Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 5. september 2014

Dokument 8:67 S (2013-2014) Representantforslag om at rettsgenetisk senter i Tromsø kan utføre DNA-analyser i straffesaker

Det vises til brev fra helse- og omsorgskomiteen av 18. juni 2014, vedlagt Dokument 8:67 S (2013-2014). Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for å tilrettelegge for en effektiv og sikker bruk av DNA-analyser i politiet. Mitt svar er derfor utarbeidet i samarbeid med justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. Men som helse- og omsorgsminister har jeg det overordnede ansvaret for at det offentlige leverer DNA-analyser av høy kvalitet og med behandlings – og svartider som tilfredsstiller politiets behov i sin etterforskning og oppgaveløsning.

Stortingsrepresentantene Torgeir Micaelsen, Hadia Tajik, Ruth Mari Grung, Freddy de Ruiter, Audun Otterstad og Tove Karoline Knutsen fremmer følgende forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen sikre at rettsgenetiske oppgaver fortsatt håndteres av offentlige aktører.

• 2. Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.

• 3. Stortinget ber regjeringen legge opp til at Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent av de analysene det er behov for.

• 4. Stortinget ber regjeringen sørge for at Rettsgenetisk senter (RGS) forblir underlagt UiT Norges arktiske universitet, slik at dette blir et uavhengig fagmiljø og at sammenhengen mellom forskning, utdanning og praktisk rettet analysearbeid blir ivaretatt.

• 5. Stortinget ber regjeringen sørge for at oppdraget til Rettsgenetisk senter (RGS) fortsatt skal være direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, med bevilgning over statsbudsjettet.

• 6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løsninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere med to separate leverandører av rettsgenetiske tjenester – Folkehelseinstituttet/Rettsmedisinsk Institutt (FHI/RMI) og Rettsgenetisk senter (RGS).

Spørsmålet om hvem som skal foreta DNA-analyser på oppdrag fra politiet i Norge har som kjent vært gjenstand for utredning i flere omganger. Det er en generell enighet om at det er behov for flere rettsgenetiske miljøer i Norge. Som forslagsstillerne påpeker vil regjeringen åpne for bruk av flere akkrediterte leverandører av DNA-analyser.

Jeg understreker viktigheten av at det til en hver tid finnes tilstrekkelig analysekapasitet knyttet til rettsmedisinske analyser og viktigheten av at disse har god kvalitet og utføres på en slik måte at de ivaretar de rettssikkerhetsmessige hensyn. Derfor setter regjeringserklæringen krav til akkreditering i tillegg til sikker og effektiv kommunikasjon og behandling av opplysningene i forbindelse med DNA-analysene.

I dag er det ingen formelle skranker i lov eller forskrift mot at politi og påtalemyndigheten kan benytte andre akkrediterte leverandører av rettsgenetiske tjenester, når politiet mener det er behov for det. Justis- og beredskapsministeren har allerede åpnet for at politidistriktene kan bruke andre akkrediterte leverandører der de mener det er mest hensiktsmessig i enkelttilfeller. En viktig forutsetning for at politidistriktene skal kunne velge er at sikker kommunikasjon er tilfredsstillende og at forvaltningen av informasjon skjer på en betryggende måte. Men som kjent, er det tekniske begrensninger i dagens elektroniske samhandlingssystem som kun gjør mulig å utveksle sikker informasjon mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt og Kripos og politi.

Som forslagsstillerne viser til innebærer arbeidet med DNA-analyser håndtering av sensitiv og personlig informasjon om enkeltmennesker. Arbeidet med å åpne for flere akkrediterte leverandører må derfor gjennomføres på en slik måte at rettssikkerheten og personvernet til involverte parter ivaretas på en best mulig måte. Et første steg i riktig retning er å legge til rette for sikker kommunikasjon. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor gitt Politidirektoratet i oppdrag å utrede prosjektforslag om tilrettelegging av sikker kommunikasjon og forvaltning av informasjon ved bruk av flere leverandører av DNA-analyser i straffesaker. Direktoratet skal innen 1. desember 2014 levere en konseptutredning av et eller flere alternativer og prosjektforslag med kostnadsberegning.

I tillegg til utredningen om sikker kommunikasjon og forvaltning av informasjon må logistikk, herunder omfordeling av saker, og finansieringsmodell vurderes nærmere slik at endringen ivaretar krav til leverandørens uavhengighet og stimulerer til faglig utvikling og forskning.

Jeg vil understreke at problemstillingene over vil gjelde helt uavhengig av om akkrediterte leverandører er private eller offentlige.

Når det gjelder Rettsgenetisk senter har forrige regjering siden 2009 brukt mange 22 mill. kroner på å bygge opp senteret. I desember 2012 sa den rødgrønne regjeringen at Folkehelse-instituttet hadde god nok kapasitet til å ta seg av DNA-analyser, noe som innebærer at Rettsgenetisk ikke fikk i oppdrag å utføre slike analyser. Det ble heller ikke påbegynt et arbeid med de tekniske løsningene. I budsjettet for 2013 fikk Rettsgenetisk senter oppdrag fra den rødgrønne regjeringen om å kun utføre forskning og kompetanseutvikling innen rettsgenetikk og ikke analyser i straffesaker.