Følgende forslag fremmes i representantforslaget:
«1. Stortinget ber regjeringen
legge ned forbud mot omsetning av de to maislinjene T25 og NK603.
2. Stortinget ber regjeringen komme til
Stortinget med en sak som redegjør for regjeringens GMO-politikk,
herunder saksbehandling og vedtakspraksis av GMO-saker.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at en genmodifisert
organisme (GMO) er en organisme som har fått endret sitt arvemateriale
ved bruk av genteknologi. Gjennom genteknologi kan man flytte gener
mellom ulike arter og tilføre organismer nye egenskaper. Norge har
en restriktiv holdning til genmodifisert mat og fôr. Komiteen viser
til at genteknologiloven har som formål å sikre at framstilling
av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig
forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling
og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.
Komiteen viser til svarbrevet
fra klima- og miljøminister Tine Sundtoft 4. desember 2014, hvor
statsråden redegjør for behandlingen av de genmodifiserte maislinjene
NK603 og T25. Disse ble godkjent etter EUs utsettingsdirektiv for
over ti år siden. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført
i norsk rett. Følgen av direktivgodkjenning av en GMO i ett land
er at GMO-en blir tillatt å omsette i hele EØS-området, også i Norge.
Norske myndigheter kan imidlertid forby eller begrense omsetning
i Norge, men det er så langt ikke nedlagt forbud mot maislinje T25
eller NK603.
Komiteen har merket seg at maislinje
T25 ble i 2005 godkjent i EU etter den såkalte mat- og fôrforordningen
(1829/2003), samtidig som godkjenningen etter utsettingsdirektivet
ble opphevet. Komiteen har videre merket seg at statsråden,
fordi forordningen ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen og heller
ikke gjennomført i norsk rett, mener at nåværende EU-godkjenning
for maislinje T25 pr. i dag ikke har virkning i Norge. Dette vil
imidlertid endre seg ved innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen og
gjennomføring i norsk rett. Ifølge statsrådens brev ble forordningen
vurdert av daværende regjeringer i 2005 og 2011 med konklusjon om innlemmelse,
og med forbehold om Stortingets godkjenning.
Komiteen har videre merket seg
at etter departementets lovforståelse har maislinje NK603 vært tillatt
å omsette i Norge i flere år. NK603 ble direktivgodkjent allerede
i 2004, og ingen regjering har nedlagt forbud siden.
Komiteen viser til at fagmiljøene
er splittet i synet på maislinjene T25 og NK603. Miljødirektoratet
har vurdert dem til lav miljørisiko, og flertallet i Bioteknologirådet
anbefalte nasjonale forbud mot maislinjene T25 og NK603.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er av den oppfatning
at føre-var-prinsippet fortsatt må ligge til grunn ved eventuell
godkjenning av genmodifisert mat og fôr. Maislinjen NK603 er genmodifisert
for å tåle store mengder sprøytemidler. Flertallet mener
dette ikke er et bidrag til bærekraftig utvikling.
Flertallet vil peke på at klima-
og miljøministerens forståelse av loven gjør at regjeringen anser
maislinjen NK603 som lovlig uten at noen norsk myndighet har gjort
eksplisitt vedtak om dette. Dette skjer i en situasjon der søkerselskapet
fortsatt ikke har levert tilstrekkelig informasjon til at søknaden
kan vurderes i forhold til norsk genteknologilov.
Flertallet mener at usikkerheten
som er oppstått er et argument for at Stortinget skal gjøre et enkeltvedtak
om å forby NK603.
Flertallet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge ned forbud
mot omsetning av maislinjen NK603.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre mener dette først og fremst er et faglig spørsmål,
og at det derfor ikke er naturlig at det er Stortinget som skal
gjøre denne vurderingen i enkeltsaker, slik forslagsstillerne i
Dokument 8:30 S (2014–2015) foreslår.
På denne bakgrunn støtter ikke disse
medlemmer forslag 1 i Dokument 8:30 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Stoltenberg ikke sluttbehandlet søknaden om de to maislinjene
som er omtalt i forslaget i Dokument 8:30 S (2014–2015). Bakgrunnen
var at Norge avventet mer relevant informasjon fra genteknologiselskapene
for å kunne vurdere søknadene opp mot tilleggskravene i den norske genteknologiloven.
