Regjeringen legger med dette fram en proposisjon
om Reindriftsavtalen 2015/2016, og med forslag om endrede bevilgninger
over statsbudsjettet for 2015 m.m. Stortinget godkjente den 1. juni
1993 Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992–93), og ga
Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers
Landsforbund om ettårige avtaler for reindriftsnæringen. Forhandlinger
om Reindriftsavtalen 2015/2016 ble innledet 12. januar 2015. Partene
kom i avsluttende forhandlingsmøte den 17. februar 2015 til enighet
om ny avtale. Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2015–30. juni
2016. Rammen for Reindriftsavtalen 2015/2016 er på 113,0 mill. kroner.
Dette er en økning på 1,5 mill. kroner sammenlignet med inneværende
avtale etter vedtatt budsjett for 2015.
Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over
statsbudsjettet følger kalenderåret. Dette innebærer at årets forhandlinger
om avtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2016.
Bevilgningen innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom
Prop. 1 S (2015–2016) for Landbruks- og matdepartementet. Imidlertid
fremmes proposisjonen om reindriftsavtalen som tidligere for behandling
i vårsesjonen. Det forutsettes at Stortinget i sin behandling av
proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å
iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen,
og som er knyttet til bevilgninger i 2016.
Forhandlingene om reindriftsavtalen er gjennomført
i tråd med regjeringens politiske plattform og samarbeidsavtalen
med Venstre og Kristelig Folkeparti. Videre er forhandlingene basert
på Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaler og budsjettproposisjoner,
samt den situasjonen man står overfor i næringen.
Forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016 startet
den 12. januar 2015 i Oslo ved at NRL overleverte sitt krav til
staten. Kravet hadde en økonomisk ramme på 126,05 mill. kroner,
en økning på 14,55 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale på
111,5 mill. kroner.
Staten la fram sitt tilbud den 29. januar 2015. Tilbudet
hadde en økonomisk ramme for Reindriftsavtalen 2015/2016 på 109,5
mill. kroner. Dette var en reduksjon på 2,0 mill. kroner i forhold
til inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2015.
Staten påpekte i sitt tilbud at det er en politisk målsetting
å arbeide for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring
som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I den forbindelse
la tilbudet opp til å tilrettelegge for de utøverne som har reindrift
som hovedvirksomhet. Staten viste til at i sluttfasen av pågående
prosess med tilpasning av reintall er det viktig å opprettholde
hovedlinjene i dagens tilskuddssystem hvor de direkte tilskuddene
er knyttet til verdien av det som produseres. Dette vil bidra til
å skape stabilitet og forutsigbarhet om ordningene over reindriftsavtalen.
I tillegg vil en videreføring støtte opp om de reindriftsutøverne
som følger opp gitte reduksjonsvedtak. I den forbindelse ble det
påpekt at siidaandeler som ikke følger reduksjonskravene, heller
ikke vil være tilskuddsberettiget. Staten viste til at foreløpige
regnskapstall for 2014 viste et mindreforbruk på om lag 9,0 mill.
kroner over post 75, og 1,4 mill. kroner over post 79. Under forutsetning
om at dette mindreforbruket blir godkjent overført til 2015, samt
at mindreforbruket blir godkjent overført fra post 75 til post 51,
foreslo staten at mindreforbruket blir benyttet til følgende tiltak:
Infrastrukturtiltak
som legger til rette for økt slakting av rein.
Videreutvikling av reindriftens arealbrukskart.
Forprosjekt knyttet til metoder for telling
av rein.
Tiltak for økt internkontroll og selvstyre.
Prosjekt for fjerning av både gammelt gjerdemateriell
og ulovlige gjerder.
Forhandlingene ble sluttført den 17. februar 2015.
Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt
113,0 mill. kroner. Dette er en økning på 1,5 mill. kroner i forhold
til gjeldende avtale.
Reindriften er i en unik posisjon ved at potensialet
for økt verdiskaping er langt høyere enn det som utnyttes i dag.
Det er derfor sentralt at det legges til rette for at reindriften
får utnyttet dette potensialet. Over Reindriftsavtalen 2015/2016 stimuleres
det bl.a. til økt produksjon og aktiviteter knyttet til reiseliv
og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett.
