Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Komiteen er kjent med at mange barn med nedsatt funksjonsevne ikke får skolegang i utviklingsland. UNESCO mener at det gjelder nær 90 prosent av slike barn i utviklingsland og at de utgjør så mye som en tredjedel av barn utenfor skolen. Komiteen er klar over at dette kan skyldes både samfunnets holdninger til funksjonshemmede, institusjonelle og praktiske hindringer. Organiseringen av undervisningssituasjonen, skolebygningenes trapper, dører og toaletter kan gjøre skoler utilgjengelige for mange funksjonshemmede. Særlige transportbehov, mangel på tilpasset undervisningsmateriale og andre forhold kan også være praktiske hindringer. Godt kvalifiserte lærere er avgjørende for å øke inntak og fullføring blant funksjonshemmede i skolen. Derfor må også prinsipper om inkludering og tilrettelegging legges inn i lærerutdanningen. I tillegg er andelen barn med funksjonsnedsettelser høyere i krigs- og konfliktområder, hvor grunnskoletilbudet ofte er sterkt svekket.
Komiteen mener Norges bistand til grunnutdanning i slike områder må økes og at tiltak for å inkludere funksjonshemmede i skolen må styrkes. Selv om det ikke alltid er mulig å skille ut utgifter til å sikre funksjonshemmede skolegang i mer inkluderende programmer, mener komiteen det må rapporteres systematisk der det er mulig om omfanget av norske tiltak med denne målsettingen.
Komiteen viser til en studie gjennomført for Norad av Nordic Consulting Groups i 2012, som viser at bistanden til funksjonshemmede har blitt halvert fra år 2000 til 2010. Dette viser, etter komiteens syn, at andelen av bistanden som går til funksjonshemmede må økes, og det viser behovet for en mer presis rapportering til Stortinget om innsatsen for funksjonshemmede.
Komiteen mener Norge må være en pådriver internasjonalt for å ta opp funksjonshemmedes rettigheter, herunder retten til utdanning, i ulike multilaterale fora. I Norges samarbeid med UNICEF, hvor Norge er en av de største bidragsyterne, er innsatsen for barn med nedsatt funksjonsevne svært relevant. Det samme gjelder Det globale partnerskapet for utdanning (GPE).
Komiteen mener Norge må arbeide for at personer med nedsatt funksjonsevne gis spesiell oppmerksomhet i arbeidet med å sette de nye bærekraftige utviklingsmålene etter 2015.