Regjeringen vil bygge sin politikk på respekten for kunnskap og har som mål å styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De ansatte er helsetjenestens viktigste ressurs. I den kommende stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste vil kompetanse være et sentralt tema.

Kommunen har et lovpålagt ansvar for å sørge for nødvendige helsetjenester til befolkningen i kommunen. I dette ligger det også en plikt til å sørge for at personellet har nødvendig og tilstrekkelig kompetanse til å utføre sitt yrke på en forsvarlig måte.

Et hovedbudskap i Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis, er at utdanning og forskning skal framskaffe kunnskap og kompetanse som i større grad enn i dag er innrettet mot befolkningens behov. Et bedre samspill mellom utdanningssektoren og tjenestene er nødvendig for lykkes med dette. Det er igangsatt et arbeid med å utvikle et system for hvordan profesjonsspesifikke kompetansekrav kan utvikles, fastsettes og formidles.

Regjeringen har i Prop 1 S (2014-2015) varslet å utvikle en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Planen skal bygge videre på de gode erfaringene med Kompetanseløft 2015. Planen skal bidra til å sikre at omsorgssektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Planen skal også bidra til utvikling av en faglig sterk omsorgstjeneste. Kompetanseløft 2020 skal legges fram i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2016.

Minoritetsspråklige og menn utgjør en stor og viktig ressurs i helse- og omsorgstjenestene. Betydningen av dette vil bli større i årene fremover i lys av den demografiske utviklingen, med et økt antall eldre og en knapphet på personell. Videre opplever mange pasienter og brukere det som positivt at de møter personell med samme kjønn eller språk i tjenestene. Enkelte tema er lettere å diskutere med personell av samme kjønn og på eget morsmål. Samtidig er det et viktig poeng at sammensetningen av bemanningen i tjenestene gjenspeiler samfunnet for øvrig.

Helse- og omsorgstjenestene har forsøkt ulike tiltak for å øke rekrutteringen av menn til helse- og omsorgstjenesten, uten at dette synes å ha hatt vesentlig effekt. Mye av arbeidet er begrenset av redusert tilgang på menn fra utdanningssystemet. Prosjektet Menn i helsevesenet i Trondheim synes imidlertid å ha funnet en god modell for å rekruttere menn inn i helsearbeiderfaget, basert på et samarbeid mellom kommunesektoren og NAV, og etter en modell der menn rekrutterer menn. Med bakgrunn i de gode erfaringene fra Trondheim er det i oppfølgingen av Meld. St. 29 (2012-2013) om morgendagens omsorg etablert et nasjonalt prosjekt, Menn i helse.

En stor og økende andel personell i norsk helse- og omsorgstjeneste kommer fra land utenfor EØS-området. Denne gruppen utgjør en betydelig andel av de som søker og gis norsk autorisasjon, og representerer verdifull arbeidskraft og kompetanse i norsk helse- og omsorgstjeneste. Etter departementets vurdering er det behov for endringer i dagens autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet i land utenfor EØS. Departementet sendte derfor den 3. november 2014 på høring forslag til endringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell utdannet i land utenfor EØS.

Autorisasjonsordningen skal bidra til at helsepersonellet har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle i Norge. I høringsnotatet videreføres dagens grunnvilkår om at søkers utdanning må være jevngod med tilsvarende norsk utdanning. Denne jevngodhetsvurderingen er basert på en dokumentsvurdering av bl.a. pensumlister som angir utdanningens innhold og vitnemål for gjennomført utdanning. Av hensyn til pasientsikkerheten foreslås det at søkere som er utdannet i land utenfor EØS også må dokumentere nødvendige tilleggskvalifikasjoner for å få autorisasjon. For alle de 29 autoriserte helsepersonellgruppene foreslås det krav om bestått språkprøve og kurs i nasjonale fag. For leger, tannleger, sykepleiere og helsefagarbeidere foreslås bestått fagprøve som krav for autorisasjon. Krav om bestått prøve i legemiddelhåndtering videreføres for leger, tannleger, sykepleiere og farmasøyter.

Når det gjelder søkningen til sykepleierutdanningen, har den gått litt opp de senere årene. I år var det for eksempel 10 808 førstevalgssøkere mot 9692 i fjor. Søkertallene fra Samordna opptak viser at det fremdeles er rundt 2 førstevalgssøkere pr studieplass til sykepleierutdanningen og at andelen menn som har sykepleierutdanningen som sitt førstevalg de siste årene har ligget rundt 12 til 13 prosent av det totale antallet førstevalgssøkere til denne utdanningen. Kunnskapsdepartementet kan bestemme at det for enkelte utdanninger kan gis 1 eller 2 tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning. Tilleggspoeng eller eventuelt kvote for underrepresentert kjønn har kun effekt der hvor der er stor konkurranse om studieplassen

Kvinner fikk ved årets opptak 2 tilleggspoeng for opptak til ingeniør (bortsett fra til kjemi), maritim utdanning, landbruksstudier ved statlige høyskoler og integrert masterutdanning i teknologi ved NTNU (bortsett fra til noen få studier der kvinneandelen allerede er høy). Menn får 2 tilleggspoeng ved opptak til veterinær- og dyrepleierutdanning. Tilleggspoeng for menn ved søknad om opptak til veterinærstudiene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tidligere Norges veterinærhøgskole (NVH)som ble innført i 2004, hadde en umiddelbar effekt og økte andelen menn som fikk tilbud om studieplass ved veterinærutdanningen fra ca 8 pst. i 2003 til 32 pst. i 2004. I 2008 var andelen menn oppe i ca 18,5 pst. og ved siste opptak i 2014 utgjorde mannsandelen 17,2 pst. Ved dyrepleierutdanningen har tilleggspoengene hatt liten eller ingen effekt på opptaket.

Hvorvidt tilleggspoeng til menn og minoritetsspråklige ved opptak til for eksempel sykepleierutdanning vil påvirke søkningen til slik utdanning i vesentlig grad, er som eksemplet over viser, vanskelig å si. Samtidig vet vi at kravene for å komme inn på slik utdanning er atskillig lavere enn for veterinærstudiet, og at det er stor variasjon ved institusjonene. Det er normalt lettere å komme inn i distriktene enn i de store byene. Ved årets opptak til sykepleierutdanningen lå poenggrensen på ordinær kvote i snitt på rundt 40 poeng. Ved institusjoner i Tromsø, Oslo og Trondheim krevdes på den annen side opp mot 50 poeng for å komme inn på ordinær kvote. Dersom menn skal prioriteres med tilleggspoeng, kan vi fort risikere at det er kvinner som skyves ut i distriktene. For mange utdanninger vil det være positivt med en bedre balanse mellom kjønnene og at flere minoritetsspråklige blir rekruttert til utdanningen. Det foreligger imidlertid ingen konkrete forslag om å innføre tilleggspoeng for menn til omsorgsyrker nå.