Det foreslås å presisere at uførepensjon fra
Statens pensjonskasse og pensjonsordningene for henholdsvis apotekvirksomhet
mv. og sykepleiere skal beregnes som en nettoytelse (påslag) når
pensjonen utbetales i kombinasjon med avtalefestet pensjon (AFP).
Det vises til proposisjonens kapittel 3.1.2
der det er nærmere redegjort for bakgrunn og gjeldende rett, samt
kapittel 3.1.3 der departementets vurdering av forslaget er redegjort
for.
Det vises til lovforslaget, del X endringer
i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse
og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), lov om Statens
pensjonskasse § 28 andre ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. § 11 andre ledd og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 13
andre ledd.
Komiteen viser til
forslaget fra regjeringen.
Komiteen merker seg de innspill
som er kommet fra organisasjonene.
Komiteen viser til at reglene
som samordner uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen med AFP
ble opphevet ved Stortingets behandling av Prop. 66 L (2013–2014). Komiteen påpeker
at dersom nye regler ikke blir vedtatt, vil personer som tar ut
AFP i alderen 62–64 år motta uavkortet AFP i tillegg til brutto
uførepensjon. Komiteen mener det vil være et urimelig
utslag, og støtter derfor forslaget fra regjeringen om å presisere
at uførepensjon fra Statens pensjonskasse og pensjonsordningene
for henholdsvis apotekvirksomhet mv. og sykepleiere skal beregnes som
en nettoytelse når pensjonen utbetales i kombinasjon med avtalefestet
pensjon.
Komiteen viser til innspill mottatt
fra organisasjoner som mener forslaget om beregning av uførepensjon
for gradert uføre som tar ut AFP innebærer en vesentlig innstramming
i alderen 62–64 år. Komiteen viser til at regelverket
for beregning av AFP ikke er foreslått endret i proposisjonen, men
at forslagene i proposisjonen kan forsterke de effektene regelverket
gir.
Komiteen viser til brev fra Arbeids-
og sosialministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I brevet
varsler statsråden at han har til hensikt å endre forskrift om kombinasjon
av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og
arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt), og at han i løpet av kort
tid vil foreta en forskriftsendring som retter opp en utilsiktet
virkning av regelen om at AFP ikke kan utgjøre mer enn 70 pst. av
tidligere inntekt. Komiteen legger til grunn at berørte
organisasjoner blir invitert til drøftinger før utkast til forskrift
sendes på høring og at forskriftsendringen gis med virkning fra
1. januar 2015 med etterbetaling fra denne dato om nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen
side 8, der det står at regjeringens forslag til nye regler innebærer
en forenkling sammenlignet med det å vedta nye regler i samordningsloven.
Det heter videre, sitat:
«Nivået på samlet ytelse vil jevnt over være det samme,
som om det hadde vært gitt en regel om at en (fortsatt) brutto tjenestepensjon
skulle vært samordnet med AFP.»
Disse medlemmer viser videre
til sitt brev til statsråden, datert 26. november 2014, der statsråden
bes om å gi sine kommentarer til de beregningene som fremgår av
organisasjonenes brev til komiteen og til statsrådens svar av 1. desember
2014, der statsråden redegjør for en utilsiktet konsekvens av regjeringens
forslag, men som det i Prop 10 L (2014-2015) til Stortinget ikke
er redegjort for. Statsråden viser i sitt svarbrev til at forslaget
om omregning til netto ytelse fra tjenestepensjonen for de med gradert uførepensjon
uten uføretrygd fra folketrygden, kan føre til en «urimelig sterk
nedgang i inntekten, dersom de tar ut AFP i alderen 62-64 år».
Det foreslås å harmonisere reglene i de lovfestede
offentlige tjenestepensjonsordningene om foreldelse av fristen for
å sette frem krav om uførepensjon med bestemmelsene i forsikringsavtaleloven.
Det vil da bli samsvar mellom reglene på dette området for de offentlige tjenestepensjonsordningene.
