Antibiotikaresistens er av Verdens helseorganisasjon
(WHO) definert som et globalt helseproblem og blir oppfattet som
en trussel på linje med terror og klimaendringer. En rapport anslo at
det i 2007 døde 25 000 mennesker av infeksjoner med antibiotikaresistente
bakterier i EU/EØS-området. Selv om Norge (og Norden) har lav forekomst
av resistens, er den økende.
I Norge ble det nylig fremlagt en rapport fra
en tverrsektoriell ekspertgruppe på antibiotikaresistens («Antibiotikaresistens
– kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak», Nasjonalt folkehelseinstitutt,
2014).
I rapporten understrekes det at antibiotikaresistens
må sees i et «one-health»-perspektiv som nødvendiggjør en samlet
innsats på tvers av ulike fagområder og departementer.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
i løpet av våren 2015 fremme en handlingsplan mot utbredelse av
antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr på bakgrunn av tiltak
fremmet i rapport fra tverrsektoriell ekspertgruppe mot antibiotikaresistens.
2. Stortinget ber regjeringen stanse forslaget
om dobling av konsesjonsgrensene for fjørfe.
3. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en konsekvensutredning om spredning av antibiotikaresistens ved
grenseoverskridende virksomhet når det gjelder mat og dyr, eksempelvis handel
med matvarer, rekruttering av veterinærer og annen arbeidskraft
i matproduksjonen og næringsmiddelindustrien.
4. Stortinget ber regjeringen utarbeide
en plan for utdanning av flere veterinærer og fagfolk innen matproduksjon
og næringsmiddelindustri, slik at arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier
kan skje med dyktige fagfolk i alle ledd i næringsliv og forvaltning.
5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om en økonomisk opptrappingsplan for innsatsen innenfor forsknings-
og utredningsarbeid for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente
bakterier.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Tone Heimdal Brataas, Morten
Ørsal Johansen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Line
Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og
fra Venstre, Pål Farstad, viser til Dokument 8:5 S (2014–2015)
med forslag om at regjeringen skal utarbeide en handlingsplan mot antibiotikaresistente
bakterier i mat og dyr. Komiteen viser til at antibiotikaresistens
er et økende problem både i Norge og globalt, og at det har vært
en dramatisk økning de siste 10–20 årene. Bakteriene finnes både
hos mennesker og dyr, der er assosiert til planter og matvarer,
i jordsmonn og vann. Komiteen har merket seg at et
tverrsektorielt ekspertutvalg 18. august 2014 leverte en rapport
om hvordan Norge kan hindre spredningen av antibiotikaresistente
bakterier hos mennesker og dyr. Ekspertgruppen kom med en rekke
konkrete forslag for å redusere antibiotikabruken, og komiteen har
merket seg at det i rapporten understrekes at antibiotikaresistens
må sees i et «one-health»-perspektiv, som nødvendiggjør en samlet
innsats på tvers av ulike fagområder og departementer.
Komiteen viser til at det under
den åpne høringen i komiteen kom fram at vi i Norge har et lavt forbruk
av antibiotika både i humanmedisin og veterinærmedisin, Det var
flere som understreket at selv om situasjonen i norsk matproduksjon
er svært god sammenlignet med andre land, så er det viktig at det
jobbes systematisk med å sikre mattrygghet og et fortsatt lavt forbruk
av antibiotika her i landet.
Komiteen viser til at man innenfor
fiskeoppdrettsnæringen har lyktes med å nærmest fjerne bruken av
antibiotika gjennom å vaksinere fisken mot sykdommer som tidligere
ble behandlet med antibiotika.
Komiteen mener det er viktig
at regjeringen på den internasjonale arena har en offensiv holdning
i kampen mot antibiotikaresistens.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har videre merket
seg at regjeringen 12. desember 2014 har vedtatt endringer i forskrift
om regulering av svine- og fjørfeproduksjon. Endringene innebærer
at grensen for konsesjonsfri produksjon av slaktekylling økes fra
inntil 140 000 til 280 000 kyllinger pr. år og for kalkunproduksjon
fra inntil 30 000 til 60 000 kalkuner pr. år. Disse medlemmer har
merket seg at flertallet av høringsinstansene ga faglig forankrede
råd mot en dobling av grensene, og ser med bekymring på at regjeringen
likevel valgte å øke grensene, og at det ble gjort uten at eventuelle
konsekvenser for mattryggheten ble utredet på forhånd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser i
denne forbindelse til at ekspertgruppen kom med følgende anbefaling:
«Eventuelle strukturendringer i landbruket må konsekvensutredes
på forhånd for å sikre en fortsatt god helsestatus hos dyrene og
det med vedvarende lavt forbruk av antibakterielle midler».