Disse medlemmer viser videre
til at Norge gjennom EØS-avtalen har fått varig unntak på GMO-området,
slik at den norske genteknologiloven (GTL) kan legges til grunn
ved behandling av søknader om dyrking eller omsetning av GMO i Norge. Disse
medlemmer understreker betydningen av at det gjennom norsk
lov stilles krav om at en GMO bare kan godkjennes når det ikke foreligger
fare for miljø- eller helsemessige skadevirkninger. I tillegg skal
det legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi
og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at det i EØS-området finnes flere GMO-er
som er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv. I flere år har det
vært uklarhet rundt flere juridiske problemstillinger knyttet til
godkjenning av GMO-er i Norge. Disse medlemmer viser
til at selv om en GMO blir godkjent i ett land innenfor EU, og dermed
er tillatt å omsette innenfor hele EØS-området, har Norge anledning
til å nedlegge forbud mot GMO-en dersom det skulle vise seg å være
hensiktsmessig etter norske myndigheters vurdering. Disse vurderingene
kan være at myndighetene mener GMO-en medfører en risiko for helse
eller miljø, eller at omsetningen er i strid med genteknologilovens
formål. Dette har kun skjedd én gang siden 2000. Disse medlemmer vil
også påpeke at det må nedlegges forbud dersom genteknologilovens
grunnvilkår ikke er oppfylt.
Disse medlemmer viser til forestående
implementering av EUs GMO-regelverk i Norge (forordning 1829/2003
om genmodifisert mat og fôr). Forordningen er vurdert og vedtatt
implementert av tidligere regjeringer i 2005 og 2011 – med forbehold
om Stortingets samtykke.
Disse medlemmer viser til at
implementeringsprosessen dessverre ikke går så raskt som norske
myndigheter skulle ønske. Dette grunnet manglende progresjon hos
EFTA-landet Island.
Disse medlemmer viser til at
norske myndigheter legger opp til at det ved implementering av forordningen
vil være slik at godkjente GMO-er vil kreve eksplisitte ja-vedtak
fra norsk side for å være tillatt. Flesteparten av GMO-ene til behandling
i EU vurderes nå under forordningen, ikke direktivet. Disse
medlemmer mener en slik behandling vil sikre at ingen GMO-er vil
bli godkjent i Norge i fremtiden uten å være i tråd med det norske
regelverket på området.
Disse medlemmer viser til at
klima- og miljøministeren, i sitt svarbrev til komiteen 4. desember
2104, slår fast at det ikke er varslet noen ny GMO-politikk fra
regjeringen. Det viser seg derimot at det har vært behov for en
tydeligere behandlingsprosess rundt GMO-er etter flere år med uklarhet. Disse
medlemmer er derfor positive til at statsråden har satt
i gang en prosess for å gjøre vurderinger av hvorvidt 9 produkter, som
er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv, men ikke nedlagt forbud
mot, bør forbys.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at den nåværende godkjenningen
av T25 etter departementets syn ikke gjelder i Norge, men vil bli
gjeldende ved innlemmelse av mat- og fôrordningen i EØS-avtalen
og gjennomføring i norsk rett. NK603 er derimot å anse som tillatt,
og har vært det i flere år. Det betyr ikke at myndighetene ikke
har anledning til å nedlegge forbud, noe departementet kan vurdere.
Disse medlemmer viser til at
maissortene T25 og NK603 ble godkjent i EU for over 10 år siden.
Norske myndigheter har ikke tidligere på noe tidspunkt funnet behov
for å nedlegge forbud mot disse. Disse medlemmer påpeker
at det må kunne forstås som at disse maissortene har vært tillatt
å omsette etter genteknologiloven. Den rød-grønne regjeringen hadde
med andre ord full anledning til å legge ned forbud mot disse maissortene,
men unnlot å gjøre dette.
Disse medlemmer viser til at
departementet ikke aktivt har godkjent maissortene T25 og NK603.
Derimot har de gjort rede for hvordan loven, etter departementets
syn, er å forstå.
Komiteen viser til
at bakgrunnen for usikkerheten om regjeringens GMO-politikk kom
på bakgrunn av et konkret spørsmål fra pressen, hvor departementet
ga uttrykk for en lovforståelse om at direktivgodkjente GMO-er er tillatt
omsatt i Norge, med mindre Norge har nedlagt forbud ved forskrift
om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter
under genteknologiloven.
