I henhold til St.prp. nr. 12 (2008–2009) og
Innst. S. nr. 107 (2008–2009) skal Stortingets utvalg for rettferdsvederlag
gi Stortinget orientering om sitt arbeid gjennom en årsrapport.
Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning.
Etter denne ordningen kan enkeltpersoner søke om en skjønnsmessig
kompensasjon fra staten når vedkommende har kommet særlig uheldig
ut, og er påført skade eller ulempe som ikke dekkes etter alminnelige
erstatningsregler eller gjennom trygde-, forsikrings- eller erstatningsordninger.
Ordningen er basert på sedvane. Sakene avgjøres av Stortingets utvalg
for rettferdsvederlag. Statens sivilrettsforvaltning er tillagt
oppgaven som sekretariat for utvalget.
Den alminnelige rettferdsvederlagsordningen
er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 72 (1998–1999), Innst. S. nr.
4 (1999–2000), St.prp. nr. 65 (2006–2007) og Innst. S. nr. 262 (2006–2007).
Stortinget har i tillegg vedtatt særordninger for krigsbarn (avsluttet),
romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener,
se St.meld. nr. 44 (2003–2004) og Innst. S. nr. 152 (2004–2005).
Stortinget har videre vedtatt en særordning for barn som var i barnehjem
mv. i perioden frem til 1. januar 1980, se St.meld. nr. 24 (2004–2005)
og Innst. S. nr. 217 (2004–2005).
I årsrapporten gis det en orientering om arbeidet til
utvalget.
Det ble mottatt 442 søknader i 2014, mot 602
i 2013. Dette er en nedgang på 27 pst. Årsaken til nedgangen i antall
innkomne søknader er spesielt at det mottas færre søknader etter
særordningene som Stortinget vedtok i 2005. Det er en naturlig utvikling
da søkergrupper etter særordningene i stor grad har fått sine søknader
behandlet. Inngangen av nye søknader etter alminnelig ordning har
vært relativt stabil de senere år. I 2014 har det imidlertid vært
en nedgang på 24 pst. i antall nye søknader etter alminnelig ordning
sammenlignet med 2013.
Det ble i 2014 avgjort 443 saker, som er en
nedgang på 40 pst. fra 2013. Dette skyldes hovedsakelig de senere
års nedgang i søknadsmengde.
Det ble innvilget rettferdsvederlag i 51 pst.
av de behandlede sakene. Til sammenligning har innvilgelsesprosenten
variert mellom 76 pst. og 61 pst. i perioden 2010–2013. Nedgangen
må ses i sammenheng med at en større andel av sakene de senere år
er behandlet etter alminnelig rettferdsvederlagsordning, som har
et høyere beviskrav og dermed lavere innvilgelsesprosent enn særordningene.
Det ble i 2014 utbetalt 30,4 mill. kroner i rettferdsvederlag
fra staten. Dette er en halvering fra 2013, da det ble utbetalt
61 mill. kroner.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til årsrapport for 2014
fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag.
Komiteen registrerer at både
mottatte søknader og behandlede søknader går ned. Komiteen viser
til at i henhold til rapporten skyldes denne nedgangen i stor grad
at det mottas færre søknader etter særordningene som Stortinget
vedtok i 2005, og at dette er en naturlig utvikling da søkergrupper
etter særordningene i stor grad har fått sine søknader behandlet. Komiteen viser
til at inngangen av nye søknader etter alminnelig ordning har vært
relativt stabil de senere år, men i 2014 har det vært en nedgang
på 24 pst. i antall nye søknader etter alminnelig ordning sammenlignet
med 2013.
Komiteen registrerer at saksbehandlingstiden fortsatt
er relativt lang, selv om den har gått noe ned sammenlignet med
tidligere år. Komiteen har en forventning om at lavere
tilgang på saker bør resultere i ytterligere nedgang i saksbehandlingstid.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader til årsrapport for 2014.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 17 S (2014–2015) – årsrapport
for 2014 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag – vedlegges
protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 28. april 2015
Hadia Tajik | Margunn Ebbesen |
leder | ordfører |