Følgende forslag fremmes i dokumentet.
«1. Stortinget ber regjeringa
etablere ein praksis om at saker som omhandlar store gruveutbyggingar
der vesentlege interesse står mot kvarandre, skal leggjast fram
for Stortinget for endeleg avgjerd.
2. Stortinget ber regjeringa leggje fram
saka om gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden for Stortinget før
innsigelse i reguleringsplan og utsleppsløyve vert slutthandsama.
3. Stortinget ber regjeringa om at saka
om gruvedrift og sjødeponi i Repparfjord vert lagt fram for Stortinget
før utsleppsløyve vert slutthandsama.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det gjennom flere
år har pågått prosesser for å få etablert gruvedeponi i norske fjorder
i forbindelse med planer om gruvedrift. Søknad om deponi i Førdefjorden
ble sendt i 2008. Komiteen viser til at Klima- og
miljødepartementet besluttet den 17. april å gi utslippstillatelse
til sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden, etter søknad fra Nordic
Mining.
Komiteen viser videre til at
etablering av gruvevirksomhet i dag vurderes etter flere regelverk som
skal sikre at ulike hensyn ivaretas. Ansvar for sentrale regelverk
er lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet
og Klima- og miljødepartementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener dagens lovverk og demokratiske
prosesser knyttet til etablering av gruvevirksomhet er tilfredsstillende.
Komiteen har merket
seg at det i saker om etablering av sjødeponi fra gruvevirksomhet, som
Førdefjorden og Repparfjord, er vesentlige interesser som står mot
hverandre. I lokalmiljøene er det ulike meninger om hvilke hensyn som
skal veie tyngst, naturinteresser eller mulige arbeidsplasser. Selskapene
som søker om å bygge ut, ser for seg verdiskaping og arbeidsplasser knyttet
til gruveaktiviteten. De to gruveselskapene ønsker også en rimeligst
mulig løsning på avfallsproblemet fra gruvevirksomheten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at sakene
er av stor nasjonal interesse. Flertallet viser til
at Havforskningsinstituttet har i sine høringsuttalelser gått imot
søknadene om fjorddeponi i begge fjordene. De har blant annet advart
mot negative konsekvenser for fiskeegg og livet på havbunnen. Daværende
Direktoratet for naturforvaltning uttalte at de var urolige for
at utslipp av gruveavfall til fjord ville være i strid med internasjonale
forpliktelser Norge har tatt på seg, som gjennom Konvensjonen om
biologisk mangfold. Aktører som Fiskarlaget, Kystfiskarlaget og
havbruksnæringen har engasjert seg til forsvar av rene fjorder som
grunnlag for trygg sjømat.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til Miljødirektoratets anbefaling,
hvor de skriver at deponering av gruveavfall i sjø faller utenfor
OSPAR-konvensjonens virkeområde så lenge deponeringen foregår fra
land. Utslipp fra landbaserte kilder og petroleumsvirksomhet kan
tillates på strenge vilkår i tråd med føre-var-prinsippet, og prinsippet
om beste anvendbare teknikker (BAT). Videre anbefaler Miljødirektoratet
at det stilles vilkår om overvåkning av biologisk mangfold i Førdefjorden,
i tråd med Miljødirektoratets vurderinger. Forslag til overvåkningsprogram
bør sendes til Miljødirektoratet for nærmere vurdering i god tid
før oppstart av virksomheten. Disse medlemmer mener
derfor utslippstillatelsen ikke er i strid med internasjonale forpliktelser
som Norge har tatt på seg.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at internasjonale markeder for matvarer er følsomme for miljømessige
problemstillinger. NHO reiseliv, næringsorganisasjonen Virke og Norske
Lakseelver ser planene om utslipp av gruveavfall som en trussel
mot turistnæringen. Friluftsorganisasjoner og natur- og miljøorganisasjoner
har også engasjert seg tilsvarende, og et internasjonalt opprop
mot å gi tillatelse til utslipp i de to fjordene er undertegnet
av 33 internasjonale miljøorganisasjoner med flere millioner medlemmer.
Komiteen har merket
seg at det i forslaget i Dokument 8:80 S (2014–2015) vises til at
det i store utbyggingssaker, der vesentlige interesser står mot
hverandre, ikke er uvanlig at Stortinget blir involvert. I enkelte
saker er en slik involvering av Stortinget lovfestet. Dette gjelder
blant annet store vassdragsutbygginger og i store petroleumsutbygginger.
