Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til
endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til
statstilskot (privatskolelova). Det foreslås å gjeninnføre begrepet
frittstående skoler (friskoler) og friskolelova som lovtittel. Dette
vil betegne skoler som er i privat eie og som er godkjent etter
loven. Regjeringen foreslår videre å beholde gjeldende godkjenningsordning med
krav til særskilt grunnlag for å kunne godkjennes. Det foreslås
samtidig å tilføye to nye godkjenningsgrunnlag – videregående opplæring
i yrkesfaglige utdanningsprogram og særskilt profil (profilskole).
Flere av forslagene i proposisjonen tar sikte
på å tydeliggjøre friskolenes handlingsrom og muligheter til å være
reelle alternativer til den offentlige skolen. Forbudet mot å ta
utbytte videreføres og presiseres i lovforslaget, og det foreslås
å innføre en karanteneordning. Proposisjonen gjør også rede for
enkelte rammebetingelser for godkjente skoler.
Regjeringens forslag til lovendringer i godkjenningsordningene
dreier seg for en del om presiseringer av dagens praksis eller av
fast forvaltningspraksis. Det slås i lovforslaget fast at en skole
ikke skal få godkjenning dersom etableringen vil ha negative konsekvenser
for det offentlige skoletilbudet, eller andre særlige grunner tilsier
at skolen ikke bør godkjennes. At godkjenning er betinget av at
den ikke får negative følger for vertskommunen eller vertsfylket er
nytt i loven, men i samsvar med dagens praksis. Dette gjelder ved
søknad om nye skoler og ved driftsutvidelse.
Etablering av én eller flere frittstående skoler
i en kommune eller fylkeskommune kan i noen tilfeller føre til endringer
i den offentlige skolestrukturen. Dette kan gi kommunene økte kostnader
per elev på grunn av færre elever per klasse, bygningsmessig overkapasitet
og lignende. Regjeringen forutsetter at kommunene til enhver tid
vurderer hva slags skolestruktur som er mest hensiktsmessig.
Når det gjelder grunnlaget for skolenes virksomhet
(§ 2-1), foreslås begrepet religiøst erstattet med livssyn (bokstav
a). I tillegg tas det inn to nye grunnlag i loven; videregående
opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram (ny bokstav h) og særskilt
profil (ny bokstav i). Den videregående opplæringen her skal være
jevngod med opplæringen i den offentlige skolen og føre fram til
enten studiekompetanse eller fag- eller svennebrev. For å bli godkjent
som profilskole må skolen representere noe som er vesentlig annerledes
enn det som er normal praksis i offentlige skoler og godkjente skoler
på andre grunnlag i loven. Det kan enten være skoler som ønsker
å rette spesiell faglig oppmerksomhet mot et emne, eller skoler
som ønsker å drive på grunnlag av alternativ pedagogikk som ikke fyller
kravene til anerkjent pedagogisk retning i lovens bokstav b. Sluttkompetansen
må tilsvare den studie- eller yrkeskompetanse som gjelder for utdanningsprogrammet.
Hva angår private toppidrettsgymnas, foreslår regjeringen
å lovfeste forutsetninger om årstimetall og hva som menes med særskilt
tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett
(bokstav d). Toppidrett kan være programfaget toppidrett eller toppidrett
etter egen læreplan, som må godkjennes av departementet. Skolene
kan bli godkjent etter én av to modeller. Det er i proposisjonen
foreslått en overgangsordning på fem år for de eksisterende private
toppidrettsgymnasene.
Regjeringen foreslår i forskrift at det etter søknad
kan fastsettes en kvote for inntak av voksne søkere med rett til
videregående opplæring. Voksne søkere med rett får dermed prioritet foran
ungdom med rett når de søker innenfor kvoten. Forslaget innebærer
ingen nye rettigheter for voksne utover dette. Skolene administrerer
selv inntaket til skolen. Det er allerede i dag anledning til å
reservere et begrenset antall elevplasser til søkere som kommer
etter hovedinntaket. I proposisjonen foreslås dette lovfestet.
