Det er etter komiteens syn viktig, både for å øke skoledekningen og læringsutbyttet, at elever og lærere opplever skolen som et trygt sted å være. Trygghetsbehovet gjelder også skoleområdene og skoleveien. Komiteen mener det er viktig å styrke respekten for skolene som et sted for læring og gjensidig forståelse, beskytte skoler mot angrep i væpnede konflikter og unngå at skoler og undervisning blir et splittende redskap i konflikter mellom land eller folkegrupper.

Beskyttelse av skoler i væpnet konflikt

Komiteen ser med bekymring på en økende tendens til at skoler blir angrepet eller misbrukt i væpnede konflikter. I land som Syria og Colombia har militære grupper i noen situasjoner tatt skolers arealer i bruk. I Pakistan er jenteskoler blitt gjort til militære mål av ideologiske grunner, og jenter som nobelprisvinner Malala Yousafzai er forsøkt drept på vei til skolen. Komiteen mener Norge må være en pådriver for at humanitær rett respekteres og at militarisering og angrep på skoler og universiteter stanses.

Komiteen mener Norge må arbeide for humanitær tilgang og beskyttelse i krig og kriser for å bidra til kontinuitet i læringsprosessen og for å bevare skoler som trygge steder også i konfliktsituasjoner.

Komiteen ser det som positivt at regjeringen vil ta en internasjonal lederrolle for å fremme Lucens-retningslinjene internasjonalt. De innebærer at stridende parter skjermer skolens arenaer og nærområder og avstår fra krigsatferd som gjør skolene mer utsatt for angrep.

Komiteen vil støtte meldingens signal om styrket internasjonal innsats mot at skolen brukes som arena for å spre hatbudskap og bygge opp under motsetninger i et samfunn. Både før, under og etter en konflikt er det viktig at skolen forsøker å være en arena for sannferdig opplysning og mellomfolkelig forståelse i stedet for å bli del av partenes propagandamaskineri.

Utdanning i humanitære innsatser

En av hovedutfordringene for å sikre alle barn grunnleggende utdanning er, etter komiteens syn, at normale skoletilbud ødelegges i krigs- og krisesituasjoner. Komiteen mener derfor det er riktig å gjøre en innsats for å opprettholde skoletilbud med god kvalitet også i krise- og konfliktsituasjoner til et av de tunge elementene i utdanningssatsingen.

Utdanning utgjorde i 2012 bare 1,4 prosent av de globale midlene som svarte på de humanitære appellene til FN og humanitære organisasjoner. Komiteen har merket seg at utdanningsandelen i norske responser på humanitære appeller i 2013 utgjorde nær tre prosent. Komiteen er enig i at Norge må være en pådriver for FNs mål om at utdanningsinnsats skal tilsvare fire prosent av humanitær bistand.

Komiteen støtter regjeringens ambisjon om å bidra til at en million flere barn får tilgang til utdanning av god kvalitet i krise- og konfliktsituasjoner. Komiteen vil understreke betydningen av at den økte innsatsen ikke bare organiseres som kortsiktig nødhjelp eller humanitær hjelp. Komiteen går inn for at Norge øker andelen av utviklingsbistanden som går til utdanning i den tidlige gjenoppbyggingsfasen i land der Norge er engasjert i langsiktig bistandssamarbeid. Det må så langt råd er legges opp til skoletilbud som også kan fungere videre etter krisefasen, når nødhjelpsorganisasjonene har trukket seg ut.

Når det gjelder trygge skoler, vil komiteen også løfte fram et aspekt som ikke drøftes i stortingsmeldingen. Det er i høringsrunden påpekt at mangel på tilstrekkelig kvalifisering av lærere sammen med gamle tradisjoner i flere utviklingsland fører til at lærere bruker frykt og primitive avstraffingsformer som middel til å kontrollere elevene. Komiteen mener økt bevissthet rundt dette problemet og bedre pedagogisk opplæring av lærerne er viktige virkemidler for å redusere slik atferd.

Skoler i katastrofeutsatte områder

Komiteen mener Norge må støtte internasjonale initiativ for at alle skolebygg blir bygget i henhold til katastrofeforebyggende standarder. Trygge skoler bør sikres i et samarbeid mellom nasjonale skole- og beredskapsmyndigheter. Ikke minst i katastrofeutsatte områder og land i konflikt er det viktig at lærere og elever får kunnskap om katastrofeforebygging og -beredskap. Spesielt i sårbare stater bør kunnskap om dette og grunnleggende prinsipper for psykososial støtte i kriser inngå i lærerutdanningen.

Komiteen mener Norge må bidra til økt kunnskap om forebygging og håndtering av kriser i nasjonale utdanningssystemer og blant humanitære hjelpeorganisasjoner og utviklingsaktører.