Komiteen har videre merket seg
at statsråden i brev av 16. april 2015 til komiteen avviser at det er
grunnlag for å ta saken til Stortinget, og hvor det sies at:
«De to enkeltsakene som representantforslaget tar
opp er kommet langt i en omfattende beslutningsprosess uten at spørsmålet
om involvering av Stortinget tidligere er reist. I tråd med det
jeg har redegjort for foran ser jeg ingen grunn til at ikke prosessene
med disse to sakene skal gå videre som planlagt.»
Statsråden anfører videre i sitt brev at:
«Dette er saker hvor konsekvensene av tiltakene har
vært utredet i mange år og hvor sakene har vært til behandling i
berørte departementer og direktorater i lengre tid, og er nå til
sluttbehandling. Vedtak om å godkjenne reguleringsplan for Nussir/Ulveryggen
ble fattet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i mars 2014
og Miljødirektoratet vurderer nå søknaden om utslippstillatelse.
I saken om gruvedrift i Engebøfjellet ba daværende Miljøverndepartementet, på
bakgrunn av høringsuttalelser i saken, bedriften om tilleggsinformasjon
i mars 2013 for å kunne ta stilling til både reguleringsplanen og
utslippstillatelsen. Det har vært en langvarig og grundig prosess
med involvering av berørte fagetater, direktorater og departementer
i saken.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har
merket seg at da Miljødirektoratet vurderte saken om Førdefjorden,
uttalte de at det å foreta en vekting mellom motstridende interesser
i denne saken til syvende og sist er en politisk vurdering.
Flertallet er enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser videre til forslaget i Dokument 8:80 S
(2014–2015) hvor det bes om at regjeringen etablerer en praksis
om at saker som omhandler store gruveutbygginger, der vesentlige
interesser står mot hverandre, legges fram for Stortinget til endelig
avgjørelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg
II la frem en ny minerallov i 2010 og en mineralstrategi i mars
2013. Bakgrunnen var å få større forutsigbarhet inn i en næring
som har en sterk vekst globalt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II skrev den gang i mineralstrategien følgende:
«Regjeringens mål er en verdiskapende og lønnsom
mineralnæring med god vekstkraft. Norsk mineralnæring skal være
blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke fremtidsrettede
løsninger. Forutsigbar og effektiv saksbehandling skal være en rettesnor
for praktisering av regelverk overfor næringen.»
Videre står det i strategien følgende:
«Både deponi på land og sjødeponier kan ha miljøkonsekvenser.
Det er ikke mulig å angi på generelt grunnlag hvilken type deponering
som er miljømessig mest forsvarlig. Hvilken deponeringsløsning man
bør velge må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dette vil
avhenge av bergart, driftsform, fysiske og kjemiske egenskaper ved
avgangs- og deponimassene, egenskaper ved aktuelle deponiarealer,
arealbeslag, miljøkonsekvenser og hvilke avbøtende tiltak som kan
gjennomføres. Valg av deponiløsning må avgjøres på bakgrunn av en
grundig og faktabasert vurdering av påvirkning på naturmiljøet,
kostnader og mulige konsekvenser for annen næringsvirksomhet og
andre interesser.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til Miljødirektoratets anbefaling om gruvedrift i Engebøfjellet
fra 17. april 2015, hvor det skrives følgende:
«Bedriften har ikke konsekvensutredet alternative
deponeringsløsninger på land. På oppdrag fra Miljødirektoratet har
de imidlertid vurdert tre ulike alternative deponiløsninger som
ikke er i marint miljø. Disse alternativene medfører også betydelig
negative miljøeffekter og er betydelig mer kostnadskrevende. Etter
vår vurdering framstår ingen av disse alternativene for deponering på
land som miljømessig bedre enn deponering i sjøen.»
Flertallet mener at i større
saker hvor det ikke foreligger en entydig anbefaling fra fagmiljøene, bør
flere deponiløsninger konsekvensutredes før regjeringen fatter en
beslutning. Dette vil sikre at man får grundig belyst alternative
løsninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser videre til statsrådens svarbrev til
komiteen datert 16. april 2015, hvor den prosessuelle situasjonen
for slike saker er omtalt. I brevet fremkommer blant annet følgende:
«Ved etablering av ny gruvevirksomhet er det nødvendig
at arealet som skal benyttes er innen rammen av en godkjent reguleringsplan
med tilhørende konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.
