I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
sikre at lengeværende asylbarn som er sendt ut i perioden 1. januar
2014 og fram til dags dato 18. desember 2014, får prøvd saken sin
på nytt etter nytt regelverk.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
at de lengeværende asylbarna, også de som er sendt ut siden januar
2014, får god informasjon om det nye regelverket.
3. Stortinget ber regjeringen gi utlendingsmyndighetene
mulighet til på eget initiativ å omgjøre vedtak for lengeværende
asylbarn.
4. Stortinget ber regjeringen pålegge Utlendingsnemnda
å vurdere saker etter ny forskrift når de får beskjed fra Politiets
utlendingsenhet om at en lengeværende barnefamilie skal tvangsreturneres.
5. Stortinget ber regjeringen sørge for
at lengeværende asylbarn, også de som har blitt sendt ut siden 1. januar
2014, får gratis rettshjelp for å få prøvd saken sin etter nytt
regelverk.»
Det vises i dokumentet til at 5. desember 2014 ble
regjeringen Solberg, Kristelig Folkeparti og Venstre enige om en
ny forskriftsendring for de lengeværende asylbarna hvor intensjonen
er at hensynet til barnets beste skal tillegges større vekt i avveiningen
mot innvandringsregulerende hensyn enn det som har vært tidligere
praksis, samt at dette var varslet allerede 30. september 2013.
Under trontaledebatten 7. oktober 2014 ble det fremmet
forslag om en midlertidig stopp i utsendelse av de lengeværende
barnefamiliene, samt at sakene til de lengeværende asylbarna ble
stilt i bero i påvente av det nye regelverket som følge av meldinger
fra organisasjoner om at det hadde vært en økning i antall tvangsreturer
av lengeværende asylbarn. Både justisminister Anders Anundsen og
statsminister Erna Solberg forsikret Stortinget om at regjeringen
hadde foretatt en oppmykning i praksis for tvangsretur og at lengeværende
asylbarn ikke lenger var en av de prioriterte gruppene for utsendelse.
En berostillelse var derfor ikke nødvendig.
2. desember 2014 fortalte Bergens Tidende (BT) at
Politiets utlendingsenhet (PU) aldri ble varslet om regjeringens
oppmyking av returpraksisen for lengeværende asylbarn. Endringen
ble formidlet i tildelingsbrevet til Politidirektoratet (POD), men
i disponeringsskrivet til Politiets utlendingsenhet ble formuleringen
fra året før om at lengeværende asylbarn var én av flere grupper som
skulle prioriteres for retur, stående. Justisministeren beklaget
dette i Stortinget samme dag.
Det pekes i dokumentet på at justisministeren har
vært godt informert om hvor mange lengeværende asylbarn som blir
sendt ut.
Forslagsstillerne mener det bør legges til grunn at
lengeværende asylbarn defineres til barn som har hatt minst tre
års botid.
Forslagsstillerne påpeker at mange lengeværende
asylbarn som kan ha hatt mulighet til å få opphold i Norge etter
det nye regelverket, nå har blitt sendt ut, til tross for både justisministerens
og statsministerens forsikringer i Stortinget om det motsatte.
Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse
av forslaget.
Komiteen sendte i brev av 14. januar 2015 representantforslaget
til Justis- og beredskapsdepartementet ved statsråd Anders Anundsen
for vurdering. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av
26. februar 2015.
Komiteen avholdt 10. februar 2015 åpen høring i
saken. Barneombudet, NOAS og Redd Barna deltok på høringen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til
Representantforslag 46 S (2014–2015) fra representantene Karin Andersen,
Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om at lengeværende asylbarn
som er sendt ut i perioden 1. januar 2014 og fram til dags dato 18. desember
2014, må få prøvd saken sin på nytt etter nytt regelverk. Forslagsstillerne
mener regjeringen må sikre at lengeværende asylbarn som er sendt
ut i perioden 1. januar 2014 og fram til 18. desember 2014 må få
prøvd saken sin på nytt etter nytt regelverk, at de lengeværende
barna får god informasjon om det nye regelverket, at regjeringen
må pålegge Utlendingsnemnda å vurdere saker etter ny forskrift når
de får beskjed fra Politiets Utlendingsenhet om at en lengeværende
barnefamilie skal tvangsreturneres, og at lengeværende asylbarn
får gratis rettshjelp for å få prøvd saken sin etter nytt regelverk.