I tillegg til selve avtalen vises det i sluttprotokollen
til at det er bevilget 2,5 mill. kroner over kapittel 1142 til finansiering
av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i 2015. Det er enighet
om at regelverket for radioaktivitetstiltak i slaktesesongen 2015/2016
fastsettes etter de samme prosedyrer som for forskriftene etter
reindriftsavtalen.
Reindriftsavtaleforhandlingene gjennomføres etter
de bestemmelser som er gitt i Hovedavtalen for reindriften. Hovedavtalen
ble inngått mellom staten ved Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers
Landsforbund den 26. februar 1993. I henhold til avtalens § 2 skal
Landbruks- og matdepartementet og NRL føre forhandlinger om en løpende
reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen
i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for
reindriftspolitikken. Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven,
det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene
i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen drøftes
de sentrale økonomiske spørsmål som knytter seg til utviklingen
i næringen. Her fastsettes retningslinjene for bruken av de økonomiske
virkemidlene – blant annet ut fra reindriftslovens intensjon og bestemmelser,
og ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står
overfor.
Våren 2012 behandlet Stortinget Meld. St. 9 (2011–2012).
Ved behandlingen av meldingen sluttet Stortingets flertall seg til
daværende regjerings reindriftspolitikk. I innstillingen viste næringskomiteen
til at regjeringen vil sikre en bærekraftig reindriftsnæring gjennom
tilpasset reintall, reduserte tap og økt produksjon. I den forbindelse
understrekte komiteen betydningen av at reintallet reduseres i de
områder der det er for mye rein, og at dette også er svært viktig
for å ivareta hensynet til dyrevelferd.
I regjeringen Solbergs politiske plattform vises det
til at reindriften er en viktig næring i deler av landet. Den sikrer
matproduksjon og utgjør livsgrunnlaget for mange mennesker, og er
en forutsetning for samisk kultur og samfunnsliv.
For å få bedre oversikt over og enklere kontroll av
det som slaktes, samt å legge til rette for økt inntjening hos den
enkelte reineier, er det nødvendig å se på hele verdikjeden fra
vidde til bord. I den forbindelse er det en målsetting å innføre
et nytt rapporterings- og klassifiseringssystem som er operativt
fra og med slaktesesongen 2015/2016. Et nytt rapporteringssystem
vil både bidra til en mer effektiv rapportering og en betydelig forenkling
av dagens system. Nytt klassifiseringssystem vil på sin side bidra
til å premiere levering av slakterein med god kjøttfylde, og derved
stimulere reineierne til å øke inntjeningen av den enkelte rein.
Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt har gjennom sitt
arbeid bidratt til en positiv utvikling av markedet for reinsdyrkjøtt.
Det er viktig at det fortsatt legges til rette for at arbeidet i
utvalget videreføres. Med bakgrunn i at det ikke er omsetningsavgift
på reinkjøtt, må bedriftene selv bidra med midler til merkenøytral
markedsføring. Det legges opp til å intensivere arbeidet med å få
bedriftene til å bidra til en slik finansiering.
Det er slaktet betydelig mindre rein de fire
siste årene sammenlignet med tidligere år. I 2013 var det slaktet
70 000 rein, og i 2014 viser foreløpige tall et slakteuttak på om
lag 60 000 rein. Noe av forklaringen bak det lave slakteuttaket
er store tap og lav kalvetilgang i enkelte distrikt våren/sommeren
2014. Til sammenligning var slakteuttaket i toppåret 2010 på 80 200
rein på listeførte slakterier. Et uttak på 60 000 rein er ikke tilstrekkelig
til å få reintallet redusert til fastsatt nivå i Finnmark. Markedet
for reinkjøtt er svært bra. Reinkjøttbedriftene har god avsetning,
og lagrene er tilnærmet tomme. Det gode markedet har ikke reineierne
i enkelte områder benyttet seg av.
Tettheten av rein er nå slik i mange distrikter
at næringen ikke er økonomisk bærekraftig. Kostnadene ligger langt
over produksjonsinntektene. Ved en reduksjon i tettheten vil vekten
på reinen øke. Økt vekt gir bedre kjøttfylde og derved bedre pris.
