Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen,
og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen
Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf
Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, mener arbeidslivskriminalitet og sosial
dumping er en utfordring for det norske arbeidslivet.
Komiteen understreker at det
norske arbeidslivet i hovedsak er preget av anstendige lønns- og
arbeidsvilkår, og mener det er konsekvensen av et arbeidsliv med
ansvarlige og samarbeidende parter. Dersom useriøsitet og kriminalitet
får spillerom, er denne arbeidslivsmodellen i fare.
Komiteen mener sosial dumping
og arbeidslivskriminalitet er en trussel mot den enkelte arbeidstaker,
og at ethvert tilfelle av sosial dumping må tas alvorlig. Samtidig
mener komiteen at sosial dumping er en trussel mot
seriøse arbeidsgivere som følger spillereglene. Komiteen påpeker
at konsekvensen av arbeidslivskriminalitet kan være konkurransevridning,
fordi konkurransen ikke er på like vilkår. Komiteen mener
at det igjen vil ha betydning for utviklingen av nye, trygge arbeidsplasser.
Komiteen advarer mot en situasjon
der ansattes helse-, miljø- og sikkerhetssituasjon blir satt under
press og der lønnsbetingelsene blir dårligere fordi seriøse bedrifter
blir utkonkurrert av useriøse aktører.
Komiteen viser til regjeringen
Solbergs regjeringserklæring, der regjeringen skriver at den vil:
«Fortsette arbeidet mot sosial dumping ved å styrke
Arbeidstilsynet, evaluere tiltakene mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår
som hittil er satt i verk og vurdere nye tiltak. Allmenngjøringsordningen
videreføres.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, stiller seg bak
regjeringens ambisjon om å fortsette arbeidet mot sosial dumping. Flertallet mener
Arbeidstilsynet spiller en avgjørende rolle i arbeidet mot sosial
dumping, og vil påpeke viktigheten av at tilsynet har ressurser
til å følge opp arbeidet. Flertallet viser til Prop.
1 S (2014–2015) Statsbudsjettet for 2015, der Arbeidstilsynet er
foreslått styrket.
Flertallet vil også påpeke viktigheten
av et styrket samarbeid mellom offentlige kontrolletater. Flertallet viser
til regjeringen Solbergs forslag om felles tiltak mellom politiet,
Skatteetaten og Arbeidstilsynet.
Flertallet viser til regjeringen
Stoltenbergs Handlingsplan I, II og III mot sosial dumping. Flertallet mener
det er viktig å evaluere tiltakene som er iverksatt, for å sikre
treffsikkerhet.
Flertallet viser videre til den
varslede strategien mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidet med strategien
foregår i samarbeid med partene i arbeidslivet. Flertallet mener
partenes innspill er av stor betydning, og støtter derfor regjeringens
fremgangsmåte i utarbeidelse av strategien.
Komiteen anser arbeidslivskriminalitet
for å være en hovedutfordring i norsk arbeidsliv. Stadig grovere
og nye former for kriminalitet i arbeidslivet er med på å undergrave
tryggheten i, og konkurranseevnen til, næringene som er utsatt. Komiteen understreker
viktigheten av en styrket innsats mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet,
både for å bekjempe den arbeidslivskriminaliteten vi ser i dag,
og for å hindre at kriminaliteten sprer seg til flere bransjer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener innspill
fra arbeidslivets parter er viktige i utarbeidelse av politikk på
arbeidslivsområdet. God dialog med partene er relevant, og et velfungerende
trepartssamarbeid er én av flere forutsetninger for å møte utfordringen
arbeidslivskriminalitet utgjør.
Flertallet viser til at det etter
valget 2013 er bredt flertall på Stortinget for å gjøre justeringer
i arbeidsmiljøloven.
Flertallet viser dessuten til
at permitteringsregelverket ikke har vært et statisk regelverk,
men at det er blitt justert etter situasjonen på arbeidsmarkedet.
Flertallet mener arbeidslivskriminalitet
ikke er et område som egner seg for tradisjonell blokktenking. Kampen
mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping bør være tverrfaglig
og tverrpolitisk for å sikre tyngde og kontinuitet i arbeidet. Flertallet vil
tilstrebe en slik tilnærming til utfordringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Stoltenberg la frem tre handlingsplaner mot sosial dumping
og arbeidslivskriminalitet. Flere av tiltakene i disse planene ble
vedtatt mot Høyre og Fremskrittspartiets stemmer i Stortinget. Det
er derfor bra at representanter for regjeringen Solberg nå har begynt
å omtale dette som et problem. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å videreføre felles
tiltak mellom politiet, skatteetaten og arbeidstilsynet, og mener
at også andre statlige organer kan være aktuelle samarbeidspartnere.
