Det vises til brev, datert 18. juni d.å. fra
helse- og omsorgskomiteen der komiteen ber om min uttalelse vedrørende
ovennevnte representantforslag. De konkrete forslagene er som følger:
Stortinget ber regjeringen
gi studenter rett til å ha én fastlege på hjemstedet og én på studiestedet.
Stortinget ber regjeringen
etablere en statlig tilskuddsordning for å øke allmennlegekapasiteten ved
studiesteder og i kommuner som har en høgskole eller et universitet,
samt styrke kapasiteten innen det psykiske helsetilbudet overfor
studenter spesielt.
Stortinget ber regjeringen
utvide ordningen med subsidiert prevensjon til å gjelde unge voksne opp
til og med 24 år.
Stortinget ber regjeringen
utvide jordmødres og helsesøstres foreskrivningsrett til prevensjonsmidler.
Regjeringen jobber på mange måter for å bedre tilgjengeligheten
og kvaliteten på helsetilbudet til studenter og unge voksne. Blant
annet er det en målsetting for regjeringen å styrke tilgjengeligheten
til lavtersketilbud i kommunene, både når det gjelder psykisk helseområdet
og prevensjonstilgang og -veiledning. Som en oppfølging av Representantforslag
44 S (2013-2014) og Innst. 301 S (2013-2014) tas det sikte på å
legge frem en ungdomshelsestrategi våren 2016. Strategien vil ta
for seg et bredt spekter av utfordringer knyttet til ungdoms helse,
fortrinnsvis unge opp til 25 år. Som representantene også er kjent med,
vil regjeringen legge frem en melding til Stortinget om primærhelsetjenestene.
Det tas sikte på å legge frem meldingen våren 2015. Ett tema i denne
meldingen vil være kommunale helsetilbud til barn og unge.
I forberedelsene til fastlegeordningen ble organisering
av legetjenester til studenter og pendlere m.fl., som oppholder
seg over tid i flere kommuner, drøftet inngående. I henhold til
forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 2
er det adgang til å velge fastlege utenfor bostedskommunen for alle
som har rett til å stå på liste hos fastlege. Ett spørsmål var om
det skulle åpnes for å ha mer enn én fastlege for enkelte grupper
innbyggere. Det ble imidlertid ikke lagt opp til noen særordning
for disse gruppene. På generelt grunnlag anbefales det at folk velger fastlege
der de oppholder seg mesteparten av året.
Det ble derfor lagt til grunn i fastlegeordningen at
studenter, pendlere og vernepliktige mv. skal kunne slippe til hos
fastlege også på det stedet de ikke har valgt sin fastlege, som
for eksempel i studiekommunen. Kommuner med mange pendlere og studenter
mv. skal i planleggingen av legetjenester sørge for at fastlegene
samlet sett har kapasitet til også å ta i mot disse. Kommunene er
gjennom rundskriv oppfordret til, i samarbeid med fastlegene, å
finne løsninger når det gjelder for eksempel studenter med kroniske lidelser
med behov for kontinuitet i legehjelp både på studie- og hjemsted.
Studenter skal, på lik linje med alle innbyggere, kunne
få øyeblikkelig hjelp når de trenger det. Den enkelte kommune skal
i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 sørge for at
personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse-
og omsorgstjenester. For å oppfylle dette ansvaret skal kommunen
blant annet tilby en fastlegeordning, legevakt og medisinsk nødmeldetjeneste.
Dette betyr at kommunen også skal sørge for at studenter eller andre
med fastlege i en annen kommune enn oppholdskommunen har tilgang
til nødvendig helsehjelp.
Representantforslaget innebærer å etablere en statlig
tilskuddsordning for å øke allmennlegekapasiteten ved studiesteder
og i kommuner som har en høgskole eller et universitet. Regjeringen
er opptatt av å sikre tilgang på allmennlegetjenester for hele befolkningen.