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svarbrev 4. des. 2014 understreker at dette ikke varsler
noen ny GMO-politikk.
Komiteen har merket seg at statsråden
vil se nærmere på hvordan en kan forbedre og effektivisere behandlingen,
slik at sakene avklares raskere i tråd med gjeldende rutiner. Komiteen viser
videre til at EU-parlamentet nylig vedtok et direktiv som gir hvert
enkelt medlemsland rett til å forby dyrking av genmodifiserte planter
innenfor sine landegrenser, selv om plantene er godkjent av EU.
Komiteen mener dette tilsier
et behov for en gjennomgang av hva dette vil bety for Norge.
Komiteen understreker at det
er viktig at regjeringen arbeider for at Norge gjennom implementering
av mat- og fôrordningen sikres en tilpasning til norsk lovverk som
gjør at GMO-er skal vurderes ut fra kriteriene bærekraftig utvikling,
samfunnsnytte og etikk – slik de er nedfelt i norsk genteknologilov,
før Norge bestemmer om GMO-en skal tillates eller om det skal legges
ned forbud mot dette. Stortinget kan først vurdere om Norge har
fått en tilfredsstillende tilpasning når man blir forelagt saken
etter at forhandlingene er sluttført. Man vet ikke når dette vil
skje.
Komiteen peker på at også etter
eventuell implementering av mat- og fôrordningen vil det fremdeles
være GMO-er som kommer inn til vurdering via utsettingsdirektivet.
Den siste GMO-søknaden som kom på høring og som det ble søkt om
godkjenning for under utsettingsdirektivet, var en genmodifisert
blomst i 2014.
Komiteen ber regjeringen også
for denne typen saker sikre en saksbehandling som i praksis innebærer
at hver GMO blir vurdert opp mot genteknologiloven, og som avklarer
om det skal legges ned forbud, før GMO-en eventuelt blir lovlig
å omsette i Norge.
Komiteen fremmer videre følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre en saksbehandling
av GMO-saker som i praksis innebærer at hver GMO blir vurdert opp
mot genteknologiloven, og som avklarer om det skal legges ned forbud
før GMO-en eventuelt blir lovlig å omsette i Norge.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er behov
for en redegjørelse om regjeringens GMO-politikk, herunder saksbehandling
og vedtakspraksis av GMO-saker.
Flertallet tar derfor opp forslag
2 fremsatt i Dokument 8:30 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre mener at gjeldende lovverk og tidligere stortingsbehandling
er dekkende for disse medlemmers syn på GMO, og mener
det ikke er behov for at Stortinget behandler disse spørsmålene
på nytt. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag
2 i Dokument 8:30 S (2014–2015).
Disse medlemmer viser til at
i forbindelse med arbeidet for å klargjøre rettssituasjonen for GMO-er
i Norge ønsker nå departementet å gå nærmere inn i de juridiske
problemstillingene tilknyttet godkjenningen av GMO-er. Dette stiller disse
medlemmer seg positive til, da det er behov for en klargjøring
av prosessene.
Disse medlemmer viser videre
til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen skriver at hun vil
se nærmere på hvordan man kan forbedre og effektivisere behandlingen
av GMO-er, slik at sakene kan avklares raskere. Statsråden redegjør
også for hvordan denne prosessen er i dag. Etter disse medlemmers syn
har statsråden i sitt svarbrev dermed allerede gjort rede for saksbehandlingsrutiner
og vedtakspraksis rundt GMO-er. Statsråden har heller ikke varslet
en ny GMO-politikk fra regjeringens side.
Disse medlemmer ser derfor ikke
behovet for en egen sak til Stortinget som omhandler dette. Norske
myndigheter har allerede anledning til aktivt å nedlegge forbud
mot GMO-er dersom myndighetene vurderer det som hensiktsmessig. At
denne muligheten ikke har blitt benyttet oftere av tidligere regjering
betyr ikke nødvendigvis at prosessene i dag ikke er tilstrekkelige, men
heller at den ikke har blitt gjennomført på en god nok måte tidligere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener behandlingstiden
i GMO-saker har vært lang, og at det er ønskelig med kortere behandlingstid.
