Norge må bidra i kampen mot barnearbeid og uverdige arbeidsforhold i den globaliserte vareproduksjonen. Offentlig sektor i Norge er den største og mest innflytelsesrike kunden i Norge med innkjøp av varer og tjenester for over 400 mrd. kroner årlig, og må derfor stille krav om grunnleggende arbeids- og menneskerettigheter for arbeiderne som produserer varene man kjøper inn.

FNs arbeidsorganisasjon (ILO) har gjennom åtte kjernekonvensjoner arbeidet for å sette minimumsstandarder i arbeidslivet internasjonalt. Konvensjonene omhandler forbud mot barnearbeid (konvensjon nr. 138 og 182), organisasjonsfrihet (konvensjon nr. 87 og 98), forbud mot diskriminering (konvensjon nr. 100 og 111) og forbud mot tvangsarbeid (konvensjon nr. 29 og 105). I tillegg anerkjenner verdenssamfunnet at barn har krav på spesiell beskyttelse og har menneskerettigheter gjennom FNs barnekonvensjon.

Juridiske utredninger av advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har vist at offentlige virksomheter har lov til å stille krav om ivaretakelse av grunnleggende arbeids- og menneskerettigheter i alle faser av anskaffelsesprosessen, så sant kravene ikke er formulert på en diskriminerende måte.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for offentlige anskaffelser slik at det stilles krav om ivaretakelse av grunnleggende arbeids- og menneskerettigheter ved offentlige innkjøp.»