Mer fleksible regler for organisering av arbeidstiden
vil trolig føre til at noen arbeidstakere vil jobbe mer enn før.
På den annen side kan økt adgang for arbeidsgiver til å pålegge
overtid, eller økt bruk av lange vakter, kunne gjøre deltakelse i
arbeidslivet mindre attraktivt for enkelte grupper. Samlet sett
er det ikke ventet stor endring i sysselsettingen, og de positive
virkningene vil veie opp for de negative.
Det vises til proposisjonens kapittel 7.1 der
det er nærmere redegjort for de økonomiske og administrative konsekvensene
når det gjelder
En heving av grensen i arbeidsmiljøloven for
opphør av arbeidsforhold grunnet alder fra 70 år til 72 år vil føre
til at flere gis mulighet til å stå lenger i arbeid. Den store avgangen
fra arbeidslivet skjer imidlertid før fylte 70 år, og å heve grensen vil
neppe føre til en stor økning av seniorer i arbeidslivet. Omfanget
er usikkert, men over tid må det likevel antas at bestemmelsen sammen med
økningen i levealderen kan føre til at noen flere over 70 år står
litt lenger i jobb.
Det antas at forslagene vil ha visse økonomiske konsekvenser
for arbeidsgiver, men at disse vil avhenge av antallet som ønsker
å arbeide lenger på den enkelte arbeidsplass og deres produktivitet.
For arbeidstaker gir forslagene en rett til å stå i arbeid, men
ingen plikt til å stå lenger.
Alderspensjon fra folketrygden og private tjenestepensjoner
er allerede tilpasset fleksibelt uttak av pensjon fra 62 til 75
år. Den økonomiske konsekvensen for både arbeidstaker og arbeidsgiver
skal i prinsippet være lik om arbeidstaker velger å ta ut pensjon
ved 62 år eller ved 75 år. Selv om arbeidsgiverne må justere eventuelle bedriftsinterne
pensjonsplaner, legges det til grunn at de pensjonsmessige konsekvensene
for den enkelte arbeidsgiver ikke vil bli vesentlige. Arbeidstakere
som ikke har opptjent full pensjon og som i dag må avslutte arbeidsforholdet
for eksempel ved 67 eller 70 år, vil med forslagene få mulighet
til å opptjene mer i pensjon. Dette vil særlig gjelde for kvinner
som har arbeidet deltid.
Tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler
som inneholder rutiner eller bestemmelser om bedriftsinterne aldersgrenser,
må endres som en følge av forslaget. Det antas at de administrative konsekvensene
for den enkelte arbeidsgiver til dette ikke vil bli vesentlige.
Det antas at forslaget ikke vil ha nevneverdige konsekvenser
av økonomisk eller administrativ art.
Den foreslåtte fjerningen av straffansvaret
vil gjøre regelverket bedre i overensstemmelse med dagens praktisering.
Det antas derfor ikke å føre til særlige økonomiske eller administrative
konsekvenser. Forslaget vil i noen grad kunne innebære behov for
gjennomgang av instrukser og retningslinjer hos tilsynsmyndighetene,
Riksadvokaten, politi mv.
Det kan forventes at økte strafferammer vil
medføre en viss økning av bøtenivå, men det er ikke mulig å fastslå
hvor mye dette eventuelt kan utgjøre i praksis.
Det antas at innføring av et straffansvar for
overtredelser av informasjons- og påse-plikt i allmenngjøringsloven
§ 12 samt et medvirkningsansvar i allmenngjøringsloven kan lede
til noen flere straffereaksjoner.
Komiteen har ingen
merknader.