Jeg viser til brev 27. januar 2015, med forespørsel
om departementets uttalelse om representantforslag 8:43 S (2014-2015)
om å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett.
Juryordningen er en gammel prosessform som i snart
130 år har vært benyttet for å avgjøre de alvorligste straffesakene.
Til tross for omfattende endringer i 1981 og 1993 i reglene om behandling
av straffesaker, er ordningen beholdt. Den anses av mange som en
viktig rettssikkerhetsgaranti for en rettferdig dom i de alvorligste
straffesakene. Den er også en viktig påminnelse om verdien av lekmannselementet
i strafferettspleien.
På den annen side er det riktig at juryordningen har
vært debattert og kritisert ved en rekke anledninger. Det viktigste
ankepunktet mot ordningen har vært at juryen ikke gir noen begrunnelse
for avgjørelsen av skyldspørsmålet. Jury-utvalget ble nedsatt 21. mai
2010 for blant annet å foreta en bred vurdering av hvilken prosessform
som bør gjelde for behandlingen av de alvorligste straffesakene.
At det kan være ulike syn på om juryen bør beholdes
eller erstattes av en meddomsrett, kom klart frem ved at utvalget
var delt på midten i synet på dette spørsmålet, jf. NOU 2011: 13
«Når sant skal skrives». Høsten 2011 ble utredningen ble sendt på
en bred høring. Departementet mottok 40 til dels meget grundige
høringssvar. Svarene vitner om et tydelig engasjement. Departementet
arbeider nå med å følge opp høringen.
Jeg mener hensynet til rettssikkerheten tilsier
at denne saken undergis en grundig vurdering. En eventuell endring
av juryordningen berører grunnleggende sider ved strafferettspleien.
Det bør derfor sikres at den videre skjebnen til juryen slik vi
i dag kjenner ordningen fra norske lagmannsretter, undergis en helhetlig
behandling. Jeg anbefaler at behandlingen av representantforslag
8: 43 S (2014-2015), utsettes inntil det lovforslaget som Justis-
og beredskapsdepartementet nå arbeider med, legges frem for Stortinget.