Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til
lov om endringer i vegtrafikkloven mv. (vilkårsparkering). Hensikten
med forslaget er å kunne innføre et nytt felles regelverk for offentlig
og privat vilkårsparkering. Med vilkårsparkering menes parkering
mot betaling, med tidsbegrensning eller på andre vilkår.
Formålet med et nytt felles parkeringsregelverk er
å sikre en forutsigbar og forbrukervennlig utøvelse av parkeringsvirksomhet,
herunder at parkeringstilbudet er universelt utformet, og at parkeringsvirksomhet
utøves med god kvalitet og mest mulig likt (uavhengig av hvem som
tilbyr parkering). Formålet er videre å sikre likere konkurranseforhold
mellom kommunal og privat parkeringsvirksomhet og å tilrettelegge for
tilsyn med virksomhetene.
Det foreslås endringer i vegtrafikkloven §§ 8, 31,
37 og 38 og i domstolloven § 163 a.
Forslag til ny § 8 er den sentrale endringen. Bestemmelsen
vil i første ledd angi virkeområdet for et nytt felles parkeringsregelverk
og gi Kongen rett til å gi nærmere bestemmelser om vilkårsparkering,
blant annet om krav til virksomheter som vil tilby vilkårsparkering
og til person som skal håndheve slik parkering, herunder til opplæring
og undervisningsplan.
Videre kan det stilles krav til det enkelte
parkeringsområdet, herunder til skilt, om brukervennlige og universelt
utformede betalingsløsninger, universell utforming av parkeringsareal
samt særskilt tilrettelegging og reservering for innehavere av parkeringstillatelse
for forflytningshemmede.
Dagens betalingsfritak for forflytningshemmede med
parkeringstillatelse på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser
videreføres, mens betalingsfritaket for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn
på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser videreføres som en
rett, men ingen plikt, for kommunen.
Det foreslås også hjemmel til å innføre plikt
til å tilby lademulighet for strøm på parkeringsplasser.
Videre foreslås det å gi Kongen rett til å gi nærmere
bestemmelser om krav til og størrelse på kontrollsanksjon, det vil
si reaksjon på overtredelse av vilkårsparkering, herunder om solidarisk
ansvar mellom fører og eier, krav til fjerning, forvaring og utlevering
av kjøretøy.
§ 8 vil også gi Kongen rett til å gi nærmere bestemmelser
om tilsyn og tilsynsvirkemidler for tilsynsmyndighet samt om et
sentralt register med oversikt over virksomheter, parkeringsområder
og parkeringstillatelser til forflytningshemmede og institusjoner.
Statens vegvesen v/regionvegkontorene er foreslått som tilsynsmyndighet.
Til slutt foreslås det å gi Kongen rett til
å gi nærmere bestemmelser om kommunenes rettigheter og plikter ved
parkeringstilbud på offentlig veg.
I § 8 nytt tredje ledd foreslås det å gi Kongen
rett til å gi nærmere bestemmelser om klageadgang, herunder klagerett
til en uavhengig parkeringsklagenemnd.
I § 8 nytt fjerde ledd foreslås det å gi Kongen
rett til å gi nærmere bestemmelser om krav til fjerning, forvaring
og utlevering av kjøretøy, herunder også fra annen parkering enn
vilkårsparkering.
De foreslåtte endringene i §§ 31, 37 og 38 er mindre
justeringer, som følge av at § 8 nå foreslås som hjemmelsbestemmelse
for et nytt felles parkeringsregelverk.
Den foreslåtte endringen i domstolloven § 163 a vil
gi den foreslåtte Parkeringsklagenemnda tilsvarende mulighet som
Forbrukertvistutvalget har i dag til å forkynne sine avgjørelser
per post.
Det vises ellers til omtalen av endringsforslagene
kapittel 3 i proposisjonen og kapittel 1.5 i denne innstillingen.
Forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering
og gebyr (forskrift om offentlig parkeringsregulering mv.) er gitt
med hjemmel i vegtrafikkloven § 8. Forskrift 15. mars 1994 nr. 222
om parkering for forflytningshemmede og forskrift 10. oktober 1980 nr. 1
inneholder andre bestemmelser om offentlig avgiftsparkering.
Privat avgiftsparkering er ikke underlagt særskilt offentlig
regulering. Privat avgiftsparkering utøves etter alminnelige avtalerettslige
prinsipper og retningslinjer, blant annet fastlagt gjennom rettspraksis.
Parkeringsnæringen har de siste tiårene vært
i en stadig utvikling, både i omfang og organisering. Dette synliggjøres
blant annet i endring av markedsandelene mellom offentlige og private parkeringsvirksomheter.
Tidligere var dette et marked med tilnærmet bare offentlige virksomheter,
mens private parkeringsvirksomheter i dag har den klart største
delen av markedet.
Samferdselsdepartementet nedsatte i 2005 en
arbeidsgruppe med formål å legge grunnlag for å etablere et nytt
felles parkeringsregelverk, og i 2009 en ny arbeidsgruppe som skulle
bidra til ytterligere å belyse relevante problemstillinger, forestå
avklaringer, utrede konsekvenser og utarbeide konkrete forslag til
en felles ordning for vilkårsparkering. Arbeidsgruppen la frem sitt forslag
i 2010.
Regjeringens forslag bygger på ovennevnte arbeid.
Samferdselsdepartementet sendte forslag om nytt
felles parkeringsregelverk på høring 30. mai 2014. Det vises til
kapittel 2.2 i proposisjonen for nærmere omtale av høringen. Merknader
fra høringsinstanser er tatt inn og vurdert under proposisjonens
kapittel 3 Forslag til lovendringer.
Høringsinstansenes realitetsmerknader knyttet seg
i det alt vesentligste til forslag til nye forskrifter. Alle merknader
til forslag til nye forskrifter og til forslag til enkelte endringer
i eksisterende forskrifter vil bli vurdert nærmere i det videre
arbeid med nytt felles parkeringsregelverk.
Vegtrafikkloven § 8 første ledd første setning
i gjeldende rett angir virkeområdet for bestemmelsene om avgiftsparkering.
Formålene og hensynene som nevnt i kapittel
1 og 2 i proposisjonen tilsier at det er behov for å innføre et
nytt felles parkeringsregelverk, som omfatter både offentlig og
privat vilkårsparkering som tilbys allmennheten. Med vilkårsparkering
menes her parkering mot betaling, med tidsbegrensning eller på andre
vilkår.
Departementet viser til at bare offentlig drevet parkeringsvirksomhet,
i regi av kommunene, er omfattet av dagens parkeringsregelverk.
Private parkeringsvirksomheter har nå en vesentlig del av markedet,
og virksomheten drives av et stort antall aktører.
Et nytt felles regelverk for offentlig og privat vilkårsparkering
vil innebære at alle som ønsker å tilby vilkårsparkering til allmennheten
må gjøre dette i henhold til ett felles regelverk. Et slikt regelverk
krever en klar lovhjemmel.
Dagens trafikkregler, forskrift om offentlig parkeringsregulering
mv. og skiltforskriften, gjelder ikke utenfor veg. Områder utenfor
veg bør derfor, med unntak for håndheving, heller ikke generelt
inngå i virkeområdet for nytt felles parkeringsregelverk. Dersom
det håndheves, bør imidlertid selve håndhevingen omfattes av nytt regelverk.
Virkeområdet for ny § 8 første ledd første setning
skal være vilkårsparkering av kjøretøy på veg åpen for alminnelig
ferdsel.
Kongen kan i forskrift også gi regler om håndheving
av vilkårsparkering på veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel,
og håndheving av parkeringsrestriksjoner på og langs privat veg
og utenfor veg.
Vegtrafikkloven § 8 og forskrift om offentlig parkeringsregulering
mv. i gjeldende rett stiller ikke krav om godkjenning eller meldeplikt.
