Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Marianne
Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig
Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde
og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom
E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans
Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til Prop. 90 L (2014–2015) om endringer i enkelte av sentralbanklovens
regler for organiseringen av Norges Bank. Komiteen viser
til at Norges Bank har gjennomgått store endringer de siste femten
årene, blant annet at kapitalforvaltningen har blitt en stadig større
del av bankens virksomhet. Komiteen ser derfor et
behov for å vurdere styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank
i tråd med endringene som har skjedd, og viser til følgende komitémerknader
om dette i Innst. 200 S (2013–2014) til Meld. St. 19 (2013–2014)
om Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013:
«Komiteen viser til at oppgaven med å forvalte fondet
vokser hele tiden, og at styrings- og kontrollstrukturen for Norges
Bank må utvikles i takt med de oppgavene banken har og være i tråd med
internasjonal praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring
og god sentralbankstyring.»
«Komiteen legger til
grunn at regjeringen vurderer behovet for å komme nærmere tilbake
til Stortinget om arbeidet med å videreutvikle styrings- og kontrollstrukturen
i lys av bankens stadig endrede oppgaver, internasjonal praksis
på området og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og
god sentralbankstyring.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd
med at regjeringen har fulgt opp dette gjennom å nedsette et utvalg
som skal gjennomgå sentralbankloven og organiseringen av Norges
Bank, og at det allerede nå foreslås endringer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen har fulgt opp dette ved å nedsette et utvalg
som skal gjennomgå sentralbankloven og organiseringen av Norges
Bank.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til den økte viktigheten av kapitalforvaltning innenfor Norges
Bank, og støtter forslaget om å styrke hovedstyrets kapasitet og
kompetanse ved at det utvides fra én til to visesentralbanksjefer,
som begge inngår i hovedstyret ,og at leder for hovedstyret gis
dobbeltstemme i tilfeller der styret er delt på midten. Flertallet mener
det er naturlig at utvalget i forlengelsen av å utvide fra én til
to sentralbanksjefer også ser nærmere på om det vil være hensiktsmessig
med andre endringer, for eksempel opprettelse av en pengepolitisk
komité for pengepolitikken og et eget styre for NBIM bestående av
tung fagkompetanse innenfor kapitalmarkeder og fondsforvaltning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Norges Banks hovedstyre har mange
og utfordrende roller som er krevende å sammenfatte i ett styre:
pengepolitikk, rollen som bankenes bank, finansiell stabilitet og
forvaltning av Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Dette reflekteres
i at dagens hovedstyremedlemmer og styreleder i hovedsak har kompetanse
på pengepolitikk og Norges Banks tradisjonelle funksjoner, ikke
finansforvaltning. Dermed har fondet i dag en styreorganisering
som etter alt å dømme ikke er optimal. Et styre skal blant annet fastsette
strategiske planer, budsjetter og retningslinjer og påse at virksomheten
er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal være en strategisk
dialogpartner og premissgiver for administrasjonen. Dagens styremedlemmer
og styreleder er dyktige fagpersoner på sine områder, men de kan
i liten grad fylle en slik rolle for SPU, på grunn av manglende
erfarings- og kompetansebakgrunn fra finansforvaltning. Dette er
uheldig.
Dette medlem understreker behovet
for at Gjedrem-utvalget foretar en vurdering av om den valgte organiseringen
av Statens pensjonsfond utland er optimal, særlig med tanke på om det
bør etableres et eget styre for SPU bestående av personer med betydelig
erfaring og kompetanse på finansforvaltning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil ikke støtte at hovedstyret
utvides fra én til to visesentralbanksjefer, av den grunn at det
med dette blir flere ledende ansatte som er delaktig i styret. Dette
er en form for virksomhetsstyring som er problematisk med hensyn
til generelle anbefalinger for virksomhetsstyring. Både i Norsk
anbefaling for eierstyring (NUES) og i internasjonale prinsipper
for styring av finansinstitusjoner (BIS) slås det fast at ansatte
ikke bør være medlem av styret. Etter allmennaksjeloven kan ikke
daglig leder være styremedlem nettopp av denne grunn. Det vil også
være problematisk overfor de øvrige 5 styremedlemmer at styret utvides
med enda et nytt heltidsansatt styremedlem. Disse medlemmer mener
at hovedstyrets uavhengige funksjon som styrings- og kontrollorgan
i framtiden best vil styrkes ved en utvidelse av antall eksterne
medlemmer, og mener at dette bør vurderes for å unngå den potensielle
situasjon at sentralbanksjefens dobbeltstemme skal være avgjørende
ved stemmelikhet ved den modell som i dag foreslås. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har nedsatt et utvalg
som skal vurdere styringen i Norges bank. En endring i styresammensetningen
bør ikke skje før utvalgets vurderinger og forslag foreligger.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot regjeringens forslag til endringer i sentralbankloven
§§ 6 og 7.