Når det gjelder alternative kompetansekrav for tilsetting,
foreslås dagens regler videreført. Men det er nytt at også andre
skoleslag enn de som er grunnet på anerkjent pedagogisk retning,
kan få godkjent alternative krav dersom dette anses nødvendig i
lys av skolens læreplanverk. Lovhjemmel foreslås til å forskriftsfeste
dagens krav om spesialkompetanse og spisskompetanse, samt unntak
fra krav i enkelte fag.
Sametinget fastsetter etter opplæringsloven læreplaner
for opplæring i samisk og det nærmere innholdet i opplæringen om
den samiske folkegruppen. Det heter i proposisjonen at det da er
naturlig at søknader om alternative læreplaner på dette felt forelegges
Sametinget til vurdering.
Hva angår kompletterende undervisning, hjemler
privatskoleloven i dag bare tilskudd for angitte elevgrupper. Dette
innebærer ingen rett, verken for elevene eller for skolene, til
å få slikt tilskudd. De internasjonale grunnskolene i Norge vil
etter lovforslaget ikke lenger kunne få slike tilskudd. Disse skolenes
økonomiske soliditet varierer, så det vil være ulikt om endringen vil
påvirke skoledriften. Regjeringen tar sikte på å videreføre tilskuddet
til den tyske og den franske skolen i Norge.
Regjeringen foreslår å presisere i loven at
registrering i Enhetsregisteret (eller tilsvarende register) må
skje før en skole søker om godkjenning. Videre er det fastsatt krav
om at friskoler, uavhengig av organisasjonsform, skal ha en innskuddskapital
på minimum 100 000 kroner. Aksjeselskaper som søker godkjenning
etter § 2-1, må fremskaffe ytterligere 70 000 kroner i forbindelse
med søknad om å drive friskole.
For det som gjelder krav til virksomheten i
skolen, innebærer forslaget ingen realitetsendring i forhold til
i dag. Forslaget om å regulere rettsområdet gjennom forskrift er
ment å virke forenklende og klargjørende for dem som skal innrette
sin virksomhet etter regelverket, og for tilsynet med det.
Enkelte endringsforslag er ment å tydeliggjøre krav
om bruk av statstilskudd og skolepenger, innsyn mv. og å legge til
rette for effektiv kontroll. Bl.a. er det foreslått å lovfeste at
departementets rett til dokumentasjon gjelder uten hinder av taushetsplikt.
Det presiseres i loven at ikke bare drift av, men også eierskap
i, annen virksomhet er omfattet av lovens forbud mot annen virksomhet
enn skole. Dette er i tråd med dagens forvaltningspraksis. Etter
lovforslaget kan det gis forskrifter om bruk av inntekter og om
å tillate tilleggsvirksomhet nært knyttet til skolevirksomheten.
Det foreslås regulert hvordan skolene skal dokumentere at tilskudd
og skolepenger kommer elevene til gode og skolens plikt til å godtgjøre
at kjøp og leie fra eier (eller andre nærstående) er gjort på vanlige
markedsmessige vilkår.
Regjeringen foreslår en ny § 7-2b med karantenebestemmelser.
Karantene kan pålegges en skole eller personer i sentrale stillinger
når det oppdages særlig alvorlige forhold, med det vilkår at dette
klart svekker tilliten til skolen eller ansvarlige personer i sentrale
stillinger. Karantene kan pålegges skolen og personer i sentrale
stillinger som har medvirket til overtredelsen. Både ansatte og
innleide konsulenter kan pålegges karantene.
Karantene er bare aktuelt som reaksjon når det
er avdekket gjentatte eller særlig alvorlige brudd på lov, forskrift
eller forutsetning for godkjenningen. Det foreslås å lovfeste at
karantenetiden som hovedregel er to år. Ved særlig grove eller gjentatte
regelbrudd kan karantenen utvides opp til fire år.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til at Kunnskapsdepartementet i proposisjonen legger frem
forslag til endringer i privatskolelova. Endringene gjelder blant
annet lovens tittel og nye godkjenningsgrunnlag.
Komiteen viser til at de aller
fleste elever i Norge går på offentlige skoler. Bare 3 prosent av grunnskoleelevene,
og vel 7 prosent av elevene i videregående skole, går i private
skoler. Komiteen mener at en god, offentlig skole
som er tilgjengelig for alle må være bærebjelken i det norske skolesystemet
også i fremtiden.
