i et langsiktig perspektiv.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at de ansatte
og deres tillitsvalgte får reell medbestemmelse i utformingen av
nytt regjeringskvartal, og at valg av kontorløsninger og arbeidsplassutforming
bygger på langsiktighet og et bredt kunnskapsgrunnlag om oppgaveløsningen
og arbeidsprosessene i berørte virksomheter.»
Forslag 2015: kr 343 900 000 Saldert budsjett 2014:
kr 364 055 000.
Komiteen påpeker at
det offentlige er en stor innkjøper og vil derfor også være en viktig
pådriver for innovasjon i næringslivet. Eksempler på dette er klima
og miljø, tilgjengelighet, universell utforming og velferdsteknologi.
Komiteen viser til Innst. 45
S (2014–2015) hvor rådgivning om miljø- og klimahensyn blir definert
som Difis ordinære ansvarsområde. Komiteen mener
det er viktig at det finnes slik kompetanse i offentlige etater
som foretar innkjøp, og ny organisering må ikke svekke dette arbeidet.
Komiteen påpeker viktigheten
av universell utforming av IKT-feltet.
Komiteen mener det offentlige
har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjonsevne
og/eller arbeidsevne kan delta i arbeidslivet. Komiteen mener
det er viktig å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne
kan arbeide i statsforvaltningen. Videre vil komiteen trekke
fram viktigheten av den statlige traineeordningen for personer med
høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne for å bidra til at offentlig
sektor kan lykkes bedre med å inkludere medarbeidere med nedsatt
funksjonsevne og dermed få nytte av deres kompetanse. Komiteen viser
til at ved forrige utlysning ble 37 stillinger lyst ut og 26 traineer
ble tilsatt.
I den forbindelse vil komiteen be
regjeringen om at man ved neste utlysning søker å få med flere virksomheter,
øker antall stillinger og søker bredere for å få tak i kvalifiserte
kandidater.
Komiteen viser til at flere av
høringsinstansene under budsjetthøringene i komiteen påpekte at fjerning
av lokal ansvarsrett krever høyt tempo i arbeidet med å få på plass
kvalitetssystem for bedrifter i bygg- og anleggsnæringen. Komiteen mener derfor
regjeringen må følge opp forslagene i «Enkelt å være seriøs»-rapporten
snarest mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at digital postkasse
til innbyggere vil være et viktig grep for å øke digitaliseringen
i offentlig sektor og at en viktig oppgave for Difi i 2015 vil være
å jobbe for at Digital postkasse til innbyggerne tas i bruk både
av tjenesteeierne og innbyggerne. Flertallet viser
videre til at det på Difis budsjett foreslås en bevilgning på 11 mill.
kroner til å etablere en felles løsning for elektronisk innlevering
av tilbud ved offentlige anbudskonkurranser, noe som vil bidra til
å spare næringsliv og offentlige virksomheter for tid og kostnader.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til Innst. 45 S (2014–2015) hvor det slås fast at miljøhensyn
er en integrert del av det norske innkjøpsregelverket, og legger
vekt på at offentlig sektor som kunde skal bidra til å ta i bruk
og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger.
Dette flertallet registrerer
at EU har vedtatt nye direktiver på anskaffelsesområdet, og at direktivene
åpner for økt grønt handlingsrom og innovasjon gjennom anskaffelsesprosesser.
Ett av formålene med EUs arbeid med å revidere anskaffelsesdirektivet
har vært å bedre muligheten for å ivareta andre samfunnshensyn i
offentlige anskaffelser, som for eksempel klima og miljø. Mulighetene
til å stille krav til miljø i alle faser av en anskaffelsesprosess
er tydeliggjort og utvidet. Direktivet tydeliggjør og utvider også
muligheten til å trekke inn livssykluskostnader i tildelingsfasen.
Dette flertallet er tilfreds
med at regjeringen ser behov for en gjennomgang av dagens regelverk
med sikte på å fornye arbeidet med miljø- og klimahensyn i offentlige
anskaffelser. Regjeringen er nå i gang med en bredere gjennomgang
av arbeidet med miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser som
en del av satsingen på det grønne skiftet og økt konkurransekraft
for norske arbeidsplasser.
Dette flertallet viser til at
Difi bidrar med sin fagkompetanse inn i regelverket, og i oppfølgingen
av dette inngår også hvordan livssykluskostnader skal ivaretas. Dette
flertallet ønsker å påpeke at det er viktig i det videre
arbeidet med anskaffelsesregelverket å få formidlet de muligheter
som ligger i regelverket til de enkelte innkjøpere i offentlig sektor.
Det blir viktig å få så vel statlige som kommunale og fylkeskommunale
organer til å bruke regelverket i miljøet og klimaets tjeneste.
Dette flertallet viser til Sundvolden-erklæringen
der det stadfestes at regjeringen vil at:
«offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og
utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger.»
Dette flertallet viser til at
omstillingen av samfunnet generelt og offentlig sektor i retning
lavutslippssamfunnet er en så stor oppgave at det ikke finnes noen
god grunn til at miljø- og klimahensyn skal være et adskilt anskaffelsestema,
men at dette bør integreres med den øvrige satsingen myndighetene
har på anskaffelser.
Dette flertallet viser til at
Difi er myndighetenes organ for å utvikle offentlig sektor på feltet anskaffelser.
Hovedmålet er at offentlig sektor skal gjennomføre samfunnsnyttige,
kostnadseffektive og kvalitetsrettede anskaffelser i henhold til
regelverket. Dette flertallet mener derfor det er
naturlig at ansvaret for miljø- og klimahensyn er forankret her, som
et minimum inntil en omlegging og etter at en gjennomgang er gjennomført.
Dette flertallet viser til at
bevilgningene til bredbånd er overført til kap. 1380 post 71 Tilskudd
til bredbåndsutbygging, jf. Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon.
Dette flertallet viser til budsjettavtalen mellom
de fire partiene der tilskudd til bredbåndsutbygging styrkes med
60 mill. kroner.
Dette flertallet mener at regjeringens
budsjettforslag vil legge til rette for økt digitaliseringstakt
i offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
behov for nye retningslinjer for å stimulere til innovasjon i offentlige
anskaffelser og ber regjeringen etablere tilskuddsordninger for
å sikre innovative innkjøp.
Disse medlemmer påpeker at det
er viktig at det finnes innkjøps- og bestillerkompetanse i offentlig
sektor på miljøvennlige innkjøp. Det er også viktig å etablere kompetanse
på utvikling og innovative kontrakter. Direktoratet for forvaltning
og IKT (Difi) hadde tidligere en egen avdeling for miljøretting
av offentlige innkjøp. Mange kommuner og offentlige etater har ikke
nok kunnskap som må til for å stille de rette klima- og miljøkrav,
eller for å kontrollere dem i ettertid. Videre har regjeringen unnlatt å
gi direktoratet føringer om å opprettholde aktiviteten og kompetansen
innen miljøhensyn i offentlige anskaffelser gjennom tildelingsbrevet
fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra januar 2014.
Disse medlemmer viser til konsekvensene av
dette, som innebærer at aktivitetene til Difi på området er i ferd
med å legges ned, og man risikerer at miljø- og livssykluskostnadskompetanse
forsvinner ut av organisasjonen. Disse medlemmer mener at
miljøkriteriesettene og annen veiledning fra Difi har gitt tiltrengt
og faglig trygghet for hvordan miljøkrav og kriterier kan stilles
i konkurranser og anbud.
Disse medlemmer vil påpeke at
inntil fornyet satsing er på plass, vil hver enkelt aktør og virksomhet
i det offentlige Norge måtte utvikle egne krav, noe som står i kontrast
til regjeringens målsetting om forenkling av offentlig sektor.
Disse medlemmer påpeker viktigheten
av å forsterke styring og samordning på IKT-feltet ut over det regjeringen
legger opp til. Kommunen gir i dag liten grad digitale tjenester
til befolkningen. Styringen må økes kraftig, og samhandlingen mellom
stat og kommune forsterkes. Dette arbeidet må skje etter en helhetlig
plan. Det er i denne forbindelse nødvendig med tettere forpliktende
samarbeid og styring av digitaliseringsarbeidet, og dette behovet
må inngå i en vurdering av organiseringen av Difi, KOMMIT og Altinn.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig
plan for bruk av felles IKT-løsninger i den offentlige sektor, på
tvers av etater og forvaltningsnivåer.»
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenberg II og oppstart av arbeidet «Digital agenda for Norge»
i Meld. St. 23 (2012–2013). Disse medlemmer viser
til en visjonær målsetting om at Norge skal være i front internasjonalt
på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv. Disse
medlemmer viser til utrulling av planene om å innføre en
digital postkasse som ett av flere konkrete forslag. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen bygger videre på disse
forslagene og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er kritisk til at regjeringen kutter i
bredbåndsbevilgningene. Arbeiderpartiet er opptatt av at befolkningen
skal ha lik tilgang til digitale infrastruktur og at det skal være
mulig for vekst i hele landet. Disse medlemmer viser
til sine respektive partiers alternative budsjetter hvor det bevilges
100 mill. kroner til bredbånd utover regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag i de
respektive partiers alternative statsbudsjett for 2015 der det blir
foreslått å avsette 10 mill. kroner til i Difis arbeid med miljøvennlige offentlige
innkjøp.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis forslag i finansinnstillingen, Innst.
2 S (2014–2015), om å opprettholde en egen avdeling i Difi til dette formålet.
Dette medlem påpeker at midlene
til satsing på miljøhensyn i offentlige innkjøp ble kuttet av regjeringen
i budsjettet for 2014. Dette medlem mener Difis rolle
i å sikre at miljøhensyn og livssykluskostnader tas hensyn
til i offentlige anskaffelser, har vært viktig.
Dette medlem viser til at i Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 er det
satt av 10 mill. kroner for å sette av 200 ekstra traineeplasser
for personer med nedsatt funksjonsevne i statsforvaltningen.
Dette medlem påpeker at bredbånd
er nøkkelen til at digitale tjenester kan tas i bruk av alle over hele
landet. Skal digitaliseringen tas i bruk, må derfor bredbånd bygges
ut. Regjeringen sikrer ikke dette.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis forslag i sitt alternative statsbudsjett for 2015 om
økte midler til utbygging av bredbånd i distriktene med 50 mill.
kroner over transport- og kommunikasjonskomiteens budsjett. Det
er også viktig at det sikres felles regelverk i stat og kommune
for graving til kabler for bredbånd.
Forslag 2015: kr 37 300 000 Saldert budsjett 2014:
kr 38 264 000.
Komiteen viser til
at økende bruk av elektroniske hjelpemidler fører til at vi legger
igjen stadig flere elektroniske spor, og behandling av personopplysninger
forekommer i svært mange sammenhenger. Gode ordninger for personvern
er avgjørende for å ivareta den grunnleggende retten til privatliv. Komiteen minner
om at lagringen av personopplysninger ikke styres utelukkende av
hva som er hensiktsmessig fra et sektorsynspunkt, for eksempel administrative
fordeler for en etat. Lagring av personlige opplysninger er ikke
berettiget hvis det ikke klart kan dokumenteres at lagringen er
nødvendig – at den er formålstjenlig veid opp mot kravet til proporsjonalitet.
I proporsjonalitetsvurderingen ligger en vurdering
av hvilken nytte man har av at opplysningene lagres, og
ut fra hvor stort inngrep lagringen representerer.
Graden av hvor personlige opplysningene er,
og det potensielle skadeomfang hvis de kommer på avveie påvirker
også proporsjonalitetsvurderingen.
Jo tidligere i en prosess personvern settes
på dagsordenen, jo lettere og rimeligere er det å ivareta personvernhensyn.
Komiteen vil understreke at et
sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og
for demokratiet. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering,
overvåking og inngripen i privatlivet.
Komiteen legger til grunn at
regjeringen vil fremme forslag som ivaretar disse hensynene.
Komiteen vil understreke at borgerrettighetene
skal vernes like godt i den digitale som i den analoge verden. Stadig
mer av vår hverdag og av private og offentlige aktørers virksomhet
skjer på nett og ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Utviklingen
av nye løsninger gjør at presset mot personvernet blir stadig sterkere.
Det må derfor stilles strenge krav til lagring, bruk og videreformidling
av informasjon som er innhentet elektronisk, uavhengig av aktør.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, mener videre at det er viktig å oppnå
en god balanse mellom personvernhensyn og bekjempelse av kriminalitet. Flertallet peker
også på at regjeringen har varslet at EU-domstolens dom om datalagringsdirektivet
vil gjennomgås grundig og at regjeringen deretter vil komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at reduksjonen i budsjettet for Datatilsynet i 2015 kun
skyldes teknisk justering på grunn av nøytral merverdiavgift i staten,
og ikke representerer noen reduksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen vil føre
en IKT-politikk som tar personvern på alvor.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at behovet for å styrke Datatilsynet er stort og økende. Disse
medlemmer vil også minne om at Stoltenberg-regjeringen (Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti tok dissens) vedtok å innføre Datalagringsdirektivet
(DLD), på tross av alle advarsler om at en med det ville bryte mange
vesentlige personvernhensyn, legge opp til et meget kostbart kontrollsystem
og at det heller ikke var noen dokumentasjon for at dette ville
føre til mindre alvorlig kriminalitet. I ettertid dømte EU-domstolen
direktivet ugyldig. Det som felte direktivet var nettopp at det
la aller mest vekt på en konstant masseovervåkning av hele befolkningen.
Dette ble vurdert som å være altfor inngripende i folks privatliv. Disse
medlemmer viser til at det også har vært et av hovedargumentene til
DLD-motstandere.
Komiteens medlemmerfra
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti er
glad for at DLD nå er skrinlagt, men vil advare mot å tro at en
får godt personvern og datalagringstrygghet uten å sette prinsippene
om vern mot masseovervåkning høyere enn det regjeringen har gjort
til nå, og uten å øke kapasiteten i Datatilsynet når utfordringene
øker, slik regjeringspartiene også medgir.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at bevilgningen til Datatilsynet i 2013 var på 37 753 000 kroner,
og for 2015 foreslås det en bevilgning på 37 300 000 kroner. Dette
er både reell og nominell nedgang og en tydelig nedprioritering
fra regjeringen.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der bevilgningen
til Datatilsynet er foreslått økt med 2 mill. kroner.
Forslag 2015: kr 1 900 000 Saldert budsjett 2014:
kr 1 858 000.
Komiteen viser til
at Personvernnemnda behandler klager over vedtak truffet av Datatilsynet.
Komiteen understreker at tillit
og sikkerhet er overordnede verdier i arbeidet med personvern. En enkel
og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre personvernet
og innbyggernes tillit til at personvernet er sikret og hensyntatt.
Komiteen understreker og gir
støtte til departementets påpekning om å drøfte personvernspørsmål
tidlig i utrednings- og planprosesser.
Komiteen påpeker at ny teknologi
og utvikling av nye teknologiske løsninger kan utfordre personvernet,
men også gi mulighet for å sikre personvernet i nye former.
Komiteen understreker viktigheten
av at elektroniske system er stabile, pålitelige og personvernvennlige,
slik at innbyggerne har tillit til disse.
Komiteen vektlegger at tillit
er den grunnleggende verdi for at innbyggere skal benytte elektronisk
kommunikasjon i møte med den offentlige forvaltning og næringslivet
i sin alminnelighet.
Komiteen understreker at et oppdatert
regelverk, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemnda som uavhengig
overprøvingsinstans for Datatilsynets vedtak, skal sikre en forsvarlig
ivaretagelse av personvernet.
Komiteen påpeker at alle virksomheter
har ansvar for å handle i samsvar med gjeldende personvernlovgivning.
Komiteen understreker at Personvernnemnda er
klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet etter personopplysningsloven,
helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og
SIS-loven.
Komiteen har videre merket seg
at stadig flere klagesaker gjelder overføring av opplysninger til
utlandet. Dette er en naturlig konsekvens av økende internasjonal
handel og internasjonalt samarbeid. Videre at mange av sakene omhandler
helsesektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
legger til grunn at Personvernnemnda kan utøve sin virksomhet også
ved noe økt pågang innenfor rammen av den foreslåtte bevilgning.
Forslag 2015: kr 1 890 007 000 Saldert budsjett 2014:
kr 1 443 441 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som setter av 6 mill.
kroner over kap. 260 post 50 til ekstra tilskudd til arkivarutdanning
på Høgskolen Sør-Trøndelag, jf. fremtidig helsearkiv på Tynset.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til regjeringens manglende satsing for å gjennomføre klimaforliket
i statlig virksomhet.
Dette medlem påpeker at utfasing
av fossil oppvarming i statlige bygg er nødvendig og må gjennomføres
raskt. For å realisere dette raskere enn det regjeringen legger
opp til, viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett for 2015 der det foreslås å bevilge 10
mill. kroner mer til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil peke på at miljøhensyn i statlige bygg er et omfattende og sammensatt
tema, som dreier seg om alt fra materialvalg og energibruk til vedlikehold
av bygg. Flertallet merker seg at Statsbyggs bygningsmasse
generelt er godt vedlikeholdt og at Statsbygg arbeider systematisk
med energieffektivisering i eksisterende bygningsmasser. Flertallet er
også fornøyd med at regjeringen vil forsere utfasingen av olje som
grunnlast (hovedenergikilde) i Statsbyggs eiendommer til innen utgangen
av 2016, og vektlegger at Statsbygg skal legge til rette for at
anskaffelser i statlige byggeprosjekter skal stimulere til innovasjon
i byggebransjen (Prop. 1 S (2014–2015) side 68).
Flertallet viser til disse partiers
budsjettavtale for 2015 som over kap. 2445 post 30 setter av 3 mill. kroner
til prosjektering av nytt forprosjekt for et redusert utbyggingsprosjekt
for Saemien Sijte.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er avsatt
15 mill. kroner til Universitetet i Bergen, restaurering av Naturhistorisk
museum, i de respektive partiers alternative budsjettforslag. Det er
gitt bevilgninger til rehabilitering av sørfløyen i Museumsbygget.
Oppussing av midt- og nordfløyen som huser de naturhistoriske samlingene,
er også viktig å få startet opp for å unngå langvarig stenging.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er
satt av 75 mill. kroner til Arkivet på Tynset.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til sine generelle merknader under rammeområde 1 og til sitt alternative
statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at innovasjon er svært viktig på klimafeltet. Derfor må staten
som stor byggherre og eiendomsbesitter, gjennom sin virksomhet, utvikle
nye byggemetoder som kan bidra til å kommersialisere og ta i bruk
energisparende hus og bygningsmasse. Dette medlem påpeker
at vi kan frigjøre store mengder energi fra bygg som vi trenger
til klimatiltak i andre sektorer. De mest ambisiøse byggene blir
plusshus (ekstremt energigjerrige bygg som produserer mer energi
enn det forbruker til materialer, oppføring og drift over byggets
livsløp). Staten som en stor eier og bruker av bygg må bidra til
å løfte slike prosjekter. Statsbygg må starte arbeidet med å prosjektere
et statlig signalbygg som er et plusshus. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015
hvor det derfor foreslås en bevilgning til statlig plusshus på 15
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at forslaget om bevilgning til
fellesdepot for Arkivverket og Norsk Helsearkiv på Tynset fra den
rød-grønne regjeringen i 2014, ble trukket tilbake med henvisning
til at det skulle foretas en ekstern kvalitetssikring av prosjektet
(KS2). Denne ble framlagt i mars 2014, og det er viktig at prosjektet
gjennomføres uten ytterligere forsinkelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
bygget også skal inkludere Norsk helsearkiv for forsvarlig oppbevaring
av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten.
For ett år siden brukte regjeringen som påskudd for
utsettelsen at KS 2 ikke var gjennomført. Det er den nå og den viser
at tidligere beslutningsgrunnlag var godt. Nå foreligger KS 2, men
fremdeles blir igangsetting nedprioritert av regjeringen. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til Kulturdepartementets svar til Stortingets
anmodningsvedtak nr. 74 (2013–2014) av 4. desember 2013:
«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av
nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset,
forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag
tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»
Regjeringen
vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak. Regjeringen vil realisere
arkivbygget på Tynset og gi Stortinget tilbakemelding så snart vurderingen
av det innsparingspotensialet som omtales i KS 2-rapporten, er fullført.»
Disse medlemmer er glad for at
regjeringen slår fast lokalisering, men mener at prosjektet må igangsettes
og ikke skyves fra budsjett til budsjett med positiv omtale, men
ingen realisering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det
er satt av 30 mill. kroner til oppstartbevilgning til Arkivet på
Tynset over familie- og kulturkomiteens budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at for andre år på rad svikter regjeringen i gjennomføringskraft
når det gjelder å sikre behovet for magasinkapasitet i arkivsektoren, som
er planlagt løst gjennom et nytt fellesdepot lokalisert til Tynset.
Det er utarbeidet forprosjekt for nytt arkivbygg på Tynset for Arkivverkets
fellesdepot.
Dette medlem mener det nå er
uhyre viktig å komme i gang og fremmer derfor forslag om oppstartsbevilgning
til arkivet på Tynset med 15 mill. kroner på post 31og oppstart
av arkivutdanning over utdanningskomiteens budsjett med 4 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er viktig å gi plass til nytt
museums- og kultursenter for Saemien Sijte på Snåsa. Planene for
nybygg har vært forberedt gjennom mange år og forprosjektet ble
ferdigstilt for over ett år siden. Utbyggingen av Saemien Sijte
er høyt prioritert av Sametinget og vil ha stor betydning for å
fremme samisk kultur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det
på kap. 320 post 73, på familie- og kulturkomiteens budsjett, er
satt av 20 mill. kroner til oppstartsbevilgning til Saemien Sijte.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett for 2015 hvor det er satt
av oppstartbevilgning til Saemien Sijte på Snåsa med 10
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er viktig å synliggjøre og ta vare på sørsamisk kultur. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det ble satt av 10,0 mill. kroner til stiftelsen Saemien Sitje –
sørsamisk museum og kultursenter til å realisere et nytt og bedre
museumsbygg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er nødvendig at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir
realisert. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 derfor
settes av 5 mill. kroner i oppstartsbevilgning. Tiltaket, som kulturinstitusjon,
kompetansesenter, formidlingsarena og reiselivsmål, vil være viktig
for regional kultur- og næringsutvikling og fremstå som et fyrtårn
for den sørsamiske kulturen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at foreslått bevilgning på 49 mill. kroner til utvidelse av
kapasiteten ved utlendingsinternat på Trandum er strøket i Senterpartiets
alternative budsjettforslag. Det er fortsatt kapasitet i utledningsinternatet
og det ansees dessuten som lite ønskelig at mottaket brukes til
internering av barn og deres familier som venter på uttransportering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor
det foreslås å kutte i den planlagte utvidelsen av en ny modul på
politiets utlendingsinternat på Trandum som skal være klar i 2016. Dette
medlem mener regjeringen ensidig har prioritert returtiltak
foran bedring av rettssikkerhet, ved å styrke flere returtiltak
og kutte i tiltak som kan bedre rettssikkerhet, som driftsmidler
til utlendingsforvaltningen, kutt i muligheten for personlig frammøte
(nemndsmøte) og rettshjelp for asylsøkere og lengeværende asylbarn. Dette
medlem understreker viktigheten av rask retur av personer
som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse i Norge, og
viser til at det er ledig kapasitet på Trandum om internering er
nødvendig.
Dette medlem viser også til Innst.
49 L (2014–2015) hvor dette medlem skrev følgende:
«Dette medlem viser til at det i dag ikke eksisterer
et eget regelverk for hvor lenge barn kan bli sittende på Trandum,
og dette medlem mener det er alvorlig at barn i dag kan bli sittende
i internatet i flere måneder. Dette medlem viser til at det i Meld.
St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, går fram at 'Barn skal som hovedregel
ikke pågripes og plasseres på utlendingsinternatet i mer enn 24
timer. Juridisk avdeling i Politiets utlendingsenhet skal alltid
underrettes når det er spørsmål om å plassere et barn på internatet. Varslingsplikten
gjelder både for enslige, mindreårige asylsøkere og for barn som
kommer sammen med sine foreldre'. Dette medlem etterlyser et eget
regelverk for hvordan, og eventuelt om, barn skal interneres på
Trandum, og hva som i så fall skal være makstiden for internering
og konsekvensen av at makstiden er brukt.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som reduserer posten
med 76 mill. kroner til sikring av departementsbygg. Flertallet viser
til at bevilgning til sikker teknisk infrastruktur (STI) kan settes
ned uten at det påvirker planlagt ferdigstillingstidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til kuttet som ligger i budsjettforliket mellom regjeringen, Kristelig
Folkeparti og Venstre på 76 mill. kroner på sikring av departementsbygg,
og forutsetter at dette ikke rammer sikkerheten eller driften av
departementslokalene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det store kuttet som ligger i budsjettforliket mellom regjeringen
og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti om kutt på 76
mill. kroner på sikring av departementsbygg, med en udokumentert
påstand om at dette ikke påvirker planlagt ferdigstillelse. Dette
medlem finner det lite troverdig at dette ikke var klarlagt
og tatt inn i regjeringens opplegg dersom det er tilfellet at en
uten virkninger kan redusere en post med 76 mill. kroner.
Dette medlem mener det er kritikkverdig
at regjeringen ikke følger opp rehabiliteringsprosjektet av Universitetsmuseet
i Bergen med videre bevilgninger. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og
Innst. 12 S (2014–2015) der det foreslås 15 mill. kroner til rehabilitering
av Universitetsmuseet i Bergen.
Dette medlem viser også til forslag
i alternativt statsbudsjett og Innst. 12 S (2014–2015) med bevilgning
til Forskningsbygg på Høyskolen i Lillehammer med 20 mill. kroner.
Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget
frå regjeringa i Prop.1 S (2014–2015) for rammeområde 6.
90-postar vert behandla av finanskomiteen utanfor
rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapittel
og postar i rammeområde 6
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
(2014–2015) |
| | | |
Utgifter |
Justis- og beredskapsdepartementet |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 844 649 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, asylmottak
| 1 516 814 000 |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse
| 55 542 000 |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres | 7 679 000 |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for asylmottak
| 244 103 000 |
| 70 | Stønader til beboere i asylmottak | 408 333 000 |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i asylmottak | 15 467 000 |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger,
kan overføres | 122 268 000 |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821
post 60 | 10 807 000 |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, kan overføres | 11 202 000 |
491 | | Utlendingsnemnda | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under post 21 | 269 070 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1 | 11 049 000 |
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
500 | | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 353 105 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 110 000 000 |
| 22 | Forskning, kan
overføres | 6 700 000 |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd
| 58 800 000 |
551 | | Regional utvikling
og nyskaping | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 1 144 600 000 |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan
overføres | 360 700 000 |
552 | | Nasjonalt samarbeid
for regional utvikling | |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres | 486 650 000 |
554 | | Kompetansesenter for
distriktsutvikling | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 800 000 |
560 | | Sametinget | |
| 50 | Sametinget | 274 900 000 |
| 54 | Samefolkets fond | 5 200 000 |
561 | | Tilskudd til samiske
formål | |
| 50 | Samisk høgskole | 5 500 000 |
| 51 | Divvun | 5 800 000 |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m. | 3 900 000 |
562 | | Galdu - Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 2 000 000 |
563 | | Internasjonalt reindriftssenter | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 250 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 2 500 000 |
567 | | Nasjonale minoriteter | |
| 60 | Tiltak for rom,
kan overføres | 6 000 000 |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 6 900 000 |
| 71 | Romanifolket/taternes kulturfond | 5 200 000 |
| 72 | Det mosaiske trossamfund | 1 000 000 |
| 73 | Tilskudd til kvensk språk og kultur
| 3 600 000 |
579 | | Valgutgifter | |
| 1 | Driftsutgifter | 57 700 000 |
| 70 | Informasjonstiltak i forbindelse med
valg | 5 000 000 |
580 | | Bostøtte | |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning
| 2 810 000 000 |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 61 | Husleietilskudd | 5 000 000 |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres | 56 200 000 |
| 75 | Tilskudd til etablering i egen bolig
| 371 700 000 |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger, kan overføres | 669 500 000 |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet, kan overføres | 19 700 000 |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres | 71 600 000 |
| 79 | Tilskudd til tilpasning av bolig, kan overføres | 177 400 000 |
585 | | Husleietvistutvalget | |
| 1 | Driftsutgifter | 23 300 000 |
587 | | Direktoratet for byggkvalitet | |
| 1 | Driftsutgifter | 85 000 000 |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling
| 57 700 000 |
| 70 | Tilskudd til Lavenergiprogrammet | 6 400 000 |
590 | | Planlegging og byutvikling | |
| 61 | Bærekraftig byutvikling,
kan overføres | 18 550 000 |
| 65 | Områdesatsing i byer,
kan overføres | 29 000 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
| 550 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 700 000 |
| 81 | Lokal kompetanse og universell utforming, kan overføres | 4 350 000 |
| | | |
Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 193 093 000 |
821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres | 39 530 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 47 498 000 |
| 50 | Norges Forskningsråd | 6 798 000 |
| 60 | Integreringstilskudd,
kan overføres | 6 793 969 000 |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning
| 433 934 000 |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 232 146 000 |
| 70 | Bosettingsordningen og integreringstilskudd,
oppfølging | 1 989 000 |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 48 119 000 |
| 72 | Statsautorisasjonsordningen for tolker
m.m. | 3 671 000 |
| 73 | Tilskudd | 4 248 000 |
822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres
| 28 086 000 |
| 22 | Prøver i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere | 11 910 000 |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 1 566 481 000 |
| | | |
Statsbankene |
2412 | | Husbanken | |
| 1 | Driftsutgifter | 344 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 34 100 000 |
| 71 | Tap på utlånsvirksomhet | 21 000 000 |
| 72 | Rentestøtte | 9 000 000 |
2426 | | Siva SF | |
| 70 | Tilskudd | 46 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
6 | 20 742 010 000 |
| | | |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 138 034 000 |
| 2 | Gebyr for nødvisum | 127 000 |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 12 502 000 |
| 4 | Asylmottak, ODA-godkjente utgifter | 950 425 000 |
| 5 | Refusjonsinntekter | 11 322 000 |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., ODA-godkjente utgifter | 10 807 000 |
3562 | | Galdu - Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter | |
| 2 | Diverse inntekter | 2 000 000 |
3563 | | Internasjonalt reindriftssenter | |
| 2 | Diverse inntekter | 2 500 000 |
3585 | | Husleietvistutvalget | |
| 1 | Gebyrer | 900 000 |
3587 | | Direktoratet for byggkvalitet | |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning foretak
| 45 300 000 |
3821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 157 590 000 |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 33 321 000 |
3822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | |
| 1 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter | 121 037 000 |
5312 | | Husbanken | |
| 1 | Gebyrer m.m. | 12 900 000 |
| 11 | Tilfeldige inntekter | 4 150 000 |
5326 | | Siva SF | |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner | 7 000 000 |
| | | |
Renter og utbytte
mv. |
5613 | | Renter fra Siva SF | |
| 80 | Renter | 27 500 000 |
5615 | | Husbanken | |
| 80 | Renter | 3 516 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
6 | 5 053 415 000 |
| | Netto rammeområde
6 | 15 688 595 000 |
Komiteen viser til at forslaget til
disponering av ramme 6 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre,
Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er ført opp under
Tilråding frå komiteen under kapittel 7 i innstillinga. Dette forslaget
summerer seg til kr 15 841 077 000, som er det nettobeløpet som
er vedteke for dette rammeområdet ved handsaminga av Innst. 2 S
(2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015). Nettobeløpet avvik
frå forslaget til regjeringa i Prop. 1 S (2014–2015). Sjå tabell
2a.
Komiteen viser til at medlemene
frå komiteen frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive
opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 6 avvik
frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 2a. Det vert vist til Innst.
2 S (2014–2015), jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) hvor dei alternative
budsjettforslaga til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti går fram.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot
forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 6.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Norge er et land med
store variasjoner og rikt mangfold. Gjennom regional- og distriktspolitikken
er det viktig å ta vare på og videreutvikle dette mangfoldet for
å sikre vekst og verdiskaping i hele landet.
Disse medlemmer viser til at
en stor del av den norske konkurranseutsatte industrien drives utenfor
de store byene. Det er derfor viktig å redusere avstandsulempene
og transportkostnadene, noe regjeringen følger opp gjennom en storstilt
satsing på infrastruktur. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
fremheve satsingen på fylkesveinettet. Fjorårets satsing på fylkesveier
trappes opp med 200 mill. kroner, bevilgningene er dermed økt med
ca. 1 mrd. kroner fra 2013. Samtidig styrkes rentekompensasjonsordningen
som regjeringen valgte å videreføre i fjor, noe som øker investeringsrammen
for fylkenes transporttiltak med 1 mrd. kroner, fra 2 til 3 mrd. kroner
årlig. I tillegg får fylkene overført 272 mill. kroner for å styrke
tunnelsikkerheten.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende å styrke vekstkraften i hele Norge. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen fører en offensiv regional- og
distriktspolitikk som styrker lokalt entreprenørskap, næringsliv
og eierskap, gjennom å rette den regionale utviklingspolitikken
inn mot verdiskaping, innovasjon og bedre infrastruktur i distriktene. Disse
medlemmer mener en slik politikk er viktig for å realisere
målet om robuste arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. Gjennom vekstfremmende
skatteletter vil muligheten bedres for å skape og beholde verdier
lokalt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i budsjettforslaget følger opp viktige punkter i samarbeidsavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
på asyl- og innvandringsområdet. Disse medlemmer viser
også til budsjettavtalen mellom de samme partier.
Disse medlemmer mener innvandring
er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling,
og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen
har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer
knyttet til innvandring og integrering. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen styrker integreringstilskuddet
og iverksetter flere tiltak for å få til raskere bosetting av personer
som venter på mottak.
Disse medlemmer viser til at
mange asylsøkere oppholder seg ulovlig i landet etter at de har
fått endelig avslag på sine asylsøknader. Dette går ut over dem
som har et reelt behov for beskyttelse. Disse medlemmer mener
derfor det er et mål med flere og raskere returer av personer uten
lovlig opphold i Norge. Disse medlemmer støtter derfor
regjeringens forslag om å øke bevilgningen til returtiltak med om
lag 120 mill. kroner, blant annet til nytt utreisesenter på Oslo
lufthavn Gardermoen. Disse medlemmer støtter også
regjeringen i forslaget om at måltallet for tvangsreturer økes fra
7 100 i 2014 til 7 800 i 2015, samt at politiets utlendingsinternat
på Trandum foreslås utvidet med en ny modul med 90 plasser.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og påpeker
at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på asyl- og flyktningefeltet. Disse
medlemmer er positive til at en større andel av mennesker
på flukt håndteres gjennom FN-systemet, slik at færre behøver å
legge livet sitt i hendene på kyniske menneskesmuglere for å komme
seg til Europa og Norge. Disse medlemmer viser til at
budsjettavtalen forplikter Norge til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger,
slik at det totale antall kvoteflyktninger for 2015 nå er på 2 120
personer. Disse medlemmer påpeker også at budsjettavtalen
medfører fortsatt barnehagetilbud for 4–5-åringer i asylmottak,
flere mottaksplasser for enslige mindreårige asylsøkere, og 4 mill.
kroner til aktivitetstilbud for barn i asylmottak.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har som mål at urfolk og minoriteter skal få utvikle sitt
språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer gir
full tilslutning til dette målet, og mener det er positivt å gi
mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet
det kulturelle plan.
Disse medlemmer viser til at
Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger.
Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin
egen bolig, noe disse medlemmer støtter.
Disse medlemmer viser til at
befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det
er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen vil legge best
mulig til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal
ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener
regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse
medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere
saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.
Disse medlemmer er opptatt av
at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer
som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og mener derfor
det er positivt at regjeringen vil gjøre det lettere for kommunene
å åpne opp for økt boligbygging og gjøre det lettere for utbyggerne
å bygge i takt med behovet. Disse medlemmer mener
regjeringen legger opp til en ansvarlig og god prosess på feltet.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen allerede har bedt Finanstilsynet vurdere om retningslinjene
knyttet til 15 pst. egenkapital ved boligkjøp praktiseres på en
fleksibel måte, slik at man tar hensyn til boligkjøpers betalingsevne. Disse medlemmer påpeker
at Husbankens startlån kan muliggjøre boligkjøp for folk som ikke
får lån i andre banker. Dette gjelder særlig unge med varig nedsatt evne
til å etablere seg i boligmarkedet.
Disse medlemmer viser til at
prøveprosjektet «Boligetablering i distriktene» avsluttes i henhold til
planen. Det videre arbeidet med boligutvikling vil imidlertid bygge
på erfaringene fra prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor det bevilges
735 mill. kroner mer i rammeområde 6 enn i Gul bok.
Disse medlemmer mener det må
være et overordnet mål for all nasjonal politikk å bevare den nasjonale
identiteten, mangfoldet, og å utnytte ressursene og mulighetene
i alle deler av landet. Disse medlemmer vil at alle
skal kunne bosette seg der de ønsker, og at vi skal ha likeverdige
levekår i alle deler av landet. Også for å ivareta våre nasjonale
interesser er det viktig å sikre hovedtrekkene i bosettingen.
Tilgang på kompetansearbeidsplasser er avgjørende
for å lykkes med dette. Som et lite land med åpen økonomi, kan vi
ikke bli best i alt, men satser vi, kan vi bli best på noen områder.
Norge må satse strategisk på de områdene hvor vi har særskilt kompetanse
og hvor vi har sterke næringsklynger å bygge videre på – blant annet
for å være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi, miljøteknologi
og reiseliv.
Disse medlemmer vil føre en aktiv
næringspolitikk for å hindre sterk ubalanse i vekstkraften i norsk
næringsliv og hindre at noen regioner blir hengende etter i den
økonomiske utviklingen. Et framtidsrettet næringsliv legger grunnlaget
for morgendagens arbeidsplasser. Da er det sentralt å bygge opp under
og videreutvikle de sterke nærings- og kompetansemiljøene vi har
rundt om i landet. Det er et mål å videreutvikle arenaer som næringsklynger,
næringshager og inkubatorer for å legge til rette for både nasjonalt
og internasjonalt samarbeid i næringslivet.
Disse medlemmer mener at videre
utvikling i de enkelte distriktene må skje ut fra en målrettet satsing
på å utvikle mulighetene som finnes i de enkelte regionene. Dette
må gjøres både gjennom generelle tiltak og en politikk tilpasset
den enkelte regions særtrekk. Regionale fortrinn er i all hovedsak
også nasjonale fortrinn. Utbyggingen av kompetanse må bygge opp
under utviklingsmulighetene som finnes i de enkelte regionene, blant
annet ved at utdannings- og forskningsinnsats rettes inn mot de
regionale fortrinnene.
I dag spiller fylkeskommunene en vesentlig rolle i
dette arbeidet og bevilgninger til regional utvikling må sikre at
dette ansvaret fortsatt kan ivaretas. I forbindelse med kommunereformen
må det legges til grunn at det fortsatt skal være et regionalt folkevalgt nivå.
Disse medlemmer mener bolig sammen med
arbeid, utdanning og helse er de fire grunnpilarene i velferdsstaten.
Norsk boligpolitikk har vært vellykket. De aller fleste bor i egen
bolig og vi har en av verdens beste boligstandarder. Men de siste
årene har boligprisene steget kraftig, og det er blitt vanskeligere
for mange å etablere seg i sin egen bolig.
Disse medlemmer viser til at
befolkningen vokser raskt, og innen 2030 vil Norges befolkning ha vokst
fra 5 til 6 millioner innbyggere. Hovedproblemet i dagens boligmarked
er at det bygges for få boliger, særlig i pressområdene, og prisveksten
er blant annet et resultat av at det over tid har blitt bygget for få
boliger. I flere av byområdene er prisene blitt så høye at mange
har problemer med å skaffe seg husvære.
Disse medlemmer mener at en av
våre viktigste oppgaver er å bygge landet. Det er et sentralt politisk
ansvar å legge til rette for at det bygges nok boliger, og disse
medlemmer mener det er nødvendig med politisk styring og
virkemidler. Markedet klarer ikke alene å sikre at det bygges nok
boliger eller en variert boligmasse. Disse medlemmer mener
Husbanken er det viktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken,
og viser til disse medlemmers forslag om å styrke
lånerammene til Husbanken med 5 mrd. kroner utover regjeringen sitt
forslag.
Disse medlemmer mener vi må møte
befolkningsveksten med å bygge flere boliger og mener at et viktig
virkemiddel er å i enda større grad knytte boligbygging sammen med
utbygging av infrastruktur. Å bygge flere boliger rundt kollektivknutepunktene,
vil være en effektiv måte å møte både befolkningsveksten og klimaendringene
på. Disse medlemmer mener at staten må ta en større
andel av kollektivinvesteringene i de store byene, mot at kommunene
forplikter seg til omfattende boligbygging nær traseene.
Disse medlemmer er sterke tilhengere
av en sosial boligpolitikk, og mener at boligsosialt arbeid er avgjørende
for å bekjempe fattigdom. Disse medlemmer viser til
at det boligsosiale arbeidet ble styrket under regjeringen Stoltenberg
II og som en del av fattigdomssatsingen ble bostøtten vesentlig utvidet
i 2009. Intensjonen som fikk enstemmig støtte i Stortinget, var
at antall bostøttemottakere skulle økes betraktelig. Disse
medlemmer beklager sterkt at det de to siste årene har vært
en nedgang i antall bostøttemottakere, og mener dette er en svekkelse
av kampen mot fattigdom og arbeidet for at alle skal ha et godt
sted å bo.
Disse medlemmer mener at dagens
boligpolitikk må ruste oss for framtida. Befolkningen blir stadig
eldre, og stadig flere ønsker å bo hjemme. Det er i dag vi bygger
de boligene som skal huse eldrebølgen. Disse medlemmer viser
til målsettingen om at Norge skal være universelt utformet i 2025,
og etter disse medlemmers mening er tilgjengelighetskravene
til boliger avgjørende for å nå dette målet. Disse medlemmer vil
ha et samfunn der alle mennesker har frihet til å velge hvor de vil
bo, frihet til et sosialt liv og frihet til å leve selvstendige
liv. Disse medlemmer mener det derfor er en dårlig
investering i fremtiden når regjeringen ønsker å svekke kravene
til tilgjengelighet i boliger.
Disse medlemmer mener det er
et politisk ansvar å bidra til seriøsitet og kompetanse i bygg-
og anleggsbransjen, og mener at kampen mot useriøse aktører og svart
økonomi må trappes opp. Disse medlemmer vil berømme
den innsatsen både arbeidsgiver- og arbeidstakersida samlet har
lagt ned i forslaget om ny sentral godkjenning. Rapporten «Enkelt
å være seriøs» ble overlevert regjeringen i august 2014, og i rapporten
foreslår en samlet byggenæring et helhetlig forslag med tiltak for
en mer seriøs byggenæring. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at regjeringen følger opp tiltakene. Disse
medlemmer viser til Dokument 8:20 S (2014–2015) hvor Arbeiderpartiet
fremmer forslag om en handlingsplan med tiltak mot sosial dumping og
arbeidslivskriminalitet i Norge.
Disse medlemmer mener vi har
et moralsk ansvar for å ta imot mennesker som flykter fra krig og
forfølgelse. De som har behov for beskyttelse fordi de har blitt
tvunget til å forlate hjemlandet sitt, skal få den beskyttelsen
de har krav på i Norge.
Disse medlemmer viser til oppslag
i EU Observer og i Dagsavisen 4. november 2014 om at FRONTEX sliter
med å motivere til innsats blant de europeiske landene for å redde
flyktninger fra å drukne i Middelhavet. Sterke bilder og reportasjer
viser at mange mennesker betaler menneskesmuglere og setter livet
på spill og gir seg ut på havet i altfor dårlige farkoster. Italia
har gjennom redningsprosjektet Mare Nostrum som ble initiert etter
at 366 flyktninger omkom like utenfor den italienske øya Lampedusa
syd i Middelhavet i 2013, reddet over 150 000 mennesker fra drukningsdøden.
Norges Rederiforbund oppgir at norske skip har tatt opp over 4 000 flyktninger
bare i 2014. 1. november 2014 overtok FRONTEX og EU grensekontrollen
fra Italia og iverksatte TRITON – et prosjekt som er av mindre skala
enn Mare Nostrum og som skal overvåke deler av området. Disse
medlemmer er bekymret for denne dramatiske utviklingen og
etterlyser at Norge fører an i et sterkere europeisk samarbeid.
