Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Utvalget har i årsmeldingene for 2007 til 2013 redegjort for PSTs behandling av begjæringer om avgradering og innsyn. Under henvisning til sikkerhetslovens hovedregel om at sikkerhetsgradering bortfaller etter 30 år, har utvalget reist spørsmål om enkeltpersoner skal få innsyn i eventuelle eldre opplysninger som er registrert om vedkommende. Etter å ha fått Justis- og beredskapsdepartementets syn på saken uttalte utvalget at det forstod departementet dit hen at det ikke ville foreslå en lovregulering av innsyn i eldre opplysninger. Etter en redegjørelse for saken i årsmeldingen for 2013 orienterte utvalget om at det ikke kom lenger i arbeidet med spørsmål om innsyn i eldre opplysninger i PST. I kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling til Stortinget ba et mindretall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, om at regjeringen fremlegger et forslag for Stortinget om en permanent innsynsordning.
Utvalget har merket seg at PST i 2014 på bakgrunn av innsynsanmodninger har avgradert og gitt innsyn i opplysninger eldre enn 30 år. Etter det utvalget forstår, har PST gitt innsyn på bakgrunn av en konkret vurdering av den enkelte anmodning, der både hensynene til samfunnsinteresser og personvern er vektlagt. Politiregisterloven trådte i kraft 1. juli 2014. Lovens innsynsregler gjelder ikke for PST. Utvalget mener det er positivt at tjenesten likevel gir innsyn i noen enkeltsaker. PSTs avgradering og innvilgning av innsynsbegjæringer i 2014 viser at tjenesten har forståelse for at åpenhet er nødvendig i et demokratisk samfunn, og at informasjon ikke skal unntas offentligheten uten at det foreligger særlige grunner for hemmelighold.
At PST i enkeltsaker gir innsyn illustrerer ifølge utvalget at innsyn kan og bør gis i enkelte tilfeller. Etter utvalgets syn er det vanskelig å se argumenter for at vilkår og relevante skjønnsmomenter for et slikt innsyn skal overlates til forvaltningspraksis. En lovforankring av kriteriene for å gi innsyn vil ifølge utvalget sikre forutsigbarhet og hindre vilkårlighet.