Et tilpasset reintall gir altså grunnlag for en økonomisk bærekraftig
reindrift.
Reindriftens største utfordring på lang sikt
er å sikre reindriftens arealer. Et sentralt tiltak for å møte denne
utfordringen er utvikling av reindriftens arealbrukskart. Arealbrukskartene
vil være effektive underlag i arbeidet med å synliggjøre reindriftens
bruk av arealer og utviklingen av ulike typer inngrep som har funnet
sted innenfor reinbeiteområdene.
For å lykkes med reintallstilpassingen er det
sentralt at de økonomiske ordningene virker i samme retning. Et
tiltak som bygger opp om dette er at det ikke gis rovvilterstatning
for udokumenterte tap av rein til siidaandeler som ikke følger opp
reintallsvedtak. Tiltaket krever ikke en lovendring, men er en oppfølging
av gjeldende regelverk.
Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt
av Landbruks- og matdepartementet, og har til oppgave hvert år å
legge fram et totalregnskap for næringen. Regnskapet utgjør det
økonomiske grunnlagsmaterialet for reindriftsforhandlingene.
Totalregnskapet viser en nedgang i resultatmålene
fra 2012 til 2013. Vederlag til arbeid og egenkapital reduseres
fra 80,5 mill. kroner i 2012 til 59,1 mill. kroner i 2013 (‑21,4
mill. kroner). Målt per årsverk har vederlag til arbeid og egenkapital
en nedgang fra 85 700 kroner i 2012 til 62 100 kroner i 2013, og
målt per siidaandel har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang
fra 142 000 kroner i 2012 til 103 600 kroner i 2013. Sum produksjonsbaserte
inntekter reduseres fra 122,8 mill. kroner i 2012 til 117,8 mill.
kroner i 2013 (‑5,0 mill. kroner), hovedsakelig som følge av en
endring i livdyrverdien på ‑13,7 mill. kroner. Totalt sett er det
en reduksjon i de samlede inntektene fra 264,3 mill. kroner i 2012
til 260,3 mill. kroner i 2013 (-3,9 mill. kroner).
De totale kostnadene har økt fra 174,3 mill.
kroner i 2012 til 191,3 mill. kroner i 2013 (17,1 mill. kroner).
Foruten en reduksjon i kostnadene fra 2010 til 2011
har kostnadene fra og med 2006 hatt en markant økning. De største
utgiftene er til avskrivninger (23 pst.) og til kjøretøy og maskiner
(18 pst.). Foreløpige tall viser en mer positiv utvikling i 2014.
Hovedårsaken til dette er en økning i slakteuttaket og en økning
i prisen. Selv om foreløpige tall for 2014 viser en mer positiv utvikling,
fremstår den økonomiske utviklingen som bekymringsfull med hensyn
til målet om økonomisk bærekraft.
Totalt foregår det reindrift i nærmere 140 av
landets kommuner, og på et areal som brutto utgjør om lag 40 pst.
av landarealet i Norge eller ca. 140 000 km2.
Fra og med Finnmark til og med Sør-Trøndelag utgjør bruttoandelen
rundt 80 pst. av landarealet. Hovedtyngden av reindriften, om lag
70 pst., finner sted i Finnmark. Reintallet i Norge er i dag ca.
250 000 dyr i vårflokk, det vil si før kalving om våren. Kjøttproduksjonen
er på om lag 2000 tonn per år.
Reindriftens utfordringer er mange og sammensatte.
I deler av Finnmark er det fortsatt utfordringer i forholdet mellom
beitetrykk og beitegrunnlag. I de øvrige reinbeiteområdene er utfordringene
særlig knyttet til tap av rein grunnet rovvilt og andre tapsårsaker,
samt en sikring av arealene for å opprettholde dagens tradisjonelle
drift. I samtlige områder er det en utfordring å få til økt verdiskaping
i reindriften.
Høsten 2012 sendte Reindriftsstyret ut varsel
om gjennomføring av forholdsmessig reduksjon av reintallet. Den
26. februar 2013 fattet Reindriftsstyret vedtak om tidsfrister for
reintallsreduksjon for en rekke distrikter/siidaer i Vest-Finnmark
og Øst-Finnmark reinbeiteområder. Fristene som ble satt for gjennomføring
av reduksjonen, varierer fra 1 til 3 år, avhengig av hvor mange
dyr distriktet skal redusere med. Reduksjonen skal være gjennomført
innen 31. mars 2015.
