I proposisjonen viser Kommunal- og moderniseringsdepartementet
til tidligere dokumenter hvor retningslinjer for forholdet mellom
politikk og administrasjon har vært behandlet, og som
ligger til grunn for de gjeldende administrativt fastsatte retningslinjene om
karantene og saksforbud: St.meld. nr. 11 (2000–2001) Om forholdet
mellom embetsverket, departementenes politiske ledelse og andre
samfunnsaktører og St.meld. nr. 23 (2004–2005) Om bruk av karantene
for politisk leiing i departementa ved overgang til stilling utanfor
staten. På bakgrunn av vedtak i Stortinget 11. mars 2011, jf. Innst.
179 S (2009–2010), oppnevnte regjeringen et evalueringsutvalg 24.
oktober 2011 for å gjennomgå erfaringene med retningslinjene om
karantene og saksforbud, vurdere om de har virket etter hensikten
og behovet for endringer i regelverket. Utvalgets vurderinger og
tilrådinger framgår av NOU 2012:12 Ventetid – et spørsmål om tillit.
Utredningen ble sendt på høring 24. juli 2012.
Et lovforslag, som bygget på NOU 2012:12, ble sendt
på høring 11. oktober 2013. På bakgrunn av høringsinnspillene vurderte
departementet saken på nytt og sendte ut et forslag på høring 4.
juli 2014, som inneholdt store deler av forslagene som ble sendt på
høring i oktober 2013. Dette forslaget, som proposisjonen bygger
på, innebærer i all hovedsak en videreføring og lovfesting av dagens
regler om karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og
tjenestemenn. I proposisjonen er det nærmere redegjort for de ulike
høringsrundene og høringsinstansenes innspill til disse.
I proposisjonen redegjøres det nærmere for innholdet
i de tre gjeldende retningslinjene, som alle ble fastsatt i 2005:
«Retningslinjer om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for
politikere ved overgang til ny stilling mv. utenfor statsforvaltningen»,
«Retningslinjer for bruk av karantene ved overgang fra politisk
stilling til departementsstilling» og «Retningslinjer for karantene
og saksforbud ved overgang til ny stilling mv. utenfor statsforvaltningen for
embets- og tjenestemenn».
Disse retningslinjene har status som administrative
instrukser og har bare virkning internt i statsforvaltningen. For
i praksis å kunne ilegge karantene og saksforbud er man derfor avhengig
av en egen klausul i utnevningsvedtaketeller
arbeidskontrakten. Dette gjelder både for politikere, embetsmenn
og tjenestemenn. Retningslinjene som gjelder for politikerne, håndheves
av Karanteneutvalget, et offentlig oppnevnt uavhengig utvalg administrativt
underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, opprettet ved
Kongelig resolusjon 7. oktober 2005.
I proposisjonen vises det til at spørsmålet
om avstengning fra ny stilling eller saksområder for en periode
er naturlig å vurdere i et bredere perspektiv. Departementet viser
derfor til at også andre regler og retningslinjer mv. enn karanteneregelverket
kan bidra til å sikre tilliten til politikere og embetsverk ved overgang
til ny stilling eller verv. Etiske retningslinjer for statstjenesten
er et sentralt virkemiddel for å styrke tilliten til forvaltningens
integritet. Mens arbeidsforholdet består, vil regler om taushetsplikt,
lojalitet og arbeidsgivers styringsrett ha betydning. Et annet regelsett
utgjøres av sentrale saksbehandlingsregler og regler om beslutningsprosesser
i forvaltningsloven, så som inhabilitet, forvaltningsorganets utredningsplikt
og regler om begrunnelse for vedtaket og taushetsplikt. I tillegg
kommer alminnelige rettsregler som for eksempel straffebestemmelser
om korrupsjon.
Etter at et arbeidsforhold er avsluttet, er
det svært begrenset hva arbeidsgiver kan påberope seg av det nevnte
regelverket. Uten et karanteneregelverk vil det bare være reglene
om taushetsplikt som kan påberopes, med de bevismessige utfordringer
det innebærer å påvise et brudd på taushetsreglene.
I proposisjonen pekes det på de generelle prinsippene
som gjelder for forholdet mellom politikk og administrasjon. Disse
er en del av vår politiske kultur og inngår som del av normene for
god forvaltningsskikk. Embets- og tjenestemenn forventes å opptre med
lojalitet, nøytralitet og faglig uavhengighet overfor departementenes
politiske ledelse.
Videre drøftes de hensyn som taler for og imot
å legge begrensninger på visse overganger, med særlig vekt på det
grunnleggende hensynet om å opprettholde tilliten til forvaltningen
og det politiske system. I tillegg kommer hensynene til et tilgjengelig
regelverk, en transparent forvaltning og mulighet til å føre kontroll
med forvaltningens avgjørelser og rekrutteringshensyn.
Regler om karantene og saksforbud henger sammen
med at de hensynene som ønskes ivaretatt, ikke kan sikres tilstrekkelig
på annen måte. Det tidsmessige skillet som disse reglene setter,
kan redusere den faktiske muligheten eller sannsynligheten for brudd
på taushetsplikt eller annen bruk av sensitive opplysninger eller
usaklige avgjørelser før overgangen. Det kan bidra til å styrke
allmennhetens tillit til statsforvaltningen og det politiske system.
Departementet antar at den foreslåtte lovfestingen i praksis verken
vil føre til problemer med å rekruttere embetsverk eller politiske
stillinger eller problemer med å finne nytt arbeid etter fratredelse.
I proposisjonen presenteres erfaringene fra
praktiseringen av de gjeldende retningslinjene på bakgrunn av Evalueringsutvalgets
gjennomgang og evaluering av alle sakene som er behandlet i Karanteneutvalget
frem til 1. juni 2012. Karanteneutvalgets avgjørelser bygger på
konkrete helhetsvurderinger av om vilkårene for karantene og saksforbud
er oppfylt.
Departementet redegjør for bakgrunnen for at
det foreslås en lovfesting av reglene om karantene og saksforbud.
Lovfesting gir et sikkert hjemmelsgrunnlag for de enkelte elementene
i ordningen og vil også motvirke tilfeldige variasjoner i praktiseringen av
regelverket. En lovfesting med detaljerte regler vil imidlertid
kunne gjøre ordningen noe mindre fleksibel, særlig for lavere stillinger.
Departementet finner det hensiktsmessig å samle hele
karanteneregelverket i en felles lov. Det er bl.a. de samme hensynene
som skal ivaretas for de gruppene lovforslaget gjelder, og det er
viktig at normene som ligger til grunn for de foreslåtte reguleringene samles
og behandles i et felles lovforslag. En samlet lov vil dessuten
gi bedre oversikt for brukerne av loven.
Internasjonalt blir regler om karantene ved
fratreden fra stilling eller verv i det offentlige sett i sammenheng
med integritetsregleverket generelt. Det er få internasjonale rettskilder
som direkte regulerer spørsmålet om politikere, embets- og tjenestemenns overgang
fra stilling i statsforvaltningen. I proposisjonen gis det en fremstilling
av sammenlignbart regelverk i de nordiske landene, Storbritannia
og USA og internasjonale føringer som Europarådets rekommandasjon
R (2000) 10, gitt i henhold til handlingsplanen mot korrupsjon vedtatt
av Europarådets parlament i 1997.