Skal man lykkes i kampen mot sosial dumping
og arbeidslivskriminalitet må innsatsen settes inn på mange områder,
og alle gode krefter må inkluderes i arbeidet. Arbeidslivets parter
kan med sin kunnskap bidra med innspill til effektive tiltak. Derfor
bekymrer det disse medlemmer at regjeringen Solberg i
mindre grad en alle tidligere regjeringer inkluderer arbeidslivets
parter i utforming av politikk på arbeidslivsområdet.
Disse medlemmer viser til at
for å styrke arbeidet mot det useriøse arbeidslivet bør det bli
enklere å være seriøs. Regjeringens innstramming i permitteringsregelverket
er et eksempel på at regjeringen Solberg gjør det vanskeligere å
være seriøs.
Flere av forslagene i den varslede svekkelsen
av Arbeidsmiljøloven gjør det enklere å være useriøs.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med
partene i arbeidslivet, utarbeide og legge fram for Stortinget en
handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge
hvor følgende tiltak og virkemidler bør inngå:
1. Styrke partenes rolle
i arbeidslivet og stimulere til økt organisasjonsgrad blant arbeidsgivere
og arbeidstakere, for eksempel ved å øke fagforeningsfradraget.
2. Forbedring av allmenngjøringsordning,
for eksempel ved å forenkle dokumentasjonskravet.
3. Iverksette en kraftfull plan for å styrke
og samordne offentlige kontrolletaters og politiets innsats mot
sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
4. Styrking av Arbeidstilsynet, for eksempel
med nye virkemidler, opprette «førstelinjetilsyn», flere uanmeldte
tilsyn, forsterkede sanksjoner og økte økonomiske rammer.
5. Opprette og drive en tips- og varslingstelefon
– med åpningstid 0600–2400 – om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
i regi av Arbeidstilsynet.
6. Styrking av Petroleumstilsynet, for
eksempel med nye virkemidler, flere uanmeldte tilsyn, forsterkede
sanksjoner og økte økonomiske rammer.
7. Øke strafferammene og bøtenivået for
sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og forbedre straffesakskjeden
i denne typen saker.
8. Foreslå endringer i utlendingsloven
slik at alle som utnytter en utlendings situasjon på en utilbørlig
måte, kan straffes.
9. Styrke lovgivning og praktisering for
å unngå «konkursryttere». Informasjon om «konkursryttere» må i større
grad bli tilgjengeliggjort mellom offentlige etaters registre.
10. Stille krav om maksimalt to ledd i
kontraktskjedene i offentlige anbud. Ved behov for avvik skal dette
begrunnes.
11. Stille krav om minimum 25 prosent egenproduksjon
hos hovedentreprenør.
12. Offentlige innkjøpere må kreve seriøsitet
og ryddige lønns- og arbeidsforhold av alle sine leverandører, for
eksempel bedre dokumentkontroll, skatte- og avgiftsattest, kontroll
mot arbeidstakerregisteret, merverdiavgiftsregisteret osv.
13. Innføre lærlingklausuler i offentlige
innkjøp, dvs. at virksomheter som leverer til offentlig sektor må
dokumentere at de har lærlingordning og at de har ansatte lærlinger
på prosjekter der dette er mulig.
14. Utvikle systemer for bedre dokument-
og ID-kontroll, for eksempel i forbindelse med utstedelse av D-nummer,
og vurdere å bruke ID-kort i flere bransjer.
15. Utvikle flere og målrettede bransjeprogrammer/-ordninger,
for eksempel innen fiskeindustrien.
16. Etablere ny sentral godkjennings- og
registerordning for bygg- og anleggsnæringen og opprette et kvalifikasjonsregister
og tilhørende tiltak – i tråd med forslagene i rapporten «Enkelt
å være seriøs» fra BNL (2014).
17. Styrke etterlevelsen av likebehandlingsprinsippet
for innleide arbeidstakere fra bemanningsselskaper og hindre omgåelse
ved bruk av fiktive entrepriser.
18. Presisere i arbeidsmiljøloven at fast
ansettelse skal gi arbeidstaker lønn også om arbeidsgiver ikke skulle
ha oppdrag til arbeidstaker.
19. Utvide solidaransvar til å omfatte
offentlige byggherrer.
