1.8.9.1 Vilkår for utlevering og notoritet

I en sak stilte utvalget spørsmål til utlevering fra PST av en norsk persons norske telefonnumre til en europeisk samarbeidende etterretningstjeneste. Personen inngikk tidligere i en forebyggende sak i PST. Utvalget bemerket at utleveringen av vedkommendes telefonnumre skjedde syv måneder etter at den forebyggende saken mot vedkommende ble avsluttet med begrunnelsen at «metodebruken og annen informasjon i saken har vist at deres knytning til bekymringen er blitt svekket … Av den grunn bortfaller grunnlaget for videre undersøkelser mot [ham]». Opplysningene ble gitt samtidig som PST overleverte en presentasjon av den angjeldende saken til den utenlandske samarbeidende tjenesten. Den forebyggende saken var for øvrig da pågående mot andre personer i sakskomplekset.

Utvalget bemerket at det av presentasjonen ikke fremgikk at angjeldende person ble fjernet fra saken syv måneder tidligere med ovennevnte begrunnelse. Videre fremgikk det av presentasjonen som ble overlevert fra PST at vedkommende hadde vært i kontakt med ett av de andre hovedobjektene i saken. Etter det utvalget kunne se av saksdokumentene fra PST, hadde ikke slik kontakt blitt bekreftet da saken pågikk og heller ikke i ettertid. Av dagjeldende PST-retningslinjene § 4-1 fjerde ledd fulgte det at uverifiserte opplysninger bare kan utleveres «dersom de grunnleggende krav til opplysninger til vedkommende mottaker er oppfylt, jf. ovenfor, og det i tillegg foreligger vesentlige sikkerhetsmessige hensyn som tilsier det». Ved vurderingen av om opplysningene kan utleveres skal det legges vekt på opplysningenes kvalitet og viktighet, hvem som er omhandlet og hvem som er mottaker. I tillegg skal mottaker gjøres oppmerksom på at opplysningene er uverifiserte. Etter utvalgets oppfatning var det usikkert om vilkårene for utlevering av opplysningene om personen til utenlandsk samarbeidende tjeneste faktisk var oppfylt. Det fremsto for utvalget som om PST hadde utlevert misvisende og uverifiserte opplysninger til utenlandsk samarbeidende tjeneste på tidspunktet for utleveringen. Utvalget bemerket dette overfor PST.

I den samme saken hadde opplysninger om vedkommendes reisevirksomhet blitt delt med andre utenlandske tjenester, i stater som ikke er kjent for å respektere menneskerettighetene fullt ut. Utvalget stilte spørsmål ved PSTs vurderinger i forkant av utleveringene med tanke på forholdsmessighet og konsekvenser for vedkommende. Det fremgikk av PSTs svar at det ikke var notoritet på vurderingene som lå til grunn for delingen av informasjonen.

Utvalget uttrykte at dette var kritikkverdig.

1.8.9.2 Norske personer registrert i liste utarbeidet av Counter Terrorism Group (CTG)

Utvalget har i 2014 også tatt opp spørsmål knyttet til registrering av norske personer på en liste utarbeidet i forbindelse med internasjonalt samarbeid i Counter Terrorism Group (CTG). Medlemslandene i CTG melder inn personer på listen, som revideres med jevne mellomrom av det medlemslandet som har ansvaret for administrasjonen av listen. PST har bidratt med opplysninger om flere titalls personer. Etter å ha gjennomført søk i PSTs arbeidsregister på personer som var omhandlet på listen, ba utvalget tjenesten om å redegjøre for årsaken til at det finnes personer på den oppdaterte listen, lagt inn av PST, men som ikke (lenger) er registrert i Smart som objekter. Utvalget ba videre PST om å redegjøre for hvilke kriterier PST legger til grunn for registrering av norske personer på listen, hva som er formålet med registrering av personer på listen og hvordan opplysningene er tenkt brukt av samarbeidende tjenester innen CTG-samarbeidet.

I tilbakemeldingen svarte PST at personer som er slettet som objekter i arbeidsregisteret, som utgangspunkt ikke skal finnes på listen. De nevnte personene burde derfor vært tatt ut av listen ved sletting i Smart, og senest ved den regelmessige kvartalsmessige oppdateringen av listen. PST erkjente at oppfølgingen av listen kunne vært bedre og at tjenesten vil gå gjennom listen og fjerne personene som ikke lenger fyller kriteriene for registrering. I avsluttende brev til tjenesten bemerket utvalget at det er uheldig at det per i dag befinner seg personer på listen som ikke (lenger) er registrert i Smart. Av hensyn til den enkeltes personvern er det kritikkverdig at PST ikke på et tidligere tidspunkt har gjennomgått listen og fjernet personer som ikke lenger oppfyller kriteriene for registrering. Utvalget merket seg at tjenesten ville iverksette en slik gjennomgang.