Samtidig viser komiteen til at
Norge har forpliktet seg på internasjonale konvensjoner som slår
fast at foreldre har rett til å velge en annen skoletype for sine
barn, og sikre dem moralsk og religiøs undervisning som er i tråd
med egen overbevisning. I FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter, som er gjort til norsk rett gjennom menneskerettsloven av
1999 § 2 annet og tredje ledd. I artikkel 13 – 3 i FN-konvensjonen
slås foreldreretten fast:
«Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere
foreldres og, når det er aktuelt, vergers frihet til å velge andre
skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter,
forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen
fastsatt eller godkjent av staten, og sikre sine barn en religiøs
og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning.»
På dette grunnlaget utgjør private skoler med
offentlig finansiering et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet. Komiteen understreker
betydningen av at foreldreretten må være reell i alle deler av landet,
og viser til at skoler godkjent etter privatskoleloven må være åpne
for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlig skole. For
at økonomi ikke skal bli en ekskluderende faktor for muligheten
til å velge et alternativ til den offentlige skolen, er det avgjørende
at skoler godkjent etter privatskoleloven mottar offentlig finansiering,
slik at elevbetalingen kan holdes lav.
Komiteen viser til at regjeringen
i proposisjonen foreslår å videreføre privatskoleloven som en skjønnslov,
der skoler kan søke godkjenning på definerte grunnlag. Komiteen merker
seg at også høringsrunden viser stor tilslutning til å videreføre
gjeldende ordning med krav til grunnlag for godkjenning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en offentlig
fellesskole er den beste rammen for å sikre alle barn og unge en
utdanning som gjør dem i stand til å mestre sine liv og delta i
arbeid og fellesskap i samfunnet. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at alle barn, uavhengig av bakgrunn og hvor de bor
i landet, skal sikres lik rett til en god utdanning. Det er en styrke
for det norske samfunnet at elever med ulik tro, kultur og familiebakgrunn
lærer sammen og av hverandre i den samme skolen. Skolen er blant
de viktigste fellesarenaene i samfunnet. Slike felles møteplasser,
sosialt fellesskap og samarbeid i skolen, bidrar til økt tillit
og færre sosiale konflikter i samfunnet. Disse medlemmer vil styrke
dagens fellesskole fremfor å åpne for et mer delt skolemarked, der
langt flere private aktører skal få godkjenning til å drive offentlig
finansierte skoler.
Disse medlemmer viser til privatskoleforliket
mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti i Stortinget i 2007, som la grunnlaget for privatskoleloven
som ble vedtatt samme år. Disse medlemmer mener at
privatskoleloven fra 2007 er en lov som ivaretar fellesskolens rolle
og betydning på en god måte, samtidig som den åpner for at man kan
velge enkelte alternative skoler som utfyller det offentlige tilbudet. Disse
medlemmer er imot en ytterligere liberalisering av privatskoleloven
og frykter at regjeringens forslag vil føre til økt segregering og
større ulikhet i skoletilbudet, slik erfaringene fra blant annet
Sverige viser.
Disse medlemmer viser til at
man finner få eksempler på land der man kan si at privatisering av
skolen har gjort skolen bedre. Disse medlemmer viser
til Sverige hvor privatskolelovverket ble liberalisert tidlig på
1990-tallet, og siden den gang har det vært en sterk vekst i antall elever
som går på private skoler både i grunnskole og i videregående opplæring.
I rapporten En bild av skolmarknaden fra 2012 sammenfatter Skolverket
studier om noen av konsekvensene privatiseringen har hatt. Disse medlemmer viser
til at privatiseringen av den svenske skolen først og fremst har
gitt bedre muligheter til dem som bor i kommuner med mange elever,
de med best karakterer og høyt utdannede foreldre. Disse
medlemmer merker seg at det er vanskelig å trekke overordnede
konklusjoner av denne rapporten, men merker seg at rapporten på
ingen måte kan leses slik at privatiseringen har styrket den svenske
skolen. Disse medlemmer frykter at man vil se de
samme tendensene i Norge dersom man åpner opp for et større innslag
av private skoler.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringspartiene argumenterer med at flere privatskoler vil bidra
til økt mangfold og nyskaping i skolen. Disse medlemmer mener
regjeringen inntar en passiv rolle i styringen av skolesektoren
dersom man overlater mangfoldet og nyskapingen til private aktører. Disse
medlemmer mener oppmerksomheten rundt nyskaping og mangfold i
større grad bør konsentreres rundt fellesskolen som de aller fleste
barna er elever i.