20. Gjennomføre kraftfulle holdningskampanjer
rettet mot svart arbeid, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
21. Utarbeide bedre analyser og statistikk
om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
22. Evaluere de tre handlingsplanene som
ble fremmet og iverksatt av regjeringen Stoltenberg II.»
Medlemen i komiteen frå Senterpartietviser til at rapporten «Arbeidsmarkedskriminalitet
i Norge – Situasjonsbeskrivelse 2014» som har blitt utarbeidd av
Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen, Kripos, Mattilsynet, Nav, Politiets
utlendingsenhet, Skatteetaten, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet
og Økokrim. Rapporten blei offentleggjort i haust. I rapporten står
det at omgrepet arbeidsmarkedskriminalitet er nytta fordi dette
omgrepet omfamnar meir enn arbeidslivskriminalitet og rommar både
økonomisk og organisert kriminalitet som føregår i ulike bransjar. Denne
medlemen meiner omfanget av arbeidsmarknadskriminalitet
og arbeidslivskriminalitet utgjer eit stort trugsmål både mot eit
velfungerande norsk arbeidsliv framover og mot finansieringa av
våre felles velferdsordningar.
Denne medlemen vil understreka
at det er som følgje av opne grenser og manglande regulering av
utanlandsk arbeidskraft frå Det europeiske økonomiske området (EØS)
at Noreg har fått eit auka og etter kvart omfattande problem med
arbeidsmarknadskriminalitet medrekna sosial dumping. Denne
medlemen vil peika på at innanfor EØS-tvangstrøya er det
påkravd ei rekkje tiltak for å forsøka å bøta på dei mange negative
konsekvensane fri rørsle av personar medfører for den norske arbeidsmarknaden
og for finansieringa av våre felles velferdsordningar.
Denne medlemen støttar følgjande
vedtak gjort på LO-Kongressen i 2013, sitat:
«EØS-avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn
gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter
går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive
forhandlingsystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO konvensjoner,
norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang
foran EU regler. En slik forrang må avklares mellom EØS-avtalens parter.»
Denne medlemen er heilt samd
med Landsorganisasjonen i Norge at EU-reglane skal vera underordna
norske lover og spelereglar i arbeidslivet. Utviklinga innan arbeidslivet
viser diverre at EU-reglar og dermed EØS-avtalen systematisk svekkjer norske
arbeidstakarar sine rettar, fyrst og fremst fordi maktbalansen i
arbeidslivet blir svekka i disfavør av lønstakarar.
Denne medlemen vil peika på at
Senterpartiet har støtta dei tidlegare handlingsplanane mot sosial
dumping. Denne medlemen vil understreka at det imidlertid
ville vore langt viktigare å få regulert tilbodet av personar som
kjem til Noreg frå EU-land enn fleire av tiltaka som er foreslått
i dette representantforslaget. Dette fordi arbeidsinnvandrarar kjem
frå EU-land der løns- og kostnadsnivået er i forholdet 1/10, altså
10 gonger så høgt i Noreg. Difor blir det eit stort tilfang av arbeidskraft
til Noreg frå slike EU-land, og dette medfører ei svekking av løns- og
arbeidsvilkår innan ei rekkje bransjar i Noreg.
Denne medlemen støttar fleire
av dei konkrete punkta som forslagsstillarane meiner bør inngå i
ein ny handlingsplan mot sosial dumping. Denne medlemenvil visa til at Senterpartiet i sitt
alternative budsjett prioriterte 75 mill. kroner i auka løyving til
Arbeidstilsynet og 10 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten
til det særs viktige arbeidet mot arbeidslivskriminalitet medrekna
sosial dumping. Denne medlemenvil
også visa til at Petroleumstilsynet vart tilført ekstra midlar i
Senterpartiets forslag til statsbudsjett.
Denne medlemen vil visa til at
punkt 10 i forslaget stiller krav om maksimalt to ledd i kontraktskjedane
i offentlege anbod. Denne medlemen støttar eit slikt
forslag, men vil understreka at det må presiserast at denne avgrensinga
gjeld uavhengig om kontraktsledda er vertikale eller horisontale.