Departementet foreslår å videreføre reglene
for de persongruppene som er omfattet at dagens tre sett med retningslinjer:
politikere, herunder statsministeren, statsråder, statssekretærer
og politiske rådgivere, embetsmenn og tjenestemenn. Se lovforslaget
§ 1.
Loven vil gjelde for overgang til privat virksomhet,
enten den er kommersiell eller ideell, og overgang til interesseorganisasjoner.
Overgang til statseide virksomheter og til kommunal sektor, samt overgang
ved oppstart av næringsvirksomhet omfattes også. Gjeldende avgrensning
mot overgang til partipolitisk arbeid eller politiske verv i Storting, kommuner
og fylkeskommuner, opprettholdes.
Departementet foreslår å videreføre det geografiske
virkeområdet for politikeres overgang til stillinger utenfor statsforvaltningen.
Loven bør gjelde uavhengig av om overgangen skjer til virksomhet
i Norge eller i utlandet. Departementet legger til grunn at det
bare er aktuelt å reagere med karantene og saksforbud i saker hvor
virksomheten har kontaktflater til Norge i slik utstrekning at overgangen
berører de offentlige interesser som lovforslaget skal beskytte.
Departementet foreslår å videreføre dagens ordning
med et uavhengig organ som avgjør spørsmål om karantene, saksforbud
og eventuelle sanksjoner for politikere som går ut av statsforvaltningen.
Siden det skal være et permanent organ med forvaltningsmyndighet,
foreslås benevnelsen Karantenenemnda, jf. lovforslaget § 4. (I likhet
med proposisjonen benyttes benevnelsen Karanteneutvalget i innstillingen, med
unntak av i lovforslaget.) Kongen kan gi forskrift om nemdas sammensetning
og funksjonstid.
Departementet foreslår at alle overganger til
stillinger eller verv mv. utenfor statsforvaltningen eller til oppstart
av næringsvirksomhet, skal meldes til Karanteneutvalget, jf. lovforslaget
§ 5. Dette er en utvidelse i forhold til gjeldende rett. Når alle
overganger skal meldes, sikrer man at slike som kan være problematiske
i henhold til regelverket blir vurdert av Karanteneutvalget. Informasjonsplikten
gjelder alle overganger innen ett år etter fratreden fra den politiske
stillingen. Departementet foreslår å videreføre gjeldende regler
om at politikeren skal gi Karanteneutvalget alle nødvendige opplysninger
senest tre uker før tiltredelse eller oppstart av egen virksomhet.
Ved etablering av næringsvirksomhet skal det fremlegges bevis på
at slik næringsvirksomhet er etablert. I den grad det kan være taushetsbelagt
informasjon i forbindelse med saksbehandlingen, vil sekretariatet
og Karanteneutvalget ha taushetsplikt. Departementet vil i samråd
med Karanteneutvalget utarbeide et detaljert meldeskjema som vil
bidra til å sikre informasjon og redusere saksbehandlingstiden.
Departementet understreker at karantene kun skal
benyttes i unntakstilfeller og etter en streng nødvendighetsvurdering
i det enkelte tilfelle.
Departementet foreslår å videreføre den gjeldende
maksimale grensen for karantenetid på inntil seks måneder etter
fratreden fra den politiske stillingen. Dette anses tilstrekkelig
både for å ivareta hensynet til tilliten til forvaltningen og det
politiske systemet og hensynet til unødvendig hindring av overgang
til andre sektorer.
Karantene innebærer først og fremst et forbud mot
å tiltre den nye stillingen innen en bestemt dato, samt å opptre
på vegne av den nye virksomheten i denne perioden, og det kan også
være pålagt kontaktforbud overfor ny arbeidsgiver. Når det gjelder
vilkårene for å ilegge karantene, er departementet av den oppfatning
at gjeldende retningslinjer har vært dekkende for å ivareta behovet
og hensynene bak regelverket, og de foreslås i hovedsak videreført,
men med en omredigering. Departementet foreslår derfor at karantene
kan ilegges i særlige tilfeller når det foreligger en konkret forbindelse
mellom politikerens tidligere ansvarsområder eller arbeidsoppgaver
i den politiske stillingen, eller bestemte saker som var til behandling
i departementet i politikerens funksjonstid, og den aktuelle virksomhetens
interesser. Alternativet «bestemte saker som var til behandling
i departementet i politikerens funksjonstid» representerer en utvidelse
i forhold til gjeldende retningslinjer. Forslaget har bakgrunn i
problemene med å fastsette et passende saksforbud, spesielt for
tidligere politiske rådgivere. Videre kan karantene ilegges når
politikerens tidligere ansvar og arbeidsoppgaver har gitt eller
kan gi den nye virksomheten særlige fordeler, eller når det er en
sammenheng mellom vedkommendes tidligere ansvar og arbeidsoppgaver
og den nye virksomheten, som kan være egnet til å svekke tilliten
til forvaltningen generelt.
Saksforbud innebærer et forbud mot at politikeren
involverer seg i bestemte saker eller saksfelt. Det kan ilegges
alene eller i tillegg til karantene. Etter dagens retningslinjer
gjelder de samme kriterier for bruk av saksforbud som for karantene,
og departementet foreslår bare noen mindre justeringer i disse. Også
politiske rådgivere vil nå kunne omfattes av saksforbud.
Med hensyn til saksforbudets lengde mener departementet
at inntil 12 måneder vil være tilstrekkelig til å beskytte de interessene
som skal vernes. Når særlig tungtveiende hensyn tilsier det, foreslår
departementet at saksforbudet kan gis i inntil 12 måneder i tillegg
til en eventuell karantene. Karantene og saksforbud vil etter dette
kunne ilegges samlet for et tidsrom på inntil 18 måneder. Dette
er en utvidelse i forhold til gjeldende ordning.
Etter lovforslaget har politikeren rett til
godtgjørelse som tilsvarer lønnen politikeren mottok i sitt verv,
med tillegg av feriepenger, jf. lovforslaget § 8. Det innebærer
at retten til godtgjørelse i karantenetiden, som i dag er regulert
ved stortingsvedtak, lovfestes. § 8 har også bestemmelser om gruppelivsordning
og fradrag i godtgjørelsen for annen arbeidsinntekt mv.
Etter departementets vurdering er en karantene for
tidligere politikeres overgang til de øverste embeter og stillinger
i departementene nødvendig for å skape klare skiller mellom de forskjellige
rollene for politikere og embetsverk. Departementet viderefører dagens
retningslinjer om en automatisk karantene for de øverste embeter
og stillinger i departementene, det vil si departementsråd, assisterende
departementsråd (nytt i forhold til dagens retningslinjer), ekspedisjonssjef
og informasjonssjef (kommunikasjonssjef), jf. lovforslaget § 10.