I disse sakene blir søkerselskapene bedt om å framskaffe dokumentasjon
som gjør det mulig å vurdere søknaden opp mot formålet i den norske genteknologiloven
om bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etisk forsvarlighet i
et internasjonalt perspektiv.
Flertallet viser til at jusprofessor
Ole Kristian Fauchald sier følgende om klima- og miljøministerens
forståelse av loven:
«Når produktene blir automatisk godkjent, har produsenter
og importører ikke noen interesse av å eksponere de negative sidene.»
Flertallet viser til at professor
Fauchald mener at myndighetene med dette påfører seg selv bevisbyrden,
og at det vil kunne bety at det lønner seg for selskapene å trenere
saken. For at formålet med genteknologiloven skal ivaretas, mener flertallet det
er viktig at man fremdeles krever eksplisitt vedtak fra norske myndigheter
før en GMO er lovlig i Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til betydningen av at genteknologiselskapene gir relevant
og tilstrekkelig informasjon, slik at søknaden kan vurderes i forhold
til norsk lov så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dagens
lovgivning har fungert i tråd med intensjonene. Disse medlemmer mener
likevel at behandlingstiden i de to maislinjene som forslaget omtaler,
har vært lang, og at det er nødvendig med kortere behandlingstid
i slike saker.
Disse medlemmer mener bakgrunnen
for forslaget i Dokument 8:30 S (2014–2015) er nært knyttet til
lovforståelsen som ble lagt til grunn, hvor norske myndigheter må
dokumentere om en GMO er i tråd med krav til bærekraft og samfunnsnytte
eller ikke. Disse medlemmer mener det er viktig at
bevisbyrden ligger hos selskapene som søker om godkjenning. Disse
medlemmer er svært skeptisk til en ordning der eventuelt
en GMO blir automatisk godkjent, og mener en slik praksis vil være
svært uheldig.
Bak tilrådingens romertall I og II står Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne. Bak tilrådingens romertall III står komiteen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slike
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen legge ned forbud mot omsetning
av maislinjen NK603.
II
Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med
en sak som redegjør for regjeringens GMO-politikk, herunder saksbehandling
og vedtakspraksis av GMO-saker.
III
Stortinget ber regjeringen sikre en saksbehandling
av GMO-saker som i praksis innebærer at hver GMO blir vurdert opp
mot genteknologiloven, og som avklarer om det skal legges ned forbud
før GMO-en eventuelt blir lovlig å omsette i Norge.
IV
Dokument 8:30 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell og Trygve Slagsvold
Vedum om forbud mot omsetning av de genmodifiserte maislinjene T25
og NK603 – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomitéen
i Stortinget av 20.11.2014 vedrørende representantforslag 30 S (2014-2015)
med følgende anmodning:
1. Stortinget ber regjeringen
legge ned forbud mot omsetning av de to maislinjene T25 og NK603.
2. Stortinget ber regjeringen komme til
Stortinget med en sak som redegjør for regjeringens GMO-politikk,
herunder saksbehandling og vedtakspraksis av GMO-saker.
Jeg viser også til mitt svar på spørsmål om
genmodifiserte organismer og genteknologiloven i Stortingets spørretime
12. november 2014.
De genmodifiserte maislinjene NK603 og T25 ble
godkjent etter EUs utsettingsdirektiv for over ti år siden. Direktivet
er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Følgen av
direktivgodkjenning av en GMO i ett land, er at GMO-en blir tillatt
å omsette i hele EØS-området, også i Norge. Dette følger av genteknologilovens
§ 10 sjette ledd. Norske myndigheter kan imidlertid forby eller
begrense omsetning i Norge dersom bruken medfører risiko for helse
eller miljø, eller omsetningen for øvrig er i strid med genteknologilovens
formål. Det skal i vurderingen også legges vesentlig vekt på samfunnsnytte
og bærekraft. Norge har sikret seg denne muligheten til å si nei
gjennom en tilpasning i EØS-avtalen. Det er så langt ikke nedlagt
forbud mot maislinje T25 eller NK603, men Norge har vedtatt forbud
gjennom forskrift mot ni andre direktivgodkjente GMO-er.
