1.1 Reindriftsavtalen 2015/2016

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om Reindriftsavtalen 2015/2016, og med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2015 m.m. Stortinget godkjente den 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992–93), og ga Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund om ettårige avtaler for reindriftsnæringen. Forhandlinger om Reindriftsavtalen 2015/2016 ble innledet 12. januar 2015. Partene kom i avsluttende forhandlingsmøte den 17. februar 2015 til enighet om ny avtale. Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2015–30. juni 2016. Rammen for Reindriftsavtalen 2015/2016 er på 113,0 mill. kroner. Dette er en økning på 1,5 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2015.

Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret. Dette innebærer at årets forhandlinger om avtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2016. Bevilgningen innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2015–2016) for Landbruks- og matdepartementet. Imidlertid fremmes proposisjonen om reindriftsavtalen som tidligere for behandling i vårsesjonen. Det forutsettes at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2016.

1.1.1 Forhandlingene 2015

Forhandlingene om reindriftsavtalen er gjennomført i tråd med regjeringens politiske plattform og samarbeidsavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti. Videre er forhandlingene basert på Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaler og budsjettproposisjoner, samt den situasjonen man står overfor i næringen.

Forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016 startet den 12. januar 2015 i Oslo ved at NRL overleverte sitt krav til staten. Kravet hadde en økonomisk ramme på 126,05 mill. kroner, en økning på 14,55 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale på 111,5 mill. kroner.

Staten la fram sitt tilbud den 29. januar 2015. Tilbudet hadde en økonomisk ramme for Reindriftsavtalen 2015/2016 på 109,5 mill. kroner. Dette var en reduksjon på 2,0 mill. kroner i forhold til inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2015.

Staten påpekte i sitt tilbud at det er en politisk målsetting å arbeide for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I den forbindelse la tilbudet opp til å tilrettelegge for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Staten viste til at i sluttfasen av pågående prosess med tilpasning av reintall er det viktig å opprettholde hovedlinjene i dagens tilskuddssystem hvor de direkte tilskuddene er knyttet til verdien av det som produseres. Dette vil bidra til å skape stabilitet og forutsigbarhet om ordningene over reindriftsavtalen. I tillegg vil en videreføring støtte opp om de reindriftsutøverne som følger opp gitte reduksjonsvedtak. I den forbindelse ble det påpekt at siidaandeler som ikke følger reduksjonskravene, heller ikke vil være tilskuddsberettiget. Staten viste til at foreløpige regnskapstall for 2014 viste et mindreforbruk på om lag 9,0 mill. kroner over post 75, og 1,4 mill. kroner over post 79. Under forutsetning om at dette mindreforbruket blir godkjent overført til 2015, samt at mindreforbruket blir godkjent overført fra post 75 til post 51, foreslo staten at mindreforbruket blir benyttet til følgende tiltak:

• Infrastrukturtiltak som legger til rette for økt slakting av rein.

• Videreutvikling av reindriftens arealbrukskart.

• Forprosjekt knyttet til metoder for telling av rein.

• Tiltak for økt internkontroll og selvstyre.

• Prosjekt for fjerning av både gammelt gjerdemateriell og ulovlige gjerder.

Forhandlingene ble sluttført den 17. februar 2015. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 113,0 mill. kroner. Dette er en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale.

Reindriften er i en unik posisjon ved at potensialet for økt verdiskaping er langt høyere enn det som utnyttes i dag. Det er derfor sentralt at det legges til rette for at reindriften får utnyttet dette potensialet. Over Reindriftsavtalen 2015/2016 stimuleres det bl.a. til økt produksjon og aktiviteter knyttet til reiseliv og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett.

I tillegg til selve avtalen vises det i sluttprotokollen til at det er bevilget 2,5 mill. kroner over kapittel 1142 til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i 2015. Det er enighet om at regelverket for radioaktivitetstiltak i slaktesesongen 2015/2016 fastsettes etter de samme prosedyrer som for forskriftene etter reindriftsavtalen.