I likhet med gjeldende retningslinjer forutsettes det
at en politiker som ilegges karantene ved overgang til embete eller
stilling i et departement, skal stå til disposisjon for departementet
for andre arbeidsoppgaver. Tiltredelsen utsettes ikke. Arbeidsgivers alminnelige
styringsrett vil gjelde. Benevnelsen karantene benyttes ikke i lovforslaget
i denne forbindelse, da den ikke passer så godt hvor vedkommende faktisk
tiltrer og har en plikt til å stå til disposisjon for departementet.
Lovforslaget presiserer i stedet innholdet i restriksjonene.
Departementets forslag betyr få realitetsendringer,
men det er gjort en del presiseringer. Restriksjonene innebærer
et forbud mot å utøve stillingens funksjoner, mot å stå i direkte
rådgivningsforhold til politisk ledelse og mot å ha arbeidsoppgaver
som vedrører saker som politikeren hadde til behandling i sin politiske
stilling. Vedkommende bør heller ikke benytte den aktuelle embets-
eller stillingstittelen i perioden.
Det foreslås å videreføre en varighet for forbudene
på seks måneder der overgangen skjer til samme departement, og tre
måneder ved overgang til annet departement. Dessuten videreføres
adgangen til å gjøre unntak fra de automatiske restriksjonene der det
foreligger særlige tungtveiende grunner.
Også politikere som tiltrer andre stillingskategorier
i et departement enn de ledende stillingene som er nevnt ovenfor,
kan få begrensninger i sitt arbeidsforhold i forbindelse med overgangen
fra vervet som politiker, jf. lovforslaget § 11. For disse mener
departementet at det er nødvendig at loven gir en nærmere presisering
av departementenes omdisponeringsadgang. Dagens retningslinjer foreslås
videreført, slik at den tidligere politikeren i en periode på inntil
seks måneder etter fratreden, ikke skal ha oppgaver som medfører
at vedkommende kommer i et direkte rådgivningsforhold til politiske
ledelse. Når tungtveiende grunner tilsier det, foreslås det at vedkommende tidligere
politiker i inntil tre måneder, på bakgrunn av en konkret vurdering,
kan ilegges slike begrensninger som gjelder for de ledende departementsstillingene.
Den som tiltrer eller gjeninntrer i embete eller stilling
i et departement og blir ilagt restriksjoner i den forbindelse,
har rett til embetets eller stillingens lønn i henhold til statens
tariffavtale eller lederlønnskontrakt. Det foreslås lovfestet at
lønn eller vederlag for annet arbeid, verv eller oppdrag som vedkommende
måtte motta eller opptjene i perioden med restriksjoner,
går til fradrag i lønnen, jf. lovforslaget § 12. Departementet presiserer
at fradrag bare gjelder arbeidsvederlag, ikke godtgjørelse for styreverv
i f.eks. idrettslag eller borettslag.
Departementet foreslår å lovfeste at politikere som
går over til ledende embeter eller stillinger i departementene,
skal ha en mulighet for fritak for den automatiske begrensningen
i funksjoner etter beslutning av det aktuelle fagdepartementet,
jf. lovforslaget § 10 tredje ledd. Dersom fritak ikke gis, mener departementet
at vedkommende politiker bør gis rett til ny vurdering. Det samme
gjelder ved overgang til andre embeter og stillinger, hvor det ikke
ilegges en automatisk begrensning i funksjoner, men foretas en skjønnsmessig
vurdering, jf. lovforslaget § 11.
Departementet foreslår at departementsråder,
assisterende departementsråder, ekspedisjonssjefer og øverste leder
(direktør) for statlige virksomheter kan ilegges karantene og saksforbud
ved overgang til stilling eller verv mv. utenfor statsforvaltningen
og ved etablering av næringsvirksomhet, uavhengig av om de har en
karanteneklausul i sin arbeidskontrakt. Forslaget innebærer en utvidelse
av adgangen til å ilegge karantene og saksforbud i forhold til gjeldende
rett, der en karanteneklausul bygger på avtale. Den foreslåtte lovhjemmelen
vil kunne bidra til en mer enhetlig praksis på området.
Vilkårene for å ilegge karantene og saksforbud, jf.
lovforslaget § 13, er sammenfallende med vilkårene for å ilegge
politikere karantene og saksforbud ved overgang til stilling mv.
utenfor forvaltningen. Karantene og saksforbud kan ilegges i «særlige
tilfeller», hvilket innebærer en streng nødvendighetsvurdering i
den konkrete saken for å se om det er nødvendig å ilegge slike restriksjoner
for å beskytte statens interesser.
Karantene kan ilegges i inntil seks måneder
regnet fra datoen for fratreden. Saksforbud kan ilegges for en periode
på inntil ett år regnet fra samme tidspunkt. Karantene og saksforbud
i kombinasjon kan ikke overstige ett år. Dette er en videreføring
av gjeldende rett.
Departementet foreslår at for de øvrige embeter og
stillinger i statsforvaltningen (ikke avgrenset til departementene)
skal hovedregelen være at det må tas forbehold i forbindelse med
utnevnelsen eller tilsettingen om at karantene og saksforbud kan
ilegges, dersom vedkommende går over til stilling eller verv utenfor
statsforvaltningen. Som en sikkerhetsventil foreslås det at det
i noen tilfeller bør være adgang til å ilegge karantene og saksforbud,
selv om det ikke er avtaleforankret, dersom tungtveiende hensyn
vedrørende tilliten til forvaltningen tilsier dette, jf. lovforslaget
§ 14 fjerde ledd. Perioden for karantene og saksforbud er den samme
som for departementsråder mv. omtalt ovenfor.
For allerede inngåtte kontrakter konkluderer
departementet med at ileggelse av karantene og saksforbud med hjemmel
i den nevnte sikkerhetsventilen ikke kan anses for å være i strid
med forbudet mot at lover gis tilbakevirkende kraft, jf. Grunnloven
§ 97.
I tråd med dagens retningslinjer foreslår departementet
å videreføre informasjonsplikten arbeidstakeren har for, uten ugrunnet
opphold og på eget initiativ, å varsle arbeidsgiver om overgangen
til ny stilling/utøvelse av næringsvirksomhet. Dette gjelder både
embets- og tjenestemenn som er ilagt klausul om karantene og saksforbud
og gruppen departementsråder mv. som kan ilegges slike restriksjoner direkte
med hjemmel i loven. Informasjonsplikten foreslås også å gjelde
for øvrige embets- og tjenestemenn, jf. lovforslaget § 15 andre
ledd. Dette for at arbeidsgiver skal kunne ha mulighet for å benytte
sikkerhetsventilen for å pålegge saksforbud og karantene dersom
arbeidstakers ansvarsområder eller arbeidsoppgaver kan gi grunnlag
for dette.
Informasjonsplikten gjelder alle overganger innen
tolv måneder etter fratreden. Departementet kan gi forskrift om
informasjonsplikten.
Departementet ønsker ikke å foreslå en lovfestet informasjonsplikt
for den ansattes nye arbeidsgiver, da det erfaringsmessig ikke har
vært spesielle problemer med å få informasjon om det nye arbeidsforholdet.
