Det vises til brev fra helse- og omsorgskomiteen av
18. juni 2014, vedlagt Dokument 8:67 S (2013-2014). Det er Justis-
og beredskapsdepartementet som har ansvaret for å tilrettelegge
for en effektiv og sikker bruk av DNA-analyser i politiet. Mitt
svar er derfor utarbeidet i samarbeid med justis- og beredskapsminister
Anders Anundsen. Men som helse- og omsorgsminister har jeg det overordnede
ansvaret for at det offentlige leverer DNA-analyser av høy kvalitet
og med behandlings – og svartider som tilfredsstiller politiets
behov i sin etterforskning og oppgaveløsning.
Stortingsrepresentantene Torgeir Micaelsen, Hadia
Tajik, Ruth Mari Grung, Freddy de Ruiter, Audun Otterstad og Tove
Karoline Knutsen fremmer følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen
sikre at rettsgenetiske oppgaver fortsatt håndteres av offentlige aktører.
2. Stortinget ber regjeringen så raskt
som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter ved UiT Norges
arktiske universitet kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.
3. Stortinget ber regjeringen legge opp
til at Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent
av de analysene det er behov for.
4. Stortinget ber regjeringen sørge for
at Rettsgenetisk senter (RGS) forblir underlagt UiT Norges arktiske
universitet, slik at dette blir et uavhengig fagmiljø og at sammenhengen
mellom forskning, utdanning og praktisk rettet analysearbeid blir
ivaretatt.
5. Stortinget ber regjeringen sørge for
at oppdraget til Rettsgenetisk senter (RGS) fortsatt skal være direkte
underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, med bevilgning over statsbudsjettet.
6. Stortinget ber regjeringen legge til
rette for at man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løsninger,
slik at politiet/Kripos kan kommunisere med to separate leverandører
av rettsgenetiske tjenester – Folkehelseinstituttet/Rettsmedisinsk
Institutt (FHI/RMI) og Rettsgenetisk senter (RGS).
Spørsmålet om hvem som skal foreta DNA-analyser
på oppdrag fra politiet i Norge har som kjent vært gjenstand for
utredning i flere omganger. Det er en generell enighet om at det
er behov for flere rettsgenetiske miljøer i Norge. Som forslagsstillerne
påpeker vil regjeringen åpne for bruk av flere akkrediterte leverandører
av DNA-analyser.
Jeg understreker viktigheten av at det til en
hver tid finnes tilstrekkelig analysekapasitet knyttet til rettsmedisinske
analyser og viktigheten av at disse har god kvalitet og utføres
på en slik måte at de ivaretar de rettssikkerhetsmessige hensyn. Derfor
setter regjeringserklæringen krav til akkreditering i tillegg til
sikker og effektiv kommunikasjon og behandling av opplysningene
i forbindelse med DNA-analysene.
I dag er det ingen formelle skranker i lov eller forskrift
mot at politi og påtalemyndigheten kan benytte andre akkrediterte
leverandører av rettsgenetiske tjenester, når politiet mener det
er behov for det. Justis- og beredskapsministeren har allerede åpnet
for at politidistriktene kan bruke andre akkrediterte leverandører
der de mener det er mest hensiktsmessig i enkelttilfeller. En viktig forutsetning
for at politidistriktene skal kunne velge er at sikker kommunikasjon
er tilfredsstillende og at forvaltningen av informasjon skjer på
en betryggende måte. Men som kjent, er det tekniske begrensninger
i dagens elektroniske samhandlingssystem som kun gjør mulig å utveksle
sikker informasjon mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt og Kripos
og politi.
Som forslagsstillerne viser til innebærer arbeidet med
DNA-analyser håndtering av sensitiv og personlig informasjon om
enkeltmennesker. Arbeidet med å åpne for flere akkrediterte leverandører
må derfor gjennomføres på en slik måte at rettssikkerheten og personvernet
til involverte parter ivaretas på en best mulig måte. Et første
steg i riktig retning er å legge til rette for sikker kommunikasjon.
Justis- og beredskapsdepartementet har derfor gitt Politidirektoratet
i oppdrag å utrede prosjektforslag om tilrettelegging av sikker
kommunikasjon og forvaltning av informasjon ved bruk av flere leverandører
av DNA-analyser i straffesaker. Direktoratet skal innen 1. desember
2014 levere en konseptutredning av et eller flere alternativer og
prosjektforslag med kostnadsberegning.
I tillegg til utredningen om sikker kommunikasjon
og forvaltning av informasjon må logistikk, herunder omfordeling
av saker, og finansieringsmodell vurderes nærmere slik at endringen
ivaretar krav til leverandørens uavhengighet og stimulerer til faglig
utvikling og forskning.
Jeg vil understreke at problemstillingene over
vil gjelde helt uavhengig av om akkrediterte leverandører er private
eller offentlige.
Når det gjelder Rettsgenetisk senter har forrige regjering
siden 2009 brukt mange 22 mill. kroner på å bygge opp senteret.
I desember 2012 sa den rødgrønne regjeringen at Folkehelse-instituttet hadde
god nok kapasitet til å ta seg av DNA-analyser, noe som innebærer
at Rettsgenetisk ikke fikk i oppdrag å utføre slike analyser. Det ble
heller ikke påbegynt et arbeid med de tekniske løsningene. I budsjettet
for 2013 fikk Rettsgenetisk senter oppdrag fra den rødgrønne regjeringen
om å kun utføre forskning og kompetanseutvikling innen rettsgenetikk
og ikke analyser i straffesaker.