Komiteen viser til at endringer
i utlendingsforskriften kalt «varig ordning for lengeværende barn»
trådte i kraft 8. desember 2014. Formålet med forskriftsendringen
(§ 8-5) er at barnets beste skal tillegges større vekt enn etter
tidligere praksis.
Komiteen har merket seg at lengeværende asylbarn
som kan få opphold i Norge etter det nye regelverket, kan ha blitt
sendt ut av landet før den nye forskriften trådte i kraft. Utgangspunktet
i forvaltningsretten er at et regelverk gjelder frem til det blir
endret. Komiteen viser til at det formelt ikke er
noe hinder for å gi forskriften tilbakevirkende kraft, da Grunnloven § 97
Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft skal tolkes slik at tilbakevirkning
til gunst for den enkelte er tillatt.
Komiteen mener at alle som søker
asyl skal få en grundig og rettferdig behandling av saken. Komiteen viser
til at det er viktig at barnets beste vektlegges sterkt i saker
som omhandler barn som har bodd i lengre tid i Norge.
Komiteen mener det er viktig
at det blir gitt god informasjon om regelendringer til dem det gjelder,
og at ressurstilgang ikke skal være avgjørende for om dette skjer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til statsrådens svarbrev
til komiteen der det kommer frem at informasjon om den nye forskriftsbestemmelsen
er gitt på UDI og UNEs hjemmesider, i tillegg til på Justis- og
beredskapsdepartementets hjemmeside. Flertallet har
også merket seg at endringene i utlendingsforskriften § 8-5 har
fått bred omtale i media.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det på ingen måte kan
sies å ha vært gitt god nok informasjon om endringer og muligheter
til rettshjelp, for eksempel fordi tilskuddene til rettshjelp er
kuttet, bl.a. tilskudd til NOAS. Det kan heller ikke forventes at
alle som er i en slik kritisk situasjon klarer å følge med på nettsider, forstår
det som står der og har tilgang på tolk som kan oppdatere dem til
enhver tid. Disse medlemmer mener at informasjon
om så avgjørende saker må gis på en måte som sikrer at alle det
gjelder får tilgang til den.
Komiteen mener det
er viktig å sikre fri rettshjelp til alle som har rett til å få
det. Komiteen viser også til at utlendingsforvaltningen plikter
å veilede om regelverket og saksbehandlingen, jf. forvaltningsloven
§ 11. Forvaltningen har også utrednings- og informasjonsplikt, jf.
forvaltningsloven § 17, som blant annet innebærer at den skal påse
at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen, med virkning fra 1. juli 2014, innførte
en engangsløsning for en gruppe lengeværende barn og deres nærmeste
familie. Engangsløsningen var en oppfølging av samarbeidsavtalen
og avtalen om gjennomføringspunkter på utlendingsfeltet mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre (asylavtalen). Hittil
har 107 barn fått behandlet sin sak etter engangsløsningen, og 61
barn har fått opphold. Andelen barn som har fått omgjort sin sak
etter engangsløsningen, er så langt 57 pst. Det er fortsatt 65 familier
som venter på å få ferdigbehandlet saken i UNE.
Flertallet viser også til at
samarbeidsavtalen og asylavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har gitt grunnlag for en mer human
behandling av lengeværende asylbarn gjennom endringen av utlendingsforskriften
§ 8-5, som trådte i kraft 8. desember 2014. Etter det flertallet har
fått opplyst, er det 35 familier som har fått opphold etter at saken
er prøvd opp mot forskriftsbestemmelsen som trådte i kraft 8. desember
2014.