Som kompensasjon for inntektsbortfall på grunn av
ilagt karantene, foreslår departementet at vedkommende skal ha krav
på en godtgjørelse tilsvarende lønnen i fratrådt embete eller stilling,
med tillegg av feriepenger. Eventuelt annet arbeidsvederlag fratrekkes.
Karanteneperioden godskrives som pensjonsgivende tjenestetid i Statens
pensjonskasse og vedkommende embets-/tjenestemann er omfattet av
gruppelivsordningen som følger av hovedtariffavtalen i staten, jf.
lovforslaget § 16.
Av hensyn til behovet for en rask avgjørelse, foreslår
departementet at tilsettingsmyndigheten gis en frist på to uker
for å treffe vedtak om karantene og saksforbud. Nærmere bestemmelser
om myndighet og saksbehandling gis ved forskrift, jf. lovforslaget § 17.
Departementet mener at forvaltningslovens regler ivaretar
retten til møte med arbeidsgiver om saken og rett til å la seg bistå
av tillitsvalgt eller annen rådgiver, og at det ikke er behov for
særskilte bestemmelser om dette.
Departementet legger til grunn at forvaltningsloven
gjelder med de særskilte bestemmelser som gis i loven, jf. lovforslaget
§ 3. Vedtak om karantene og saksforbud må regnes som enkeltvedtak
etter sitt innhold, og de ordinære saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak
etter forvaltningsloven må som utgangspunkt gjelde for disse avgjørelsene.
Departementet foreslår unntak fra retten til å klage. I stedet videreføres
dagens ordning hvor vedkommende som vedtaket retter seg mot gis
rett til ny vurdering av saken fra samme organ som traff det opprinnelige
vedtaket. Søksmål om gyldigheten av vedtak etter loven kan ikke
reises uten at parten har krevd ny vurdering av vedtaket, og ny
vurdering er gitt. Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen
vedrørende ny vurdering.
Departementet viser til at erfaringene med gjeldende
retningslinjer tilsier at reglene om karantene og saksforbud etterleves.
Det er ikke påvist brudd på dagens regelverk. Reaksjonsmulighetene
i lovforslaget tar først og fremst sikte på å rette opp brudd på
lovens bestemmelser. Departementet foreslår at Karanteneutvalget
og tilsettingsmyndigheten gis myndighet til å gi pålegg om tiltak
for å bringe ulovlige forhold til opphør. Videre foreslår departementet
i § 18 en hjemmel for å ilegge tvangsmulkt ved brudd på fristen
som er satt for å bringe det ulovlige forholdet til opphør. I lovforslaget
§ 19 foreslås det adgang til administrativ inndragning av inntekt
som er mottatt som følge av lovovertredelsen. Ved grov uaktsomhet eller
forsettlige overtredelser kan Karanteneutvalget og tilsettingsmyndigheten
ilegge et overtredelsesgebyr. Departementet mener for øvrig at rettssikkerhetshensyn
taler for å tillate full prøving ved domstolene i slike saker.
Det vises i proposisjonen til at Karanteneutvalget,
som finansieres over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett,
får administrativ støtte fra et sekretariat i dette departementet.
Denne ordningen foreslås videreført. Departementets vurdering er
at lovfesting av de gjeldende retningslinjene, sammen med de øvrige
reglene for karantene, kan bidra til en mer effektiv forvaltning
og gi bedre forståelse av innholdet i reglene. Dette kan
medføre administrative gevinster og dermed innsparing. Departementet
foreslår at det settes av et årlig beløp til dekning av den nye
nemdas utgifter, i tråd med tidligere praksis for Karanteneutvalget.
Departementet legger til grunn at lovforslaget ikke vil føre til
noen vesentlig økning i disse utgiftene.
Presidentskapet viser
til at dagens karanteneregler omfatter tre sett med retningslinjer:
ett for politikere i departementene som går over til stilling utenfor
statsforvaltningen, ett for politikere i departementene som tiltrer
eller gjeninntrer i stilling utenfor statsforvaltningen, og ett
for embets- og tjenestemenn som går til stilling utenfor statsforvaltningen.
Proposisjonen sluttfører gjennomgangen av erfaringene
med karantenereglene, som Stortinget ba regjeringen om å foreta
på bakgrunn av Innst. 179 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap
om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om å innføre en registreringsordning for lobbyvirksomhet
i Stortinget, i departementene og på Statsministerens kontor, jf. Dokument
8:14 S (2009–2010). I denne innstillingen uttalte presidentskapet
følgende:
«Presidentskapet har merket seg at det er gitt ulike
regler om karantene og andre restriksjoner for de som beveger seg
mellom politisk arbeid og rådgivningsbransjen i enkelte land. Dette
forholdet omfattes ikke av det foreliggende forslaget, men karanteneordninger
er sentralt i reguleringen av forholdet mellom politiske myndigheter
og rådgivningsbransjen – også i forhold til offentlighet rundt slik
virksomhet. Regjeringens karanteneregler ble først fastsatt i 2005
på bakgrunn av behandlingen av St.meld. nr. 23 (2004–2005) Om bruk
av karantene for politisk leiing i departementa ved overgang til
stilling utanfor staten. Retningslinjene om karantene ble sist revidert
i september 2009. Presidentskapet mener det er ønskelig å få en
gjennomgang av erfaringene med karantenereglene, og en bredere politisk
behandling av behovet for endringer. Etter presidentskapets syn er
det naturlig at regjeringen i utgangspunktet selv foretar en slik
gjennomgang, og at saken deretter fremlegges for Stortinget i egnet
form, og presidentskapet fremmer forslag om det.»
Ved behandlingen av innstillingen vedtok Stortinget
å be regjeringen om å gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler
og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte. Presidentskapet viser
til at regjeringen på denne bakgrunn nedsatte et utvalg for å evaluere
statens karanteneregelverk. Evalueringsutvalget leverte en grundig
utredning om dette i NOU 2012:12 Ventetid – et spørsmål om tillit.
Proposisjonen bygger på denne utredningen, samt tre påfølgende høringsrunder. Presidentskapet mener
dette gir et godt grunnlag for å kunne vedta et helhetlig og hensiktsmessig
regelverk på området.
Presidentskapet viser til at
bakgrunnen for karanteneregelverket er kravet om en uavhengig forvaltning
og forutsetningen om et klart skille mellom embetsverk og departementenes
politiske ledelse. Det overordnete hensynet bak regelverket om karantene
og saksforbud er å styrke grunnlaget for den alminnelige tilliten
til statsforvaltningen og vårt politiske system ved overgang til
annen stilling i eller utenfor statsforvaltningen.
