Stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Sveinung Rotevatn
og André N. Skjelstad fremmet 25. november 2014 følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak som
klargjør at generell bevæpning i politiet ikke skal finne sted,
og der hovedreglene om bevæpning av politiet inntas i politiloven.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslag fra stortingsrepresentantene
Iselin Nybø, Sveinung Rotevatn og André N. Skjelstad om generell bevæpning
av politiet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
at forslagsstillerne tar opp et viktig tema.
Flertallet understreker at politiets
hjemler til maktbruk overfor borgerne må være tydelige. Hovedreglene
bør være forankret i lovverket. Avgjørelsen om det skal innføres
generell bevæpning av politiet, er prinsipielt viktig. Flertallet mener
at dette er en vurdering som bør gjøres av Stortinget. Hjemmelsgrunnlaget
for politiets bevæpning bør inntas i politiloven. Flertallet ber
regjeringen vurdere hvordan dette kan gjøres på en egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til regjeringens politiske plattform,
den såkalte Sundvolden-erklæringen, der det står at regjeringen
vil «åpne for generell bevæpning i de politidistrikter der politiet
selv mener det er den beste løsningen».
Disse medlemmer viser til at
det høsten 2014 ble sendt ut et forslag på høring fra Justis- og
beredskapsdepartementet i tråd med dette.
Disse medlemmer anser det som
gledelig at Høyres og Fremskrittspartiets representanter på Stortinget
forlater regjeringsplattformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til diskusjonene internt i politiet om bevæpning og adgang til andre
verktøy og virkemidler. I lang tid har det vært ulike synspunkter
på om det bør innføres generell bevæpning, noe som også har fremkommet
i Justis- og beredskapsdepartementets to høringer om våpeninstruks
for politiet og forslag til endringer i politiets våpeninstruks
fra 2014 og 2015. Høringsinnspillene er nå til vurdering i Justis-
og beredskapsdepartementet.
Flertallet viser til vedtak av
1. oktober 2014 om fremskutt lagring, og viser til at det kan være grunnlag
for å få mer kunnskap om dette fungerer etter intensjonen, for å
sikre at politiet har de verktøy de trenger for å løse samfunnsoppdraget på
en best mulig måte.
Flertallet viser til høringen
om forslag til ny våpeninstruks for politiet, som er en oppfølging av
Myhrer-utvalgets rapport om behovet for endringer i politiets våpeninstruks. Flertallet har merket
seg at Myhrer-utvalget presenterte forslag blant annet knyttet til
fremskutt lagring, våpeninstruksens virkeområde og rettslige forankring,
samt forslag til endring i kompetansen til å beordre bevæpning i
enkelte tilfeller.
Flertallet viser til at disse
forslagene i høringen i det vesentlige fikk støtte blant høringsinstansene.
Flertallet viser til at politiet
i dag er bedre trent og utstyrt enn da dagens våpeninstruks ble
fastsatt. Dette gjelder både for operativt personell, operatører
ved operasjonssentralene og operasjonsledere. Myhrer-utvalget foreslo
derfor at deler av kompetansen til å beordre bevæpning flyttes fra
politimester til operasjonsleder. Basert på Myhrer-utvalgets forslag
og høringsinnspillene mener flertallet at dette vil bidra
til nødvendig styrking av politiets operative evne ved alvorlige
hendelser og tidskritiske hendelser. Flertallet støtter
derfor forslaget om at deler av kompetansen til å beordre bevæpning
av politiet flyttes fra politimester til operasjonsleder.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser samtidig til at hvilke virkemidler politiet skal ha adgang
til å bruke mot våre innbyggere, ikke bare er et politifaglig spørsmål.
Det er også et verdispørsmål, og skal behandles deretter. Det innebærer
at demokratiet avgjør hvordan demokratiet skal beskyttes, ikke regjering
eller direktorat, eller det enkelte politidistrikt.
Dette flertallet viser til at
dette henger tett sammen med politiets samfunnsoppdrag: De representerer
oss, de beskytter oss og de sentrale prinsippene for hvordan de
skal gjøre dette, avgjøres av oss.
Dette flertallet mener at fremskutt
lagring sørger for at politiet har rask tilgang til skytevåpen når
akutte situasjoner eventuelt oppstår. Det foreligger heller ikke
systematisert kunnskap som begrunner et eventuelt ønske om innføring
av generell bevæpning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ønsker en evaluering av ordningen med fremskutt
lagring.
Disse medlemmer minner om at
det gjentatte ganger er sagt at ordningen med midlertidig generell
bevæpning ikke skal brukes til å snikinnføre generell bevæpning
i sin alminnelighet. Disse medlemmer vil påpeke at
dette innebærer at evaluering av ordningen med midlertidig generell
bevæpning derfor ikke hører hjemme i en diskusjon om generell bevæpning
i sin alminnelighet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
det er nødvendig at erfaringene fra den midlertidige bevæpningen
evalueres. En slik evaluering bør, etter flertallets syn,
både inneholde en innhenting og vurdering av politiets egne erfaringer
med bevæpningen og undersøkelser om hvordan den har blitt oppfattet i
befolkningen.