Flertallet viser til at samarbeidsavtalen
og asylavtalen har gitt gjennomslag i retning av en mer liberal
og human behandling av lengeværende asylbarn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser videre til tilleggsavtalen til samarbeidsavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
inngått 8. april 2015. Det er i avtalen enighet om at barn som er uttransportert
mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015 (dato for instruks som sikrer
at lengeværende barn får ny vurdering), og som har oppholdt seg
i Norge i mer enn 4 år og som ikke har fått sin sak prøvd etter
utlendingsforskriften § 8-5 etter 8. desember 2014, skal ved fremsettelse
av omgjøringsanmodning fra utlandet få sine saker om opphold behandlet
på nytt etter utlendingsloven § 38 og utlendingsforskriften § 8-5
(ny etter 8. desember 2014). Dette skal sikres gjennom lov eller
forskrift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at det i kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av sak om
utsendelse av lengeværende asylbarn og justis- og beredskapsministerens
opplysningsplikt etter Grunnloven § 82 framkommer at de opplysninger
som er gitt Stortinget om praksis for utsendelse, ikke er fulgt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at forskriftsendringen om at barnets beste skal tillegges større
vekt ved behandling av søknader om oppholdstillatelse, trådte i
kraft 8. desember 2014, men at Stortingets forståelse var at det
allerede før dette var gjennomført en praksisendring i tråd med
intensjonen i forskriftsendringen. Dette har ikke vært tilfellet.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at lengeværende
asylbarn som er sendt ut etter 1. juli 2014 og fram til dags dato,
får prøvd saken sin på nytt etter nytt regelverk.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i komiteens
åpne høring framkom forslag fra NOAS om en ny bestemmelse i utlendingsforskriften
om at det skal gjøres en oppdatert vurdering av forutsetningene
for utsendelse når effektueringen skjer i lang ettertid etter at
vedtaket er fattet. Det er disse medlemmer enig i.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innarbeide en bestemmelse
i utlendingsforskriften om at det skal gjøres en oppdatert vurdering
av forutsetningene for utsendelse når effektueringen skjer i lang
tid etter at vedtaket er fattet.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til egne forslag om dette i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at UNE
har en praksis hvor samme saksbehandler kan behandle både klage
på avslag fra UDI og omgjøringsbegjæringer på UNEs vedtak i samme
sak. Dette er uheldig og bør endres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det høsten 2013 og vinteren 2014 ble inngått avtaler mellom
regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti på utlendingsfeltet
med intensjon om å senke terskelen for å gi lengeværende barn oppholdstillatelse
i Norge på bakgrunn av sterk tilknytning til riket. Dette
medlem er glad for at regjeringspartiene og Venstre og Kristelig
Folkeparti hadde dette som siktemål.
Dette medlem vil peke på at det
første utkastet til varig forskriftsendring som ble utarbeidet og sendt
på høring i realiteten medførte en innstramming – en høyere terskel
for å gi lengeværende barn opphold. Som følge av dette ble forslaget
trukket tilbake, og arbeidet med å få på plass en varig bestemmelse
ble kraftig forsinket.
Dette medlem konstaterer at det
først etter avsløringene høsten 2014, som har dannet grunnlaget
for en kontrollsak i kontroll- og konstitusjonskomiteen, ble utarbeidet
en ny varig bestemmelse. Denne bestemmelsen trådte i kraft 8. desember
2014, etter at bestemmelsen hadde vært varslet i over ett år.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti gjennom 2014 mente det var grunn til å stille saker
som kunne omfattes av slikt nytt regelverk i bero inntil det nye
regelverket var på plass. Dette medlem peker på at
det er en naturlig konsekvens av å bli enige om at det trengs nytt
regelverk å stille saker som dette kan angå i bero inntil nye regler
er på plass.
Dette medlem vil vise til at
det i 2004 ble foreslått av stortingsrepresentantene Heikki Holmås
(Sosialistisk Venstreparti), Audun Bjørlo Lysbakken (Sosialistisk
Venstreparti), Magnhild Meltveit Kleppa (Senterpartiet) og Rune
Skjælaaen (Senterpartiet) å løse situasjonen for de lengeværende
barna i mottak.