Presidentskapet viser til at
det i proposisjonen drøftes en rekke ulike hensyn som må balanseres for
at regelverket skal fungere på en mest mulig hensiktsmessig måte
for alle de tre aktuelle overgangskategoriene, samtidig som tilliten
til forvaltningen ivaretas på en tilfredsstillende måte. Presidentskapet vil
i denne forbindelse peke på at hensynet til den enkelte arbeidstakers
frihet til å søke arbeid må ivaretas, så vel som virksomhetenes
behov for rekruttering og mobilitet i arbeidsstyrken. Presidentskapet mener
at regelverket ikke må være av en slik karakter at det legger unødige
hindringer i veien for utveksling av arbeidskraft mellom ulike sektorer
i arbeidslivet, og dermed hindrer verdifull overføring av kompetanse
og innsikt. På den annen side er det åpenbart at direkte overgang
fra politiske embeter og en del andre stillinger i det offentlige
til ny arbeidsgiver i enkelte tilfeller kan være uheldig. Det vil
særlig være behov for å redusere muligheten for brudd på taushetsplikt
eller annen bruk av sensitive opplysninger og usaklige avgjørelser
før overgangen. Derfor vil det være nødvendig å benytte de virkemidlene
som ligger i karanteneregelverket for å etablere et nødvendig tidsmessig
skille mellom ulike roller. Karanteneregelverket vil således kunne
bidra til den nødvendige ryddighet i en overgangsfase.
Presidentskapet vil understreke
at selv om lovforslaget innebærer en plikt for politikere til å
informere om overgang til ny stilling utenfor statsforvaltningen,
skal karantene og/eller saksforbud bare ilegges i særlige tilfeller.
Karanteneutvalget må foreta en konkret vurdering i hvert enkelt
tilfelle ut fra de retningslinjene som det gis anvisning på i lovforslaget.
Presidentskapet mener at lovfesting
av karanteneregelverket vil styrke hjemmelsgrunnlaget for ordningens
ulike elementer. Presidentskapet er også av den oppfatning
at det er et heldig grep å samle regelverket for de tre kategoriene
overganger i én felles lov. Fordelen ved et samlet regelverk er først
og fremst at det gir bedre oversikt for brukerne og gjør det enklere
å sammenligne ulike overgangssituasjoner og de hensyn som legges
til grunn for vurderingen av om kriteriene for karantene og saksforbud
er oppfylt.
Presidentskapet viser til at
det i en åpen og transparent forvaltning er viktig med åpenhet om
aktuelle overganger og vedtak om pålegg av restriksjoner. Presidentskapet mener
også at det må kommuniseres til publikum at ordningen med karantene og
saksforbud er et viktig virkemiddel for å opprettholde en uavhengig
forvaltning som grunnlag for vårt demokratiske styringssystem. I
denne forbindelse er det en forutsetning at regelverket er enkelt
tilgjengelig for allmennheten.
Presidentskapet mener
det er viktig for å sikre integritet og nøytralitet at avgjørelser
om karantene, saksforbud og eventuelle sanksjoner for politikere
som forlater statsforvaltningen, treffes av et faglig uavhengig
organ. Presidentskapet støtter derfor en videreføring
av den gjeldende ordningen med et karanteneutvalg, men med de endringer
som foreslås i proposisjonen, som bl.a. innebærer at Karanteneutvalget
foreslås benevnt Karantenenemda på bakgrunn av statusen som permanent
organ med forvaltningsmyndighet. Presidentskapet finner
det hensiktsmessig at det gis nærmere bestemmelser i forskrift om
sammensetning og funksjonstid for Karantenenemda (i innstillingen
benevnt Karanteneutvalget for å følge proposisjonens systematikk).
Presidentskapet viser til at
med dagens regler må fratrådte politikere selv vurdere
om den konkrete overgangen til ny stilling mv. utenfor statsforvaltningen
er meldepliktig, med den risikoen dette innebærer for å kunne komme
til å bryte informasjonsplikten. Presidentskapet støtter
forslaget i proposisjonen om en utvidelse av informasjonsplikten
som innebærer at alle overganger til ny stilling eller verv utenfor
statsforvaltningen, ev. oppstart av næringsvirksomhet, skal omfattes. Presidentskapet antar
at dette vil være enklere å forholde seg til for den enkelte enn
dagens ordning. Dessuten vil Karanteneutvalget få kunnskap om alle
saker hvor det kan være aktuelt å ilegge karantene og saksforbud,
hvilket kan bidra til en mer enhetlig praksis uten tilfeldige variasjoner.
Presidentskapet er videre enig
i videreføring av den gjeldende fristen for å informere om ny stilling/oppstart
av virksomhet, som er på tre uker før tiltredelse.
Presidentskapet viser til at
det i proposisjonen er redegjort nærmere for innholdet i informasjonsplikten,
og at nærmere bestemmelser foreslås fastsatt i forskrift. Departementet
legger til grunn at Karanteneutvalget og dets sekretariat vil være
bundet av forvaltningslovens saksbehandlingsregler, herunder reglene
om taushetsplikt. Departementet drøfter i denne forbindelse om en
politiker skal oppgi kundelistene til Karanteneutvalget dersom vedkommende
går til et rådgivningsfirma. Der det er sannsynlig at det dreier
seg om rådgivning på vegne av ukjente kunder, vil slike overganger
ofte fanges opp av bestemmelsen om at karantene er nødvendig for
å ivareta tilliten til forvaltningen. Departementet ser derfor ikke
at det er behov for at vedkommende skal måtte gi informasjon om
kundelister for at Karanteneutvalget skal kunne behandle sak om
ileggelse av karantene/saksforbud. Presidentskapet deler dette
syn.
Presidentskapet er også enig
med departementet i at det må kreves at tidligere politikere som skal
etablere næringsvirksomhet, og dermed vil være omfattet av karantenereglene,
må dokumentere at virksomheten faktisk er etablert.
Presidentskapet viser til at
departementet har vurdert Evalueringsutvalgets forslag om å benytte
begrepet ventetid i stedet for karantene, og har konkludert med
å ville beholde det innarbeidete begrepet karantene. Presidentskapet har
ingen merknader til dette.
Presidentskapet viser til at
det i proposisjonen ikke er foreslått vesentlige endringer i de
gjeldende vilkår for å pålegge karantene og saksforbud, men at det
er lagt inn et vilkår om at «bestemte saker som var til behandling
i departementet i politikerens funksjonstid» kan gi grunnlag for
reaksjoner. Presidentskapet er enig i denne utvidelsen,
som medfører at det enklere kan ilegges karantene og saksforbud
overfor politiske rådgivere, som ofte har inngående kunnskap om
bestemte saker i departementet hvor de har arbeidet, uten at de
har hatt direkte ansvar for disse eller bestemte saksområder.
Presidentskapet slutter seg til
forslagene i proposisjonen vedrørende lengden på saksforbud og karantene.
I dette ligger en videreføring av en karanteneperiode på inntil
6 måneder etter fratreden og en utvidelse av maksimumsgrensen for
saksforbud fra 6 til 12 måneder når særlig tungtveiende hensyn tilsier dette,
slik at den samlede varigheten av saksforbud og karantene kan utgjøre
maksimalt 18 måneder.
Presidentskapet slutter
seg til forslaget om en videreføring av dagens regler. I lovforslaget
er det gitt nærmere anvisning på hvilke arbeidsoppgaver som ikke
kan utføres av en tidligere politiker i en viss periode, avhengig
av hvilken stilling vedkommende har gått over til i et departement. Presidentskapet mener
at disse begrensningene i embets-/ og tjenestemenns funksjoner og/eller
saksutøvelse er nødvendig for at den politiske ledelsen skal kunne
ha tillit til at embetsverket opptrer nøytralt og lojalt, og for at
publikum skal kunne ha tillit til at embetsverket gir råd utelukkende
på faglig grunnlag.