1.2 Politiske føringer

Reindriftsavtaleforhandlingene gjennomføres etter de bestemmelser som er gitt i Hovedavtalen for reindriften. Hovedavtalen ble inngått mellom staten ved Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund den 26. februar 1993. I henhold til avtalens § 2 skal Landbruks- og matdepartementet og NRL føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for reindriftspolitikken. Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen drøftes de sentrale økonomiske spørsmål som knytter seg til utviklingen i næringen. Her fastsettes retningslinjene for bruken av de økonomiske virkemidlene – blant annet ut fra reindriftslovens intensjon og bestemmelser, og ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor.

Våren 2012 behandlet Stortinget Meld. St. 9 (2011–2012). Ved behandlingen av meldingen sluttet Stortingets flertall seg til daværende regjerings reindriftspolitikk. I innstillingen viste næringskomiteen til at regjeringen vil sikre en bærekraftig reindriftsnæring gjennom tilpasset reintall, reduserte tap og økt produksjon. I den forbindelse understrekte komiteen betydningen av at reintallet reduseres i de områder der det er for mye rein, og at dette også er svært viktig for å ivareta hensynet til dyrevelferd.

I regjeringen Solbergs politiske plattform vises det til at reindriften er en viktig næring i deler av landet. Den sikrer matproduksjon og utgjør livsgrunnlaget for mange mennesker, og er en forutsetning for samisk kultur og samfunnsliv.

For å få bedre oversikt over og enklere kontroll av det som slaktes, samt å legge til rette for økt inntjening hos den enkelte reineier, er det nødvendig å se på hele verdikjeden fra vidde til bord. I den forbindelse er det en målsetting å innføre et nytt rapporterings- og klassifiseringssystem som er operativt fra og med slaktesesongen 2015/2016. Et nytt rapporteringssystem vil både bidra til en mer effektiv rapportering og en betydelig forenkling av dagens system. Nytt klassifiseringssystem vil på sin side bidra til å premiere levering av slakterein med god kjøttfylde, og derved stimulere reineierne til å øke inntjeningen av den enkelte rein.

Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt har gjennom sitt arbeid bidratt til en positiv utvikling av markedet for reinsdyrkjøtt. Det er viktig at det fortsatt legges til rette for at arbeidet i utvalget videreføres. Med bakgrunn i at det ikke er omsetningsavgift på reinkjøtt, må bedriftene selv bidra med midler til merkenøytral markedsføring. Det legges opp til å intensivere arbeidet med å få bedriftene til å bidra til en slik finansiering.

Det er slaktet betydelig mindre rein de fire siste årene sammenlignet med tidligere år. I 2013 var det slaktet 70 000 rein, og i 2014 viser foreløpige tall et slakteuttak på om lag 60 000 rein. Noe av forklaringen bak det lave slakteuttaket er store tap og lav kalvetilgang i enkelte distrikt våren/sommeren 2014. Til sammenligning var slakteuttaket i toppåret 2010 på 80 200 rein på listeførte slakterier. Et uttak på 60 000 rein er ikke tilstrekkelig til å få reintallet redusert til fastsatt nivå i Finnmark. Markedet for reinkjøtt er svært bra. Reinkjøttbedriftene har god avsetning, og lagrene er tilnærmet tomme. Det gode markedet har ikke reineierne i enkelte områder benyttet seg av.

Tettheten av rein er nå slik i mange distrikter at næringen ikke er økonomisk bærekraftig. Kostnadene ligger langt over produksjonsinntektene. Ved en reduksjon i tettheten vil vekten på reinen øke. Økt vekt gir bedre kjøttfylde og derved bedre pris. Et tilpasset reintall gir altså grunnlag for en økonomisk bærekraftig reindrift.

Reindriftens største utfordring på lang sikt er å sikre reindriftens arealer. Et sentralt tiltak for å møte denne utfordringen er utvikling av reindriftens arealbrukskart. Arealbrukskartene vil være effektive underlag i arbeidet med å synliggjøre reindriftens bruk av arealer og utviklingen av ulike typer inngrep som har funnet sted innenfor reinbeiteområdene.