Komiteens medlem fra Venstre vil
ikke stemme mot at hovedstyret utvides fra én til to visesentralbanksjefer,
men vil likevel problematisere det forhold at det med dette blir
flere ledende ansatte som er delaktig i styret. Dette er en form
for virksomhetsstyring som er problematisk med hensyn til generelle
anbefalinger for virksomhetsstyring. Både i Norsk anbefaling for eierstyring
(NUES) og i internasjonale prinsipper for styring av finansinstitusjoner
(BIS) slås det fast at ansatte ikke bør være medlem av styret. Etter
allmennaksjeloven kan ikke daglig leder være styremedlem nettopp
av denne grunn. Det kan også være problematisk overfor de øvrige
5 styremedlemmer at styret utvides med et nytt heltidsansatt styremedlem. Dette
medlem mener at hovedstyrets uavhengige funksjon som styrings-
og kontrollorgan i framtiden best vil styrkes ved en utvidelse av
antall eksterne medlemmer, og mener at dette bør vurderes for å unngå
den potensielle situasjon at sentralbanksjefens dobbeltstemme skal
være avgjørende ved stemmelikhet ved den modell som i dag foreslås.
Komiteen mener at
Norges Bank bør være gjenstand for demokratisk kontroll fra personer med
bred faglig bakgrunn og erfaring fra sentrale deler av norsk samfunnsliv,
offentlig forvaltning og næringslivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til representantskapet ivaretar dette hensynet, og flertallet mener
i den forbindelse at kontinuitet er viktig. Flertallet støtter
derfor regjeringens forslag om at personlige varamedlemmer utgår,
og at Stortinget i stedet oppnevner to faste ikke-personlige varamedlemmer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å avvikle
ordningen med personlige varamedlemmer og erstatte disse med to
faste ikke-personlige varamedlemmer. Disse medlemmer mener
endringen er for svakt begrunnet, og går imot forslaget. Forslaget
vil svekke hensynet til representativitet i representantskapet,
uten at det er sannsynliggjort hvilke positive konsekvenser dette
skal veies opp mot. Disse medlemmer peker videre
på at regjeringen setter i gang et arbeid for å gå igjennom sentralbankloven
og organiseringen av Norges Bank, og mener Stortinget kan avvente
beslutninger om representantskapets sammensetning til denne gjennomgangen
foreligger.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot regjeringens forslag til endring i sentralbankloven
§ 9.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti mener det er særlig grunn til
å se nærmere på om Stortinget i dag har en tilsynsfunksjon som med
tilstrekkelig kompetanse og innsyn sikrer parlamentarisk kontroll
med NBIMs virksomhet, og er glad for at et utvalg nedsatt av regjeringen
skal gjennomgå blant annet dette. Disse medlemmer mener
det er flere muligheter for å forbedre representantskapets kontrollfunksjon. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til EOS-utvalget, som
er et uavhengig utvalg med eget sekretariat som ser til at et viktig
statlig organ handler i tråd med Stortingets mandat.
Komiteen viser til
at representantskapet til Norges Bank skal drive etterkontroll og
tilsyn med driften av banken og med at reglene for virksomheten
blir fulgt. Komiteen vil videre vise til at representantskapet
av denne grunn har rett til innsyn i alle bankens saker og kan foreta de
undersøkelser man finner nødvendig.
Komiteens flertall,medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at dagens § 8 a i sentralbankloven gir representantskapet beslutningsmyndighet
når det gjelder opprettelse av visse typer datterselskaper, og at
dette bryter med rollefordelingen der Norges Bank har ansvaret for
forretningsdriften og representantskapets har ansvaret for tilsyn
og etterkontroll. Flertallet ser at representantskapet
dermed kan få en uheldig dobbeltrolle der organet både er med på
å opprette datterselskaper, og senere skal foreta tilsyn og etterkontroll
av opprettelsen av de samme datterselskapene. Flertallet understreker
at det er svært viktig å unngå habilitetsspørsmål knyttet til representantskapets rolle,
fordi dette vil kunne svekke anseelsen til Norges Bank og NBIM nasjonalt
og internasjonalt. Flertallet mener av overfor nevnte
grunner at det er viktig å tydeliggjøre representantskapets rolle
når det gjelder etterkontroll og tilsyn slik Prop. 90 L (2014–2015)
legger opp til.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker
at representantskapet skal ha tilsynsrett i datterselskaper, og
at dette skal gå frem av vedtekter og selskapsdokumenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
dagens § 8 a i sentralbankloven gir representantskapet beslutningsmyndighet
når det gjelder opprettelse av visse typer datterselskaper, og viser
videre til at representantskapets kompetanse omfatter å påse at
tilsyns- og kontrollmuligheter er til stede før virksomheten etableres,
men at beslutningsmyndigheten ikke omfatter forretningsmessige forhold.
Disse medlemmer har merket seg
at representantskapet i sin høringsuttalelse understreker at dagens
rammeverk for opprettelse av slike datterselskaper fungerer klart
tilfredsstillende. Disse medlemmer har merket seg
at representantskapet uttrykker at den foreslåtte endringen i sentralbankloven
§ 8a vil innebære en fjerning av representantskapets kompetanse
til å godkjenne opprettelse av selskaper, og videre vil representere
en svekkelse av representantskapet direkte myndighet og mulighet
for selv å sikre at tilsyn og kontrollmuligheter er ivaretatt.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har igangsatt et arbeid med en helhetlig gjennomgang
av sentralbankloven, og mener det er mer naturlig at den foreslåtte
endringen ses i sammenheng med dette arbeidet, med bakgrunn i representantskapets
nevnte innsigelser, fremfor at Stortinget gjør et vedtak nå.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot regjeringens forslag om endringer i sentralbankloven
§ 5 og opphevelse av sentralbankloven § 8 a.