Det vises i meldingen til at endringer i oppgavefordelingen
vil ha økonomiske og administrative konsekvenser på kort og lang
sikt. De kortsiktige effektene vil være knyttet til selve gjennomføringen
av reformen, mens de langsiktige konsekvensene kommer som følge
av selve oppgaveoverføringen. Reformen vil ha konsekvenser for både
statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, men også for privat næringsliv,
frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Konsekvensene vil avhenge
av hvilke oppgaver som samlet overføres til kommunene.
Omstillinger i tråd med departementets forslag vil
kreve ressurser til gjennomføringen av endringene. Utgiftene vil
være knyttet både til overføring av oppgaver og ansvar mellom forvaltningsnivåene.
Omstilling i tråd med departementets forslag
antas å medføre overgangskostnader til forberedelse og gjennomføring
av endringene, herunder personaltiltak og systemkostnader. Systemkostnader
omfatter kostnader tilknyttet vurdering av oppgaveporteføljen, samordning
av IKT- og arkivfunksjoner, samt opplærings- og kompetansebehov.
Omstillingene vil videre kunne innebære flyttekostnader, samt endringer
i husleiekostnader.
Det vil bli lagt opp til at endringene og omstillingene
skal gjennomføres så smidig som mulig. Oppgaveoverføring mellom
sektorene forutsetter god håndtering av de ansatte og dialog med
de tillitsvalgte. Det vil bli lagt til rette for samarbeid med de
tillitsvalgte, slik det er forutsatt i hovedavtalene for kommunene
og for staten.
Et system med omfattende oppgavedifferensiering
vil kunne gi et mer komplekst og mindre helhetlig inntektssystem.
Kostnadseffektiviteten i administrasjonen av
tjenestene som omfattes, kan isolert sett gå ned som følge av reduserte
stordriftsfordeler i avgivende forvaltningsnivå. I store kommuner
som mottar nye oppgaver kan samtidig den økte oppgaveporteføljen
gi grunnlag for mer kostnadseffektiv oppgaveløsning, ved at flere
tjenester prioriteres og dimensjoneres ut fra lokale forhold.
Oppgavedifferensiering vil innebære et avvik
fra den gjeldende lovregulerte oppgavefordelingen, og vil kreve
lovendringer.
Det vises i meldingen til at det foreløpig ikke
er foretatt konkrete beregninger av de økonomiske konsekvensene
av gjennomføringen av de foreslåtte endringene i oppgavefordelingen.
Dette vil bli gjort i forbindelse med at departementet kommer tilbake
til Stortinget med de proposisjoner som er nødvendig for å få gjennomført
forslagene i denne meldingen.
Departementet legger til grunn at overføring
av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges
av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet.
Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle
ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til
kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Økonomiske
og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling må håndteres
i den ordinære budsjettprosessen.
En bredere og mer oversiktlig oppgaveportefølje vil
gi kommunene større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet
til innbyggernes behov enn det de har i dag. Det legges til grunn
at overføring av nye oppgaver til kommunene bør bidra til redusert
byråkrati og økt effektivitet.
Større kommuner, med gjennomgående god kapasitet
og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold
til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres.
Blant annet er det behov for bedre koordinering og effektivisering
av det statlige tilsynet med kommunene. Større kommuner gir også
grunnlag for redusert omfang av landsomfattende statlige tilsyn.
Komiteen viser til sine respektive
partiers merknader om at oppgavene skal være fullfinansiert.