Disse medlemmer mener at Norge
skal føre en konsekvent og helhetlig flyktning- og asylpolitikk,
som er human, rettssikker og rettferdig, basert på internasjonale
konvensjoner og avtaler som Norge har forpliktet seg til å følge.
Politikken skal være basert på menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen. Disse
medlemmer viser til anbefalingene fra FNs høykommissær for
flyktninger (UNHCR) om at flyktningers rettigheter og behov skal
være et viktig grunnlag for vår politikk.
Disse medlemmer mener FNs ordning
med kvoteflyktninger er en sikker og rettferdig ordning for å sikre
mottak av mennesker som skal ha varig beskyttelse. Det bidrar til
å redusere antallet flyktninger som risikerer sine liv på farlige
ruter inn til Europa. Det er derfor et felles europeisk ansvar å
ta imot kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til
at krigen i Syria og ustabiliteten i flere land i Afrika har medført
at Europa står midt i den største flyktningkatastrofen siden andre
verdenskrig. Et anslag på over ti millioner flyktninger bare fra
Syria er veldig mange flyktninger. Norge har over tid høstet anerkjennelse
for å være en humanitær stormakt og som har valgt å bruke av sitt
overskudd til å yte bistand og hjelp til områder hvor det er nød. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen ikke bidrar nok. Først
etter sterkt press fra opposisjonen økte regjeringen mottaket av
antallet kvoteflyktninger fra Syria i løpet av 2014. Disse
medlemmer registrerer at den humanitære hjelpen til naboland
som Jordan, Libanon og Tyrkia er økt noe. Disse medlemmer mener at
Norge i enda større grad må avhjelpe nærområdene ved å ta imot flere
flyktninger fra Syria. At det dobbelte antallet av Norges befolkning
er henvist til et uvisst liv i flyktningleirer, betyr at det må
gjøres mye mer enn å bare øke bistanden. Disse medlemmer viser
til at Stortinget ga regjeringen tydelig beskjed i følgende vedtak
i revidert nasjonalbudsjett, Innst. 260 S (2013–2014):
«Stortinget ber regjeringen forelegge for Stortinget
en redegjørelse for hvordan Norge kan bistå naboland som Libanon
og Jordan med å håndtere flyktningstrømmen fra Syria, samt en vurdering
av hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta imot i 2014–2015.»
Disse medlemmer etterlyser regjeringens oppfølging
av dette.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenberg II og dens innsats for å øke samarbeidet med øvrige
europeiske land om en effektiv returpolitikk. For perioden 2005–2013
ble det bygget opp bedre kontrollrutiner og systemer for å håndtere
retur av mennesker uten lovlig opphold i Norge. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen bygger videre på disse innsatser og støtter det.
Disse medlemmer mener mottakene
for asylsøkere skal ha forsvarlig standard, være trygge for beboerne
og de skal være lokalisert over hele landet. De skal være tilpasset
søkerens behov og hvilken fase i asylprosedyren vedkommende er i.
Oppholdet i mottak skal være så kort som mulig. Det skal uansett
driftsoperatør stilles klare kvalitative krav til driften. Det er
viktig at mottakene og vertskommunene samarbeider om et godt helsetilbud
til beboerne, herunder god oppfølging av beboernes psykiske helse.
Det må arbeides for å finne tiltak som kan styrke ideelle aktørers
mulighet til å være driftsoperatør. Det er viktig at flyktninger
som får opphold i Norge får tilbud om et sted å bo så raskt som
mulig. Dette er helt nødvendig for å komme i gang med integreringen.
Rask bosetting er særlig viktig for barn.
Disse medlemmer mener at innvandring
er grunnleggende positivt. Arbeidsinnvandring sikrer arbeidskraft
til norske bedrifter og stadig flere ser på Norge som et mulighetenes
land. At mange ønsker å bosette seg her, er noe vi kan være stolte
av.
Disse medlemmer viser til at
alle nyankomne innvandrere har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet.
Formålet er å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk
samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Imidlertid
er det bare rundt halvparten av de som gjennomfører introduksjonsprogrammet
som går over i arbeid eller utdanning om man ser Norge under ett. Disse
medlemmer viser til erfaringer fra Sunndal kommune hvor
tallene ligger godt over 80 prosent. Der anbefaler de alle deltakerne
å bli kartlagt, og motiverer deltakerne til å ta grunnskoleopplæring
som en del av introduksjonsprogrammet. Sju av ti følger det rådet, og
står dermed langt bedre rustet til å klare seg i vårt kunnskapssamfunn
– og bedre beskyttet mot arbeidsgivere som vil utnytte sårbare mennesker
med få muligheter i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser
til sammenligning med Oslo hvor bare 7,5 prosent får et sånt tilbud.
Disse medlemmer viser til tall
fra Nav som viser at noen innvandrere har og vil ha utfordringer med
å kvalifisere seg for jobb eller utdanning også i årene som kommer.
Rapporten fremhever at sannsynligheten er stor for at innvandrerfamilier
får økt inntektene de første fem årene. Men for noen blir lavinntekt
et varig alternativ. Slik sett var det ifølge disse medlemmer riktig
å fjerne kontantstøtten for 2-åringer. Men regjeringen ser ikke
ut til å bekymre seg over dette når de ønsker å utvide kontantstøtten. Disse
medlemmer vil advare mot denne utviklingen og peke på at
kontantstøtte kan være varige fattigdomsfeller for familier med
lav inntekt.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
understreke at en god distriktspolitikk skal gjøre det mulig å bo,
arbeide, drive næring og ha et likeverdig tjenestetilbud i hele
landet. Det er derfor viktig å satse på regional utvikling og nyskaping
i distriktene. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sitt alternative
statsbudsjett å øke bevilgningene fylkeskommunene disponerer til
slike formål med 150 mill. kroner. Samisk språk og samiske institusjoner er
av stor betydning for å støtte opp om samisk identitet og tilstedeværelse.
Det ble derfor foreslått å øke bevilgningene til samiske formål
som forvaltes av Sametinget med 5 mill. kroner i partiets alternative statsbudsjett
for 2015.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 også gikk imot å
redusere bostøtten til personer som bor i kommunale boliger. Det
ble samtidig foreslått å øke bostøtten for personer i private boliger
til 75 pst. dekningsgrad med siktemål å gjøre dekningsgraden lik
for begge grupper på sikt. Husbankens låneramme ble foreslått økt
med 5 mrd. kroner til totalt 25 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt statsbudsjett for 2015 på asyl-, innvandrings-
og integreringsfeltet foreslo endringer som innebærer nesten en
dobling av det totale antallet overføringsflyktninger, økt barnefokus
i asylpolitikken, økt vektlegging av rettssikkerhet på asylfeltet, samt
tilrettelegging for raskere integrering.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil at Norge skal ta imot 1 500 flere mennesker med flyktningstatus
i 2015. Ifølge FN står vi midt oppi den verste flyktningstrømmen
på 70 år. Norge må ta sin del av denne utfordringen.
Dette medlem vil peke på at asylsøkere
som har endret trosretning fra f.eks islam til kristendom kan oppleve
forfølgelse og fengsling hvis de returneres til sitt hjemland. Dette
medlem mener slike forhold bør vektlegges i vurderingen
av asylopphold og mener det er viktig at utlendingsmyndighetene sikres
kompetanse i konvertittsaker. Det er også viktig at det foreligger
oppdatert landinformasjon.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt statsbudsjett for 2015 foreslo at regjeringens
forslag om å avvikle vertskommunetilskuddet for barnehage for fire-
og femåringer i asylmottak reverseres. For barn som er i en svært
usikker, uforutsigbar og krevende livssituasjon er det ekstra viktig
å få gå i barnehage. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti foreslo at 42,2 mill. kroner gis i tilskudd til barnehageplasser
for 4–5-åringer i asylmottak.
Dette medlem viser videre til
at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett også foreslo å øke støtten
til aktivitetstilbud for barn på asylmottak med ytterligere 4 mill.
kroner. Dette medlem viser til at redusert økonomisk
støtte til voksne i asylmottak skaper frustrasjon og forverrer miljøet
i mottakene, også for barn. Kristelig Folkeparti er opptatt av at
alle skal behandles anstendig, og foreslo i alternativt budsjett
en økning på 207 mill. kroner til voksne i asylmottak.
Dette medlem vil peke på at regjeringen
i budsjettforslaget for 2015 fortsetter å prioritere retur. Kristelig
Folkeparti foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2015 noe
reduserte bevilgninger på dette området og ønsket i stedet å prioritere
rettssikkerhetstiltak. Kristelig Folkeparti foreslo i alternativt
statsbudsjett for 2015 at igangsettingen av politiets utlendingsinternat
på Trandum utsettes (-49 mill. kroner), at måltallet for fortgangsreturer
reduseres fra 7 800 til 7 000 (-35 mill. kroner), samt et mindreforbruk
på 8 mill. kroner i forbindelse med et noe redusert tempo i utsendingen
av asylsøkere.
Dette medlem viser til at det
er et stort generelt behov for midler til informasjon og rettshjelp
til asylsøkere. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sitt alternative
statsbudsjett for 2015 at frivillige organisasjoner bevilges 7 mill.
kroner til sitt informasjons- og rettshjelpsarbeid i asylsaker.
Dette medlem viser videre til
at det er et spesielt stort behov for midler til rettshjelp, informasjon og
veiledning i forbindelse med at det innføres nye regler for lengeværende
barn. I sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslo Kristelig
Folkeparti at 2 mill. kroner bevilges til dette arbeidet fra frivillige organisasjoner.
Det ble også foreslått 10 mill. kroner til å styrke utlendingsforvaltningens
barnefaglige kompetanse, samt ytterligere 2 mill. kroner som utlendingsforvaltningen
skulle benytte til å gjennomgå saker på eget initiativ hvor det
er grunnlag for opphold på grunn av barns tilknytning.
Dette medlem viser til at både
samfunnsøkonomiske og humanitære hensyn taler for en satsing som
gir rask saksbehandling og rask bosetting i en kommune. Kristelig
Folkeparti ønsker å legge til rette for raskere integrering. I dag
er en tredel av beboerne på mottak personer som har fått opphold
og som venter på å bli bosatt i en kommune. Dette medlem viser
til at regjeringen i budsjettproposisjonen, Prop. 1 S (2014–2015),
skriver at det per i dag er usikkert om det vil bli nok plasser
til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere i 2015. Dette medlem vil
understreke at dette gir grunn til bekymring. Kristelig Folkeparti
mener det trengs ytterligere tiltak for å stimulere kommunene til
raskere bosetting og en styrket introduksjonsordning. I sitt alternative
statsbudsjett for 2015 foreslo derfor Kristelig Folkeparti at refusjonen
for kommunenes utgifter til bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere økes
fra 80 til 90 prosent.
Dette medlem vil peke på at det
er behov for flere tiltak og større fleksibilitet for å åpne flere
og raskere veier for integrering og selvstendiggjøring av personer
med innvilget opphold. I sitt alternative statsbudsjett for 2015
foreslo Kristelig Folkeparti at regjeringen gjennomgår Berge-utvalgets
forslag fra 2011 om større muligheter for arbeid og andre tiltak for
mer selvstendiggjøring og raskere igangsetting av integreringstiltak
for asylsøkere i mottak.
Dette medlem viser for øvrig
til viktige integreringstiltak i Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett for 2015 som forslag om økning på 2 mill.
kroner til tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige
barn i førskolealder, samt ytterligere 10 mill. kroner til åpen
barnehage og Familiens hus.
Dette medlem viser for øvrig
til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
statsbudsjettet for 2015 går i feil retning når det gjelder deling
av samfunnsgoder. Senterpartiet ønsker rettferdig fordeling mellom
sosiale grupper, mellom regioner og mellom fattige og rike land
i verden. Rettferdig fordeling er en av grunnpilarene i den norske
velferdsstaten, og blir etterprøvd i samfunnets innsats på budsjettområdene
under dette rammeområde; innvandring, regional utvikling og bolig.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil føre en innvandringspolitikk som setter menneskeverd i fokus.
Ethvert individ som søker asyl og opphold i Norge, skal ha trygghet
for at rettssikkerheten ivaretas og at den enkelte får oppfylt sine
rettigheter. Norge skal føre en konsekvent og helhetlig flyktning-
og asylpolitikk, som er human, rettssikker og rettferdig, basert
på internasjonale konvensjoner og avtaler som Norge har forpliktet
seg til å følge.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett hvor det er satt av 200 mill. kroner i økt integreringstilskudd
og 42 mill. kroner til å reversere regjeringens forslag om å avvikle
vertskommunetilskuddet til barnehageplass for fire- og femåringer
i asylmottak.
Dette medlem viser til at arbeidsinnvandring til
Norge er en viktig faktor i norsk økonomi og velferdsutvikling,
og utgjør et betydelig bidrag til befolkningsoverskuddet i alle
regioner. Arbeidsinnvandring til Norge skal være basert på behovene
i norsk arbeidsliv, men vi må være oppmerksomme på at høy arbeidsinnvandring
kan føre til fortrenging av enkelte grupper fra arbeidslivet, som
ungdom som søker fagopplæring og personer med nedsatt arbeidsevne.
Eksport av velferdsordninger til EØS-området representerer en utfordring
fordi det brukes som argument for å tilpasse vårt ytelsesnivå til
dårligere standarder.
Dette medlem understreker kommunenes rolle
når det gjelder bosetting av flyktninger. Sjøl om kommunene har
økt mottaket av flyktninger, er det fortsatt for mange som blir
sittende i asylmottakene. Nivået på integreringstilskuddet må være
tilpasset de kostnader som kommunene påpeker. Senterpartiet mener
det er behov for en opptrapping av integreringstilskuddet og en
styrking av støtten for mottak av enslige mindreårige asylsøkere
som tas inn under tiltak i barnevernet, og viser til forslag om
dette under de aktuelle programkapitlene.
Dette medlem viser til at et
samlet storting har uttrykt målsettinger om å opprettholde bosetting over
hele landet, men at flertallet samtidig har svekket virkemidlene
for å lykkes med dette. For inneværende år er det gjennomført store
kutt i de distriktspolitiske virkemidlene generelt, og spesielt
over Kommunal- og moderniseringsdepartements budsjett gjennom midlene
til regional utvikling til fylkeskommunene. Endringene i kriteriene
for fordeling av rammetilskudd til fylkeskommunene har hatt tilsvarende
effekt.
Dette medlem vil understreke
målet om at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. En
aktiv distrikts- og regionalpolitikk er en forutsetning for å nå
dette målet. Tilgang på arbeidsplasser som gir mulighet til å bruke
kompetanse og utdanning er bestemmende for valg av bosted.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har lagt inn 660 mill.
kroner i økt avsetning til distrikts- og regionalpolitikken over
Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette fører
budsjettene på dette området tilbake til nivået som ble foreslått
av den rød-grønne regjeringen for 2014. Senterpartiet mener det
spesielt er behov for å styrke overføringen til fylkeskommunenes
arbeid med regional utvikling. De store kuttene til dette formålet
i Solberg-regjeringens budsjetter for 2014 og 2015, gir en dramatisk
svekkelse av muligheten til å styrke næringslivet i distriktene.
Spesielt rammes støtte til nyetableringer og gründervirksomhet gjennom
fylkeskommunenes nære samarbeid med Innovasjon Norge.
Dette medlem beklager regjeringens
manglende vilje til å bruke boligsosiale tiltak i bekjempelse
av fattigdom og til å sikre svake grupper, som ungdom i etableringsfasen,
adgang til boligmarkedet.
Dette medlem viser til at etter
at bostøtteordningen ble endret etter forslag fra Senterpartiets statsråd
i Kommunal- og regionaldepartementet, og med støtte fra et samlet
storting, skjedde det en tilsiktet økning i mottakere av bostøtte.
Utviklingen går nå den andre veien. Antall mottakere av bostøtte
reduseres som følge av at inntektsgrensene og egenandelen ikke endres
med inntekts- og kostnadsutviklingen i samfunnet. Ny skattlegging
av uføretrygden vil føre til at mange uføre får en økning i skattbar
inntekt og kan falle ut av bostøtteordningen. Regjeringen viser til
at en vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan disse
bostøttemottakerne skal behandles etter 1. juli 2016. Senterpartiet
forutsetter at denne gruppen ikke får svekket sine rettigheter til
bostøtte. I årets budsjettforslag, jf. Prop. 1 S (2014–2015), foreslår
regjeringen en samordning av reglene for bostøtte i kommunale og
private boliger ved at gjeldende regler for støtte til beboere i
kommunale boliger reduseres. Senterpartiet ser positivt på å få
samme nivå på bostøtten for personer i kommunale og private boliger,
men mener dette må skje ved en opptrapping av nivået for bostøtte
til beboere i private boliger.
Dette medlem understreker Husbankens sentrale
rolle i gjennomføringen av bolig- og bygningspolitikken. Muligheten
for tilskudd og lån gjennom Husbanken virker sterkt inn på nivået
på byggingen av nye boliger. Det er derfor ikke forsvarlig når regjeringen
for andre år på rad legger til grunn en låneramme som er 5 mrd.
kroner lavere enn det nivået den rød-grønne regjeringen tilførte
Husbanken. Senterpartiet fremmer i sitt alternative statsbudsjett for
2015 forslag om å øke Husbankens låneramme fra 20 til 25 mrd. kroner.
Dette medlem beklager at regjeringen
foreslår å avslutte bevilgningen til ordningen «Boligetablering
i distriktene». Evalueringen av forsøksordningen er svært god og
tilsier en videreføring av denne satsingen. Forsøksordningen i tolv
kommuner viser ifølge regjeringens omtale i Prop. 1 S (2014–2015)
at kommunenes arbeid med boligutvikling har gitt flere boliger og
et mer differensiert boligmarked. Tiltakene har medført lokal optimisme
og gitt positive effekter for et boligmarked som i utgangspunktet hadde
stått stille, både for innbyggerne, for kommunen og for næringslivet. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2015 hvor bevilgningen til boligetablering i distriktene er
lagt inn igjen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf.
Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt
i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).
Dette medlem har et positivt
syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring
gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt
på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til
en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale
flyktningarbeidet. Dette medlem viser til at UNCHRs
rapporter om at 3 millioner mennesker har flyktet fra Syria i tillegg til
6,5 millioner internt fordrevne. Libanon og Tyrkia har tatt imot
over en million syrere hver. Dette medlem mener at
det ikke er tilstrekkelig å bistå nabolandene. Norge må også ta
imot flere flyktninger.
Dette medlem viser til at UNCHR
forventer en ytterligere økning i antall flyktninger fra Syria i årene
som kommer, og derfor har anmodet medlemslandene om å ta imot flere
flykninger.
Dette medlem er enig i at overføring
av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid
og at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen for alle flyktninger.
I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger
i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre
flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette
medlem mener Norge er nødt til å ta mer ansvar for disse
flyktningene. Norge er, etter dette medlems mening,
i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn
det regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger
fra UNHCR med 500.
Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter
knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland
klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA).
Dette medlem vil understreke
at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette
medlem mener således at det f.eks. er svært tvilsomt å inkludere
utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse
av bistandsmålet. Dette medlem er kjent med at dette
er i tråd med OECDs retningslinjer, men vil advare sterkt mot en
utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands
flyktningtiltak som bistand.
Dette medlem mener at det er
en menneskerett å kunne søke og få asyl for den som trenger beskyttelse.
Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas
ved behandling av søknader om asyl. Dette medlem mener
det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i UDI og UNE uten
at det går på bekostning av rettssikkerheten for asylsøkerne.
Dette medlem mener asylmottakene
må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» hvor
beboere på mottak skal få mulighet til å jobbe, lære språk og å
bli en del av lokalsamfunnet. Boforholdene i mottakene må videre
gjenspeile at mange blir boende i mottak i flere år, og at dette
også gjelder barnefamilier.
Dette medlem mener alle 4- og
5-åringer som bor i asylmottak bør få rett til barnehageplass på linje
med andre barn. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett for 2015 hvor dette er prioritert.
Dette medlem viser videre til
gode erfaringer med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen,
som er prøvd ut på to skoler i Oslo. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt
av 25 mill. kroner til å utvide forsøket til å omfatte flere skoler
i Oslo, samt noen skoler i Bergen og Drammen.
Dette medlem vil understreke
betydningen av frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er viktig
at det både gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå og til nasjonale
ressursmiljø på integreringsfeltet.
Dette medlem viser til at integrering
forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap. Flere må få
tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring, og det er behov
for større fleksibilitet i tilbudet. Dette medlem mener
at det er behov for en styrking av området for at flere skal få
tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta fullt ut i samfunnet og
i arbeidslivet. Tilbudet må utvides og forbedres.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 50 mill.
kroner til styrking av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere.
Dette medlem mener det er viktig
med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme
og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på
grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har
ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og
sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det
er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter
som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra
til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling
enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag til reduksjon i næringsrettede midler til regional utvikling. Dette
medlem er enig i at det er fornuftig å omprioritere noen
av disse midlene til opprustning og fornying av fylkesveier over
innbyggertilskuddet til fylkeskommunene.
Dette medlem mener imidlertid
at kutt i overføringer til bredbåndutbygging er dramtiske for distriktene
og mener at kutt i tilskudd til bredbåndsutbygging må reverseres.
Dette medlem mener at tilskuddsordningen skal
brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder
der markedet ikke fungerer godt nok. Dette medlem viser
i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett 2015, der
det er satt av 110 mill. kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging
over Samferdselsdepartementets budsjett (kap. 1380 post 71).
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å øke bevilgningene til Direktoratet for byggkvalitet
med 10,2 mill. kroner. Dette medlem kan ikke se at
det er behov for en økning i bevilgningene til dette direktoratet
og viser til at direktoratet med forslaget vil få en samlet bevilgning
på 57,7 mill. kroner. Dette medlem viser til at Venstre
generelt mener antall direktorater, tilsyn og deres oppgaver, reguleringer
og kontrollfunksjoner må gjennomgås med sikte på å tilbakeføre politiske
funksjoner til folkevalgte organer. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det
foreslås en nominell videreføring av overføringene til Direktoratet
for byggkvalitet, som innebærer 11,5 mill. kroner mindre enn det
som følger av regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap,
nyskaping og næringsutvikling. SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer
rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA,
privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen
til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider.
Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle
seg. Inkubatorene bidro i perioden 2000–2011 til mer enn 1 500 bedriftsetableringer.
Erfaringene viser at bedriftene som utvikles i inkubatorene, er
høykompetente virksomheter som sysselsetter om lag 2 600 personer.
Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive
arbeidsplasser også utvikles i distriktene.
Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter stemte
subsidiært for den avtalen da ikke Venstres forslag til alternativt
statsbudsjett fikk flertall. Som følge av denne avtalen fremmer
ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger i denne innstillingen, men
redegjør for våre primærposisjoner under de ulike kapitler og poster
under.
Verden står overfor den største flyktningkatastrofen
siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengig
av vår støtte og solidaritet. Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti mener Norge må gå foran med et solidarisk
eksempel i Europa, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative statsbudsjett for 2015 derfor foreslår at Norge tar
imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 fra andre konfliktområder.
Dette medlem mener Norge må bidra
mer til å hindre at flyktninger ikke omkommer på sjøen på flukt
over Middelhavet. Norge må ta initiativ til at landene i Europa
erstatter den italienske aksjonen Mare Nostrum, initiert etter Lampedusa-tragedien
i 2013, og til reforhandling av Dublinavtalen. Det er alvorlig og
ikke betryggende at Norges regjering mener det er nok å bidra i
Frontex og TRITON og ikke vil ta initiativ til å erstatte Mare Nostrum
med en ny internasjonal aksjon av samme format for å bidra til å
sikre livet til mennesker som flykter fra krigen over havet i usikre
båter.
Dette medlem viser til at i flere
år har land som Malta, Italia og Hellas bedt om bedre ansvarsdeling
mellom landene i Europa enn det Dublin-avtalen gir.
Dette medlem mener regjeringen
ikke kan sitte passiv. Tvert imot må Norge ta initiativ til en ny felles
Dublin-fortolkning nå, som vil gi en jevnere ansvarsdeling mellom
alle medlemslandene. Dublin-regelverket gir en mulighet til å sende
tilbake asylsøkere til første søknadsland. Dette gir veldig skeiv
ansvarsdeling. Dette medlem viser til at dette har vært
et stadig tilbakevendende tema i Europarådet, og parlamentarikerforsamlingen
der har gjentatte ganger bedt om at ansvarsdelingen må bli mer balansert. Dette
medlem viser til at Italia nå sier de vil slutte å stemple
passene til asylsøkere i framtida for å slippe å få ansvaret for
alle som kommer, og det vil i praksis bety at Dublin-avtalen er
satt ut av spill.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
reforhandling av Dublin-avtalen med sikte på jevnere ansvarsfordeling
mellom landene.»
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
en omfattende internasjonal aksjon for å redde mennesker i havsnød
på flukt over Middelhavet.»
Dette medlem mener at asyl- og
innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk og rettssikker. Dette
medlem mener derfor det er kritikkverdig at regjeringen
kutter i bevilgningen til utlendingsforvaltningen. Alle som søker
beskyttelse skal behandles rettssikkert og med respekt. For å sikre
en rask og rettssikker avklaring av søknader viser dette
medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2015 vil styrke saksbehandlingen i UDI og UNE,
og sikre flere nemndsmøter og bedre rettshjelp.
Dette medlem understreker at
Sosialistisk Venstreparti vil sette hensynet til barns rettigheter foran
såkalte «innvandringspolitiske hensyn». Dette medlem mener
at barnefaglig kompetanse er avgjørende for gode og riktige vurderinger.
Det krever økt kompetanse om barns rett til å bli hørt, og kunnskap
om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås 20 mill. kroner
for å bedre rettssikkerheten til barn i utlendingsforvaltningen,
og 3 mill. kroner mer til rettshjelp for lengeværende asylbarn.
UNE skal på eget initiativ få mulighet til å gjennomgå saker med
lengeværende asylbarn, og de aktuelle familiene skal sikres god
informasjon om de nye reglene.
Dette medlem mener det er svært
kritikkverdig, og i strid med god integreringspolitikk, når regjeringen
fjerner rett til barnehageplass for fire- og femåringer i asylmottak.
Dette vil føre til at flere barn ikke kan norsk når de starter på
skolen, i tillegg til at regjeringen her fratar barn i asylmottak
en mulighet til å få en mer normalisert hverdag ved å gå i barnehage.
Dette medlem mener, i likhet
med flere organisasjoner, som for eksempel NOAS, at regjeringens forslag
til budsjett på asyl- og innvandringsfeltet er barnefiendtlig og
prioriterer retur foran rettssikkerhet. Regjeringen kutter i stønaden
til beboere på mottak og har ingen satsing på aktivitetstilbud til
barn i mottak. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det foreslås
at alle barn på asylmottak skal ha rett til å gå i barnehage, gis
økt støtte til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og regjeringens
kutt i stønadsnivået for beboere på mottak reverseres.
Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre
alle mennesker som lever i Norge arbeid, utdanning og deltakelse
i samfunnet og velferd, når helse og alder krever sitt. Dette
medlem understreker at målrettet innsats for at flere kvinner
med minoritetsbakgrunn kommer ut i jobb er viktig, både for økonomisk
selvstendighet, integrering og likestilling. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015
der det derfor foreslås å øke støtten til Jobbsjansen med 45 mill.
kroner i 2015 utover regjeringens forslag.
Nesten 5 000 flyktninger som har fått opphold venter
på å bli bosatt i en kommune. Dette medlem understreker
at å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa og evnen
til å klare seg sjøl. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti vil fremme eget forslag om en ny og mer forpliktende
bosettingsordning. Dette medlem understreker at forholdene
på mottak må være rettet inn mot tidlig integrering og god livskvalitet
for beboerne. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det foreslås
å gi alle barn på mottak rett til barnehageplass og et bedre aktivitetstilbud.
For å sikre oppfølging og rask bosetting av
enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger viser dette
medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2015 har foreslått å øke refusjonen kommunene
får for barnevernstiltak for denne gruppa, fra 80 pst. til 90 pst.
Dette medlem viser til at prosjektene
med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO
i områder med spesielle levekårsutfordringer, har vært svært vellykket.
Å gå i barnehage er viktig for språkopplæring og integrering, og
det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å
få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor i sitt
alternative statsbudsjett for 2015 prioriterer 40 mill. kroner ekstra
til å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage og
20 mill. kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO.
I tillegg øker Sosialistisk Venstreparti satsingene i områder med
spesielle levekårsutfordringer med 12 mill. kroner og reverserer
regjeringens kutt i Groruddalssatsinga på 8 mill. kroner.
Dette medlem mener folk skal
få bo der de vil, og bedrifter må kunne etableres også i distriktene.
Distriktene er avgjørende for arbeidsplasser, næringsliv og verdiskaping
i hele Norge. Skal dette bli mulig, trenger vi sterk offentlig støtte
til næringsutvikling i distriktene og en rettferdig fordeling av
inntekter og utgifter gjennom kommuneøkonomien.
Dette medlem påpeker at når regjeringens strategi
for distrikts- og regionalpolitikken er «å styrke vekstkraften der
den er», er det en strategi for sentralisering og styrking
av de som allerede er sterke. Regjeringens prioriteringer viser
også nettopp dette. Distriktspolitikken er alvorlig svekket, både gjennom
kutt i bevilgningene under kap. 551 post 60, Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling og post 61, Næringsrettede midler til regional
utvikling, gjennom uttrekk i kommuneøkonomien for redusert arbeidsgiveravgift,
endringer i inntektsfordeling mellom fylkeskommunene og svekket
landbrukspolitikk. Dette kommer i tillegg til kuttet på 430 mill.
kroner i budsjettet for 2014. Dette medlem viser
til at dette vil svekke næringsutvikling og sysselsetting i distriktene.
Dette medlem styrker kommuneøkonomien kraftig
og vil gå imot endringer i inntektssystemet som vil svekke utjamninga.
Videre viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative statsbudsjett for 2015 øker de næringsrettede
virkemidlene, styrker fylkeskommunenes muligheter til å drive kollektivtrafikk
og styrker arbeidet med å skaffe lærlingekontrakter. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2015 blant annet øker de regionale utviklingsmidlene
med 280 mill. kroner.
Dette medlem understreker at
god infrastruktur er avgjørende for næringslivet. Ikke minst er sikring
av høy kvalitet og kapasitet på bredbånd over hele landet avgjørende
for etablering der markedet alene ikke sikrer utbygging. Dette
medlem viser til satsingene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett for 2015 på dette og til satsinger over næringsbudsjettet.
Å skaffe nok boliger til alle er et politisk
ansvar. Dette medlem viser til at markedet ikke klarer
å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd
til. Dette medlem understreker at boligspekulanter
og kommersielle aktørers makt over familienes velferd og økonomi
må bremses. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti sosial
boligbygging i sitt alternative statsbudsjett for 2015.
Dette medlem vil at kommunene
skal bygge flere boliger folk har råd til og planlegge bolig- og byutvikling
i et langsiktig perspektiv. Dette medlem vil bruke
tomtepolitikken til å gjøre boligene rimeligere og kunne tilby flere
rimelige utleieboliger til vanlige folk som ønsker å leie, og flere
«Leie til eie»-boliger. Dette skal skje ved at kommunen stiller tomter
til disposisjon for utbyggere og omsetter de ferdige boligene til
selvkost, slik det blant annet er gjort i Sandnes.
Dette medlem mener et godt redskap
for mer sosial boligbygging er å opprette kommunale tomteselskap
for å klargjøre flere tomter for utbygging. Dette medlem viser
også til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
og Innst. 12 S (2014–2015) (Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen)
om å øke byggingen av studentboliger med 500 enheter utover regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor Husbankens
låneramme økes til 25 mrd. kroner slik at flere boliger kan bygges.
Dette vil legge til rette for oppføring av 2 941 flere boliger.
Videre foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015 å øke tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner utover
regjeringens forslag, noe som tilsvarer 400 flere utleieboliger,
til sammen 1 600 tilskudd til utleieboliger i 2015. I tillegg foreslås
det en pott til kommunene på 25 mill. kroner til mer sosial boligbygging.
Tilskuddene til å skaffe boliger til vanskeligstilte økes
med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer
356 flere etableringstilskudd i 2015. Dette medlem viser
til at bostøtten er særlig viktig for folk med lave inntekter og
er helt avgjørende for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde
et hjem. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015 økes derfor bostøtten med 190 mill. kroner, og dette
medlem går imot regjeringens foreslåtte endringer som gjør
at mange færre får rett til bostøtte.
Tabell 2a. Samanlikning
av regjeringas forslag på rammeområde 6, med budsjettforliket og
dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar
med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Budsjettforlik | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 844 649 | 850 509
(+5 860) | 851 349
(+6 700) | 844 649
(0) | 851 349
(+6 700) | 876 349
(+31 700) | 922 349
(+77 700) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, asylmottak | 1 516 814 | 1 519 497
(+2 683) | 1 521 514
(+4 700) | 1 516 814
(0) | 1 516 814
(0) | 1 535 814
(+19 000) | 1 526 514
(+9 700) |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse | 55 542 | 55 477
(-65) | 55 542
(0) | 55 542
(0) | 55 542
(0) | 55 542
(0) | 55 542
(0) |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling | 7 679 | 7 671
(-8) | 7 679
(0) | 17 679
(+10 000) | 7 679
(0) | 7 679
(0) | 7 679
(0) |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for asylmottak | 244 103 | 286 303
(+42 200) | 286 303
(+42 200) | 286 303
(+42 200) | 286 103
(+42 000) | 361 303
(+117 200) | 389 103
(+145 000) |
| 70 | Stønader til beboere i asylmottak | 408 333 | 408 333
(0) | 453 333
(+45 000) | 456 333
(+48 000) | 453 333
(+45 000) | 453 333
(+45 000) | 453 333
(+45 000) |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i asylmottak | 15 467 | 0
(-15 467) | 0
(-15 467) | 0
(-15 467) | 0
(-15 467) | 0
(-15 467) | 0
(-15 467) |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i asylmottak og informasjon til au pairer | 0 | 22 467
(+22 467) | 22 567
(+22 567) | 21 467
(+21 467) | 15 467
(+15 467) | 18 467
(+18 467) | 23 967
(+23 967) |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger | 122 268 | 122 268
(0) | 122 268
(0) | 114 268
(-8 000) | 122 268
(0) | 122 268
(0) | 122 268
(0) |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., støttetiltak | 10 807 | 14 407
(+3 600) | 14 407
(+3 600) | 10 807
(0) | 14 407
(+3 600) | 14 407
(+3 600) | 43 207
(+32 400) |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet | 11 202 | 14 302
(+3 100) | 14 302
(+3 100) | 54 902
(+43 700) | 14 302
(+3 100) | 14 302
(+3 100) | 45 902
(+34 700) |
491 | | Utlendingsnemnda | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 269 070 | 268 788
(-282) | 269 070
(0) | 271 070
(+2 000) | 269 070
(0) | 294 070
(+25 000) | 289 070
(+20 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling | 11 049 | 11 036
(-13) | 11 049
(0) | 11 049
(0) | 11 049
(0) | 11 049
(0) | 16 049
(+5 000) |
500 | | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 353 105 | 352 738
(-367) | 353 105
(0) | 353 105
(0) | 353 105
(0) | 353 105
(0) | 353 105
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 110 000 | 109 860
(-140) | 110 000
(0) | 110 000
(0) | 110 000
(0) | 110 000
(0) | 110 000
(0) |
| 22 | Forskning | 6 700 | 6 679
(-21) | 6 700
(0) | 6 700
(0) | 6 700
(0) | 6 700
(0) | 6 700
(0) |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd | 58 800 | 58 765
(-35) | 58 800
(0) | 58 800
(0) | 58 800
(0) | 58 800
(0) | 58 800
(0) |
551 | | Regional utvikling
og nyskaping | | | | | | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 1 144 600 | 1 144 600
(0) | 1 444 600
(+300 000) | 1 294 600
(+150 000) | 1 744 600
(+600 000) | 1 144 600
(0) | 1 424 600
(+280 000) |
| 61 | Næringsrettede midler til regional
utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 360 700 | 360 700
(0) | 360 700
(0) | 360 700
(0) | 360 700
(0) | 360 700
(0) | 390 700
(+30 000) |
552 | | Nasjonalt samarbeid
for regional utvikling | | | | | | | |
| 62 | Bolystprogrammet | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 40 000
(+40 000) | 0
(0) | 0
(0) |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling | 486 650 | 486 650
(0) | 486 650
(0) | 486 650
(0) | 506 650
(+20 000) | 486 650
(0) | 486 650
(0) |
554 | | Kompetansesenter for
distriktsutvikling | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 800 | 25 772
(-28) | 25 800
(0) | 25 800
(0) | 25 800
(0) | 25 800
(0) | 25 800
(0) |
560 | | Sametinget | | | | | | | |
| 50 | Sametinget | 274 900 | 276 634
(+1 734) | 296 700
(+21 800) | 274 900
(0) | 274 900
(0) | 274 900
(0) | 274 900
(0) |
| 54 | Samefolkets fond | 5 200 | 5 195
(-5) | 5 200
(0) | 5 200
(0) | 5 200
(0) | 5 200
(0) | 5 200
(0) |
561 | | Tilskudd til samiske
formål | | | | | | | |
| 50 | Samisk høgskole | 5 500 | 5 494
(-6) | 5 500
(0) | 5 500
(0) | 10 500
(+5 000) | 5 500
(0) | 5 500
(0) |
| 51 | Divvun | 5 800 | 5 794
(-6) | 5 800
(0) | 5 800
(0) | 5 800
(0) | 5 800
(0) | 5 800
(0) |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m. | 3 900 | 3 900
(0) | 3 900
(0) | 8 900
(+5 000) | 3 900
(0) | 3 900
(0) | 3 900
(0) |
562 | | Galdu - Kompetansesenteret for
urfolks rettigheter | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 100 | 3 097
(-3) | 3 100
(0) | 3 100
(0) | 3 100
(0) | 3 100
(0) | 3 600
(+500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 000 | 1 998
(-2) | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 2 000
(0) |
563 | | Internasjonalt reindriftssenter | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 250 | 4 246
(-4) | 4 250
(0) | 4 250
(0) | 4 250
(0) | 4 250
(0) | 4 250
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 500 | 2 498
(-2) | 2 500
(0) | 2 500
(0) | 2 500
(0) | 2 500
(0) | 2 500
(0) |
567 | | Nasjonale minoriteter | | | | | | | |
| 60 | Tiltak for rom | 6 000 | 6 000
(0) | 6 000
(0) | 6 000
(0) | 6 000
(0) | 6 000
(0) | 8 000
(+2 000) |
| 72 | Det mosaiske trossamfund | 1 000 | 4 500
(+3 500) | 4 500
(+3 500) | 4 500
(+3 500) | 1 000
(0) | 1 000
(0) | 1 000
(0) |
579 | | Valgutgifter | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 57 700 | 57 684
(-16) | 57 700
(0) | 57 700
(0) | 57 700
(0) | 57 700
(0) | 57 700
(0) |
580 | | Bostøtte | | | | | | | |
| 70 | Bostøtte | 2 810 000 | 2 810 000
(0) | 2 810 000
(0) | 2 961 000
(+151 000) | 2 900 000
(+90 000) | 2 810 000
(0) | 3 000 000
(+190 000) |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | | | | | | | |
| 61 | Husleietilskudd | 5 000 | 5 000
(0) | 5 000
(0) | 5 000
(0) | 25 000
(+20 000) | 5 000
(0) | 5 000
(0) |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling | 56 200 | 56 200
(0) | 61 200
(+5 000) | 56 200
(0) | 56 200
(0) | 60 200
(+4 000) | 60 200
(+4 000) |
| 75 | Tilskudd til etablering i egen bolig | 371 700 | 371 700
(0) | 371 700
(0) | 371 700
(0) | 371 700
(0) | 396 700
(+25 000) | 496 700
(+125 000) |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger | 669 500 | 669 500
(0) | 669 500
(0) | 669 500
(0) | 669 500
(0) | 744 500
(+75 000) | 769 500
(+100 000) |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig
bolig- og byggkvalitet | 19 700 | 21 700
(+2 000) | 21 900
(+2 200) | 19 700
(0) | 19 700
(0) | 21 900
(+2 200) | 21 900
(+2 200) |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd | 71 600 | 71 600
(0) | 71 600
(0) | 71 600
(0) | 71 600
(0) | 74 900
(+3 300) | 99 900
(+28 300) |
| 79 | Tilskudd til tilpasning av bolig | 177 400 | 177 400
(0) | 178 400
(+1 000) | 187 400
(+10 000) | 177 400
(0) | 177 400
(0) | 178 500
(+1 100) |
585 | | Husleietvistutvalget | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 23 300 | 23 277
(-23) | 23 300
(0) | 23 300
(0) | 23 300
(0) | 23 300
(0) | 30 300
(+7 000) |
587 | | Direktoratet for byggkvalitet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 85 000 | 84 927
(-73) | 85 000
(0) | 85 000
(0) | 85 000
(0) | 73 500
(-11 500) | 85 000
(0) |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling | 57 700 | 57 652
(-48) | 57 700
(0) | 57 700
(0) | 57 700
(0) | 57 700
(0) | 57 700
(0) |
590 | | Planlegging og byutvikling | | | | | | | |
| 61 | Bærekraftig byutvikling | 18 550 | 18 550
(0) | 18 550
(0) | 18 550
(0) | 43 550
(+25 000) | 28 550
(+10 000) | 18 550
(0) |
| 65 | Områdesatsing i byer | 29 000 | 29 000
(0) | 64 000
(+35 000) | 29 000
(0) | 29 000
(0) | 40 000
(+11 000) | 45 000
(+16 000) |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 193 093 | 196 995
(+3 902) | 193 093
(0) | 193 093
(0) | 197 193
(+4 100) | 197 193
(+4 100) | 230 293
(+37 200) |
821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling | 39 530 | 39 492
(-38) | 39 530
(0) | 39 530
(0) | 39 530
(0) | 39 530
(0) | 39 530
(0) |
| 50 | Norges Forskningsråd | 6 798 | 6 791
(-7) | 6 798
(0) | 6 798
(0) | 6 798
(0) | 6 798
(0) | 6 798
(0) |
| 60 | Integreringstilskudd | 6 793 969 | 6 881 469
(+87 500) | 6 981 469
(+187 500) | 7 097 469
(+303 500) | 7 081 469
(+287 500) | 6 906 469
(+112 500) | 7 581 269
(+787 300) |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av
enslige, mindreårige flyktninger | 433 934 | 434 534
(+600) | 434 534
(+600) | 593 934
(+160 000) | 434 534
(+600) | 434 534
(+600) | 439 734
(+5 800) |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 232 146 | 283 146
(+51 000) | 283 146
(+51 000) | 232 146
(0) | 232 146
(0) | 232 146
(0) | 337 146
(+105 000) |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 48 119 | 49 119
(+1 000) | 49 119
(+1 000) | 48 119
(0) | 48 119
(0) | 49 319
(+1 200) | 52 119
(+4 000) |
822 | | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, opplæring
i norsk og samfunnskunnskap | 28 086 | 28 057
(-29) | 28 086
(0) | 28 086
(0) | 28 086
(0) | 78 086
(+50 000) | 28 086
(0) |
| 22 | Prøver i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 11 910 | 11 898
(-12) | 11 910
(0) | 11 910
(0) | 11 910
(0) | 11 910
(0) | 11 910
(0) |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 1 566 481 | 1 572 481
(+6 000) | 1 572 481
(+6 000) | 1 566 481
(0) | 1 572 481
(+6 000) | 1 572 481
(+6 000) | 1 620 281
(+53 800) |
2412 | | Husbanken | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 344 600 | 342 265
(-2 335) | 344 600
(0) | 344 600
(0) | 344 600
(0) | 344 600
(0) | 344 600
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 300 | 13 287
(-13) | 13 300
(0) | 13 300
(0) | 13 300
(0) | 13 300
(0) | 13 300
(0) |
2426 | | Siva SF | | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 46 000 | 53 945
(+7 945) | 54 000
(+8 000) | 46 000
(0) | 46 000
(0) | 71 000
(+25 000) | 46 000
(0) |
| | Sum utgifter | 20 742 010 | 20 968 053
(+226 043) | 21 477 010
(+735 000) | 21 668 910
(+926 900) | 21 940 610
(+1 198 600) | 21 308 010
(+566 000) | 22 899 210
(+2 157 200) |
| | | | | | | | | |
Inntekter (i tusen
kroner) |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | | | | | | | |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 12 502 | 15 584
(+3 082) | 15 602
(+3 100) | 21 802
(+9 300) | 9 402
(-3 100) | 15 602
(+3 100) | 40 402
(+27 900) |
| 4 | Asylmottak, ODA-godkjente utgifter | 950 425 | 969 461
(+19 036) | 970 225
(+19 800) | 950 425
(0) | 950 425
(0) | 950 425
(0) | 950 425
(0) |
| 5 | Refusjonsinntekter | 11 322 | 11 310
(-12) | 11 322
(0) | 11 322
(0) | 11 322
(0) | 11 322
(0) | 11 322
(0) |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., ODA-godkjente utgifter | 10 807 | 14 407
(+3 600) | 14 407
(+3 600) | 21 607
(+10 800) | 7 207
(-3 600) | 14 407
(+3 600) | 43 207
(+32 400) |
3585 | | Husleietvistutvalget | | | | | | | |
| 1 | Gebyrer | 900 | 899
(-1) | 900
(0) | 900
(0) | 900
(0) | 900
(0) | 900
(0) |
3587 | | Direktoratet for byggkvalitet | | | | | | | |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning foretak | 45 300 | 45 269
(-31) | 45 300
(0) | 45 300
(0) | 45 300
(0) | 45 300
(0) | 45 300
(0) |
3821 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | | | | | | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 157 590 | 204 390
(+46 800) | 204 390
(+46 800) | 297 890
(+140 300) | 204 390
(+46 800) | 204 390
(+46 800) | 578 390
(+420 800) |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av
enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 33 321 | 34 421
(+1 100) | 34 421
(+1 100) | 36 521
(+3 200) | 34 421
(+1 100) | 34 421
(+1 100) | 42 921
(+9 600) |
5312 | | Husbanken | | | | | | | |
| 1 | Gebyrer m.m. | 12 900 | 12 887
(-13) | 12 900
(0) | 12 900
(0) | 12 900
(0) | 12 900
(0) | 12 900
(0) |
5615 | | Husbanken | | | | | | | |
| 80 | Renter | 3 516 000 | 3 516 000
(0) | 3 516 000
(0) | 3 538 000
(+22 000) | 3 538 000
(+22 000) | 3 516 000
(0) | 3 538 000
(+22 000) |
| | Sum inntekter | 5 053 415 | 5 126 976
(+73 561) | 5 127 815
(+74 400) | 5 239 015
(+185 600) | 5 116 615
(+63 200) | 5 108 015
(+54 600) | 5 566 115
(+512 700) |
| | Sum netto | 15 688 595 | 15 841 077
(+152 482) | 16 349 195
(+660 600) | 16 429 895
(+741 300) | 16 823 995
(+1 135 400) | 16 199 995
(+511 400) | 17 333 095
(+1 644 500) |
Komiteen har ingen
merknader til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser
til Prop. 1 S (2014–2015) og dei generelle merknadane frå dei respektive
partia.