For å lykkes med reintallstilpassingen er det sentralt at de økonomiske ordningene virker i samme retning. Et tiltak som bygger opp om dette er at det ikke gis rovvilterstatning for udokumenterte tap av rein til siidaandeler som ikke følger opp reintallsvedtak. Tiltaket krever ikke en lovendring, men er en oppfølging av gjeldende regelverk.

1.3 Nærmere om den økonomiske utviklingen i næringen

Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, og har til oppgave hvert år å legge fram et totalregnskap for næringen. Regnskapet utgjør det økonomiske grunnlagsmaterialet for reindriftsforhandlingene.

Totalregnskapet viser en nedgang i resultatmålene fra 2012 til 2013. Vederlag til arbeid og egenkapital reduseres fra 80,5 mill. kroner i 2012 til 59,1 mill. kroner i 2013 (‑21,4 mill. kroner). Målt per årsverk har vederlag til arbeid og egenkapital en nedgang fra 85 700 kroner i 2012 til 62 100 kroner i 2013, og målt per siidaandel har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra 142 000 kroner i 2012 til 103 600 kroner i 2013. Sum produksjonsbaserte inntekter reduseres fra 122,8 mill. kroner i 2012 til 117,8 mill. kroner i 2013 (‑5,0 mill. kroner), hovedsakelig som følge av en endring i livdyrverdien på ‑13,7 mill. kroner. Totalt sett er det en reduksjon i de samlede inntektene fra 264,3 mill. kroner i 2012 til 260,3 mill. kroner i 2013 (-3,9 mill. kroner).

De totale kostnadene har økt fra 174,3 mill. kroner i 2012 til 191,3 mill. kroner i 2013 (17,1 mill. kroner).

Foruten en reduksjon i kostnadene fra 2010 til 2011 har kostnadene fra og med 2006 hatt en markant økning. De største utgiftene er til avskrivninger (23 pst.) og til kjøretøy og maskiner (18 pst.). Foreløpige tall viser en mer positiv utvikling i 2014. Hovedårsaken til dette er en økning i slakteuttaket og en økning i prisen. Selv om foreløpige tall for 2014 viser en mer positiv utvikling, fremstår den økonomiske utviklingen som bekymringsfull med hensyn til målet om økonomisk bærekraft.

1.4 Nærmere om sentrale politikkområder

Totalt foregår det reindrift i nærmere 140 av landets kommuner, og på et areal som brutto utgjør om lag 40 pst. av landarealet i Norge eller ca. 140 000 km2. Fra og med Finnmark til og med Sør-Trøndelag utgjør bruttoandelen rundt 80 pst. av landarealet. Hovedtyngden av reindriften, om lag 70 pst., finner sted i Finnmark. Reintallet i Norge er i dag ca. 250 000 dyr i vårflokk, det vil si før kalving om våren. Kjøttproduksjonen er på om lag 2000 tonn per år.

Reindriftens utfordringer er mange og sammensatte. I deler av Finnmark er det fortsatt utfordringer i forholdet mellom beitetrykk og beitegrunnlag. I de øvrige reinbeiteområdene er utfordringene særlig knyttet til tap av rein grunnet rovvilt og andre tapsårsaker, samt en sikring av arealene for å opprettholde dagens tradisjonelle drift. I samtlige områder er det en utfordring å få til økt verdiskaping i reindriften.

Tilpasning av reintallet til beiteressursen

Høsten 2012 sendte Reindriftsstyret ut varsel om gjennomføring av forholdsmessig reduksjon av reintallet. Den 26. februar 2013 fattet Reindriftsstyret vedtak om tidsfrister for reintallsreduksjon for en rekke distrikter/siidaer i Vest-Finnmark og Øst-Finnmark reinbeiteområder. Fristene som ble satt for gjennomføring av reduksjonen, varierer fra 1 til 3 år, avhengig av hvor mange dyr distriktet skal redusere med. Reduksjonen skal være gjennomført innen 31. mars 2015.

