Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
foreslår i denne proposisjonen lovendringer som skal legge til rette
for en bedre behandling av saker der inngåtte ekteskap ikke er gyldige
etter norsk rett. Endringene gjelder lov 4. juli 1991 nr. 47 om
ekteskap (ekteskapsloven) og lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk
tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt
i Noreg (brudvigjingslova). Det foreslås også en mindre endring
i lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser
og separasjoner (anerkjennelsesloven).
Det foreslås at alle saker om etterfølgende
godkjenning av ugyldige ekteskap skal behandles av ett eller flere
fylkesmannsembeter. At samme enhet behandler alle sakene vil gi
en mer enhetlig og effektiv behandling av disse sakene.
I høringsnotatet foreslo departementet at myndigheten
til godkjenning av ugyldige ekteskap etter ekteskapsloven §§ 16
og 18 a og brudvigjingslova § 11 skulle legges til ett eller flere fylkesmannsembeter,
med klageadgang til Bufdir. Departementet foreslo også at det bør framgå
direkte av lov hvem som behandler saker etter bestemmelsene. I høringsnotatet
er det forutsatt at klageadgangen blir delegert til Bufdir, men
dette blir ikke foreslått regulert i lov.
Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot
forslaget, og forslaget har støtte hos fylkesmennene og andre relevante
instanser. Departementet anbefaler derfor at forslaget følges opp. Departementet
ser også at det er en fordel at det reelle myndighetsforholdet framgår
av anerkjennelsesloven og foreslår at loven endres. Dette medfører
ikke overføring av myndighet siden Fylkesmannen allerede behandler
disse sakene. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om
myndigheten bør legges til ett eller flere fylkesmannsembeter.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Øystein Langholm Hansen, Sonja Mandt og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder,
fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 103 L
(2014–2015) med forslag til endringer blant annet i ekteskapsloven om
myndighet til å behandle ugyldige ekteskap. Forslaget omfatter godkjenning
av ekteskap som er ugyldige etter ekteskapsloven §§ 16 og 18 a, og
brudvigjingslova § 11, og går ut på at vedtaksmyndigheten i samtlige
saker tillegges ett eller flere fylkesmannsembeter. Klageadgangen forutsettes
delegert til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). I
dag ligger vedtaksmyndigheten i saker etter ekteskapsloven §§ 16
og 18 til Bufdir, med klage til departementet, mens vedtaksmyndigheten
i saker etter brudvigjingslova § 11 tilligger Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet, med klage til Kongen i statsråd.
Komiteen merker seg formålet
med forslagene til lovendring, som er en mer enhetlig og effektiv behandling
av sakene ved at samme enhet behandler alle sakene, og ser behovet
for effektivisering, verdien av enhetlig behandling og det naturlige
i at alt er samlet på ett sted.
Komiteen registrerer at ingen
av høringsinstansene har innvendinger mot forslaget, og at forslaget
har støtte hos fylkesmennene og andre relevante instanser.
Komiteen viser til
sine merknader og til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i ekteskapsloven mv.
(myndighet til å behandle ugyldige ekteskap)
I
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende
endringer:
§ 3 andre ledd første punktum skal
lyde:
For adoptivbarn gjelder forbudet overfor
både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt.
§ 7 bokstav b skal lyde:
b. Er noen av brudefolkene under 18 år, skal det godtgjøres
at det er gitt samtykke og tillatelse til ekteskapet etter § 1
a.
§ 16 andre ledd første punktum skal lyde:
Fylkesmannen kan likevel etter begjæring
fra en av partene godkjenne ekteskapet som gyldig når særlige grunner
foreligger.
§ 18 a andre ledd andre punktum skal lyde:
Fylkesmannen kan likevel etter begjæring
fra begge parter anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler
for det.
II
I lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan
halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg skal
§ 11 tredje ledd første punktum lyde:
I serhøve kan Fylkesmannen godtaka at
ei vigjing som er haldi av norsk tenestemakt eller av utanlandsk tenestemakt
i Noreg, skal gjelda, endå om ho vantar bindande kraft etter reglane
i fyrste leden.
III
I lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse
av utenlandske skilsmisser og separasjoner skal § 4 første ledd
første punktum lyde:
Fylkesmannen kan avgjøre om en utenlandsk skilsmisse
eller separasjon gjelder her i riket.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den
26. mai 2015
Svein Harberg | Morten Stordalen |
leder | ordfører |