Resultatet ble en midlertidig forskrift i medhold av
utlendingsloven § 8 annet ledd. Forskriften trådte i kraft 15. juli
2004. I forskriften het det:
«Barn som er under 18 år og søkte asyl senest 01.07.2001,
anses for å ha særlig tilknytning til riket dersom de befinner seg
i Norge uten arbeids- eller oppholdstillatelse når denne forskriften trer
i kraft, og har oppholdt seg her i totalt 3 år og fikk endelig avslag
på søknad om asyl senest 01.07.2003. Det samme gjelder foreldre
uten arbeids- eller oppholdstillatelse i tre års perioden, dersom
dette ikke var i hjemlandet.»
Etter denne forskriften fikk 102 av 104 familier som
søkte, innvilget oppholdstillatelse.
Dette medlem vil også vise til
at stortingsrepresentantene Heikki Holmås og Ågot Valle i 2005 på
ny fremmet forslag om lengeværende barn som følge av at den midlertidige
ordningen fra 2004 var avsluttet. Dette forslaget ble nedstemt.
Dette medlem viser til at det
i 2006 på ny ble behov for nye tiltak, og på bakgrunn av forslag fra
stortingsrepresentantene Bjørg Tørresdal og Jon Lilletun fra Kristelig
Folkeparti ble det flertall for at sakene til de barna som per 1. april 2007
hadde 3 års botid, ble stilt i bero i påvente av en forskriftsendring.
I juni 2007 var forskriftsbestemmelsen på plass, tidligere
utlendingsforskrift § 21 b, som tilsvarer § 8-5 i ny utlendingsforskrift,
slik den har sett ut inntil desember 2014:
«Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter
lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt.»
Denne forskriftsbestemmelsen har altså vært
slik utformet til desember 2014. Omtrent 1 000 barn fikk opphold
i månedene etter forskriftsendringen, og ordningen omfattet med
det om lag 85 pst. av barna som hadde vært her lenger enn 3 år.
Dette medlem mener berostillelse
av sakene er et naturlig tiltak i påvente av varslede regelendringer
som kan få stor betydning for de menneskene de vil gjelde.
Dette medlem påpeker at Sosialistisk
Venstreparti derfor to ganger i 2014 fremmet forslag i Stortinget
om å stille i bero sakene til barn som kunne komme til å bli omfattet
av det nye regelverket. Den første gangen et slikt forslag ble fremmet
var våren 2014. Den andre gangen var høsten 2014.
Dette medlem vil videre vise
til at forslaget om berostillelse høsten 2014 kom som følge av meldinger
om og indikasjoner på at tempoet i uttransporteringer av lengeværende
barn da steg betraktelig. Dette medlem vil vise til
at økningen i uttransporter ble tema ved Stortingets åpning i oktober
2014, da det nevnte forslaget om å stille sakene i bero lå til behandling.
Representanten Trine Skei Grande stilte justis- og beredskapsminister
Anders Anundsen følgende spørsmål:
«Statsråden har opplevd – og det er noe av det nærmeste
jeg tror det går an å komme at en politiker opplever på kroppen
– Venstres engasjement når det gjelder asylbarna. Nå kan det i media
virke som om Fremskrittspartiet i regjering prøver å sende ut flest
mulig før det nye regelverket virker, og som om man har endret mange
av utsendelsesrutinene og -reglene fordi man ønsker å få ut flest
mulig før det nye regelverket trer i kraft.
Nå vil
jeg ha et svar fra statsråden på om det er riktig at det er gitt
noen slike beskjeder i systemet. Det kommer nok til å avgjøre Venstres
stemmegivning med hensyn til det forslaget som ligger her i dag,
som Venstre har fremmet mange ganger før og stått alene om. Så mitt
spørsmål til statsråden er: Har han gitt noen beskjeder i systemet
som gjør at vi får en massiv utsending før det nye regelverket trer
i kraft?»
