Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 11. september 2014

Dokument 8:77 S (2013-2014) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth, Iselin Nybø og Abid Q. Raja om en styrking av helse- og velferdstilbudet for studenter

Det vises til brev, datert 18. juni d.å. fra helse- og omsorgskomiteen der komiteen ber om min uttalelse vedrørende ovennevnte representantforslag. De konkrete forslagene er som følger:

Forslag 1:

Stortinget ber regjeringen gi studenter rett til å ha én fastlege på hjemstedet og én på studiestedet.

Forslag 2:

Stortinget ber regjeringen etablere en statlig tilskuddsordning for å øke allmennlegekapasiteten ved studiesteder og i kommuner som har en høgskole eller et universitet, samt styrke kapasiteten innen det psykiske helsetilbudet overfor studenter spesielt.

Forslag 3:

Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med subsidiert prevensjon til å gjelde unge voksne opp til og med 24 år.

Forslag 4:

Stortinget ber regjeringen utvide jordmødres og helsesøstres foreskrivningsrett til prevensjonsmidler.

Innledning

Regjeringen jobber på mange måter for å bedre tilgjengeligheten og kvaliteten på helsetilbudet til studenter og unge voksne. Blant annet er det en målsetting for regjeringen å styrke tilgjengeligheten til lavtersketilbud i kommunene, både når det gjelder psykisk helseområdet og prevensjonstilgang og -veiledning. Som en oppfølging av Representantforslag 44 S (2013-2014) og Innst. 301 S (2013-2014) tas det sikte på å legge frem en ungdomshelsestrategi våren 2016. Strategien vil ta for seg et bredt spekter av utfordringer knyttet til ungdoms helse, fortrinnsvis unge opp til 25 år. Som representantene også er kjent med, vil regjeringen legge frem en melding til Stortinget om primærhelsetjenestene. Det tas sikte på å legge frem meldingen våren 2015. Ett tema i denne meldingen vil være kommunale helsetilbud til barn og unge.

Fastlegeordningen og studenter

I forberedelsene til fastlegeordningen ble organisering av legetjenester til studenter og pendlere m.fl., som oppholder seg over tid i flere kommuner, drøftet inngående. I henhold til forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 2 er det adgang til å velge fastlege utenfor bostedskommunen for alle som har rett til å stå på liste hos fastlege. Ett spørsmål var om det skulle åpnes for å ha mer enn én fastlege for enkelte grupper innbyggere. Det ble imidlertid ikke lagt opp til noen særordning for disse gruppene. På generelt grunnlag anbefales det at folk velger fastlege der de oppholder seg mesteparten av året.

Det ble derfor lagt til grunn i fastlegeordningen at studenter, pendlere og vernepliktige mv. skal kunne slippe til hos fastlege også på det stedet de ikke har valgt sin fastlege, som for eksempel i studiekommunen. Kommuner med mange pendlere og studenter mv. skal i planleggingen av legetjenester sørge for at fastlegene samlet sett har kapasitet til også å ta i mot disse. Kommunene er gjennom rundskriv oppfordret til, i samarbeid med fastlegene, å finne løsninger når det gjelder for eksempel studenter med kroniske lidelser med behov for kontinuitet i legehjelp både på studie- og hjemsted.

Studenter skal, på lik linje med alle innbyggere, kunne få øyeblikkelig hjelp når de trenger det. Den enkelte kommune skal i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For å oppfylle dette ansvaret skal kommunen blant annet tilby en fastlegeordning, legevakt og medisinsk nødmeldetjeneste. Dette betyr at kommunen også skal sørge for at studenter eller andre med fastlege i en annen kommune enn oppholdskommunen har tilgang til nødvendig helsehjelp.

Representantforslaget innebærer å etablere en statlig tilskuddsordning for å øke allmennlegekapasiteten ved studiesteder og i kommuner som har en høgskole eller et universitet. Regjeringen er opptatt av å sikre tilgang på allmennlegetjenester for hele befolkningen. Stortinget har gjennom sin tilslutning til regjeringens budsjettforslag bidratt til å etablere flere tilskuddsordninger for kommuner som har problemer med rekruttering til fastlegestillinger.

Alle institusjoner som omfattes av universitets- og høyskoleloven skal som hovedregel være tilknyttet en studentsamskipnad. Studentsamskipnadene er selvstendige enheter etter lov og forskrift om studentsamskipnader. En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. En studentsamskipnad skal ha et styre, som er studentsamskipnadens øverste myndighet. Styret representerer studentsamskipnaden utad og har ansvaret for at studentsamskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende. Studentsamskipnadene mottar tilskudd fra Kunnskapsdepartementet til studentboliger (bygg, kjøp og rehabilitering) samt driftstilskudd. Finansiering skjer også gjennom semesteravgiften. Med unntak av tilskuddet som er øremerket studentboliger er det opp til studentsamskipnaden selv å bestemme hvilke velferdstilbud de skal tilby sine studenter. Kunnskapsdepartementet gir ikke direkte tilskudd til studenthelsetjenester.

Som forslagsstillerne viser til, har noen studentsamskipnader etablert tilbud om helsetjenester i samarbeid med kommunene. Det er likevel kommunene som har sørge-for- ansvaret for innbyggernes helse- og omsorgstjenester. Samskipnadenes tjenester vil være et supplement til de generelle tjenestene.