1.8.9.3 Norske personer registrert i databasen tilhørende Terrorist Screening Center (TSC)

I årsmeldingen for 2013 omtalte utvalget at det ble gjort kjent med at det var behandlet opplysninger om et nokså stort antall norske personer i en database tilhørende Terrorist Screening Center (TSC), som har til formål å identifisere mistenkte eller potensielle terrorister. PST hadde selv lagt inn opplysninger om kun et fåtall personer i databasen, der kriteriet har vært at vedkommende er siktet eller dømt for et straffbart forhold som er relevant for TSCs formål. Saken ble tatt opp med Justis- og beredskapsdepartementet, som ble anmodet om å ettergå om informasjonen om øvrige personer er lagt inn i basen i strid med begrensningene for amerikanske myndigheters virksomhet i Norge og/eller om informasjonen er behandlet i strid med forutsetningene om bruk av etterretningsinformasjon som tilhører PST som informasjonseier.

Saken er fulgt opp i 2014. Departementet opplyste i januar 2014 følgende:

«Norske myndigheter har ikke kjennskap til bakgrunnen for eller virkningene av registrering av norske personer og personer med norsk tilknytning i TSCs database når de skjer utenfor arrangementet mellom TSC og PST. Departementet vil ta kontakt med amerikanske myndigheter på hensiktsmessig måte, med sikte på å få belyst saken best mulig.»

Utvalget gjennomførte 24. april 2014 et møte med justis- og beredskapsministeren, som opplyste at departementet til da hadde hatt muntlig kontakt med myndighetene i Washington via Utenriksdepartementet og ambassaden. Det ble opplyst at departementet ville utarbeide en formell henvendelse etter anmodning fra amerikanerne. Det ble opplyst at norske myndigheter ikke har kontroll over hvilke norske personer andre melder inn til TSC, og at de aller fleste av de norske personene ikke er meldt inn av PST. Justis- og beredskapsministeren opplyste at Norge ikke har noen sanksjonsmuligheter overfor USA knyttet til feilregistreringer e.l., og at USA trolig i liten grad vil etterkomme anmodninger fra Norge.

Utvalget ba i juni 2014 om å få en oppdatert liste fra PST over norske statsborgere som er registrert i TSC. Listen viser at det da var registrert dobbelt så mange personer med norsk statsborgerskap i TSC som da utvalget tok opp saken med departementet i 2013. Det er i dag et betydelig antall norske personer registrert i TSC. Etter korrespondanse med PST har utvalget fått opplyst at tjenesten fortsatt kun har lagt inn et fåtall personer i databasen, med bakgrunn i at personen har vært dømt for straffbare handlinger. På spørsmål fra utvalget om hvorvidt PST har fått noen ytterligere forklaringer på bakgrunnen for registreringene av personer som tjenesten ikke selv har lagt inn i TSC, svarte PST at det er uvisst hvem som har gitt opplysningene om de øvrige personene med norsk tilknytning i databasen. Tjenesten har tatt dette opp med FBI. Så langt har ikke PST fått noe fullverdig svar.

I nytt brev til Justis- og beredskapsdepartementet har utvalget igjen understreket at det er problematisk at det i FBI-databasen TSC er behandlet opplysninger om et stort antall norske personer og personer med norsk tilknytning uten at man vet grunnlaget for hvorfor disse er registrert. Utvalget minnet om at det er rettssikkerhetsmessig betenkelig at amerikanske myndigheter behandler opplysninger om norske borgere i databasen som verken er lagt inn, godkjent eller kvalitetssikret av PST.

I mars 2015 opplyste justis- og beredskapsministeren at departementet ved flere anledninger i 2014 og 2015, både skriftlig og muntlig, har bedt amerikanske myndigheter om å redegjøre for registreringene av opplysninger om norske personer og personer med norsk tilknytning i databasen som tilhører TSC. Departementet har ikke fått svar fra amerikanske myndigheter vedrørende blant annet bakgrunnen for registreringene av norske personer i databasen, hvem som har registrert opplysningene, hvem som er sluttbruker og mulige konsekvenser for de registrerte.