Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Mette Hanekamhaug, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til regjeringens forslag
om endringer i plan- og bygningsloven, jf. Prop. 121 L (2013–2014).
Komiteen har merket seg at forslagene
til endringer i loven har til hensikt å legge til rette for enklere,
mer effektiv og mer fleksibel behandling av forslag til reguleringsplaner.
Komiteen deler regjeringens syn
på at endringene vil ha positive konsekvenser for både utbyggere
og innbyggere, og gi mindre ressursbruk i forbindelse med planbehandling for
kommunene.
Komiteen har merket seg at høringsinstansene generelt
sett er positive til forslagene, som de oppfatter som praktiske
og velbegrunnede.
Komiteen slutter seg til regjeringens
lovforslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at femårsregelen ble innført i 2008 – det er derfor vanskelig
å vite om loven har fungert etter intensjonen. Femårsregelen skulle sikre
at tomter som er detaljregulert, ikke skal bli stående over for
lang tid før utbygging.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til høringsuttalelsen fra Miljødirektoratet, som kommenterer forslaget
til endring av femårsregelen for detaljreguleringer basert på private
planforslag. Disse medlemmer vil poengtere at kommunen
i tråd med § 16 om forhåndsvarsling i forvaltningsloven alltid må
vurdere om søknaden også bør forelegges berørte myndigheter før
vedtak treffes.
Disse medlemmer viser videre
til forslaget om at det ved forskrift kan gjøres unntak for krav av
planprogram for reguleringsplaner. Disse medlemmer mener
at unntak bare bør skje i særskilte tilfeller og at hovedregelen
fortsatt må være at det skal fastsettes planprogram senest samtidig
med varsling av planoppstart. Disse medlemmer påpeker
at det ikke er klart hvilke unntak en eventuell forskrift vil åpne
for, men har merket seg at det i høringsnotatet påpekes at endringen
ikke skal medføre at det lempes på kravene til kunnskapsgrunnlaget
eller utredningsomfanget for de reguleringsplanene som kan få vesentlige
virkninger for miljø eller samfunn.
Disse medlemmer viser også til
forslaget om endring i § 14-2 som vil gi departementet en generell
hjemmel til å gjøre unntak fra kravet om melding med forslag til
utredningsprogram for nærmere bestemte tiltak eller planer. Det
er ikke klart hvilke unntak en eventuell forskrift vil åpne for. Disse
medlemmer har merket seg at det i lovforslaget påpekes at
endringen ikke skal medføre at det lempes på kravene til kunnskapsgrunnlaget
eller utredningsomfanget for de reguleringsplanene som kan få vesentlige virkninger
for miljø eller samfunn, og forutsetter at dette løftet følges opp
i en eventuell forskrift.
Disse medlemmer vil legge til
at lovforslaget føyer seg inn i rekken av flere initiativer fra regjeringen
som potensielt sett kan svekke det kunnskapsbaserte vernet av natur
og miljø til fordel for næringsinteresser og rask saksbehandling
der miljøkrav spiller en mindre rolle enn tidligere. Disse
medlemmer vil påpeke at det eksisterende regelverket er
bygget opp for å sikre at beslutningene som gjøres i planprosessene,
er kunnskapsbaserte og bidrar til å oppfylle nasjonale målsettinger,
blant annet om å stanse tap av biologisk mangfold i Norge. Den nødvendige
kunnskapen om sårbar natur er ofte konsentrert i organisasjoner
og forvaltning med lite ressurser sammenliknet med utbyggere og næringsinteresser.
Dette misforholdet forsterkes av en politikk som ytterligere svekker
kapasiteten i miljøforvaltningen. Det er derfor viktig at frister
og krav til dokumentasjon i planprosessene sørger for at denne kunnskapen
blir tilgjengelig før beslutninger tas.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne merker seg at flere
av høringsuttalelsene påpeker at loven nå foreslår at femårsregelen
erstattes med en tiårsregel, mens regjeringen tidligere har varslet
at loven skulle fjernes.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen ber om fullmakt til og ved forskrift å gjøre unntak
fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Disse medlemmer mener
det framstår som uklart hvilke konkrete tilfeller som kan unndras,
og at dette burde vært tydeliggjort før regjeringen ba om fullmakt.
Disse medlemmer merker seg at
flere av høringsuttalelsene er bekymret for en lite helhetlig behandling
av plan- og bygningsloven, og at det også i denne runden er varslet
flere endringer. Byggenæringen har utfordringer med produktivitet
som forsterkes av stadige endringer i regelverket. Disse
medlemmer mener derfor regjeringen bør sette en fast dato
for fremtidige endringer i regelverket, slik at endringene uavhengig
av vedtakstidspunkt blir iverksatt hvert annet år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til fristen på tolv
uker for når alle reguleringsplansaker bør være ferdigbehandlet og
fremmet for behandling i kommunestyret etter høring og offentlig
ettersyn (§ 12-10 Behandling av reguleringsplanforslag – tilføyelse
i tredje ledd). Disse medlemmer mener at en så kort
frist kan gå på bekostning av kvaliteten i både planprosessen og
planresultatet. Disse medlemmer peker også på at
særlig store kommuner har behov for lengre frist, og i noen kommuner
vil denne tidsfristen, selv med en mulighet for ytterligere seks
uker, være praktisk ugjennomførbar.