Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Fylkesnes, viser til proposisjonen.

Komiteen er generelt positiv til europeisk forskningssamarbeid, og mener Horisont 2020 gir norske forskere og forskningsinstitusjoner store muligheter til finansiering og til å jobbe tett sammen med andre dyktige forskere i hele Europa.

En god forskningsinfrastruktur er ofte en forutsetning for forskning, men det kan være kostbart. I internasjonale forskningsprosjekter er en av de åpenbare fordelene at man kan ha felles utnyttelse av nasjonalt utstyr, arkiver osv. Men ulike nasjonale regel- og lovverk for eierskap og drift gjør dette vanskelig uten at det er et rammeverk for dette på plass. ERIC er en organisasjonsform som ivaretar dette i EU- og EØS-området. Denne skal nå brukes for CESSDA, som er et samarbeidsprosjekt om samfunnsvitenskapelige databaser, og ECCSEL, som er et samarbeid om karbonfangst og lagring. Ett tredje samarbeid, SIOS, planlegges etablert på Svalbard og har mange land som er utenfor EØS og EU med i samarbeidet. Da er ikke ERIC relevant.

Komiteen har merket seg at Norge har tilbudt seg å være vertskap for disse tre forskningsinfrastrukturene. Dette vil bli langt enklere å etablere med denne EØS-forordningen på plass. Alternativt vil det bli en diskusjon om å legge prosjektene til andre steder enn i Norge, dvs. et EU-land, og da vil Bergen og Trondheim ikke være aktuelle. Derfor er denne ERIC-forordningen etterspurt i forbindelse med CESSDA og ECCSEL.

Komiteen slutter seg til proposisjonens forslag om at Stortinget gir nødvendig samtykke.