Det er fastsatt et reintall for Vest-Finnmark på 78 150 rein, mens reintall fastsatt for Øst-Finnmark er 70 650 rein. Foreløpige tall fra Melding om reindrift 2013/2014 per 31. mars 2014, viser at det faktiske reintallet i Vest-Finnmark var nede på 95 838. For Øst-Finnmark er reintallet nede på 69 103, dvs. under fastsatt reintall. To distrikter ligger imidlertid over sitt fastsatte øvre reintall, slik at det totalt er 3 328 for mye rein i Øst-Finnmark. Det totale reduksjonsbehovet i Finnmark var på om lag 21 000 rein pr. 31. mars 2014.

Status for faktisk reintall i Finnmark pr. 31. mars 2015 foreligger høsten 2015 når Melding om reindrift for driftsåret 2014/2015 er gjennomgått og godkjent av reindriftsmyndighetene.

Når det gjelder siidaandelene som fikk pålegg om å gjennomføre forholdsmessig reduksjon i løpet av tre år, innen den 31. mars 2015, var det 55 siidaandeler som pr. 31. mars 2014 ikke oppfylte pålegg om forholdsmessig reduksjon for driftsåret 2013/2014. Landbruks- og matdepartementet vil understreke at dersom tallene for driftsåret 2014/2015 viser at siidaandeler ikke har oppfylt pålegg om forholdsmessig reduksjon, vil Reindriftsstyret følge opp disse.

Ny melding til Stortinget om bærekraft i reindriften

Arbeidet med en stortingsmelding om bærekraft i reindriften startet opp våren 2015. I henhold til veileder for statlige myndigheters konsultasjoner, utløser et arbeid med stortingsmelding om reindrift konsultasjonsplikt om tiltak i meldingen som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Det legges derfor opp til konsultasjoner med Sametinget og NRL.

Tap av rein til rovvilt

Reindriften i hele landet har hatt økende tap det siste tiåret. For reindriftsåret 2013/2014 meldte reindriften i alt 99 811 dyr tapt. Av det totale tapet reindriften oppgir gjennom melding om reindrift, utgjør om lag 80–90 pst. tap til rovvilt. Det er et betydelig avvik mellom antall rein som reindriften søker erstatning for og antall rein som blir erstattet av staten. Det har over tid vært en økning i erstatningsutbetalinger for rein tapt til rovvilt. Dokumentasjonsgraden er svært lav i reindriften ved at om lag 5 pst. av erstattet tap er dokumentert. Det er igangsatt et Nasjonalt overvåkingsprogram for tamrein finansiert av Klima- og miljødepartementet som skal fremskaffe nødvendig kunnskap for å innføre en ny risikobasert erstatningsordning med forhåndsutbetaling, basert på kunnskap om rovdyrbestand og om tamrein, herunder andre tapsårsaker enn rovdyr.

Utviklingen det siste tiåret med økende og til dels svært høye tap i deler av de sørsamiske områdene er særlig bekymringsfull. Studier av produksjon og tap i reindriften sør for Finnmark viser at i kystnære områder er vinterbeitene en særlig knapphetsfaktor for produksjon.

Konvensjonen mellom Norge og Finland om bygging av reingjerder med mer

Ved kongelig resolusjon av 1. februar 2012 ble det oppnevnt en delegasjon for å forestå gjennomføringen av forhandlingene. Den norske forhandlingsdelegasjonen ble sammensatt av medlemmer fra Norske Reindriftsamers Landsforbund, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet, Fylkesmannen i Finnmark, Øst-Finnmark politidistrikt og Landbruksdirektoratet (tidligere Statens Reindriftsforvaltning). Landbruks- og matdepartementet har vært ansvarlig departement for forhandlingene. Den 25. september 2014 ble forhandlingene avsluttet ved parafering av forslag til ny konvensjonstekst.

