Jeg viser til brev av 20. februar 2015 fra Helse- og
omsorgskomiteen til helse- og omsorgsministeren.
Svar:
Det vises til avsnitt 9.2 i proposisjonen. Departementet
foreslår at følgende ramme skal legges til grunn for fastsettelse
av pris i fritt behandlingsvalgordningen:
Det er et mål at
prisen i fritt behandlingsvalg ikke skal medføre at kostnadene for
staten øker sammenlignet med økt bruk av anbud.
Prisene skal settes slik at de bidrar til
legitimitet knyttet til ordningen med fritt behandlingsvalg. Det
innebærer blant annet at private leverandører ikke kan ha en urimelig
høy fortjeneste eller tilby et urimelig høyt lønnsnivå.
Enkelte av høringsinstansene pekte på utfordringer
knyttet til departementets forslag til prisfastsettelse, jf. avsnitt
9.2.3.2 i proposisjonen. Departementet vil i forbindelse med forskriftsarbeidet
utrede hvordan disse forholdene skal håndteres. Rammene beskrevet
over skal uansett legges til grunn for fastsettelse av pris i fritt
behandlingsvalg, jf. avsnitt 9.2.3.2 i proposisjonen.
Svar:
De fire helseregionene har avtaler med mange private
institusjoner. Disse avtalene skal inngås etter gjeldende regelverk
for offentlige anskaffelser. Det ligger i sakens natur at ikke alle
tilbydere kan vinne frem i den enkelte anbudskonkurranse. Dette
kan skyldes ulike forhold, herunder bl.a. at andre deltakere i konkurransen
har kunnet levere til en gunstigere pris eller til en høyere kvalitet.
Ordningen med fritt behandlingsvalg følger ikke regelverket
for offentlige anskaffelser. Leverandørene under ordningen er like
fullt bundet av gjeldende rett og skal dermed levere faglig forsvarlige
helsetjenester. Departementets vurderinger av hvilke krav som skal
stilles til leverandører som ønsker å levere i fritt behandlingsvalg
framkommer i avsnitt 9.2.3.2 i proposisjonen. Statlig tilsyn er
ett av flere virkemidler for å følge opp at myndighetskrav, herunder
at regler nedfelt i lovverket, etterleves. Fylkesmannen og
Statens helsetilsyn fører tilsyn med helse- og omsorgstjenesten,
herunder ytelser av helsetjenester etter ordningen med fritt behandlingsvalg,
jf. Helsetilsynsloven § 1. I tillegg gir ordningen i seg selv insentiver
for leverandørene til å fokusere på kvalitet siden det er pasientens
valg som utløser aktivitet og siden private med godkjenning vil
ha mindre sikkerhet for sitt volum enn private med avtale. Dette
vil gi private med godkjenning insentiver til å ha høy kvalitet
på sine tjenester for å kunne tiltrekke seg pasienter.
Svar:
For pasientene gir ikke fritt behandlingsvalg
mer byråkrati. Det spiller liten rolle for pasienten hvordan staten
finansierer behandlingen, dvs. gjennom anskaffelse fra RHF eller
ved godkjenning fra HELFO.
All helsetjeneste, uansett om den er i offentlig
eller privat regi, krever i tillegg velfungerende systemer for sikre
god kvalitet. Private som leverer i fritt behandingsvalg skal stilles
overfor de samme kravene til rapportering som private med avtale
og offentlige sykehus. IKT-løsninger for informasjon til pasienter
om tilbudene i fritt behandingsvalg og utveksling av pasientinformasjon
mellom offentlige sykehus og fritt behandlingsvalgleverandører vil
i hovedsak bygge på løsningene som gjelder ved bruk av fritt sykehusvalg.
Helsedirektoratet vil få oppgaver knyttet til
godkjenning og oppfølging av fritt behandlingsvalgleverandører.
For å bruke sin kompetanse mest mulig effektivt og unngå dobbeltarbeid
vil Helsedirektoratet se administrasjonen av fritt behandlingsvalg
i sammenheng med forvaltningen av fristbruddsordningen, innsatsstyrt
finansiering og ordningene for utenlandsbehandling. Den vedtatt
bevilgningen på 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2015 til administrasjon
er bl.a. knyttet til utvikling av felles IKT-systemer som vil understøtte
fritt behandlingsvalg, fritt sykehusvalg, fristbruddsordningen og
ordningene for utenlandsbehandling. Dette vil komme pasienter som benytter
disse ulike ordningene til gode.
Svar:
Dette utredningsarbeidet pågår og vil avsluttes innen
ordningen skal iverksettes.
Svar:
En forutsetning for å prissette en tjeneste
er at tjenesten er definert.
Ved innføring av fritt behandlingsvalg for nye fagområder/tjenester
legges det som hovedregel opp til å ta utgangspunkt i områder hvor
det er markedspriser, typisk etter bruk av anbud, jf. avsnitt 9.2.3.2. Definisjonen
av tjenesten som ligger til grunn for prisfastsettelse vil i så
fall i all hovedsak være sammenfallende for fritt behandlingsvalg
og anbud. Dermed vil prisen i all hovedsak være sammenlignbar.