Det gjelder heller ikke noe slikt krav for privat parkeringsvirksomhet.
Arbeidsgruppen mente det var behov for å stille krav
om godkjenning for å kunne tilby vilkårsparkering. Dette for å sikre
oversikt over tilbydere og føre tilsyn med at parkeringsvirksomhetene
etterlever et nytt felles parkeringsregelverk.
Ingen av høringsinstansene har konkrete kommentarer
til forslag til ny § 8 første ledd bokstav a om meldeplikt. Departementet
vil i det videre arbeidet med forslag til ny parkeringsforskrift
vurdere nærmere hvordan meldepliktsordningen skal utformes.
Vegtrafikkloven § 8 og forskrift om offentlig parkeringsregulering
mv. i gjeldende rett stiller ikke særlige krav til parkeringsvirksomheter eller
til innehaver og andre ansvarlige i virksomheten.
Arbeidsgruppen mente det var behov for å stille krav
til virksomheter som tilbyr vilkårsparkering for å sikre at parkeringsvirksomhet
utøves på en forbrukervennlig måte og med god kvalitet. Arbeidsgruppen
mente at man i utformingen av slike krav burde se hen til vaktvirksomhetslovens
krav til virksomheter.
I lovforslaget foreslås at det i forskriftene
kan gis regler om krav til virksomheter som vil tilby vilkårsparkering,
herunder krav til meldeplikt før denne kan tilby vilkårsparkering
og gebyr for behandling av melding, krav til registrering og forretningssted,
krav til dekkende ansvarsforsikring, samt til alder og tilknytning
til riket eller annen EØS-stat for innehaver og andre ansvarlige
i virksomheten, jf. ny § 8 første ledd bokstav a.
Departementet vil vurdere nærmere kravene til virksomheten
og til innehaver og andre ansvarlige i virksomheten i arbeidet med
ny parkeringsforskrift.
Forskrift om offentlig parkeringsregulering
mv. § 18 femte ledd i gjeldende rett stiller krav om at kommunal
håndheving skal utføres av personell ansatt i kommunen eller i kommunalt
parkeringsselskap. Krav til håndhevingspersonell i privat parkeringsvirksomhet
er ikke offentlig regulert.
Arbeidsgruppen mente det var behov for konkrete
minimumskrav til håndhevingspersonellet for å sikre og styrke kvaliteten
i hele parkeringsnæringen. Arbeidsgruppen foreslo også her å bygge
på kravene for personell innen vaktvirksomhet, blant annet til alder,
opplæring, uniformering og legitimasjon.
I lovforslaget foreslås at det i forskriftene
kan gis regler om krav til person som skal håndheve reglene, herunder
krav til teoretisk og praktisk opplæring med avsluttende prøve og
regelmessig regodkjenningsprøve og krav til godkjenning og regodkjenning
av undervisningsplan og gebyr for slike godkjenninger, jf. ny § 8
første ledd bokstav b.
Vegtrafikkloven § 8 og forskrift om offentlig parkeringsregulering
mv. i gjeldende rett stiller ikke krav til skiltplan eller bruk
av offentlige skilt på parkeringsområde. Slike bestemmelser følger
av skiltforskriften, men gjelder da bare for offentlige parkeringsområder.
Skilting på private parkeringsområder er ikke offentlig regulert.
Arbeidsgruppen mente et felles parkeringsregelverk
for offentlig og privat vilkårsparkering tilsa krav om ett felles
skilt. Dette for å sikre forutsigbarheten for publikum og for å
legge til rette for tilsyn og reaksjon overfor virksomheten.
Departementet konstaterer at mange av høringsinstansene
er negative til forslaget om ett felles offentlig skilt og vil derfor
ikke gå videre med dette forslaget. Departementet vil i stedet vurdere
hvordan en ordning med to skilt kan innføres.
I lovforslaget foreslås at det i forskriftene
kan gis regler om krav til det enkelte parkeringsområde, herunder
krav til skiltplan og bruk av skilt. Bruk av privat skilt kan begrenses
og forbys på områder hvor det tilbys vilkårsparkering til allmennheten,
jf. ny § 8 første ledd bokstav c.
