I proposisjonen ber regjeringen om Stortingets samtykke
til ratifikasjon av protokollen 30. april 2010 («2010-protokollen»)
til den internasjonale konvensjon 3. mai 1996 om ansvar og erstatning for
skade i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer
(«1996 HNS-konvensjonen»). Ved å ratifisere protokollen vil Norge bli
bundet av 1996 HNS-konvensjonen som endret ved 2010-protokollen.
Konvensjonen fra 1996 og protokollen fra 2010 er vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon
IMO (International Maritime Organization). 1996 HNS-konvensjonen, med
de endringer som følger av 2010-protokollen, refereres i det følgende
til som «2010 HNS-konvensjonen». Det vises til egen innstilling
om samtykke-saken.
Videre foreslås i proposisjonen endringer i sjøloven
til gjennomføring av den konsoliderte 2010 HNS-konvensjonen i norsk
rett.
Med forslaget til gjennomføring av 2010 HNS-konvensjonen
i norsk rett følger departementet opp Sjølovkomiteens utredning
NOU 2004:21 Erstatningsansvar ved sjøtransport av farlig gods, med
de tillegg som følger av 2010-protokollen.
HNS-konvensjonen pålegger skipets eier et objektivt
ansvar som er begrenset oppad til et visst beløp pr. hendelse, og
som øker med skipets størrelse. Skipets eier plikter å ha forsikring
for dette ansvaret. Over beløpsgrensen for skipseierens ansvar skal
tapene dekkes av Det internasjonale fond for farlige og skadelige
stoffer (HNS-fondet). Erstatningsutbetalinger fra HNS-fondet skal
finansieres av en avgift som innkreves etter at det er skjedd en
ulykke. Avgiften skal betales av dem som gjennom det forutgående
året (eller tidligere år) har mottatt et visst kvantum av slike
stoffer som konvensjonen omfatter. På denne måten deles de økonomiske
konsekvensene av skader mellom sjøtransportnæringen og de involverte
lasteinteressene. Rederinæringen får økt ansvar, men vil fortsatt
være beskyttet mot et katastrofeansvar ved ansvarsbegrensningsregler
av samme type som gjelder for oljesølansvaret. Lasteinteressene bidrar
i form av avgiftene til HNS-fondet. HNS-fondets årlige administrative
kostnader skal også dekkes inn ved en avgift som nevnt.
2010-protokollen til HNS-konvensjonen ble undertegnet
av Norge med forbehold for ratifikasjon 25. oktober 2011.
Bakgrunnen for 2010-protokollen er først og fremst
at det oppsto vanskeligheter med å anvende 1996 HNS-konvensjonens
bestemmelser om ikrafttredelse. Dette knyttet seg særlig til det forhold
at de fleste statene som har sluttet seg til 1996 HNS-konvensjonen,
ikke har oppfylt sine plikter etter konvensjonen til å informere
IMOs generalsekretær om mottak av farlig gods i vedkommende stat.
Slik rapportering er sentral for ikrafttredelsen av konvensjonen
og for at konvensjonen kan fungere etter hensikten. Det ble som
følge av dette utarbeidet en endringsprotokoll som skulle løse disse
problemene. Protokollen retter også opp enkelte andre forhold knyttet
til 1996 HNS-konvensjonen, blant annet reglene om hvem som skal
være avgiftspliktig for LNG til HNS-fondet.
Departementet fremmer også forslag om å øke globalansvarsgrensene
i sjøloven § 175 nr. 2 og 3. Forslaget har sammenheng med at FNs
internasjonale sjøfartsorganisasjon 19. april 2012 vedtok å oppjustere
ansvarsgrensene i artikkel 6 nr. 1 bokstav a og b i 1996-protokollen
til London-konvensjonen 1976 om begrensning av ansvaret for sjørettslige
krav. Norge er part til den nevnte konvensjonen, som i norsk rett
er gjennomført i sjøloven kapittel 9. Som konvensjonspart er Norge
folkerettslig forpliktet til å gjennomføre tilsvarende endringer
i sin nasjonale lovgiving.
Videre er det foreslått retting av inkurier
i sjøloven §§ 182 b, 193 og 430.