Komiteen mottok 20. mai
2015 et notat fra Sametinget i forbindelse med behandlingen av proposisjonen,
og oversendte 21. mai 2015 notatet til Kunnskapsdepartementet v/statsråden
for kommentar. Komiteen viser til statsrådens svarbrev
26. mai 2015 og har ingen ytterligere kommentarer utover dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har foreslått å endre lovens tittel til
lov om frittståande skoler (friskolelova), og betegnelsen på skoler
godkjent etter loven til frittstående skoler (friskoler). Flertallet har
merket seg at 26 av 35 høringsinstanser støtter dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
en i Norge både har private skoler godkjent etter privatskoleloven
og private skoler godkjent etter opplæringsloven. Mens skoler godkjent
etter privatskoleloven mottar offentlig finansiering og har begrensede muligheter
for elevbetaling, har skoler godkjent etter opplæringsloven verken
slik finansiering eller slike begrensninger. Disse medlemmer mener
det er hensiktsmessig å tydeliggjøre forskjellen ved å innføre ulike
betegnelser på de to skoletypene og endre lovens navn.
Disse medlemmer er imot å endre
lovens tittel til «friskoleloven» og endre betegnelsen på private
skoler til «friskoler/frittstående skoler». Disse medlemmer mener
regjeringens forslag til endring av tittel og navn bidrar til økt forvirring
om hva som er skoler drevet i offentlig regi og hva som er skoler
drevet i privat regi. Disse medlemmer er enige med
Utdanningsforbundet som i sitt høringssvar påpeker at friskolebegrepet
kan bidra til en feilaktig oppfatning om at noen skoler er «frie»,
mens andre er «ufrie».
Komiteen viser til
at regjeringen har foreslått at vertskommunens eller fylkeskommunens
uttalelser om eventuelle negative konsekvenser for det offentlige
skoletilbudet skal kunne tillegges større vekt enn i dag, og at
godkjenning ikke skal gis dersom «særlige grunner» tilsier at skolen ikke
bør godkjennes. Komiteen viser til at dette er en
innstramming av dagens lovverk, og at høringsinstansene er delt
i spørsmålet om hvor mye vekt vertskommunens eller fylkeskommunens
uttalelser skal tillegges.
Komiteen merker seg at regjeringen
ønsker å åpne for at det kan etableres flere typer offentlig finansierte
friskoler i Norge. Regjeringen mener dette kan bidra til økt mangfold
i skolesektoren og læring mellom skolene. Regjeringen har foreslått
å utvide grunnlaget for godkjenning ved at det legges til to nye
grunnlag i loven § 2-1 annet ledd. De to nye grunnlagene er henholdsvis videregående
opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram, og særskilt profil (profilskoler). Komiteen viser
til at et flertall av høringsinstansene støtter en utvidelse av
grunnlaget for godkjenning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener flere friskoler kan bidra til økt mangfold og læring mellom skoler.
Offentlig finansierte friskoler bidrar også til å sikre den enkeltes
reelle mulighet til å velge en privat skole. Flertallet viser
til at en godkjent friskole må oppfylle en rekke krav til innhold
og kvalitet. Skolens læreplan skal være jevngod med den som gjelder
for offentlige skoler, og gi elevene en opplæring som i art og nivå svarer
til de kunnskapene og ferdighetene som formidles i offentlig skole.
Slik sikres også elevenes muligheter til overgang fra godkjent friskole
til offentlig skole eller motsatt. Flertallet mener
flest mulig av de private skolene bør være godkjente friskoler med
offentlig støtte, lave skolepenger og lovfestede krav til innhold
og kvalitet. Flertallet mener det er nødvendig å
revidere og tilpasse privatskoleloven på bakgrunn av utviklingen
vi har sett de senere årene som har vist at flere av godkjenningsgrunnlagene
er under press. Flertallet viser til at flere aktører
har vist interesse for å kunne etablere skoler som ikke faller inn
under dagens grunnlag, slik som realfagsgymnas, private yrkesfagskoler
o.a. Flertallet mener det er problematisk om de aktørene
som har et godt tilbud som skiller seg fra det offentlige skoletilbudet,
kun skal få en slik godkjenning ut fra godkjenningsgrunnlagene i
dagens privatskolelov, og mener derfor det er riktig å utvide dette
med to nye kriterier.