Komiteen viser til at det er
iverksatt to større forskningsprosjekter hvor Veterinærinstituttet
er en viktig aktør, for å øke kunnskapen om E.coli-bakterier (ESBL)
hos kylling og betydning av smitte til mennesker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at regjeringen
burde ha avventet konklusjonen fra disse forskningsprosjektene før en
besluttet å doble størrelsen på fjørfebesetningene. Disse
medlemmer ser det som uheldig at regjeringen ikke har valgt
å lytte til faglige råd i denne saken, men besluttet å doble konsesjonsgrensene
for fjørfe.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ser det også som viktig at det gjennomføres
en konsekvensutredning om spredning av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende
virksomhet. Disse medlemmer merker seg at statsråden
i sitt brev til komiteen er tydelig på at utenlandske arbeidstakere
innen landbruk og matvareproduksjon kan ta med smitte mellom landene.
Komiteen ser det som
positivt at næringens organisasjoner arbeider seriøst for å informere
og spre kunnskap om viktigheten av forebyggende arbeid for å hindre
smitte og antibiotikaresistens.
Komiteen understreker betydningen
av å sikre kompetanse i hele verdikjeden, og merker seg at statsråden
i sitt brev til komiteen beskriver rekrutteringen av kvalifisert
arbeidskraft til næringsmiddelindustrien som noe krevende, og at
søkningen til restaurant- og matfag som skal utdanne fagarbeidere
til matindustrien, er lav.
Komiteen merker seg videre at
statsråden vurderer tilgangen på veterinærer som tilfredsstillende. Komiteen støtter
at det bør vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fagkompetanse
til næringen, og ber statsråden komme med tiltak som kan snu den
negative trenden.
Komiteen viser til at landbruks-
og matministeren i sitt brev til komiteen avviser at det er behov
for å utarbeide en opptrappingsplan for innsatsen innenfor FoU,
for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente bakterier. Komiteen merker
seg at statsråden viser til flere pågående forskningsprosjekter
knyttet til antibiotikaresistens.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har imidlertid merket seg at regjeringen
i sitt forslag til statsbudsjett foreslo store kutt i bevilgningene
til landbruksforskning, og er bekymret for at det også vil ramme
forskningen for å sikre mattrygghet. Disse medlemmer mener
forskningen på dette området må styrkes, og støtter forslaget om
at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en økonomisk opptrappingsplan
for innsatsen innenfor forsknings- og utredningsarbeid for å stoppe
spredningen av antibiotikaresistente bakterier.
Komiteen mener det
er viktig å handle i kampen mot resistente bakterier, og at arbeidet blir
basert på et solid kunnskapsgrunnlag. Komiteen viser
til at det er økt innsats på forskning på antibiotikaresistens og
at det gjøres en omfattende innsats for å hindre at MRSA får fotfeste
i svinebesetningene i Norge. Dette er en innsats som må forsterkes
og som det må være full oppmerksomhet om fra både myndigheter og
næringen framover.
Komiteen viser til at regjeringen
denne våren har varslet en tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens,
et arbeid som allerede er igangsatt av de fire berørte departementene
Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet,
Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Utfordringene knyttet til antibiotikaresistens er globale og tverrsektorielle
og må møtes med internasjonalt samarbeid innenfor mange ulike sektorer;
folkehelse, dyrehelse, mat og miljø. Komiteen ser positivt
på at regjeringen med den tverrsektorielle strategien går bredt
og helhetlig inn i kampen mot antibiotikaresistens.
Komiteen viser til allerede iverksatte
tiltak av regjeringen, men understreker behovet for å ha fortsatt
høy beredskap innenfor landbruks- og matområdet fremover.