Vegtrafikkloven § 8 og forskrift om offentlig parkeringsregulering
mv. i gjeldende rett stiller ikke krav om offentlig tilsyn med kommunal parkeringsvirksomhet.
Privat parkeringsvirksomhet er heller ikke underlagt slikt tilsyn.
Arbeidsgruppen mente det var viktig med offentlig
tilsyn og nødvendige tilsynsreaksjoner for å sikre at regelverket
blir overholdt.
I lovforslaget foreslås at det i forskriftene
kan gis regler om tilsyn, herunder opplysnings- og rapporteringsplikt
og adgang til å gi pålegg om retting, tvangsmulkt, avskilting av parkeringsområde,
samt gebyr for tilsyn med parkeringsvirksomhet, jf. ny § 8 første
ledd bokstav d.
Statens vegvesen v/regionkontorene er foreslått som
tilsynsmyndighet. Vegdirektoratets utfordringer med administrasjon
av en gebyrordning bør kunne løses, da Statens vegvesen allerede
har erfaring med gebyradministrasjon.
Vegtrafikkloven og forskrift om offentlig parkeringsregulering
mv. i gjeldende rett stiller begrensede krav til brukervennlige
og universelt utformede betalingsløsninger for kommunal parkeringsvirksomhet.
I lys av de generelle målsettingene i transportpolitikken
og krav blant annet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven,
foreslo arbeidsgruppen å fase inn krav til universelt utformede
betalingssystemer for parkeringsområder. Arbeidsgruppen foreslo
videre en særskilt regulering av hva som skal anses som en universelt
utformet betalingsløsning og tidspunkt for når slike betalingsløsninger
skal tilbys på parkeringsområdene.
I lovforslaget foreslås at det i forskriftene
kan gis regler om krav til brukervennlige og universelt utformede
betalingsløsninger, jf. ny § 8 første ledd bokstav e.
Forflytningshemmede med parkeringstillatelse har
i dag betalingsfritak på kommunale avgiftsbelagte parkeringsplasser.
Betalingsfritak på private plasser er ikke offentlig regulert og
følger eventuelt av vilkårene for det enkelte område.
Departementet foreslår i ny § 8 første ledd bokstav f
om videreføring av betalingsfritaket for forflytningshemmede med
parkeringstillatelse.
Begrepet «avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser»
bør tydeliggjøres, slik at det er klart for kommunene, publikum,
og ikke minst de forflytningshemmede selv, hvor betalingsfritaket
skal gjelde. Departementet vil klargjøre dette i ny parkeringsforskrift
og i retningslinjene til nytt parkeringsregelverk.
Departementet foreslår ikke å innføre et slikt
betalingsfritak på avgiftsbelagte private plasser.
Forskrift om parkeringsregulering mv. og forskrift
om parkering for forflytningshemmede inneholder ingen særlige bestemmelser
om universell utforming eller krav til særskilt tilrettelegging
av parkeringsareal for forflytningshemmede med parkeringstillatelse.
Arbeidsgruppen foreslo at alle parkeringsareal skulle
sikres universell utforming generelt, blant annet størrelse på plasser,
tilgang til tilknyttet tilbud og lignende.
I lovforslaget foreslår departementet at det
i forskriftene kan gis regler om universell utforming av parkeringsareal
og særskilt tilrettelegging for innehavere av parkeringstillatelse
for forflytningshemmede, herunder krav til reservering, jf. ny § 8
første ledd bokstav j.
Elektrisk og hydrogendrevet motorvogn kan på plasser
der det er innført kommunal avgiftsparkering parkere uten at det
betales avgift, jf. § 8a i forskrift om offentlig parkeringsregulering
mv. Vegtrafikkloven § 8 og nevnte forskrift i gjeldende rett stiller
ikke krav til ladestasjoner, verken på kommunale eller private parkeringsplasser.