Til dette svarte justis- og beredskapsministeren følgende:
«Jeg er veldig glad for det spørsmålet – det har vi
ikke gjort. Vi har økt måltallet for returer generelt, og det fører
også til at flere blir sendt ut. Men det vi har gjort i så henseende,
er at vi egentlig har myket opp fokuset i vårt tildelingsbrev i forhold
til den forrige regjeringen. Den forrige regjeringen sa i 2013 at
saker som omfattet barn som har oppholdt seg lenge i Norge uten
tillatelse, skal prioriteres. Vi har gjort det om, på den måten
at det ikke er de som har vært her lenge, som skal prioriteres,
men barnefamilier generelt, slik at en får sammenheng mellom vedtakstidspunkt
og utsendelse, for at man skal unngå situasjoner hvor barn blir
værende veldig lenge i Norge. Men det er altså ikke sendt noen signaler fra
regjeringens side som skal bety at en skal prioritere lengeværende
barn for at en skal sende dem raskere ut i forkant av et regelverk.
Det mener jeg også ville vært en uakseptabel opptreden i forhold
til den avtalerelasjonen som regjeringen har med Venstre og Kristelig Folkeparti.»
Dette medlem viser til at denne
informasjonen i etterkant har vist seg ikke å være riktig. Dette
medlem viser her til at antallet lengeværende barn som ble
sendt ut i 2014 var 69, om man legger til grunn tallene fra rapportene Justis-
og beredskapsdepartementet hver måned får fra Politiets Utlendingsenhet.
Det tilsvarende tallet for 2013 var 26.
Dette medlem viser videre til
at om man legger til grunn at et lengeværende barn er et som har
oppholdstid i Norge i 3 år eller mer, slik som forslagsstillerne
bak representantforslaget gjør, ble det uttransportert 61 lengeværende
barn fra mars 2013 og ut året. Tilsvarende antall for månedene mars
til desember i 2014 var 103, og 122 for hele 2014.
Dette medlem viser til at antallet
uttransporterte lengeværende barn steg i 2014 sammenlignet med 2013. Dette
medlem konstaterer videre at også andelen lengeværende barn
av det totale antallet uttransporterte personer steg i 2014 sammenlignet
med året før. Dette medlem viser til at det dermed
ikke skjedde noen oppmyking i uttransporteringspolitikken overfor de
lengeværende barna i 2014. Dette medlem konstaterer
at Stortinget dermed, med gal informasjon fra regjeringen om fakta,
i oktober stemte ned et forslag om å stille i bero sakene til de
lengeværende barna.
Dette medlem mener at de feil
som har blitt begått av politikere og forvaltning ikke bør få varige
negative konsekvenser for livsløpet til de barna som har blitt berørt.
Dette medlem viser til at også
lengeværende barn som kunne fått opphold på grunnlag av den nye
forskriftsbestemmelsen, kan ha blitt sendt ut i tiden fra representantforslaget
ble levert i desember 2014. Dette medlem peker på
at forslagsstillerne understreket at det var av viktighet å få forslaget
behandlet raskt, men at dette ikke har skjedd grunnet sendrektighet
i komitéarbeidet i Stortinget, og med svarbrevene fra departementet. Dette
medlem mener derfor at også lengeværende asylbarn som er
sendt ut til nå i 2015 bør få prøvd saken sin på nytt etter det nye
regelverket.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at lengeværende
asylbarn som er sendt ut i perioden 1. januar 2014 og fram til dags
dato, får prøvd saken sin på nytt etter nytt regelverk.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at de
lengeværende asylbarna, også de som er sendt ut siden januar 2014,
får god informasjon om det nye regelverket.»
«Stortinget ber regjeringen gi utlendingsmyndighetene
mulighet til på eget initiativ å omgjøre vedtak for lengeværende
asylbarn.»