Komiteen mener det er viktig
at strategien som skal utarbeides, er konkret og enten inneholder en
handlingsdel eller suppleres med konkrete handlingsplaner. Stortinget
ber i forlengelsen av ovennevnte om at regjeringen legger frem en strategi
i løpet av våren 2015. Komiteen viser til de grep
som er blitt gjort av regjeringen, og støtter opp under både styrking
av overvåking og forskning på dette området. Komiteen viser
til at det er flere igangsatte forskningsprosjekter, og at vi venter
svar på flere av disse de nærmeste årene. Komiteen vil
få understreke at det er viktig at den tverrsektorielle ekspertgruppens anbefalinger
om mer forskning følges opp, og at kunnskapshullene tettes. Komiteen mener
derfor forskning på dette området må styrkes.
Komiteen viser til at det i budsjettet
for 2015 ble enighet om å utvide erstatningsordningen for dyresykdommer
til også å omfatte en særskilt kompensasjon for produksjonstap til
brukere som blir rammet av antibiotikaresistente bakterier i sine
besetninger.
Komiteen mener det er viktig
at det som allerede er gjort og det som planlegges av handling for
å bekjempe antibiotikaresistente bakterier innenfor Landbruks- og matdepartementets
ansvarsområde, blir synliggjort. Komiteen mener at
det i tilknytning til strategien bør utarbeides handlingsplaner,
som ikke bare forplikter offentlige myndigheter, men alle ledd i
verdikjeden.
Komiteen anerkjenner at spredning
av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende virksomhet er en
utfordring som må tas på alvor. Komiteen understreker
viktigheten av å se nærmere på problemstillinger knyttet til spredning
av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende virksomhet når det
gjelder mat og dyr, eksempelvis handel med matvarer, og ved bruk av
utenlandsk arbeidskraft.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
i tilknytning til den tverrsektorielle strategien mot antibiotikaresistens
utarbeides en handlingsplan som viser hvordan offentlige myndigheter,
veterinærer, fagmiljøer og næringen sammen kan jobbe mot utbredelse
av antibiotikaresistente bakterier innenfor husdyrnæringen.»
Komiteen er opptatt av at det
skal være ordninger som gir bonden trygghet til å melde fra ved
mistanke om bakterieforekomst, uten bekymring for økonomiske konsekvenser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, registrerer
videre at landbruks- og matministeren i sitt brev viser til at antibiotikabruken
i husdyrholdet har gått ned i en periode der strukturen har endret
seg i retning av større enheter. Flertallet vil påpeke
den usikre årsakssammenhengen i koblingen større besetninger og
mindre antibiotikabruk.
Komiteen viser også
til at spørsmålet rundt fôrtilsettningsstoffet Narasin har fått
betydelig oppmerksomhet etter at representantforslaget (Dokument
8:5 S (2014–2015)) ble fremmet. Markedsleder Nortura har nå sagt
at de vil fase ut bruken av dette stoffet i fôret, noe som vil føre
til at forbruket av Narasin vil bli svært kraftig redusert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, understreker
behovet for at myndigheter og andre aktører i verdikjeden bidrar
til at man så raskt som mulig kan lykkes med en utfasing av Narasin
som fôrtilsetning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse forslaget
om dobling av konsesjonsgrensene for fjørfe.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konsekvensutredning
om spredning av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende virksomhet når
det gjelder mat og dyr, eksempelvis handel med matvarer, rekruttering
av veterinærer og annen arbeidskraft i matproduksjon og næringsmiddelindustri.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan
for utdanning av flere veterinærer og fagfolk innen matproduksjon
og næringsmiddelindustri, slik at arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier
kan skje med dyktige fagfolk i alle ledd i næringsliv og forvaltning.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
økonomisk opptrappingsplan for innsatsen innenfor forsknings- og
utredningsarbeid for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente
bakterier.»
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen stanse forslaget
om dobling av konsesjonsgrensene for fjørfe.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konsekvensutredning
om spredning av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende virksomhet når
det gjelder mat og dyr, eksempelvis handel med matvarer, rekruttering
av veterinærer og annen arbeidskraft i matproduksjon og næringsmiddelindustri.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan
for utdanning av flere veterinærer og fagfolk innen matproduksjon
og næringsmiddelindustri, slik at arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier
kan skje med dyktige fagfolk i alle ledd i næringsliv og forvaltning.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en økonomisk opptrappingsplan for innsatsen innenfor forsknings-
og utredningsarbeid for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente
bakterier.
Tilrådingen fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å fatte følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen sørge for at det i tilknytning
til den tverrsektorielle strategien mot antibiotikaresistens utarbeides
en handlingsplan som viser hvordan offentlige myndigheter, veterinærer,
fagmiljøer og næringen sammen kan jobbe mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier
innenfor husdyrnæringen.