Politikere som tiltrer eller gjeninntrer som
embets- eller tjenestemenn i departementene, må stå til umiddelbar
disposisjon for arbeidsgiver etter tiltredelsen. Presidentskapet mener
det er en hensiktsmessig ordning at tidligere politikere som går over
til de øverste embetene/stillingene, automatisk ilegges visse lovbestemte
restriksjoner på utøvelsen av stillingen for en periode. Samtidig
er det rimelig at slike restriksjoner ikke automatisk kan pålegges andre
stillinger, men at vedkommende departement må gjøre en konkret vurdering
av behovet for dette.
Presidentskapet ser det også
som hensiktsmessig at det i forslaget til lovbestemmelser er innebygget
en viss fleksibilitet, slik at det aktuelle fagdepartementet f.eks.
kan gjøre unntak fra den automatiske begrensningen i funksjoner
for de ledende administrative stillingene når tungtveiende hensyn
tilsier dette.
Presidentskapet slutter
seg til den foreslåtte adgangen til å ilegge karantene og saksforbud
for de øverste embetene i departementene og de øverste lederne for
statlige virksomheter ved overgang til stillinger utenfor statsforvaltningen,
selv om det ikke er tatt forbehold om slike restriksjoner i arbeidskontrakten.
Dette er en utvidelse av gjeldende retningslinjer, som ifølge departementet
antas å føre til en mer enhetlig praksis. Presidentskapet vil
likevel fremheve at eventuell karantene og saksforbud også her skal
bero på en streng vurdering av nødvendigheten av slike restriksjoner.
Presidentskapet legger til grunn
at det for øvrige embeter og stillinger i statsforvaltningen ikke er
de samme sterke hensyn som tilsier en direkte adgang til å pålegge
karantene og saksforbud. Disse skal i utgangspunktet ikke kunne
påregne ileggelse av slike restriksjoner dersom det ikke er tatt
forbehold om dette i forbindelse med tilsettingen. I likhet med
departementet ser presidentskapet at det for tjenestemenn
uten slik klausul, i nærmere bestemte tilfeller, kan være nødvendig
å ha en unntakshjemmel, en såkalt sikkerhetsventil, som hjemler
pålegg av karantene og saksforbud også for denne gruppen, dersom
tungtveiende hensyn vedrørende tilliten til forvaltningen tilsier
dette. For at det skal være en reell mulighet for å kunne vurdere
eventuelle restriksjoner, er presidentskapet enig
i at arbeidsgiver må gis hjemmel til å kreve informasjon om overgangen,
forutsatt at vedkommende tjenestemanns arbeidsoppgaver kan gi grunnlag
for karantene og saksforbud etter unntakshjemmelen.
Presidentskapet viser
til at ifølge erfaringene fra Karanteneutvalgets praksis tas pålegg
om restriksjoner etter de gjeldende retningslinjene til
følge. Selv om presidentskapet går ut fra at dette ikke vil endre
seg vesentlig fremover, er det likevel nødvendig å ha mulighet for
å ilegge visse sanksjoner i tilfelle manglende oppfølging. Presidentskapet slutter
seg til forslagene i proposisjonen om reaksjoner ved overtredelse
i kapittel fem i lovforslaget, som innebærer at Karanteneutvalget
og tilsettingsmyndigheten gis myndighet til å gi pålegg om tiltak
for å bringe ulovlige forhold til opphør, ilegge tvangsmulkt ved
fristbrudd, og sørge for administrativ inndragning av inntekt mottatt
som følge av lovovertredelsen. Det kan også reageres med ilegging
av overtredelsesgebyr ved grovt uaktsomme og forsettlige overtredelser.
Presidentskapet er enig med departementet i
å videreføre reglene om godtgjørelse når det gjelder overgang til
stilling utenfor statsforvaltningen, herunder at godtgjørelsen skal
tilsvare lønnen i den foregående stillingen. Presidentskapet støtter
også en videreføring av ordningen for politikere som tiltrer eller
gjeninntrer i embete eller stilling i departementene og som mottar
embetets eller stillingens lønn fra tiltredelsen, selv om det ilegges
restriksjoner. Det er også rimelig at det er en adgang til å gjøre fradrag
i godtgjørelse/lønn etter de anvisninger som gis i lovforslaget.
Presidentskapet konstaterer at
forvaltningsloven gis anvendelse med de særlige bestemmelser som
gis i loven. Etter dette kan vedtak etter loven ikke påklages, men
parten kan kreve ny vurdering av saken av det samme organet som
har truffet vedtaket. Presidentskapet støtter dette.
Det samme gjelder for reglene om saksbehandling i Karanteneutvalget
og vedkommende tilsettingsmyndighet, samt at departementet kan gi
nærmere saksbehandlingsregler i forskrift.
Presidentskapets utkast til innstilling er i
henhold til Stortingets vedtak av 18. desember 2014 forelagt kommunal-
og forvaltningskomiteen til uttalelse. Komiteen uttaler følgende
i brev av 26. mars 2015:
«Kommunal- og forvaltningskomiteen viser til brev
frå Presidentskapet 12.03.2015 om utkast til innstilling i sak Prop.
44 L (2014–2015) Lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud
for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (karanteneloven)
Kommunal-
og forvaltningskomiteen har i dag avgitt følgjande uttalelse:
'Komiteen
viser til Presidentskapets utkast til innstilling til Prop. 44 L
(2014–2015) Karanteneloven og har ingen ytterligere merknader.'»
Presidentskapet har for øvrig ingen merknader, viser
til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte følgende
vedtak til lov
om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere,
embetsmenn og tjenestemenn
(karanteneloven)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 Hva loven omfatter
Loven omfatter politikere som skal tiltre embete eller
stilling i departementene eller stilling eller verv utenfor statsforvaltningen,
eller som etablerer næringsvirksomhet. Statsministerens kontor regnes
som departement etter loven her.
Loven omfatter embets- og tjenestemenn som går over til
stilling eller verv utenfor statsforvaltningen, eller som etablerer
næringsvirksomhet.
Loven omfatter ikke overgang til partipolitisk arbeid eller
politiske verv i Stortinget, kommuner og fylkeskommuner.
§ 2 Definisjoner
Med politiker og politisk stilling menes i denne lov nåværende
eller tidligere medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske
rådgivere.
Med karantene menes et tidsbegrenset forbud mot å tiltre
ny stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablere
næringsvirksomhet.
Med saksforbud menes et tidsbegrenset forbud mot å involvere
seg i bestemte saker eller saksområder.
§ 3 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som
er gitt i denne loven.
Vedtak etter loven kan ikke påklages.
Parten kan innen fem virkedager uttale seg om vedtak etter
§§ 6, 7, 10, 11, 13 og 14 og kreve ny vurdering av saken. Fristen
regnes fra det tidspunkt vedkommende underrettes om vedtaket. Organet
som har truffet vedtaket, skal fremlegge ny vurdering av saken innen
fem virkedager fra det tidspunkt krav om ny vurdering er mottatt.
