Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Komiteen er enig med regjeringen i at bilateral dialog er en viktig del av det internasjonale menneskerettighetsarbeidet. Dette krever konkret analyse både av hva mottakeransvaret er og dilemmaer som kan oppstå. Komiteen viser til at Norge samarbeider med en rekke aktører for å fremme menneskerettighetene bilateralt. Komiteen mener manglende vilje til å etterleve menneskerettighetene må få konsekvenser for innretning og omfang av norsk stat-til-stat-bistand, og at institusjoner og organisasjoner som jobber for menneskerettighetene, styrkes. Komiteen støtter en mer verdibasert og konsekvent politikk også overfor land som kjennetegnes av menneskerettighetsbrudd og som Norge har utstrakt økonomisk samarbeid med.
Komiteen vil understreke at bedriftenes samfunnsansvar er særlig viktig i land preges av mangelfull ivaretakelse av menneskerettighetene, og forventer at norske selskaper her går foran med et godt eksempel. Komiteen forutsetter at den norske stat også bruker sin eiermakt til å sikre dette i selskaper hvor staten har eierinteresser.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at i tilfeller hvor norske selskaper har store engasjementer og interesser, må det ikke føre til at økonomiske interesser går på bekostning av krav til og engasjement for befolkningens menneskerettigheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener Norge har et særlig ansvar for å fremme menneskerettigheter og demokrati i land hvor norske selskaper har store interesser, og dette gjelder særskilt selskaper hvor den norske stat er eier.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en enstemmig komité mener manglende vilje til å etterleve menneskerettighetene må få konsekvenser for innretning og omfang av norsk stat-til-stat-bistand, og understreker at dette også bør få andre konsekvenser. Dette medlem viser til Innst. 222 S (2014–2015), jf. Meld. St. 8 (2014–2015), og understreker at Norge ikke bør tillate salg av forsvarsmateriell til land der myndighetene begår alvorlige brudd på menneskerettighetene.