Forslag 2015: kr 3 236 864 000 Saldert budsjett 2014:
kr 4 038 117 000.
Komiteen viser til
at asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse
til mennesker som har beskyttelsesbehov. Komiteen vil
videre understreke at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser
og hjelpe flyktninger. Komiteen viser til at Utlendingsdirektoratet
(UDI) skal iverksette innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk
innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, samt
gi faglig baserte bidrag til utviklingen av regelverk og politikk
på området.
Komiteen viser til den vanskelige
situasjonen for beboerne i Camp Liberty i Irak. Komiteen ber regjeringen
på forespørsel fra UNHCR om å ta imot overføringsflyktninger også
fra Camp Liberty innenfor kvoten av overføringsflyktninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen medfører enkelte endringer på asyl-
og flyktningområdet. Budsjettavtalen medfører at Norge forpliktet
seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at flere mennesker
på flukt kanaliseres gjennom FN-systemet, fremfor å måtte legge
livet sitt i hendene på kyniske menneskesmuglere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg II i statsbudsjettet for 2014 fremmet
forslag om at Norge skulle ta imot 1 000 flere kvoteflyktninger.
Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre brukte sitt
flertall for å redusere dette forslaget med 500 kvoteflyktninger.
I behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2014 fremmet Arbeiderpartiet
forslag om en egen syriamilliard som skulle fordeles på styrket
humanitær innsats i regionen og flere kvoteflyktninger til Norge.
Heller ikke dette forslaget ville stortingsflertallet være med på.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om å reversere
kuttet på 500 kvoteflyktninger i forhold til regjeringen Stoltenberg
IIs budsjettforslag for 2014, og støtter dette.
Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget ved behandling av representantforslag fremmet av
Sosialistisk Venstreparti om å ta imot flere syriske flyktninger,
fattet følgende vedtak mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer:
«Stortinget ber regjeringen forelegge for Stortinget
en redegjørelse for hvordan Norge kan bistå naboland som Libanon
og Jordan med å håndtere flyktningstrømmen fra Syria, samt en vurdering
av hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta imot i 2014–2015.»
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen ikke har etterkommet stortingsvedtaket, og forventer
at regjeringen snarest følger det opp, etter dialog med FNs høykommissær
for flyktninger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er glad for at flertallet er enig om å ta imot
500 flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger
opp til og at Norge med dette tar et større ansvar i det internasjonale
flyktningarbeidet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine forslag og merknader under andre poster om å øke antall
kvoteflyktninger til 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 kvoteflyktninger
fra andre konfliktområder.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 1 S (2014–2015),
hvor regjeringen viser til visse justeringer i posten. Disse medlemmer viser
til at disse endringene kommer som følge av flere saker. Prognosen
for antall asylsøkere er lavere enn tidligere. Samtidig planlegges
det flere utsendelser med assistert retur. Disse medlemmer vil
videre vise til gjeldende gevinstrealiseringsplan for EFFEKT-programmet
og nedgang i antall oppholdssaker som skal behandles, som følge
av at ordningen for faglærte som ønsker å lære norsk i Norge ble
opphevet 15. mai 2014. Disse medlemmer vil også vise
til forslaget om avvikling av stønad til reiseutgifter for familieinnvandrere. Disse
medlemmer vil også vise til at Norge i 2015 ikke lenger
vil ha formannskapet i General Directors’ Immigration Services Conference
(GDISC).
Disse medlemmer viser til at
regjeringen som følge av disse justeringene foreslår å øke posten med
4,86 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at det er en
menneskerett å kunne søke og å få asyl for den som trenger beskyttelse.
Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas
ved behandling av søknader om asyl.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er behov for å effektivisere saksbehandlingen i UDI uten at det
går på bekostning av rettssikkerheten for asylsøkerne. Dette
medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative
budsjett hvor det er satt av 25 mill. kroner til nedbygging av restanser
i UDI.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringens såkalte «justeringer» på posten fører til kutt
i driftsmidlene til Utlendingsdirektoratet som igjen vil kunne føre
til lengre saksbehandlingstid. Dette medlem viser til
at NOAS har påpekt at allerede i dag må grupper som har høy sannsynlighet
for opphold, som eritreere og syrere, vente i opptil et halvt år
før de kan presentere asylsaken sin i et intervju, det vil si før
saksbehandlingen starter i det hele tatt. Både samfunnsøkonomiske
og humanitære hensyn taler for en satsing som gir rask saksbehandling
og rask bosetting.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
til Utlendingsdirektoratet med 20 mill. kroner for å redusere saksbehandlingstiden.
Alle barn har rett til en individuell behandling
av sin sak og til at deres meninger blir hørt. Barnefaglig kompetanse
i asylprosessen er en forutsetning for at asylsøkende barn skal
bli behandlet på egne premisser. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det derfor
foreslås å sette av 10 mill. kroner til UDI for å bedre rettssikkerheten
for barn i saksbehandlingen. Dette omfatter tiltak for å sikre at
barn blir hørt og til kunnskapsutvikling for å sikre barnefaglig
kompetanse i alle ledd av utlendingsforvaltningen. Det er nødvendig
for å sikre at det foretas faglig funderte og gode individuelle
barnets beste-vurderinger. Det er også behov for kompetanse blant
voksne om hvorfor og hvordan barnets rett til å bli hørt skal og
kan oppfylles. Det er også generelt behov for styrket kunnskap om
hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter for å bedre en
barnesensitiv tilnærming i saksbehandlingen. Dette medlem ber
regjeringen følge opp tiltakene fra Meld. St. 27 (2011–2012) Barn
på flukt om å sikre god barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningens
arbeid og anbefalte tiltak for å sikre at barn blir hørt.
Dette medlem mener Norge må gå
foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor
foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015 å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger
fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor
til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett for 2015, med 47,7 mill. kroner.
Dette medlem viser til Representantforslag 18
S (2014–2015) om å ta imot de 123 syriske flyktningene regjeringen
sa nei til under henvisning til kommunenes kapasitet.
Komiteen viser til at bevilgningsbehovet
på posten avhenger av antall asylsøkere, gjennomsnittlig belegg
i mottakene og sammensetningen av beboergruppen. Botiden
påvirkes av en rekke faktorer, der spesielt saksbehandlingstiden
i asylsaker, bosettingstakten og returgjennomføringen er viktig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil videre vise til avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen
for statlige virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår
å redusere bevilgningen på posten med totalt 500,3 mill. kroner sammenlignet
med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Disse medlemmer viser til at
budsjettavtalen medfører enkelte endringer på asylmottaksområdet. Disse
medlemmer viser til at posten økes med 4,7 mill. kroner
i forhold til regjeringens opprinnelige forslag, som en følge av
en økning av mottaksplasser for enslige, mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer vil
også vise til budsjettavtalens styrking av kap. 490 post 60 og 71.
Disse omprioriteringene medfører både en videreføring av barnehagetilbudet
for 4–5-åringer i asylmottak, og innebærer en styrking av aktivitetstilbudet
for barn i asylmottak med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flere
saker siste året hvor flere kommuner etterlyser bedre rutiner og
samarbeid før etablering av mottak finner sted, og videre til at
kommuner med etablerte mottak mister dem mot sin vilje, mens det
i andre kommuner opprettes asylmottak til tross for stor lokal motstand. Disse medlemmer forventer
at regjeringen følger opp kommunenes behov for å delta i planleggingen
og forberedelsene til etablering av mottak.
Disse medlemmer mener flere asylmottak bør
drives i offentlig regi eller av ideelle organisasjoner. Det skal
uansett driftsoperatør stilles klare kvalitative krav til driften.
Det må arbeides for å finne tiltak som kan styrke ideelle aktørers
mulighet til å være driftsoperatør, og disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak
om å styrke ideelle aktørers mulighet til å være driftsoperatør
for asylmottak.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietog
Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen
og de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2015 hvor
det legges opp til å reversere kuttet i regjeringens forslag til
antall mottaksplasser for enslige mindreårige og at posten styrkes
med 4,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslaget om å redusere bevilgningen til drift av asylmottak
med om lag en halv milliard kroner med begrunnelse i et generelt
driftskutt i statlig sektor og lavere ankomsttall av asylsøkere. Disse
medlemmer legger til grunn at dette ikke svekker asylsøkernes
levekår, sikkerhet og forsvarlig drift av asylmottakene. Disse
medlemmer vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget i
revidert nasjonalbudsjett 2015 dersom budsjettrammene viser seg
for knappe til å sikre dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen argumenterer med at det sannsynligvis er flere
beboere i EMA-mottak som er over 18 år og de reduserer derfor belegget
med 13 beboere. Hvordan regjeringen har tenkt å plukke ut disse
beboerne sies det ikke noe om. Dette medlem mener
det er useriøst av regjeringen å foreta et sånt kutt uten nærmere
dokumentasjon for påstanden.
Dette medlem vil også understreke
viktigheten av at det settes i verk flere tiltak for å forhindre
at barn forsvinner fra asylmottak. Dette medlem viser
til at PRESS, Redd Barna Ungdom, i sin rapport «Savnet» har foreslått
en rekke tiltak for å få ned antallet og forhindre forsvinninger
fra asylmottak. Disse barna kan lett bli offer for å bli utnyttet
av kriminelle blant annet til svart arbeid, for å utsettes for overgrep
og menneskehandel og de har få muligheter til å forsørge seg på
annen måte enn ved kriminalitet. Dette må hindres. PRESS har blant
annet foreslått at det settes av midler for å utrede fordeler/ulemper
og kostnader ved en nasjonal koordineringsenhet for å følge opp
saker som involverer barn som forsvinner fra asylmottak og barnevernets
omsorg. De mener også at det bør settes av midler til forskning
og kompetanseheving i alle etater vedrørende enslige mindreårige
asylsøkere og flyktningers utsatte posisjon. De som har kontakt
med barna må ha god skolering i barnesamtale, enslige mindreåriges
situasjon, og å avdekke avdekking av overgrep og menneskehandel. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås å sette av 5 mill.
kroner til tiltak for å forhindre at barn forsvinner fra mottak. Dette
medlem ber regjeringen følge opp tiltakene som er foreslått
av PRESS, Redd Barna Ungdom.
Komiteen viser til
lavere prognose for antall asylsøkere i 2015, og at det er foretatt
en gjennomgang av de faktiske utgiftene på denne posten. Videre vil komiteen vise
til at politiet 1. april 2014 overtok flere av UDIs oppgaver knyttet
til ankomstsamtaler med nyankomne asylsøkere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil også vise til avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for
statlige virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår
å redusere bevilgningen på posten med 9 mill. kroner sammenlignet
med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet , Kristelig Folkeparti og Sosialistisk
Venstreparti, forutsetter at ikke færre får kvalifisert
tolkehjelp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen totalt
sett foreslår å øke bevilgningen på posten med 208 000 kroner sammenlignet
med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige
virksomheter.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslo å øke
bevilgningen med 10 mill. kroner for å styrke utlendingsforvaltningens
barnefaglige kompetanse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine generelle merknader og merknader under kap. 490 post 1
og kap. 491, hvor det vises til at det i Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett foreslås 20 mill. kroner for å øke rettssikkerheten
til barn i utlendingsforvaltningen, blant annet gjennom å styrke
den barnefaglige kompetansen og sikre barns rett til å bli hørt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at bevilgningsbehovet på
posten avhenger av antall mottak og antall plasser. Disse
medlemmer vil videre vise til at regjeringen foreslår å
avvikle vertskommunetilskuddet for barnehage for fire- og femåringer
i asylmottak.
Disse medlemmer viser derfor
til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med
totalt 98,8 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
hvorav 42,2 mill. kroner knyttet til avviklingen av vertskommunetilskuddet for
barnehage, og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er viktig at alle barn i asylmottak får tilbud
om tilrettelagte aktiviteter som kan gjøre hverdagen enklere. Disse medlemmer understreker
at dette selvsagt også gjelder 4–5-åringer som nærmer seg skolealder.
Flertallet viser til at budsjettavtalen
medførte enkelte endringer når det gjelder norske asylmottak. Dette
innebærer blant annet en opprettholdelse av vertskommunetilskuddet
for barnehage på 42,2 mill. kroner. Flertallet viser
til budsjettavtalen, og påpeker at budsjettet for 2015 legger opp
til at 4–5-åringer ved norske asylmottak vil motta gratis barnehage. Flertallet viser
også til at budsjettavtalen legger opp til en styrking av aktivitetstilbudet
for barn i asylmottak med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringens opprinnelige forslag om kutt i barnehagetilbudet
for 4–5-åringer på asylmottak. Disse medlemmer mener
regjeringen har sendt ut et dårlig signal om at velferdstilbud til
sårbare barn er en salderingspost. Dette sender uheldige signaler
overfor vertskommunene. Disse medlemmer viser til
sitt alternative budsjett med økte rammer for barnehagene og økte
kommunerammer og forventer at vertskommunene med disse rammene tilbyr
barnehage til 4–5-åringene samt utvider tilbudet også til 1–3 åringer
på asylmottak.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til
partiets alternative statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er avsatt 42 mill.
kroner for å reversere avviklingen av vertskommunetilskuddet til
gratis barnehagetilbud til 4–5-åringer ved asylmottak.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at barn som bor i asylmottak lever i en unormal bosituasjon
med begrensede muligheter for aktivitet og lek, og de preges av
usikkerheten som foreldrene deres lever under. Barna er del av familier
som har flyktet fra krig og konflikt, og som i asylmottak er utsatt
for store belastninger på grunn av midlertidigheten, unaturlig og
krevende boforhold, usikkerheten knyttet til oppholdsstatus, dårlig
økonomi og mangelen på normalt liv og materielle ressurser. Et barnehagetilbud
betyr derfor sårt tiltrengt stabilitet og positiv stimuli fra andre
barn og trygge voksne. Det er helt avgjørende faktorer for barns
utvikling, både når det gjelder språkutvikling og psykisk helse.
At regjeringen foreslår å kutte dette tilbudet for at budsjettet
skal gå opp, i tillegg til at det kuttes i stønader for beboere
på mottak – også beboere som har barn, er etter dette
medlems syn et uttrykk for ekstrem smålighet og neglisjering
av barns behov. Barnehage har av alle partier blitt trukket fram
som et viktig integreringstiltak, blant annet som følge av språkopplæring.
Flere av barna som med regjeringens forslag mister muligheten til
å gå i barnehage, er barn som har fått opphold og som skal leve
livet sitt i Norge og starte på norsk skole.
Dette medlem viser også til det
faktum at det at barn har gått i barnehage skal tillegges vekt når
en vurderer barnas tilknytning til Norge i forbindelse med saker
om opphold på grunn av særlig tilknytning til Norge, og at regjeringens
forslag derfor også er et bevisst forsøk på å svekke lengeværende
barns mulighet til å få opphold i Norge.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er foreslått
145 mill. kroner til å sørge for at alle barn på mottak får mulighet
til å gå i barnehage. Dette medlem ber regjeringen
følge opp anbefalingene fra Østbergutvalget (NOU 2010: Mangfold
og mestring) og Bergeutvalget (NOU 2011:I velferdsstatens venterom)
om å gi barn som bor på asylmottak rett til barnehageplass på lik
linje med andre barn i Norge.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med eget lovforslag som sikrer at alle barn på asylmottak har rett
til barnehageplass på lik linje med andre barn i Norge.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningsbehovet
på posten avhenger av antall beboere i mottak og sammensetningen
av beboergrupper.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil også vise til regjeringens forslag
om å redusere satsene for voksne beboere uten vedtak i
asylsaken og med oppholdstillatelse.
Disse medlemmer viser derfor
til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med
totalt 206,7 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
hvorav 45 mill. kroner knyttet til reduserte satser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at beboere på asylmottak mottar økonomiske ytelser til livsopphold.
Stønaden skal gi beboerne en mulighet for å opprettholde en nøktern
livsstil. Regjeringens kutt på 45 mill. kroner inneholder ikke noen
faglig begrunnelse og vil redusere et allerede nøkternt tilbud til
et for lavt nivå. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2015 hvor kuttet reverseres.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til budsjettavtalen og til partiets generelle merknader under rammeområde
6, samt partiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er foreslått
å reversere forslaget fra regjeringen om reduserte satser for voksne
beboere i asylmottak.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er avsatt 45 mill.
kroner i økt stønad til beboere i asylmottak. Reduserte satser for
voksne beboere i asylmottak er en usosial og lite forsvarlig måte
å finne budsjettinnsparinger på. Dette er en sårbar gruppe som må
gis nødvendig støtte for å stimuleres til aktivitet og trygghet
i en ellers vanskelig situasjon.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjett hvor det ble satt av 45 mill. kroner
til reversering av den foreslåtte reduksjon i satsene for voksne
beboere i asylmottak.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at regjeringens foreslåtte kutt til stønader for voksne beboere
i mottak uten vedtak i asylsaken og med oppholdstillatelse har blitt massivt
kritisert fra blant annet Redd Barna, Norsk Folkehjelp og NOAS.
Norsk Folkehjelp påpekte under komitéhøringen at satsene i dag er
lave og tilsvarer omtrent halvparten av satsene for sosialhjelp. Redd
Barna er alvorlig bekymret for at dette vil få alvorlige konsekvenser
for barn. Å kutte i satsene vil i praksis innebære at barn ikke
får et forsvarlig kosthold, nødvendige medisiner, varme klær og
utstyr. Videre påpeker de at det kan føre til at det blir praktisk
umulig å gjøre nødvendige innkjøp eller komme seg til legekontor,
fordi ikke økonomien tillater det.
Dette er alvorlig, og dette medlem mener
det er kritikkverdig, både at regjeringen har foreslått dette og
at det ikke ble funnet plass til reversering av dette kuttet i budsjettavtalen
med Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor regjeringens
kutt på satsene i mottak reverseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre medførte enkelte endringer på asylmottaksområdet. Flertallet viser
til at budsjettavtalen legger opp til en styrking av aktivitetstilbudet
for barn i asylmottak med 4 mill. kroner.
Flertallet viser til at det viktig
at alle barn i asylmottak får tilbud om tilrettelagte aktiviteter
som kan gjøre hverdagen enklere. Flertallet viser
til at budsjettavtalen medførte en videreføring av støtten til Informasjons-
og veiledningssenteret for au pairer.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom partiene der det ble satt av 3 mill. kroner til informasjonssenter
for au pairer på kap. 490 post 71 slik at dette tilbudet kan videreføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at,
i tillegg til regjeringens kutt til stønader for beboere i mottak
og kutt i barnehagen for barn i asylmottak med de alvorlige konsekvensene
det har for barn, har heller ikke regjeringen prioritert å øke støtten
til aktivitetstilbud for barn i asylmottak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett
hvor det legges opp til å øke støtten til aktivitetstilbud for barn
i asylmottak og at posten styrkes med 4 mill. kroner begrunnet i dette.
Disse medlemmer viser til at
Au pair-senteret ble opprettet i 2012 og yter råd, veiledning og
bistand til au pairer i Norge. Disse medlemmer mener
regjeringens forslag om kutt har skapt unødig usikkerhet om tilbudet.
For de mange au pairer i Norge er tilbudet et viktig sikkerhetsnett
som kan hjelpe den enkelte au pair hvis de utsettes for utnyttelse
og misbruk i sine vertsfamilier. Disse medlemmer understreker
at au pair-ordningen skal være en kulturutveksling. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen og sitt alternative
budsjett hvor bevilgningen til Au pair-senteret viderføres med 3,1 mill
kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
for øvrig til partiets generelle merknader under rammeområde 6,
samt partiets alternative statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det
foreslås å øke støtten til aktivitetstilbud for barn i asylmottak
med 5 mill. kroner. Dette medlem er enig med regjeringen
i at det er viktig at barn i asylmottak får en så normalisert barndom
som mulig. Regjeringens budsjettforslag bidrar til det motsatte.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen foreslår å kutte all støtte til informasjons- og
veiledningstjenesten for au pairer, drevet av Norsk Folkehjelp.
Senteret ble etablert for å hindre utnyttelse av au pairer, som
en konsekvens av at det hadde blitt avdekket en rekke tilfeller
av slik utnyttelse. Hittil har senteret hatt over 650 henvendelser,
noen av dem saker med grov utnyttelse av au pairen. De har avdekket
flere saker der det er mistanke om menneskehandel, hvorav tre er
anmeldt til politiet. En nedleggelse av senteret vil ha store konsekvenser
for au pairenes rettssikkerhet. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
3,5 mill. kroner for å sikre fortsatt drift av Informasjons- og
veiledningssenteret for au pairer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenberg II og dens innsats for å øke samarbeidet
med øvrige europeiske land om en effektiv returpolitikk. For perioden
2005–2013 ble det bygget opp bedre kontrollrutiner og systemer for
å håndtere retur av mennesker uten lovlig opphold i Norge. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen bygger videre på disse
innsatser og støtter det.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til
partiets alternative statsbudsjett for 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre medførte enkelte endringer på flyktning- og
asylområdet. Flertallet viser til budsjettavtalen,
og påpeker at posten styrkes med 3,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor posten
styrkes med 3,6 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til
at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett for 2015 å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015
og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser
derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett for 2015, med 32,4 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre medførte enkelte endringer på flyktning- og
asylområdet, og påpeker at posten styrkes med 3,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at regjeringen
foreslår å kutte i stønaden til å dekke reiseutgifter. Etter disse
medlemmers oppfatning bidrar familiegjenforening til å styrke
sannsynligheten for å slå seg til ro i sitt nye hjemland og kunne
bli integrert i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett
hvor posten er styrket med 3,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til
partiets alternative statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen foreslår å kutte 6,8 mill. kroner i stønader
til reiseutgifter for familiemedlemmer til personer med beskyttelse,
som selv får beskyttelse, under henvisning til at Norge ikke er
forpliktet til å gi stønad til denne gruppen etter nasjonalt eller
internasjonalt regelverk. I Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett foreslås det å reversere dette kuttet, og dette
medlem viser til at i 2013 var det 1 283 familiemedlemmer
til kvoteflyktninger som fikk slik reisestøtte. Dette
medlem mener kuttet på 6,8 mill. kroner er et smålig kutt som
kan hindre at familiemedlemmer får mulighet til å gjenforenes.
Dette medlem mener Norge må gå
foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor
foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger
fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor
til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015, med 27,9 mill. kroner.
Forslag 2015: kr 280 119 000 Saldert budsjett 2014:
kr 294 050 000.
Komiteen viser til
at Utlendingsnemnda (UNE) ivaretar en viktig oppgave med behandling
av alle klager etter utlendingsloven og statsborgerloven på vedtak
som er fattet i førsteinstansen Utlendingsdirektoratet (UDI). Det
er svært viktig at UNE fungerer som et uavhengig forvaltningsorgan
som gjør grundig etterprøving av de vurderinger UDI har gjort. UNE
skal ivareta rettssikkerheten på utlendingsfeltet og bidra til at
vedtakene som fattes er i tråd med internasjonale konvensjoner og
norsk lov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, merker seg at behovet for å nedbygge antallet
ubehandlede saker er mindre, som følge av en positiv innsats med
å få ned antallet restanser og tiden det tar å behandle klagene
de siste årene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
for øvrig til partiets generelle merknader under rammeområde 6,
samt partiets alternative statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det er viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas ved behandling
av søknader om asyl. Dette medlem mener det er behov
for å effektivisere saksbehandlingen i UNE uten at det går på bekostning
av rettssikkerheten for asylsøkerne. Dette medlem viser
i den forbindelse til Venstres alternative budsjett hvor det er
satt av 25 mill. kroner til nedbygging av restanser og styrking
av rettssikkerheten i UNE.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen kutter i driftsmidlene til Utlendingsnemnda. Dette
medlem påpeker at det vil kunne få konsekvenser som lengre
saksbehandlingstid, og dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det settes
av 10 mill. kroner for å få ned saksbehandlingstiden i UNE.
Alle barn har rett til en individuell behandling
av sin sak og til at deres meninger blir hørt. Barnefaglig kompetanse
i asylprosessen er en forutsetning for at asylsøkende barn skal
bli behandlet på egne premisser. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015
hvor det derfor foreslås å sette av 10 mill. kroner til UNE for
å bedre rettssikkerheten for barn i saksbehandlingen. Dette omfatter
tiltak for å sikre at barn blir hørt og til kunnskapsutvikling for
å sikre barnefaglig kompetanse i alle ledd av utlendingsforvaltningen. Dette medlem mener
det må bli økt bruk av personlig frammøte for nemnd i saker hvor
det er tvil om troverdighet. For å sikre at det foretas gode individuelle barnets
beste-vurderinger er det nødvendig med barnefaglig kompetanse. Det
er behov for kompetanse blant voksne om hvorfor og hvordan barnets
rett til å bli hørt skal og kan oppfylles. Det er også generelt behov
for styrket kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede
konflikter for å bedre en barnesensitiv tilnærming i saksbehandlingen. Dette medlem ber
regjeringen følge opp tiltakene fra Meld. St. 27 (2011–2012) Barn
på flukt om å sikre god barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningens
arbeid og anbefalte tiltak for å sikre at barn blir hørt, samt forslagene
i NOVA-rapporten (Rapport 1/14) «Barn i asylsaker Evaluering og
kartlegging av hvordan barns situasjon blir belyst i Utlendingsnemndas
saksbehandling, herunder høring av barn» av Elisabeth Gording Stang
og Hilde Lidén.
Av de 10 mill. kroner skal også UNE på eget
initiativ gis mulighet til å gjennomgå saker med lengeværende asylbarn,
og de aktuelle familiene skal sikres god informasjon om de nye reglene.
Slik mulighet ligger ikke i regjeringens opplegg. Videre viser dette
medlem til at tilskudd til lavterskel rettshjelptiltak,
herunder studentrettshjelpstiltakene, Gatejuristen, NOAS m.fl.,
i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett styrkes med 16
mill. kroner, og av disse er 3 mill. kroner øremerket NOAS’ arbeid med
lengeværende asylbarn.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen kutter i bevilgningen til nemndsmøter i UNE, og dette
medlem mener det er uheldig. Nemndsmøter er en av få muligheter
for personlig frammøte for å få lagt fram sin sak. Dette
medlem mener flere burde få mulighet til personlig frammøte
og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har
satt av 5 mill. kroner mer til dette.
Dette medlem ønsker å styrke
asylsøkeres rettssikkerhet, ved å erstatte Utlendingsnemnda med en
egen domstol for utlendingssaker etter svensk modell, slik at asylsøkerne
får anledning til å forklare seg direkte for beslutningstakerne,
slik at de får bedre innsyn i saken og bedre mulighet til å gi sitt
tilsvar til relevante vurderingstemaer. Dette medlem viser til
at Advokatforeningens asyl- og prosedyregruppe, i sin sluttrapport,
har kommet med flere forslag til forbedringer i UNEs saksbehandling,
og dette medlem ber regjeringen følge opp disse.
I regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti,
punkt E 4, fremgår det at regjeringen skal følge opp NOU 2010:12
(Ny klageordning for utlendingssaker) samt vurdere om oppgaver som
i dag ligger i Utlendingsnemnda, skal overføres til en forvaltningsdomstol. Dette
medlem ber om fortgang i regjeringens vurdering av om UNEs
oppgaver bør overføres til en forvaltningsdomstol.
Forslag 2015: kr 528 605 000 Saldert budsjett 2014:
kr 490 598 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
påpeker at selv om Norge et godt land å bo i, sliter mange ungdommer med
problemer knyttet til blant annet psykisk helse, rus og mobbing.
Mange unge vil og kan være ressurser og forbilder for andre, og
flere organisasjoner jobber med å mobilisere ungdom til slik frivillig
og tidlig forebyggende innsats, eksempelvis organisasjonen MOT.
I tillegg til å være viktig for enkeltungdommer og ungdomsmiljøer,
er slik innsats viktig for å bygge trygge og sterke lokalsamfunn. Flertallet vil
legge til rette for at tredje sektors mulighet til å bidra i dette
arbeidet styrkes. Mange gode offentlige støtteordninger er i dag
innrettet for å oppnå avgrensede faglige eller sektorpolitiske mål.
Dette medfører at organisasjoner som har en helhetlig tilnærming
til ungdom og forebygging enten må bruke mye av sine begrensede
ressurser på å orientere seg i ulike, gjerne prosjektbaserte, støtteordninger,
eller man møter i verste fall stengte dører i møte med myndigheter
og tilskuddsordninger. Organisasjonenes potensial kan da ofte bli
for dårlig utnyttet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti, vil ha en politikk der ildsjeler
i norske lokalsamfunn i større grad kan bidra i samarbeid med det
offentlige og andre aktører. Dette flertallet ber
regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015
om å overføre 5 mill. kroner fra kap. 500 post 21 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak som en engangsbevilgning for
2015, for å støtte organisasjoner som arbeider for å forhindre marginalisering,
og for å skape gode oppvekstmiljø og trygge lokalsamfunn. Slik dette
flertallet ser det, bør organisasjonen MOT kunne søke midler
over denne posten for å styrke sitt forebyggende arbeid blant unge. Dette
flertallet viser til regjeringens arbeid med å forenkle
tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner, og ber om at regjeringen
i den forbindelse vurderer hvordan tiltak som fremmer gode oppvekstmiljø
og trygge lokalsamfunn best kan ivaretas gjennom statlige tilskuddsordninger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen har kuttet kap. 857 post 21 med 1 mill. kroner.
Forslag 2015: kr 1 505 300 000 Saldert budsjett 2014:
kr 1 671 593 000.
Komiteen viser til
at bevilgningene til regional utvikling og nyskaping representerer
en desentralisert forvaltning av midler for å nå nasjonale mål om økt
verdiskaping og arbeidsplassutvikling i hele landet. Regionale utviklingsmidler
representerer en viktig del av det distriktspolitiske virkemiddelapparatet.
Komiteen viser til at fylkeskommunene
er den viktigste mottaker av midlene over kap. 551, men iverksetter
sine tiltak gjennom å delegere forvaltningsansvar til andre aktører
som kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er bekymret
over regjeringens sterke reduksjon i bevilgningene til regional
utvikling og nyskaping. Mens det i budsjettframlegget fra Kommunal-
og regionaldepartementet for 2014, var foreslått bevilget vel 2
mrd. kroner på kap. 551, er bevilgningsforslaget for 2015 redusert
med 500 mill. kroner, til 1,5 mrd. kroner. Denne reduksjonen bidrar
i negativ retning i forhold til Stortingets mål om vekst og utvikling
over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener regionale utviklingsmidler
bidrar til å realisere viktige nasjonale satsinger. Økt konkurransedyktighet,
sysselsetting, og forbedrede rammebetingelser for næringslivet er
sentrale målsettinger. Disse medlemmer viser til
at midlene må fordeles til fylkene som har god kjennskap til utfordringene
i de ulike regionene og dermed kan ressursene tilpasses områdenes
særskilte forutsetninger og utfordringer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de store omstillingsbehovene det er i Rjukan-samfunnet etter
nedleggingen av sjukehuset. Dette medlem foreslår
derfor å avsette 10 mill. kroner av de regionalpolitiske virkemidlene
til omstillingsprosessen for Tinn kommune og Rjukan-samfunnet.
Dette medlem vil sikre folk frihet
til å bo og etablere seg i hele landet. Derfor trengs forsterkede, ikke
svekkede, distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, sterkere
innovasjonssatsinger og forsterket landbrukspolitikk. Når regjeringens
strategi for distrikts- og regionalpolitikken er «å styrke vekstkraften der
den er», er det en strategi for sentralisering og styrking av de
som allerede er sterke. Regjeringens prioriteringer viser også nettopp
dette, der distriktspolitikken er alvorlig svekket, både gjennom
kutt i bevilgningene under post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for
regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional
utvikling, gjennom uttrekk i kommuneøkonomien for redusert arbeidsgiveravgift, endringer
i inntektsfordeling mellom fylkeskommunene og svekket landbrukspolitikk.
Dette medlem mener god distriktspolitikk krever
en sterk kommuneøkonomi der inntekter og utgifter utjamnes rettferdig.
Derfor styrker Sosialistisk Venstreparti kommuneøkonomien kraftig,
og går mot endringer i inntektssystemet som vil vri inntektene mer
mot inntektssterke områder og svekke utjamninga. Dette medlem påpeker
viktigheten av utbygget bredbånd i distriktene. Uten tilgang på bredbånd,
stoppes næringsetablering. Det er et statlig ansvar å sikre utbygging
av bredbånd i hele landet der markedet ikke sikrer utbygging. Regjeringens kutt
i denne utbyggingen er både distrikts- og næringsfiendtlig og vil
gjøre det umulig å sikre nødvendig infrastruktur til gründere og
etablerere i distriktene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fylkeskommunenes
rolle som regional utviklingsaktør er sterkt knyttet til bevilgningene
over post 60, Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling.
For fylkene er denne bevilgningen avgjørende for at de kan ta en
lederrolle i arbeidet med næringsutvikling i partnerskap med kommuner,
næringsliv og gründere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke at fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør favner
langt bredere enn bevilgningene over post 60. Dette flertallet vil
særlig peke på rollen som planmyndighet der fylkeskommunene kan
spille en viktig rolle for å sikre regional utvikling, samt samferdsel
som er selve nøkkelen for å legge grunnlag for utvikling og vekst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens
forslag til bevilgningsreduksjon til regionale utviklingsmidler på
450 mill. kroner over to år ikke er forsvarlig ut fra målsettingene
om å styrke vekstkraften i samfunnet. Kuttene representerer 30 pst.
av nivået fylkeskommunene hadde til rådighet i 2013.
Disse medlemmer viser til at
Innovasjon Norge gjennom sine avtaler med fylkeskommunene forvalter
ca. halvparten av bevilgningene til regional utvikling. I budsjettomtalen
vises det til at Innovasjon Norges låne- og garantiordning er evaluert.
Evalueringen viser at de distriktsrettede lavrisikolånene er samfunnsøkonomisk
lønnsomme og spiller en viktig rolle i regioner med et mangelfullt
tilbud fra lokale, regionale og nasjonale banker. Dette understreker etter disse
medlemmers mening behovet for å tilbakeføre budsjettkuttene
som er gjort de to siste årene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regional utvikling i
fylkeskommunene over kap. 551 post 60 reduseres med 21,7 mill. kroner
i 2015 til 1,15 mrd. kroner, mens økningen på fylkesvei er på 200
mill. kroner.
Disse medlemmer er opptatt av
at distrikts- og regionalpolitikken må føres på flere felt. Noen
av de viktige tiltakene regjeringen har styrket er investeringer
i infrastruktur, forskning og vekstfremmende skattelette. Blant
annet er bevilgningene til fylkesveier økt med 1 mrd. kroner siden
2013. Rentekompensasjonsordningen er videreført og utvidet til 3 mrd.
kroner. Disse medlemmer peker på at for distriktet
er lokalt eierskap viktig. For mange lokalsamfunn er det derfor
svært viktig for distriktspolitikken at vi reduserer formueskatten
for å gi bedriftene rom for å investere mer, slik at de kan skape
verdier og flere arbeidsplasser og at vi jobber for å likebehandle
lokale eiere med utenlandsk eierskap.
Disse medlemmer viser til at
SkatteFunn og Brukerstyrt Innovasjonsarena er styrket, for å gi
flere en mulighet for å lykkes i næringslivet.
Disse medlemmer viser også til
at vi forenkler offentlig sektor for at næringslivet skal
bruke mindre tid på rapportering og søknader og mer tid på å skape
verdier.
Disse medlemmer viser til at
Innovasjon Norge gjennom sine avtaler med fylkeskommunene forvalter
ca. halvparten av bevilgningene til regional utvikling. I budsjettomtalen
vises det til at låne- og garantiordningene Innovasjon Norge forvalter
er evaluert av Menon Business Economics AS. Evalueringen viser at
den distriktsrettede risikolåneordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom
og spiller en viktig rolle i regioner med et mangelfullt tilbud
fra lokale, regionale og nasjonale banker. Samtidig viser rapporten
noen forbedringsmuligheter. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil følge opp evalueringen og vurdere forbedringer
i låne- og garantiordningene. I Nærings- og fiskeridepartementets (NFD)
budsjett er det foreslått en reduksjon i administrasjon og bransjerettede
ordninger, mens det satses betydelig mer på de landsdekkende og
generelle ordningene, samt miljøteknologiordningen. Det er ikke
foreslått kutt i forslaget til 2015-budsjett som påvirker utlånsvolumene
negativt, verken for NFD- eller KMD-finansierte ordninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke finnes
empirisk bevis for at skattelette til de mest velstående slik regjeringen
og samarbeidspartiene går inn for, er vekstfremmende. Disse
medlemmer viser også til at de fleste som nyter godt av
regjeringens usosiale skattekutt, i stor grad er bosatt i områder
i sterk vekst og ikke i distriktene. Regjeringens politikk er sentraliserende
og bidrar til å øke sosiale forskjeller og mangler sterke virkemidler
for å sikre arbeid til flere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor regjeringens forslag til kutt
reverseres og bevilgningen økes med ytterligere 300 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets
alternative statsbudsjett for 2015 der det ble foreslått å øke bevilgningen
med 150 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har
avsatt 600 mill. kroner utover regjeringens forslag i tilskudd til
fylkeskommunene for regionale utviklingsformål. Dette
vil bidra til at fylkeskommunene igjen kan være en aktiv distriktspolitisk aktør
gjennom å stimulere til næringsutvikling, nye arbeidsplasser og
vekst i distriktene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
for 2015 foreslår å styrke de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene med
280 mill. kroner. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti satsing
på bredbånd med 50 mill. kroner, styrket kollektivtrafikk i fylkeskommunene,
390 mill. kroner ekstra til ras- og flomsikring over Samferdsels-
og Olje- og energidepartementets budsjetter, samt nærings- og nordområdesatsinger
på ulike budsjett med 530 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
post 61, Næringsrettede midler til regional utvikling og kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift, er redusert i regjeringens budsjettforslag
med ca. 145 mill. kroner, til 360,7 mill. kroner for 2015. Bevilgningene
over denne posten skal dekke kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift
ved gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift fra 2007,
sammenlignet med 2003. I budsjettforslaget vises det til at det
som følge av utvidelsen av virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift,
er 26 kommuner som ikke lenger skal kompenseres. Disse medlemmer merker
seg imidlertid at departementet som følge av bevilgningsrammen for
2015 legger opp til å redusere kompensasjonsbeløpet for økt arbeidsgiveravgift
noe, og at dette vil bli fordelt forholdsmessig likt mellom alle fylkeskommunene
som tildeles midler fra posten.
Disse medlemmer mener den nylig
gjennomførte omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift som
følge av revisjon av EU-regelverk for statsstøtte, ikke er tilfredsstillende
kompensert gjennom de tiltak som regjeringen har satt i verk. Det
er derfor ikke grunnlag for å gjennomføre de reduksjonene i kompensasjonsbeløpene
som regjeringen legger opp til. Sammen med kuttene i de regionale utviklingsmidlene
under post 60, vil regjeringens opplegg føre til en redusert distriktspolitisk
satsing og til å forsterke sentraliseringskreftene som en aktiv distriktspolitikk
skal motvirke.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at kap. 551 post 61 er foreslått
redusert med 61 mill. kroner som følge av at 26 kommuner har kommet
inn i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og dermed
ikke har behov for kompensasjon. Videre viser disse medlemmer til
at regjeringen foreslår at det i 2014 og 2015 skal brukes til sammen
519,5 mill. kroner til tiltak og prosjekter på transportnettet i
Nordland, Troms og Finnmark for å kompensere for endringene i ordningen.
Midlene er fordelt til tiltak som er særlig viktige for næringslivets
transporter og som bidrar til å styrke konkurranseevnen til næringslivet
i Nord-Norge. Videre viser disse medlemmer til at
det innføres en fribeløpsordning som fritar mindre virksomheter
for endringer i reglene for differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen
har også foreslått kompensasjon gjennom nettolønnsordningen og kompensasjon
til fylkeskommunene for å dekke økte utgifter til transport. Slik disse
medlemmer ser det, vil regjeringens politikk bidra til vekst
og verdiskaping i hele landet.
Når det gjelder kompensasjon for sektorunntakene
som følge av omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift (DA)
etter revisjonen av EU-regelverket for statsstøtte, viser disse
medlemmer til Prop. 118 S (2013–2014) og behandlingen av
denne. Post 61 er ment å kompensere næringslivet i de kommunene
som ikke har fått gjeninnført DA. Sektorkompensasjonen er ment å
kompensere de bransjene som fra og med 1. juli 2014 måtte betale
full arbeidsgiveravgift.
Forslag 2015: kr 486 650 000 Saldert budsjett 2014:
kr 548 200 000.
Komiteen er opptatt
av en målrettet distriktspolitikk og fremhever viktigheten av gode
velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og verdiskapning og næringsutvikling
i hele landet.
Komiteen har merket seg at bevilgningen
fra kap. 552 post 21 er flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet
kap. 500 post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at departementet begrunner dette med at det som følge
av endringer i departementsstrukturen er behov for bedre samordning
av departementets bevilgninger til forskning, prosjekter,
evalueringer m.m.
Flertallet støtter overføringen
og legger til grunn at midler fra denne posten også brukes til kunnskapsutvikling
og programmer knyttet til distrikts- og regionalpolitikken.
Komiteen viser til at post 62
Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling ble opprettet i 2010
for å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å planlegge,
mobilisere og samarbeide om regional samfunnsutvikling gjennom tiltaket
Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK). Tiltaket er inne i sitt siste
år i 2014 og foreslås derfor avviklet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt
vil være behov for statlig satsing på lokalsamfunnsutvikling i kommunene
og mener regjeringen må videreføre arbeidet gjennom permanente ordninger.