Parten kan innen tre uker uttale seg om vedtak etter §§ 18,
19 og 20 og kreve ny vurdering av saken. Fristen regnes fra det
tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende
part.
Søksmål om gyldigheten av vedtak etter loven kan ikke reises
uten at vedkommende part har benyttet sin adgang til å kreve ny
vurdering av vedtaket, og ny vurdering er gitt.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen, inkludert
om beregningen av frister, samt fristoppreisning i saker der parten
uttaler seg om vedtak og krever ny vurdering etter tredje og fjerde
ledd.
Kapittel 2. Politikeres overgang til stilling mv. utenfor
statsforvaltningen
§ 4 Karantenenemnda
Kongen skal oppnevne en faglig uavhengig nemnd, Karantenenemnda,
som treffer vedtak om karantene og saksforbud ved politikeres overgang
til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablering
av næringsvirksomhet.
Kongen gir forskrift om nemndas sammensetning og funksjonstid.
§ 5 Informasjonsplikt
Senest tre uker før overgang til stilling eller verv utenfor
statsforvaltningen eller etablering av næringsvirksomhet, plikter
politikeren å gi alle nødvendige opplysninger Karantenenemnda trenger
for å fatte vedtak, inkludert opplysninger om tidligere embete eller
stilling og den nye stillingen, vervet eller virksomheten.
Informasjonsplikten gjelder alle overganger til stilling
eller verv utenfor statsforvaltningen og all etablering av næringsvirksomhet
innen tolv måneder etter fratreden som politiker, også der overgangen
eller etableringen ikke skjer direkte etter fratreden.
§ 6 Karantene
Karantenenemnda kan, ved overgang til stilling eller verv
utenfor statsforvaltningen eller etablering av næringsvirksomhet,
i særlige tilfeller ilegge en politiker karantene i inntil seks
måneder etter fratreden når
a) det foreligger en konkret forbindelse mellom
politikerens tidligere ansvarsområder, arbeidsoppgaver i den politiske
stillingen eller bestemte saker som var til behandling i departementet
i politikerens funksjonstid, og interessene til den virksomheten
politikeren blir tilknyttet eller etablerer, eller
b) politikerens tidligere ansvar og arbeidsoppgaver har
gitt eller kan gi virksomheten politikeren blir tilknyttet eller
etablerer særlige fordeler, eller
c) overgangen på annen måte kan være egnet til å svekke
tilliten til forvaltningen generelt.
§ 7 Saksforbud
Karantenenemnda kan i særlige tilfeller, dersom ett eller
flere av vilkårene i § 6 er oppfylt, ilegge en politiker saksforbud
i inntil tolv måneder etter fratreden. Saksforbud kan ilegges i
stedet for eller i tillegg til karantene.
Dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner, kan
det ilegges et saksforbud i inntil tolv måneder i tillegg til en
karantene på inntil seks måneder.
§ 8 Godtgjørelse
En politiker som er ilagt karantene etter § 6, mottar en
godtgjørelse i karantenetiden som tilsvarer den lønn vedkommende
hadde ved fratreden som politiker, med tillegg av feriepenger.
Lønn eller vederlag for annet arbeid, verv eller oppdrag
som vedkommende måtte motta eller opptjene i karantenetiden, går
til fradrag i godtgjørelsen etter første ledd.
I karanteneperioden vil politikeren være omfattet av en
ordning som tilsvarer gruppelivsordningen som følger av den til
enhver tid gjeldende hovedtariffavtale i staten.
§ 9 Saksbehandlingen i Karantenenemnda
Karantenenemnda har frist på to uker til å treffe vedtak
om å ilegge karantene og saksforbud, regnet fra det tidspunkt vedkommende
politiker har oppfylt sin informasjonsplikt etter § 5. Politikeren
kan ikke tiltre stilling eller verv eller etablere næringsvirksomhet
før Karantenenemnda har truffet endelig vedtak i saken.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i Karantenenemnda,
inkludert om beregning av fristen etter første ledd.
Kapittel 3. Politikeres overgang til embete eller stilling
i departementene
§ 10 Overgang til visse ledende
departementsstillinger
En politiker som tiltrer eller gjeninntrer som departementsråd,
assisterende departementsråd, ekspedisjonssjef eller kommunikasjonssjef
i det departement vedkommende har vært politiker, kan ikke utøve
embetets eller stillingens funksjoner i seks måneder etter fratreden.
Tilsvarende forbud gjelder i tre måneder der overgang skjer til
et annet departement.
I tidsrom nevnt i første ledd, kan politikeren heller ikke
ha arbeidsoppgaver som innebærer et direkte rådgivningsforhold til
politisk ledelse, eller som vedrører saker som politikeren hadde
til behandling i sin politiske stilling.
Dersom særlig tungtveiende grunner tilsier det, kan departementet
oppheve eller begrense forbudet etter første og andre ledd.
§ 11 Overgang til andre stillinger
i departementene
Går en politiker over til andre embeter eller stillinger
i departementet enn nevnt i § 10, kan departementet bestemme at
vedkommende ikke skal ha oppgaver som innebærer direkte rådgivning
til departementets politiske ledelse for en periode på inntil seks måneder
etter fratreden. Når tungtveiende grunner tilsier det, kan politikeren
ilegges et forbud etter § 10 første og andre ledd i inntil tre måneder.
§ 12 Lønn
Den som er underlagt forbud etter §§ 10 eller 11, mottar
embetets eller stillingens lønn. Lønn eller vederlag for annet arbeid,
verv eller oppdrag som vedkommende måtte motta eller opptjene i
perioden, går til fradrag i lønnen.
Kapittel 4. Embets- og tjenestemenns overgang til stilling
mv. utenfor statsforvaltningen
§ 13 Overgang fra ledende stilling
i et departement eller annet statlig forvaltningsorgan
Dersom en departementsråd, assisterende departementsråd,
ekspedisjonssjef eller leder av annet statlig forvaltningsorgan
går over til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen, eller
etablerer næringsvirksomhet, kan tilsettingsmyndigheten i særlige
tilfeller ilegge karantene når
a) det foreligger en konkret forbindelse mellom
embets- eller tjenestemannens tidligere ansvar og arbeidsoppgaver
i embetet eller stillingen eller bestemte saker som var til behandling
i forvaltningsorganet i vedkommendes funksjonstid, og interessene
til den virksomheten vedkommende blir tilknyttet eller etablerer,
eller
b) embets- eller tjenestemannens tidligere ansvar og arbeidsoppgaver
har gitt eller kan gi virksomheten vedkommende blir tilknyttet eller
etablerer særlige fordeler, eller
c) overgangen på annen måte kan være egnet til å svekke
tilliten til forvaltningen generelt.
Dersom vilkåret i første ledd er oppfylt, kan tilsettingsmyndigheten
ilegge et saksforbud. Saksforbud kan ilegges i stedet for eller
i tillegg til karantene.