Som en del av arbeidet med å klargjøre rettssituasjonen
i Norge for GMO-er som er godkjent etter utsettingsdirektivet, har
departementet sett nærmere på de ulike rettsgrunnlagene for direktivgodkjente
GMO-er. Maislinje T25 ble i 2005 godkjent i EU etter den såkalte
mat- og fôrforordningen (1829/2003), samtidig som godkjenningen
etter utsettingsdirektivet ble opphevet. Forordningen er ennå ikke
innlemmet i EØS-avtalen og heller ikke gjennomført i norsk rett.
Etter departementets oppfatning medfører dette at nåværende EU-godkjenning
for maislinje T25 pr. i dag ikke har virkning i Norge, men dette
vil igjen endre seg ved innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen
og gjennomføring i norsk rett. Forordningen er vurdert av daværende
regjeringer i 2005 og 2011 med konklusjon om innlemmelse, med forbehold
om Stortingets godkjenning. Mattilsynet har vurdert rettsakten som
relevant og akseptabel. Selv om maislinje T25 etter departementets
forståelse altså ikke er lov å omsette i Norge pr. i dag, aktualiserer
den planlagte implementeringen av GMO-forordningen maislinje T25
på ny.
Når det gjelder maislinje NK603, har dent etter departementets
lovforståelse vært tillatt å omsette i Norge i flere år., NK603
ble direktivgodkjent allerede i 2004 og ingen regjering har nedlagt
forbud siden. Norge er fortsatt omfattet av denne direktivgodkjenningen
fordi Monsanto nå har søkt om fornyet godkjenning i EØS-området.
Med dette forlenges den opprinnelige godkjenningen, som gjelder
inntil nytt vedtak fattes i EU.
Miljødirektoratet har vurdert at maislinjene
T25 og NK603 innebærer lav miljørisiko, mens Vitenskapskomitéen
for mattrygghet og Mattilsynet mener at maislinjene ikke medfører
forøyet helserisiko. Bioteknologirådet etterlyste mer dokumentasjon
som kunne belyse vurderingskriteriene samfunnsnytte og bidrag til
bærekraftig utvikling. Bioteknologirådet anså det dessuten som etisk
betenkelig at maislinje T25 er fremstilt med tanke på et dyrkingsregime
med et sprøytemiddel som er så helse- og miljøskadelig at det er
forbudt brukt på mais i Europa. Flertallet i Bioteknologirådet
anbefalte nasjonale forbud mot maislinjene T25 og NK603.
Klima- og miljødepartementet skal nå gå nærmere
inn i disse GMO-sakene og vurdere om det er grunnlag for forbud.
Genteknologilovens vurderingskriterier helse, miljø, bærekraftig
utvikling, samfunnsnytte og etikk står sentralt i vurderingene som
skal gjøres.
Regjeringen bygger sin GMO-politikk på genteknologilovens
vurderingskriterier og en føre-var-tilnærming. I grunnlaget for
våre beslutninger skal det, foruten vurderinger av helse- og miljørisiko,
også tas hensyn til etikk, bærekraftig utvikling og samfunnsmessige
følger. Regjeringen vil foreta helhetlige GMO-vurderinger, fra sak
til sak. Dersom en GMO vurderes å utgjøre en uakseptabel risiko
for helse og miljø, eller for øvrig er i strid med genteknologiloven,
tilsier dette at regjeringen nedlegger forbud.
På bakgrunn av et konkret spørsmål fra pressen, har
departementet gitt uttrykk for en lovforståelse om at direktivgodkjente
GMO-er er tillatt omsatt i Norge, med mindre Norge har nedlagt forbud
ved forskrift om forbud mot omsetning i Norge
av bestemte genmodifiserte produkter under genteknologiloven.
Det er med andre ord ikke varslet en ny GMO-politikk. Departementet
har kun foretatt en juridisk avklaring på direkte forespørsel, der
departementets beste vurdering av genteknologiloven og EØS-avtalen
er lagt til grunn.