Komiteen vil peke
på at bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål for
regionalpolitikken. Midlene skal i første rekke rettes mot næringsliv,
kompetansemiljøer og kommuner. Det skal være en satsing for regional
utvikling slik at programmer og prosjekter kan bidra til ny kunnskap
og dermed fremme utviklingen av tiltak for å utnytte regionenes næringsmessige
potensial.
Komiteen mener at det skal legges
vekt på verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser ved at nærings-
og bedriftsrettede tiltak blir rettet mot entreprenørskap,
gründere, innovasjon og kompetansebygging, samt nettverk og klynger.
Komiteen viser til at disse utviklingsmidlene
i første rekke er et godt distriktspolitisk tiltak i tillegg til
å være risikoavlastende for de som får støtte til nye tiltak. Når
tiltaket er målrettet mot nyskaping og nyetablering innen ny tjenesteproduksjon,
vareutvikling, reiseliv med mer, så styrker det viktige bo- og arbeidsfellesskap,
gir muligheter for nyetablerere og skaper og sikrer arbeidsplasser.
Komiteen har merket seg at midlene
fordeles og delegeres gjennom mange ulike offentlige instanser:
Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, INTERREG , Nasjonalt program
for leverandørutvikling (NHO), Merkur-programmet og departementet til
gjennomføring av blant annet utviklingsprogrammet for byregioner. Komiteen merker
seg at midlene til Ungt entreprenørskap flyttes til Nærings- og fiskeridepartementet
og at midler til Barentssekretariatet flyttes til Utenriksdepartementet.
Komiteen forutsetter at det utarbeides
klare tildelingskriterier og en god oppfølging underveis i programmene
med evaluering, kontroll og rapportering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er satt av 60 mill.
kroner, hvorav 40 mill. kroner til gjeninnføring av Bolystprogrammet
og 20 mill. kroner til Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker.
Regjeringen har gjennom sitt budsjett for 2014 og forslag til budsjett
for 2015 fjernet disse bevilgningene. Dette medlem mener
det er uheldig å svekke disse tiltakene som spesielt har kommet
distriktene og små kommuner til gode. Gjennom
Bolystprogrammet er det etablert en rekke tiltak som har styrket
de lokalsamfunnene som har fått midler fra ordningen. Hovedmålet
for verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker har vært
å øke verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskapsområder
med særegne natur- eller kulturverdier.
Forslag 2015: kr 25 800 000 Saldert budsjett 2014:
kr 28 200 000.
Komiteen viser til
at Kompetansesenter for distriktsutvikling skal bidra til å nå regional-
og distriktspolitiske mål gjennom å hente inn, systematisere
og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap om lokal samfunnsutvikling.
Kompetansesenteret er lokalisert gjennom enheter i Sandnessjøen,
Steinkjer og Sogndal.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at de tre
enhetene som utgjør kompetansesenteret gir en viktig geografisk
spredning på et ressurssenter som skal bistå i lokale utviklingsprogrammer,
og forutsetter derfor at det ikke blir gjort administrative endringer
som medfører nedlegging av kontor.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at kompetansesenteret har en geografisk spredning med
kontorsted tre ulike steder. Dette flertallet viser
til at departementet ikke har planer om å redusere antall kontorsteder
for Kompetansesenter for distriktsutvikling, jf. statsråd Sanners
brev av 26. november med svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015.
Dette flertallet viser til at
utviklingsprogrammet for byregioner skal gi økt kunnskap om sammenhengen
mellom økonomisk aktivitet og vilkår for vekst mellom byene og omlandet,
og fremme utvikling av tiltak for å utnytte regionens næringsmessige
potensial. Byregionene skal komme fram til lokalt forankrete strategier
og tiltak med utgangspunkt i samhandling mellom by og omland. Målet
for programmet er således knyttet til regional vekst. Innenfor målet
og rammen for programmet kan miljø- og energirelaterte tiltak være
noe som prioriteres av de enkelte byregionene, forutsatt at det
bidrar til formålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
distriktssentrene har fått utvidede oppgaver samtidig som bevilgningene
er redusert. I departementets budsjettframlegg heter det at Kompetansesenteret
skal være et ressurssenter for kommunesammenslåinger også i 2015.
Det er videre sagt at det skal settes av ressurser til kompetanseutvikling
basert på utviklingsarbeidet som er gjort gjennom Bolyst, LUK og
verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker. Kompetansesenteret
fikk redusert sine bevilgninger med 5 mill. kroner i 2014 og med
ytterligere 2,4 mill. kroner i 2015. Den siste reduksjonen er begrunnet
med at det fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære
statlige forvaltningsorganer.
Disse medlemmer mener den økte
oppgaveporteføljen som er lagt til Kompetansesenter for distriktsutvikling
kunne tilsi en økning i bevilgningsrammene og ikke en reduksjon,
slik departementet legger opp til.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at reduksjonen i budsjettet
for Kompetansesenter for distriktsutvikling i 2015 kun skyldes teknisk
justering på grunn av nøytral merverdiavgift i staten og ikke representerer noen
reduksjon.
Forslag 2015: kr 280 100 000 Saldert budsjett 2014:
kr 270 540 000.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at samane er anerkjent
som urfolk i Norge, og Grunnlova § 108 og samelova er dei nasjonale
rettsgrunnlaga for samepolitikken, og at regjeringa har som mål
at samane skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Fleirtalet viser
også til at Noreg også har ei rekkje folkerettslege forpliktingar
som legg føringar for samepolitikken, blant andre ILO-konvensjon
nr. 169 Om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar.
Fleirtalet viser til at Sametinget
er samane sitt folkevalde organ og regjeringa sin viktigaste dialogpartnar
i samepolitiske spørsmål. Regjeringa byggjer vidare på dei institusjonelle
og rettslege rammene som allereie er lagt for samepolitikken. Fleirtalet viser
også til at Sametinget feira 25-årsjubileum 9. oktober 2014.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
har merka seg at regjeringa vil bevare konsultasjonsordninga og
at konsultasjonsprosedyrane skal fungere konstruktivt og effektivt
og vidare at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dialog med
Sametinget derfor vil sjå på muligheitene til å forbetre og effektivisere konsultasjonsordninga,
særleg i saker der mange partar er involverte.
Dette fleirtalet viser til at
regjeringa er oppteken av å ta vare på samisk språk og vil vektlegge
at samiske språkbrukarar ikkje kjem dårlegare ut som følgje av endringar
i kommuneinndelingane, og at regjeringa meiner det er viktig med
fagpersonar med kompetanse i samisk språk og kultur for å yte gode helse-
og omsorgstenester.
Dette fleirtalet har merka seg
at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, på grunnlag av ein
gjennomgang av samelova sine språkreglar, hausten 2014 sette ned
eit offentleg utval som skal gjere greie for gjeldande ordningar,
tiltak og regelverk knytt til dei samiske språka og korleis desse
kan tilpassast dagens organisering av offentleg sektor og sikre
funksjonelle og likeverdige offentlege tenester på samisk. Utvalet
skal særskilt vurdere løysingar som bidreg til forenkling, mellom
anna vurdere korleis teknologiske løysningar kan styrke og forenkle bruken
av dei samiske språka.
Dette fleirtalet har merka seg
at regjeringa i Sundvolden-plattforma har lagt vekt på utvikling
av samisk næringsliv, mellom anna reiseliv, knytt til samisk kultur
og næringar, og at Sametinget har ei sentral rolle i verdiskaping
og støtte til utvikling av samiske næringar. Arbeidet på feltet
skjer i samarbeid med Innovasjon Norge og departementet. Tradisjonelt
har kombinasjonar mellom ulike næringar vore vanleg i samiske samfunn,
som duodji (samisk husflid) og utmarksnæringar. Ei slik næringstilpassing vil
på sikt også kunne ha betyding for flyttemønsteret i denne delen
av landet, i og med at auka innteningsmuligheiter frå fleire verksemder
vil gje fleire muligheiter til å livnære seg i samiske område.
Dette fleirtalet har merka seg
at Samefolkets fond vart avvikla i 2014 og avkastningsmodellen vart
frå same år erstatta med ordinære, årlege løyvingar, jf. vedlagte
brev av 17. november 2014 frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet
ved statsråd Jan Tore Sanner. Formålet med løyvingane er uendra. For
2015 er forslaget til løyving 5,2 mill. kroner.
Dette fleirtalet styrker løyvinga
til samiske formål i Sametinget (kap. 560 post 50) med 2 mill. kroner. Dette
fleirtalet reduserer samstundes driftsposten til Husbanken
med 2 mill. kroner (kap. 2412 post 1). Hensyntatt driftskutt lagt
inn i budsjettforliket i tillegget til finansinnstillingen, innebærer dette
at kap. 560 post 50 økes med samlet 1,734 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, mens kap. 2412 post 1 reduseres med samlet
2,335 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette
fleirtalet forutset at dette gjeld for 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens
budsjettkonsultasjon med Sametinget hvor det framkom sterk bekymring
for at arbeidet med næringsutvikling i de samiske områdene vil lide
under at det i næringsavtalene, reindriftsavtalen og jordbruksavtalen, er
gjort kutt i støtten til næringsutvikling.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
dette er uheldig og viser til at Senterpartiet i sitt alternative
budsjett har avsatt 5 mill. kroner til næringsformål under Sametingets
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre innebærer en reduksjon i midler til samiske formål i
2015. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen
ikke har fulgt opp konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget,
ved at ansvarlig statsråd i Nærings- og fiskeridepartementet har
avvist å konsultere med Sametinget om ny kongekrabbepolitikk. Disse
medlemmer ser med bekymring på denne utviklingen.
Disse medlemmer mener det er
et nasjonalt ansvar å sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur,
næringsliv og samfunnsliv, og bekjempe diskriminering av urfolk
og minoriteter. For å lykkes med dette er det viktig å sikre tilstrekkelige
økonomiske rammer for Sametinget og samiske formål. Å sikre læremidler
på samisk er en prioritert oppgave.
Disse medlemmer viser til at
Sametinget tidligere har mottatt 2 mill. kroner gjennom reindriftsavtalen
til tilleggsnæringssatsing i reindriftsnæringen og 4 mill. kroner
til arktisk landbruk gjennom jordbruksavtalen. I årets forhandlinger
er disse midlene tatt bort uten at det er gitt kompensasjon i Sametingets
rammebevilgninger.
Disse medlemmer mener rettshjelpskontoret
for Indre Finnmark er et viktig tilbud for å sikre rettssikkerheten
til samisktalende personer. Dette tilbudet har fram til nå fått
rundt 1,5 mill. kroner over statsbudsjettet, men er nå foreslått
strøket av regjeringen. Disse medlemmer vil sikre
at tilbudet opprettholdes.
Disse medlemmer har merket seg
at enkelte kommuner har merkostnader som følge av at de har både
norsk og samisk befolkning. Ni kommuner og fire fylkeskommuner omfattes
av forvaltningsområdet for samisk språk. De får en særlig skjønnsmessig kompensasjon
for å følge opp forpliktelsene som følger av samelovens språkregler.
Også andre kommuner har utgifter som er relatert til at de har både
samiske og norske innbyggere. Disse medlemmer viser
til at det er etablert enkelte ordninger for å refundere kommunenes
særskilte kostnader til tospråklighet, men det er fortsatt slik
at kommuner har utgifter i forbindelse med samiske brukere, uten
at dette blir kompensert. Samtidig blir enkelte utgifter, som for
eksempel til undervisning i og på samisk i grunnskolen bare delvis
kompensert.
Disse medlemmer mener at kommunene
og fylkeskommunene skal være i stand til å ivareta sine forpliktelser
overfor samiske brukere i tråd med Norges internasjonale forpliktelser
og i tråd med nasjonal lovgivning. Disse medlemmer viser
for øvrig til St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken hvor det
slås det fast at staten har ansvaret for at kommuner og fylkeskommuner
har rammebetingelser som gjør at de kan ivareta sine forpliktelser.
Disse medlemmer mener at systemet
for kompensasjon av kommunenes utgifter er for fragmentert og ikke
i tilstrekkelig grad tar høyde for kommunenes reelle utgifter overfor
samiske brukere. Dette kan medføre at samiske brukere ikke mottar kommunale
tjenester tilpasset sin språk- og kulturbakgrunn.
Disse medlemmer er opptatt av
at det er et likeverdig tjenestetilbud overfor den samiske befolkningen,
der de særlige språklige og kulturelle behov ivaretas.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen
for 2016 vurdere hvordan man bedre kan gi kommuner med samisk befolkning
bedre rammebetingelser for å ivareta sine nasjonale og internasjonale
forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturelle
behov ivaretas i velferdstilbudet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor rammen
til Sametinget er økt med 21,8 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår at 6
mill. kroner av rammeøkningen til Sametinget forbeholdes næringsformål,
og at en del av rammeøkningen forbeholdes rettshjelpskontoret for
Indre Finnmark for å sikre videre drift på dagens nivå.
Disse medlemmer viser videre
til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det dessuten ligger forslag
om å styrke bevilgningen med samiske kulturformål med 10 mill. kroner,
reversere kuttet til samiske aviser med en bevilgning på 5 mill.
kroner og oppstartsbevilgning til Saemien Sitje på 20 mill. kroner
over kap. 320 post 73, familie- og kulturkomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås
en bevilgning på 5 mill. kroner til Saemien Sijte, se omtale under kap.
2445 post 31. I tillegg foreslås 10 mill. kroner til forprosjekt
til nytt teaterbygg for Beaivvas Nasunala Teahter over kulturkomiteens
budsjett, reversering av regjeringens kutt til samiske aviser med
4,5 mill. kroner og 5 mill. kroner til å styrke samiske digitale læremidler
over kirke-, utdannings- og forskningskomiteens budsjett. I tillegg
er det foreslått å styrke lavterskel rettshjelpstilbud med 16 mill.
kroner over justiskomiteens budsjett, herunder 2 mill. kroner til Rettshjelpskontoret
i Indre Finnmark.
Forslag 2015: kr 15 200 000 Saldert budsjett 2014:
kr 16 729 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil fremheve betydningen av at det nye museumsbygget
for Saemien Sijte blir realisert. Arbeidet med prosjekteringen av
et nytt bygg for Saemien Sijte har pågått lenge. I tillegg til museet
er det planlagt at flere andre virksomheter med stor betydning for den
sørsamiske kulturen skal lokaliseres til bygget. Flertallet har
merket seg at det vil være aktuelt å realisere bygget som et ordinært
prosjekt innenfor husleieordningen i staten, med Statsbygg som byggherre.
Flertallet understreker at ved
igangsetting av prosjektering av Saemien Sijte, vil neste større
prosjekt være ny samisk nasjonalscene, med nytt teaterbygg for Beaivvas
Nasunala Teahter i Kautokeino.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som over kap. 2445
post 30 setter av 3 mill. kroner til prosjektering av nytt forprosjekt
for et redusert utbyggingsprosjekt for Saemien Sijte.
Dette flertallet har merket seg
at det vil være aktuelt å realisere bygget som et ordinært prosjekt
innenfor husleieordningen i staten, med Statsbygg som byggherre.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets
alternative statsbudsjett for 2015 der det ble foreslått å øke bevilgningen
til samiske formål med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 er
avsatt 10 mill. kroner i oppstartbevilgning til Saemien Sijte under
kap. 2445 post 31.
Museumsbygget til Saemien Sitje er ferdig prosjektert
og har ventet på oppstartsbevilgning i flere år. Dette medlem beklager
at regjeringen nå legger opp til utarbeidelse av nytt forprosjekt
og dermed utsetter byggingen ytterligere.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er viktig å synliggjøre og ta vare på sørsamisk kultur. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det ble satt av 10,0 mill. kroner til stiftelsen Saemien Sitje –
sørsamisk museum og kultursenter, til å realisere et nytt og bedre
museumsbygg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er nødvendig at det nye museumsbygget for Saemien Sijte nå blir
realisert, og dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår en
oppstartbevilgning til dette formålet med 5 mill. kroner. Dette
medlem viser for øvrig til nærmere omtale under kap. 2445
post 31.
I tillegg foreslås i Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett å bevilge 10 mill. kroner til forprosjekt
til nytt teaterbygg for Beaivvas Nasunala Teahter over kulturkomiteens
budsjett og 5 mill. kroner til å styrke samiske digitale læremidler
over Kultur-, utdannings- og forskningskomiteens budsjett. Det foreslås
også å styrke lavterskel rettshjelpstilbud med 16 mill. kroner over
justiskomiteens budsjett, herunder 2 mill. kroner til Rettshjelpskontoret
i Indre Finnmark. Dette medlem påpeker nødvendigheten
av å opprettholde samiske aviser, og dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti over kulturbudsjettet har foreslått
å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner for å reversere regjeringens
kutt.
Forslag 2015: kr 5 100 000 Saldert budsjett 2014:
kr 5 170 000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen reduserer bevilgningen til Gáldu Kompetansesenter
for urfolks rettigheter. Dette medlem mener det er
viktig å øke kunnskapen om, og forståelsen for samiske rettigheter
og urfolks rettigheter, og styrker derfor kap. 562 post 1 med 0,5
mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015.
Forslag 2015: kr 6 750 000 Saldert budsjett 2014:
kr 6 350 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Sametinget tidligere har mottatt 2 mill. kroner gjennom reindriftsavtalen
til tilleggsnæringssatsing i reindriftsnæringen og 4 mill. kroner
til arktisk landbruk gjennom jordbruksavtalen. Flertallet registrerer at
disse midlene i årets forhandlinger er tatt bort uten at det gitt
kompensasjon i Sametingets rammebevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Reindriftsavtalen 2014/2015
og til Innst. 282 S (2013–2014) der et enstemmig storting sluttet
seg til proposisjonen fra regjeringen, jf. Prop. 108 S (2013–2014). Disse
medlemmer viser til at reindriftsavtalen skal premiere produksjon
og verdiskaping, og det ble en ytterligere forsterking i den retning
gjennom reindriftsavtalen for 2014/2015. Disse medlemmer viser
videre til at avtalepartene var enige om å prioritere tiltak som
direkte stimulerer til økt slakting og omsetning av reinkjøtt, og derfor
ble enige om å avvikle bevilgningen til Sametingets tilskuddsordninger
til næringsutvikling (STN).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser videre til Jordbruksoppgjøret
2014 og Innst. 285 S (2013–2014). Disse medlemmer viser
til at satsingen på arktisk landbruk var et treårig prosjekt som
blir avsluttet som planlagt. Disse medlemmer viser
til at det i årets jordbruksoppgjør var viktig å stimulere til økt matproduksjon
og at ordninger som bidrar til næringsutvikling ble prioritert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2015 og satsing på arktisk
landbruk med en bevilgning på 8 mill. kroner.
Forslag 2015: kr 22 700 000 Saldert budsjett 2014:
kr 20 263 000.
Komiteen peikar på
at etniske minoritetar med langvarig tilknyting til Noreg blir definert
som nasjonale minoritetar. Både jødar, kvenar/norskfinnar, rom (sigøynarar),
romanifolk/taterar og skogfinnar har ei historie i landet frå før
Noreg vart sjølvstendig, og desse gruppene er derfor anerkjent som
nasjonale minoritetar.
Komiteen viser til at Noreg sin
politikk overfor nasjonale minoritetar er forankra i internasjonale menneskerettskonvensjonar,
som Europarådet sin rammekonvensjon om vern av nasjonale minoritetar, Den
europeiske pakta for regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen
om sivile og politiske rettar.
Komiteen har merka seg at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet er oppteke av å legge til rette for
at dei nasjonale minoritetane, i dialog med offentlege myndigheiter,
sjølv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle
eige språk og sin eigen kultur.
Komiteen peikar på at auka kunnskap
om nasjonale minoritetar og deira kulturuttrykk kan motverke diskriminering,
stereotypiar og negative haldningar overfor nasjonale minoritetar.
Det er derfor viktig å støtte opp om prosjekt som kan gje ålmenta større
innsikt i nasjonale minoritetar sin situasjon.
Komiteen viser til at formålet
med tilskotsordninga er å støtte aktiv samfunnsdeltaking gjennom frivillige
organisasjonar med basis i ein nasjonal minoritet og tiltak som
kan styrke og ivareta nasjonale minoritetar sitt språk og kultur.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at tiltak over denne posten i sin helhet forvaltes av Oslo kommune. Dette medlem understreker
de store behovene det er for brobygging mellom foreldre, skolen
og elevene. Dette medlem påpeker at det er et meget
stort behov også for å sikre at voksne rom får tilbud om undervisning
og veiledning.
Dette medlem viser også til at
svært mange barn i rombefolkningen er under barnevernets ansvar.
Dette må påkalle større bekymring enn det ser ut til å gjøre, både
det faktum at mange barn lever under forhold som gjør at foreldre
mister omsorgen og det faktum at dette vil gjøre at svært mange
barn vokser opp uten kontakt med sin kulturelle bakgrunn. Dette
medlem mener det er behov for forsterket arbeid for rombefolkningen
og særlig for barna, og ber regjeringen utrede dette og legge fram
forslag for Stortinget om nødvendige tiltak. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015
hvor det foreslås en økt bevilgning på postene på 2 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
for Stortinget om forsterket arbeid for rombefolkningen, med særlig
vekt på barna.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til stort behov for etablering
av et nytt Skogfinsk formidlingsbygg i tilknytning til Finnetunet
på Svullrya. Norsk Skogfinsk Museum har søkt om midler til et forprosjekt
for å sikre et slikt bygg.
Et nytt museumsanlegg vil, i tillegg til å være
en oppfølging av en nasjonal minoritet, også ha betydning for turisme
i Glåmdalsregionen. Det vil også ha betydning for utvikling av Finnskogen
Natur- og kulturpark, som er den eneste grenseoverskridende parken
i Norden.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015
der vi styrker kap. 328 post 78 slik at det kan bevilges 1,2 mill.
kroner til Norsk skogfinsk museum.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen der bevilgningen til opplysningstiltak
i regi av det mosaiske trossamfunn økes med 3,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor det bevilges
3,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Forslag 2015: kr 62 700 000 Saldert budsjett 2014:
kr 15 800 000.
Komiteen har merket
seg at det er opprettet en ny post for tilskuddsordningen, som har
eksistert i flere år. Formålet er å gi velgerne nødvendig informasjon
om valg og å øke valgdeltakelsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter dette. Flertallet viser
til Prop. 1 S (2014–2015) og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at under budsjetthøringen
påpekte Blindeforbundet at elektronisk stemmegiving i praksis er
den eneste måten blinde kan avgi hemmelig stemme på. Disse
medlemmer viser til undersøkelsen gjort etter kommune- og
fylkestingsvalget i 2011 der det viste seg at hver tredje blinde
og svaksynte velger opplyste at de ikke hadde fått stemt hemmelig.
Blindeforbundet påpeker at e-valg også gir synshemmede muligheter
til å rette på valglistene, en mulighet de ikke har ved manuelle
løsninger. Disse medlemmer er uenig med regjeringen
i å skrinlegge prøveprosjekter med E-valg og mener dette handler
om å legge til rette for å ivareta alles grunnleggende menneske-
og borgerrettigheter.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, gjennom utvikling av
og tilgjengelighet til e-valgløsninger, sikre at synshemmede og
andre som trenger det, gis mulighet til å avgi stemme elektronisk
for å sikre at alle kan delta i hemmelige valg.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at ved lokalvalget
i 2011 gjennomførte 20 kommuner, samt Longyearbyen, et forsøk med
stemmerett for 16-åringer. Sluttrapporten om forsøket viste at valgdeltakelsen
lå på 58 pst. blant forsøkspersonene, og det er betydelig høyere enn
for vanlige førstegangsvelgere mellom 18–21 år, som har en deltakelse
på rundt 46 pst. Det er viktig at flere unge bruker stemmeretten.
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti viser til forsøksordningen med
stemmerett fra 16 år ved lokalvalg. Å gi stemmerett er å gi tillit
og ansvar. Disse medlemmer er ikke i tvil om at ungdom
vil forvalte den tilliten godt og at vi som samfunn vil tjene på at
mange flere får gitt sin stemme i valg. Det gir større engasjement,
større eierskap til politikken, og dermed blir samfunnet vårt mer
tillitsfullt og enda litt bedre.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Redd Barnas ungdomsorganisasjon PRESS påpeker at når forsøket
nå videreføres er det viktig å sikre at en setter av midler til
å kunne gjennomføre og gjøre forsøket godt kjent på relevante arenaer
i sin kommune der ungdom befinner seg. Det vil være nødvendig å
utarbeide materiale og skoleringstilbud om demokrati og valgdeltagelse
til ungdom på 16–17 år.
Demokratiet utvides, flere inkluderes og makt blir
mer rettferdig fordelt ved å utvide stemmeretten til å gjelde ungdom
fra 16 år.
Dette medlem viser til at ungdom
allerede i dag har flere rettigheter og plikter, selv om de ikke
er myndige. Fra de er 15 år kan ungdom bl.a. straffes. Retten til
å påvirke både i lokaldemokratiet og i landets styre bør derfor
utvides til å gjelde også 16- og 17-åringer. Dette medlem vi
komme tilbake til dette i eget forslag.
Dette medlem viser til at det
i Oslo bystyre var et klart flertall 15. mai 2013 som ønsket å være med
i et eventuelt nytt forsøk i 2016. Oslo er landets største kommune
og det er derfor gode argumenter for at Oslo burde delta, med blant
annet et stort antall ungdommer og mange av de unge med minoritetsbakgrunn.
Ett av kriteriene som skulle legges til grunn
for forsøksordningen var at det skulle være store, mellomstore og
mindre kommuner. 10 av kommunene skulle være blant de samme som
ved forsøket i 2011, og 10 kommuner skulle være nye.
Dette medlem påpeker at ingen
av de 10 nye kommunene som ble valgt kan karakteriseres som store
kommuner. De nye kommunene er hver for seg vesentlig mindre enn
alle Oslos bydeler. Den eneste store kommunen som er med fra forrige
gang er Stavanger kommune, som på nytt blir med i prosjektet nå.
Dette medlem beklager at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet ikke har anerkjent det potensialet
som ligger i å innlemme Oslo kommune i dette forsøket. Oslo er Norges
største kommune, med en svært variert befolkningssammensetning.
Et forsøk også her ville ha gitt et enda bredere grunnlag for å
vurdere konsekvensene av å senke stemmerettsalderen til 16 år. Det
er også vanskelig å forstå at ikke departementet ser verdien av
å la Norges største kommune delta i et slikt forsøk, når det etter
en bred drøfting var et klart ønske om det.
Forslag 2015: kr 2 810 000 000 Saldert budsjett 2014:
kr 3 000 000 000.
Komiteen viser til
at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sin egen bolig.
Det bør være et mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen
bolig.
Komiteen viser til at det er
mange som møter barrierer i boligmarkedet. Det er derfor en offentlig oppgave
å føre en sosial boligpolitikk som spesielt hjelper de vanskeligstilte.
Komiteen viser til at bostøtten
har som formål å motvirke at husstander med lav inntekt skal bruke uforholdsmessig
mye av sine ressurser på å bo trygt og godt. Det er stor tverrpolitisk
oppslutning om ordningen.
Komiteen støtter regjeringens
forslag om å øke maksimalgrensen for bostøtte med 1 000 kroner for
å øke støtten til mottakere med de høyeste boutgiftene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er sterke tilhengere
av en sosial boligpolitikk og viser til at bostøtten er et viktig
verktøy i arbeidet mot fattigdom. Flertallet mener
den viktigste strategien for å motarbeide fattigdom er arbeid til
alle, men det er også nødvendig med målrettede virkemidler som bidrar
til at flest mulig skal kunne klare seg selv i egen bolig. Bostøtten
støtter opp om disse strategiene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, peker på at bostøttemottakere
i private boliger kan få dekket inntil 70 pst. av sine boutgifter,
mens mottakere i kommunale boliger får dekket inntil 80 pst. av
godkjente boutgifter. Dette flertallet mener dette
er en forskjellsbehandling, som kan forhindre bostøttemottakere
fra å flytte til private boliger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at vi for tiden har en svært lav rente,
som i stor grad har sammenheng med forhold i det internasjonale
kredittmarkedet, mer enn Norges egen økonomi. Samtidig er det ikke
usannsynlig at det norske rentenivået kan stige i de kommende budsjettår.
Dermed blir det enda viktigere å sørge for at bostøtten fortsatt rettes
mot mottakere som har behov for offentlig støtte for å skaffe eller
beholde en egnet bolig. Forslaget om en skjerpet behovsprøving av
bostøtte mot formue vil bidra til en mer målrettet bruk av bostøtten for
mottakere med økonomiske utfordringer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
støtter regjeringens forslag om at bostøtten til kommunale og private
boliger skal harmoniseres i løpet av en toårsperiode. Dette
flertallet mener det også er viktig å legge til rette for
at leietakere kan skaffe seg en egnet bolig. Det er positivt at
regjeringen har fokus på forenkling som skaper mer forutsigbarhet
for den enkelte og raskere behandling av saker og søknader. Dette
flertallet er i den forbindelse positiv til at Stortinget vedtok
Innst. 270 L (2013–2014) om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger
i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak)
som gjennom sine forenklinger vil legge til rette for økt boligbygging
og mindre press på boligmarkedet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at regjeringen foreslår å øke inntektsgrensen
for meldeplikt og etterkontroll med 45 000 kroner i perioden 1. januar
2015 til 1. juli 2016. Dette vil forhindre at mottakere av uføretrygd
mister retten til bostøtte når de får økt skattbar inntekt som følge
av uførereformen. Flertallet mener regjeringen må komme
tilbake til Stortinget med forslag til en permanent løsning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser også til regjeringens nye
strategi for sosial boligpolitikk som blant annet adresserer disse områdene.
Regjeringens forslag om økte bevilgninger til utleieboliger vil
bidra til at flere kan få en egen bolig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det boligsosiale arbeidet ble betydelig styrket under regjeringen
Stoltenberg II. Kravene til å kunne motta bostøtte ble forenklet,
boutgiftstaket økt og flere grupper ble inkludert i ordningen.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen har redusert overslagsbevilgningen til bostøtten med 190
mill. kroner, og viser til høringsinnspill fra Leieboerforeningen
hvor det fremgår at 10 000 bostøttemottakere er falt ut av ordningen
på grunn av marginale økninger i inntekter eller trygd. Disse
medlemmer mener det er nødvendig at inntektsgrensene justeres
i takt med de generelle endringene i lønn og trygd, og beklager
derfor at regjeringen ikke justerer dette i statsbudsjettet for
2015.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2015 hvor inntektsgrensene
i bostøtten justeres i takt med de generelle endringene i lønn og
trygd.»
Disse medlemmer kan ikke se at
det er satt av midler til å følge opp den boligsosiale strategien regjeringen
viser til. Prisene fortsetter å øke, og regjeringens forslag vil
verken bidra til at det bygges nok boliger, eller at det bygges
nok rimelige boliger for vanskeligstilte.
Disse medlemmer viser til at
omleggingen av uføreordningen vil føre til økte bruttoinntekter uten
at det gir økte nettoinntekter for mange bostøttemottakere på grunn
av ny skattlegging. Konsekvensene vil først komme i 2016. Disse
medlemmer forutsetter at regjeringens forslag til permanent
løsning sikrer at mottakere av bostøtte opprettholder sine rettigheter
til støtte på dagens nivå.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag som sikrer at bostøttemottakere som er uføre, opprettholder
sine rettigheter til bostøtte på minst dagens nivå.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at bostøtten fikk
en helhetlig gjennomgang i 2009. Disse medlemmer viser
til St.prp. nr. 11 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte, hvor departementet drøfter
spørsmålet knyttet til dekningsgrad:
«Målet om lik handsaming tilseier ein lik dekningsprosent
for alle bustader utan omsyn til om dei er kommunale eller private.
Å setje dekningsprosenten opp til 80 for alle ville blitt svært
dyrt. Å redusere han til 70 for kommunale utleigebustader ville
gitt store reduksjonar i bustøtta for leigarane. Kommunane ville
òg ha tapt mykje på ei slik endring. Det kunne ha ført til at kommunane
hadde blitt mindre motiverte til å skaffe fleire kommunale utleigebustader. Det
er ikkje ønskjeleg.»
Disse medlemmer ser begrunnelsen
for en lik dekningsprosent for alle boliger, men mener at regjeringens
løsning om en dekningsgrad på 73,7 pst. for alle vil føre til uheldige
konsekvenser for de som bor i kommunale boliger. Disse medlemmer frykter
også at regjeringens forslag vil gi mindre motivasjon til å skaffe
flere kommunale utleieboliger, og disse medlemmer mener
dette ikke er en ønskelig utvikling. På bakgrunn av dette går disse medlemmer imot
regjeringens forslag om å endre dekningsgraden for kommunale og
private boliger.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å utjevne
støttenivået til bostøttemottakere i private og offentlige boliger,
men mener regjeringens forslag om at det skal skje gjennom en reduksjon
i satsene for bosatte i offentlige boliger, ikke er veien å gå.
En utjevning av støttenivået må skje gjennom en oppgradering av
satsene for bostøtte i private boliger fra 70 pst. av boutgiftene
til 80 pst., som i offentlige boliger.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets
alternative statsbudsjett for 2015 der Kristelig Folkeparti gikk
imot å redusere bostøtten for personer i kommunale boliger og i
stedet øke bostøtten for personer i private boliger med sikte på
å oppnå likebehandling på sikt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er
satt av 90 mill. kroner til å styrke bostøtteordningen. Dette
medlem mener det ikke er forsvarlig å gjennomføre det nedtrekket
i satsene på bostøtte som regjeringen foreslår. Dette vil øke antallet
fattige i Norge.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er langt færre som får bostøtte med regjeringens forslag,
og at forslaget er en statlig innsparing på 190 mill. kroner. Dette medlem mener
regjeringen har forsømt å legge fram nødvendige justeringer av bostøtten
som følge av endringene i uføretrygden som gir økt inntekt for uføretrygdede.
I tillegg har regjeringen unnlatt å justere for prisøkninger i leiemarkedet
og årlige justeringer i trygdeytelser. Sammen med nye beregninger av
verdien av egen bolig, vil dette medføre at svært mange mister bostøtten,
og få som eier egen bolig vil kunne få bostøtte.
Dette medlem viser til at regjeringen
selv sier i svar til Stortinget, jf. svar fra Finansdepartementet
på spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis medlem i finanskomiteen
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015, at:
«For anslagsvis 2 100 bostøttemottakere vil endringen
innebære at bostøtten bortfaller, mens ytterligere 1 800 vil få
noe redusert støtte. Til sammen reduseres bostøtteutbetalingene
i 2015 med 30 mill. som følge av denne endringen.»
Og videre:
«Det er om lag 410 mottakere av bostøtte som eier
sin egen bolig og som har netto formue og ligningsverdi som overstiger
fribeløpet. Økning av påslagsprosenten med 65 pst. innebærer at
om lag 160 av disse mottakerne faller ut av ordningen som følge av
inntektsøkningen.»
Dette medlem mener konsekvensene
av disse endringene ikke er fullt klarlagt. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015
hvor det derfor foreslås å øke bevilgningen til bostøtte med 190
mill. kroner.
Dette medlem er enig i at det
bør være likebehandling mellom bostøttemottakere i private og kommunale
boliger, og at det bør harmoniseres til 80 pst. for begge grupper.
Forslag 2015: kr 1 371 100 000 Saldert budsjett 2014:
kr 1 219 900 000.
Komiteen viser til
at bolig er et nødvendig gode alle trenger. Komiteen mener
det er viktig at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig.
Det er også viktig å skaffe flere egnede utleieboliger. Mange møter
store barrierer når de skal skaffe seg bolig, både når det gjelder
økonomi og tilgjengelighet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er en offentlig
oppgave å føre en sosial boligpolitikk som kan dekke alles boligbehov.
Flertallet understreker viktigheten
av at nye boliger og bygg er universelt utformet, fordi så lite
av eldre bolig- og bygningsmasse er tilgjengelig og brukbar for
mennesker med funksjonsnedsettelser.
Flertallet viser til at mange
eldre har behov for å kunne bo i egen bolig lenger, og vil kunne
gjøre det dersom boligen er universelt utformet. Svekkelse av kravene
vil stenge mennesker ute fra å kunne bo i de nye boligene og sette
antidiskrimineringsarbeidet i revers.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at forenklinger og endringer som svekker krav om universell
utforming og tilgjengelighet er umoderne og ekskluderende. Dette
flertallet understreker at kravene til universell utforming
i teknisk forskrift må oppfylle slike krav og sikre at boligmassen
totalt blir mer fysisk tilgjengelig og tilpasset alle, og bidra
til å oppfylle vedtatte mål om nullutslippssamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
har hatt på høring forslag til endringer i tilgjengelighetsbestemmelser
mv. i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Formålet
er at det skal bli enklere å bygge boliger, særlig med tanke på de
minste boligene. Dette kan bidra til at flere får mulighet for å
kjøpe en egen bolig. Prinsippet om universell utforming ligger fast.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde krav
til universell utforming og tilgjengelighet i teknisk forskrift
til plan- og bygningsloven på minst samme nivå som i dag.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig med en framtidsrettet boligpolitikk fordi de byggene
vi bygger i dag, skal stå i generasjoner fremover. Disse
medlemmer vil understreke behovet for flere universelt utformede
boliger og bygg, og vil sterkt advare mot å svekke kravene til tilgjengelighet
og universell utforming i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Dersom vi skal
nå målsettingen om et nullutslippssamfunn, trenger vi et grønt skifte
også i byggsektoren. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative budsjett, der det blant annet er foreslått å øke bevilgningen
til Enova med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag. Enovas
økte midler skal blant annet øremerkes til teknologinøytral støtte
til husholdningene til energiomlegging som støtter opp om målet
om redusert energiforbruk.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er en viktig politisk oppgave å sikre at alle har et
godt hjem. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2015 å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner
slik at flere boliger kan bygges. Dette vil legge til rette for
oppføring av 2 941 flere boliger. Lånerammen må også økes for at
kommunene skal kunne skaffe flere vanskeligstilte nødvendig bolig.
Dette medlem viser til eget forslag
til økte bevilgninger til statlig Plusshus.
Bygging av flere utleieboliger er nødvendig
fordi det er stor mangel på rimelige utleieboliger. Norge har svært
få sosiale utleieboliger sammenlignet med andre land. Derfor foreslår dette
medlem i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett for 2015 å øke tilskudd til utleieboliger med 100
mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer 400
flere utleieboliger, til sammen 1 600 tilskudd til utleieboliger
i 2015.
I tillegg viser dette medlem til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for
2015 setter av en pott til kommunene på 25 mill. kroner på kap.
581 post 78, og 100 mill. kroner til etablering i egen bolig.
Dette medlem viser til at flere
kommuner har startet Housing First-boliger for vanskeligstilte.
Dette er arbeid som må igangsettes i de fleste kommuner.
Dette medlem viser til at bostøtten
er særlig viktig for folk med lave inntekter og er helt avgjørende
for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem.
Sosialistisk Venstreparti øker derfor bostøtten med 190 mill. kroner
i sitt alternative statsbudsjett for 2015, og går mot endringene
som regjeringen foreslår, og som vil føre til at mange færre vil ha
rett til bostøtte.
Dette medlem viser til et stort
behov for ENØK-tiltak i private boliger og hus. Dette er svært viktig
både av hensyn til familienes økonomi og fordi energibruken må ned.
Dette medlem registrerer at regjeringens varslede
skattefradragsordning for energitiltak i husholdningene i regjeringens
forslag til statsbudsjett endres til en rettighetsbasert støtteordning. Dette medlem mener
at det viktigste uansett hvilken ordning man velger å innføre, er
at ordningen faktisk utløser investeringer. Da er første bud at
ordningen blir en realitet. For det andre må terskelen for å bruke ordningen
være lav og for det tredje må støtten være attraktiv for husholdningene.
Støtteordningen for energitiltak i husholdningene må inkludere en
bredde av tiltak i egen bolig som reduserer behov for tilført energi,
inkludert tiltak på bygningskroppen som for eksempel etterisolering,
utskifting av vinduer og reduksjon av luftlekkasjer. Tiltak som
fjerner bruk av fossil energi fra oljefyring må også støttes. Dette medlem vil
understreke at det er den store bredden av tiltak i husholdningene
som gjør at vi til slutt får utløst gode klimaresultater. Det må
videre presiseres at støtteordningen gjelder alle eieformer, også
de som bor i kollektivt eide boformer. Boligselskapene (som foretak)
må inkluderes, ettersom de fleste tiltak krever beslutninger tatt
av fellesskapet eller av styrene som er valgt til å representere
fellesskapet. Dette medlem viser til egne forslag
om at solenergi fra solceller og solfangere inkluderes i husholdningsordningen. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett der det settes av 500 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at posten «Boligutvikling i distriktene» er videreført med en
bevilgning på 20 mill. kroner i Senterpartiets budsjettforslag.
Forsøksordningen som er gjennomført i 12 kommuner, viser ifølge
regjeringens omtale i budsjettet at disse kommunenes arbeid med
boligutvikling har gitt flere boliger og et mer differensiert boligmarked.
Tiltakene har gitt lokal optimisme og positive effekter for et boligmarked som
i utgangspunktet har stått stille, både for innbyggerne, for kommunen
og for næringslivet. Dette medlem mener det derfor
er ønskelig å videreføre ordningen til andre kommuner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener at fordelingen av tilsagn ikke er helt i tråd med intensjonen
med budsjettforslaget, og foreslår at tilsagnsrammen på 54,3 mill.
kroner fordeles med 36,1 mill. kroner til satsingen i Groruddalen,
8,6 mill. kroner til indre Oslo øst, 6,9 mill. kroner til Bergen
og 2,7 mill. kroner til Trondheim.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett, og går imot
kuttet til nye tilsagn og bevilger 5 mill. kroner til formålet utover
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne merknader under kap. 590 post 65, og Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett hvor det settes av 20 mill. kroner mer til
områdesatsingene, herunder en reversering av regjeringens kutt i
Groruddalssatsinga på 8 mill. kroner, hvorav 4 millioner av regjeringens
kutt gjøres på denne posten. Dette medlem beklager
videre ytterligere kutt i Groruddalssatsinga på nesten 2 mill. kroner
foretatt av Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og
Høyre.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er viktig å gi flere muligheter til å etablere seg i egen bolig. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til etablering i egen
bolig ble styrket med 25 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
prioritere å skaffe flere vanskeligstilte bolig. Det er kommunene
som har ansvaret for dette, og det trengs både gjennomarbeidede
planer på lokalt nivå, tomte – og reguleringspolitikk som sikrer
at planene blir satt ut i livet og forsterket statlig bidrag for
å kunne bygge og kjøpe nok boliger. Derfor foreslås det i Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å øke post 75 Tilskudd til
etablering i egen bolig med 100 mill. kroner. Dette medlem viser
til at det er stort behov for å sikre at de som har måttet bo på
krisesenter kan flytte til en trygg bolig. Derfor foreslås det i
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å
øke tilskuddet til dette formålet med ytterligere 25 mill. kroner
på posten.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger.
Tilskuddsordningen som sikrer flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på
boligmarkedet bør derfor styrkes. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett der tilskuddsordningen styrkes
med 75 mill. kroner, noe som vil gi 300 flere utleieboliger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at bygging av flere utleieboliger er nødvendig fordi det er
stor mangel på rimelige utleieboliger. Norge har svært få sosiale utleieboliger
sammenlignet med andre land. Derfor foreslår dette medlem i
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å
øke tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner utover regjeringens
forslag, noe som tilsvarer 400 flere utleieboliger, til sammen 1 600
tilskudd til utleieboliger i 2015.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av å sikre bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Dette er meget viktig
for å redusere klimautslipp, energi, materialer og gjennom krav
og kompetanse sikre en innovativ byggebransje.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og
Venstre der det foreslås 2 mill. kroner for å styrke arbeidet med
bærekraftig bolig- og byggkvalitet.