II
Dokument 8:5 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Liv Signe Navarsete
om handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 22.10.2014 fra Stortingets næringskomité
hvor det bes om en vurdering fra Landbruks- og matdepartementet
av ovennevnte forslag.
I representantforslaget foreslås følgende:
Stortinget ber regjeringen
i løpet av våren 2015 fremme en handlingsplan mot utbredelse av
antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr på bakgrunn av tiltak
fremmet i rapport fra tverrsektoriell ekspertgruppe mot antibiotikaresistens.
Stortinget ber regjeringen stanse forslaget
om dobling av konsesjonsgrensene for fjørfe.
Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en konsekvensutredning om spredning av antibiotikaresistens ved
grenseoverskridende virksomhet når det gjelder mat og dyr, eksempelvis
handel med matvarer, rekruttering av veterinærer og annen arbeidskraft
i matproduksjonen og næringsmiddelindustrien.
Stortinget ber regjeringen utarbeide en
plan for utdanning av flere veterinærer og fagfolk innen matproduksjon
og næringsmiddelindustri, slik at arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier
kan skje med dyktige fagfolk i alle ledd i næringsliv og forvaltning.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om en økonomisk opptrappingsplan for innsatsen innenfor forsknings-
og utredningsarbeid for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente
bakterier.
Min vurdering av de enkelte punktene:
Jeg deler forslagsstillernes bekymring for den globale
utviklingen når det gjelder antibiotikaresistens. Selv om norsk
husdyrhold og matproduksjon i internasjonal sammenheng er i en svært
god situasjon, har jeg valgt å møte utfordringene på mine ansvarsområder
vesentlig mer offensivt enn mine forgjengere.
Jeg har lagt vekt på å handle heller enn å utarbeide
handlingsplaner og er allerede i gang med tiltak innenfor flere
av de åtte innsatsområdene som ekspertgruppen foreslo i høst.
Jeg har i budsjettproposisjonen for 2015 varslet styrking
både av overvåking og forskning knyttet til antibiotikaresistens.
Dette bør bidra til økt kunnskap om reservoarer og bedre kunnskap
om konsekvenser av ulike typer antibiotikaresistens hos dyr (spesielt
relevant for ekspertgruppens tiltaksområder 1 og 3). Norge deltar
også i forskningsprogrammet om antibiotikaresistens i regi av Ministerrådet
i EU (JPI-AMR) (tiltaksområde 5).
Videre har jeg gitt min tilslutning til en svært ambisiøs
strategi fra Mattilsynet for å forsøke å hindre at den antibiotikaresistente
bakterien LA-MRSA får fotfeste i norsk svinehold. I budsjettproposisjonen
for 2015 er det foreslått en ny kompensasjonsordning for å redusere
den økonomiske belastningen for eiere av svinebesetninger som får
påvist denne bakterien. Dette vil også bidra positivt til smittevern
i bred forstand (tiltaksområdene 2 og 3).
Mange utfordringer knyttet til antibiotikaresistens
i dyr og mat må møtes gjennom et internasjonalt samarbeid. Jeg har
tatt opp flere utfordringer på dette området med EUs kommissær for
mattrygghet og helse, herunder forekomsten av antibiotikaresistente
bakterier i den internasjonale fjørfeavlen og praksis for veterinærers
utlevering av antibiotika i noen EU-land. Den siste problemstillingen
vil jeg følge opp videre overfor EU som for tiden arbeider med en revisjon
av regelverket for utlevering og bruk av legemidler til dyr. Jeg
vil også i styringsdialogen med Mattilsynet blant annet ha oppmerksomhet på
forbedringer i vårt eget register for bruk av legemidler til dyr
(tiltaksområdene 6 og 8).
Ekspertgruppen peker på at det i fremtiden er nødvendig
med en mer helhetlig strategi som gir en bedre oversikt over antibiotikaresistens
i alle de omtalte økologiske nisjer (menneske, landdyr, fisk og
mat, samt ytre miljø, jord og vann). Tiltak mot antibiotikaresistens
må sees i ”En-helse”-perspektivet og krever innsats på tvers av fagområder
og departementer. Berørte departementer fortsetter derfor samarbeidet
for å se hvordan utfordringene knyttet til antibiotikaresistens,
herunder den tverrfaglige ekspertgruppens anbefalinger, best kan
følges opp.