Vidare meiner denne medlemen at det i punkt 12 må presiserast
at offentlege innkjøparar må krevja norske løns- og arbeidsvilkår
av leverandørane. Denne medlemen meiner at det i
punkt 13 må krevjast lærlingar i alle prosjekt utover ein viss storleik. Denne
medlemen meiner vidare at det i punkt 14 ikkje berre må
vurderast å bruka ID-kort i fleire bransjar, men at dette må takast
i bruk. Denne medlemen støttar punkt 17. Denne
medlemen vil understreka at punkt 18 er svært viktig å få gjennomført
snarast mogleg, det vil seia at det blir presisert i arbeidsmiljøloven
at fast tilsetjing skal gje arbeidstakarar løn sjølv om arbeidsgjevar
ikkje har oppdrag til arbeidstakar. Vidare er punkt 11 som stiller
krav til eigenproduksjon viktig å få gjennomført snarast.
Denne medlemen fremjar på denne
bakgrunn følgjande forslag til vedtak:
«Stortinget bed regjeringa føreslå lovendringar som
sikrar at det ved offentlege anbod maksimalt kan vera to kontraktsledd,
uavhengig av om dette er kontraktsledd organisert vertikalt eller
horisontalt.»
«Stortinget bed regjeringa føreslå at offentlege innkjøparar
må krevja norske løns- og arbeidsvilkår av leverandørane.»
«Stortinget bed regjeringa føreslå endringar
i tilhøyrande regelverk som sikrar minimum 25 prosent eigenproduksjon
hjå hovudentrepenør.»
«Stortinget bed regjeringa føreslå endring i
arbeidsmiljøloven som sikrar at fast tilsetting skal gje arbeidstakar
løn sjølv om arbeidsgjevar ikkje har oppdrag til arbeidstakar.»
«Stortinget bed regjeringa styrka etterlevinga
av likebehandlingsprinsippet for innleigde arbeidstakarar frå bemanningsselskap
og hindra omgåing ved bruk av fiktive entreprisar.»
Denne medlemen vil subsidiært
støtta forslaget frå forslagsstillarane.
Medlemen i komiteen frå Venstre meiner
det er nødvendig å gjere fleire av reguleringane i arbeidslivet
universelle for å hindre sosial dumping, og gjere dei uavhengige
av om arbeidsplassen har tariffavtale eller ikkje.
Denne medlemenviser
til at fleire forskingsrapporter dei seinare åra har avdekka useriøsitet
og omfattande sosial dumping innanfor fleire bransjar, som mellom
anna bygg, industri og private tenestebransjar som reinhald og bemanning.
Denne medlemenviser
til at arbeidsmiljølova med tilhøyrande forskrifter regulerer mange
vesentlege forhold knytt til arbeidsvilkår i Noreg, men det finst
ingen lovregel som regulerer ei konkret nedre grense for kva ein
ser som akseptabel løn. Minstelønsreguleringar i Norge har tradisjonelt
vore overlatne til partane sin autonomi, men EU si austutviding
i 2004 gjorde at denne ordninga måtte supplerast av almenngjering
av minstelønnssatsar innanfor bransjar som opplevde høg grad av
arbeidsinnvandring frå dei nye medlemsstatane, det vil seie bygg-, skips-
og verftsindustrien, landbruk og reinhald.
Denne medlemen viser til Representantforslag
74 S (2013–2014) om utgreiing av lovfesting av nasjonal minsteløn,
som Sveinung Rotevatn, Pål Farstad, André N. Skjelstad og Abid Q.
Raja fremja 22. mai 2014. Denne medlemen meiner at
lovfesta minstelønn kan vere eit supplement eller eit alternativ
til allmenngjering av avtalar. Med lovfesta minsteløn meiner ein
eit minste lønsnivå som anten blir fastsett ved lov eller ved heimel
i lov av dei folkevalde. Ei lovfesta minsteløn set eit golv for
løn. Dette golvet er fråvikeleg oppover, men ikkje nedover.
Denne medlemen viser til Fafo-rapporten 2012:07
«Lovfesta minstelønn i Norden og Europa», som slår fast at ei nasjonal,
lovfesta minsteløn i Noreg vil kunne gi vern til sårbare grupper
i svakt organiserte område, der regulering gjennom tariffavtalar eller
almenngjering er lite aktuelt. Vidare peiker rapporten på at etableringa
av eit nasjonalt minstelønsgolv kan hindre framveksten av nye låglønnssjikt
og sikre at alle arbeidstakarar får ei inntekt ein kan leve av.
I tillegg er nasjonal lovfesta minsteløn ei regulering som det er
lett å formidle til arbeidstakarar og arbeidsgjevarar, og ho er
lett å kontrollere. Denne medlemen meiner dette er
ein fordel særleg med tanke på arbeidsinnvandrarar og utanlandske
verksemder.