Kunnskapsdepartementet foreslår i proposisjonen
å endre utdanningsstøtteloven på to punkter. Det ene gjelder behovsprøving
mot steforelders økonomi (§ 7). Det andre gjelder innhenting av
opplysninger fra fylkeskommunen for lærlinger og lærekandidater
(§ 23) på tilsvarende måte som det innhentes opplysninger fra utdanningsinstitusjoner
om studentstatus og faglig progresjon. Proposisjonen har også et
rent teknisk endringsforslag (§ 18).
Når det gjelder behovsprøving, foreslår regjeringen
å fjerne adgangen til å behovsprøve utdanningsstøtten mot steforelders
økonomi på linje med forsørgers. I stedet foreslås en hjemmel til
å legge noe vekt på økonomien til personer som er gift eller samboer
med søkerens forsørgere. Ektefelle eller samboer vil etter dette
ikke regnes som forsørger selv, men det kanogså legges vekt på deres økonomi under
behovsprøvingen.
Regjeringen foreslår videre å utvide den eksisterende
lovhjemmelen til å innhente opplysninger fra utdanningsinstitusjoner
om studentstatus og faglig progresjon. Hjemmelen skal etter forslaget
også gjelde opplysninger fra fylkeskommunen, som er relevante for
lærlinger og lærekandidaters støtterett. Opplysninger om en person
har status som enten lærling eller lærekandidat er nødvendige for
saksbehandlingen på linje med opplysninger om student- eller elevstatus.
Lånekassen bruker disse opplysningene til å
se om en søker fyller vilkåret om opptak i den aktuelle utdanningen
eller opplæringen. For studenter innhentes opplysninger om at de
er tatt opp i utdanningen og har rett til å gå opp til eksamen, og
om endringer i utdanningen. Studentstatus er i lovforslaget presisert
til student- og elevstatus.
Lærlinger har lærekontrakt, og lærekandidater har
opplæringskontrakt. Begge har støtterett på samme vilkår. Endringen
innebærer at Lånekassen vil ha hjemmel til å innhente opplysninger fra
fylkeskommunen om status som lærling eller lærekandidat, og om godkjent
lærekontrakt eller opplæringskontrakt. Videre vil det kunne hentes inn
opplysninger om faglig progresjon også for disse.
I lovforslaget presiseres de aktuelle gruppene
for utdanningsstøtte etter dette til student, elev, lærling og lærekandidat.
Regjeringen legger vekt på at den foreslåtte
innhenting av opplysninger bidrar til en noe forenklet og mer effektiv
søknadsprosess i Lånekassen. Et masse-forvaltningsorgan som Lånekassen
behandler 830 000 søknader om støtte og betalingslettelser i året
(2013). Andelen maskinelt behandlede søknader om støtte er 63 pst.
Forslaget har ikke økonomiske eller administrative
konsekvenser for andre, da Lånekassen allerede henter inn slike
opplysninger etter samtykke fra lærlingen eller lærekandidaten. Regjeringen
tar sikte på at de foreslåtte lovendringene trer i kraft innen utgangen
av april 2015.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Sigmund Steinnes, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til at regjeringen i proposisjonen legger frem forslag om
å endre behovsprøvingsvilkårene for grunnstipendet i videregående
opplæring. Forslagene har sin bakgrunn i at Stortinget i statsbudsjettet
for 2015 vedtok å endre behovsprøvingsvilkårene for grunnstipendet
i videregående opplæring, jf. Innst. 12 S (2014–2015) og Prop. 1
S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet. Gjennomføring av vedtaket
er betinget av at behovsprøvingsbestemmelsen i utdanningsstøtteloven
endres, ettersom gjeldende bestemmelse ikke åpner for å legge vekt
på økonomien til forsørgers samboer i behovsprøvingen.
Komiteen viser til at utgifter
til dekning av levekostnader under videregående opplæring er et
forsørgeransvar. Samtidig vil komiteen understreke
betydningen av at alle skal ha mulighet til å ta videregående utdannelse
i Norge, uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette er bakgrunnen for
ordningen med et behovsprøvd grunnstipend som retter seg mot elever
fra familier med særlig svak økonomi. Komiteen viser til
at denne ordningen har vist seg lite treffsikker, og at det derfor
er viktig å målrette stipendet bedre mot dem som støtten egentlig
er ment for.