Flertallet viser til at behovet
for flere miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger, bygg
og uteområder er økende og det er derfor behov for mer kompetanse
og kunnskap på området. Flertallet er derfor glad
for at ordningen med kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og
byggkvalitet styrkes i budsjettavtalen med Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget medfører en økning av
tilsagnsrammen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Husbankens kompetansetilskudd
til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal være en pådriver for
utvikling og bruk av nye løsninger og metoder i bolig- og byggsektoren. Disse
medlemmer mener kompetansetilskuddet er svært viktig for
å utvikle og spre kompetanse om nye løsninger både knyttet til universell
utforming og miljøvennlige bygg, og mener det er lite fremtidsrettet
av regjeringen å foreslå kutt i en ordning som skal bidra til å
få ned klimagassutslipp fra byggsektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningen med 2,2 mill. kroner utover
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at regjeringens kutt i tilskuddet er umoderne og lite fremtidsrettet
og viser til at det foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015 å reversere kuttet på 2,2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at arbeidet til
Leieboerforeningene er svært viktig. Uten disse brukerorganisasjonene
vil mange leietakere ikke ha mulighet til å få praktisk og juridisk
hjelp, og leietakeres interessearbeid vil forsvinne. Det vil være
en utillatelig maktforskyvning til ensidig fordel for utleierne
på bekostning av leietakerne, og som vil øke problemene for vanskeligstilte
i boligmarkedet. Flertallet mener derfor det er nødvendig
å sikre driftstilskudd både til Leieboerforeningene nasjonalt og
til kommunale leieboerforeninger, og sikre at Leieboerforeningene ellers
i landet også kan fungere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener at leietakerorganisasjonene gjør en viktig innsats for å ivareta
interessene for utleiere og leietakere på utleiemarkedet. Dette
flertallet mener det er nødvendig å sikre at dette arbeidet
kan fortsette. Fortsatt drift kan sikres gjennom å gi driftsstøtte
til leietakerorganisasjoner, og særlig viktig er det å støtte organisasjoner
som jobber med å etablere et landsdekkende tilbud for leietakere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at regjeringen ikke følger opp sin egen boligsosiale strategi
med virkemidler som kan gi flere trygge hjem. Dette betyr at den
boligsosiale strategien regjeringen la fram ikke vil få særlig betydning
fordi det er for lite låne- og tilskuddsmidler til å følge den opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke
bevilgningen på kap 581 post 78 med 3,3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er viktig å styrke kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial
politikk og viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det er lagt inn 3,3 mill. kroner mer i tilskudd til boligsosialt
arbeid enn det som følger av regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015
der bevilgningen økes med 3,3 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det
også foreslås å øke bevilgningen på posten med ytterligere 25 mill.
kroner for å muliggjøre boligtiltak i samarbeid med kommunene. Dette
kan blant annet gjøre at flere kommuner kan starte opp Housing First-arbeid,
eller annet forsterket arbeid for å sikre nok boliger til vanskeligstilte.
Tilskuddet forvaltes av Husbanken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen har kuttet på tilskudd til tilpassing av egen bolig. Disse medlemmer finner
ingen begrunnelse for kuttet og viser til at behovet for slike tilskudd
et stort fordi flertallet av boliger i Norge ikke er tilgjengelige
eller universelt utformet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til de respektive partiers
alternative statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets
alternative statsbudsjett for 2015 der det ble foreslått å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner.
Forslag 2015: kr 23 300 000 Saldert budsjett 2014:
kr 23 300 000.
Komiteen viser til
at Husleieutvalget (HTU) nå har Oslo, Akershus, Hordaland og Sør-
og Nord-Trøndelag som arbeidsområde. I de andre fylkene går tilsvarende
saker for forliksrådet. Komiteen registrerer at HTU
i 2013 hadde 11 pst. flere saker enn i 2012, og at det var en økning
ved alle kontorene.
Komiteen viser til merknad i
Innst. 16 S (2013–2014) hvor komiteen ber regjeringen om å vurdere
en utvidelse av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
komiteen i Innst. 16 (2013–2014) også ber om at en utvidelse må
vurderes i lys av den da varslede samfunnsøkonomiske analysen.
Disse medlemmer viser til at
den samfunnsøkonomiske analysen nå er gjennomført av Vista Analyse,
og analysen viser at partenes rettssikkerhet er bedre ivaretatt
i HTU enn i forliksrådet, og at HTU har langt høyere forliksprosent. Disse
medlemmer kan ikke se at regjeringen har gjort en vurdering av
utvidelse av ordningen i forslaget til statsbudsjett. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen om å vurdere en utvidelse
av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vurderer
ordningen med Husleietvistutvalget i sammenheng med EU-direktiv
2013/11/EU, som omhandler klageordninger på forbrukerområdet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er nødvendig å starte etableringen av flere husleietvistutvalg,
og foreslår derfor å etablere slike utvalg i Stavanger og Tromsø. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås å øke bevilgningen
på kap. 585 med 7 mill. kroner.
Forslag 2015: kr 149 100 000 Saldert budsjett 2014:
kr 127 200 000.
Komiteen viser til at Direktoratet
for byggkvalitet (DiBK) er rådgivende organ for Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
og sentral myndighet på det byggtekniske området. Komiteen viser til
at byggenæringen står overfor store utfordringer i årene som kommer,
særlig knyttet til forenkling av regelverk, digitalisering av byggesaksprosesser,
bruk av nye digitale verktøy og energieffektivisering av bygg. Komiteen vil
også peke på at DiBK har en viktig rolle når det gjelder tilsynet
med sentralt godkjente foretak. Økt tilsyn skal bidra til å motvirke byggefeil
og til økt seriøsitet i byggenæringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har et uttalt mål om å legge til rette
for god aktivitet i DiBK, og slutter seg til dette.
Flertallet viser derfor til at
regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 11,5 mill.
kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014) og støtter dette.
Komiteen vil understreke viktigheten
av kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om bygningspolitiske
temaer.
Komiteen viser til at Lavenergiprogrammet
er et tiårig samarbeidsprogram mellom staten og byggenæringen og
at programmet er viktig for å heve kunnskapsnivået om energieffektive
bygg i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Programmet bidrar til
å nå det vedtatte målet om flere energieffektive boliger og bygg. Komiteen viser
til at undersøkelser programmet har gjennomført viser at kunnskapen
om energieffektive bygg i byggenæringen øker, og komiteen er
derfor tilfreds med at regjeringen viderefører satsingen på Lavenergiprogrammet.
Forslag 2015: kr 53 150 000 Saldert budsjett 2014:
kr 116 325 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
legger til grunn at programmet Framtidens byer har styrket byenes
forutsetninger for å utvikle seg til attraktive og klimavennlige
byer. Erfaringene og lærdommen fra programmet vil bli tatt med i
regjeringens videre arbeid med å utvikle attraktive, levende og
bærekraftige byer og bidra til at kunnskapen blir formidlet bredt ut. Flertallet viser
til at Programmet Plansatsing mot store byer pågår i perioden 2013–2017.
Programmet er rettet mot de største byområdene med den sterkeste
befolkningsveksten, og skal medvirke til framtidsrettet byplanlegging,
bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging. I likhet
med Framtidens byer inneholder dette programmet en tilskuddsordning
til innovative pilot- og forbildeprosjekter i byene. Viktige prinsipper
fra arbeidet i Framtidens byer for god og helhetlig byutvikling
vil også legges til grunn i dette programmet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at verdens byer står for 70 pst. av de globale klimagassutslippene
og derfor er sentrale i løsningen på klimakrisen. Dette flertallet mener
det derfor er uforståelig at det i det femårige Utviklingsprogrammet for
byregioner ikke er tatt med konkrete klima- og energimålsettinger. Dette
flertallet mener det er stor betydning at programmet får
slike målsettinger for å videreutvikle det viktige klima- og byutviklingsarbeidet
som blant annet Framtidens byer startet opp. Dette flertallet mener
det er viktig at kompetansen og erfaringen som ble bygget opp gjennom Framtidens
byer blir videreført slik at kommunene kan styrkes i sine roller
som planleggere, byggesaksbehandlere og bestillere.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre klima- og energimålsettinger
i Utviklingsprogrammet for byregioner, og ber regjeringen sikre
at kompetansen og erfaringene som er bygd opp gjennom Framtidens byer,
videreføres.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i de respektive
partiers alternative budsjett er avsatt henholdsvis 25 mill. kroner
og 30 mill. kroner over energi- og miljøkomiteens budsjett til en oppfølging
av programmet «Framtidens byer», som avsluttes i 2014. Målet for
programmet var å redusere utslippene fra vegtransport, energibruk
i bygg, forbrukermønster og avfall i de største byene for at det fysiske
bymiljøet skal bli bedre med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse
og næringsutvikling. Programmet er vurdert som vellykket. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig å videreføre sentrale element
i programmet i støtte til en plansatsing for bedre miljø i store
byer.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at befolkningsvekst i byene krever bedre regional planlegging og
bedre kollektivtransport på tvers av kommunegrenser, og det er derfor
viktig at det legges til rette for samarbeidsprosjekter på området.
Fremtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene
i Norge om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene bedre
å bo i. Prosjektet har hjulpet bykommunene med å dele sine gode
ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre – og til å samarbeide
med næringsliv, region og stat. Dette medlem viser
i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett der det
er satt av 10 mill. kroner til en videreføring av Fremtidens byer.
Komiteen viser til at staten
i perioden 2007–2014 har bidratt med om lag 975 mill. kroner til
områdesatsingen i Groruddalen. For 2015 foreslås det totalt å bevilge
om lag 123 mill. kroner til satsingen over ulike budsjettkapitler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, understreker at områdesatsingene har
vært svært viktig for å komme i gang med og gjennomføre nødvendige
oppgraderinger av boområder med store sosiale og miljømessige utfordringer.
Flertallet viser til at det er
svært gode resultater av disse satsingene og at slike oppgraderinger bare
har positive ringvirkninger. Flertallet viser til
evaluering av satsingen i Groruddalen som ikke bare viser store
fysiske og visuelle forbedringer, men også viser at tiltakene har
skapt entusiasme og fått fram lokale ledere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
er derfor svært forundret over at regjeringen kutter i Groruddalssatsingen
med 8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det heller
er grunn til å øke satsingen fordi det utløser positive ringvirkninger
langt utover det staten legger inn av penger. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med
forslag til opptrapping av innsatsen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i statsbudsjettet skriver at 2015 er «Groruddalssatsingens
nest siste år», og at det er «naturlig at den statlige innsatsen
trappes ned». Grunnbeløpet i satsingen har vært et spleiselag på
50 mill. kroner fra staten og 50 mill. kroner fra kommunen. I disse
midlene begynner regjeringen nedtrappingen med å kutte 8 mill. kroner
neste år. I tillegg har særlig staten bidratt med øremerkede midler
til bestemte tiltak som gratis kjernetid i barnehagene og andre
prosjekter med noe varierende utgifter fra år til år. Også gratis
kjernetid varsler regjeringen at de vil avvikle samtidig med områdesatsingene
i Groruddalen og Oslo Sør.
Disse medlemmer viser til at
alle partier utenom Høyre under stortingsvalgkampen i 2013 stilte
seg positive til å forlenge Groruddalssatsingen i ti år til når
første avtaleperiode mellom kommune og stat går ut i 2016. Bakgrunnen
for dette er at selv om mye positivt er gjort, er det mye som gjenstår
i arbeidet for integrering, mindre forskjeller og gode bo- og oppvekst-miljøer
i et område med 140 000 mennesker. Ett punkt det er særlig viktig
å gjøre noe med for å bedre integreringen og språkkunnskapene blant barn
er deltakelsen i Skolefritidsordningen (SFO) eller Aktivitetsskolen
(AKS). Forsøk på Tøyen og Mortensrud i Oslo har vist at deltakelsen
har økt fra en fjerdedel til over nitti prosent når det er innført gratis
halvdag AKS.
Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innlede forhandlinger med
Oslo kommune om planer for forlengelse av satsingene i Groruddalen
og Oslo Sør i ti år til, slik at det legges opp til en forlengelse
av ordningen med gratis kjernetid i barnehagene som en del av områdesatsingene.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor det fremgår forslag om at bevilgningen
til Groruddalssatsingen økes med 5 mill. kroner for å oppheve regjeringens
kuttforslag. Og at det bevilges 30 mill. kroner til forsøk med gratis
halvdags SFO eller AKS på skoler i områder der det er gratis kjernetid
i barnehagene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det i områder med store levekårsutfordringer er viktig at også
staten bidrar til utvikling gjennom bedring av de fysiske omgivelsene
og stimulering til lokalt engasjement og deltakelse. Statens bidrag
i Groruddalssatsingen i Oslo har vært avgjørende. Dette medlem mener
det er naturlig at den statlige innsatsen etter hvert trappes ned,
men mener at det er for tidlig å trekke seg ut nå. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det
er lagt inn 8 mill. kroner til reversering av foreslått kutt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015
der det foreslås å bevilge 12 mill. kroner ekstra til områdesatsingene, og
i tillegg reversere kuttet til regjeringen på 8 mill. kroner i Groruddalssatsingen.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i revidert nasjonalbudsjett med forslag til opptrapping av områdesatsingene,
herunder Groruddalssatsingen og Oslo Sør.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at å gå i barnehage er avgjørende viktig for å lære norsk før
en begynner på skolen. Tidlig språkopplæring i barnehage er bra
for integrering både for barna og foreldrene, og det gjør det lettere
for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til
å kvalifisere seg i arbeidslivet. Undersøkelser viser at barn med
minoritetsbakgrunn profitterer stort på å gå i barnehage og at sammenlignet
med barn med majoritetsbakgrunn går færre minoritetsbarn i barnehage
og SFO. Sluttrapporten fra SSB og Fafo om gratis kjernetid (publisert
18. november 2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid har effekt
på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn. Effekten er
sterkere for jenter enn for gutter, samt sterkere for barn av mødre
som ikke er i jobb.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti derfor i sitt alternative statsbudsjett for
2015 prioriterer 40 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet
med gratis halvdagsplass i barnehage og 20 mill. kroner ekstra til
utvidelse av gratis deltidsplass i SFO.
Forslag 2015 (unntatt 90-poster): kr 422 000 000 Saldert
budsjett 2014 (unntatt 90-poster): kr 412 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til omtale vedrørende
reduksjon av kap. 2412 post 1 under kap. 560 post 50.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
et sentralt politisk ansvar å legge til rette for at det bygges
nok boliger, og disse medlemmer mener det er nødvendig
med politisk styring og virkemidler. Markedet klarer ikke alene
å sikre at det bygges nok boliger eller en variert boligmasse.
Disse medlemmer mener Husbanken
er det viktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken, og viser
til at Husbankens låneramme under regjeringene Stoltenberg ble økt
fra 13,5 mrd. kroner i 2005 til 25 mrd. kroner i 2013. Styrkingen
av Husbanken bidro til økt boligbygging, økt boligetablering for
varig vanskeligstilte og til flere energieffektive og universelt
utformede boliger og bygg. Disse medlemmer mener
det er alvorlig at regjeringen svekker Husbanken, og viser til de
respektive partiers alternative budsjett hvor Husbankens lånerammer
er styrket med 5 mrd. kroner utover regjeringen sitt forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens
utlån nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til økte
utlånsrammer i revidert nasjonalbudsjett 2015 dersom dette er nødvendig
for å dekke etterspørselen etter lån.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Husbankens låneramme
er tilstrekkelig til å dekke prioriterte formål. Disse medlemmer mener
det er viktig at Husbanken er målrettet mot sosiale formål, og at
ordningen ikke skal fortrenge det ordinære lånemarkedet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets
alternative statsbudsjett for 2015 der det ble foreslått å øke Husbankens
låneramme med 5 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker
Husbankens sentrale rolle i gjennomføring av boligpolitikken. Det
er grunn til å være bekymret for at boligbyggingen ikke står i forhold
til etterspørselen etter boliger som følge av sterk befolkningsvekst.
Unge nyetablerere og familier med lave inntekter har i dag vanskelig
for å skaffe seg hensiktsmessig bolig. Dette medlem er
bekymret over regjeringens manglende vilje til å sikre at Husbanken
kan fylle sin rolle som statens boligpolitiske aktør gjennom å ikke
tilføre tilstrekkelige utlånsmidler og gjennom å redusere lånetilgangen
til unge, bl.a. gjennom startlånsordningen. Det vises til Senterpartiets
alternative budsjett hvor Husbankens utlånsrammer foreslås økt med
5 mrd. kroner, slik at utlånsrammene kommer tilbake på 2013-nivå.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
Husbanken har en sentral rolle i boligpolitikken. Husbanken skal
bidra til at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til
at det blir flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer
med økende krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger.
Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer, og
en økning av rammen gir rom for å hjelpe flere vanskeligstilte i
boligmarkedet. I dagens boligmarked er det mange som trenger hjelp
til å skaffe egnet bolig, og utfordringene i boligmarkedet må også gjenspeiles
i Husbankens låneramme. Dette medlem viser derfor
til Venstres alternative statsbudsjett for 2015, hvor det settes
av 5 mrd. kroner til å utvide Husbankens låneramme med i forhold
til regjeringens forslag.
Forslag 2015: kr 193 093 000 Saldert budsjett 2014:
kr 191 246 000.
Komiteen viser til
at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er statens utøvende
organ for statens integreringspolitikk og er en premissleverandør
for utvikling av politikk på feltet. Direktoratet ble etablert av
regjeringen Stoltenberg II i 2006. Komiteen understreker
at IMDi blant annet skal medvirke til at kommunen bosetter flyktninger
i tråd med avtalen mellom staten og KS. IMDi skal også være et kompetansesenter
for kommunene og andre samarbeidspartnere som arbeider for integrering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at fra og med 2015 blir oppgaven med å følge opp
plikten Norge har etter Nordisk språkkonvensjon, flytta fra Finnmark
fylkesbibliotek til IMDi.
Flertallet viser til at budsjettavtalen
medførte enkelte endringer på flyktning- og asylområdet. Budsjettavtalen
medførte at Norge forplikter seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger
i 2015. Flertallet viser til budsjettavtalen, og
påpeker at posten styrkes med 4,1 mill. kroner, som følge av økt
behov for saksbehandling og kulturorienteringsprogram.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Norge i henhold til den nordiske språkkonvensjonen har forpliktet
seg til å legge til rette for at nordiske borgere skal kunne bruke
sitt eget språk ved kontakt med offentlige organer. Finnmark fylkesbibliotek
har drevet informasjonsarbeid om konvensjonen og kvalitetssikret
tolker og oversettere som er brukt i tjenesten. Disse medlemmer viser
til opplysninger om at regjeringen flytter denne tjenesten til IMDI. Disse
medlemmer er kritisk til dette og mener det vil svekke arbeidet
som Norge har forpliktet seg til. Disse medlemmer går
imot denne endringen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til
at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger
fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor
til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett med 37,2 mill. kroner.
Forslag 2015: kr 7 611 902 000 Saldert budsjett 2014:
kr 6 700 673 000.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at personer som får opphold i Norge raskt blir bosatt
i en kommune og kan bli integrert i det norske samfunnet. Selv om
flere personer har blitt bosatt første halvår 2014 enn i samme tidsrom
i fjor, er det fortsatt altfor mange som venter på bosetting. Det
er fortsatt også altfor mange, også barnefamilier, som ikke blir bosatt
innen de målfrister som er satt. Det er for eksempel 70 pst. av
enslige mindreårige under 18 år som blir bosatt i løpet av tre måneder.
Komiteen vil peke på at opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, samt ulike kvalifiseringstiltak, er
avgjørende for at integrering skal skje på en god måte og for at
personer skal komme i arbeid og/eller utdanning. Arbeid er svært
viktig for at innvandrerne skal bli selvhjulpne og klare seg selv
økonomisk. Komiteen mener også det er viktig at samfunnet og
arbeidsgivere gjør seg nytte av de kvalifikasjoner innvandrere allerede
besitter. Mange av de som kommer til Norge har god utdannelse fra
sitt hjemland.
Komiteen mener barnehagene kan
bidra til at innvandrerbarna lærer norsk og får norske venner, noe
som igjen gjør det lettere for barna å bli integrert. Det er derfor
positivt med tilbud om gratis kjernetid i barnehager slik at flere
barn kan være i barnehage.
Komiteen vil trekke fram den
innsats som gjøres av mange frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet.
Komiteen er positiv til at det
foreslås en økning i integreringstilskuddet og i tilskuddet til
utleieboliger og forventer at dette kan bidra til raskere bosetting.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti, peker på at rask bosetting etter
at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning
for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i det norske samfunn. Flertallet viser
til at kommunene bosetter færre flyktninger enn det IMDi anmoder
om og færre enn antallet i avtalen mellom staten og KS. Flertallet viser
til at det de siste årene har vært en markant økning av personer
som venter på bosetting, fra 732 personer ved utgangen av 2006 til
5 443 personer ved utgangen av 2013.
Flertallet peker på at det fortsatt
er for mange som venter på å få en kommune å etablere seg i. Flertallet merker
seg imidlertid at det i 2014 bosettes flere enn på mange år.
Flertallet er positive til at
regjeringen foreslår økt integreringstilskudd og investeringstilskudd
til kommunale utleieboliger, og mener dette vil stimulere til økt
bosetting.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener at organisasjonene bør
gis støtte slik at deres innsats kan økes ytterligere på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at bare 49 pst. av dem som ble bosatt
første halvår i 2014, ble bosatt innen målet om bosetting innen
seks måneder. For enslige mindreårige er målet at de skal bosettes
innen tre måneder. Per 30. juni 2014 hadde kommunene bosatt 216
enslige, mindreårige under 18 år fra mottak og omsorgssenter. Av disse
ble 70 pst. bosatt innen målet på tre måneder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
dette er et resultat av den tidligere rød-grønne regjeringens forslag
om å øke integreringstilskuddet med 250 mill. kroner i 2014, i tillegg
til økning i tilskuddet til utleieboliger for vanskeligstilte, har
hatt positiv effekt for å få bosatt flere.
Disse medlemmer mener at det
å bo trygt og godt er grunnleggende for et menneske. Mange flyktninger
trenger hjelp til å finne en bolig og etablere seg i en
kommune. En rask etablering i en kommune er viktig for å lykkes
med integreringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er uheldig at ikke bosettingsmålene
oppfylles, men ser at kommunene enda ikke har bygd opp tilstrekkelig
kapasitet til å bosette de som har fått vedtak om opphold raskt
nok.
Disse medlemmer er tilfreds med
at antallet som venter på bosetting er noe redusert i 2014, til 5 148
per 30. september 2014.
Disse medlemmer ser at det er
mange og sammensatte årsaker til at flere kommuner har utfordringer
knyttet til bosetting. Mangel på bolig, og i enkelte tilfeller omfattende
og uforutsett familiegjenforening kan være mulige årsaker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til IMDis månedsrapport for oktober 2014 som viser at det er bosatt
6 173 personer per 30. oktober samtidig som det er registrert 5 295 bosettingsklare
hvorav 3 010 er lengeventende. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett og forslaget om å midlertidig øke
integreringstilskuddet med 100 000 kroner per lengeventende bosatte
flyktning, for å redusere antallet lengeventende på mottak.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti mener også det bør åpnes opp
for at flyktningene selv kan finne seg et sted å bo som de kan ha
råd til med den støtten de får i introduksjonsprogrammet. Gjennom
selvbosetting kan flyktninger i større grad selv ta ansvar for å
påvirke livssituasjonen, bostedet og fremtiden. I stedet for å bli
behandlet som passive klienter, får en mulighet til å ta tilbake
kontrollen over eget liv.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at per 30. juni 2013 hadde kommunene bosatt 203 enslige mindreårige
asylsøkere og flyktninger fra mottak og omsorgssenter. Av disse
ble 70 pst. bosatt innen målet på tre måneder. Dette medlem mener
det er bekymringsfullt at bosettingen av enslige mindreårige går
i feil retning og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det foreslås å øke refusjonen som kommunene får for
barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere fra 80 pst.
til 90 pst. for å sørge for bedre oppfølging og raskere bosetting
over familie- og kulturkomiteens budsjett.
Dette medlem mener at det å bli
boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa og evnen til
å klare seg sjøl. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti fremme forslag
om en ny og mer forpliktende bosettingsordning. Første steg er enighet
med kommunene om kostnadene, neste steg er at kommunene må forplikte
seg til å ta i mot nødvendig antall. De må kunne avtale seg imellom
om fordeling.
Dette medlem viser til at det
i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås å øke
refusjonen som kommunene får for barnevernstiltak for enslige mindreårige
asylsøkere fra 80 pst. til 90 pst. Dette er viktig for å sikre god
oppfølging og rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og
flyktninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den
informasjonen som har kommet fram det siste året om radikalisering
i innvandrermiljøer som bl.a. har ført til at enkelte personer fra
innvandrermiljøer har sluttet seg til ekstreme islamistiske miljøer og
reist til Syria for å kjempe for ISIL. Flertallet mener
det må settes i verk tiltak som kan forebygge at slikt skjer og
vil be regjeringen vurdere tiltak og bevilgningsbehov i så måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den første handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme
ble lagt frem i 2010 av regjeringen Stoltenberg II. Den er nå fulgt
opp med en ny handlingsplan i tråd med det som var meldt i Prop.
1 S (2013–2014). Det er viktig å ha et helhetlig og bredt arbeid
mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og disse medlemmer stiller
seg bak behovet for tiltakene i planen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere kommuner
har påpekt at de trenger hjelp til å bygge opp kompetanse på å forebygge
radikalisering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er det
derfor foreslått 5 mill. kroner til Exit-tiltak for å forebygge
og hjelpe personer ut av ekstreme miljøer.
Komiteen viser til
at integreringstilskuddet skal bidra til rask bosetting. Tilskuddet
skal gi kommunene en rimelig dekning for de merutgiftene de får ved
bosetting og integrering av flyktninger, også om det er eldre flyktninger
og funksjonshemmede.
Komiteen vil understreke at et
tilstrekkelig stort integreringstilskudd er avgjørende for at kommuner
skal påta seg ansvar for flyktninger og innvandrere.
Det er også avgjørende for at disse skal få gode tilbud og oppfølging
slik at de blir integrert i det norske samfunnet så raskt som mulig. Komiteen ser
det som positivt at integreringstilskuddet økes i budsjettet for
2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på flyktning-
og asylområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge forpliktet seg
til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. Flertallet viser
til at kvoten for overføringsflyktninger nå vil være på 2120 i 2015. Flertallet viser
til at flyktningsituasjonen i verden er svært alvorlig. Krigssituasjonen
i flere land bl.a. i Syria og Irak og enkelte land i Afrika gjør
at flere millioner mennesker nå lever i flyktningleirer som flyktninger
i naboland, eget land eller andre steder i verden. Flertallet mener
det er nødvendig at Norge bidrar både med hjelp der flyktningene
oppholder seg og ved å kanalisere flere som flyktninger til Norge
gjennom FNs kvotesystem.
Flertallet er positive til at
regjeringen styrker integreringstilskuddet og mener dette er et
steg i riktig retning for å sørge for at kommunene blir kompensert
tilstrekkelig for kostnadene knyttet til å bosette flyktninger i
sin kommune.
Flertallet viser til at det er
store utfordringer knyttet til bosetting av mennesker som har fått
lovlig opphold i Norge. Flertallet viser til at gapet
mellom antallet som har fått innvilget opphold og de som har blitt
bosatt, har økt de siste årene. Flertallet viser
til at IMDi for 2014 anslår at kommunene vil bosette rundt 8 000
flyktninger, mens det er behov for å bosette rundt 11 500 flyktninger. Flertallet viser
til at regjeringen ønsker å styrke bosettingsarbeidet, og at det
derfor er positivt at integreringstilskuddet økes også i 2015.
Flertallet mener at en økning
i integreringstilskuddet er det mest målrettede tiltaket for å øke
kapasiteten i disse tjenestene.
Flertallet mener det er positivt
at regjeringen har god og tett dialog med kommunene, samt at regjeringen
også har invitert de små kommunene til å bidra i bosettingsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg
at regjeringen foreslår å videreføre kvoten for overføringsflyktninger
på 1 620 fra 2014. Disse medlemmer viser til at flyktningsituasjonen
i verden er svært alvorlig. Krigssituasjonen i flere land bl.a.
i Syria og Irak og enkelte land i Afrika gjør at flere millioner
mennesker nå lever i flyktningleirer som flyktninger i naboland,
eget land eller andre steder i verden. Disse medlemmer mener
det er helt nødvendig at Norge bidrar både med hjelp der flyktningene
oppholder seg og ved å ta imot flere flyktninger til Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at behovet for bosetting av flyktninger i år er rundt 11 000
og at prognosene fra IMDi (pr. september 2014) viser at det bare
bosettes 7 800 flyktninger.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen selv anslår det neste år også vil være behov for å bosette
11 000 flyktninger.
Disse medlemmer er kritisk til
at regjeringen ikke foreslår flere virkemidler for å øke bosettingen
av flyktninger, utover en økning i integreringstilskuddet på 50
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
det i henhold til IMDis månedsrapport for oktober sitter 3 010 lengeværende
i asylmottak og venter på å bli tildelt en bostedsadresse i en kommune
hvor de kan starte sine nye liv. Disse medlemmer registrerer
at flere kommuner bosetter flyktinger enn tidligere, men at mange
også sier nei. Det er av flere grunner viktig å kompensere kommunene
for utgifter til mottak av flyktninger. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett og forslaget om å midlertidig øke integreringstilskuddet
med 100 000 kroner per lengeventende bosatte flyktning slik at færre
blir boende på mottak over lang tid.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til
partiets alternative statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet støtter forslag om økt mottak av kvoteflyktninger
og har lagt inn bevilgninger til dette slik at samlet økning av
integreringstilskuddet blir på 287,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
i Senterpartiets alternative budsjett er avsatt 200 mill. kroner
til økt integreringstilskudd. Nivået på integreringstilskuddet må
være tilpasset kommunenes reelle kostander. Dette medlem konstaterer
at tilskuddet, sjøl med de økninger som ble foretatt i 2014 og som
er foreslått i 2015, ikke dekker gapet mellom kostnad og tilskudd.
Det er derfor nødvendig med et økt bidrag fra
statens side. Dette er det viktigste bidraget til å styrke kommunenes
evne til å ta imot flyktninger som venter på bosetting.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden
2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengig av vår støtte
og solidaritet. En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære
tiltak. Dette medlem mener Norge må gå foran med
et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås
i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta imot 5 000
syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette
medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 med 787,3 mill.
kroner.
Dette medlem viser videre til
at det foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
å bevilge 1 mrd. kroner øremerket til humanitære kriser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på flyktning-
og asylområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge forpliktet seg
til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. Dette vil medføre
et økt behov for et tilbud til enslige, mindreårige flyktninger. Flertallet viser til
budsjettavtalen, og påpeker at posten foreslås økt med 600 000 kroner
i statsbudsjettet for 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen flytter
tilskuddsforvaltningen fra fylkeskommunene til enkeltkommuner som
så får ansvar for å fordele støtten. Disse medlemmer stiller
spørsmål ved om dette er en godt gjennomtenkt endring. Disse
medlemmer mener en slik omlegging vil kunne bety at flere
støtteverdige prosjekter nå kan få endrede rammevilkår og viktig
integreringsarbeid kan gå tapt.
I Finnmark vil det etter regjeringens omlegging ikke
være noen kommuner som får støtte til slike tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett
hvor det legges opp til å øke antallet kvoteflyktninger med 500
utover regjeringens forslag og at posten derfor styrkes med 0,6 mill.
kroner som følge av økt tilbud til enslige mindreårige flyktninger.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
for øvrig til partiets generelle merknader under programområde 6,
samt partiets alternative statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til
det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger
fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor
til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett for 2015 med 5,8 mill. kroner.
I tillegg viser dette medlem til
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
150 mill. kroner for å øke refusjonen som kommunene får for barnevernstiltak
for enslige mindreårige asylsøkere fra 80 pst. til 90 pst over familie-
og kulturkomiteens budsjett.
Komiteen har merket
seg at formålet med bevilgningen er å styrke integreringsarbeidet
i kommunene. I 2015 skal bevilgningene primært brukes til forsøk
med gratis kjernetid i barnehager og gratis deltidsplass i skolefritidsordningen,
tiltak i indre Oslo øst, Jobbsjansen, utviklingsmidler i kommunene,
regionale etableringssentre for innvandrere og tiltak mot tvangsekteskap.
Komiteen mener det er viktig
å satse videre på tiltak som det har vist seg at virker. Samtidig
må det være rom for å gi tilskudd til nye interessante tiltak som
etableres.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det i 2015 etableres en permanent nasjonal ordning med etablererveiledning
for innvandrere. Komiteen viser i denne
saken til tidligere anbefalinger og innstillinger fra komiteen når
det gjelder Norsk senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) i
Drammen. Det ble etablert etter initiativ fra NHO i 2005. Komiteen viser
til at vi i Norge drar for lite nytte av den sterke gründerkulturen
som vi finner hos mange innvandrere. NSFV er spesialisert på å hjelpe
denne gruppen og deres etterkommere i å etablere bedrift i egen
regi, i samarbeid med andre, eller som en del av det etablerte næringsliv. Komiteen er
positiv til at NSFV skal videreutvikle sin særskilte rolle som et nasjonalt
kompetansesenter på denne sektoren, for hele landet, således at
NSFV i samarbeid med IMDi og andre relevante organer skal tilrettelegge
for en mer strømlinjeformet nasjonalt basert kompetanseutvikling
for innvandrergründere. Som del av dette mener flertallet at NSFV
bør motta en større andel av tilskuddsordningen på 6 mill. kroner
som er foreslått for 2015 for etablerersentre for innvandrere. I
2014 mottok NSFV 2,25 mill. kroner av tilsvarende bevilgning. Komiteen forutsetter
at NSFV viderefører sitt arbeid med høy nytte/kost-effekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på innvandrings-
og integreringsområdet. Flertallet påpeker viktigheten
av å få på plass en god integrering på et tidligst mulig tidspunkt. Flertallet viser
til at budsjettavtalen legger opp til en utvidelse av ordningen
med gratis kjernetid i barnehage til lavinntektsfamilier med 51
mill. kroner. Ordningen kan iverksettes fra senest 1. august 2015. Flertallet mener
dette er et godt tiltak, og mener det er positivt at det er inntekt, og
ikke bakgrunn, som er kriteriet for tildeling av denne støtteordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til satsningen på integreringspolitikk over flere år under regjeringen
Stoltenberg I og II. Forsøk med gratis kjernetid for 4–5-åringer
i utvalgte byområder med lav barnehagedekning og språkutfordringer
for barn med innvandrerbakgrunn, har vært én av flere suksesser.
Forskningen viser at flere barn i disse områdene nå går i barnehage
og at barn med innvandrerbakgrunn som har gått i barnehage har bedre
forutsetning for å starte på skolen med god språkforståelse. Den
viser også at gratis kjernetid gir bedre skoleresultater for barn
med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer mener dette
er god integreringspolitikk som det er viktig å bygge videre på. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen endrer innretningen
og utvider tiltaket. Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett hvor tiltaket får 51 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser ytterligere til sitt alternative budsjett
med økte økonomiske rammer for kommunene og forslag om to barnehageopptak
i året.
Disse medlemmer viser til at
kombinasjonen av gratis kjernetid i barnehage med fornyelse og forbedring
av boområder er viktige tiltak for å utjevne sosiale forskjeller. Disse
medlemmer mener regjeringen bruker feil medisin når de kutter
i satsingen og ikke viser vilje til å fortsette Groruddalssatsningen
utover 2016. Disse medlemmer viser til sitt alternative
budsjett med forslag om videreføring av områdesatsingen samt utvidelse
av tilbudet med gratis kjernetid i SFO/aktivitetsskolen med 30 mill.
kroner over kap. 590 post 65.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det det settes av 25 mill.
kroner til å utvide forsøk med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen.
Pågående forsøk omfatter to skoler i Oslo. Dette medlem mener
imidlertid at forsøket bør utvides til å omfatte flere skoler i
Oslo, samt noen skoler i Bergen og Drammen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det ble understreket i denne regjeringens første budsjettforslag
for 2014 (tilleggsproposisjonen) at «Buskerud fylkeskommunes Nasjonalt
senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) skal ikke ha en særskilt
rolle». Dette medlem er glad for at regjeringen nå
innser at de tok feil og at NSFV nå skal videreutvikles som et nasjonalt
kompetansesenter som må støttes opp under.
Dette medlem viser til at nøkkelen
til vellykket integrering er å sikre alle mennesker i Norge arbeid,
utdanning og deltakelse i samfunnet og velferd når helse og alder
krevet sitt. Dette medlem understreker at målrettet
innsats for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer ut i
jobb er viktig både for økonomisk selvstendighet, integrering og
likestilling. Dette medlem viser til at Jobbsjansen har
vist seg å være vellykket for å bidra til at flere innvandrerkvinner
som står langt fra arbeidslivet får jobb, og derfor foreslås det
i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett å øke Jobbsjansen
med 45 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem vil også vise til
forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett om å utvide prosjektene med gratis halvdagsplass i barnehage og
gratis deltidsplass i SFO i områder med store levekårsutfordringer.
Dette medlem viser til at å gå
i barnehage er avgjørende viktig for å lære norsk før en begynner
på skolen. Tidlig språkopplæring i barnehage er bra for integrering
både for barna og foreldrene, og det gjør det lettere for flere
kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere
seg i arbeidslivet. Undersøkelser viser at barn med minoritetsbakgrunn profitterer
stort på å gå i barnehage og at sammenlignet med barn med majoritetsbakgrunn
går færre minoritetsbarn i barnehage og SFO. Sluttrapporten fra SSB
og Fafo om gratis kjernetid (publisert 18. november 2014) viser
at tilbudet om gratis kjernetid har effekt på skoleresultatene til
barn med innvandrerbakgrunn. Effekten er sterkere for jenter enn
for gutter, samt sterkere for barn av mødre som ikke er i jobb.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti derfor i sitt alternative budsjett prioriterer
40 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass
i barnehage og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass
i SFO.
Komiteen vil understreke
det viktige arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør på innvandringsfeltet
som et supplement til kommunenes innsats. Organisasjonene kan nå
fram på andre måter enn offentlige myndigheter og besitter ofte
unik kompetanse og nettverk.
Komiteen har merket seg at det
i 2015 vil bli gitt øremerkede midler til nasjonale ressursmiljøer. Det
foreslås også at Caritas Norge blir et nytt nasjonalt ressursmiljø
på integreringsfeltet. Komiteen slutter seg til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som styrker denne
posten med 1 mill. kroner for å styrke tilskuddet til Mira-senteret
og tidskriftet Samora.
Flertallet viser til at Mira-senteret
blant annet arbeider med å øke minoritetskvinners deltakelse i arbeidslivet,
og foreslår å bevilge 500 000 kroner til dette formålet.
Flertallet viser til at stiftelsen
og tidsskriftet Samora har vært et ressursmiljø på integreringsfeltet siden
1979, og har dannet grunnlag for etablering av blant annet Antirasistisk
senter, Mira-senteret og Melafestivalen. Flertallet foreslår
å bevilge 500 000 til dette formålet.
Flertallet styrker bevilgningen
til HRS med 835 000 kroner under post 71, 2) Nasjonale ressursmiljø
på integreringsfeltet med inndekning ved at post 71, 1) Frivillig
verksemd i lokalsamfunn som medverkar til deltaking, dialog og samhandling,
reduseres tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2015 hvor Mira-senteret og
tidsskriftet Samora bevilges 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås
å øke støtten til organisasjonene med 4 mill. kroner, herunder mer
støtte til Mira-senteret og Samora. Dette medlem viser
til at Stoppested Verden er Norges største flerkulturelle barnefestival.
Stoppested Verden ble etablert i 2008 med Innlandet som arena, og
med utstrakt lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Festivalen
presenterer kulturuttrykk fra ulike deler av verden og vil overraske,
gi nye impulser, stimulere til aktiv deltakelse og bidra til å spre
kunnskap og forståelse for vårt flerkulturelle mangfold. Gjennom konserter,
verksteder, aktiviteter, forestillinger og utstillinger fokuserer
vi på å bygge broer på tvers av kulturer og skape møteplasser mellom
mennesker fra ulike kulturer.
Prosjektet henvender seg mot en særlig viktig målgruppe-
barn og unge. Nettopp hos den nye generasjonen må holdningsarbeid
til for å skape tillitt, nysgjerrighet og åpenhet for nye kulturer
og landsmenn. Kultur er en unik formidler av dette budskap, og en
forebygger av fremmedfrykt og rasisme. Dette medlem vil
trekke fram festivalens samarbeid med skoler, barnehager, voksenopplæringene,
asylmottak og profesjonelle både nasjonale og internasjonale kulturarbeidere
og kunstnere.
I tillegg foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett å sette av 1 mill. kroner til Stoppested Verden. Det foreslås
også å kutte støtten til Human Right Service.
Dette medlem påpeker nødvendigheten
av å opprettholde aviser på minoritetsspråk. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti over kulturbudsjettet har foreslått
å øke bevilgningen til minoritetsspråklige aviser med 1 mill. kroner.
Forslag 2015: kr 1 606 477 000 Saldert budsjett 2014:
kr 1 700 431 000.
Komiteen viser til
at målet med tilskuddsordningen er å sikre at kommunene tilbyr opplæring
til voksne innvandrere med rett og plikt eller rett til opplæring
i norsk og samfunnsfag slik at de kan lære tilstrekkelig norsk for
å fungere i yrkes- og samfunnslivet i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på innvandrings-
og integreringsområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge forplikter
seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. Som en konsekvens
av dette økes utgiftene til opplæring i norsk og samfunnskunnskap med
6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor det bevilges
6 mill. kroner utover regjeringens forslag til språkopplæring av
kvoteflyktninger.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at integrering forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap.
Flere må få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring,
og det er behov for større fleksibilitet i tilbudet. Dette
medlem mener at det er behov for en styrking av området
for at flere skal få tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta
fullt ut i samfunnet og i arbeidslivet. Tilbudet må utvides og forbedres. Dette
medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det gis et løft på 50 mill. kroner til opplæring
i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til
at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger
fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor
til at post 60 foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett med 53,8 mill. kroner.
Forslag 2015 (unntatt 90-poster): kr 46 000 000 Saldert
budsjett 2014 (unntatt 90-poster): kr 54 800 000.
Komiteen viser til
at Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og
utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet.
Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor ordningen
styrkes med 8 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget
frå regjeringa i Prop.1 S (2014–2015) for rammeområde 18.
90-poster vert behandla av finanskomiteen utanfor
rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapittel
og postar i rammeområde 18
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S (2014–2015) |
| | | |
Utgifter |
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 33 700 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 115 424 951 000 |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 396 917 000 |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 560 813 000 |
| 63 | Småkommunetilskudd | 963 501 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd,
kan nyttes under kap. 572 post 64 | 2 006 000 000 |
| 66 | Veksttilskudd | 393 386 000 |
| 67 | Storbytilskudd | 440 132 000 |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 30 259 108 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 622 092 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd,
kan nyttes under kap. 571 post 64 | 624 000 000 |
575 | | Ressurskrevende tjenester | |
| 60 | Toppfinansieringsordning,
overslagsbevilgning | 7 838 700 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
18 | 160 563 300 000 |
| | Netto rammeområde
18 | 160 563 300 000 |
Komiteen viser til at forslaget til
disponering av ramme 18 frå komiteens fleirtal, Høgre, Framstegspartiet,
Kristeleg Folkeparti og Venstre, er ført opp under Tilråding frå
komiteen under kapittel 7 i innstillinga. Dette forslaget summerer
seg til kr 160 868 380 000, som er det nettobeløpet som er vedteke
for dette rammeområdet ved handsaminga av Innst. 2 S (2014–2015)
og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015). Nettobeløpet avviker fra regjeringas forslag
i Prop. 1 S (2014–2015). Sjå tabell 3a.
Komiteen viser til
at medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ikkje
fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive
opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 1 avvik
frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 3a. Det vert vist til
Innst. 2 S (2014–2015), jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) der
dei alternative budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti
går fram.
Komiteens medlemer frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot
forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 18.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at en robust og forutsigbar
kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne ivareta sine
oppgaver. Robuste kommuner er også viktig for å styrke lokaldemokratiet. Disse
medlemmer er derfor svært positive til regjeringens forslag
om å øke realveksten i samlede inntekter for kommuner og fylkeskommuner
med 6,2 mrd. kroner, hvorav 4,4 mrd. kroner er økning i frie inntekter.
Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti/Venstre styrker kommuneøkonomien ytterligere.