Landbruks- og matdepartementet sendte den 22.9.2014
på høring et forslag til endringer i forskrift om regulering av
svine- og fjørfeproduksjonen. Dette regelverket regulerer den maksimale
størrelsen på hver produksjonsenhet innenfor de kraftfôrbaserte
produksjoner. Produksjon ut over de fastsatte grenser krever konsesjon
fra departementet.
Regjeringen vil styrke landbruket og legge til rette
for større og mer effektive enheter i kylling- og kalkunproduksjon.
Det er opp til den enkelte bonde å bestemme sin egen tilpasning
innenfor konsesjonsgrensen, men forslaget gir grunnlag for bedre
utnyttelse av eksisterende bygningsmasse og teknologi, lavere kapitalkostnader,
og mer effektiv produksjon.
I vurderingen av hvor grensene for konsesjonsfri produksjon
skal ligge, har departementet sett hen til hva som kan gi grunnlag
for en fulltids sysselsetting på brukene. Jeg mener at fulltidssysselsatte
bønder som er mer til stede hos dyrene, også bidrar til god dyrevelferd
og redusert smittepress. At det økonomiske resultatet av produksjonen
er avgjørende for familiens disponible inntekt, trekker i samme
retning.
Forslagsstillerne viser til rapporten fra den tverrsektorielle
ekspertgruppa som har vurdert antibiotikaresistens og sier selv
i sitt dokument:
Fjørfenæringen satte i
2013 i gang en handlingsplan mot ESBL-bærende E. coli. Resultatene
i fjørfenæringen må følges tett, og om man ikke registrerer en markant
nedgang av antibiotikaresistente bakterier, må sterkere tiltak iverksettes. Det
antas at import av avlsmateriale er årsaken til forekomst av resistente
bakterier i kylling. Det må gjennomføres tiltak for å redusere risikoen ved
denne importen. Dersom avlsmaterialet over tid fortsetter å bidra
med resistente bakterier inn i norsk fjørfeproduksjon, må det vurderes
å etablere et eget nasjonalt avlsprogram for fjørfe.”
Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er
et problem knyttet til import av avlsmateriale. Heldigvis synes
den oppfølgingen næringen har overfor produsenten av avlsmateriale
nå å gi gode resultater. Jeg har også tatt opp disse utfordringene
med EUs kommissær for helse og mattrygghet. Så langt i år har jeg
fått opplyst at det ikke er funnet resistente bakterier i det importerte
avlsmaterialet.
Forslagsstillerne viser også til et avsnitt
i ekspertgruppens rapport som sier:
«Eventuelle strukturendringer
i landbruket må konsekvensutredes på forhånd for å sikre en fortsatt
god helsestatus hos dyrene og det med vedvarende lavt forbruk av
antibakterielle midler.»
Utvalget konkluderer ikke med at større husdyrbesetninger
øker faren for smittespredning og antibiotikaresistens. Gruppen
gir heller ingen definisjon av hva som legges i begrepene ”små og
store besetninger”, og anbefalingen bygger utelukkende på antakelser
om at det ved store besetninger blir større grad av kontaktflater
og smittepress mellom besetninger som følge av høyere livdyromsetning.
Dette gjelder imidlertid ikke innenfor konsesjonsregulert produksjon
av kylling og kalkun der det i produksjonsfasen normalt ikke skjer
utveksling av dyr mellom besetninger.
Videre hevdes det også udokumentert at det i større
besetninger kan bli mindre grad av individuell sykdomsbehandling
til fordel for å behandle større grupper av dyr. Heller ikke dette
er relevant ved en utvidelse av konsesjonsreguleringen av kylling
og kalkunproduksjonen i Norge.
I Norge har forbruket av antibiotika i husdyrholdet
gått ned i en periode der strukturen har endret seg mot større enheter.
Fra 1995 til 2013 ble forbruket av antibiotika som nesten utelukkende
brukes til produksjonsdyr i landbruket, redusert med 38 %.
Jeg vil også peke på at konsesjonsgrensen for kylling
ble økt fra 120 000 dyr til 140 000 dyr i 2013 under en statsråd
fra samme parti som forslagsstillerne, uten at denne problemstillingen i
det hele tatt ble omtalt i høringsdokumentene.