Det foreslås derfor at det innføres en tiårsfrist i lov om Statens
pensjonskasse, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og
lov om pensjonsordning for sykepleiere.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.2.2
der det er nærmere redegjort for bakgrunn og gjeldende rett, samt
kapittel 3.2.3 der departementets vurdering og forslag er utdypet.
Det vises til lovforslaget, del X endringer
i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse
og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), lov om Statens
pensjonskasse § 30 første ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. § 13 første ledd og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 16
første ledd.
Komiteen viser til
forslaget fra regjeringen om å harmonisere de lovfestede offentlige
tjenestepensjonsordningene om foreldelse av fristen for å sette
frem krav om uførepensjon med bestemmelsene i forsikringsavtaleloven.
Komiteen støtter den foreslåtte
endring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Stortingets behandling 25. februar 2014 av Prop. 202 L (2013–2014) Endringer
i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning),
der Arbeiderpartiet ga uttrykk for bekymring vedrørende mulige innstramminger
i dispensasjonspraksisen i de lovbestemte ordningene, til ugunst
for medlemmer i de lovbestemte ordningene. Det vises også til Innst.
126 L (2013–2014) med vedlagt svarbrev fra statsråden av 4. februar 2014
på spørsmål om dette fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Disse
medlemmer vil understreke det positive i at regjeringen
nå fremmer forslag om å utvide foreldelsesfristen for de lovbestemte
ordningene til ti år, i tråd med det som gjelder for de ordningene
som omfattes av forsikringsavtaleloven.
Det foreslås at det i lov om Statens pensjonskasse,
i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og i sykepleierpensjonsloven
tas inn en bestemmelse om at det kan gis nærmere regler om medlemskap
og opptjening i pensjonsordningen når et medlem har midlertidig
uførepensjon og eller uførepensjon. Det følger av den nye uførepensjonsordningen
i offentlig tjenestepensjon at uføregraden skal ligge fast selv
om den uføre får seg nytt inntektsgivende arbeid og selve pensjonen
til utbetaling blir redusert (gradert). Videre medlemskap i Pensjonskassen
og opptjening må da knyttes til den faktiske midlertidige uførepensjonen
og uførepensjonen som blir utbetalt og ikke til den uføregraden
som pensjonen opprinnelig ble innvilget etter.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.3.2
der det er nærmere redegjort for bakgrunn og gjeldende rett, samt
kapittel 3.3.3 der departementets vurdering og forslag er utdypet.
Det vises til lovforslaget, del II lov om Statens pensjonskasse
§ 20 sjette ledd, del III lov om pensjonsordning for pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv. § 3 nr. 1 og del V lov om pensjonsordning
for sykepleiere § 5 tredje ledd.
Komiteen viser til
forslaget fra regjeringen om at det i lov om Statens pensjonskasse,
i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og i sykepleierpensjonsloven
tas inn en bestemmelse om at det kan gis nærmere regler om medlemskap
og opptjening i pensjonsordningen når et medlem har midlertidig
uførepensjon og eller uførepensjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter den foreslåtte
endring.
Komiteen viser videre
til brev fra Landslaget for offentlige pensjonister. Komiteen forutsetter
at forslag til forskrift blir sendt ut på høring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
brev fra organisasjonene til komiteen, der det foreslås at forskriftshjemmelen
avgrenser fullmakten til å gjelde en opptjeningsregel tilpasset
folketrygdens regler i § 3-14, samtidig som en i lovforslaget endrer
hjemmelen fra å gjelde medlemskap og opptjening, til bare å gjelde opptjening. Disse
medlemmer støtter at forskriftshjemmelen begrenses slik
organisasjonene foreslår.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
gjøres følgende endring:
§ 20 nytt sjette ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om opptjening
tilsvarende reglene i folketrygdlovens § 3-14, når medlemmet har
midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:
§ 3 nr.1 andre ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om opptjening
tilsvarende reglene i folketrygdlovens § 3-14, når medlemmet har
midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere gjøres følgende endring:
§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om opptjening
tilsvarende reglene i folketrygdlovens § 3-14, når medlemmet har
midlertidig uførepensjon og uførepensjon.»