Flertallet mener at en evaluering
av midlertidig bevæpning også må inneholde faglige vurderinger fra
forskere og andre relevante fagpersoner og instanser, som for eksempel
Politihøyskolen (PHS) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Flertallet vil påpeke at det
i dag er for lite dokumentasjon om situasjoner eller hendelser hvor politiets
oppgaveløsning har blitt påvirket av at politipersonell bærer våpen,
eksempelvis i tilfeller der situasjonen har eskalert, og ber regjeringen
få dette utredet.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne påpeker behovet for mer kunnskap om effektene
av å innføre generell bevæpning av politiet. Komiteen er
enig i at dette bør utredes, for å sikre et omforent faktagrunnlag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
videre at det i dag er for lite dokumentasjon om situasjoner eller
hendelser hvor politiets oppgaveløsning har blitt påvirket av at
politipersonell ikke har våpen tilgjengelig. Eksempelvis i tilfeller
hvor oppdrag har endret karakter raskt og uventet eller hendelser
har oppstått når personellet ikke er i umiddelbar nærhet av politibiler
med fremskutte lagrede våpen. Flertallet har tillit
til at politiet har tilstrekkelig opplæring og trening til å anvende
de virkemidler som er tilgjengelige i ulike situasjoner, herunder
bruk av én- og tohåndsvåpen.
Flertallet viser til at Justis-
og beredskapsdepartementet den 21. november 2014 gav samtykke til
at innsatspersonell i kategori 1, 3 og 4 i politiet kunne bære pistol
i den daglige tjenesten. Den midlertidige bevæpningen ble senere
forlenget. Bakgrunnen for den midlertidige bevæpningen var utviklingen
i trusselsituasjonen.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens bevæpningspraksis
med et ubevæpnet politi. Dette påvirker ikke tillatelsen til bevæpning
etter våpeninstruksen i særskilte situasjoner.»
«Stortinget ber regjeringen evaluere de siste måneders
praksis med bevæpning.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Stortinget
i større grad kan involveres når politiet bevæpnes over lengre tid,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere konsekvensene
av andre risikoreduserende tiltak, herunder blant annet objekt-
og punktsikring.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å gi politiet lettere tilgang til våpen, og vil åpne
for generell bevæpning av politiet i de politidistriktene som ser behov
for dette. Disse medlemmer viser til at trusselsituasjonen
har blitt skjerpet de senere år, som en følge av radikalisering
og organisert kriminalitet fra hovedsakelig utenlandske kriminelle.
Både Danmark og Frankrike har sett alvorlige terrorangrep de siste
månedene, og politibetjenter har blitt drept og såret i tjeneste. Disse
medlemmer viser til at det på verdensbasis bare er en håndfull
land der politiet er ubevæpnet, og mener globaliseringen medfører at
Norge ikke lengre kan være upåvirket av den internasjonale utviklingen.
Disse medlemmer vil også vise
til at Politiets Fellesforbund selv ønsker innføring av en generell
bevæpning blant norske politifolk. Politiets egne uttalelser veier
tungt for Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener
det er uheldig at stortingsflertallet ikke legger større vekt på
uttalelsene fra politiets viktigste fagforening i denne saken.
Disse medlemmer har registrert
at stortingsflertallet ikke ønsker innføring av generell bevæpning
i denne omgang, og forholder seg til denne realiteten. Subsidiært
velger derfor disse medlemmer å stille seg bak forslagene
fremsatt av samarbeidspartiene. Det understrekes likevel at Fremskrittspartiets
primærpolitikk på området fortsatt ligger fast.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
legge fram en sak som klargjør at generell bevæpning i politiet ikke
skal finne sted, og der hovedreglene om bevæpning av politiet inntas
i politiloven.
2. Stortinget ber regjeringen frembringe kunnskap
om hvordan generell bevæpning kan påvirke politiets oppgaveløsning.
3. Stortinget ber regjeringen evaluere
erfaringene med fremskutt lagring.»
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge fram en sak
som klargjør at generell bevæpning i politiet ikke skal finne sted,
og der hovedreglene om bevæpning av politiet inntas i politiloven.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen frembringe kunnskap om
hvordan generell bevæpning kan påvirke politiets oppgaveløsning.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen evaluere erfaringene med
fremskutt lagring.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens bevæpningspraksis
med et ubevæpnet politi. Dette påvirker ikke tillatelsen til bevæpning
etter våpeninstruksen i særskilte situasjoner.
II
Stortinget ber regjeringen evaluere de siste måneders
praksis med bevæpning.
III
Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Stortinget
i større grad kan involveres når politiet bevæpnes over lengre tid,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
IV
Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere konsekvensene
av andre risikoreduserende tiltak, herunder blant annet objekt-
og punktsikring.
V
Dokument 8:34 S (2014–2015) –
representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Sveinung
Rotevatn og André N. Skjelstad om generell bevæpning av politiet
– vedlegges protokollen.
Oslo, justiskomiteen, den 14. april 2015
Hadia Tajik | Jorodd Asphjell |
leder | ordfører |