Komiteen viser til at regjeringens
begrunnelse for å gi økonomien til forsørgers nye ektefelle eller
samboer en viss betydning i behovsprøvingen, er at forsørgere som
har ektefelle eller samboer har en økonomisk fordel av å ha noen
å dele husholdningen med. Komiteen merker seg at det
i høringsnotatet vises til at det også i regelverket om barnebidrag
og bidragsforskudd blir tatt tilsvarende hensyn.
Komiteen viser til at regjeringen
i proposisjonen går inn for å innføre hjemmel til å kunne legge
vekt på økonomien til forsørgers samboer ved behovsprøving av utdanningsstøtte
til elever og lærlinger i videregående opplæring. Videre foreslår
regjeringen en avvikling av dagens adgang til direkte behovsprøving
mot økonomien til forsørgers ektefelle (steforelder). Komiteen viser
til at med forslaget vil en forsørgers samboer likestilles med en
steforelder når det gjelder adgangen til å behovsprøve utdanningsstøtten, og
både samboerens og steforelderens økonomi vil bare kunne gis en
begrenset betydning i behovsprøvingen sammenlignet med den betydningen
som forsørgernes økonomi kan gis. Komiteen merker
seg at regjeringen understreker at for at en samboers økonomi skal
få betydning i behovsprøving av utdanningsstøtte, må samboerforholdet
være av varig karakter. Komiteen merker seg at et
flertall av høringsinstansene støtter regjeringens forslag.
I lovforslaget presiseres de aktuelle gruppene
for utdanningsstøtte etter dette til student, elev, lærling og lærekandidat. Komiteen vil
påpeke at det å legge til rette for innhenting av opplysninger direkte
fra ulike registre er et sentralt virkemiddel for modernisering
i Lånekassen, og en forutsetning for å gi kundene gode digitale tjenester. Komiteen har
merket seg at Lånekassen har kommet et godt stykke på vei når det gjelder
datafangst, og har et sterkt søkelys på datakvalitet og informasjonssikkerhet.
Lånekassen har som målsetting at søker eller låntaker i minst mulig
grad selv skal sende inn dokumentasjon, og at effektiviteten gjennom
automatisert behandling og bruken av digitale tjenester skal økes.
Endringen som er foreslått her, skal legge til rette for samme saksbehandlingsprosess
for lærlinger som for elever og studenter.
Komiteen vil påpeke at en forutsetning
for en effektiv behandling og kontroll av søknader om støtte er
at Lånekassen får opplysninger fra lærestedene om studenten eller
eleven har opptak der og faktisk har begynt på utdanningen. Uten
opptak og oppstart har ikke studenten eller eleven rett til utdanningsstøtte,
og uten lærekontrakt eller opplæringskontrakt har ikke lærlingen eller
lærekandidaten rett til utdanningsstøtte. Komiteen merker
seg at både gjeldende formulering og foreslått utvidelse er begrenset
til helt konkrete opplysninger om status som student, elev, lærling
eller lærekandidat, om lærekontrakt eller opplæringskontrakt og
om faglig progresjon. Overskuddsopplysninger slettes i samsvar med
reglene i personopplysningsloven. Komiteen mener
forslaget vil bidra til en mer effektiv forvaltning av utdanningsstøtteordningen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov om utdanningsstøtte
(behovsprøving, innhenting av opplysninger)
I
I lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte gjøres
følgende endringer:Lovens tittel skal lyde:Lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte
(utdanningsstøtteloven)§ 7 første ledd skal lyde:
Utdanningsstøtten kan behovsprøves mot økonomien til søkeren,
søkerens ektefelle eller samboer og søkerens forsørgere.
Ved behovsprøvingen kan det også legges vekt på økonomien til forsørgers
ektefelle eller samboer.
§ 18 tredje ledd skal lyde:
I tjenestemannssaker og klagesaker etter offentleglova er
departementet klageinstans.
§ 23 fjerde ledd skal lyde:
Fra utdanningsinstitusjonene og fylkeskommunen kan
Lånekassen innhente opplysninger om student- eller elevstatus,
status som lærling eller lærekandidat, godkjent lærekontrakt eller
opplæringskontrakt og faglig progresjon. Dette gjelder
også for dem som ikke er søkere eller låntakere i Lånekassen.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 14. april 2015
Trond Giske | Sivert Bjørnstad |
leder | ordfører |