I lovforslaget foreslår Samferdselsdepartementet at
det i forskriftene kan gis regler om rett til å tilby betalingsfritak
for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte kommunale
parkeringsplasser og plikt til å tilby lademulighet for strøm, jf.
ny § 8 første ledd bokstav g. Dette vil gi kommunen muligheten til selv
å vurdere fortsatt fritak ut fra sine lokale behov og strategier.
I forskrift om offentlig parkeringsregulering
mv. § 13 fjerde ledd i gjeldende rett fremgår det at kommunal tilleggsavgift
for overtredelse av parkeringsregelverket er 300 kroner. Forskriften regulerer
ikke private kontrollsanksjoner.
Arbeidsgruppen mente det var behov for felles regler
om sanksjon av overtredelser i nytt felles parkeringsregelverk.
Det ble foreslått tre satser, en lav sats, en normalsats og en høy
sats.
I høringen ble videre vist til forslaget om
å innføre tre satser på 300, 600 og 900 kroner i ny parkeringsforskrift.
I lovforslaget foreslår Samferdselsdepartementet at
det i forskriftene kan gis regler om ileggelse av kontrollsanksjon,
herunder størrelse på sanksjon og solidarisk ansvar mellom fører
og eier, jf. ny § 8 første ledd bokstav h.
Departementet foreslår også å videreføre forslaget
om endring av § 38 om at kontrollsanksjon som ikke betales innen
fristen, skal inndrives som et alminnelig pengekrav, av hensyn til
et forholdsmessighetsprinsipp og likere konkurransevilkår.
Vegtrafikkloven har generelle bestemmelser om fjerning.
I forskrift om offentlig parkeringsregulering mv. i gjeldende rett
fremgår det også at Vegdirektoratet, etter søknad fra den enkelte kommune,
kan tildele kommunen myndighet til å fjerne eller forvare kjøretøy,
jf. vegtrafikkloven § 37 femte ledd. Privat fjerning er ikke offentlig
regulert, men noen rammer for dette følger av rettspraksis.
Arbeidsgruppen mente det var behov for nærmere
bestemmelser om fjerning innenfor vilkårsparkeringsordningen, blant
annet for å regulere fjerning fra private parkeringsplasser/-områder.
Arbeidsgruppen mente også det var behov for nærmere
bestemmelser om fjerning utenfor vilkårsparkeringsordningen, da
virkeområdet for nytt parkeringsregelverk ikke omfatter fjerning langs
privat veg, der det ikke er vilkårsparkering, og heller ikke fjerning
på områder utenfor veg hvor det ikke finnes skiltede parkeringsrestriksjoner.
I lovforslaget foreslår Samferdselsdepartementet at
det i forskriftene kan gis regler om når kjøretøy kan fjernes og
tas i forvaring, herunder krav om at kjøretøyet må stå til hinder
eller i strid med vilkårene for parkering, krav om varslings- og
opplysningsplikt, samt plikt til å utlevere kjøretøy som er fjernet,
og salg av kjøretøy som er fjernet, jf. § 37 femte til åttende ledd.
Jf. ny § 8 første ledd bokstav i. Hovedvilkåret for fjerning og
forvaring fremgår da av loven.
Departementet foreslår videre å angi i loven
også fjerning og forvaring fra andre områder enn plasser for vilkårsparkering,
men i ny § 8 fjerde ledd. Dette for å tydeliggjøre at dette er fjerning utenfor
vilkårsparkeringsregimet.
I forskrift om offentlig parkeringsregulering
mv. § 19 i gjeldende rett fremgår det at ilagt tilleggsavgift (og
parkeringsgebyr) kan påklages til kommunen. Dersom klager ikke gis
medhold, kan klagen kreves forelagt for tingretten. Bestemmelsen
gjelder ikke kontrollsanksjoner ilagt av private parkeringsvirksomheter.