Karantene kan ilegges for inntil seks måneder og saksforbud
inntil tolv måneder regnet fra fratreden fra embetet eller stillingen.
§ 14 Overgang fra andre embeter
og stillinger i statsforvaltningen
For andre embeter og stillinger enn nevnt i § 13, kan det
ved utnevnelsen eller tilsettingen fastsettes en klausul i arbeidskontrakten
om at karantene og saksforbud kan ilegges ved overgang til stilling
eller verv utenfor statsforvaltningen eller ved etablering av næringsvirksomhet.
Slik klausul kan fastsettes dersom stillingens karakter gir saklig
grunn til det.
Dersom det er fastsatt en klausul i arbeidskontrakten etter
første ledd, kan tilsettingsmyndigheten i særlige tilfeller ilegge
karantene og saksforbud når
a) overgangen kan gi virksomheten som embets-
eller tjenestemannen blir tilknyttet eller etablerer, særlige fordeler
på grunn av vedkommendes stilling, ansvar eller arbeidsoppgaver
i statsforvaltningen, eller
b) overgangen på annen måte kan være egnet til å svekke
tilliten til forvaltningen generelt.
Saksforbud kan fastsettes i stedet for eller i tillegg
til karantene.
Dersom tilsettingsmyndigheten ikke med rimelighet kunne
tatt inn klausul om karantene og saksforbud ved utnevnelsen eller
tilsettingen, kan karantene og saksforbud likevel ilegges når tungtveiende hensyn
til tilliten til forvaltningen tilsier det, og vilkårene i andre
ledd er oppfylt.
Karantene kan ilegges for inntil seks måneder og saksforbud
for inntil tolv måneder regnet fra fratreden i embetet eller stillingen.
§ 15 Informasjonsplikt
Dersom embets- eller tjenestemann som nevnt i § 13 første
ledd, eller som har en klausul om karantene og saksforbud i arbeidskontrakten
sin, jf. § 14 første ledd, tar imot tilbud om stilling
eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablerer næringsvirksomhet,
skal vedkommende uten ugrunnet opphold gi alle opplysninger tilsettingsmyndigheten
trenger for å fatte vedtak om karantene og saksforbud, inkludert
opplysninger om embete og stilling og den nye stillingen, vervet
eller virksomheten.
Arbeidsgiver kan pålegge informasjonsplikt for andre embets-
og tjenestemenn enn dem som er nevnt i første ledd, dersom vedkommendes
ansvarsområder og arbeidsoppgaver kan gi grunnlag for å ilegge karantene
og saksforbud etter § 14 fjerde ledd.
Informasjonsplikten gjelder alle overganger innen tolv
måneder etter fratreden fra embetet eller stillingen.
Departementet kan gi forskrift om informasjonsplikten.
§ 16 Godtgjørelse
En embets- eller tjenestemann som er ilagt karantene etter
§§ 13 eller 14, mottar en godtgjørelse som tilsvarer den tidligere
stillingens lønn, med tillegg av feriepenger.
Lønn eller vederlag for annet arbeid, verv eller oppdrag
som vedkommende måtte motta eller opptjene i karantenetiden, går
til fradrag i godtgjørelsen etter første ledd.
I karanteneperioden vil embets- eller tjenestemannen være
omfattet av en ordning som tilsvarer gruppelivsordningen som følger
av den til enhver tid gjeldende hovedtariffavtale i staten.
§ 17 Saksbehandlingsregler
Tilsettingsmyndigheten har frist på to uker til å treffe
vedtak om karantene og saksforbud. Fristen regnes fra det tidspunkt
vedkommende embets- eller tjenestemann har oppfylt informasjonsplikten
etter § 15. Embets- eller tjenestemannen kan ikke tiltre stilling
eller verv eller etablere næringsvirksomhet før tilsettingsmyndigheten
har truffet endelig vedtak i saken.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen, inkludert
om beregning av fristen etter første ledd.
Kapittel 5. Reaksjoner ved overtredelse
§ 18 Pålegg og tvangsmulkt
Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold
av loven, eller i vedtak fattet i medhold av loven, kan Karantenenemnda
eller tilsettingsmyndigheten gi pålegg om tiltak for å bringe de
ulovlige forhold til opphør. Det kan settes frist for gjennomføring
av slike tiltak.
Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten kan fastsette
tvangsmulkt for å få gjennomført pålegg etter første ledd innen
en særskilt angitt frist. Tvangsmulkten kan fastsettes samtidig
med pålegg etter første ledd eller senere. Dersom tvangsmulkt
ikke fastsettes samtidig med pålegget, skal det gis eget forhåndsvarsel
om mulkten. Tvangsmulkten begynner å løpe når den ansvarlige oversitter
fristen som er satt for retting av forholdet, og løper så lenge
det ulovlige forholdet varer.
Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Karantenenemnda eller
tilsettingsmyndigheten kan i særlige tilfeller frafalle påløpt tvangsmulkt.
Departementet kan gi forskrift om tvangsmulkt, inkludert
om tvangsmulktens størrelse og varighet og frafall av påløpt tvangsmulkt.
§ 19 Administrativ inndragning
Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten kan helt eller
delvis inndra inntekt som er oppnådd ved overtredelse av bestemmelser
gitt i eller i medhold av loven, eller i vedtak fattet i medhold
av loven. Inndragning foretas overfor den som inntekten har tilfalt.
Kan størrelsen av inntekten ikke godtgjøres, fastsettes beløpet
skjønnsmessig. Inndragning kan bare skje dersom dette ikke vil være
urimelig.
Endelig vedtak om inndragning er tvangsgrunnlag for utlegg.
Inndratt inntekt tilfaller statskassen.
Departementet kan gi forskrift om inndragning, inkludert
om skjønnsmessig utmåling av inntekt og fradrag for utgifter.
§ 20 Overtredelsesgebyr
Ved grovt uaktsom eller forsettlig overtredelse av bestemmelser
i eller gitt i medhold av loven, eller i vedtak fattet i medhold
av loven, kan Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten gi pålegg
om å betale overtredelsesgebyr til statskassen.
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges,
og ved utmålingen, skal det særlig legges vekt på overtredelsens
grovhet, graden av skyld, om overtrederen har hatt eller kunne ha
oppnådd noen fordel av overtredelsen, overtrederens økonomiske evne
og den preventive effekten.
Når ikke annet er fastsatt i enkeltvedtak, forfaller overtredelsesgebyret
til betaling fire uker etter at endelig vedtak er fattet. Endelig
vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Dersom Karantenenemndas eller tilsettingsmyndighetens vedtak
om overtredelsesgebyr bringes inn for domstolen, kan retten prøve
alle sider av saken.
Departementet kan gi forskrift om overtredelsesgebyr, inkludert
om utmålingen. Det skal fastsettes et maksimumsbeløp for overtredelsesgebyret.
Kapittel 6. Ikrafttredelse
§ 21 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i Stortingets presidentskap, den
26. mars 2015
Olemic Thommessen | Marit Nybakk | Kenneth Svendsen |
| | |
Svein Roald Hansen | Ingjerd Schou | Line Henriette Hjemdal |