I forbindelse med ny uførepensjonsordning i
offentlig sektor er lov om Statens pensjonskasse kapittel 6 og lov
om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. kapittel IV om uførepensjon
helt omredigert, og den enkelte paragraf har fått nytt innhold.
Noen bestemmelser er også opphevet. Derfor må enkelte henvisninger
til bestemmelsene om uførepensjon i andre bestemmelser i lovene
endres tilsvarende.
Det vises til lovforslagets del II lov om Statens pensjonskasse
§ 20 første ledd bokstav e, § 22 femte ledd, § 33 femte ledd, § 34
andre ledd, samt del III lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. § 8 nr. 1 fjerde ledd.
Komiteen viser til
regjeringens forslag.
Komiteen støtter de foreslåtte
endringene.
Ved innføring av ny uførepensjonsordning i offentlig
tjenestepensjon fra 2015 er det sondret mellom midlertidig uførepensjon
og uførepensjon. Hovedregelen er at midlertidig uførepensjon ytes
når vedkommende har rett til arbeidsavklaringspenger i folketrygden,
mens uførepensjon er den mer varige ytelsen som utbetales sammen
med uføretrygd fra folketrygden. I det øvrige regelverket i de lovfestede tjenestepensjonsordningene,
det vil si utenom bestemmelsene om midlertidig uførepensjon og uførepensjon,
brukes i dag bare begrepet «uførepensjon» og «uførepensjonist».
Det foreslås derfor at «uførepensjon» erstattes med
«midlertidig uførepensjon og uførepensjon» for de lover det berører,
jf. lovforslaget, del II del III, del XI, del V og del XI.
Det foreslås også en presisering i lov 7. mars 2014
nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre
lover (ny uførepensjonsordning), lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer § 1-3 første ledd. Paragrafen inneholder
en oversikt over hvilke ytelser i loven som skal samordnes etter
lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Ved lov 7. mars
2014 nr. 5 ble det vedtatt at uførepensjon etter kapittel 5 i loven er
en nettopensjon som ikke skal omfattes av samordningsloven. Endringen
her innebærer en presisering om at midlertidig uførepensjon og uførepensjon
som beregnes etter lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd
som en bruttopensjon, skal omfattes av lov om samordning av pensjons-
og trygdeytelser. I tillegg endres ordet «uførepensjon» til «midlertidig
uførepensjon og uførepensjon». Det vises til lovforslaget, del X.
Komiteen viser til
regjeringens forslag.
Komiteen støtter de foreslåtte
endringene.
Det foreslås å avvikle styret i Statens pensjonskasse
og overføre arbeidsoppgavene til Statens pensjonskasses administrasjon.
Styrets tidligere funksjon som et reelt styre har gradvis falt bort, og
det behandler i dag saker av pensjonsfaglig art. Det er i dag administrasjonen
i Statens pensjonskasse som utøver lederskapet og ivaretar styrings-
og rapporteringsoppgavene.
En avvikling av styret vil bidra til at styringsstrukturen
understreker det konstitusjonelle og politiske ansvaret ved myndighetsutøvelsen. Det
vil også motvirke uklarheter i ansvars- og oppgavedelingen mellom
departementet og Statens pensjonskasse.
Det er fortsatt hensiktsmessig å ha en arena
hvor organisasjonene og Statens pensjonskasse møtes for å utveksle
synspunkter på driften av Statens pensjonskasse. Det foreslås derfor,
som en prøveordning, at Statens pensjonskasse etablerer et brukerforum.
Dette kan gi organisasjonene mulighet til å ivareta medlemmenes/medlemsvirksomhetenes
interesser, samtidig kan dette gi Statens pensjonskasse tilbakemeldinger
som kan forbedre driften av virksomheten. Det er ikke behov for
å lovfeste ordningen.
Avvikling av styret vil medføre at arbeidsmåter og
rutiner i Statens pensjonskasse må endres noe, men dette vil ikke
innebære vesentlige økonomiske konsekvenser. Avviklingen av styret
forventes å forenkle saksbehandlingen i Statens pensjonskasse.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.6.1
der det er nærmere redegjort for den historiske utviklingen av arbeidsoppgavene
for styret og hvilke oppgaver det har i dag.