Jeg vil vise til at det er kommunen som har ansvaret for å godkjenne
reguleringsplan som gjelder etablering av gruvevirksomhet og som
sørger for en bred og involverende prosess i forbindelse med planleggingen
etter plan- og bygningsloven. Statlige og regionale organer, andre
berørte kommuner og Sametinget kan fremme innsigelse til planforslag
der planen vil berøre vesentlige interesser for det aktuelle organ.
Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigelse skal fylkesmannen
foreta mekling mellom partene. Dersom mekling ikke fører frem avgjøres
innsigelsessaker av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet
sørger for at saken er godt opplyst og utredet og at berørte departementer
og fagetater trekkes inn for å sikre at alle relevante sider av
saken er vurdert. Dette er vesentlig for å kunne avveie de ulike
interessene i saken.
Etter at reguleringsplan er
vedtatt vil det være nødvendig med en utslippstillatelse etter forurensningsloven.
Det er bedriften som skal drive gruvevirksomheten som må søke forurensningsmyndigheten,
vanligvis Miljødirektoratet, om utslippstillatelse. Dette er en
omfattende prosess hvor bedriften må redegjøre for den planlagte
driften, alle forurensende utslipp og hvilke forurensningsbegrensende
tiltak som planlegges iverksatt for å redusere utslipp. Etter en
bred høringsrunde avgjør forurensningsmyndigheten om utslippstillatelse
bør gis og eventuelt på hvilke vilkår. Det stilles som regel konkrete
vilkår til utslipp til luft, vann, støy, bruk av kjemikalier, avfallsbehandling
mv. Det er også vesentlig å stille krav til overvåkning av all virksomhet
for å påse at virkningene av driften er i tråd med det som er lagt
som forutsetning i utslippstillatelsen. Ved vurderingen av om det skal
gis utslippstillatelse til gruvevirksomhet vil muligheten for å
stille konkrete vilkår for å begrense miljøskade være en viktig
del av avveiningen som må gjøres mellom fordeler og ulemper ved
en slik virksomhet. Kravene i vannforskriften og naturmangfoldlovens
bestemmelser skal vurderes.»
Disse medlemmer mener at de lover
og reguleringer mineralnæringen omfattes av er grundig og faglig
begrunnet. Disse medlemmer mener derfor det er riktig
at regjeringen er den som fatter beslutningen i slike saker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil
understreke at miljøfaglige råd må være grunnlaget for de politiske
konklusjoner som foretas. Flertallet er opptatt av
at regjeringen gjennom sine vedtak ikke forringer miljø og/eller
ressursgrunnlaget, slik at bærekraftig utvikling er rammen om enhver
konklusjon. I den forbindelse vil det være riktig at forarbeidet
til en konklusjon er grundig og faglig fundamentert.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen – ved nye søknader om
tillatelser til mineralsk aktivitet – stille krav om at de ulike
alternativene for deponiløsning konsekvensutredes, slik at alle
relevante faglige vurderinger fremkommer før beslutning tas.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for
å utrede mulighetene for å redusere deponeringsbehovet ved framtidig
utvinning av mineralressurser.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet legger videre til grunn at regjeringen
setter strenge miljøkrav til de enkelte tillatelser som gis, og
at regjeringen påser at miljø- og ressurstilstanden overvåkes nøye
der hvor det blir gitt tillatelser. Videre legges til grunn at man
trekker tilbake tillatelser hvis overvåkningen overskrider fastsatte
grenseverdier for miljø- og ressursgrunnlag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om
at saker som omhandler store gruveutbygginger der vesentlige interesser
stor opp mot hverandre, skal legges frem for Stortinget før endelig
avgjørelse blir fattet.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Førdefjorden er en av Vestlandets viktigste gytefjorder for
torsk og en viktig sjømatfjord. Den rene og artsrike fjorden har
flere fiskearter på nasjonal og internasjonal rødliste, og flere
av artene har gyte- og oppvekstområder i de dypere delene av fjorden
der det er søkt om å dumpe gruveavfall. I Førdefjorden er det etablert
sjømatbedrifter som produserer og eksporterer sjømat for store verdier.
Disse medlemmer viser til at
gruveselskapet Nordic Mining har fått tillatelse til å slippe ut 300
millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden i løpet av 50 år fra en
rutilgruve i Engebøfjellet i Naustdal kommune. Det er anslått at
gruvedriften vil medføre verdiskapning på 500 mill. kroner hvert
år – 300 arbeidsplasser lokalt og 500 i Norge totalt.