Psykisk helsetilbud til studenter

Studenter har de samme rettigheter til tjenester fra kommuner og spesialisthelsetjenesten som befolkningen for øvrig. Det innebærer at også studenter er målgruppe for regjeringens satsning på utvikling og utbygging av lavterskeltilbud i kommunene og styrkingen av psykisk helsevern. Det er imidlertid i forskrift (prioriteringsforskriften) gitt særskilte fristregler for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet. Disse har rett til vurdering av spesialisthelsetjenesten innen 10 virkedager, og ikke 30 dager som gjelder for andre. Fristen for å oppfylle retten til nødvendig helsehjelp for disse gruppene kan maksimalt settes til 65 virkedager. Disse særskilte fristreglene er bare gjort gjeldende for barn og unge med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet inntil de fyller 23 år.

Studenter befinner seg i en slags mellomfase mellom ungdomstid og etablert voksenliv, og kan i så måte sies å være særlig sårbare for de meste negative virkningene av psykisk uhelse. For eksempel kan det å falle ut av et studium oppleves som et nederlag for den enkelte, og øke risikoen for utenforskap og arbeidsledighet. Vi vet at jobb og deltakelse i sosialt liv er viktige elementer i et godt liv.

Jeg tror likevel vi skal være forsiktige med å si at studenter er mer psykisk syke enn resten av befolkningen. Å være student er en situasjon som i større grad enn for ikke-studenter preges av usikkerhet, stress og ustabilitet. Slikt kan gi psykiske plager for den enkelte og redusert livskvalitet i en periode. Men blant annet HUNT-studien har vist oss at høyere utdanning i seg selv er en beskyttende faktor for utvikling av psykiske lidelser senere i livet.

Samtidig vet vi at psykisk uhelse er en vesentlig faktor i sykefravær, uførhet og redusert livskvalitet. Derfor har regjeringen gjeninnført kravet om at psykisk helsevern og rusbehandling skal prioriteres i spesialisthelsetjenesten, og regjeringen vil bidra til utvikling av gode kommunale lavterskeltilbud for psykisk helse. Et viktig ledd i dette arbeidet er å heve den kommunale kompetansen, blant annet gjennom å rekruttere flere psykologer til kommunene. Jeg er ikke i tvil om at en styrket kommunal psykisk helsetjeneste er det viktigste tiltaket for å møte studenter som sliter, og at samarbeidet mellom vertskommunen, studiestedet og studentsamskipnaden er nøkkelen for å nå flest mulig tidligst mulig.

Tilgjengelighet til prevensjon

Vi vet at lett tilgjengelig prevensjon er et viktig tiltak for å få ned aborttallene og for å legge til rette for et trygt seksualliv. Kvinner i alderen 20-24 år er i sin mest fertile periode i livet. Denne gruppen har også den høyeste andelen prevensjonsbrukere av alle aldersgrupper. I 2010 var andelen kvinner som brukte hormonell prevensjon 615 per 1 000 i aldersgruppen 20-24 år. I 2013 hadde prevensjonsraten økt til 640 per 1 000 kvinner. Likevel har de den høyeste aborthyppigheten av alle kvinner i fertil alder, dog har det vært en nedgang fra 26,6 svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner i 2012 til 24,5 i 2013.

Manglende kontinuitet i prevensjonsbruk og tilgjengelighet til resept på prevensjon oppgis som årsak til mange uønskede svangerskap. Vi mener derfor det er særlig viktig med tiltak for å gjøre prevensjon, prevensjonskonsultasjoner og -informasjon lett tilgjengelig for alle grupper i den fertile delen av befolkningen.

Som oppfølging av Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort 2012-2015 har Helsedirektoratet igangsatt flere tiltak for å sikre bedre tilgjengelighet. I 2014 ble det bevilget 32,3 mill. kroner til oppfølging av Handlingsplanen. Helsedirektoratet utga i 2012 en statusrapport på Handlingsplanen. Denne viser at det har vært gjennomført flere tiltak i planperioden. Sentrale indikatorer på seksuell helse viser en positiv utvikling siste femårs periode. Forbruket av prevensjon øker og abortraten fortsetter å gå tilbake. Det er gjennomført flere tiltak som ledd i arbeidet med å redusere aborttallene i aldersgruppen 20–24 år. Blant annet har fylkesmennene gjennom Handlingsplanen årlig mottatt penger til å implementere strategier for bedre seksuell helse i det lokale folkehelsearbeidet. I 2013 ble det bevilget 10,9 mill. kroner til dette arbeidet.

Videre er bruk av kondomer sentralt i arbeidet med å forebygge klamydia og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Tilgjengeligheten til kondomer er god. Gjennom ordningen med gratiskondomer får ungdom, studenter, soldater, hiv-positive, menn som har sex med menn, sexarbeidere og fengslede tilbud om gratis kondomer. Distribusjon av kondomer økte med 6 prosent fra 2012 til 2013, til i overkant av 3 100 000 kondomer. Anonymitet og tilgjengelighet er sikret gjennom nettjenesten www.gratiskondomer.no, hvor befolkningen kan bestille gratis kondomer hjem i posten. Antallet bestillinger økte med 4 prosent fra 2012 til 2013, dvs til 105 000 forsendelser.

Det vil i løpet av høsten 2014 sendes ut et høringsutkast med forslag til endring i forskrift om rekvirering og utlevering av alle typer prevensjonsmidler(jf. Representantforslag 44 S (2013-2014) og Innst. 301 S (2013-2014)). Forslaget innebærer at retten helsesøstre og jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har til å rekvirere korttidsvirkende hormonelle prevensjonsmidler til kvinner i alderen 16-19 år, utvides til å gjelde alle kvinner over 16 år uavhengig av tjenestested og for alle typer prevensjonsmidler. Dette vil øke tilgjengeligheten til prevensjon for alle kvinner over 16 år.

Konklusjon

Jeg vil oppsummere med å si at, som denne redegjørelsen illustrerer, er regjeringen svært opptatt av å utvikle gode og tilgjengelige tjenester for ungdom og unge voksne.