For sanksjoner ilagt av private og kommunale parkeringsvirksomheter
som er tilsluttet Norpark, følger det av Norparks standardvilkår
at sanksjoner ilagt på privatrettslig grunnlag kan klages inn for
Parkeringsklagenemnda.
Arbeidsgruppen mente det var behov for en felles,
offentlig regulert, obligatorisk parkeringsklagenemnd som skal erstatte
dagens avtalebaserte og frivillige nemnd. I tillegg krever nytt EU-direktiv
2013/11/EU (ADR-direktivet) at alle forbrukersaker skal kunne bringes
inn for utenrettslige tvisteorganer.
Hjemmelsbestemmelsen er imidlertid så omfattende
at departementet foreslår å videreføre den som ny § 8 tredje ledd,
jf. herunder klage til en uavhengig parkeringsklagenemnd.
Høringsinstansenes merknader til den nærmere reguleringen
av parkeringsklagenemndas organisering, saksbehandling, drift, finansiering med
videre, vil bli vurdert nærmere i forbindelse med det videre arbeidet
med forskriften.
I forskrift om offentlig parkeringsregulering
mv. § 18 annet ledd, jf. § 2 første ledd i gjeldende rett fremgår
det at innføring av avgiftsparkering forutsetter at kommunen også
overtar gebyrhåndhevingen, det vil si håndheving av stans- og parkeringsovertredelser
som kan medføre gebyr.
Arbeidsgruppen viste til at parkeringstilbudet langs
veg er en del av det totale parkeringstilbudet og at parkering på
dette området har en særlig betydning for fremkommelighet og sikkerhet langs
vegen, herunder særlige offentlige trafikkstyringshensyn på slike
parkeringsområder (inkludert håndheving av parkerings- og stanseforbud,
det vil si de såkalte «gebyrtilfellene»).
I lovforslaget foreslår Samferdselsdepartementet at
det i forskriftene kan gis regler om kommunenes rettigheter og plikter
ved parkeringstilbud på offentlig veg, jf. ny § 8 første ledd bokstav k.
Departementet presiserer at det kun vil være
det offentlige parkeringstilbudet som omfattes av bestemmelsen.
De nærmere avgrensninger vil bli gjort i det videre arbeidet med
ny parkeringsforskrift.
Adgangen i forskrift om offentlig parkeringsregulering
mv. for kommunen til å gi tillatelse til parkering på særskilte
reserverte plasser foreslås videreført. Det samme gjelder adgangen
til å gi tillatelse til parkering ut over maksimaltid. I nytt felles
parkeringsregelverk vil dette primært være aktuelt på det såkalte
«enerettsområdet». På private områder vil det være en videre adgang
til reservering.
Det foreslås også å videreføre adgangen til
å opprette boligsoneparkering.
Departementet mener dagens vegtrafikklov § 8 annet
ledd gir kommunene anledning til å reservere parkeringsplasser for
bildelingsordninger, også for elbiler. Det vises her til behandlingen
av Dokument 8:6 S (2014–2015) der Stortinget ber regjeringen gi
kommunene mulighet til å reservere parkeringsplasser til bildelingsordninger
og at det blir utarbeidet nye skilt for en slik ordning i forbindelse
med nytt parkeringsregelverk. Departementet vil være ansvarlig for
å følge opp dette vedtaket.
Departementet foreslår hjemmel til å etablere
et sentralt register for å sikre tilgjengelig informasjon om meldepliktige
virksomheter og de enkelte parkeringsområdene innenfor vilkårsparkeringsordningen,
jf. ny § 8 første ledd bokstav l. Et slikt register vil være viktig
for å avdekke uoverensstemmelser mellom faktisk utforming (skilt
på stedet) og det rettslige grunnlaget (skiltplanen). Tilgjengelighet
til slik informasjon er særlig viktig for Statens vegvesen v/regionvegkontorene,
som foreslås som tilsynsmyndighet. En viktig oppgave for tilsynsmyndigheten
blir å påse om parkeringsvirksomhetene følger opp sitt ansvar med
å utforme skiltplan. Tilgjengelighet til slik informasjon er også
viktig for Parkeringsklagenemndas arbeid og for publikums mulighet
til å kontrollere om deres rettigheter er ivaretatt.
