Komiteen understreker også viktigheten av at uegnede og teknisk dårlige fengsler erstattes fortløpende, og konstaterer at Justis- og beredskapsdepartementet har anslått at ca. 1 000 av dagens eksisterende plasser bør erstattes med ny kapasitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser at antallet fengselsplasser må økes med 550 innen 2020 dersom målsettingen om et belegg på 90 pst. skal overholdes. Prognosene viser at antallet fengselsplasser må økes videre med 300 mellom 2020 og 2030, og med ytterligere 150 mellom 2030 og 2040. Totalt vil det være behov for 1 000 nye fengselsplasser innen 2040. Det meste av veksten i fengselskapasitet må komme de neste 15 årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er lite drøftet i meldingen hvordan kapasitetsbehovet vil slå ut med bakgrunn i andre forhold enn befolkningsvekst. Det legges inn en forutsetning om at ordningen med EK videreføres etter dagens nivå. Fellesorganisasjonen pekte i høringen på noen av utfordringene knyttet til kapasitetsberegningen, og viste til at bruken av fengselsplasser er relativ høy i Norge (60 pst.) i forhold til Sverige (30 pst.). Det er ofte ikke en enkelt årsak til at behovet for soningsplasser går opp eller reduseres. Forhold som forebygging, endringer i straffenivået og bruk av alternative soningsformer er blant annet forhold som påvirker behovet, jf. KROM som i sitt høringssvar peker på det problematiske med å anta at fortidens behov vil gjenspeile seg i framtidens. Meldingen drøfter ikke hvilken innvirkning nye straffeformer, økt bruk av elektronisk soning og straffenivåer kan ha for kapasiteten. Stortinget har fått en likning med mange ukjente størrelser.

Disse medlemmer viser til at ut fra de analyser regjeringen har gjort i beregninger av kapasitetsbehovet, legges det opp til en svært konservativ utvikling av framtidas kriminalomsorg, noe som også stadfestes i svarbrevet fra statsråden på spørsmål 1: «Hvordan ser regjeringen for seg å utvikle nye soningstyper, med tanke på å bedre rehabiliteringen og sikre innsatte god arbeidstrening?», datert 6. februar 2015. Svaret er: «Departementet har ingen konkrete planer for utvikling av nye straffer eller straffegjennomføringsformer.» Disse medlemmer mener dette vitner om lite handlekraft og nytenking.

Disse medlemmer viser til at andre land har mer offensiv justispolitikk. Belgia varsler ny politikk på området for å få ned andelen som soner i lukkede fengsler. I Danmark går sittetiden ned, slik den også har gjort i Sverige og Nederland.