Disse medlemmer viser til at
veksten i frie inntekter blant annet omfatter midler til satsinger
på rus og psykisk helse, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, mer
fleksibelt barnehageopptak og opprusting av fylkesvegnettet. Disse
medlemmer viser til at veksten er om lag 1,2 mrd. kroner
høyere enn varslet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 i samlede
inntekter. Videre er veksten i frie inntekter om lag på linje med
snittet i perioden 2008–2013. Det reelle økonomiske handlingsrommet
for kommunesektoren blir større i 2015 enn det har vært de senere
år.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med kommunal medfinansiering av sykehusopphold har ført
til store og uforutsigbare utgifter for kommunene i tillegg til
økt byråkrati. Dette har gjort det umulig for mange kommuner å investere
i forebyggende tiltak. For en del kommuner har utgiftene vært så
høye at det har vært nødvendig å kutte i øvrige tjenester. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen foreslår å avvikle
ordningen, og dermed skape en mer forutsigbar økonomisk situasjon
for kommunene. Sammen med en solid vekst i kommunens samlede inntekter
legger dette til rette for en satsing også på forebyggende tjenester.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har varslet at det skal gjennomføres en helhetlig gjennomgang
av inntektssystemet for kommunene som legges fram i kommuneproposisjonen
for 2017. Disse medlemmer viser til at denne gjennomgangen
skal vurdere alle elementene i inntektssystemet og bli sett i sammenheng
med kommunereformen. Disse medlemmer viser også til
at regjeringen har endret praktiseringen av inndelingslova slik
at det er det gjeldende inntektssystemet som danner grunnlaget for
inndelingstilskuddet i 20 år (nedtrapping siste 5 år) for sammenslåtte
kommuner. Disse medlemmer er positive til dette og
viser til at det da er forutsigbart hvilke inntekter kommunene som
inngår i kommunereformen vil få.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen varsler at ulike modeller for tilbakeføring av selskapsskatten
blir vurdert fram mot kommuneproposisjonen for 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor det bevilges
3 050 400 kroner mer på rammeområde 18 enn i gul bok.
Disse medlemmer viser til at
kommunene skal løse mange oppgaver i årene som kommer. Sterk befolkningsvekst,
flere eldre, byer som vokser, lokalsamfunn som trenger nye vekstimpulser,
innvandring og klimaendringer er stikkord for noen av de samfunnsendringene
som det norske samfunnet må løse.
Disse medlemmer mener forslaget
til finansiering av kommunene og fylkeskommunene ikke gjenspeiler
dette og mener det regjeringen legger opp til, vil tvinge kommunene
til å kutte i viktige velferdsoppgaver som skole, helse og omsorg.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen ikke har tatt hensyn til at skatteinntektene ligger
an til å svikte med om lag 2,8 mrd. kroner i år, ifølge anslag fra
SSB. Selv om det er utviklingstrekk som også trekker i motsatt retning,
vil det uansett være slik at kommunene vil starte med et stort minus
før de kan begynne å lage budsjett for neste år. Disse medlemmer mener
derfor at skattesvikten for 2014 bør kompenseres, og vil komme tilbake
til dette i forbindelse med nysalderinga av budsjettet for inneværende
år.
Disse medlemmer vil bedre kommunenes evne
til å bygge ut skole og velferdstilbudet til sine innbyggere. Disse
medlemmer understreker at vi må bruke det handlingsrommet
vi har i norsk økonomi til å investere i framtida. Kunnskap og muligheter
for alle må prioriteres framfor usosiale skattekutt. En grunnleggende
forutsetning for et samfunn der velferden kommer alle til gode er
en god kommuneøkonomi.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett som legger opp til å bruke de store pengene på de store
oppgavene og som vil øke kommunesektorens inntekter med om lag 3,4
mrd. kroner utover regjeringens forslag, herav 2,3 mrd. kroner i
frie midler.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen har valgt å følge opp Meld. St. 24 – Framtidens
barnehage, hvor det ble lagt stor vekt på å øke kvaliteten i barnehagene. Disse
medlemmer vil samtidig uttrykke stor undring over den beskjedne innsats
for fleksible barnehageopptak, der bevilgningen begrenser seg til
et snitt på to barnehageplasser pr. kommune. Rekordlav vekst i antall
barnehageplasser er i strid med forventningene begge regjeringspartier
ga i Innst. 380 S (2012–2013) i juni 2013, og gjør hverdagen mindre
forutsigbar og utrygg for barnefamiliene, næringsliv og kommuner.
Videre har disse medlemmer merket
seg at småbarnsfamiliene – gjennom økt foreldrebetaling – nå er
forutsatt å skulle bidra til en sosial betalingsprofil som er under
utredning. Dette som erstatning for dagens betalingsforskrift, der
fellesskapet gjennom kommunene skal sørge for redusert betaling
og fritak.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår
å øke antall barnehageplasser og å legge til rette for to årlige
opptak, for å tilby småbarnsfamilier større fleksibilitet. Disse
medlemmer viser samtidig til at vi følger opp lovnadene
om makspris i barnehage. Kompetanse og god bemanning er avgjørende
for god kvalitet i barnehagene, og disse medlemmer støtter
videre opptrapping av den kompetansesatsing som allerede er etablert
i sektoren. Kunnskapsministeren har varslet en gjennomgang av finansieringssystemet
for barnehagene. Disse medlemmer foreslår derfor
at helårsvirkningen av tilskuddet til private barnehager settes
til 96 pst. og at nivået på tilskuddet vurderes når denne gjennomgangen
foreligger.
Som følge av at disse medlemmer foreslår å
videreføre kontantstøtten med satser som gjaldt 1. januar 2014,
foreslås rammetilskuddet økt for å møte antatt etterspørselsvekst
som følge av dette.
Disse medlemmer understreker
at den mest verdifulle ressursen vi har i Norge er menneskene som
bor her. Det gjør utdanning til vår viktigste investering. Vi må
ha utdanningssystem som bygger fremtiden gjennom å sikre alle gode
muligheter. Det begynner med en fellesskole der hele samfunnet møtes,
og som har tid, lærekrefter og rom til å gi hver enkelt en god start
og et solid grunnlag.
Mye er bra i norsk skole, men det er også store
utfordringer som må løses. Disse medlemmer er glad
for at regjeringen fortsetter den rød-grønne regjeringens opptrapping
av etter- og videreutdanningstilbudet for lærerne, men understreker
at dette alene ikke er tilstrekkelig for å ta utfordringene i skolen
på alvor. Det største problemet i skolen er ikke at lærerne mangler
kunnskap, men at de mangler tid. Disse medlemmer ønsker
en større og bredere satsing på skolen, der man gjør tiltak som
vil ha effekt for de elevene som er i skolen i 2015.
Disse medlemmer viser til at
fellesskolen skal lære alle barn å lese, skrive og regne. Ingen
lærer helt på samme måte, eller i samme tempo. Men noen ganger krever
det litt mer enn vanlig undervisning å sikre at hver eneste elev
behersker de grunnleggende ferdighetene. Disse medlemmer vil
sikre at alle elever som ligger under kritisk grense i lesing, skriving
og regning på kartleggingsprøvene i 2. klasse i grunnskolen, kommer
i gang med den ekstra opplæringen som trengs innen fire uker, og
at et lese-, skrive- og regneløft settes i gang fra skoleåret 2015/2016.
Disse medlemmer mener et godt
læringsmiljø ikke bare er viktig for god læring, men også for å
gi alle barn en god plattform i livet. Tilhørighet, og at alle behov
blir sett og hørt er viktig for å forebygge mobbing, så vel som
å legge grunnlaget for god folkehelse.
Disse medlemmer er bekymret for
den manglende satsingen på yrkesfagene. Kunnskapssamfunnet trenger
ikke bare teori, vi er avhengige av dyktige fagarbeidere som kan
ta avansert ny kunnskap i bruk. SSB anslår at om 20 år kommer Norge
til å mangle opp mot 90 000 fagarbeidere. Vi trenger attraktive
yrkesfagtilbud som flere ønsker å søke seg til, men like viktig
er det å sørge for et mer fleksibelt og motiverende yrkesfaglig
utdanningstilbud der flere av dem som begynner på yrkesfag når målet
sitt om en yrkesfaglig utdanning.
Disse medlemmer ønsker en kraftig
styrking av lærlingtilskuddet, for å bidra til at alle som begynner
på yrkesfag skal kunne være sikre på at de får en læreplass. Opplæring
i lærebedrift bør verdsettes like høyt som en skoleplass.
Disse medlemmer ønsker en opptrapping av
utstyret på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, slik at skolene
kan gi elevene realistisk forberedelse på det arbeidslivet som møter
dem når de går ut i lære.
Disse medlemmer minner om at
faglig sterke lærere er en av forutsetningene for en god skole, men
ikke den eneste. Disse medlemmer er bekymret for
at 1 000 av de lærerne som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogrammer
i dag ikke fyller kompetansekravene for fast ansettelse. Norge ligger også
an til å mangle 2 000 yrkesfaglærere om bare 5 år.
Disse medlemmer ønsker at bevilgningene til
etter- og videreutdanning ikke bare skal gjelde utvalgte teoretiske
fag, og at yrkesfaglærere også bør være en prioritert gruppe.
I dag mister mange yrkesfagelever motivasjonen når
de møter lite relevante teorifag.
Disse medlemmer mener at helse
må være blant de prioriterte oppgavene innenfor rammen av frie midler
til kommunene. Det viktigste helsefremmende og forebyggende arbeidet
må skje nettopp i kommunene, der folk lever sine liv. En god folkehelsepolitikk
må etter disse medlemmers mening både favne menneskers
fysiske og psykiske helse. Frukt og grønt i skolen, forebygging
gjennom tidlig innsats i barnehager og skolehelsetjeneste, fysisk
aktivitet og mulighet til friluftsliv for alle er viktige tiltak
for å lykkes.
Disse medlemmer vil peke på at
mange får livsstilsrelaterte sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer,
kreft og kols. Flere blir syke som følge av psykiske plager eller
rusmisbruk. Mange sliter med ensomhet, og altfor mange opplever
vold og overgrep i nære relasjoner. Derfor blir det viktig at kommunene
sørger for gode møteplasser med mulighet til sosialt samvær og kulturopplevelser,
samt arenaer hvor folk kan drive med aktiviteter som fremmer trivsel
og er helsebringende. Mange kommuner har hatt stor nytte av å etablere
friskhus og ansette folkehelsekoordinatorer. Med ekstra midler til
kommunenes frie rammer blir slike satsinger mulig for flere.
Disse medlemmer mener at et kvalitativt godt
og variert helsetilbud i kommunen er en forutsetning for å gi likeverdige
og gode tjenester til befolkningen. Med økte midler kan kommunene
gi bedre og tilpasset helsehjelp som bidrar til helhetlige bruker
– og pasientforløp. Forebyggende og helsefremmende lokalsamfunn,
en god primærhelsetjeneste og ressurser som kan ivareta hverdagsrehabiliteringen
er viktige elementer i slike forløp. Disse medlemmer mener
kommunene må sørge for tilstrekkelig med legeressurser i fastlegeordningen
og ansette flere psykologer som kan gi gode lavterskeltilbud til
de mange som sliter. Både ergoterapeuter og fysioterapeuter kan
sørge for hverdagsrehabilitering som blant annet bidrar til at eldre
mennesker kan bo og fungere bra i eget hjem så lenge som mulig.
Disse medlemmer vil understreke
at flere offentlige oppgaver i tiden framover vil måtte løses annerledes
enn før. Innovasjon i omsorgen og bruk av velferdsteknologi vil
kunne bidra til at flere får hjelp, men også at hjelpen blir bedre.
Ved riktig bruk kan dette frigjøre mer tid til nærhet mellom mennesker,
mer trygghet i hverdagen og større muligheter for et mer sosialt
og aktivt liv. Vi vil legge til rette for et omsorgstilbud som i
større grad er tilpasset den enkeltes behov og en omsorgstjeneste
som sikrer eldre et verdig liv, respekt, valgmuligheter, opplevelser
og rett til privatliv. Allerede i vår nære framtid vil eldre mennesker
være mer fortrolig med teknologi enn det som er vanlig blant dagens
eldre. Det vil med andre ord allerede være en teknologikunnskap
og en kultur hos morgendagens eldre for bruk av teknologi som kan
understøtte en fortrolig og naturlig bruk av de teknologiske muligheter
som finnes.
Disse medlemmer mener at kommuner, helseforetak
og offentlige myndigheter sammen må sørge for gode løsninger for
bruk av velferdsteknologi og for IKT-løsninger som gjør at alle
helse- og omsorgsnivåene kan kommunisere med hverandre, til beste
for pasienter og brukere.
Disse medlemmer mener at regjeringens avvikling
av den kommunale medfinansieringen er et skritt i feil retning.
Ved å overføre 5,7 mrd. kroner fra kommunerammen til sykehusrammen
fjerner regjeringen kommunens insentiv til å tenke forebygging og
til å bygge opp tilbud nærmere der folk bor. Intensjonen med denne
økonomiske ordningen var å forebygge godt, slik at pasienter skulle
unngå sykehusinnleggelser for enkelte lidelser og at flere kunne
få et fullgodt tilbud i sin hjemkommune og dermed slippe lang reisevei.
Slik kunne medfinansieringen både gi kommunen en økonomisk gevinst,
og gi gode tjenester nær der folk bor. Disse medlemmer mener
at å fjerne medfinansieringen vil slå negativt ut for kommunenes
helsefremmende og forebyggende arbeid, som må vurderes over tid
og hvor resultatene ikke synes fra et år til et annet.
Disse medlemmer minner om at
samhandlingsreformen dreier seg om å vri innsatsen over til mer
forebygging og tidlig innsats, der dette kan gi like gode eller
bedre tjenester. Ved endring av denne ordningen allerede nå, er
det vanskelig å se de fulle effektene av en slik langsiktig reform.
I tillegg er flere poster som var satt av til forebyggingstiltak
kuttet i helsebudsjettet for 2015 fra regjeringen og bevilgningen
til folkehelse generelt er redusert med 25 mill. kroner for 2015
sammenlignet med fjorårets budsjett. Samlet sett gir dette dårlige
signaler til kommuner som er godt i gang med sitt forebyggende arbeid. Samtidig
mener disse medlemmer at dette er et for stort beløp
til at det kan fjernes fra et år til et annet. Dette skaper uforutsigbarhet
for kommunen, for sykehus og andre aktører. Disse medlemmer ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan
dette vil slå ut.
Disse medlemmer viser til at
partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å øke
kommunerammen med 1,9 mrd. kroner til primærkommunene, og at 200
mill. kroner til skolehelsetjeneste og helsestasjoner skal øremerkes
som start på en opptrappingsplan. Med dette vil vi sikre en reell
opptrapping av det forebyggende helsearbeidet blant barn og unge.
For øvrig støtter disse medlemmer regjeringens satsing
på helsestasjoner og skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer støtter regjeringens
satsing på rus og psykisk helse. Disse medlemmer er
opptatt av forebygging og ser det som positivt at regjeringen tar
til orde for en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Disse
medlemmer merker seg at det satses videre på psykologer
i kommunen. Disse medlemmer støtter dette.
Disse medlemmer viser til at
den første nasjonale Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig
ekstremisme ble lagt frem i 2010 av regjeringen Stoltenberg II.
Denne er nå fulgt opp med en ny handlingsplan i 2014, i tråd med
det som var meldt i Prop. 1 S (2013–2014). Det er viktig å ha et
helhetlig og bredt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme,
og disse medlemmer stiller seg bak behovet for tiltakene
i handlingsplanen.
Disse medlemmer merker seg samtidig
at det står i handlingsplanen at tiltakene «… dekkes innenfor gjeldende
budsjettrammer». Dette innebærer i praksis at det hverken foreligger
nye midler for å intensivere arbeidet mot radikaliseringer, eller
planer om å sette av slike midler. Det er uheldig.
Disse medlemmer merker seg også
at selv om kommunal- og moderniseringsministeren har signert handlingsplanen
på side 5, har han ingen forslag om eller ansvar for tiltak på eget
felt, jf. s. 16. Det er viktig at kommunalministeren understøtter
det lokale forebyggingsarbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
Hver enkelt kommune kan ikke overlates til seg selv i dette arbeidet.
Arbeidet mot radikalisering må ha en grad av nasjonal støtte, samtidig
som det har lokal forankring.
Disse medlemmer viser til at
SLT-rådene, som er samarbeidsorganet mellom politi og kommune, og
som i dag jobber med samordning av tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet
og rus, er et viktig kontaktpunkt. Disse bør få utvidet mandat,
og dermed også økte midler for å jobbe konkret og forebyggende overfor
unge i, eller på vei inn i, radikaliserte miljøer. I dag får de
13 mill. kroner totalt fra Justis- og beredskapsdepartementet og
Helse- og omsorgsdepartementet. Summen bør totalt komme på 26 mill. kroner,
altså en dobling. I tillegg bør kommunene utstyres med konkretiserte
håndbøker og arbeidsmetoder for å bryte opp radikaliseringsprosesser
og -miljøer, så raskt som mulig.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i behandlingen av kommuneproposisjonen for 2015 har gitt
sin tilslutning til en omfattende kompetansereform for kommunene,
slik at de kan bli best mulig rustet for å møte fremtidens utfordringer.
Det er mennesker – barnehagepersonell, lærere, sykepleiere og andre
yrkesgrupper – som med sin kompetanse gir oss trygge og gode velferdstjenester.
Ved å satse på de ansatte i kommunen, sikrer man også et høyt nivå på
tjenestene. Disse medlemmer ønsker at kommunene skal
være lærende organisasjoner der faglig påfyll og livslang læring
er en naturlig del av arbeidshverdagen. Satsing på de ansattes kompetanse
vil gi sterkere fagmiljøer og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne.
Disse medlemmer mener gjennomføring
av en kompetansereform er avgjørende for fremtidens tjenestetilbud
og velferd i kommunene. Reformen må utformes, gjennomføres og finansieres
i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten.
Disse medlemmer viser til følgende
flertallsmerknad i behandlingen av kommuneproposisjonen for 2015:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet,
viser til at satsing på de ansattes kompetanse vil gi sterkere fagmiljøer
og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Flertallet mener gjennomføring
av en kompetansereform for både små og store, sammenslåtte og ikke
sammenslåtte kommuner, er avgjørende for fremtidens tjenestetilbud
og velferd i kommunene. Reformen må utformes, gjennomføres og finansieres
i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten.
Prinsippene
for kompetansereformen skal være:
Forventning til
arbeidstakerne om at de skal holde seg faglig oppdatert
Forventning
til kommunen som arbeidsgiver om at den skal tilrettelegge for faglig
utvikling og etter- og videreutdanning
Tett kontakt
mellom kommunene og forsknings- og utdanningsinstitusjonene.»
Disse medlemmer viser til at
fylkeskommunen har viktige oppgaver knyttet til blant annet samferdsel,
videregående opplæring og regional utvikling. Frafall fra videregående
opplæring er en av våre største samfunnsutfordringer, og det er
derfor viktig at fylkeskommunen har ressurser og virkemidler for
å kunne løse denne formidable oppgaven. Det er særlig viktig å sette
inn mer innsats på yrkesfag, og sikre nok lærlingeplasser for å
dekke framtidas behov for fagarbeidere. Derfor foreslår disse
medlemmer at 600 millioner av de frie midlene til kommunesektoren
skal gå til fylkeskommunene, og at minst 100 millioner av denne
summen går til å øke lærlingetilskuddet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har foreslått endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene. Disse
medlemmer er enig i behovet for å oppdatere kostnadsnøklene
for fylkeskommunene, men mener det er store uklarheter knyttet til hvordan
man har kommet fram til det nye inntektssystemet, og er bekymret
over de store kuttene som må tas i de fylkeskommunene som taper
mest på omleggingen. Disse medlemmer mener primært
at det er så store utslag av endringene som regjeringen gjør, at
endringen av kostnadsnøkler burde vært utsatt. Regjeringen burde
ha satt seg ned med fylkeskommunene og kvalitetssikret grunnlaget
før det nye systemet blir vedtatt.
Disse medlemmer vil subsidiært
foreslå en modell for tapskompensasjon for å hindre drastiske kutt
i tjenestetilbudet allerede neste år. Modellen tar utgangspunkt
i at 70 mill. kroner av fylkeskommunenes frie inntekter settes av
til tapskompensasjon, utover regjeringens forslag. Dette forslaget
vil dempe konsekvensene vesentlig for de hardest rammede fylkeskommunene.
Dersom regjeringen ikke kommer med en ny modell for kostnadsnøklene,
så forutsettes denne modellen lagt til grunn også for de neste årene.
Disse medlemmer peker på at valgfriheten til
å bo der man vil er et gode, og at bosetting over hele landet er
en viktig kvalitet ved Norge. For å nå dette målet, og for å sikre
mest mulig verdiskaping med utgangspunkt i våre naturgitte fortrinn,
er det avgjørende med en aktiv næringspolitikk for hele landet. Disse
medlemmer beklager at regjeringen konsekvent kutter i virkemidlene
for næringsutvikling og regional utvikling. Disse medlemmer mener
at Norge fortsatt skal føre en aktiv politikk for vekst i hele landet,
og foreslår derfor å øke de regionale utviklingsmidlene med 300
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av regjeringens forslag til kommunereform i kommuneproposisjonen
for 2015. Arbeiderpartiet har uttrykt støtte til målene for reformen,
men stiller seg ikke bak regjeringens kommunereform slik den er
utformet.
Disse medlemmer er enig i at
alle kommuner bør gå gjennom sine oppgaver og vurdere om man løser
dem godt nok med dagens struktur, eller om man bør slå seg sammen
med én eller flere nabokommuner. Disse medlemmer ser
det som positivt at mange av kommunene har startet denne gjennomgangen.
Norske kommuner har en helt sentral rolle som myndighetsutøver,
samfunnsutvikler og demokratisk arena. Kommunene har derfor stor
betydning for folkelig deltakelse i samfunnslivet, og for identitet
og velferd. Kommunene bidrar til gjennomføringen av det viktige
prinsippet om at beslutningene bør fattes så nært mulig dem det
gjelder. Disse medlemmer mener det er behov for forandringer i
kommunestrukturen, og har tillit til at lokalpolitikerne og innbyggerne
i kommunene selv finner de beste løsningene for å løse framtidens
utfordringer, og vil derfor holde fast på at frivillighet skal være
hovedregelen i spørsmålet om framtidig kommunestruktur.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen går bort fra flere forslag som Arbeiderpartiet har advart
mot, som for eksempel statlig godkjenning av alle kommunale låneopptak. Disse
medlemmer merker seg samtidig at regjeringen ikke har kommet opposisjonen
i møte på andre innvendinger mot reformen. Disse medlemmer støtter
ikke regjeringens bruk av tvang for å gjennomføre kommunereformen,
med de tidsfristene som er satt. Et uttrykk for det er at fylkesmann
Lars Sponheim ifølge Hardanger Folkeblad 12. november 2014 har gjort
det klart overfor kommunene at «Før sommaren 2016 går det han biletleg
kalla for 'Frivillighetstoget' frå perrongen».
Disse medlemmer viser videre
til at kommunene blir bedt om å avklare framtidig struktur før de
vet hvilke oppgaver de får. Tidspresset kommunene blir utsatt for
fra regjeringens side vitner om manglende forståelse for at det
å slå sammen kommuner er noe annet enn å fusjonere bedrifter. Disse
medlemmer tror ikke at det å sette knappe tidsfrister fremmer
de gode prosessene som vellykkede strukturendringer vil være helt
avhengig av.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringspartiene sender ut motstridende signaler når det gjelder
framtidige oppgaver. Disse medlemmer viser til at
det er satt ned et eget utvalg for å se på de framtidige oppgavene
til kommunene, og at en grunnleggende premiss for kommunereformen
fra regjeringens side har vært at kommunene skal få vesentlig flere
og større oppgaver. Samtidig har regjeringen varslet flere grep
som går i motsatt retning. Disse medlemmer viser
til regjeringsplattformen der regjeringen går inn for å fjerne boplikten. Boplikten
er kommunal, dvs. at det er kommunene som bestemmer selv om det
skal være boplikt eller ikke. Ved å fjerne boplikten, fratar regjeringen
kommunene et politisk verktøy for å styre utviklingen i sine lokalsamfunn.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at regjeringen begynner å statliggjøre kommunale oppgaver
samtidig som Stortinget er forespeilet å ta stilling til oppgavefordelingen
til våren. Disse medlemmer mener at Stortinget må
ta stilling til spørsmålet når kommunereformen skal behandles i
Stortinget våren 2015.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget tar stilling til hvorvidt skatteinnkrevingen
skal være en statlig eller kommunal oppgave, i forbindelse med den
varslede gjennomgangen av kommunenes oppgaver våren 2015.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
peke på at det er kommunene som utfører og forvalter mange av velferdsordningene
i Norge. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for et levende
folkestyre lokalt og regionalt, der de folkevalgte kan utnytte sin
lokalkunnskap til beste både for innbyggerne og det lokale næringslivet.
Kommunene må sikres et inntektsgrunnlag som gir forutsigbarhet,
opprettholdelse av bosettingen og gode velferdstjenester til innbyggerne.
Overføring av nye oppgaver til kommunene må følges av tilstrekkelig med
økonomiske midler. Det må være en sammenheng mellom det økonomiske
handlingsrom kommunene gis og de oppgaver de skal utføre. Hvis så
ikke er tilfelle vil kommunene ikke være i stand til å gi gode nok
tjenester til innbyggerne og å tilfredsstille de forventninger innbyggerne
har.
Dette medlem har merket seg at
budsjettforslaget er godt i samsvar med de rammer som ble lagt til
grunn i kommuneproposisjonen. Mange kommuner vil likevel ha en stram
økonomi og vil få problemer med å innfri i forhold til de målsettinger
som settes fra statlig hold.
Dette medlem vil peke på at omleggingen
til nytt inntektssystem for fylkeskommunene skjer for raskt og får
store konsekvenser for enkelte fylker. Det synes særlig å slå uheldig
ut for fylker med mange båt- og fergeruter og spredt bosetting.
Dette fører til at noen fylkeskommuner raskt får stor reduksjon
i inntektene sine. Særlig vil fylker som Sogn og Fjordane, Nordland
og Troms komme dårlig ut. Dette skyldes i hovedsak fergesamband,
anbudsinngåelser og ellers særlige ulemper som fylkene har. Det
har skjedd en betydelig kostnadsøkning for båt- og fergeruter og
trenden ser ut til å fortsette. Kristelig Folkeparti foreslo i sitt
alternative budsjett å sette av 200 mill. kroner til tapskompensasjon
til fylkeskommunene i denne sammenheng i 2015 og vil følge utviklingen
også i de nærmeste årene. Dette medlem viser videre
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å øke lærlingetilskuddet med 5 000 kroner som innebærer en bevilgningsøkning
på 98 mill. kroner. Samlet foreslås det derfor i det alternative
budsjettet å øke rammene til fylkeskommunene med 298 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
ikke har lagt opp til at de kommunene som nå får redusert arbeidsgiveravgift,
skal få beholde denne gevinsten. Kristelig Folkeparti har i sitt
alternative statsbudsjett satt av 50 mill. kroner til disse kommunene
slik at de kunne fått beholde mesteparten av denne utgiftsreduksjonen.
Dette medlem vil peke på at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo økt kontantstøtte
og to barnehageopptak i året. Samtidig ble det foreslått endringer
vedrørende tidspunkt for økt makspris, økt inntektsgrense for differensierte
barnehagepriser og flere ansatte i barnehagene. Det ble også foreslått
forebyggende tiltak for barn, unge og familier i kommunene og styrking
av barnevernet i Oslo. Samlet innebærer dette økte rammeoverføringer
til kommunene på 820,5 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett også foreslo å øremerke de
økte bevilgningene til økt bemanning i helsestasjonene og skolehelsetjenesten
på 100 mill. kroner samt den økte satsingen på rus og psykiatri
i kommunene på 200 mill. kroner. Dette skjer ved overføring fra
kommunerammene.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen i budsjettet foreslår å øke innslagspunktet for kommunenes
refusjon for utgifter til særlig ressurskrevende tjenester. Kristelig
Folkeparti gikk i sitt alternative budsjett imot denne inntektsøkningen.
Det ble også foreslått en gradvis økt aldersgrense for refusjon
for slike tjenester, ved å starte med 67-åringer i 2015. Samlet
innebar dette en bevilgningsøkning til slike tjenester på 284 mill.
kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at kommunesektoren er gitt ansvar for å tilby innbyggerne våre
viktigste velferdsytelser, som skole, omsorg, sosiale tjenester
og hoveddelene av samferdsel og kulturtiltak. Kommunesektoren er
også en hovedarena for folks deltakelse i samfunnsformingen. Folkestyret
er under økende press. Sentralisering av makt gjennom rettsliggjøring
og regelstyring fører makt fra det lokale til det sentrale. EØS-avtalen bidrar
til svekket folkestyre gjennom at EU-regelverk tas inn i norsk lovgivning
og regelverk.
Dette medlem understreker Senterpartiets vilje
til å sikre en fordelingspolitikk som gir like muligheter grupper
i mellom og distrikter i mellom. Senterpartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet
gjennom å ha en høy terskel for statlig øremerking, rettighetslovgivning
og regelstyring i styringen av kommunesektoren. En størst mulig
del av de kommunale inntektene skal være frie inntekter som underlegges lokal
prioritering.
Dette medlem mener regjeringens
opplegg til kommunereform ikke tar hensyn til hva som er de viktigste
vilkårene for et styrket folkestyre og lokaldemokrati. Ambisjonene
om etablering av færre og større kommuner, om nødvendig ved bruk
av tvang, kommer i konflikt med hensynet til at det er innbyggerne
og lokale folkevalgte organ som forvalter lokaldemokratiet. Senterpartiet
mener frivillighet må ligge til grunn for sammenslåing av kommuner
og at innbyggerne må høres gjennom lokale folkeavstemminger. Senterpartiet
mener dessuten at kommunereformens ide om at stordrift gir bedre
og billigere tjenester, er feil og savner dokumentasjon fra regjeringens
side.
Dette medlem viser til at kommunesektoren for
2014 vil få et tap i skatteinntektene på mer enn 2 mrd. kroner i
forhold til forutsetningene som kommunerammene for inneværende år
bygger på. Regjeringen har beregnet skattetapet til 2,1 mrd. kroner, mens
Kommunesektorens organisasjon (KS) viser til at de siste prognosene
viser høyere skattetap. Senterpartiet mener det vil være nødvendig
å kompensere kommunene for dette skattetapet og vil komme tilbake
til dette i nysalderingen for 2014.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett samlet sett har økt inntektsrammene
for kommunene og fylkeskommunene med 3,7 mrd. kroner. Dette er nødvendig
for å gi kommunesektoren mulighet til å videreføre nivået på tjenestetilbudet
fra 2014 i tillegg til å løse nye og høyt prioriterte oppgaver.
Regjeringens opplegg vil føre til at ny oppgaver må løses gjennom
å kutte i bevilgningene til eksisterende, som omsorg og skole. Dette
er etter Senterpartiets mening ikke forsvarlig.
Dette medlem viser til at regjeringen
sier den har startet arbeidet med å avvikle den muligheten til interkommunalt
samarbeid som ligger i samkommunemodellen. Det vises til at denne
modellen benyttes av et fåtall kommuner i dag, noe som etter regjeringens
vurdering viser at modellen oppleves som mindre relevant
for kommunene. Dette medlem er enig i at samkommunemodellen
ikke bør utvikles til å være den hyppigst brukte organiseringen
av interkommunale samarbeid, men modellen er egnet til å løse samarbeid
på enkelte områder, noe som har vært tilfelle bl.a. i Namdalsregionen. Dette
medlem viser til at regjeringens generelle argumentasjon
mot interkommunale samarbeid ikke har støtte i Stortinget og beklager
at regjeringen ønsker å svekke samarbeidsalternativene kommunene
kan benytte seg av.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf.
Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt
i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).
Dette medlem viser til at kommuner
og fylkeskommuner er selvstendige folkevalgte forvaltningsnivåer,
som har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som skole,
barnevern og helse- og omsorgstjenester. Dette medlem er
derfor opptatt av at kommuner og fylkeskommuner sikres gode rammevilkår
og at det lokale selvstyret respekteres gjennom en betydelig økning
i frie inntekter.
Dette medlem viser til at Venstre
vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten til lokale folkevalgte
organer, og på den måten gi borgerne økt innflytelse over egen hverdag.
I tillegg vil vi ha en ny kommunestruktur som gir større kommuner
med større ansvar enn i dag, spesielt innen velferdstjenester og
helsevesen. Dette vil gi mulighet for behandling, pleie og omsorg
i folks nærmiljø. Større kommuner vil være bedre i stand til å bygge
nødvendige fagmiljøer.
Dette medlem viser til at det
lokale selvstyret innskrenkes stadig mer av statlig detaljstyring
og taper terreng overfor statlige forskrifter, rundskriv og stortingspolitikeres
trang til å blande seg opp i små ting.
Dette medlem viser til Venstres
utgangspunkt om at desentralisering av makt og myndighet er en aktiv
distriktspolitisk handling. Venstres politikk for kommunestruktur,
næringsutvikling, landbruk, samferdsel og kommunikasjon, kunnskap
og helse – for å nevne de mest sentrale politikkområdene – er innrettet
med sikte på å styrke og myndiggjøre lokale samfunn og distriktssentre,
og gjøre det mulig å bo og leve over hele landet.
Dette medlem viser til at Venstre
gjennom flere år har arbeidet målrettet for å redusere fattigdom,
særlig den som rammer barn. Dette medlem viser til
at det i dag er store forskjeller fra kommune til kommune når det
gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd
regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser
at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye
sosialhjelpssatser hjelper vanskeligstilte videre i livet. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett
2015 hvor det settes av 450 mill. kroner til opptrapping til en
nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. januar
2015. Dette medlem mener med dette å øke de veiledende
satsene i sosialhjelpen med 10 pst. eller tilsvarende en økning
på ca. 850 kroner pr mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker med
ett barn.
Dette medlem er kjent med at
flere undersøkelser viser at barn fra ressurssvake familier har
store fordeler av å gå i barnehage og at det er vist store positive
langtidseffekter på utdanning og yrkesdeltakelse av barnehage. Dette
medlem vil understreke at disse effektene er klart størst
for barn som kommer fra hjem der utdanningsnivået er lavt, og der
familien har andre psykososiale utfordringer.
Det er også foreldre med lav utdanning og inntekt som
benytter barnehage minst. For å skape like muligheter mener derfor dette
medlem at det må arbeides målrettet for at særlig barn fra
mindre ressurssterke hjem går i barnehage. Dette medlem mener
det også vil bedre barnas læring i skolen, øke andelen som fullfører
videregående skole, øke andelen som tar høyere utdanning.
Dette medlem mener at et viktig
tiltak for å skape like muligheter også for barn i lavinntektsfamilier
er å differensiere oppholdsbetalingen i barnehagen og innføre gratis
kjernetid for barn fra lavinntektsfamilier, slik at det ikke er
økonomien som avgjør om hvorvidt et barn går i barnehage. Dette medlem viser
til at dette i tillegg til videreutdanning av barnehagepedagoger
er blant hovedprioritetene på barnehageområdet i kommende års statsbudsjett. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det settes av 51 mill. kroner til gratis kjernetid for 4–5-åringer,
som skal følge samme inntektsgrense som regjeringen innfører for
redusert oppholdsbetaling for lavinntektsfamilier. Dette medlem mener
videre at den reduserte satsen på oppholdsbetalingen i barnehagen
skal innføres fra 1. januar 2015 og ikke 1. august 2015 som regjeringen
foreslår. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det settes av 136 mill. kroner til dette. Dette
medlem er ikke enig i regjeringens økning av oppholdssatsene
i barnehagen på 100 kroner per måned for alle barn, utover normal pris-
og lønnsvekst. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det settes av 155,5 mill. kroner
til redusert oppholdsbetaling for alle barn i barnehage.
Dette medlem viser til at de
aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning og at dette
også er en viktig arena for inkludering og sosialt felleskap, men
at mange ikke har råd til å betale oppholdsbetalingen. Dette
medlem ønsker derfor å differensiere oppholdsbetalingen
på skolefritidsordningen på samme måte som for barnehager og viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det settes
av 75 mill. kroner til dette. Dette medlem viser
forøvrig til at det i Venstres alternative budsjett for 2015 er
en omfattende satsing på barnehager, og at den samlede satsingen
på barnehager og skolefritidsordning er i underkant av en mrd. kroner.
Dette medlem mener at å inntektsgradere oppholdsbetalingen
i både barnehage og SFO og å innføre gratis kjernetid for lavinntektsfamilier
er gode målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom. Dette
medlem vil understreke at dette bare er noen få av alle
Venstres tiltak for å redusere fattigdom i barnefamilier, og viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 74 mill.
kroner for å gi alle 4 og 5 åringer i asylmottak rett til en barnehageplass
under ramme 6. Det vises for øvrig til ramme 2 for nærmere beskrivelse
av barnehageområdet.
Dette medlem viser også til at
egenbetalingen i barnehagene er en medvirkende årsak til den lavere
bruken av barnehager blant lavinntektsfamilier. Det er derfor viktig
å fjerne en slik økonomisk barriere. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 51 mill.
kroner til å innføre gratis kjernetid i barnehage på for eksempel 20
timer per uke for å gi også disse gruppene et reelt tilbud.
Dette medlem ønsker også å videreføre
og utvide ordningen med å tilby gratis kjernetid til alle barn i
bydeler med stor innvandrertetthet.
Dette medlem mener at det er
svært viktig å arbeide målrettet med kvaliteten i barnehager parallelt
med arbeidet for full barnehagedekning. Dette medlem viser
til at Venstre foreslår å avvikle kontantstøtten og at det vil føre
til økt behov for barnehageplasser i kommunene. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 156 mill.
kroner til 1 750 nye barnehageplasser, i tillegg vises det til ramme
2 i denne innstillingen hvor barnehager omtales nærmere og det viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 177 mill. kroner
til videreutdanning av barnehagepedagoger som en viktig tiltak for
å heve kvaliteten.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten mange
steder har for dårlig kapasitet. Skolehelsetjenesten er en god,
forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester
til barn og ungdom på. Mange unge har i dag mange utfordringer utenom
det som har med selve undervisningssituasjonen å gjøre, og behov
for råd, veiledning og støtte på mange ulike områder. Det er mange
barn og unge som sliter med psykiske og fysiske vansker, og problemer
i hjemmesituasjonen, og som bør møtes på lavest mulig nivå av trygge
kompetente voksne. Dette medlem mener at mange mindre
utfordringer kan løses tidlig, og at skolehelsetjenesten har en viktig
forebyggende rolle. Dette medlem mener det forebyggende
arbeidet som skolehelsetjenesten utfører er svært viktig, og mener
det er nødvendig med en sterk styrking av tjenesten. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det
settes av 163 mill. kroner til 250 nye helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten.
Dette medlem mener helsestasjonene
står en særlig gunstig posisjon til å være en støtte for småbarnsforeldre.
Helsestasjonene er den offentlige tjenesten som kommer tettest og
tidligst i kontakt med barn og deres foreldre og kan oppdage og
eventuelle støttebehov tidlig. Dette medlem viser
i den forbindelse til at det er lite uenighet i fagfeltet på de første
leveårenes betydning for hjernes utvikling og derigjennom hvilke
forutsetninger barnet får for å lykkes videre i utdanningsløpet
og videre inn i voksenlivet. Dette medlem mener at
ny forskning på barns utvikling gjør det helt nødvendig å satse
langt tyngre på forebygging enn før, og mener det både vil gi det
enkelte barn en høyere livskvalitet og føre til store samfunnsøkonomiske
besparelser. Dette medlem mener det er behov for
en nasjonal opptrappingsplan for helsestasjonene og viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det settes av 163 mill. kroner til
250 nye stillinger ved helsestasjonene som en begynnelse. Dette
medlem mener helsestasjonene på kort sikt bør ha gode muligheter
for å drive oppsøkende virksomhet og tilby foreldreveiledningskurs
og annet forebyggende arbeid. På den måten mener dette medlem at
vi unngår at små utfordringer får utvikle seg til alvorlige problemer, noe
som vil avlaste det øvrige hjelpeapparatet.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om at barnevernet skal styrkes, og at en
systematisk opptrapping av den kommunale barneverntjenesten er nødvendig.
Det er det kommunale barnevernet som først møter barnet og derfor
mener dette medlem at det kommunale barnevernet må
sikres gode rammebetingelser. Dette medlem mener kommunene
må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning
at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene må
ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen av større og
mer robuste kommuner. Dette medlem støtter regjeringens
styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi flere barn trenger institusjonsplasser,
forsterkede fosterhjem og andre tiltak. Dette medlem mener
at ettervern må utgjøre en viktig og avgjørende del av et helhetlig
barnevern. I dag er ettervernet både mangelfullt og tilfeldig. Dette
medlem mener det er uheldig at barn ikke har en sterkere
rett til ettervern. Dette medlem viser til at det
er store variasjoner og ulik praksis i kommunene og store forskjeller
på hvor mye ressurser kommunene bruker på ettervern. Dette
medlem viser til at barnevernet har som funksjon å utøve
et offentlig foreldreskap. Dette medlem mener samfunnet,
når de ikke tilbyr et godt nok ettervern, forventer at barnevernsbarn
skal klare seg bedre under langt dårligere betingelser enn annen
ungdom. Dette medlem mener det må jobbes systematisk
for å styrke ettervernet og viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det settes av 100 mill. kroner til den kommunale barnevernstjenesten.
Totalt styrkes den kommunale barnevernstjenesten med 168 mill. kroner
i Venstres alternative budsjett sammenlignet med regjerings budsjettforslag. Dette
medlem viser også til ramme 2 i Venstres alternative statsbudsjett,
hvor det settes av 15 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom
barnevern og skole for å sikre barnevernsbarn et godt utdanningsløp.
Dette medlem viser til at regjeringen
har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være
universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende
bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Dette medlem mener
det er viktig at undervisningsbygg prioriteres høyt. Dette medlem mener
at universell utforming er et gode for alle og en helt nødvendig
forutsetning for at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme
mulighet som andre til å gå på nærskolen, og til å velge fag og
skoler etter interesser og evne. Dessverre viser det seg at svært
mange av landets undervisningsinstitusjoner i stor grad er utilgjengelige
for funksjonshemmede, og at svært mange av grunnskoler og videregående
skoler har betydelige mangler. Dette medlem mener
det må satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende
bygningsmasse om vi i en overskuelig framtid skal nå målet om et
samfunn som gir likeverdige muligheter for alle. Dette medlem viser
til at det vil koste kommunene 1,8 mrd. kroner for en universell
utforming av alle undervisningsbygg innen 2025 og tilsvarende 900
mill. kroner for fylkeskommunene. Det er etter dette medlems syn
en helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det settes av 247 mill. kroner til universell utforming av undervisningsbygg. Dette
medlem mener det er uheldig at regjeringen i sitt budsjettforslag
hever kommunens egenandel med 37 000 kroner utover lønns- og prisvekst
for utgifter de har i forbindelse med personer med særlig store
hjelpebehov under 67 år. Antallet ressurskrevende brukere er økende
og vil utgjøre en betydelig utgift på kommunenes budsjetter i årene fremover,
noe som kan gå utover annen tjenesteproduksjon. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 220 mill.
kroner for å holde egenandelen på dagens nivå.
Dette medlem er positiv til at
regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring
slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette
medlem mener dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend
i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend
på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til
at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og
anleggsteknikk og vil foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet
på bygg- og anleggsteknikk økes til 7 000 kroner årlig. Dette
medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til at det
i år var 25 100 søkere til læreplass, men at 10 600 ungdommer enda ikke
har fått godkjent lærekontrakt. Dette medlem understreker
at opplæring i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen
de har behov for i yrkeslivet. Dette medlem er bekymret
for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående
opplæring. For å løse denne utfordringen mener dette medlem det
er nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter både
i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det settes av 80 mill. kroner til å øke lærlingtilskuddet med 15 000
kroner per ny lærlingekontrakt.
Dette medlem viser til at det
i kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt frem en ny kostnadsnøkkel
for fylkeskommunene, som medfører en omfordeling av inntekter mellom
fylkeskommunene. For fylkeskommunene som taper mest på omleggingen
har regjeringen foreslått en tapskompensasjonsordning over fem år,
som i budsjettforliket ble styrket med 60 mill. kroner årlig.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor 4,25 pst. av selskapskatten omgjøres
fra statlig til kommunal skatt. Dette medfører en styrking av kommuner
med et relativt sett høyere andel private arbeidsplasser.
Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter vil
stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til
alternativt statsbudsjett får flertall. Som følge av denne avtalen
fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger
i denne innstillingen, men redegjør for våre primærposisjoner under
de ulike kapitler og poster under.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at kommunene har ansvar for grunnmuren i skole, velferd og demokrati.
Et moderne samfunn skal gi god kvalitet på skoler og omsorg, sikre
barnehageplass og godt barnevern, gi gode kulturtilbud, ta sitt
klima- og miljøansvar, og være en god samarbeidspartner og tilrettelegger
for næringslivet. Dette medlem understreker at dersom
kommunesektoren skal klare alle oppgavene sine godt, er god økonomi
viktigere enn størrelsen. Dette medlem mener kommunesektoren
må få en større andel av totaløkonomien og pengene må fordeles rettferdig
over hele landet.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor kommunesektorens
økonomi blir vesentlig styrket. Dette er et verdivalg der fellesskapet
og barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester settes foran skattelette
til de mest velstående. Kommunesektorens frie inntekter må økes
betydelig slik at tilbudet i barnehagen, skolen og eldreomsorgen,
og andre helse- og omsorgstjenester, kan bedres.
Dette medlem mener den store
forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil prioritere
velferd. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti
setter verdien av en god skole, kamp mot fattigdom og god omsorg
høyest. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som
er for dyr. Det som mangler, er vilje og evne til å prioritere det
som er viktigst.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen forutsetter at flere nye oppgaver skal løses innenfor foreslått
ramme, noe som i mange kommuner ikke er mulig.
Dette medlem mener dagens regjering
fører Norge i feil retning. Velstanden til dem som har mest, øker.
Samtidig vil barns barnehagetilbud, barns skoletilbud og eldreomsorgen
bli dårligere i mange kommuner fordi regjeringens forslag i sum
er for lite til å ha god kvalitet og tilstrekkelig omfang i velferden
i mange kommuner. Dette medlem er uenig i dette verdivalget.
Dette medlem viser derfor til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har
prioritert en kraftig økning i kommuneøkonomien og totalt styrker
kommunesektoren med om lag 5 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag.
Sosialistisk Venstreparti vil øke kommunenes frie inntekter med
over 3,7 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg kommer
øremerkede midler til kommunenes arbeid med rus og psykiatri, økning
og øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten
og til aktivitetsstøtte til barnefamilier. Sosialistisk Venstreparti
øker de frie inntektene til fylkeskommunene med om lag 0,5 mrd.
kroner.
Dette medlem er enig i at veksttilskuddet
må økes, men foreslår at de finansieres som et påslag til de kommunene
det gjelder uten uttrekk av ramma for alle kommunene.
Dette medlem mener Sosialistisk
Venstrepartis kommunesektorsatsing vil gi muligheter til å styrke
tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil sikre gode og moderne
offentlige fellesløsninger. Kommunene er avgjørende viktige for
å sikre at folk kan bo og drive næringsvirksomhet der de selv ønsker. Dette
medlem mener at inntekter og utgifter må utjevnes sterkere
mellom rike og fattige kommuner og at dette er nødvendig for å sikre
likeverdige tilbud over hele landet. Dette medlem er
sterkt uenig med regjeringen i dreiningen mot mindre utjevning, svekkelse
av distriktsprofilen og det store presset som nå legges på å få
slått kommuner sammen. Dette medlem konstaterer at
regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne nye
kommunekart, enn av å sikre økonomien og kvaliteten i velferd, omsorg
og skole. Dette medlem støtter frivillig kommunesammenslåing
og kan ikke se at regjeringens planer og prosess rundt kommunereform er
noe godt utgangspunkt for mer demokrati og bedre velferd.
Dette medlem mener at regjeringen
fører en politikk hvor omstilling og effektivitet forveksles med
privatisering, og hvor målet er å legge til rette for at omsorg
skal bli satt ut på anbud. Dette medlem mener dette
er feil bruk av fellesskapets midler. Det vil ikke sikre kvaliteten
på velferd og omsorg, og heller ikke sikre at pleietrengende faktisk
får den hjelpen som de trenger av kommunene eller at fellesskolen
blir så god at ingen føler behov for å velge seg vekk fra den.
Dette medlem mener offentlige
oppgaver løses best når de ansatte har tid og mulighet til å bruke sitt
faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opplever i dag at
deres faglige handlingsrom begrenses av byråkratiske krav eller
markedsprinsipper som griper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den
ansatte bruker i møtet med eleven, pasienten eller andre innbyggere,
blir spist opp av andre og mindre viktige oppgaver – enten det er
i skolen, i barnehagen, i helsevesenet, i politiet eller i Nav.
Dette medlem mener tiden er inne
for en tillitsreform, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes
på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll. Dette
medlem sier nei til privatisering av offentlige tjenester,
og vil redusere antall mål og rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen
i det offentlige må styrkes, slik at de ansatte får bedre tid til
sine kjerneoppgaver. God kommuneøkonomi er avgjørende for å nå dette
målet.
Dette medlem viser til behovet
for omstillingsarbeid for å gi innbyggerne best mulig velferd og
de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og utstøting.
Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med de ansatte og deres
organisasjoner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver er ikke en vare som
kan settes ut på anbud, på linje med kjøp av inventar. Arbeidstakernes
lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår må ikke svekkes som følge av
konkurranseutsetting av offentlige tjenester eller samarbeid med
frivillig sektor.
Dette medlem mener ideelle organisasjoner er
et nyttig supplement til det offentlige tilbudet. Mange ideelle
aktører har lang erfaring, høy kompetanse og stort engasjement,
og kan både bidra med nye løsninger og være en pådriver for utvikling
i det offentlige tilbudet. Sosiale entreprenører kan bringe med
seg erfaringer og perspektiver som vil supplere og fornye det offentlige
tilbudet.
Dette medlem viser til at kommersialisering og
privatisering kan medføre hemmelighold og at viktige kvalitetsindikatorer
ikke er offentlig tilgjengelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter. Dette
medlem vil også minne om at private institusjoner i dag
ikke har krav om å følge forvaltningsloven, offentlighetsloven og
arkivloven på samme måten som offentlige institusjoner. Dette
medlem viser også til at private institusjoner kan unnlate å
delta i kommunale eller statlige satsinger og felles brukerundersøkelser. Dette
medlem mener åpenhet rundt mangfoldet av metoder, innovasjon
og nyskapning vil kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet,
mens manglende åpenhet og ansvar på like vilkår med det offentlige,
kan påvirke rettssikkerheten for innbyggere som bruker tjenestene
hos private
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag
som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full
åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen,
ved tjenester kommunene har ansvaret for, samt at sentrale deler
av lovverk som gjelder det offentlige, også gjøres gjeldende for
private institusjoner.»
Dette medlem vil påpeke at en
god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekke seg
og beholde gode arbeidstakere. Behovet for arbeidskraft for å løse
velferdsoppgaver i åra framover vil øke sterkt, og konkurransen
om arbeidskraften øker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når
det gjelder å legge til rette for et godt og interessant arbeidsliv,
og til å kunne følge opp ansatte med videre- og etterutdanning.
Det er nødvendig å ha tilstrekkelig bemanning slik at det ikke oppstår
helse- og belastningsskader.
Dette medlem mener det må lages
bemanningsnormer i omsorg og skole som sikrer nok kvalifiserte ansatte
til å gjøre de viktige jobbene, og viser til egne forslag om økt
lærertetthet i skolen.
Dette medlem vil framheve at
en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig
som det vil øke arbeidstilbudet. Mange jobber i offentlig sektor
anses blant annet å være attraktive for kvinner, og gjør at de melder
seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.
Dette medlem vil også understreke
kommunesektorens betydelige ansvar for å rekruttere og beholde seniorer
og mennesker med funksjonsnedsettelser. Videre er det nødvendig
at kommunesektoren tar et større ansvar når det gjelder å være lærebedrift i
yrkesopplæringene og treningsarena for arbeidsledige med behov for
arbeidstrening.
Heldagsskolen er framtidas viktigste reform
for læring, sosial utjevning og folkehelse. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015
med forslag om å øke lærertettheten i 1.–4. trinn i grunnskolen
til 15 elever pr. lærer og til maks 20 elever pr. lærer i 5.–10.
trinn. Ressursnormen vil sikre lærerne bedre tid til undervisning
og tilpasset opplæring. Videre viser dette medlem til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor
det foreslås å innføre frukt og grønt for alle elever, innføre en
halvtime fysisk aktivitet hver dag og et brødmåltid for de minste.
Dette medlem viser til erfaringen
fra regjeringen Stoltenberg II hvor økte midler til skolehelsetjenesten
og helsestasjonene ikke ble øremerket, med den effekt at mye av
midlene ble brukt til andre tjenester. Dette medlem mener
derfor de økte midlene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene,
og til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer
med psykiske lidelser, må øremerkes, slik det foreslås i Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015. Dette medlem viser
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015 foreslås et stort løft for skolehelsetjenesten slik at
satsingen til sammen blir 395 mill. kroner.
På fylkeskommunenes budsjett foreslår Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett en styrking på 100 mill.
kroner til å oppfylle elevenes behov for å få lærlingeplass.
Barnehagen er den beste arenaen for lek og læring
for de minste barna.
Dette medlem vil gjeninnføre
makspris i barnehage så barnehagen blir billigere for alle, innføre to
barnehageopptak og bygge flere barnehageplasser, og dette
medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett for 2015 om dette. Dette medlem viser
også at Sosialistisk Venstreparti foreslår å gi alle barn mellom
1 og 6 år i asylmottak rett til barnehageplass.
Dette medlem ønsker at en større
andel av barnehagene skal drives av kommunene og at behovet for
barnehager i hovedsak skal dekkes i samarbeid mellom kommunene og
nonprofitt drevne barnehager.
Dette medlem viser til at KS
påpeker det urimelige i at de skal forpliktes til å kompensere driften av
private barnehager med dårligere lønns- og pensjonsavtaler enn offentlige
barnehager, som om de hadde kostnader på linje med de kommunale.
Med kommersielle og ikke-kommersielle private aktører
side om side med offentlig drift, der mange har mangslungne organiseringsformer
og intrikate konsernstrukturer framstår barnehagesektoren i dag som
uoversiktlig. Dette medlem viser til at det er dokumentert
at flere kommersielle barnehager tar ut store summer av driften,
ikke som utbytte, men gjennom ulike selskapsstrukturer som på ulike
måter er involvert eiendom og med krysseierskap og at noen av de
største er lokalisert i skatteparadis, slik at de heller ikke bidrar
til felleskapet de får sine inntekter fra.
Dette medlem viser til Telemarksforsknings-rapport
nr. 333 Pensjonskostnad, kapitalkostnad, åpne barnehager, av Lars
Håkonsen og Knut Løyland og Ailin Aastvedt (Tittel: Kommunene kan
spare 1 milliard i overføringer til de private barnehagene). I rapporten
har Telemarksforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet studert
og anbefalt hvordan pensjonskostnader, kapitalkostnader og åpne
barnehager bør håndteres i finansieringsordningen for ikke-kommunale
barnehager. Forslagene de legger fram innebærer en samlet reduksjon
i overføringene fra kommunene til de private barnehagene på ca.
1 mrd. kroner. Dette skriver seg i hovedsak til at pensjonsordningene
i private barnehager er langt dårligere og at dette danner grunnlaget
for at det er mulig å for selskapene å tjene så mye penger på de
rent kommersielle barnehagene. Telemarksforsknings rapport viser
at isolert sett kan en redusere samlet tilskudd til ikke-kommunale
barnehager med anslagsvis 1,3 mrd. kroner i 2012-kroner, penger
de sparer på å ha dårligere pensjonsordninger for sine ansatte og
at disse barnehagene er overfinansiert. Rapporten viser også at
nye barnehager har langt større kapitalkostnader grunnet nyere bygningsmasse
og at det trekker i retning av at kostnadene anslått til 300 mill. kroner
ikke er dekket.
Dette medlem mener dette dokumenterer
at det er grunn til å endre finansieringsmodellen, slik at kommunene
må stille krav om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i private
som i kommunale barnehager.
Dette medlem vil styrke kommunenes
muligheter til å sikre kvaliteten og gode, likeverdige lønns- og
arbeidsforhold i alle barnehager. Sosialistisk Venstrepartis mål
er å innføre en lov tilsvarende den som i dag gjelder for privatskoler
som hindrer eiere å ta utbytte eller verdier ut på andre måter.
Dette medlem vil vise til forpliktelser
i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at regjeringen
sektor etter sektor unnlater å følge dette opp. I Stortingets klimaforlik
fra 2012 slås det fast at kommunene kan spille en viktig rolle for
å redusere klimagassutslippene. Videre er det et enormt behov for
klimatilpasninger i kommunene. Til tross for dette inneholder ikke
regjeringen opplegg en egen satsing på dette. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015
hvor det derfor foreslås at det opprettes en finansieringsordning
for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner
i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling på til sammen
350 mill. kroner.
I tillegg viser dette medlem til
at Sosialistisk Venstreparti foreslår økning i fylkeskommunenes ramme
med 240 mill. kroner til mer kollektivtrafikk, styrking av KID-ordningen
(kollektivtrafikk i distriktene) og styrking av kollektivtrafikk
i bymiljøpakkene med 1 mrd. kroner.
Dette medlem mener kommunen må
ta et mer aktivt ansvar for å sikre barn i fattige familier muligheter
til å delta i fritid, idrett og kulturaktiviteter. Derfor er det
behov for å sette av mer øremerkede midler til aktivitetsstøtte
til barn og unge som må leve av sosialhjelp i lengre tid. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår
100 mill. kroner til dette i 2015. Videre viser dette medlem til
Innst. 15 S (2014–2015) fra arbeids- og sosialkomiteen hvor Sosialistisk
Venstreparti foreslår å fjerne kommunenes mulighet til å avkorte
sosialhjelpen på en slik måte at de fattigste familiene
i realiteten ikke får verdien av barnetrygd i det hele tatt. Regjeringen
egne beregninger viser at man på denne måten tar 310 mill. kroner
fra de fattigste barnefamiliene. Dette medlem viser
for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015 med en lang rekke forslag med bl.a. gratis tannhelse for
mennesker på sosialhjelp, økt barnetrygd, ingen kutt i barnetillegg
og overgangsstønad, økt bostøtte, og mer penger til aktiv oppfølging
og kvalifisering av arbeidsløse og sosialt ekskluderte.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Folk skal ha trygge
tjenester, både hjemme og i sykehjem. Da må grunnbemanningen i eldreomsorgen
økes og stoppeklokkene avskaffes. Det må legges til rette for en
tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme best mulig tjenester,
sammen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015 foreslås et kvalitets- og tillitsløft i eldreomsorgen på
290 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å innføre et
prøveprosjekt for eldre med de største hjelpebehovene, med et «klippekort»
på en halvtime ekstra hjemmepleie i uka. Halvtimen kan spares opp
til maksimalt tre timer. Dette medlem viser til at
etter at de innførte dette i København, har de fått fantastisk respons fra
de eldre.
Dette medlem viser til foreslåtte
økninger og øremerking av satsing på skolehelsetjeneste, rus og psykiatri
i kommunene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015. Satsingene på sunn mat og mer fysisk aktivitet i skolene
er også et viktig folkehelsetiltak, på samme måte som gratis tannhelse til
mennesker med behov for sosialhjelp er det.
Dette medlem understreker at
alle barn har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom
varer i generasjoner. Barnevernet tar vare på de mest sårbare og
utsatte barna våre. Alle barn som lever i en vanskelig situasjon
skal få den hjelpen og støtten de har rett på. Det trengs flere
stillinger i barnevernet så barn og familier kan få raskere og riktigere
hjelp.
I sitt alternative budsjett følger Sosialistisk
Venstreparti opp Barnevernsløftet vi startet i regjering med
300 mill. øremerkede kroner til det kommunale barnevernet og 12
mill. kroner til å få raskere saksbehandling i fylkesnemndene, begge
satsingene over familie- og kulturkomiteens budsjett.
De som jobber i barnevernet og ved institusjoner skal
føle seg trygge på jobb. Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti derfor også gir penger til tiltak for
å styrke sikkerheten i barnevernet, med 5 mill. kroner over familie-
og kulturkomiteens budsjett.
Dette medlem viser videre til
Sosialistisk Venstreparti alternative budsjett der det foreslås
økt bevilgning til tilskudd til organisasjoner i barne- og ungdomsvernet
på kap. 854 post 71, der Forandringsfabrikken er tilgodesett med
3 mill. kroner.
Dette medlem mener
at det innenfor utvikling av velferdsteknologi er viktig å satse
bredere enn kun å utvikle trygghetspakker. Lister og Lindås kommune
er blant de 33 pilotkommunene som har kommet langt med å ta i bruk
ny teknologi og nye arbeidsmetoder, slik at innbyggerne får realisere
sine ønsker om å bo lenger hjemme, gjennom økt trygghet og funksjonalitet.
Det er fortsatt stort behov for utprøving. Dette medlem mener
at det er behov for modellkommuner som kan fungere som spydspisser. Det
er stort behov for å utvikle standardisering på nasjonalt nivå for
at flest mulig kommuner kan tilby sine innbyggere gode tilbud ved
hjelp av velferdsteknologi fra 2020. Dette medlem er
bekymret for den nasjonale koordineringen etter at regjeringen har gitt
fylkesmennene ansvaret for å følge opp det nasjonale programmet
for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014–2020.
Videre er det rapportert om et stort behov for å utvikle en norsk
leverandørindustri for bedre å møte behovene for individuell tilpassing.
En aktiv offentlig kulturpolitikk er nødvendig
for at det skal eksistere et bredt kunst- og kulturliv i Norge.
Offentlig kulturpolitikk handler om å sikre mangfold. Kulturpolitikken
er avgjørende for et levende, offentlig og kritisk ordskifte. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor viderefører kulturløftet
og bevilger 1 pst. av budsjettet til kultur i sitt alternative statsbudsjett
for 2015.
Bibliotekene er blodårene i det kulturelle systemet
fordi de gjør kunnskap, kultur, litteratur og verdier tilgjengelig
til alle grupper i samfunnet uavhengig av sosiale, økonomiske og
geografiske skillelinjer.
Dette medlem viser til at alle
landets kommuner gjennom folkebiblioteksloven er pålagt å ha et folkebibliotektilbud
for sine innbyggere. For å sikre dette, og sikre at bibliotekene
er i stand til å levere digitale produkter til sine brukere i tiden
som kommer, har Sosialistisk Venstreparti foreslått et femårig nasjonalt
bibliotekløft som i er til behandling i familie- og kulturkomiteen,
jf. Dokument 8:79 S (2013–2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bård Vegar Solhjell, Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad
Valen om nasjonalt bibliotekløft. Dette medlem viser
derfor til at Sosialistisk Venstreparti har som et første steg i
dette biblioteksløftet satt av 200 mill. kroner til folkebibliotekene
i sitt alternative budsjett.
For 2014 meldes det om sviktende skatteinntekter
på flere milliarder kroner. Regjeringen har ikke tenkt å gjøre noe
med dette. Dette medlem viser til at for å forhindre
store kutt i skole, barnehage og eldreomsorg, vil Sosialistisk Venstreparti
kompensere dette i nysalderinga for 2014.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår statliggjøring den kommunale skatteinnkrevingen. Dette
medlem er sterkt uenig i dette. Hvis målet med reformer
er mer oppgaver til kommunene er det ikke troverdig å starte med
og statliggjøring en oppgave som løses godt på kommunalt nivå. Dette medlem viser
til at Norges kemner og kommuneøkonomforbund dokumenterer
at skatteinnkrevingen i Norge er i verdenstoppen, at de kommunale
kemnerne er mer effektive enn de statlige, at lokalkunnskap og nærhet
er vesentlig for gode løsninger også for innbyggerne. De peker også
på at lokale kemnere fanger opp avvik i skatteinngang raskere og
at dette er meget viktig for kommunenes økonomistyring. Dette
medlem viser til at kommunene fortsatt vil måtte kreve inn
penger selv etter en statliggjøring og at en risikerer å tape betydelige
verdier.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til merknad i statsbudsjettet for 2014 om at kommunar som
stiller areal til rådvelde for havbruk, skal sitte att med større del
av verdiskapinga lokalt. Fleirtalet er nøgd med at
regjeringa alt har styrka kommunane sin andel av konsesjonsavgifta.
Det er positivt, men hjelper fyrst og fremst dei kommunane som tildeler
nye areal no og kommunar som har vært positiv til oppdrett over
mange år og dermed disponert masse areal nyter ikkje godt av den
ordninga. Fleirtalet er difor positive til at regjeringa
òg vil sjå på dette og vurdere ytterlegare stimulans til kommunar
til å sette av areal gjennom årlege andel av verdiskapinga.
Fleirtalet understreker at ambisjonen
må være å ha ei havbruksnæring med ein effektiv og robust arealstruktur
som best mulig balanserer omsynet til produksjonsvolum, miljø og
sjukdom.
Fleirtalet viser til at i budsjettavtalen
er breibandsatsinga blitt ytterlegere styrka med 60 mill. kroner
på Samferdsledepartementet sitt budsjett kap. 1380 post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene er grunnmuren
i det norske demokratiet. Kommunene har ansvaret for grunnleggende
velferdstjenester for alle. Disse medlemmer mener
det er viktig at kommunene sikres mulighet til å gi et godt velferdstilbud
og legger til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet.
Alle bor i en kommune, og alle vil på et eller
annet tidspunkt i løpet av livet ha behov for mange av de tjenestene
som norske kommuner yter. Disse medlemmer er positive
til at regjeringen vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt
og ansvar til kommunene. Det betyr at folk flest får økt innflytelse over
sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø.
Disse medlemmer mener at enkeltmennesker
og lokalsamfunn skal ha stor frihet til å ta beslutninger som gjelder
dem selv. Det lokale folkestyret sikrer nærhet mellom folkevalgte
og folk, og bidrar til medbestemmelse, frihet og tilhørighet. Kommunene
utgjør selve fundamentet for det lokale folkestyret og representerer
nærhet, tilhørighet, trygghet og mulighet for innflytelse for befolkningen.
Derfor er det også et mål for disse medlemmer å
legge forholdene til rette slik at det å være lokalt folkevalgt
skal gi muligheter og reell innflytelse.
Disse medlemmer viser til at
kommunesektoren har et selvstendig ansvar overfor sine innbyggere
for å løse grunnleggende oppgaver ved å yte tjenester, drive samfunnsutvikling,
utøve myndighet og være en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har
staten et ansvar for å tilby kommunesektoren de rette forutsetninger
for at oppgavene kan løses til det beste for innbyggerne.
Disse medlemmer viser til at
det ikke er praksis for å kompensere kommunesektoren når skatteinntektene
blir lavere enn anslått i saldert budsjett. Tilsvarende får kommunesektoren
beholde skatteinntektene i de årene disse blir høyere enn anslått. Disse
medlemmer legger til grunn at utgangspunktet må være at
man ikke kan beholde gevinsten i det flertall av år hvor veksten
er større enn anslått, og samtidig forvente kompensasjon for det fåtall
av år den blir lavere. Disse medlemmer viser til
at i perioden 2004–2014 har skatteinntektene til sammen blitt 20
mrd. kroner høyere enn anslått i statsbudsjettet. Dette er skatteinntekter
som kommunesektoren har fått beholde. Disse medlemmer mener
kommunenes inntekter for en stor del skal baseres på egne skatteinntekter.
Alternativet er en hundre prosent tilskuddsfinansiert kommunesektor,
noe som ikke er ønskelig. En delvis skattefinansiert kommunesektor
innebærer imidlertid også at svingninger i skatteinntektene, enten
det blir høyere eller lavere enn antatt i det enkelte år, er noe
både staten og sektoren må akseptere. Disse medlemmer viser også
til at KS prinsipielt støttet et slikt syn under budsjetthøringen.
Disse medlemmer viser til at
budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en vekst
i samlede inntekter på 1,6 mrd. kroner sammenlignet med nasjonalbudsjettet.
Dette innebærer blant annet økte bevilgninger til flere barnehageplasser
med 232,9 mill. kroner, en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten
med 70 mill. kroner, økte bevilgninger til barnevernet i Oslo med
10 mill. kroner, samt 60 mill. kroner for å styrke tapskompensasjonsordningen
for endringer i fylkeskommunenes inntektssystem.
Utover realveksten i frie inntekter, er disse medlemmer også
positive til regjeringens forslag om 300 mill. kroner til brukerstyrt
personlig assistanse, og at det kan gis tilsagn om 2 500 plasser
innenfor investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Disse medlemmer understreker
at kommunene legger til rette for reell valgfrihet for brukerne når
det gjelder gjennomføring av BPA-ordningen.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen ytterligere foreslår å øke bevilgninger til fylkeskommunene
for å ruste opp fylkesveiene og bedre tunnelsikkerheten.
Til tross for en god og forutsigbar kommuneøkonomi
vil det fortsatt være nødvendig for lokale folkevalgte å prioritere
mellom gode formål, samt å effektivisere kommunale tjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti etterlyser oppfølging
av flertallsmerknaden i Innst. 300 S (2013–2014) kommuneproposisjonen
2015 om kompetansereform og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen invitere KS og arbeidstakerorganisasjonene
til et trepartssamarbeid for å utforme, gjennomføre og finansiere
en kompetansereform for kommunesektoren.»
Disse medlemmer viser videre
til regjeringens forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingen, til tross
for at de kommunale skatteinnkreverne løser denne oppgaven meget
godt. Disse medlemmer peker på at skatteinnkreverne
er en viktig del av fagmiljøene i kommunene, og at skatteinnkreverne
ofte gjør andre innkrevingsoppgaver på vegne av den enkelte kommune.
Uten skatteinnkreverne vil fagmiljøene i kommunene kunne bli mindre
robuste, altså stikk i strid med regjeringens mål for kommunereformen.
Disse medlemmer mener regjeringspartiene
har skapt unødvendig uklarhet om framtiden til fylkeskommunen/det
regionale folkevalgte nivå. Disse medlemmer har registrert
at Høyres kommunalkonferanse har tatt til orde for å tømme fylkeskommunen
for oppgaver, og at regjeringen har fulgt opp dette gjennom trange
økonomiske rammer til fylkeskommunene i budsjettet for neste år.
Dette synliggjøres gjennom store kutt i de regionale utviklingsmidlene,
og ved å sende ut på høring forslag om å fjerne fylkeskommunene
som eiere av Innovasjon Norge og fjerne de regionale styrene i Innovasjon Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
for arbeidet med kommunereformen at det opprettholdes en forvaltningsmessig
trenivåmodell i Norge med folkevalgt styring på regionalt nivå.»
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
for det videre arbeidet med kommunereformen at det regionale folkevalgte
nivå skal ha en oppgaveportefølje minst på dagens nivå.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at regionalt folkevalgt
nivå fortsatt skal ha ansvaret for videregående opplæring,
og at det derfor ikke gjennomføres forsøk med overføring av denne
oppgaven til kommunene.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser videre at regjeringen i budsjettet
for 2015 har foreslått å avvikle den kommunale medfinansieringen
av spesialisthelsetjenesten. Dette betyr at flere milliarder kroner flyttes
fra kommunale til statlige budsjetter, og at man fjerner et av viktigste
virkemidlene i samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener
man kan forebygge bedre og desentralisere flere helsetjenester ved
å gi kommunene flere oppgaver, ansvar og ressurser.
Disse medlemmer mener disse grepene
viser avstand mellom regjerings retorikk og regjeringens politikk.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens ordning
med kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen.»
«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen
for 2016 gi en gjennomgang av modeller for interkommunale samarbeid,
hvordan disse fungerer og hvordan disse kan utvikles videre for
å kombinere hensynet til kvalitet og effektivitet i de kommunale tjenestetilbudene
med hensynet til folkevalgt styring av den kommunale virksomheten.
Inntil Stortingets behandling av en slik samlet gjennomgang, skal
det ikke skje endringer i muligheten for å inngå avtaler om samkommuner.»
Tabell 3a. Samanlikning
av regjeringas forslag på rammeområde 18, med budsjettforliket og
dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar
med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Budsjettforlik | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 700 | 33 680
(-20) | 33 700
(0) | 33 700
(0) | 33 700
(0) | 33 700
(0) | 33 700
(0) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 115 424 951 | 115 236 851
(-188 100) | 117 720 351
(+2 295 400) | 115 995 451
(+570 500) | 117 074 951
(+1 650 000) | 117 039 451
(+1 614 500) | 119 857 951
(+4 433 000) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 2 006 000 | 2 016 000
(+10 000) | 2 006 000
(0) | 2 006 000
(0) | 2 106 000
(+100 000) | 2 006 000
(0) | 2 006 000
(0) |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 30 259 108 | 30 522 308
(+263 200) | 31 009 108
(+750 000) | 30 557 108
(+298 000) | 30 994 108
(+735 000) | 30 331 308
(+72 200) | 30 749 108
(+490 000) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 624 000 | 624 000
(0) | 629 000
(+5 000) | 624 000
(0) | 624 000
(0) | 624 000
(0) | 624 000
(0) |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning | 7 838 700 | 8 058 700
(+220 000) | 7 838 700
(0) | 8 122 700
(+284 000) | 8 058 700
(+220 000) | 8 058 700
(+220 000) | 8 058 700
(+220 000) |
| | Sum inntekter rammeområde
18 | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| | Sum netto rammeområde
18 | 160 563 300 | 160 868 380
(+305 080) | 163 613 700
(+3 050 400) | 161 715 800
(+1 152 500) | 163 268 300
(+2 705 000) | 162 470 000
(+1 906 700) | 165 706 300
(+5 143 000) |
Komiteen har ingen
merknader til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser
til Prop. 1 S (2014–2015) og dei generelle merknadane frå dei respektive
partia.
Forslag 2015: kr 121 219 400 000 Saldert budsjett
2014: kr 121 101 779 000.
Komiteen viser til
at våre folkevalgte i kommunene er nærmest innbyggerne og videre
at kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som
skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Komiteen er
derfor opptatt av at kommunene sikres gode rammevilkår og at det
lokale selvstyret respekteres ved at betydelige deler av overføringene
er frie inntekter.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i statsbudsjettet foreslår en satsing på
rustiltak i kommunene innenfor rammen av kommunens frie inntekter.
I budsjettavtalen mellom de fire partier blir det foreslått at 100
mill. kroner av rammeoverføringene til kommunene øremerkes til rusarbeid
i kommunene.
Flertallet viser til disse partiers
budsjettavtale for 2015 som styrker post 60 med 433,9 mill. kroner sammenlignet
med Prop. 1 S (2014–2015). Dette er begrunnet i behov for flere
barnehageplasser (232,9 mill. kroner), for Foreldremoderasjon, inntektsgrense
utvides til 473 000 kroner og innføres fra 1. mai 2015 (123 mill.
kroner), rusarbeid øremerkes (-100 mill. kroner på denne post mot
tilsvarende økning på øremerka post), utsatt økningen i barnehagemakspris til
1. mai 2015 (108 mill. kroner) og økt kommuneramme begrunnet med
flere stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjoner (70 mill.
kroner).
Flertallet viser til at disse
midlene på post 60 er frie midler, men ber kommunene merke seg stortingsflertallets
bakgrunn for å øke inntektene.
Flertallet viser til at for å
opprettholde skatteandel på 40 pst. er skattøren økt med 0,1 prosentpoeng.
Dette svarer til en økning i skatteanslaget på 622 mill. kroner,
som motsvares av en reduksjon i innbyggertilskuddet på 622 mill.
kroner. I sum medfører det en reduksjon i kap. 571.60 på 188,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor posten
styrkes med 2 295 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter
at 100 mill. kroner av rammeoverføringene til kommunene øremerkes
rusarbeid i kommunene, og viser dessuten til sitt alternative budsjett
med 200 mill. kroner i øremerkede midler til skolehelsetjeneste
og helsestasjoner.
Disse medlemmer viser til budsjetthøringen
der Landssammenslutningen av vertskommuner for sentralinstitusjoner
i det tidligere HVPU tok opp vertskommunenes framtidige pensjonsutfordringer. Disse
medlemmer ber regjeringen komme tilbake med en vurdering
av de økonomiske utfordringene til de berørte kommunene og legge
fram eventuelle forslag til tiltak i kommuneproposisjonen for 2016.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative statsbudsjett og generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine generelle
merknader under rammeområde 18 og til de respektive partienes alternative
statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor kommunene får til sammen
2 285 mill. kroner i økte bevilgninger. Av dette er 400 mill. kroner
et øremerket tilskudd til kommunale psykiatri- og rustiltak over Helse-
og omsorgsdepartementets budsjett. Budsjettøkningen er nødvendig
for å gi kommunene mulighet til å videreføre nivået på tjenestetilbudet
fra 2014 i tillegg til å løse nye og høyt prioriterte oppgaver.
Dette medlem viser til at kommunenes
reelle kostnader til barnehageplass ikke er kompensert fordi regjeringens
prognoser for økt bruk av kontantstøtte ikke har slått til. I Senterpartiets
budsjett er dette kompensert med 405 mill. kroner i henhold til
KS sine beregninger.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å øke veksttilskuddet med 335 mill. kroner og at inndekningen
skjer gjennom uttrekk fra innbyggertilskuddet. I Senterpartiets
budsjettforslag kompenseres det for økte bevilgninger til veksttilskuddet
gjennom økte rammer.
Dette medlem reagerer på regjeringens
forslag om å redusere rammetilskuddet til 31 kommuner som har fått
lavere sats for differensiert arbeidsgiveravgift med hele virkningen
av ny sats. Tidligere har kompensasjon for økt eller redusert arbeidsgiveravgift
blitt justert gjennom skjønnsmidlene, men på en slik måte at kommunene
har fått beholde en del av virkningen. Mange av de 31 kommunene
har i tillegg fått oppleve trekk i skjønnsmidlene, slik at deres
inntekter tas ned med dobbelt virkning av redusert avgift. I sitt
alternative budsjett foreslår Senterpartiet at korreksjonene av
inntektsrammen til de 31 kommunene skal gjøres gjennom skjønnsmidlene
som tidligere, at kommunene skal beholde en vesentlig del av gevinsten
ved redusert avgift, og at det derfor avsettes 115 mill. kroner
i økning i bevilgningene til de aktuelle kommunene.
Dette medlem viser til vedtak
om å avvikle delkostnadsnøkkelen for kommunal medfinansiering av
utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Uttrekket som gjøres
er, ifølge innspill fra KS, større enn den tildelingen kommunene
fikk da denne delkostnadsnøkkelen ble innført. Dette medlem beklager
at regjeringen ikke har bidratt til å finne en omforent modell for
gjennomføring av avviklingen av ordningen. I Senterpartiets alternative
statsbudsjett for 2015 er kommunene gitt 50 mill. kroner i økt kompensasjon.
Dette medlem mener det ikke er
samsvar mellom de nye oppgavene kommunene blir forutsatt å løse
og de overføringer som gis i budsjettet. I Senterpartiets alternative
budsjett er det tatt høyde for at nye oppgaver må følges av finansiering
dersom en ikke vil ramme kommunenes viktige ansvar for skole, omsorg
og sosiale tjenester. Dette medlem viser til at Senterpartiets
budsjettforslag tilfører kommunene 630 mill. kroner utover regjeringens
budsjett for 2015, til oppgaver innen skolehelsetjeneste og helsestasjoner,
arbeidslivsfag ved alle ungdomsskoler, svømmeopplæring, rådgivingstjenesten
i skolen, biblioteksatsing, musikk- og kulturskoler og innføring
av frukt og grønt-tilbud til alle grunnskoleelever. I tillegg er
det i Helse- og omsorgsdepartementets budsjett satt av 400 mill.
kroner til en øremerket satsing på psykiatri og rusomsorg i kommunene.
Disse satsingene vil bli nærmere omtalt i Senterpartiets budsjettforslag
i de respektive fagkomiteene.
Komiteens medlem fra Venstre viser videre
til Venstres alternative statsbudsjett for 2015, hvor det settes
av 163 mill. kroner til 250 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten
og 250 nye stillinger på helsestasjonene, og hvor ettervernet i
barnevernet styrkes med 100 mill. kroner. I det alternative statsbudsjettet
er det også satt av 450 mill. kroner til å heve dagens veiledende
sats for sosialhjelp og etablere en nasjonal minstenorm.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2015, hvor det settes av 156 mill. kroner
til 1 750 flere barnehageplasser, 51 mill. kroner til gratis kjernetid
i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier, samt
155 mill. kroner til reduksjon i foreslått økning av oppholdsbetaling
i barnehager.
Dette medlem viser til at det
også er behov for å differensiere foreldrebetaling i skolefritidsordning/Aktivitetsskolen,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det
er satt av 136 mill. kroner til en differensiering.
Dette medlem mener videre at
det må satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse
om vi i en overskuelig framtid skal nå målet om et samfunn som gir
likeverdige muligheter for alle. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt
av tilsammen 247 mill. kroner til dette formål, hvorav 165 mill.
kroner over denne posten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har
prioritert en kraftig økning i kommuneøkonomien og totalt styrker
kommunesektoren med om lag 5 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag.
Sosialistisk Venstreparti vil øke kommunenes frie inntekter med
over 3,7 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg kommer
øremerkede midler til kommunenes arbeid med rus og psykiatri, økning
og øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten
og til aktivitetsstøtte til barnefamilier. Dette medlem er
enig i at veksttilskuddet må økes, men foreslår at det finansieres
som et påslag til de kommunene det gjelder uten uttrekk av rammen
for alle kommunene.
Dette medlem viser til at mange
unge sliter med mobbing, med helsa og altfor mange utsettes for vold
og seksuelle overgrep. De trenger tilgjengelig hjelpeapparat og
noen de tør snakke med. Skolehelsetjenesten og helsesøster kan få
barna i tale.
Det haster med å gi barn og unge i alle kommuner tilgjengelig
skolehelsetjeneste og at det ikke går lang tid mellom hver gang
helsesøster kan treffes. Derfor må vi sikre at pengene går dit de
skal. Det gjør ikke regjeringen nå.
Dette medlem viser til at ingen
kan være helt sikre på at pengene kommer til å bli brukt til å bygge opp
trygge og gode skolehelsetjenester og helsestasjoner hvis de ikke
øremerkes.
Dette medlem viser til Sykepleierforbundets undersøkelser
som viser at mange kommuner bruker pengene på alt annet enn skolehelsetjenesten
når pengene ikke øremerkes. Det er ikke ansvarlig å overse disse
erfaringene og denne kunnskapen. Dette medlem påpeker
at regjeringen ved og ikke øremerke fristiller seg selv til å kunne
legge ansvaret på kommunene for eventuell manglende satsing.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der den øremerkede satsingen
på skolehelsetjenesten er 395 mill. kroner.
Dette medlem viser til at på
samme måte må penger til rus og psykiatri øremerkes. Øremerking
bidrar også til at det blir synliggjort hvor mye staten bidrar til
i ulike statlige satsinger.
Dette medlem viser for øvrig
til merknader i helse- og omsorgskomiteens budsjettinnstilling.
Dette medlem vil styrke den offentlige
fellesskolen, så alle barn kan lære mer, utvikle alle sine evner
og få et positivt syn på seg selv og sin framtid og oppleve at de
er trygge på at læreren har tid til dem. Læreren er nøkkelen til
god læring, og et hovedmål må være at eleven og læreren får mer
tid sammen. For å styrke lærer-elev-relasjonen, foreslår Sosialistisk
Venstreparti en ressursnorm for lærertetthet som sikrer maksimalt
15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og maksimalt 20 elever per lærer
på 5.–10. trinn. Samtidig foreslår Sosialistisk Venstreparti tiltak
som vil styrke skoledagen, og samtidig bidra til forebygging og
bedre folkehelse: et løft for skolehelsetjenesten, frukt og grønt
til alle elever og et brødmåltid for de aller minste, fysisk aktivitet
hver dag og gjeninnføring av den gratis kulturskoletimen.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, der Sosialistisk Venstrepartis
heldagsskolereform beskrives. Når en ressursnorm er på plass, bør
neste skritt være å legge deler av dagens SFO-tilbud inn i skoledagen,
slik at dagen blir et heldagstilbud på om lag seks timer. Da vil de
minste elevene kunne gjøre hoveddelen av øvingsarbeidet på skolen
med en lærer til stede. Dette medlem viser for øvrig
til merknader og forslag i kirke-, utdannings- og forskningskomiteens budsjett.
Dette medlem viser til at barnetrygden
er en universell ytelse som går til alle som har barn, uavhengig
av inntekt og uten behovsprøving. I praksis blir imidlertid barnetrygden
behovsprøvd for de mest vanskeligstilte som må ha sosialhjelp for
å forsørge seg. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
tillater at kommuner tar barnetrygden med i inntekten ved utmålingen
av sosialhjelp og avkorter sosialhjelpen for det familien får i
barnetrygd. Mange kommuner gjør dette. Dette medlem viser
til at mens alle som har mer i inntekt får ekstra penger fra staten
fordi det koster penger å ha barn, får i realiteten mange av de
barna og familiene som aller mest trenger barnetrygden, ikke noe
i det hele tatt. Dette medlem viser til svar fra
Finansdepartementet på spørsmål om hvor mye det vil koste i merutgifter
for kommunene ved en lovendring om at barnetrygden ikke skal regnes
som inntekt, hvis anslaget er satt til 370 mill. kroner pr år. Departementet
anslår at de faktiske merutgiftene for kommunene vil være lavere
enn dette, 310 mill. kroner. Dette er store summer som de fattigste
barnefamiliene går glipp av hvert år. Det er fullstendig urimelig,
når familier med bedre råd får pengene uavkortet. Dette medlem viser
til merknader og forslag som fremmes i innstillingen fra arbeids-
og sosialkomiteen om at loven må endres slik at kommuner må holde
barnetrygden helt utenfor ved utmåling av stønad til dekning av
barns livsopphold.
Dette medlem foreslår at barn
som lever i familier som trenger sosialhjelp over tid, får rett
til selvstendig aktivitetsstøtte i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett og legger inn 100 mill. kroner til formålet i kommunerammen.
Støtten kan differensieres etter alder, i og med at eldre barn og unge
gjerne har større behov enn yngre barn.
Dette medlem påpeker at i dag
er det det fritt opp til kommunene å vurdere dette som dekket innenfor
en helhetsvurdering og loven gir ikke barna selvstendig rettigheter
utover skjønnsvurderingen. Alle tilsyn som er gjort, avdekker at
barn i liten grad tas hensyn til eller utredes for egne behov. Dette medlem vil
derfor henvise til Rapport nr. 3:11 (2:13 2014) Riksrevisjonens
undersøking av barnefattigdom, Helsetilsynets rapport 4/2011 Kommunene
bryter loven ved henvendelser om økonomisk stønad. I denne rapporten
vises det til at i 45 av 50 undersøkte kommuner brytes loven, blant
annet ved at søkerens faktiske situasjon ikke undersøkes. Noen steder
spør en ikke engang om vedkommende har barn. I Helsetilsynets rapport
2/2013: Glemmer kommunene barn og unge i møtet med økonomisk vanskeligstilte
familier, der Helsetilsynet konkluderer med at funnene er svært
urovekkende. I 88 pst. av de undersøkte tilfellene var det alvorlig
svikt i kommunenes kartlegging av barns situasjon. Helsetilsynet konkluderer
med at de ikke er trygge på at barns og unges behov blir sett, vurdert
og hensyntatt i kommunenes behandling i saker om økonomisk sosialhjelp. Dette
medlem vil også henvise til Navs rapport om Fattigdom og
levekår i Norge – Status 2012, der det bl.a. står i punkt 2.5 Inntektssikring
og sosiale tjenester: «Å leve i fattigdom kan føre til passivitet, marginalisering
og isolasjon istedenfor aktivitet.»
Dette medlem vil hevde at denne
dokumentasjonen nå bør rydde av veien motargumentene mot å sikre
barna egne rettigheter til en ytelse, slik at de får sine behov
for å kunne delta sammen med andre barn og unge sikret. Dette
medlem viser til merknader og forslag i Arbeids- og sosialkomiteens innstilling.
Dette medlem viser til at de
fleste som mister synet, ikke fanges opp i sin kommune eller gis
tilbud om rehabilitering eller nødvendig oppfølging.
