Norge må bidra i kampen mot barnearbeid og uverdige
arbeidsforhold i den globaliserte vareproduksjonen. Offentlig sektor
i Norge er den største og mest innflytelsesrike kunden i Norge med
innkjøp av varer og tjenester for over 400 mrd. kroner årlig, og
må derfor stille krav om grunnleggende arbeids- og menneskerettigheter for
arbeiderne som produserer varene man kjøper inn.
FNs arbeidsorganisasjon (ILO) har gjennom åtte kjernekonvensjoner
arbeidet for å sette minimumsstandarder i arbeidslivet internasjonalt. Konvensjonene
omhandler forbud mot barnearbeid (konvensjon nr. 138 og 182), organisasjonsfrihet
(konvensjon nr. 87 og 98), forbud mot diskriminering (konvensjon
nr. 100 og 111) og forbud mot tvangsarbeid (konvensjon nr. 29 og 105).
I tillegg anerkjenner verdenssamfunnet at barn har krav på spesiell
beskyttelse og har menneskerettigheter gjennom FNs barnekonvensjon.
Juridiske utredninger av advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange har vist at offentlige virksomheter har lov til å stille
krav om ivaretakelse av grunnleggende arbeids- og menneskerettigheter
i alle faser av anskaffelsesprosessen, så sant kravene ikke er formulert
på en diskriminerende måte.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen endre regelverket
for offentlige anskaffelser slik at det stilles krav om ivaretakelse
av grunnleggende arbeids- og menneskerettigheter ved offentlige
innkjøp.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Rangdi Krogstad og Ove Trellevik,
fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund
Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet,
lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, mener
barnearbeid og utnyttelse av barn er utfordringer det må arbeides
aktivt med for å bekjempe. Barnearbeid er en stor internasjonal
utfordring. Den rike vestlige delen av verden handler i en global
verden, og har ofte ikke kunnskaper om produksjonsprosesser og samfunnene
Norge kjøper fra.
Komiteen mener representantforslaget
tar opp et viktig tema og ser det som viktig at grunnleggende arbeids-
og menneskerettigheter blir ivaretatt på en god måte i forbindelse
med offentlige anskaffelser. Komiteen viser til at regelverket
for offentlige anskaffelser nå er til helhetlig behandling og at
et lovforslag fra regjeringen ventes til Stortinget i løpet av høsten 2015.
Under den åpne høringen i næringskomiteen var det flere som ga uttrykk
for at lovforslaget som regjeringen har sendt på høring ser ut til
å ivareta intensjonene i representantforslaget på en god måte, noe komiteen ser
som positivt.
UN Guiding Principles on Buisness and Human Rights
og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper gir tydelig
uttrykk for at bedrifter har ansvaret for eventuelle brudd på menneskeretter
og barnearbeid m.m. Dette gjelder ikke bare i egen virksomhet, men
gjelder også hos underleverandører. Slike regler gjelder ikke i
de offentlige anskaffelser.
Samfunnsansvar begynner ofte med ledernes ansvar,
holdninger, verdier og ambisjoner. Slik må det også være i det offentlige.
Fra FNs artikkel 32 i konvensjonen for barns rettigheter
heter det at:
«Barn har rett til å bli beskyttet mot utnyttelse
og fra og bli satt til ethvert arbeid som med stor sannsynlighet
vil være farlig eller til hinder for barns utdannelse eller kunne
skade barns helse, eller fysiske, mentale, åndelige moral eller
sosiale utvikling».
Dette betyr etter komiteens oppfatning
at man må arbeide aktivt med problemstillingen, og at manmå ha et regelverk som støtter opp under
et slikt arbeid.
I Innst. 140 S (2014–2015), jf. Et mangfoldig
og verdiskapende eierskap – Meld. St. 27 (2013–2014) og Meld. St.
10 (2014–2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål
og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, som er til behandling
i Stortinget, legges det til grunn at selskaper med statlig eierandel
skal respektere grunnleggende menneskerettigheter – slik de fremkommer
i internasjonale konvensjoner – i all sin virksomhet, og at selskapene
også følger dette overfor sine underleverandører og forretningspartnere. Komiteen støtter
regjeringens uttalelser i brev til komiteen, datert 19. februar 2015
(vedlagt), og mener at denne forventningen også må gjelde for statlige,
kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer.
Under høringen i Stortinget var flere organisasjoner
representert. Samtlige støtter både representantforslaget og regjeringens
arbeid med å endre lov om offentlige anskaffelser.
Komiteen merket seg også synspunktene
som kom fram under høringen om betydningen av god kompetanse blant
offentlige innkjøpere. Det vises i denne forbindelse til at det
under høringen kom fram eksempler på at offentlige innkjøpere ikke
følger opp kravene som stilles knyttet til etisk handel, noe som
er uheldig. Komiteen ser det som viktig at det iverksettes
ytterligere tiltak knyttet til skolering og god opplæring også på dette
området, for å sikre kompetanse i offentlige innkjøp.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og ber Stortinget
fatte følgende:
vedtak:
Dokument 8:51 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Ingunn Gjerstad, Kirsti
Bergstø, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen om tiltak for å forhindre
barnearbeid og uverdige arbeidsforhold – vedlegges protokollen.
Jeg viser til Dokument 8:51 S (2014-2015) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Ingunn Gjerstad, Kirsti Bergstø,
Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen om tiltak for å forhindre
barnearbeid og uverdige arbeidsforhold. Følgende forslag fremmes:
"Stortinget ber regjeringen endre regelverket for offentlige
anskaffelser slik at det stilles krav om ivaretakelse av grunnleggende
arbeids- og menneskerettigheter ved offentlige innkjøp."
Jeg er bedt om å gi min vurdering av representantforslaget.
Utsatt svarfrist er satt til 20. februar.
I Sundvollen-erklæringen fastslår regjeringen
at den vil "bygge sin politikk på sosialt ansvar, internasjonal
solidaritet og at alle mennesker har universelle rettigheter".
FN vedtok i 2011 veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter. Prinsippene omhandler staters ansvar for
å beskytte mot brudd på menneskerettighetene, herunder krenkelser
begått av tredjeparter som næringslivsaktører, og næringslivets
ansvar for å respektere menneskerettighetene. Prinsipp 6 i FNs veiledende
prinsipper sier at staten bør fremme respekt for menneskerettigheter
hos bedrifter de har kommersielle transaksjoner med, ikke minst gjennom
anskaffelser.
Regjeringen har gjennom FNs veiledende prinsipper
og OECDs retningslinjer for fler-nasjonale selskaper klare forventninger
til at selskaper som opererer i og fra Norge respekterer grunnleggende
menneskerettigheter. I både FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer
ligger en forventning til næringsliv om å følge opp arbeids- og
miljøforhold hos leverandører. I Meld. St. 27 (2013-2014) og Meld. St.
10 (2014-2015) heter det videre at regjeringen forventer at selskaper
med statlig eierandel respekterer grunnleggende menneskerettigheter, slik
de fremkommer i internasjonale konvensjoner, i all sin virksomhet,
og at selskapene også følger dette overfor sine leverandører og
forretningspartnere. Jeg mener at denne forventningen også må gjelde
for statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige
organer og reflekteres i regelverket for offentlige anskaffelser.
Jeg vil om kort tid fremme et forslag om endringer i lov om offentlige
anskaffelser som ivaretar dette. Samtidig vil mulighetene til å
stille slike krav i de ulike fasene av en anskaffelsesprosess bli
tydeliggjort i regelverket.
Oslo, i næringskomiteen, den 14. april
2015
Geir Pollestad | Ove Trellevik |
leder | ordfører |