Flertallet viser til at yrkesfagopplæringen
i Norge allerede i dag foregår i tett samarbeid mellom skolen og
bransjene gjennom blant annet lærlingordningen. Flertallet mener
det vil være et positivt supplement til utdanningen av nye fagarbeidere
at også bransjene selv får adgang til å starte frittstående skoler
som gir et alternativt og supplerende utdanningstilbud til elevene
som ønsker opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram. Flertallet viser
til at fylkene har uttalerett i disse sakene og at yrkesopplæringsnemndas
holdning til en slik søknad skal tillegges vekt før en eventuell
godkjenning gis. Dette mener flertallet bidrar til
å sikre en riktig dimensjonering av utdanningstilbudet.
Flertallet viser til at skoler
med særskilt fordypning innenfor bestemte fagretninger og yrkesfaglige
skoler skal ha mulighet til å starte opp, selv om disse ikke oppfyller
krav om livssynsgrunnlag eller anerkjent pedagogisk retning.
Flertallet mener en utvidelse
av grunnlagene, som kan gi godkjenning til etablering og drift av friskoler,
er positivt. Disse nye grunnlagene vil bidra til en fortsatt streng
praksis for oppstart av nye frittstående skoler, men gir samtidig
rom for at nye og kvalitativt gode skoletilbud får adgang til å
starte, og dermed sikre et større mangfold og valgfrihet for elevene.
Flertallet viser til at en skole
som skal kunne godkjennes som profilskole, må representere noe som
er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige
skoler, og gi et tilbud ut over handlingsrommet i Kunnskapsløftet
og godkjenningsgrunnlagene i dagens privatskolelov.
Profilskoler kan deles i to hovedkategorier,
der den ene kategorien omfatter skoler som ønsker å rette spesiell
faglig oppmerksomhet mot et emne, og den andre kategorien omfatter
skoler som ønsker å bygge på en annen pedagogikk enn den som er
i bruk i offentlige skoler og i skoler godkjent etter privatskoleloven
§ 2-1 annet ledd bokstav b. Sluttkompetansen for videregående skoler
må uansett tilsvare sluttkompetansen for det aktuelle utdanningsprogrammet
i Kunnskapsløftet.
Flertallet viser til at profilskoler
med spesiell faglig oppmerksomhet mot et fag eller emne må få godkjent
egne læreplaner som synliggjør dette, og ikke bare kan benytte læreplanene
i Kunnskapsløftet. Slik sett kan denne kategorien profilskoler sammenlignes
med skoler godkjent på livssynsgrunnlag, som enten har tillegg til læreplanene
i Kunnskapsløftet eller egne læreplaner, og som retter spesiell
faglig oppmerksomhet mot et livssyn.
Flertallet vil presisere at godkjenning
av skoler skal skje innenfor de rammene som ivaretar hensynet til
elevenes rettssikkerhet. Flertallet viser til at
godkjenning av skoler bare kan skje dersom det tilbudet skolen ønsker
å gi, på en tilfredsstillende måte ivaretar elevenes rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen foreslår å utvide grunnlagene for godkjenning av privatskoler
(jf. privatskoleloven § 2-1) med to nye grunnlag. Disse medlemmer mener
at de nye grunnlagene, «profilskoler» og «videregående opplæring
i yrkesfaglige utdanningsprogram», i realiteten kan åpne for en omfattende
privatisering av skolen. Disse medlemmer viser til
at kriteriene for å kunne bli godkjent etter de nye grunnlagene
er upresist formulert, og dermed er det knyttet usikkerhet til hva
for eksempel en profilskole egentlig er. Disse medlemmer er
redd for at dette i praksis kan bety at med kun et lite avvik fra
timeplanen i den offentlige skolen vil det være fritt frem for etablering
av private grunnskoler med statsstøtte.
