1.3.2.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at omsorgsendrende tiltak skal kunne pålegges når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg og hindre at en situasjon som beskrevet i barnevernloven § 4-12 skal oppstå. Tiltak vil være ulike former for foreldreveiledning. Det vil være en forutsetning at de omsorgsendrende tiltakene som anvendes skal være faglig etisk forsvarlig og bygge på et allment akseptert og sikkert kunnskapsgrunnlag. Målet med omsorgsendrende tiltak er å gi foreldre hjelp til å utføre sine omsorgsoppgaver på en måte som gir positiv utvikling hos barnet. Hensikten er å forhindre at problemer eskalerer og at barnet utvikler somatiske og/eller psykiske helsevansker og avvikende atferd.

Departementet mente at hjelpetiltak som innebærer at foreldre og barn oppholder seg utenfor hjemmet sammen er for inngripende til at de burde kunne pålegges. Dette vil typisk være opphold på senter for foreldre og barn.

1.3.2.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som har uttalt seg om dette spørsmålet, støtter forslaget om å utvide adgangen til å pålegge omsorgsendrende tiltak.

1.3.2.3 Departementets vurdering

I høringsnotatet forslo departementet at det skulle være en forutsetning at de omsorgsendrende tiltakene som anvendes skal være faglig etisk forsvarlig og bygge på et allment akseptert og sikkert kunnskapsgrunnlag. Enkelte høringsinstanser har hatt innvendinger mot dette kravet og stilt spørsmål ved om det finnes et allment akseptert og sikkert kunnskapsgrunnlag på dette området. Departementet har etter en nærmere vurdering kommet frem til at det ikke bør innføres et krav om at kunnskapsgrunnlaget skal være «sikkert.» Et slikt krav vil kunne lede til unødige konflikter om hva som er å anse som sikker kunnskap slik RBUP Øst og Sør påpeker. Departementet vil imidlertid presisere viktigheten av at det bare benyttes tiltak som man med stor sannsynlighet vet fungerer.

Det er nedfelt et generelt forsvarlighetskrav i barnevernloven § 1-4. Departementet mener likevel det er hensiktsmessig å presisere kravet til forsvarlighet i bestemmelsen om pålegg av hjelpetiltak, som et direkte krav til de tiltakene som kan pålegges. Som det fremgår av forarbeidene til § 1-4 vil innholdet i forsvarlighetskravet endre seg over tid i takt med utviklingen av fagkunnskap og kompetanse på barnevernområdet.

Departementet foreslo i høringsnotatet at omsorgsendrende tiltak og kontrolltiltak skal kunne pålegges «når det er nødvendig for å sikre barnet en tilfredsstillende omsorg og hindre at en situasjon som beskrevet i barnevernloven § 4-12 skal oppstå». Departementet er enig med de høringsinstansene som påpeker at vilkårene er upresise, og mener at det kan være særlig vanskelig å vurdere når situasjonen er så alvorlig at det er nødvendig å sette inn tiltak for å hindre at en situasjon som beskrevet i § 4-12 skal oppstå. Departementet mener det bør være strenge vilkår for å kunne pålegge slike inngripende tiltak, men mener det vil være tilstrekkelig å sette som vilkår at pålegget om tiltak er nødvendig for å sikre barnet en tilfredsstillende omsorg. Det ligger i nødvendighetskravet at barnet ikke vil bli sikret en tilfredsstillende omsorg dersom pålegget ikke blir gitt. Vilkåret er strengere enn det som følger av § 4-4 annet ledd om at barnet har særlig behov for et tiltak, og også mer begrenset enn forslaget til vilkåret for kompenserende tiltak som i tillegg kan pålegges når andre grunner tilsier at det er nødvendig. Departementet vil etter dette foreslå en endring som ikke er i samsvar med høringsnotatet, jf. utkast til lovtekst § 4-4.

Departementet foreslo i høringsnotatet at det ikke skulle kunne pålegges opphold på sentre for foreldre og barn og begrunnet dette med at tiltaket anses som for inngripende til at det bør kunne pålegges. Få instanser har uttalt seg om dette, men det var heller ikke stilt særlig spørsmål om det i høringsnotatet. Noen instanser mener det bør være adgang til å pålegge slikt opphold og begrunner dette godt. Departementet har etter en nærmere vurdering kommet frem til at opphold i senter for foreldre og barn bør kunne pålegges. Departementet legger særlig vekt på at et opphold på sentre for foreldre og barn er et tiltak hvor samspill mellom barn og foreldre, foreldrenes omsorgskompetanse og barnas behov utredes døgnkontinuerlig. Et slikt tiltak vil gi barn forsvarlige rammer i den perioden barneverntjenesten undersøker om foreldrene kan gi barnet god nok omsorg, og vil i noen tilfeller kunne forhindre plassering av barn utenfor hjemmet. Departementet mener likevel at tiltaket er så inngripende at det kun bør benyttes til de mest alvorlige tilfellene. Departementet mener derfor at vilkårene i § 4-12 må være til stede for å pålegge opphold i senter for foreldre og barn.

Departementet vil etter dette foreslå en bestemmelse om omsorgsendrende tiltak som avviker fra forslaget i høringsnotatet, jf. lovutkastet.