Kunnskapsdepartementet foreslår i proposisjonen å endre utdanningsstøtteloven på to punkter. Det ene gjelder behovsprøving mot steforelders økonomi (§ 7). Det andre gjelder innhenting av opplysninger fra fylkeskommunen for lærlinger og lærekandidater (§ 23) på tilsvarende måte som det innhentes opplysninger fra utdanningsinstitusjoner om studentstatus og faglig progresjon. Proposisjonen har også et rent teknisk endringsforslag (§ 18).

Når det gjelder behovsprøving, foreslår regjeringen å fjerne adgangen til å behovsprøve utdanningsstøtten mot steforelders økonomi på linje med forsørgers. I stedet foreslås en hjemmel til å legge noe vekt på økonomien til personer som er gift eller samboer med søkerens forsørgere. Ektefelle eller samboer vil etter dette ikke regnes som forsørger selv, men det kanogså legges vekt på deres økonomi under behovsprøvingen.

Regjeringen foreslår videre å utvide den eksisterende lovhjemmelen til å innhente opplysninger fra utdanningsinstitusjoner om studentstatus og faglig progresjon. Hjemmelen skal etter forslaget også gjelde opplysninger fra fylkeskommunen, som er relevante for lærlinger og lærekandidaters støtterett. Opplysninger om en person har status som enten lærling eller lærekandidat er nødvendige for saksbehandlingen på linje med opplysninger om student- eller elevstatus.

Lånekassen bruker disse opplysningene til å se om en søker fyller vilkåret om opptak i den aktuelle utdanningen eller opplæringen. For studenter innhentes opplysninger om at de er tatt opp i utdanningen og har rett til å gå opp til eksamen, og om endringer i utdanningen. Studentstatus er i lovforslaget presisert til student- og elevstatus.

Lærlinger har lærekontrakt, og lærekandidater har opplæringskontrakt. Begge har støtterett på samme vilkår. Endringen innebærer at Lånekassen vil ha hjemmel til å innhente opplysninger fra fylkeskommunen om status som lærling eller lærekandidat, og om godkjent lærekontrakt eller opplæringskontrakt. Videre vil det kunne hentes inn opplysninger om faglig progresjon også for disse.

I lovforslaget presiseres de aktuelle gruppene for utdanningsstøtte etter dette til student, elev, lærling og lærekandidat.

Regjeringen legger vekt på at den foreslåtte innhenting av opplysninger bidrar til en noe forenklet og mer effektiv søknadsprosess i Lånekassen. Et masse-forvaltningsorgan som Lånekassen behandler 830 000 søknader om støtte og betalingslettelser i året (2013). Andelen maskinelt behandlede søknader om støtte er 63 pst.

Forslaget har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for andre, da Lånekassen allerede henter inn slike opplysninger etter samtykke fra lærlingen eller lærekandidaten. Regjeringen tar sikte på at de foreslåtte lovendringene trer i kraft innen utgangen av april 2015.