Når det gjelder saksbehandlingsrutinene for
genmdofiserte organismer, er Norge gjennom EØS-avtalen tilsluttet
EUs godkjenningsprosedyrer. Søknader om utsetting av genmodifiserte
organismer i EU omfatter dermed også Norge. Norge deltar i saksbehandlingen
forut for EUs beslutning sammen med EUs medlemsstater. Utsetting av
genmodifiserte organismer reguleres i hovedsak av to regelverk i
EU, direktiv 2001/18/EF (utsettingsdirektivet) og forordning 1829/2003/EF
(mat- og fôrforordningen). Norge har innlemmet utsettingsdirektivet
i EØS-avtalen, men ennå ikke mat- og fôrforordningen. Norge deltar imidlertid
i saksbehandlingen på søknadene under begge regelverk i påvente
av at også forordningen skal gjennomføres i norsk rett. Norske myndigheter
og rådgivende organer får dermed tilgang til hele grunnlagsmaterialet
for alle søknadene. Norge deltar også i komitéer hvor medlemsstatene
diskuterer søknadene før beslutning tas. Norge har ikke stemmerett.
I Norge er det Miljødirektoratet som koordinerer den
nasjonale saksbehandlingen av GMO-søknadene. Direktoratet har også
ansvaret for vurderinger av miljørisiko samt vurderingskriteriene
bærekraft, samfunnsnytte og etikk etter genteknologiloven. Mattilsynet
har ansvaret for vurdering av helserisiko og landbruksfaglige vurderinger.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet utfører vurderingene av miljø-
og helserisiko på oppdrag fra henholdsvis Miljødirektoratet og Mattilsynet.
Bioteknologirådet er den sentrale instansen for å vurdere bærekraft,
samfunnsnytte og etikk.
Miljødirektoratet avholder offentlig høring
for alle søknader om omsetning av genmodifserte organismer. Dette
offentliggjøres i Norsk lysingsblad og på nettsiden til Miljødirektoratet. Gjennom
den offentlige høringen kan alle gi innspill til søknadene.
Et GMO-produkt som forbys omsatt i EU er også forbudt
i Norge, mens direktivgodkjente produkter er tillatt. Dette fremgår
av genteknologiloven § 10, siste ledd. Produktgodkjenninger skal
i henhold til interne rutiner kunngjøres i Norsk Lysningsblad.
Norske myndigheter kan likevel beslutte å forby eller
begrense innførsel av et produkt som er godkjent i EU dersom det
anses å innebære risiko for miljø eller helse, eller forøvrig anses
å være i strid med genteknologiloven. Eventuell forskrift om forbud/
begrensning/godkjenning på vilkår må fastsettes snarest mulig etter
EUs beslutning om godkjenning, kunngjøres i Norsk Lovtidend og notifiseres
i EØS-komiteen.
Dersom Klima- og miljødepartementet kommer frem
til at det ikke er nødvendig å legge ned et forbud etter genteknologiloven
§ 10 sjette ledd, anses dette som en administrativ vurdering og ikke
som et vedtak i forvaltningslovens forstand. Klima- og miljødepartementet
utarbeider pressemelding og kunngjøring av produktgodkjenningen
som sendes til Norsk Lysningsblad. Klima- og miljødepartementet
sender kopi av den endelige teksten til alle parter som har deltatt
i den forutgående saksbehandlingen. Manglende kunngjøring i Norsk
Lysningsblad har etter departementets vurdering ikke betydning for
om produktet er tillatt å omsette i Norge eller ikke.
Dersom Klima- og miljødepartementet kommer til
at det skal vedtas forbud, fremmer Klima- og miljøministeren kongelig
resolusjon med tilråding om forbud mot omsetning av GMO-produkter.
Vedtas forbudet, tas det inn i forskrift 15. desember 2000 om forbud
mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter.
Det fremgår av ovennevnte at i henhold til gjeldende
saksebhandlingsrutiner skal altså Norge fatte en rask beslutning
etter EUs vedtak. Frem til nå er det ikke tatt stilling til ni direktivgodkjente
produkter. Jeg vil nå se nærmere på hvordan vi kan forbedre og effektivisere behandlingen
slik at sakene avklares raskere, i tråd med gjeldende rutiner. Klima-
og miljødepartementet venter nå på sluttilrådninger fra Miljødirektoratet
og vil vurdere konkrete enkeltsaker etter genteknologiloven.
Avslutningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at EU
i hovedsak behandler sine GMO-søknader etter forordning 1829/2003/EF.
EFTA-landene er som nevnt i prosess med sikte på å innlemme denne
forordningen i EØS-avtalen. I den forbindelse utarbeides nå justerte
saksbehandlingsrutiner.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 14. april
2015
Ola Elvestuen | Rigmor Andersen Eide |
leder | ordfører |