Da Statens vegvesen v/regionvegkontorene er tiltenkt
rollen som tilsynsmyndighet, og allerede har oppgaver knyttet til
skiltforvaltning, foreslås det at Statens vegvesen også blir ansvarlig
for registeret. Departementet mener dette ikke er til hinder for
at registeret kan utformes og forvaltes sammen med for eksempel
Parkeringsklagenemnda. Registeret må utformes i samsvar med gjeldende
krav til slike registre og foreslås gebyrfinansiert.
Departementet foreslår likeledes en hjemmel
for et sentralt register over alle parkeringstillatelser for forflytningshemmede
og institusjoner, og at Statens vegvesen blir ansvarlig for dette.
Registeret må utformes i samsvar med gjeldende krav, og foreslås
også gebyrfinansiert.
Kongen kan etter vegtrafikkloven § 11 gi regler om
at fører av kjøretøy som benyttes til «offentlig parkeringskontrolltjeneste»,
kan fravike enkelte trafikkbestemmelser. Det er gitt nærmere bestemmelser
i trafikkreglene § 2 nr. 4.
Departementet viser til at vegtrafikkloven § 11 gir
hjemmel til Kongen til å fravike det som blant annet er fastsatt
i vegtrafikkloven § 8 for fører av utrykningskjøretøy. Trafikkreglene
§ 2 nr. 4 har en tilsvarende bestemmelse for fører av utrykningskjøretøy
og fører av annet kjøretøy i politiets tjeneste, når det er nødvendig
eller til vesentlig lette i tjenesten.
I høringsforslaget ble det orientert om forslaget
i ny parkeringsforskrift om å gi klagenemndas avgjørelser rettskraftvirkning
dersom de ikke bringes inn for domstolene innen en fastsatt frist. Det
er derfor særlig viktig å sikre at nemndas avgjørelser gjøres kjent
for partene, og det foreslås derfor at slike avgjørelser forkynnes.
Den foreslåtte endringen i domstolloven § 163 a vil
gi den foreslåtte Parkeringsklagenemnda tilsvarende mulighet som
Forbrukertvistutvalget har i dag til å forkynne sine avgjørelser
per post.
Slik forkynning vil gi en mer effektiv ressursutnyttelse
for det offentlige og vil gi en tilstrekkelig effektiv saksgang
for nemnda.
Ny vegtrafikklov § 8 vil i all hovedsak gi hjemler
til å fastsette nærmere bestemmelser om offentlig og privat vilkårsparkering,
og medfører ikke i seg selv økonomiske eller administrative konsekvenser.
Innføringen av et nytt parkeringsregelverk for offentlig
og privat vilkårsparkering vil imidlertid ha ikke ubetydelige økonomiske
og administrative konsekvenser, både for private og offentlige parkeringsvirksomheter,
myndigheter og publikum.
Et nytt felles parkeringsregelverk vil innebære
at all vilkårsparkering vil utøves på nær like vilkår. Ensartede
og brukervennlige krav til skilting, oppmerking, utdanning, ileggelse
av kontrollsanksjon og klagebehandling vil generelt gi en betydelig
forenkling og bedre og mer harmoniserte rettigheter for publikum.
For forflytningshemmede med parkeringstillatelse
vil krav til særskilt reservering og krav til universell utforming
på alle private og offentlige parkeringsplasser og -områder innebære styrkede
rettigheter.
Et nytt felles parkeringsregelverk vil innebære
at det ikke vil bli tillatt alternative måter å tilby parkering
til allmennheten på. For private grunneiere vil dette innebære en
begrensning i den private eiendomsretten. Begrensningene begrunnes
med hensynet til brukervennlighet og tilgjengelighet og anses ikke
å gå lenger enn nødvendig.
I proposisjonens kapittel 4 er det redegjort nærmere
for økonomiske og administrative konsekvenser.