«Stortinget ber regjeringen pålegge Utlendingsnemnda
å vurdere saker etter ny forskrift når de får beskjed fra Politiets
Utlendingsenhet om at en lengeværende barnefamilie skal tvangsreturneres.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at lengeværende
asylbarn, også de som har blitt sendt ut siden 1. januar 2014, får
gratis rettshjelp for å få prøvd saken sin etter nytt regelverk.»
Dette medlem vil vise til det
fjerde forslaget over, der det foreslås at Utlendingsnemnda skal pålegges
å vurdere saker etter ny forskriftsbestemmelse når den får beskjed
fra Politiets Utlendingsenhet om at en lengeværende barnefamilie
skal tvangsreturneres.
Dette medlem vil i denne sammenhengen
vise til at Justis- og beredskapsdepartementet 18. mars 2015 ga
UNE og UDI instruks om å utsette iverksetting av enkelte saker hvor
Politiets Utlendingsenhet (PU) har tatt skritt for å gjennomføre
tvangsretur. Dette medlem er glad for denne instruksen,
men mener den er for begrenset. Utsettelsen av iverksettelse skal
opphøre når dem instruksen gjelder for, har fått informasjon om
muligheten til å begjære omgjøring av vedtaket. Det er dermed ikke
sikkert at sakene vil bli prøvd på nytt. Dette medlem peker
dessuten på at departementet har valgt å legge til grunn 4,5 års
oppholdstid for å bli omfattet av instruksen. Dette medlem mener
3 års oppholdstid bør legges til grunn når lengeværende skal defineres,
slik også forslagsstillerne bak representantforslaget gjør.
Dette medlem viser til at det
under høringen om representantforslaget tirsdag 10. februar 2015
ble pekt på et behov for en fast ordning med ny vurdering av saken
etter at det har gått tid uten at utlendingen har blitt uttransportert.
Det skjer i dag ingen ny vurdering med mindre utlendingen begjærer
det. Særlig for familier med lengeværende barn er tidselementet
av stor betydning. Det bør derfor innføres en bestemmelse som medfører
at Utlendingsnemnda har plikt til å gjøre en ny vurdering av saken
ett år etter avslag på søknad om asyl, om utsendelse da ikke har skjedd.
En slik ny bestemmelse støttes av Advokatforeningen, Redd Barna,
Amnesty International, Norsk Folkehjelp, Mellomkirkelig Råd og Norsk
organisasjon for asylsøkere.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ny bestemmelse
i utlendingsforskriften som sikrer følgende:
1. Politiet skal varsle
Utlendingsnemnda dersom et vedtak om avslag på søknad om asyl ikke
er iverksatt ett år etter at Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda
sist har vurdert saken.
2. Utlendingsnemnda skal i slike tilfeller
av eget tiltak gjøre en ny vurdering av om det er grunnlag for vern
etter utlendingsloven § 73. I saker som omfatter barn, skal det
vurderes om det foreligger grunnlag for å gi tillatelse etter utlendingsloven
§ 38, jf. utlendingsforskriften § 8-5.»
Dette medlem mener at alle sakene
som skal få ny behandling må behandles i full nemnd. Dette
medlem mener behandlingen av saker må skje raskt. Familier
har allerede ventet lenge, og det er viktig at deres framtid blir
avklart raskt.
Dette medlem mener opphold i
utlandet må tillegges liten vekt. For dem som kvalifiserer for oppholdstillatelse,
vil opphold i utlandet etter utsendelse være resultat av en feil.
Kontrollsaken har vist at det kan være barnefamilier som på feilaktig
grunnlag er sendt ut, og at det har tatt lang tid å få en avklaring
om hvordan disse sakene skal følges opp. Det bør ikke belastes familiene.