Stortinget har gjennom sin tilslutning til regjeringens budsjettforslag
bidratt til å etablere flere tilskuddsordninger for kommuner som
har problemer med rekruttering til fastlegestillinger.
Alle institusjoner som omfattes av universitets- og
høyskoleloven skal som hovedregel være tilknyttet en studentsamskipnad.
Studentsamskipnadene er selvstendige enheter etter lov og forskrift
om studentsamskipnader. En studentsamskipnad har til oppgave å ta
seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. En studentsamskipnad
skal ha et styre, som er studentsamskipnadens øverste myndighet.
Styret representerer studentsamskipnaden utad og har ansvaret for
at studentsamskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende. Studentsamskipnadene mottar
tilskudd fra Kunnskapsdepartementet til studentboliger (bygg, kjøp
og rehabilitering) samt driftstilskudd. Finansiering skjer også
gjennom semesteravgiften. Med unntak av tilskuddet som er øremerket
studentboliger er det opp til studentsamskipnaden selv å bestemme
hvilke velferdstilbud de skal tilby sine studenter. Kunnskapsdepartementet
gir ikke direkte tilskudd til studenthelsetjenester.
Som forslagsstillerne viser til, har noen studentsamskipnader
etablert tilbud om helsetjenester i samarbeid med kommunene. Det
er likevel kommunene som har sørge-for- ansvaret for innbyggernes
helse- og omsorgstjenester. Samskipnadenes tjenester vil være et
supplement til de generelle tjenestene.
Studenter har de samme rettigheter til tjenester fra
kommuner og spesialisthelsetjenesten som befolkningen for øvrig.
Det innebærer at også studenter er målgruppe for regjeringens satsning på
utvikling og utbygging av lavterskeltilbud i kommunene og styrkingen
av psykisk helsevern. Det er imidlertid i forskrift (prioriteringsforskriften)
gitt særskilte fristregler for barn og unge under 23 år med psykiske
lidelser eller rusmiddelavhengighet. Disse har rett til vurdering
av spesialisthelsetjenesten innen 10 virkedager, og ikke 30 dager
som gjelder for andre. Fristen for å oppfylle retten til nødvendig
helsehjelp for disse gruppene kan maksimalt settes til 65 virkedager.
Disse særskilte fristreglene er bare gjort gjeldende for barn og
unge med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet inntil de
fyller 23 år.
Studenter befinner seg i en slags mellomfase mellom
ungdomstid og etablert voksenliv, og kan i så måte sies å være særlig
sårbare for de meste negative virkningene av psykisk uhelse. For
eksempel kan det å falle ut av et studium oppleves som et nederlag
for den enkelte, og øke risikoen for utenforskap og arbeidsledighet.
Vi vet at jobb og deltakelse i sosialt liv er viktige elementer
i et godt liv.
Jeg tror likevel vi skal være forsiktige med
å si at studenter er mer psykisk syke enn resten av befolkningen.
Å være student er en situasjon som i større grad enn for ikke-studenter
preges av usikkerhet, stress og ustabilitet. Slikt kan gi psykiske plager
for den enkelte og redusert livskvalitet i en periode. Men blant
annet HUNT-studien har vist oss at høyere utdanning i seg selv er
en beskyttende faktor for utvikling av psykiske lidelser senere
i livet.
Samtidig vet vi at psykisk uhelse er en vesentlig faktor
i sykefravær, uførhet og redusert livskvalitet. Derfor har regjeringen
gjeninnført kravet om at psykisk helsevern og rusbehandling skal
prioriteres i spesialisthelsetjenesten, og regjeringen vil bidra
til utvikling av gode kommunale lavterskeltilbud for psykisk helse.
Et viktig ledd i dette arbeidet er å heve den kommunale kompetansen,
blant annet gjennom å rekruttere flere psykologer til kommunene.
Jeg er ikke i tvil om at en styrket kommunal psykisk helsetjeneste
er det viktigste tiltaket for å møte studenter som sliter, og at
samarbeidet mellom vertskommunen, studiestedet og studentsamskipnaden
er nøkkelen for å nå flest mulig tidligst mulig.