Det er fastsatt et reintall for Vest-Finnmark
på 78 150 rein, mens reintall fastsatt for Øst-Finnmark er 70 650
rein. Foreløpige tall fra Melding om reindrift 2013/2014 per 31. mars
2014, viser at det faktiske reintallet i Vest-Finnmark var nede
på 95 838. For Øst-Finnmark er reintallet nede på 69 103, dvs. under
fastsatt reintall. To distrikter ligger imidlertid over sitt fastsatte
øvre reintall, slik at det totalt er 3 328 for mye rein i Øst-Finnmark.
Det totale reduksjonsbehovet i Finnmark var på om lag 21 000 rein
pr. 31. mars 2014.
Status for faktisk reintall i Finnmark pr. 31. mars 2015
foreligger høsten 2015 når Melding om reindrift for driftsåret 2014/2015
er gjennomgått og godkjent av reindriftsmyndighetene.
Når det gjelder siidaandelene som fikk pålegg om
å gjennomføre forholdsmessig reduksjon i løpet av tre år, innen
den 31. mars 2015, var det 55 siidaandeler som pr. 31. mars 2014
ikke oppfylte pålegg om forholdsmessig reduksjon for driftsåret
2013/2014. Landbruks- og matdepartementet vil understreke at dersom
tallene for driftsåret 2014/2015 viser at siidaandeler ikke har
oppfylt pålegg om forholdsmessig reduksjon, vil Reindriftsstyret
følge opp disse.
Arbeidet med en stortingsmelding om bærekraft i
reindriften startet opp våren 2015. I henhold til veileder for statlige
myndigheters konsultasjoner, utløser et arbeid med stortingsmelding
om reindrift konsultasjonsplikt om tiltak i meldingen som vil kunne
påvirke samiske interesser direkte. Det legges derfor opp til konsultasjoner
med Sametinget og NRL.
Reindriften i hele landet har hatt økende tap
det siste tiåret. For reindriftsåret 2013/2014 meldte reindriften
i alt 99 811 dyr tapt. Av det totale tapet reindriften oppgir gjennom
melding om reindrift, utgjør om lag 80–90 pst. tap til rovvilt.
Det er et betydelig avvik mellom antall rein som reindriften søker
erstatning for og antall rein som blir erstattet av staten. Det
har over tid vært en økning i erstatningsutbetalinger for rein tapt
til rovvilt. Dokumentasjonsgraden er svært lav i reindriften ved
at om lag 5 pst. av erstattet tap er dokumentert. Det er igangsatt
et Nasjonalt overvåkingsprogram for tamrein finansiert av Klima- og
miljødepartementet som skal fremskaffe nødvendig kunnskap for å
innføre en ny risikobasert erstatningsordning med forhåndsutbetaling,
basert på kunnskap om rovdyrbestand og om tamrein, herunder andre
tapsårsaker enn rovdyr.
Utviklingen det siste tiåret med økende og til dels
svært høye tap i deler av de sørsamiske områdene er særlig bekymringsfull.
Studier av produksjon og tap i reindriften sør for Finnmark viser
at i kystnære områder er vinterbeitene en særlig knapphetsfaktor
for produksjon.
Ved kongelig resolusjon av 1. februar 2012 ble det
oppnevnt en delegasjon for å forestå gjennomføringen av forhandlingene.
Den norske forhandlingsdelegasjonen ble sammensatt av medlemmer
fra Norske Reindriftsamers Landsforbund, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet,
Fylkesmannen i Finnmark, Øst-Finnmark politidistrikt og Landbruksdirektoratet
(tidligere Statens Reindriftsforvaltning). Landbruks- og matdepartementet
har vært ansvarlig departement for forhandlingene. Den 25. september
2014 ble forhandlingene avsluttet ved parafering av forslag til
ny konvensjonstekst.
Utgangspunktet for forhandlingene var at grensen
mellom Norge og Finland er stengt for grensekryssende reindrift.