Etter EØS-avtalen er det fri bevegelse av arbeidstakere
fra EU og EØS. Utenlandske arbeidstakere er etter hvert blitt vanlig
i de fleste sektorer. Innen landbruk og matvareproduksjon kan dette
i enkelte tilfeller innebære en smitterisiko.
Næringen er svært opptatt av å forhindre smitte til
besetninger. De har derfor gitt tydelige anbefalinger for å forhindre
smitte fra eierne, ansatte og andre som har tilgang til dyrehold.
Dette gjelder anbefalinger knyttet til det daglige arbeidet og også
hvordan man skal forholde seg etter hjemkomst fra utlandet.
KOORIMP, husdyrnæringens koordineringsenhet
for smittebeskyttelse ved import, har utarbeidet opplæringsmateriell
for utenlandske ansatte i norsk husdyrproduksjon. På hjemmesiden
til Animalia er det lagt ut god informasjon og Norsvin har link
til denne på sine hjemmesider.
Næringens organisasjoner arbeider seriøst for
å informere og spre kunnskap om viktigheten av forebyggende arbeid
for å hindre smitte og antibiotikaresistens. Etter det vi kjenner
til er også de fleste produsentene svært opptatt av dette og følger
anbefalingene.
Kompetanse kreves i alle ledd, innen næring,
industri, forvaltning, utdanning og forskning. Søkningen til veterinærstudier
er svært god. Ved NMBU tas det årlig opp ca 70 veterinærstudenter.
I tillegg er det nesten like mange norske veterinærstudenter i
utlandet. Mattilsynet har opplyst at de autoriserte 92 norske og
54 utenlandske veterinærer i 2013. Fram til 27. oktober 2014 har
de i år autorisert 69 norske og 48 utenlandske veterinærer. De utenlandske
veterinærene kommer nesten bare fra andre EØS-land. Tilgangen på
veterinærer vurderes generelt som tilfredsstillende.
Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til næringsmiddelindustrien
er noe krevende, og søkningen til restaurant- og matfag som skal
utdanne fagarbeidere til matindustrien er lav.
Jeg har tillit til kompetansen både hos norske veterinærer
og i norsk næringsmiddelindustri. Denne kompetansen, kombinert med
gode rutiner og hygienetiltak, er antakelig en viktig årsak til
den gode situasjonen vi har med hensyn til antibiotikaresistens
i matproduksjonen.
Forskning er viktig i arbeidet med å utvikle
landbruket til å bli mer effektivt og lønnsomt, og til å levere
trygg kvalitetsmat. Som det fremgår av Prp. 1 S (2014 – 2015) fra
Landbruks- og matdepartementet er det foreslått å gi høy prioritet
til forskning rettet mot mattrygghet. Forskningen på antibiotikaresistens
er foreslått styrket i 2015.
Det er i 2014 iverksatt to større forskningsprosjekter
i regi av Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet, for å øke
kunnskapen om ESBL (resistente E.coli-bakterier) hos kylling og
betydning av smitte til mennesker. I tillegg har Mattilsynet i høst
bestilt tre risikovurderinger på antibiotikaresistens fra Vitenskapskomiteen
for mattrygghet. Det gjelder vurderinger knyttet til resistente
bakterier i matkjeden, resistens hos kjæledyr og resistens i dyrefôr.
Det er forventet at risikovurderingene vil bli overlevert til Mattilsynet
i løpet av 2015.
Norge deltar også i forskningsprogrammet om antibiotikaresistens
i regi av Ministerrådet i EU, Joint Programme
Initiative on Antimicrobial Resistence, og bidrar i 2014 med
ca. 5 mill. kroner til dette forskningssamarbeidet.
Som det fremgår ovenfor, pågår det betydelig forsknings-
og utredningsarbeid knyttet til antibiotikaresistens hos dyr og
i mat. Det er lagt opp til å styrke forskningsinnsatsen ytterligere
i 2015. Dette viktige saksområdet følges også opp på flere andre
måter, her under fra næringen selv.
Jeg ser derfor ikke behov for å utarbeide en
særskilt plan for opptrapping av innsatsen på området. Jeg mener
det viktigste er å bruke ressursene på å handle og ikke bruke ressurser
på å lage en handlingsplan.
Oslo, i næringskomiteen, den 5. mars 2015
Geir Pollestad | Else-May Botten |
leder | ordfører |