Disse medlemmer viser til at
avgjørelsen om å gi utslippstillatelse til sjødeponi i Førdefjorden nå
er anket til statsråd.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen stille krav om at
alternative deponeringsløsninger på land konsekvensutredes før beslutning
om gruvedrift i Engebøfjellet iverksettes.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringa legge fram sak om gruvedrift
og sjødeponi i Førdefjorden for Stortinget før utsleppsløyve vert
slutthandsama.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at Repparfjord er en nasjonal laksefjord med et artsrikt liv,
som er på vei tilbake etter at Folldal verk sluttet med å dumpe
gruveavfall i fjorden i perioden 1972–78. Den kjemiske tilstanden
til Repparfjorden er i dag klassifisert som god. Repparfjordelva
er også en rik lakseelv.
Flertallet viser til at Gruveselskapet
Nussir har søkt om å få slippe ut 30 millioner tonn gruveavfall
i Repparfjord fra en kobbergruve i Kvalsund kommune i løpet av 15 år.
Det er anslått at gruvevirksomheten vil gi 150 arbeidsplasser og
en årlig omsetning på opptil 700 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne tar opp
forslag 3 fremsatt i Dokument 8:80 (2014–2015), og foreslår:
«Stortinget ber regjeringa om at saka om gruvedrift
og sjødeponi i Repparfjord vert lagt fram for Stortinget før utsleppsløyve
vert slutthandsama.»
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen stille krav om at
alternative deponeringsløsninger på land konsekvensutredes før beslutning
om gruvedrift i Engebøfjellet iverksettes.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om
at saker som omhandler store gruveutbygginger der vesentlige interesser
stor opp mot hverandre, skal legges frem for Stortinget før endelig
avgjørelse blir fattet.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringa legge fram sak om gruvedrift
og sjødeponi i Førdefjorden for Stortinget før utsleppsløyve vert
slutthandsama.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringa om at saka om gruvedrift
og sjødeponi i Repparfjord vert lagt fram for Stortinget før utsleppsløyve
vert slutthandsama.
Bak tilrådingen I og II står et flertall som
i komiteen består av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen – ved
nye søknader om tillatelser til mineralsk aktivitet – stille krav om
at de ulike alternativene for deponiløsning konsekvensutredes, slik
at alle relevante faglige vurderinger fremkommer før beslutning
tas.
II
Stortinget ber regjeringen igangsette
et arbeid for å utrede mulighetene for å redusere deponeringsbehovet
ved framtidig utvinning av mineralressurser.
III
Dokument 8:80 S (2014–2015) –
representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen og
Bård Vegar Solhjell om Stortingets involvering i saker om store
gruveplanar og sjødeponi – vedlegges protokollen.
Det vises til brev fra Stortingets Energi- og miljøkomité
med anmodning om utredning mv. i forbindelse med representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen og Bård Vegar Solhjell
om involvering av Stortinget i saker om store gruveplaner og sjødeponi.
Det foreslås i dokumentet at regjeringen skal etablere
en praksis om at store saker om gruveutbygginger, der vesentlige
interesser står mot hverandre, skal legges frem for Stortinget.
Det foreslås også at regjeringen legger frem for Stortinget to konkrete
saker om gruvevirksomhet før sluttbehandling.
Det vises i forslaget til at det er vanlig at
Stortinget blir involvert i store utbyggingssaker der vesentlige
interesser står mot hverandre. Det vises til at dette er lovfestet
ved store vannkraftutbygginger, jf § 2 i vassdragsreguleringsloven.
Det vises også til at store petroleumsutbygginger av et visst omfang
forelegges Stortinget.
Etablering av gruvevirksomhet må vurderes etter flere
regelverk som skal sikre at ulike hensyn ivaretas. Ansvar for sentrale
regelverk er lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings-
og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Virkningene
av gruvevirksomhet må vurderes bredt og en rekke samfunnshensyn
må veies opp mot hverandre i den enkelte sak. Det har de senere
år vært saker om gjenåpning og nyetablering av gruvevirksomhet med
sjødeponi, men dette er ikke en ny problemstilling i norsk sammenheng.
Flere saker om gruvevirksomhet har gjennom årene blitt behandlet og
avgjort av de myndigheter som er tillagt ansvar etter de regelverk
som kommer til anvendelse for slik virksomhet.
Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)
trådte i kraft 1. januar 2010. Mineralloven avløste flere andre
lover på området og fikk bred tilslutning ved behandlingen i Stortinget.
Formålet med mineralloven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig
forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet
om bærekraftig utvikling.