Det er også svært varierende grad av kompetanse på
synskontaktene i kommunene. Det er uhyre viktig for de menneskene
dette gjelder at de fanges opp tidlig og får rask bistand. Da blir
tapet av funksjonsevne minst. For kommunene vil det være store gevinster
å hente på at flere mennesker med synstap eller store synshemminger,
er bedre i stand til å fungere i hverdag og arbeid.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene pålegges
synskontakter eller annen synsfaglig kompetanse i tilstrekkelig
antall i forhold til folketall.»
Dette medlem viser til positive
resultater av Kvalifiseringsprogrammet for de som går på sosialhjelp
og at ny forskning utført av Frisch-senteret konkluderer med at
kvalifiseringsprogrammet ser ut til å hjelpe en vanskeligstilt gruppe
inn i, eller tilbake til arbeidslivet. Analysen viser også at samlet
inntekt øker betydelig, og dermed at fattigdomsproblemene reduseres.
Derfor vil det være svært viktig at kommunene sikrer at flere som
kan ha nytte av Kvalifiseringsprogram, få tilgang på det.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om arbeidsplikt for sosialhjelp og at kommunene i da har
full anledning til å ilegge vilkår for utbetalinger der det er hensiktsmessig.
De som gjør det med klokskap og kvalitet, lykkes i stor grad i å
bedre både livskvaliteten og arbeidsmulighetene for dem det gjelder. Dette
medlem viser til at regjeringen ikke har lagt inn en eneste
krone for at kommunen skal kunne drive godt sosialt arbeid og individuelt
tilpasset arbeidstrening og aktivitet, eller gi flere Kvalifiseringsprogram.
Det viser at en ikke er opptatt av å få dette til i praksis, men
av å stramme inn for de mest vanskeligstilte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2015 med en vurdering av hvilke tiltak som kan gjennomføres
for at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i
minst mulig grad skal påvirke fordelingen av frie inntekter mellom
kommunene.
Flertallet viser til at omleggingen
med differensiert arbeidsgiveravgift er provenynøytral for kommunene
og i tråd med den praksis som ble fulgt i 2007 og i 2004. I stedet
for å trekke for fordelen av differensiert arbeidsgiveravgift gjennom
skjønnsmidlene, er fordelen av redusert arbeidsgiveravgift for 2015
trukket fra rammetilskuddet til de berørte kommunene. Dette skyldes
at summen av trekk på fylkesnivå ville ført til en betydelig reduksjon
i skjønnsrammen for enkelte fylker. Flertallet viser til
at regjeringen derfor har valgt å foreta trekket på de kommunene
som nå får avgiftslettelse gjennom et trekk i rammetilskuddet som
vises i tabell C i Grønt hefte for 2015.
Flertallet viser til at midler
til kompensasjon for tidligere endringer av differensiert arbeidsgiveravgift
uavkortet er lagt inn i basistilskuddet for fylkesmennenes skjønnsmidler.
Regjeringen har imidlertid ikke lagt føringer for fordelingen av
midlene i 2015, men bedt fylkesmennene foreta en konkret vurdering
av de ulike kommunenes situasjon ved fordeling av skjønnsmidler. Flertallet ber
regjeringen påse at fylkesmennene ikke foretar endringer som medfører
stor reduksjon i skjønnstilskuddet for enkeltkommuner fra et år
til et annet. Videre ber flertallet regjeringen sikre
at fylkesmennene tar særlig hensyn til situasjonen for mindre kommuner som
er sårbare for økonomiske svingninger, og at man unngår å se 2014
og 2015 i sammenheng på en måte som innebærer betydelig reduksjon
av skjønnstilskuddet i 2015.
Flertallet ber regjeringen vurdere
den økonomiske virkningen av omleggingen for de enkelte kommunene
og eventuelt komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen/revidert
nasjonalbudsjett.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom de fire partier der det er satt av 10 mill. kroner i omstillingsmidler
til Tinn kommune i forbindelse med avvikling av akuttmottaket på
Rjukan. Midlene er ment stilt til rådighet for Tinn kommune, som
selv kan vurdere aktuelle nysatsninger, i samarbeid med relevante
aktører.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping
om 10 mill. kroner i omstillingsmidler til Tinn kommune.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene gjennom skjønnsmidlene
kan få en delvis kompensasjon for ekstraordinære utgifter til opprydding
og håndtering av den akutte krisesituasjonen ved naturskade, samt
til reparasjon av skader på kommunal infrastruktur. Kommunene har
fått dekket utgifter knyttet til en reparasjon tilbake til opprinnelig
nivå, og standardheving har ikke blitt dekket. Disse medlemmer viser
til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fulgt en praksis
hvor kommunene har fått dekket halvparten av de ekstraordinære utgiftene.
Kommuner som har hatt ekstra høye utgifter, over 500 kroner per
innbygger, har fått dekket alt utover 250 kroner per innbygger.
Dette innebærer at de hardest rammede kommunene har betalt en mindre
egenandel enn andre kommuner. Egenandelen ivaretar det kommunale
ansvaret for å ta hensyn til risiko mot naturskade i arealplanleggingen
og i vedlikeholdet av kommunal infrastruktur, samt ansvaret for
å ta høyde for uforutsette hendelser i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
31 nye kommuner har blitt innlemmet i ordningen med differensiert
arbeidsgiveravgift. Mange av kommunene som har fått redusert arbeidsgiveravgift
har blitt trukket både i inntektsramma og i skjønnsmidlene i regjeringens kommuneopplegg
for 2015. Det betyr at kommunene får mindre penger til disposisjon
neste år som følge av redusert arbeidsgiveravgift.
Disse medlemmer mener at dette
er klart urimelig. Ingen kommuner skal tape på å få redusert arbeidsgiveravgift,
da dette er lokalsamfunn som trenger drahjelp, og ikke kutt i de
kommunale tjenestene.
Disse medlemmer ber regjeringen
sikre at de berørte kommunene får fastsatt et minstenivå på skjønnsmidlene
for 2015 som sikrer at disse kommunene ikke får et inntektstap neste
år. Om nødvendig må man benytte skjønnsmidler som ennå ikke er fordelt
på fylkesnivå. Disse medlemmer ber regjeringen komme
tilbake med en vurdering av hvordan de berørte kommunene skal sikres
forutsigbarhet for sine inntekter, samt en gjennomgang av prinsippene for
hvordan man skal håndtere kommunal sektor når en kommune får lavere
arbeidsgiveravgift i kommuneproposisjonen for 2016.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at de nye
kommunene som har fått lavere arbeidsgiveravgift, ikke får inntektstap
som følge av dette.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Norge de siste årene har vært rammet av store naturkatastrofer
gjennom flom, brann og skred. Kommunene og fylkeskommunene har en
vesentlig del av ansvaret for lokal infrastruktur og for opprydding
etter naturkatastrofer. Dette medfører store kostnader som det ikke
er dekning for innenfor ordinære budsjettrammer. I Senterpartiets
alternative budsjett er det foreslått avsatt 100 mill. kroner til
ekstra skjønnsmidler for 2015 som skal inngå i et fond kommuner
og fylker kan søke om midler fra ved naturkatastrofer. Et slikt
fond må tilføres årlige bevilgninger og kan bidra til en raskere
og mer effektiv behandling av søknader om ekstraordinære midler
enn i dagens situasjon hvor søknadene går til regjeringen og må
bevilges gjennom vedtak i Stortinget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at forsyning av trygt drikkevann til befolkningen er et beredskapsmessig
ansvar, og at om lag 75 pst. av vannverkene har beredskapsplan etter
lov om helsemessig og sosial beredskap og matloven. Det kommer stadig
nye trusler mot vannforsyningen, som forurensning som følge av klimaendringer
og innførsel av nye smittestoffer. Gammelt og dårlig ledningsnett
utgjør den viktigste sikkerhetsutfordring for vannkvaliteten, og
derfor understreker dette medlem viktigheten av at
regjeringen følger opp arbeidet med å sikre hele befolkningen tilgang
til trygt drikkevann. Dette medlem viser til at det
i budsjettforslaget i 2014 fra den rød-grønne regjeringen var foreslått
15 mill. kroner til en statlig satsing på drikkevannet for å nå
de nasjonale mål under «Protokoll om vann og helse», men at denne
satsingen ikke ble fulgt opp i tilleggsproposisjonen eller i budsjettforliket. Dette
medlem mener det er behov for en mer kraftfull innsats for
å sikre landets om lag 1 600 vannverk. Rent vann er grunnleggende
for å sikre god folkehelse, og spesielt mange mindre vannverk trenger
bistand til oppgradering.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett med storsatsing på klimatiltak
og klimatilpasninger i kommunene med 250 mill. kroner og 190 mill.
kroner til økt skred og rassikring over Olje- og energidepartementets
budsjett og 200 mill. kroner til skred og rassikring på veg over Samferdselsdepartementets
budsjett.
Dette medlem viser til at nye
kommuner som er kommet inn i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift,
har blitt trukket både i inntektsrammen og gjennom skjønnsmidler
i regjeringens forslag, og det betyr at de har fått mindre enn før
de kom inn i ordningen. Dette medlem mener det er
urimelig at kommunene taper på å være i sone for redusert arbeidsgiveravgift. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett og Innst. 2 S (2014–2015) der det foreslås 30 mill.
kroner til økt kompensasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har fulgt opp anmodningen fra komiteens
flertall gjennom merknader i kommuneproposisjonen for 2015 og senker
terskelen for å komme med i ordningen fra 1,7 pst. som var foreslått
til 1,6 pst. Dermed blir denne ordningen ytterligere forbedret sammenlignet
med modellen som ble brukt under forrige regjering med krav om over
1,75 pst. av nasjonal vekst for å få vekstkommunetilskudd. Flertallet viser
til at 68 kommuner blir med i ordningen nå, mot 24 i 2014.
Flertallet legger vekt på at
hensynet til nynorsk språk skal ivaretas i arbeidet med kommunereformen. Flertallet legger
til grunn at 1,1 mill. kroner av bevilgningen til prosjektskjønn
over kap. 571 post 64 bevilges til Landssammenslutningen for Nynorskkommuner
for å bidra til dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er stort behov for økt veksttilskudd og støtter økningen, men
er uenig i at tilskuddet skal finansieres med trekk i alle kommuner,
slik at kommuner som sliter med fraflytting og nedgang i næringsaktivitet
må bidra til finansieringen. Dette medlem foreslår
i alternativt statsbudsjett at Veksttilskuddet finansieres som tillegg
til ramma og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 331 mill. kroner i økning i kommunenes frie midler
for å kompensere dette.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen finansiere veksttilskuddet
uten trekk på innbyggertilskuddet for alle kommuner.»
Forslag 2015: kr 31 505 200 000 Saldert budsjett 2014:
kr 29 878 429 000.
Komiteen viser til
at det i kommuneproposisjonen for 2015 ble lagt frem en ny kostnadsnøkkel for
fylkeskommunene.
Komiteen merker seg at det ikke
er lagt frem noen ny sektornøkkel for båt og ferje og ser frem til at
denne vil ses i sammenheng med en ferjeavløsningsordning for fylkesveiferjer
og presenteres i kommuneproposisjonen for 2016.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti,
viser til at regjeringa har arbeida vidare med sektornøkkelen for
båt og ferje og saman med KS innhenta datamateriale frå fylkeskommunane
med oversikt over samband, fartøy, frekvens og lengda på rutenettet.
Dette materiellet skal kvalitetssikrast nærmare. I tillegg varslar
regjeringa at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid
med Samferdsledepartementet vil sjå ytterlegare på dette kriteriet
utifrå Stortinget sitt ynskje om å etablere ein ferjeavløysingsordning
for fylkesvegferjene. Fleirtalet er positive til
dette og imøteser ein ny vurdering av delkostnadsnøkkelen for båt
og ferje i kommuneproposisjonen for 2016. Fleirtalet viser
også til at nye anbod på båt og ferje mellom anna pga. myndigheitskrav
er auka. Fleirtalet meiner det er viktig å sikre
hyppigare oppdatering av kostnadsnøklane enn det som har vært praksis
tidlegare, slik at endringar i utgifter fanges opp.
Flertallet viser til at 125 mill.
kroner av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene
er fordelt til de fylkeskommunene som taper mest på forslaget til inntektssystem.
Budsjettavtalen mellom disse fire partiene styrker ordningen ytterligere
med 60 mill. kroner slik at for 2015 blir samlet tapskompensasjon 185
mill. kroner. Flertallet holder fast på at de første
125 mill. kroner skal gis for fast tilskudd til de fylkeskommunene
som taper mer enn 200 kroner pr innbygger gjennom hele perioden.
De nye 60 mill. kronene blir gitt som tilskudd til de fylkeskommunene
som taper mer enn 500 kroner pr. innbygger med 20 mill. kroner og
40 mill. kroner til de som taper mer enn 700 kroner pr. innbygger. Flertallet legger
til grunn at hele tapskompensasjonen på 185 mill. kroner blir fast
for hele perioden. Flertallet ber fylkeskommunene
merke seg at endringene av inntektssystemet for fylkeskommuner blir
faset gradvis inn over fem år slik at denne tapskompensasjonen i starten
i stor grad vil dempe virkningene av nytt inntektssystem. Dette
må fylkeskommunene ta hensyn til slik at økt tapskompensasjon ikke
blir brukt til å utsette ellers nødvendige tilpassinger til ny inntektsramme.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at 125 mill. kroner av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene
er fordelt til de fylkeskommunene som taper mest på forslaget til
inntektssystem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
at inntektssystemet for fylkeskommunene forblir uendret i 2015 og
at regjeringen legger til rette for en god prosess, med høring og
konsultasjoner med fylkeskommunene før forslag til endringer i inntektssystemet fremmes
i kommuneproposisjonen for 2016.»
Subsidiært vil disse medlemmer støtte
en lengre og mer omfattende overgangsordning og viser til alternativt
statsbudsjett der disse medlemmer foreslår 50 mill.
kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enig i behovet for å oppdatere inntektssystemet for fylkeskommunene,
men mener det er så store utslag av endringene som regjeringen foreslår
at endringen av kostnadsnøklene burde vært utsatt. Regjeringen burde
hatt en bedre prosess med fylkeskommunene og kvalitetssikret grunnlaget
før behandling i Stortinget.
Disse medlemmer vil derfor på
nytt be regjeringen gjøre denne gjennomgangen. Disse medlemmer vil
subsidiært foreslå en forsterket modell for tapskompensasjon for
å hindre drastiske kutt i tjenestetilbudet allerede neste år. Dersom
regjeringen ikke kommer med en ny modell for kostnadsnøklene, så
forutsetter disse medlemmer denne modellen lagt til
grunn også for de neste årene.
Grunnlaget for disse medlemmers opplegg er
økning i inntektene til fylkeskommunene på 600 mill. kroner utover
regjeringens opplegg. Av denne summen trekkes 70 mill. kroner ut
i tapskompensasjon. Disse medlemmers modell kompenserer ingenting
for de første 200 kroner pr. innbygger man taper. For tapet mellom
200–499 kroner pr. innbygger kompenseres 35 pst. og for tapet over
500 kroner pr. innbygger 65 pst.
Disse medlemmer understreker
at denne tapskompensasjonen kommer i tillegg til regjeringens tapskompensasjon.
Disse medlemmer påpeker at det
er stor usikkerhet knyttet til kostnadene for båt- og fergerutene.
Fylkeskommunene dette gjelder melder om stor kostnadsøkning på anbudene.
Arbeiderpartiet vil be regjeringen vurdere dette i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2015, med sikte på at fylkeskommunene
får kompensert med utgangspunkt i faktiske (og ikke historiske)
kostnader for budsjettåret 2015.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at flertallet styrker den femårige
tapskompensasjonsordningen for fylkeskommunene, som taper på omleggingen
av inntektssystemet. Disse medlemmer mener en forsterking
av kompensasjonsordningen var viktig for å unngå kutt i tapsrammede
fylkeskommuner innenfor blant annet videregående opplæring, samferdsel
og kultur. Disse medlemmer mener at en i forbindelse
med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2016 må vurdere om
det er behov for en forsterkning av tapskompensasjonen for de fylkeskommunene
som taper mest på omleggingen av inntektssystemet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiets alternative budsjett øker tapskompensasjonen
til fylkeskommunene med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette er nødvendig for å redusere virkningene av omleggingen av
kostnadsnøklene for de fylkene som har fått størst reduksjon. Det
forutsettes at tapskompensasjonsordningen videreføres inntil kriteriene
for fylkesnøklene er gjennomgått på nytt. Det er i Senterpartiets
opplegg forutsatt at økt tapskompensasjon fordeles etter egen nøkkel.
Med bakgrunn i dette viser komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til
følgende forslag satt fram i forbindelse med behandlingen av finansinstillingen:
«Stortinget ber regjeringen legge følgende kriterier
til grunn for fordeling av økte bevilgninger til tapskompensasjon:
-
70 pst. i tilleggskompensasjon for tap mellom 200–799 kr/innbygger.
-
85 pst. i tilleggskompensasjon for tap over 800 kr/innbygger.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
ikke omlegging av inntektssystemet for fylkeskommunene nå. Dette
medlem vil be regjeringen utrede dette nærmere, gjennomføre
en grundig høringsrunde med fylkeskommunene, og legge fram endringer
i kommuneproposisjonen for 2016. Dette medlem viser
for øvrig til merknader i Innst. 300 S (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som styrker kap.
572 post 60 med 10 mill. kroner for styrking av barnevernet i Oslo. Flertallet viser
til disse partiers budsjettavtale for 2015 som styrker kap. 572
post 60 med 30,8 mill. kroner som gjør fylkeskommunen i stand til
å videreføre tiltak under den kulturelle spaserstokken.
Flertallet viser til budsjettforliket
av 21. november 2014 der det foreslås en økt bevilgning på kap.
572 post 60 på 78,4 mill. kroner til økt lærlingetilskudd.
Flertallet viser til at det i
år var om lag 26 600 søkere til læreplass, men at 8 700 ungdommer
ennå ikke har fått godkjent lærekontrakt. Flertallet understreker
at opplæring i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen
de har behov for i yrkeslivet. Flertallet er bekymret
for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående
opplæring, og mener økt lærlingetilskudd er et viktig tiltak for
å redusere frafallet. Flertallet viser til at lærlingetilskuddet
med dette øker med 4 000 kroner per lærlingekontrakt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der den kulturelle spaserstokken er
sikret videreføring gjennom bevilgninger på 15 mill. kroner over
kulturdepartementets budsjett og 15,4 mill. kroner over Helse- og
omsorgsdepartementets budsjett.
Disse medlemmer registrerer at
budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og
Venstre styrker bevilgningen til fylkeskommunenes frie midler for
at fylkeskommunene skal settes i stand til å videreføre tiltak under
Den kulturelle spaserstokken. Disse medlemmer mener
den kulturelle spaserstokken er et viktig tiltak for å sikre eldre
mennesker kunstneriske og kulturelle opplevelser som har stor verdi
for eldres livsglede og helse, og fremmer derfor følgende subsidiære
forslag:
«Stortinget ber regjeringen øremerke 30,8 mill. kroner
av fylkeskommunenes frie midler til Den kulturelle spaserstokken.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at rammeoverføringene til fylkeskommunene er styrket med 600
mill. kroner i Senterpartiets alternative budsjett. I tillegg er
det avsatt 600 mill. kroner til regionale utviklingsmidler, slik
at fylkene samlet sett vil kunne forvalte 1 200 mill. kroner mer enn
gjennom vedtakene av regjeringens opplegg.
Dette medlem mener bedre samferdselsløsninger
er blant de mest sentrale samfunnsinvesteringer vi kan bidra med
for å lette utfordringene for næringslivet og folks hverdag. Senterpartiet
har derfor foreslått en økning på 440 mill. kroner til fylkesveiene,
hvorav 40 mill. kroner er øremerket flomsikringstiltak
på fylkesveiene i Kvam i Nord Fron kommune. Det vises til nærmere
omtale av samferdselssatsingen i Senterpartiets merknader til Samferdselsdepartementets
budsjett.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett hvor det er avsatt 195 mill. kroner til styrket
innsats innen yrkesfagopplæringen i den videregående skolen. Det
er et stort behov for å øke rekrutteringen til yrkesfagene og å
sikre at flere gjennomfører hele utdanningsløpet. Lærlingeordningen må
styrkes, og Senterpartiet foreslår derfor å øke læringtilskuddet
med 60 mill. kroner. Andre tiltak som vil sikre bedre rekruttering
og gjennomføring, er at av elever med fagbrev gis rett til påbygg
og at vekslingsmodellen i yrkesfag utnyttes. Til disse formålene
avsettes det 100 mill. kroner i Senterpartiets budsjett. Fagskoleutdanningen
styrkes i budsjettforslaget med 35 mill. kroner. Det vises til nærmere
omtale av satsingene i Senterpartiets merknader til Kunnskapsdepartementets
budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at fylkeskommunene har et meget viktig ansvar for videregående
opplæring, kollektivtrafikk og veger, næringsutvikling og kultur. Dette
medlem styrker derfor fylkeskommunenes fri inntekter med
500 mill. kroner. Det legges inn med 100 mill. kroner til klimatiltak,
240 mill. kroner til økt kollektivtrafikk, 50 millioner kroner til
kompensasjon for ny kostnadsnøkkel og 100 mill. kroner til å sikre
at flere elever på yrkesfag får lærlingekontrakt og kan fullføre
opplæringen.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett der det bevilges 36,5 mill.
kroner til Den kulturelle spaserstokken over kap. 320 post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det er satt av 5
mill. kroner til støtte til og gjenreisning av lokalsamfunnet i
Lærdal etter brannens om skadet stedet sterkt.
Forslag 2015: kr 7 838 700 000 Saldert budsjett 2014:
kr 6 863 205 000.
Komiteen viser til
at formålet med ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende
tjenester er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats
fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig
av kommunens økonomiske situasjon. Behovet for ressurskrevende tjenester
varierer betydelig mellom kommunene, men komiteen er
kjent med at det totale antallet tjenestemottakere i denne kategorien
har vokst den senere tid.
Komiteen merker seg at kompensasjon
utover innslagspunktet beholdes uendret på 80 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som opprettholder
innslagspunktet på 2014-nivå med lønnsjustering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg forslaget om å oppjustere innslagspunktet for ordningen
med 37 000 kroner til 1 080 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 18 og til
partiets alternative statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
ikke dette og viser til alternativt statsbudsjett der dette er reversert
og posten økt med 220 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
ordningen med kompensasjon for ressurskrevende tjenester er viktig for
å sikre de med stort behov for omsorg og assistanse et godt og trygt
velferds- og omsorgstilbud lokalt. Tilskuddet er også viktig for
å sikre at kommunene har penger til at de som ikke har så omfattende
behov, også får nødvendig hjelp og bistand. Disse medlemmer har
merket seg at kommunesektoren melder om at regjeringens forslag
vil medføre en underdekning på 220 mill. kroner og at regjeringen
skyver ansvaret for disse utgiftene over på kommunene. Disse
medlemmer foreslår å beholde innslagspunktet på 2014-nivå,
justert for anslått lønnsvekst, og viser til respektive partiers
alternative statsbudsjett for 2015.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen beholde innslagspunktet
for ordningen med kompensasjon for særlig ressurskrevende tjenester
på 2014-nivå, justert for anslått lønnsvekst.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det ikke er forsvarlig å redusere den statlige medfinansieringen
til ressurskrevende brukere, slik regjeringen foreslår i sitt budsjettopplegg.
Den statlige toppfinansieringsordningen til mennesker med store
hjelpebehov har vært viktig for å gi personer med psykisk utviklingshemming,
nedsatt funksjonsevne, personer med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser
et godt offentlig hjelpetilbud. Regjeringen foreslår at det kommunale
finansieringsansvaret skal økes til 1 080 000 kroner før staten
går inn med dekning av 80 pst. av merkostnadene. Dette er anslått
å gi kommunene økte kostnader på 220 mill. kroner. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor
dette forslaget reverseres.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til redegjørelsen for departementets oppfølging av anmodningsvedtakene
nr. 453 og 454 av 10. juni 2014, vedrørende utflytting av statlige
arbeidsplasser. Disse medlemmer er glad for at regjeringen
nå gjennomgår retningslinjene på området, men vil understreke at
en også må komme til Stortinget med tiltak som sikrer at ny statlig
virksomhet som hovedregel legges utenfor Oslo og bygger opp under
livskraftige regioner, og en strategi for lokalisering av statlige
arbeidsplasser som gjør at en kan redusere presset i Oslo-regionen
og styrke fagmiljø og kompetanse i hele landet.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen videreføre samarbeid med
4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hageselskapet ved
at dagens ordning med kontorfellesskap med fylkesmannsembetene videreføres.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
redegjøre for restanser, behandlingstid, kapasitet i fylkesmannens
arbeid med vergemål og om status for opplæring av verger.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sikre at de ansatte
og deres tillitsvalgte får reell medbestemmelse i utformingen av
nytt regjeringskvartal, og at valg av kontorløsninger og arbeidsplassutforming
bygger på langsiktighet og et bredt kunnskapsgrunnlag om oppgaveløsningen
og arbeidsprosessene i berørte virksomheter.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig plan
for bruk av felles IKT-løsninger i den offentlige sektor, på tvers
av etater og forvaltningsnivåer.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen legge fram en sak
om å styrke ideelle aktørers mulighet til å være driftsoperatør
for asylmottak.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen
for 2016 vurdere hvordan man bedre kan gi kommuner med samisk befolkning
bedre rammebetingelser for å ivareta sine nasjonale og internasjonale
forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturelle
behov ivaretas i velferdstilbudet.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2015 hvor inntektsgrensene
i bostøtten justeres i takt med de generelle endringene i lønn og
trygd.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag som sikrer at bostøttemottakere som er uføre,
opprettholder sine rettigheter til bostøtte på minst dagens nivå.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen opprettholde krav
til universell utforming og tilgjengelighet i teknisk forskrift
til plan- og bygningsloven på minst samme nivå som i dag.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen følge Husbankens
utlån nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til økte
utlånsrammer i revidert nasjonalbudsjett 2015 dersom dette er nødvendig
for å dekke etterspørselen etter lån.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen invitere KS og arbeidstakerorganisasjonene
til et trepartssamarbeid for å utforme, gjennomføre og finansiere
en kompetansereform for kommunesektoren.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen legge til grunn for
arbeidet med kommunereformen at det opprettholdes en forvaltningsmessig
trenivåmodell i Norge med folkevalgt styring på regionalt nivå.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen legge til grunn for
det videre arbeidet med kommunereformen at det regionale folkevalgte
nivå skal ha en oppgaveportefølje minst på dagens nivå.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen sørge for at regionalt folkevalgt
nivå fortsatt skal ha ansvaret for videregående opplæring,
og at det derfor ikke gjennomføres forsøk med overføring av denne
oppgaven til kommunene.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen sikre at de nye kommunene
som har fått lavere arbeidsgiveravgift, ikke får inntektstap som
følge av dette.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at
inntektssystemet for fylkeskommunene forblir uendret i 2015, og
at regjeringen legger til rette for en god prosess, med høring og
konsultasjoner med fylkeskommunene før forslag til endringer i inntektssystemet fremmes
i kommuneproposisjonen for 2016.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen beholde innslagspunktet
for ordningen med kompensasjon for særlig ressurskrevende tjenester
på 2014-nivå, justert for anslått lønnsvekst.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen, gjennom utvikling
av og tilgjengelighet til e-valgløsninger, sikre at synshemmede
og andre som trenger det, gis mulighet til å avgi stemme elektronisk
for å sikre at alle kan delta i hemmelige valg.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen innlede forhandlinger med
Oslo kommune om planer for forlengelse av satsingene i Groruddalen
og Oslo Sør i ti år til, slik at det legges opp til en forlengelse
av ordningen med gratis kjernetid i barnehagene som en del av områdesatsingene.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med forslag til opptrapping
av områdesatsingene, herunder Groruddalssatsingen og Oslo Sør.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 21
Stortinget tar stilling til hvorvidt skatteinnkrevingen
skal være en statlig eller kommunal oppgave, i forbindelse med den
varslede gjennomgangen av kommunenes oppgaver våren 2015.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen øremerke 30,8 mill. kroner
av fylkeskommunenes frie midler til Den kulturelle spaserstokken.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen videreføre dagens
ordning med kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen
for 2016 gi en gjennomgang av modeller for interkommunale samarbeid,
hvordan disse fungerer og hvordan disse kan utvikles videre for
å kombinere hensynet til kvalitet og effektivitet i de kommunale tjenestetilbudene
med hensynet til folkevalgt styring av den kommunale virksomheten.
Inntil Stortingets behandling av en slik samlet gjennomgang, skal
det ikke skje endringer i muligheten for å inngå avtaler om samkommuner.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen finansiere veksttilskuddet
uten trekk på innbyggertilskuddet for alle kommuner.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
reforhandling av Dublin-avtalen med sikte på jevnere ansvarsfordeling
mellom landene.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
en omfattende internasjonal aksjon for å redde mennesker i havsnød
på flukt over Middelhavet.
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med eget lovforslag som sikrer at alle barn på asylmottak
har rett til barnehageplass på lik linje med andre barn i Norge.
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
for Stortinget om forsterket arbeid for rombefolkningen, med særlig
vekt på barna.
Forslag 30
Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag
som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full
åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen,
ved tjenester kommunene har ansvaret for, samt at sentrale deler
av lovverk som gjelder det offentlige, også gjøres gjeldende for
private institusjoner.
Forslag 31
Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene pålegges
synskontakter eller annen synsfaglig kompetanse i tilstrekkelig
antall i forhold til folketall.
Komiteen viser til proposisjonane
og til det som står ovanfor, og rår Stortinget til å gjere følgjande
vedtak:
Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
20 | | Statsministerens kontor | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 99 502 000 | |
21 | | Statsrådet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 154 549 000 | |
24 | | Regjeringsadvokaten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 62 538 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 14 382 000 | |
502 | | Tilskudd til kompetanseutvikling | | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | | 17 500 000 | |
503 | | Midler til opplæring og utvikling av
tillitsvalgte | | | |
| 70 | Tilskudd | | 166 200 000 | |
510 | | Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 568 302 000 | |
| 22 | Fellesutgifter for departementene og
Statsministerens kontor | | 124 370 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | 18 800 000 | |
520 | | Tilskudd til de politiske partier | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 8 640 000 | |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner | | 282 000 000 | |
| 71 | Tilskudd til de politiske partiers kommunale
organisasjoner | | 32 900 000 | |
| 73 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner
| | 71 800 000 | |
| 75 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner
| | 20 400 000 | |
| 76 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner | | 7 600 000 | |
525 | | Fylkesmannsembetene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 1 516 409 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 154 224 000 | |
530 | | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | | | |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan
overføres | | 105 000 000 | |
| 33 | Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres | | 1 064 600 000 | |
| 36 | Kunstnerisk utsmykning, kan
overføres | | 19 000 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | 78 000 000 | |
531 | | Eiendommer til kongelige formål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 25 275 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | 11 400 000 | |
532 | | Utvikling av Fornebuområdet | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 300 000 | |
| 30 | Investeringer, Fornebu, kan
overføres | | 10 900 000 | |
533 | | Eiendommer utenfor husleieordningen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 20 180 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | 30 000 000 | |
534 | | Erstatningslokaler for departementene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 384 816 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | 233 300 000 | |
540 | | Direktoratet for forvaltning og IKT | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 190 011 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 28 246 000 | |
| 22 | Betaling for bruk av elektronisk ID
og sikker
digital posttjeneste | | 18 300 000 | |
| 23 | Elektronisk ID og sikker digital posttjeneste,
kan overføres | | 106 984 000 | |
545 | | Datatilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 37 262 000 | |
546 | | Personvernnemnda | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 1 898 000 | |
2445 | | Statsbygg | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -4 281 421 000 | | |
| | 2 Driftsutgifter | 1 660 044 000 | | |
| | 3 Avskrivninger | 839 000 000 | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 69 700 000 | | |
| | 5 Til investeringsformål | 1 029 976 000 | | |
| | 6 Til reguleringsfondet | -79 392 000 | -762 093 000 | |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan
overføres | | 155 400 000 | |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter,
kan overføres | | 49 000 000 | |
| 32 | Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres | | 199 100 000 | |
| 33 | Videreføring av ordinære byggeprosjekter,
kan overføres | | 1 447 600 000 | |
| 34 | Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres | | 450 000 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | 206 000 000 | |
| 49 | Kjøp av eiendommer, kan
overføres | | 72 000 000 | |
| | Totale utgifter | | | 7 502 595 000 |
Inntekter |
3021 | | Statsrådet | | | |
| 1 | Leieinntekter | | 300 000 | |
3024 | | Regjeringsadvokaten | | | |
| 1 | Erstatning for utgifter i rettssaker
| | 14 400 000 | |
3510 | | Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | 21 200 000 | |
| 3 | Brukerbetaling for tilleggstjenester
fra departementene | | 77 850 000 | |
3525 | | Fylkesmannsembetene | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 164 700 000 | |
3531 | | Eiendommer til kongelige formål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 150 000 | |
3533 | | Eiendommer utenfor husleieordningen | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | 2 950 000 | |
3540 | | Direktoratet for forvaltning og IKT | | | |
| 3 | Diverse inntekter | | 3 050 000 | |
| 4 | Internasjonale oppdrag | | 2 300 000 | |
| 5 | Betaling for bruk av elektronisk ID
og sikker
digital posttjeneste | | 10 400 000 | |
| 6 | Betaling for tilleggstjenester knyttet
til
elektronisk ID og sikker digital posttjeneste | | 1 650 000 | |
5445 | | Statsbygg | | | |
| 39 | Avsetning til investeringsformål | | 1 029 976 000 | |
5446 | | Salg av eiendom, Fornebu | | | |
| 40 | Salgsinntekter, Fornebu | | 200 000 | |
| | Totale inntekter | | | 1 329 126 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2015 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 510 post 1 | kap. 3510 postene 2 og 3 |
kap. 525 post 21 | kap. 3525 post 1 |
kap. 533 post 1 | kap. 3533 post 2 |
kap. 540 post 1 | kap. 3540 postene 3 og 4 |
kap. 540 post 21 | kap. 3540 post 3 |
kap. 540 post 22 | kap. 3540 post 5 |
kap. 540 post 23 | kap. 3540 post 6 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
III
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2015 kan nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter,
refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.
IV
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2015 kan:
1. overskride kap. 2445
Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning
i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene
30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.
V
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2015 kan omdisponere:
1. under kap. 530 Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33.
2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige
formål, fra post 1 til 45.
3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen,
fra post 1 til 45.
4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene
30, 31, 33, 45 og 49.
5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene
32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en
eiendom som ledd i gjennomføringen av et kurantprosjekt.
VI
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2015 kan pådra statens forpliktelser
utover budsjettåret for å gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter
som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen,
kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av
Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og
kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i
Prop. 1 S (2014–2015).
VII
Fullmakter som gjelder kurantprosjektordningen
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2015 kan:
1. sette i gang byggeprosjekter
under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av
kurantprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor
Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for
innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret, innenfor
en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser,
ved gjennomføring av kurante byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg,
post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter og post
34 Videreføring av kurantprosjekter.
VIII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2015 kan:
1. godkjenne salg, makeskifte
eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige
virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill.
kroner.
2. godkjenne kjøp av eiendom finansiert
ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet
for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap.
2445 Statsbygg, post 49.
3. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene
hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg
blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke
blir realisert.
IX
Avskrivninger under Statsbygg
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet fra 2015 kan gi Statsbygg fullmakt
til å starte avskrivning av et anleggsmiddel fra det tidspunktet
dette tas i bruk, og dermed avvike hovedregelen om at forvaltningsbedriftene
starter avskrivning av anleggsmidler året etter at de er tatt i bruk,
jf. St.prp. nr. 48 (2004–2005) og Innst. S. nr. 187 (2004–2005)
Om bevilgningsreglementet.
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens
kontor i 2015 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet,
post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak
for regjeringen.
Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling og bolig)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
490 | | Utlendingsdirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 850 509 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, asylmottak
| 1 519 497 000 | | |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse
| 55 477 000 | | |
| 23 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres | 7 671 000 | | |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for asylmottak
| 286 303 000 | | |
| 70 | Stønader til beboere i asylmottak | 408 333 000 | | |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i asylmottak og informasjon til au pairer | 22 467 000 | | |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger, kan overføres | 122 268 000 | | |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap.
821 post 60 | 14 407 000 | | |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, kan overføres | 14 302 000 | | |
491 | | Utlendingsnemnda | | | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under post 21 | 268 788 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1 | 11 036 000 | | |
500 | | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 352 738 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 109 860 000 | | |
| 22 | Forskning, kan
overføres | 6 679 000 | | |
| 50 | Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd
| 58 765 000 | | |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 1 144 600 000 | | |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan
overføres | 360 700 000 | | |
552 | | Nasjonalt samarbeid for regional utvikling | | | |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres | 486 650 000 | | |
554 | | Kompetansesenter for distriktsutvikling | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 772 000 | | |
560 | | Sametinget | | | |
| 50 | Sametinget | 276 634 000 | | |
| 54 | Samefolkets fond | 5 195 000 | | |
561 | | Tilskudd til samiske formål | | | |
| 50 | Samisk høgskole | 5 494 000 | | |
| 51 | Divvun | 5 794 000 | | |
| 72 | Samisk språk, informasjon m.m. | 3 900 000 | | |
562 | | Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 097 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 1 998 000 | | |
563 | | Internasjonalt reindriftssenter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 246 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 2 498 000 | | |
567 | | Nasjonale minoriteter | | | |
| 60 | Tiltak for rom,
kan overføres | 6 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 6 900 000 | | |
| 71 | Romanifolket/taternes kulturfond | 5 200 000 | | |
| 72 | Det mosaiske trossamfund | 4 500 000 | | |
| 73 | Tilskudd til kvensk språk og kultur
| 3 600 000 | | |
579 | | Valgutgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 57 684 000 | | |
| 70 | Informasjonstiltak i forbindelse med
valg | 5 000 000 | | |
580 | | Bostøtte | | | |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning | 2 810 000 000 | | |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | | | |
| 61 | Husleietilskudd | 5 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres | 56 200 000 | | |
| 75 | Tilskudd til etablering i egen bolig
| 371 700 000 | | |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger, kan overføres | 669 500 000 | | |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet, kan overføres | 21 700 000 | | |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres | 71 600 000 | | |
| 79 | Tilskudd til tilpasning av bolig, kan overføres | 177 400 000 | | |
585 | | Husleietvistutvalget | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 23 277 000 | | |
587 | | Direktoratet for byggkvalitet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 84 927 000 | | |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling
| 57 652 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Lavenergiprogrammet | 6 400 000 | | |
590 | | Planlegging og byutvikling | | | |
| 61 | Bærekraftig byutvikling,
kan overføres | 18 550 000 | | |
| 65 | Områdesatsing i byer,
kan overføres | 29 000 000 | | |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
| 550 000 | | |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 700 000 | | |
| 81 | Lokal kompetanse og universell utforming, kan overføres | 4 350 000 | | |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 196 995 000 | | |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres | 39 492 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 47 498 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd | 6 791 000 | | |
| 60 | Integreringstilskudd,
kan overføres | 6 881 469 000 | | |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning | 434 534 000 | | |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 283 146 000 | | |
| 70 | Bosettingsordningen og integreringstilskudd,
oppfølging | 1 989 000 | | |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 49 119 000 | | |
| 72 | Statsautorisasjonsordningen for tolker
m.m. | 3 671 000 | | |
| 73 | Tilskudd | 4 248 000 | | |
| | | | | |
822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres | 28 057 000 | | |
| 22 | Prøver i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere | 11 898 000 | | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 1 572 481 000 | | |
2412 | | Husbanken | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 342 265 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 287 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 34 100 000 | | |
| 71 | Tap på utlånsvirksomhet | 21 000 000 | | |
| 72 | Rentestøtte | 9 000 000 | | |
2426 | | Siva SF | | | |
| 70 | Tilskudd | 53 945 000 | | |
| | | | | |
| | Totale utgifter | | | 20 968 053 000 |
|
Inntekter |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | | | |
| 1 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 138 034 000 | | |
| 2 | Gebyr for nødvisum | 127 000 | | |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 15 584 000 | | |
| 4 | Asylmottak, ODA-godkjente utgifter | 969 461 000 | | |
| 5 | Refusjonsinntekter | 11 310 000 | | |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., ODA-godkjente utgifter | 14 407 000 | | |
| | | | | |
3562 | | Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 2 000 000 | | |
3563 | | Internasjonalt reindriftssenter | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 2 500 000 | | |
3585 | | Husleietvistutvalget | | | |
| 1 | Gebyrer | 899 000 | | |
3587 | | Direktoratet for byggkvalitet | | | |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning foretak
| 45 269 000 | | |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | | | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 204 390 000 | | |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 34 421 000 | | |
3822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | | | |
| 1 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter | 121 037 000 | | |
| | | | | |
5312 | | Husbanken | | | |
| 1 | Gebyrer m.m. | 12 887 000 | | |
| 11 | Tilfeldige inntekter | 4 150 000 | | |
5326 | | Siva SF | | | |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner | 7 000 000 | | |
5613 | | Renter fra Siva SF | | | |
| 80 | Renter | 27 500 000 | | |
5615 | | Husbanken | | | |
| 80 | Renter | 3 516 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 5 126 976 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis-
og beredskapsdepartementet i 2015 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 490 post 1 | kap. 3490 post 5 |
kap. 491 post 1 | kap. 3491 post 1 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
III
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis-
og beredskapsdepartementet i 2015 kan gi tilsagn om støtte utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger | 50 mill. kroner |
IV
Midlertidig drift av asylmottak
Stortinget samtykker i at Justis-
og beredskapsdepartementet i 2015 kan inngå avtaler om midlertidig
drift av asylmottak med varighet utover 2015. Dersom behovet for
mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt
i statsbudsjettet for 2015, samtykker Stortinget i at Justis- og
beredskapsdepartementet kan øke antall plasser i mottak innenfor
gjeldende rammer for etablering og drift av asylmottak, selv om
det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet,
post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til
vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere
i asylmottak.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2015 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 500 post 1 | kap. 3500 post 1 |
kap. 554 post 1 | kap. 3554 post 1 |
kap 562 post 21 | kap. 3562 post 2 |
kap 563 post 21 | kap. 3563 post 2 |
kap. 585 post 1 | kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post 1 | kap. 3587 post 4 |
kap. 2412 post 1 | kap. 5312 post 1 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2015 kan gi tilsagn om tilskudd
ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 88,0 mill. kroner |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling | 21,7 mill. kroner |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger | 552,7 mill. kroner |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet | 34,4 mill. kroner |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd | 71,9 mill. kroner |
VII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2015 kan overskride
bevilgningen under kap. 820 post 1 mot tilsvarende merinntekter
under kap. 3820 post 1.
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
VIII
Stortinget ber regjeringen innføre
klima- og energimålsettinger i Utviklingsprogrammet for byregioner,
og ber regjeringen sikre at kompetansen og erfaringene som er bygd
opp gjennom Framtidens byer, videreføres.
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 33 680 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 115 236 851 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 396 917 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 560 813 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | 963 501 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd,
kan nyttes under kap. 572 post 64 | 2 016 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd | 393 386 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | 440 132 000 | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 30 522 308 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 622 092 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd,
kan nyttes under kap. 571 post 64 | 624 000 000 | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning,
overslagsbevilgning | 8 058 700 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 160 868 380 000 |
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den
4. desember 2014
| Helge André Njåstad leder og ordf. for kap. 533, 587, 3533 og
3587 | |
| | |
Karin Andersen ordf. for kap. 20, 21, 24, 540, 581,
590, 3021, 3024 og 3540 | Heidi Greni ordf. for kap. 551 og 554 | Stine Renate Håheim ordf. for kap. 503, 510, 525, 585,
2445, 3510, 3525, 3585 og 5445 |
| | |
Frank J. Jenssen ordf. for kap. 520 | Mudassar Kapur ordf. for kap. 530, 532, 580, 2412,
5312, 5446 og 5615 | Mazyar Keshvari ordf. for kap. 490 og 3490 |
| | |
Stein Erik Lauvås ordf. for kap. 561, 562, 563, 3562 og 3563 | Bjørn Lødemel ordf. for kap. 560 og 567 | Ingjerd Schou ordf. for kap. 545 og 546 |
| | |
Eirik Sivertsen ordf. for kap. 491, 500, 579, 820, 822,
2426, 3822, 5326 og 5613 | André N. Skjelstad ordf. for kap. 534, 571, 572 og 575 | Geir S. Toskedal ordf. for kap. 502, 531, 552, 821,
3531 og 3821 |