Utgangspunktet for forhandlingene var at grensen mellom Norge og Finland er stengt for grensekryssende reindrift. Den nye konvensjonens formål er å regulere ansvarsfordeling når det gjelder oppføring og vedlikehold av gjerder og andre tiltak for å hindre at rein kommer over grensen mellom de to rikene, samt regulere oppfølgingen når rein likevel krysser grensen. Gjerdene skal støtte opp om reineiernes vokteplikt, slik at det så langt som mulig unngås at rein kommer inn på det andre rikets område. Konvensjonen innebærer at det skal oppføres gjerder fra Angeli til Levajok. Dette innebærer at foruten strekningen mellom Levajok og Polmak (Riksrøys 343), blir hele grensen mellom Norge og Finland stengt med reingjerde. I avtalen ligger det at oppføringen av gjerdet skal være ferdigstilt innen fem år fra konvensjonen trer i kraft.

Den fremforhandlede konvensjonen ble undertegnet av den norske landbruks- og matministeren og den finske jord- og skogbruksministeren i Karasjok 9. desember 2014. Med undertegningen har de to landene forpliktet seg til en videre oppfølging mot ikrafttredelse. Siden konvensjonen krever lovendring, innebærer økonomiske utgifter og antas å være en sak av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til inngåelse nødvendig etter Grl. § 26 annet ledd.

Landbruks- og matdepartementet sendte vinteren 2015 på høring fremforhandlet ny konvensjon mellom Norge og Finland om oppføring og vedlikehold av reingjerder og andre tiltak for å hindre at rein kommer inn på det andre rikets område. Tema for høringen er om konvensjonen, slik den foreligger, skal ratifiseres.

Grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige

Konvensjon av 9. februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite gjaldt i utgangspunktet fram til 30. april 2002. For å utrede spørsmålet om ny konvensjon ble det i 1997 nedsatt en norsk-svensk reinbeitekommisjon som avga sin innstilling i mai 2001.

Det ble 21. september 2012 avholdt møte i Stockholm mellom landsbygdsminister Eskil Erlandsson, landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum, sametingene i de to land, og Norske Reindriftsamers Landsforbund og Svenske Samers Riksforbund. Det ble her bestemt at sametingene i Norge og Sverige og reindriftens organisasjoner i begge land skulle arbeide videre for å komme til enighet om en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon, slik at den kunne bli ratifisert og iverksatt.

Norsk-svensk reinbeitekonvensjon er ennå ikke operativ. Situasjonen er derfor fortsatt slik at mangel på avtale forhindrer norske reinbeitedistrikt i å bruke vinterbeiter i Sverige. For å sikre driftsgrunnlaget for disse distriktene, innebærer Reindriftsavtalen 2015/2016 forslag om å omdisponere 2,1 mill. kroner til fôring og andre tiltak fra kap. 1142 post 71 til kap. 1151 post 51 i 2015.

1.5 Nærmere om Reindriftsavtalen 2015/2016

Økonomisk ramme og periode

Det foreslås at bevilgningen for Reindriftsavtalen 2015/2016 settes til 113,0 mill. kroner. Avtalen vil tre i kraft 1. juli 2015 og gjelde til 30. juni 2016.

Under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 ble avtalepartene enige om å oppheve målprisen for reinkjøtt fra og med dette avtaleåret. Dette innebærer fri prisdannelse for reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet gir. Denne ordningen videreføres for Reindriftsavtalen 2015/2016.

For 2015 foreslås en økning av bevilgningen til RUF (Reindriftens utviklingsfond) fra 33,7 mill. kroner til 35,6 mill. kroner. Ut fra fondets økonomiske situasjon, foreslås tildelingsrammen for 2016 satt lik bevilgningsrammen.

Det avsettes 8,2 mill. kroner til Utviklingsprogrammet. I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015 ble avtalepartene enige om å samordne Reinprogrammet med Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og lokalmat (Endret navn til Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping fra 1. januar 2015). Bakgrunnen for sammenslåingen var at partene vurderte det slik at begge programmene har tilnærmet lik innretning, kundene har de samme utfordringene og at reinkjøttbedriftene har en del å hente på en tettere samordning av programmene.

Avtalepartene ser det som viktig å videreføre stimuleringen til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, og på den måten legge til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Med bakgrunn i behovet for økt slakting og omsetning kommende slaktesesong, har avtalepartene valgt å videreføre prioriteringen av de produksjonsrettede tilskuddene.