Dette medlem viser til at utlendingsmyndighetenes
vurdering må gjelde om det var grunnlag for å gi oppholdstillatelse
etter nytt regelverk på det tidspunktet de ble sendt ut av landet.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sikre at lengeværende asylbarn
som er sendt ut etter 1. juli 2014 og fram til dags dato, får prøvd
saken sin på nytt etter nytt regelverk.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen innarbeide en bestemmelse
i utlendingsforskriften om at det skal gjøres en oppdatert vurdering
av forutsetningene for utsendelse når effektueringen skjer i lang
tid etter at vedtaket er fattet.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sikre at lengeværende asylbarn
som er sendt ut i perioden 1. januar 2014 og fram til dags dato,
får prøvd saken sin på nytt etter nytt regelverk.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sørge for at de lengeværende
asylbarna, også de som er sendt ut siden januar 2014, får god informasjon
om det nye regelverket.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen gi utlendingsmyndighetene
mulighet til på eget initiativ å omgjøre vedtak for lengeværende
asylbarn.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen pålegge Utlendingsnemnda
å vurdere saker etter ny forskrift når de får beskjed fra Politiets
Utlendingsenhet om at en lengeværende barnefamilie skal tvangsreturneres.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen sørge for at lengeværende
asylbarn, også de som har blitt sendt ut siden 1. januar 2014, får
gratis rettshjelp for å få prøvd saken sin etter nytt regelverk.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen innføre en ny bestemmelse
i utlendingsforskriften som sikrer følgende:
1. Politiet skal varsle
Utlendingsnemnda dersom et vedtak om avslag på søknad om asyl ikke
er iverksatt ett år etter at Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda
sist har vurdert saken.
2. Utlendingsnemnda skal i slike tilfeller
av eget tiltak gjøre en ny vurdering av om det er grunnlag for vern
etter utlendingsloven § 73. I saker som omfatter barn, skal det
vurderes om det foreligger grunnlag for å gi tillatelse etter utlendingsloven
§ 38, jf. utlendingsforskriften § 8-5.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:46 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Audun Lysbakken og
Torgeir Knag Fylkesnes om at lengeværende asylbarn som er sendt
ut i perioden 1. januar 2014 og fram til dags dato 18. desember
2014, må få prøvd saken sin på nytt etter nytt regelverk – vedlegges
protokollen.
Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens
brev av 14. januar 2015, hvor det bes om min vurdering av et forslag
fra representantene Karin Andersen, Audun Lysbakken og Torgeir Knag
Fylkesnes om at lengeværende asylbarn som er sendt ut i perioden
1. januar til 18. desember 2014, må få prøvd saken sin på nytt etter
nytt regelverk.
Innledningsvis vil jeg bemerke at de barna forslaget
omhandler oftest er barn i familier som har oppholdt seg ulovlig
i landet i lang tid etter endelig avslag på asylsøknad. Det er således
tale om familier som tidligere var asylsøkere. Det er heller ingen
avklart definisjon av hva som er lengeværende. Det gjør det vanskelig
å si noe presist om hvilke konsekvenser forslagene vil ha.
Justis- og beredskapsdepartementet vedtok 8. desember
2014 endringer i utlendingsforskriften § 8-5 om oppholdstillatelse
på grunnlag av barns tilknytning til Norge. Endringene trådte i
kraft samme dag og innebærer en sterkere vektlegging av barns situasjon.
Når det gjelder barn som har blitt uttransportert før
ovennevnte forskriftsbestemmelse trådte i kraft, viser jeg til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om
umiddelbar stans av utsendelser av lengeværende asylbarn i påvente
av nytt regelverk, Dokument 8:33 S (2013–2014), som ble behandlet
i Stortinget 10. juni 2014.
Representantene «ber regjeringen sikre at lengeværende
asylbarn som er sendt ut i perioden 1. januar 2014 og fram til dags
dato 18. desember 2014, får prøvd saken sin på nytt etter nytt regelverk».
Utgangspunktet i forvaltningsretten er at et regelverk
gjelder frem til det blir endret. Forslaget vil således avvike fra
det som er vanlig i saker hvor regelverk endres.