Vi vet at lett tilgjengelig prevensjon er et
viktig tiltak for å få ned aborttallene og for å legge til rette
for et trygt seksualliv. Kvinner i alderen 20-24 år er i sin mest
fertile periode i livet. Denne gruppen har også den høyeste andelen
prevensjonsbrukere av alle aldersgrupper. I 2010 var andelen kvinner
som brukte hormonell prevensjon 615 per 1 000 i aldersgruppen 20-24
år. I 2013 hadde prevensjonsraten økt til 640 per 1 000 kvinner.
Likevel har de den høyeste aborthyppigheten av alle kvinner i fertil
alder, dog har det vært en nedgang fra 26,6 svangerskapsavbrudd
per 1 000 kvinner i 2012 til 24,5 i 2013.
Manglende kontinuitet i prevensjonsbruk og tilgjengelighet
til resept på prevensjon oppgis som årsak til mange uønskede svangerskap.
Vi mener derfor det er særlig viktig med tiltak for å gjøre prevensjon,
prevensjonskonsultasjoner og -informasjon lett tilgjengelig for
alle grupper i den fertile delen av befolkningen.
Som oppfølging av Handlingsplan for forebygging
av uønskede svangerskap og abort 2012-2015 har Helsedirektoratet
igangsatt flere tiltak for å sikre bedre tilgjengelighet. I 2014
ble det bevilget 32,3 mill. kroner til oppfølging av Handlingsplanen.
Helsedirektoratet utga i 2012 en statusrapport på Handlingsplanen.
Denne viser at det har vært gjennomført flere tiltak i planperioden.
Sentrale indikatorer på seksuell helse viser en positiv utvikling
siste femårs periode. Forbruket av prevensjon øker og abortraten
fortsetter å gå tilbake. Det er gjennomført flere tiltak som ledd
i arbeidet med å redusere aborttallene i aldersgruppen 20–24 år.
Blant annet har fylkesmennene gjennom Handlingsplanen årlig mottatt
penger til å implementere strategier for bedre seksuell helse i
det lokale folkehelsearbeidet. I 2013 ble det bevilget 10,9 mill.
kroner til dette arbeidet.
Videre er bruk av kondomer sentralt i arbeidet med
å forebygge klamydia og andre seksuelt overførbare infeksjoner.
Tilgjengeligheten til kondomer er god. Gjennom ordningen med gratiskondomer
får ungdom, studenter, soldater, hiv-positive, menn som har sex
med menn, sexarbeidere og fengslede tilbud om gratis kondomer. Distribusjon
av kondomer økte med 6 prosent fra 2012 til 2013, til i overkant
av 3 100 000 kondomer. Anonymitet og tilgjengelighet er sikret gjennom
nettjenesten www.gratiskondomer.no, hvor befolkningen kan bestille
gratis kondomer hjem i posten. Antallet bestillinger økte med 4 prosent
fra 2012 til 2013, dvs til 105 000 forsendelser.
Det vil i løpet av høsten 2014 sendes ut et høringsutkast
med forslag til endring i forskrift om rekvirering og utlevering
av alle typer prevensjonsmidler(jf. Representantforslag 44 S (2013-2014)
og Innst. 301 S (2013-2014)). Forslaget innebærer at retten helsesøstre
og jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har til å rekvirere
korttidsvirkende hormonelle prevensjonsmidler til kvinner i alderen
16-19 år, utvides til å gjelde alle kvinner over 16 år uavhengig
av tjenestested og for alle typer prevensjonsmidler. Dette vil øke
tilgjengeligheten til prevensjon for alle kvinner over 16 år.
Jeg vil oppsummere med å si at, som denne redegjørelsen
illustrerer, er regjeringen svært opptatt av å utvikle gode og tilgjengelige
tjenester for ungdom og unge voksne.