Det vises til proposisjonenes kapittel 3.6.2
der det er nærmere redegjort for Bakgrunn og gjeldende rett. Forlaget
har vært på høring og i kapittel 3.6.3 er høringsinstansenes syn
nærmere redegjort for.
Det vises til kapittel 3.6.4 der departementets vurderinger
og forslag utdypet.
Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse
§ 2 andre og fjerde ledd, § 17 andre ledd, § 23 fjerde ledd første
punktum, § 31 første ledd andre punktum, § 31 tredje ledd andre punktum,
§ 32 andre ledd andre punktum, § 32 tredje ledd andre punktum, § 33
fjerde ledd, § 37 fjerde ledd, § 38 første ledd andre punktum, § 38 femte
ledd, § 38 åttende ledd, § 44 andre ledd andre punktum og § 46 første
ledd første punktum.
Komiteen viser til
regjeringens forslag om å avvikle styret i Statens pensjonskasse.
Komiteen viser til at Statens
pensjonskasse har vært organisert med eget styre siden etableringen
i 1917. Statens pensjonskasses oppgaver og organisering har endret
seg gjennom årenes løp. I dag behandler styret saker av pensjonsfaglig art,
og de fleste av de lovpålagte styreoppgavene er delegert til administrasjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at
styret behandler relativt få saker, og at det er administrasjonen
i Statens pensjonskasse som utøver lederskapet og ivaretar styrings-
og rapporteringsoppgavene.
Flertallet viser til regjeringens
forslag i et høringsnotat av 4. juni 2014, å avvikle styret i Statens
pensjonskasse og overføre arbeidsoppgavene til Statens pensjonskasses
administrasjon. Av 13 høringssvar var det 11 av høringsinstansene
som ga en uttalelse. Flertallet av disse støttet forslaget.
Flertallet viser videre til at
regjeringen foreslår at Statens pensjonskasse oppretter en forsøksordning
med et brukerforum som kan gi tjenestemannsorganisasjonene en arena
til å ivareta medlemmenes og medlemsvirksomhetenes interesser, og
hvor organisasjonene møtes for å utveksle synspunkter på driften
av Statens pensjonskasse. Flertallet merker seg at
regjeringen ikke ser grunn til å lovfeste ordningen.
Flertallet støtter regjeringens
forslag til endring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at de fleste høringsinstansene som representerer medlemmer og pensjonister
i Statens pensjonskasse, går i mot forslaget om avvikling av styret.
De begrunner det blant annet med at styret fortsatt behandler saker
der det er rom for skjønn, og at et brukerforum, som heller ikke
er lovfestet, vil være mer uforpliktende enn dagens ordning.
Disse medlemmer støtter disse
synspunktene og går derfor i mot forslaget om å avvikle dagens styre,
jf. innstillingens II, lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse,
§§ 2, 17, 31 32, 33, tredje og fjerde ledd, 37, 38, 44 andre ledd
og 46.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke avviklingen av
styret i Statens pensjonskasse. De viktigste tjenestemannsorganisasjonene
i staten – LO Stat og Utdanningsforbundet – er henholdsvis medlem
og varamedlem i styret. Denne styrerepresentasjonen gir tjenestemannsrepresentantene
i disse organisasjonene god innsikt i og mulighet til å følge driften
og arbeidet i Statens pensjonskasse. Dette er til nytte for både tjenestemannsorganisasjonene
og Statens pensjonskasse. Ved en avvikling av styret vil det ikke
være samme mulighet for kontakt og dialog. Statens pensjonskasse
finansieres av både ansatte (trekk i lønnen) og stat (bevilgninger). Disse
medlemmer mener det bør vurderes å utvide styret med deltakelse
fra flere av de ansattes hovedsammenslutninger i staten.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av
styret i Statens pensjonskasse med deltakelse fra flere av de ansattes
hovedsammenslutninger i staten.»