Svar:
Anbudsprisen for en gitt tjeneste kan variere
mellom RHF. Departementet er ikke kjent med at forskjeller i prisene
som er avtalt mellom RHF og leverandøren på en tjeneste er sentralt
for pasientenes bruk av fritt sykehusvalg i dag. Pasientene vil
trolig velge tjenesteleverandør i fritt behandlingsvalg basert på
egne preferanser, råd fra fastlege og helsepersonell i spesialisthelsetjenesten
samt informasjonen, bl.a. om ventetider, om alternative behandlingssteder som
er tilgjengelig gjennom helsenorge.no og telefontjenester. Det vil
trolig spille begrenset rolle for pasientens valg av leverandør
hvordan, og til hvilken pris, staten finansierer behandlingen. Hvilke
konkrete vurderinger den enkelte pasient gjør basert på tilgjengelig
informasjon vil imidlertid kunne variere.
Svar:
De samme prinsippene og veilederne for prioritering
som gjelder i spesialisthelsetjenesten for øvrig, skal også gjelde
for de private leverandørene i fritt behandlingsvalg.
Aktiviteten i fritt behandlingsvalg skal komme
i tillegg til, og ikke i stedet for annen aktivitet. Fritt behandlingsvalg
er et virkemiddel for å redusere ventetider, ikke for å flytte køer
fra offentlige sykehus til private institusjoner. Staten vil derfor
avlaste de offentlige sykehusene for den økonomiske risikoen ved å
innføre fritt behandlingsvalg. Utgiftene til fritt behandlingsvalg
skal budsjetteres realistisk i de årlige budsjettene, og skal budsjetteres
i tillegg til den aktivitetsveksten som ellers ville blitt lagt
til grunn for bevilgningene til spesialisthelsetjenesten. For somatikk
vil også aktiviteten i ordningen utløse ISF-refusjon til RHF.
Svar:
Fritt behandlingsvalg er en bred reform med
tre elementer som forsterker hverandre. For det første får pasienter
med rett til helsehjelp mulighet til selv å velge hvor han eller
hun vil behandles blant godkjente virksomheter – på det offentliges
regning. For det andre skal helseregionene kjøpe mer gjennom anbud.
For det tredje får de offentlige sykehusene større frihet til å
behandle flere pasienter. Reformen vil øke tilgjengeligheten av
helsetjenester for befolkningen, og bidra til å øke rekruttering
av kompetanse til både offentlige sykehus og private institusjoner.
Selv om private trolig vil etablere seg der
folk bor tettest, skal fritt behandlingsvalgleverandører være tilgjengelig
for alle pasienter i hele landet. Som for fritt sykehusvalg vil
det variere hvor langt en pasient som bruker fritt behandlingsvalg
må reise for å kunne benytte et slikt tilbud. Uavhengig av fritt
behandlingsvalg er det uansett slik at ikke alle kan ha samme reiseavstand
til et hvert helsetilbud. Også i den offentlige helsetjenesten gjør
behovet for spesialisering og rasjonell bruk av ressurser at ulike
tjenester er lokalisert til forskjellige offentlige sykehus i en region.
Pasienten blir henvist til det sykehuset innenfor helseregionen
som kan gi den nødvendige behandlingen
Svar:
I departementets styringsdialog med de regionale helseforetakene
de siste årene er aktivitetsstyringen blitt vektlagt i oppfølgingen.
Selv om antall produserte DRG-poeng de senere årene har vært noe
høyere enn de årlige budsjettforutsetningene, er det departementets
vurdering at systemet med aktivitetsstyring i tråd med intensjonen
har virket begrensende på aktivitetsveksten.
Svar:
Aktivitet i fritt behandingsvalg vil finansieres over
RHF sine rammer. Dette vil stimulere de offentlige sykehusene til
å bli bedre. Dette gjelder både aktivitet som er omfattet av ISF
og aktivitet som kun er finansiert gjennom basisbevilgningen. Samtidig
skal utgiftene til fritt behandlingsvalg budsjetteres realistisk
i de årlige budsjettene, og skal budsjetteres i tillegg til den
aktivitetsveksten som ellers ville blitt lagt til grunn for bevilgningene
til spesialisthelsetjenesten. Dette er viktig for pasientgrupper
som finansieres over basisbevilgningen, dvs. innen psykisk helsevern
og TSB.
Svar:
Departementet viser til omtale i Prop . 1 S
(2014-2015). Anslått nivå på kjøp av rusbehandling i 2014 er om
lag 1,5 mrd. kroner. For 2015 legges det til grunn at fritt behandlingsvalg
innenfor rus gir en aktivitetsvekst på 10 pst. Gitt at ordningen
iverksettes 1. juli 2015, tilsvarer en halvårseffekt 75 mill. kroner. Det
er videre lagt til grunn en halvårseffekt på 25 mill. kroner innenfor
psykisk helsevern. Innenfor somatikk er det anslått en halvårseffekt
på 50 mill. kroner. Det er knyttet usikkerhet til anslagene og departementet
vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av beløpene
i revidert budsjett i lys av utredningsarbeidet og eksakt tidspunkt
for iverksetting.