Jeg viser for ordens skyld til at alle de utsendte barnefamiliene
har fått sakene sine grundig vurdert i Utlendingsdirektoratet (UDI)
og Utlendingsnemnda (UNE), og de har fått avslag. Det betyr at vedtaksmyndighetene
har konkludert med at familiene som har søkt beskyttelse ikke har
beskyttelsesbehov og at det er forsvarlig for familien å returnere
til hjemlandet.
Forslagsstillerne vil bedre informasjonen om
det nye regelverket som gis til barn som har oppholdt seg lenge
i landet etter endelig avslag på asylsøknad, også de som er sendt
ut siden januar 2014.
Informasjon om den nye forskriftsbestemmelsen er
gitt på UDI og UNEs hjemmesider, og i tillegg på Justis- og beredskapsdepartementets
hjemmeside. Dette er vanlig praksis ved lov- og forskriftsendringer
på området. Endringene i utlendingsforskriften § 8-5 har i tillegg
fått bred omtale i media.
Det er viktig å sikre at det gis god informasjon om
regelverksendringer. Jeg legger til grunn at de informasjonstiltakene
som er vanlig i slike sammenhenger bør være tilfredsstillende.
Representantene foreslår at utlendingsmyndighetene
gis mulighet til på eget initiativ å omgjøre vedtak for lengeværende
asylbarn.
Utlendingsmyndighetenes adgang til å omgjøre vedtak
av eget tiltak reguleres av forvaltningsloven (fvl.) § 35. Som tidligere
er det tilstrekkelig at familien kort ber om omgjøring for å få
sin sak vurdert etter nytt regelverk. Det er foretatt en oppmykning
av regelverket, men saksbehandlingen og systematikken er ikke endret.
Se likevel omtalen av forslag 4.
I utgangspunktet mener jeg dagens saksbehandlingsregler
er tilfredsstillende fordi terskelen for å be om omgjøring er meget
lav.
Representantene foreslår at UNE pålegges «å vurdere
saker etter ny forskrift når de får beskjed fra Politiets utlendingsenhet
om at en lengeværende barnefamilie skal tvangsreturneres».
Jeg mener forslagets intensjon er ivaretatt
ved at følgende avsnitt ble tatt inn i oversendelsesbrevet til UDI
og UNE i forbindelse med vedtagelsen av ny § 8-5 i utlendingsforskriften
og tilhørende ikrafttredelsesrundskriv: «Når det gjelder vedtak
fattet med hjemmel i tidligere regelverk, og hvor det ikke kan utelukkes
at ny paragraf 8-5 vil kunne ha betydning for avgjørelsen dersom
saken prøves etter denne, ber vi om at UNE og ev. UDI tar stilling
til spørsmålet om iverksetting i nær kontakt med politiet».
I forslag 5 foreslår forslagsstillerne «gratis rettshjelp
for å få prøvd saken sin etter nytt regelverk» til barn med lang
oppholdstid, også de som har blitt sendt ut siden 1. januar 2014.
En utlending som av UDI har fått avslag på sin asylsøknad,
har i dag rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved klage til
UNE. Dersom en utlending som har fått endelig vedtak fra UNE begjærer
dette omgjort, er kostnadene til rettshjelp i den forbindelse noe
utlendingen selv må dekke. Dersom UNE tar utlendingens anmodning
om omgjøring til følge, kan eventuelle sakskostnader kreves dekket
etter fvl. § 36.
Jeg understreker at advokatbistand ikke er en
forutsetning for å begjære et vedtak omgjort. Utlendingsforvaltningen
plikter å veilede om regelverket og saksbehandlingen, jf. fvl. § 11. Forvaltningen
har også utrednings- og informasjonsplikt, jf. fvl. § 17, som blant
annet innebærer at de skal påse at saken er så godt opplyst som mulig
før vedtak treffes. Det kreves ikke gebyr for å innlevere en anmodning
om omgjøring.
Det er ikke gitt særskilte regler for rettshjelp
i saker hvor utlendingen ber om omgjøring av et vedtak på grunn
at barns tilknytning til Norge.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen,den 14. april
2015
Helge André Njåstad | Geir S. Toskedal |
leder | ordfører |