Loven regulerer leting, undersøkelse, utvinningsrett
og drift på mineraler. Mineralloven har regler om erverv av rettigheter
knyttet til undersøkelse og utvinning av statens mineraler. Rettigheter
til grunneiers mineraler erverves ved avtale. Loven angir viktige
hensyn som skal ivaretas ved forvaltning og bruk av mineralressursene
etter loven. Mineralloven § 5 fastslår at tillatelser etter loven
ikke erstatter krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller
konsesjon etter annen lovgivning.
Ved etablering av ny gruvevirksomhet er det nødvendig
at arealet som skal benyttes er innen rammen av en godkjent reguleringsplan
med tilhørende konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.
Jeg vil vise til at det er kommunen som har ansvaret for å godkjenne
reguleringsplan som gjelder etablering av gruvevirksomhet og som
sørger for en bred og involverende prosess i forbindelse med planleggingen
etter plan- og bygningsloven. Statlige og regionale organer, andre
berørte kommuner og Sametinget kan fremme innsigelse til planforslag
der planen vil berøre vesentlige interesser for det aktuelle organ.
Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigelse skal fylkesmannen
foreta mekling mellom partene. Dersom mekling ikke fører frem avgjøres
innsigelsessaker av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet
sørger for at saken er godt opplyst og utredet og at berørte departementer
og fagetater trekkes inn for å sikre at alle relevante sider av
saken er vurdert. Dette er vesentlig for å kunne avveie de ulike
interessene i saken.
Etter at reguleringsplan er vedtatt vil det
være nødvendig med en utslippstillatelse etter forurensningsloven.
Det er bedriften som skal drive gruvevirksomheten som må søke forurensningsmyndigheten,
vanligvis Miljødirektoratet, om utslippstillatelse. Dette er en
omfattende prosess hvor bedriften må redegjøre for den planlagte
driften, alle forurensende utslipp og hvilke forurensningsbegrensende
tiltak som planlegges iverksatt for å redusere utslipp. Etter en
bred høringsrunde avgjør forurensningsmyndigheten om utslippstillatelse
bør gis og eventuelt på hvilke vilkår. Det stilles som regel konkrete
vilkår til utslipp til luft, vann, støy, bruk av kjemikalier, avfallsbehandling
mv. Det er også vesentlig å stille krav til overvåkning av all virksomhet
for å påse at virkningene av driften er i tråd med det som er lagt
som forutsetning i utslippstillatelsen. Ved vurderingen av om det skal
gis utslippstillatelse til gruvevirksomhet vil muligheten for å
stille konkrete vilkår for å begrense miljøskade være en viktig
del av avveiningen som må gjøres mellom fordeler og ulemper ved
en slik virksomhet. Kravene i vannforskriften og naturmangfoldlovens
bestemmelser skal vurderes.
Jeg mener de lovverk og demokratiske prosesser som
gjelder for beslutninger i slike saker er betryggende og hensiktsmessige.
Kravene til kunnskap, involvering av berørte parter og krav til
avveininger sikrer at ulike interesser blir belyst i forbindelse
med at beslutninger tas.
Det oversendte representantforslaget henviser
til to konkrete saker om gruvevirksomhet som nå er til behandling
i henholdsvis Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet
og Miljødirektoratet. Dette er saker hvor konsekvensene av tiltakene
har vært utredet i mange år og hvor sakene har vært til behandling
i berørte departementer og direktorater i lengre tid, og er nå til
sluttbehandling. Vedtak om å godkjenne reguleringsplan for Nussir/Ulveryggen
ble fattet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i mars 2014
og Miljødirektoratet vurderer nå søknaden om utslippstillatelse.
I saken om gruvedrift i Engebøfjellet ba daværende Miljøverndepartementet, på
bakgrunn av høringsuttalelser i saken, bedriften om tilleggsinformasjon
i mars 2013 for å kunne ta stilling til både reguleringsplanen og
utslippstillatelsen. Det har vært en langvarig og grundig prosess
med involvering av berørte fagetater, direktorater og departementer
i saken.
De to enkeltsakene som representantforslaget
tar opp er kommet langt i en omfattende beslutningsprosess uten
at spørsmålet om involvering av Stortinget tidligere er reist. I
tråd med det jeg har redegjort for foran ser jeg ingen grunn til
at ikke prosessene med disse to sakene skal gå videre som planlagt.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 28. mai
2015
Ola Elvestuen | Rigmor Andersen Eide |
leder | ordfører |