Den nye konvensjonens formål er å regulere ansvarsfordeling når
det gjelder oppføring og vedlikehold av gjerder og andre tiltak
for å hindre at rein kommer over grensen mellom de to rikene, samt
regulere oppfølgingen når rein likevel krysser grensen. Gjerdene
skal støtte opp om reineiernes vokteplikt, slik at det så langt
som mulig unngås at rein kommer inn på det andre rikets område.
Konvensjonen innebærer at det skal oppføres gjerder fra Angeli til
Levajok. Dette innebærer at foruten strekningen mellom Levajok og
Polmak (Riksrøys 343), blir hele grensen mellom Norge og Finland
stengt med reingjerde. I avtalen ligger det at oppføringen av gjerdet
skal være ferdigstilt innen fem år fra konvensjonen trer i kraft.
Den fremforhandlede konvensjonen ble undertegnet
av den norske landbruks- og matministeren og den finske jord- og skogbruksministeren
i Karasjok 9. desember 2014. Med undertegningen har de to landene forpliktet
seg til en videre oppfølging mot ikrafttredelse. Siden konvensjonen
krever lovendring, innebærer økonomiske utgifter og antas å være en
sak av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til inngåelse nødvendig
etter Grl. § 26 annet ledd.
Landbruks- og matdepartementet sendte vinteren
2015 på høring fremforhandlet ny konvensjon mellom Norge og Finland
om oppføring og vedlikehold av reingjerder og andre tiltak for å hindre
at rein kommer inn på det andre rikets område. Tema for høringen
er om konvensjonen, slik den foreligger, skal ratifiseres.
Konvensjon av 9. februar 1972 mellom Norge og
Sverige om reinbeite gjaldt i utgangspunktet fram til 30. april
2002. For å utrede spørsmålet om ny konvensjon ble det i 1997 nedsatt
en norsk-svensk reinbeitekommisjon som avga sin innstilling i mai
2001.
Det ble 21. september 2012 avholdt møte i Stockholm
mellom landsbygdsminister Eskil Erlandsson, landbruks- og matminister
Trygve Slagsvold Vedum, sametingene i de to land, og Norske Reindriftsamers
Landsforbund og Svenske Samers Riksforbund. Det ble her bestemt
at sametingene i Norge og Sverige og reindriftens organisasjoner
i begge land skulle arbeide videre for å komme til enighet om en
ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon, slik at den kunne bli ratifisert
og iverksatt.
Norsk-svensk reinbeitekonvensjon er ennå ikke operativ.
Situasjonen er derfor fortsatt slik at mangel på avtale forhindrer
norske reinbeitedistrikt i å bruke vinterbeiter i Sverige. For å
sikre driftsgrunnlaget for disse distriktene, innebærer Reindriftsavtalen
2015/2016 forslag om å omdisponere 2,1 mill. kroner til fôring og
andre tiltak fra kap. 1142 post 71 til kap. 1151 post 51 i 2015.
Det foreslås at bevilgningen for Reindriftsavtalen
2015/2016 settes til 113,0 mill. kroner. Avtalen vil tre i kraft
1. juli 2015 og gjelde til 30. juni 2016.
Under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003
ble avtalepartene enige om å oppheve målprisen for reinkjøtt fra
og med dette avtaleåret. Dette innebærer fri prisdannelse for reinkjøtt
innenfor den beskyttelse importvernet gir. Denne ordningen videreføres
for Reindriftsavtalen 2015/2016.
For 2015 foreslås en økning av bevilgningen
til RUF (Reindriftens utviklingsfond) fra 33,7 mill. kroner til
35,6 mill. kroner. Ut fra fondets økonomiske situasjon, foreslås
tildelingsrammen for 2016 satt lik bevilgningsrammen.
Det avsettes 8,2 mill. kroner til Utviklingsprogrammet.
I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015
ble avtalepartene enige om å samordne Reinprogrammet med Utviklingsprogrammet
for grønt reiseliv og lokalmat (Endret navn til Utviklingsprogrammet
– landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping fra 1. januar
2015). Bakgrunnen for sammenslåingen var at partene vurderte det
slik at begge programmene har tilnærmet lik innretning, kundene
har de samme utfordringene og at reinkjøttbedriftene har en del
å hente på en tettere samordning av programmene.