Svar:
Dersom Stortinget, uten spesifikke føringer,
bevilger et beløp til å øke kjøpene av helsetjenester gjennom anskaffelser,
er det de regionale helseforetakene som i tråd med sitt
sørge for ansvar vil bestemme innretningen av disse anskaffelsene.
En slik ordning vil ikke løse utfordringen i at det fortsatt vil være
begrensninger på hvor mange pasienter som kan behandles.
Svar:
Mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling
i sykehus. Samtidig kan det være ledig kapasitet, både i offentlige
og private sykehus. Det kan oppleves som frustrerende for dem som
venter. De med god råd kan kjøpe seg ut køen – mens de med dårlig
råd må vente. Resultatet kan bli en todelt helsetjeneste og økende
motvilje mot å betale for offentlige tjenester over skatteseddelen.
Det er en utvikling regjeringen ikke ønsker. Regjeringen ønsker
et offentlig finansiert helsetilbud som er så godt at folk velger
det. Da må alle gode krefter tas i bruk, både i private og offentlige
sykehus. Fritt behandlingsvalgreformen bidrar til dette.
Det vil ikke være mulig å forutse om ordningen vil
ha betydning for antallet som har helseforsikringer, fordi forsikringsmarkedet
trolig vil tilpasse sine produkter slik at helseforsikringer i større
grad vil omfatte helsetjenester som ikke omfattes av fritt behandlingsvalg
og er prioriterte av det offentlige. Det som er viktig er at pasientene
ikke opplever at helseforsikring er avgjørende for å få rask og
god hjelp når en har behov for prioriterte offentlig finansierte
helsetjenester.
Svar:
Høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten
ble sendt på offentlig høring 16.06.2014. Helsedirektoratet har
avgitt høringsuttalelse. Høringsuttalelsen fra Helsedirektoratet
er tilgjengelig på nettsiden til Helse- og omsorgsdepartementet.
Høringsuttalelsen har inngått i arbeidet med lovforslaget. Helsedirektoratet
vil tilsvarende være høringsinstans når høringsnotat om forskrift
om fritt behandlingsvalg sendes på offentlig høring.
Helsedirektoratet bistår departementet i den
videre utredningen av ordningen med fritt behandlingsvalg. I tildelingsbrevet
til Helsedirektoratet for 2015 står det:
”Helsedirektoratet skal bistå departementet i utredningen
av ordningen med fritt behandlingsvalg. Direktoratet skal i dialog
med departementet etablere nødvendige systemer og forvaltningsapparat
knyttet til fritt behandlingsvalg.”
Svar:
Departementet viser til omtalen i proposisjonen under
pkt. 8.7 på side 53. Dagens bestemmelse er noe misvisende i den
forstand at den kun viser til sykehus, selv om valgretten omfatter
flere virksomhetstyper enn sykehus. Departementet er av den oppfatning at
fritt behandlingsvalg er en bedre egnet overskrift, som vil gi bedre
informasjon til pasienter, helsepersonell og pårørende.
Svar:
Det store volumet av pasientbehandling vil framover
fortsatt finne sted i de offentlige sykehusene og utdanning av helsepersonell
vil i hovedsak måtte finne sted der. Samtidig vil økt bruk av private
gjennom økt bruk av anbud, fritt behandlingsvalg og avtalespesialistordningen,
gjøre det aktuelt med større involvering av private i utdanningsvirksomhet.
De regionale helseforetakene stiller i dag krav
i sine rammeavtaler med private om at leverandørene har ansvar for
å bidra til etter- og videreutdanning av helsepersonell. Selv om
omfanget av slike bidrag er begrenset i dag, legger departementet
til grunn at RHF i takt med økt bruk av anbud vil vurdere å involvere
private i utdanningsvirksomheten i større grad enn i dag. Det er
også aktuelt å involvere avtalespesialistene i utdanningsvirksomheten.
Et pilotprosjekt der leger kan ha deler av sin spesialisering hos
avtalespesialister er under oppstart. Det kan også være aktuelt
å stille som krav til leverandørene som søker om godkjenning at
virksomheten skal stille seg til disposisjon for utdanning av helsepersonell
ved behov. Departementet vil komme tilbake til dette i forskriftsarbeidet.
Svar:
Ja, det er opp til de regionale helseforetakene
å vurdere hvilke private virksomheter som skal ha adgang til å vurdere
om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten
og fastsette frist for når helsehjelpen senest skal gis. Det vises
til omtale i de spesielle merknader til § 2-1 b åttende ledd på
side 77 i proposisjonen.
Svar:
Fritt behandlingsvalg vil ikke omfatte øyeblikkelig
hjelp, og endrer ikke RHFenes ansvar for å sikre tilstrekkelig akuttberedskap.
Det vises for øvrig til svar på spørsmål 8.