Avtalepartene ser det som viktig å videreføre stimuleringen
til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, og på den måten
legge til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.
Med bakgrunn i behovet for økt slakting og omsetning kommende slaktesesong,
har avtalepartene valgt å videreføre prioriteringen av de produksjonsrettede tilskuddene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre,
Pål Farstad, uttrykker tilfredshet med at partene har blitt
enige om en avtale, og viser til at rammen på 113 mill. kroner er
en økning på 1,5 mill. kroner sammenliknet med inneværende avtale
etter vedtatt budsjett for 2015.
Komiteen viser til at forhandlingene
er gjennomført etter bestemmelser gitt i Hovedavtalen for reindriften
fra 1993, med det hovedmål å utvikle reindriftsnæringen til en rasjonell
og markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Komiteen er
tilfreds med at avtalepartene ser det som viktig å videreføre stimuleringen
til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, slik at det
legges best mulig til rette for de reindriftsutøvere som har reindrift
som hovedvirksomhet.
Komiteen merker seg at det i
deler av Finnmark fortsatt er utfordringer knyttet til forholdet mellom
beitetrykk og beitegrunnlag, og at det basert på reintall per 31. mars
2014 var to distrikter i Øst-Finnmark som ligger over sitt fastsatte
øvre reintall. Komiteen viser til at Reindriftsstyrets
vedtak fra februar 2013 om tidsfrister for reintallsreduksjon innebærer
at reduksjonen skal være gjennomført innen 31. mars 2015. Komiteen
ser derfor frem til Melding om reindrift for driftsåret 2014/2015, der
status for faktiske reintall for Finnmark per 31. mars 2015 foreligger.
Komiteen viser til at regjeringen
våren 2015 starter opp arbeidet med stortingsmelding om bærekraft
i reindriften. Arbeidet utløser konsultasjonsplikt om tiltak i meldingen
som vil kunne påvirke samiske interesser direkte, og komiteen er
tilfreds med at regjeringen legger opp til konsultasjoner med Sametinget
og NRL i denne sammenheng. Komiteen vil også uttrykke
sin tilfredshet med at den fremforhandlede konvensjonen mellom Norge
og Finland om bygging av reingjerder med mer ble undertegnet 9. desember
2014. Hvorvidt den fremforhandlede konvensjonen, slik den foreligger,
skal ratifiseres, er sendt på høring.
Komiteen viser til at reindriften
er i en unik posisjon, med en potensiell etterspørsel som overgår
potensialet i produksjonen. Det innebærer at potensialet for verdiskaping
er langt høyere enn det som utnyttes i dag. Komiteen er
derfor tilfreds med at Reindriftsavtalen for 2015/2016 innebærer
særskilt stimulans til økt produksjon og aktiviteter knyttet til
reiseliv og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett.
Komiteen er enig med regjeringen
i at den fremforhandlede Reindriftsavtalen for 2015/2016 gir grunnlag
for økt inntjening og verdiskaping hos den enkelte reindriftsutøver.
Samtidig viderefører avtalen den dreining man har hatt i virkemidlene
de senere årene, med vektlegging av næringsretting og tilrettelegging
for dem som har reindrift som hovedvirksomhet. Dette er det bred
politisk enighet om.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
Utgifter |
1142 | | Landbruksdirektoratet | |
| 1 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan
overføres, reduseres med | 2 100 000 |
| | fra kr 9 834 000 til kr 7 734 000 | |
1151 | | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | |
| 1 | Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet, økes med
| 12 200 000 |
| | fra kr 33 700 000 til kr 45 900 000 | |
| 5 | Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan
overføres, reduseres med | 8 700 000 |
| | fra kr 69 100 000 til kr 60 400 000 | |
| 9 | Velferdsordninger. kan overføres,
reduseres med | 1 400 000 |
| | fra kr 2 600 000 til kr 1 200 000 | |
II
Stortinget gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt
til å iverksette tiltak i henhold til den foreslåtte reindriftsavtalen,
og som er knyttet til bevilgninger i 2016.
Oslo, i næringskomiteen, den 5. mai 2015
Geir Pollestad | Frank Bakke-Jensen |
leder | ordfører |