Disse medlemmer mener regjeringen
legger opp til en uhensiktsmessig behandling av loven ved at de
to nye grunnlagene skal vedtas nå, og at det siden skal utarbeides
og sendes på høring forslag til forskriftsbestemmelser som nærmere angir
kravene for godkjenning av profilskoler. Disse medlemmer mener
at kravene for godkjenning etter de nye grunnlagene i mye mer detaljert
grad skulle vært gjort rede for i proposisjonen. Disse medlemmer mener regjeringens
forslag til ny privatskolelov vil gjøre lovverket mer utydelig. Disse
medlemmer er redd for at en utydelig godkjenningspraksis
kan føre til at vi får et uforutsigbart skolemarked og skoletilbud. Disse
medlemmer mener skolen og elevene ikke er tjent med en slik
utydelighet og uforutsigbarhet.
Disse medlemmer viser også til
at det i proposisjonen legges få føringer på hva som må til for
at private aktører skal kunne drive yrkesfaglige skoler. Disse
medlemmer viser til at dimensjonering og utforming av det
videregående skoletilbudet i fylkene allerede er en utfordring,
og mener at lovforslaget vil bidra til at dette kan bli enda vanskeligere
enn i dag. Disse medlemmer mener på bakgrunn av dette
at en konsekvens av lovforslaget kan være at videregående opplæringstilbud
blir mer sentralisert. Disse medlemmer er redd for
at de upresise definisjonene av de nye grunnlagene vil kunne utvanne
hensikten med at privatskoler godkjennes på definerte grunnlag.
Disse medlemmer viser også til
behandlingen av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei, da Stortinget
sluttet seg til at tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen
skulle gjennomgås. Disse medlemmer mener denne gjennomgangen
kan bidra til å løse utfordringer enkelte studieprogram har i dag.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen understreker at det nye lovforslaget ikke innebærer
at de som søker får automatisk rett til godkjenning. Disse
medlemmer viser samtidig til at det er tydelig formulert
i proposisjonen at «hovedregelen er at godkjenning gis dersom kravene
er oppfylt». Disse medlemmer mener denne formuleringen,
kombinert med de uklare beskrivelsene og kriteriene for «profilskoler»
og «videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram», kan
bety at lovforslaget i realiteten er en rettighetslov.
Disse medlemmer mener at en utvidelse
av grunnlaget for godkjenning av private skoler vil kunne skape
negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Disse
medlemmer understreker at demografien og geografien i store deler
av landet allerede i dag gjør det krevende å dimensjonere og strukturere
skoletilbudet. Disse medlemmer mener at dersom Stortinget skulle
vedta å utvide grunnlagene for godkjenning av privatskoler, er det
viktig at godkjenningen ikke går på tvers av lokalsamfunnets vurdering
av konsekvensen for det lokale skoletilbudet. Disse medlemmer mener
at godkjenning etter de utvidede grunnlagene ikke skal gis dersom
kommunen (for privat grunnskole) eller fylket (når det gjelder en
privat videregående skole) går imot en slik godkjenning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Ved en utvidelse av godkjenningsgrunnlaget
til å gjelde videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram
eller særskilt profil, skal godkjenning av skoler ikke gis dersom
den aktuelle vertskommunen eller vertsfylket går imot en slik godkjenning.»
Komiteen viser til
at departementet i høringen reiste spørsmål om det bør innføres
et eget grunnlag for godkjenning av frittstående videregående skoler
spesielt organisert for voksne, og om skolene bør ha adgang til
å tilpasse opplæringen til voksne. Komiteen merker
seg at regjeringen ikke har fulgt opp dette med forslag i proposisjonen.
Komiteen viser til at regjeringen
har varslet en egen stortingsmelding om livslang læring og utenforskap
i løpet av 2015, og mener at Stortinget i arbeidet med denne må
foreta en grundig gjennomgang av tilrettelegging for skole og utdanning
for voksne elever. Parallelt med dette arbeidet ber komiteen regjeringen
om å utrede voksnes tilbud i friskoler videre. Komiteen viser
også til at Stortinget under behandlingen av friskoleloven i 2007
understreket viktigheten av at de skolene som da hadde adgang til
å ta inn voksne uten rett til videregående opplæring, jf. forskrift
til friskoleloven § 11-1, fortsatt skulle ha en slik mulighet, og
forutsetter at denne intensjonen ivaretas frem til utredningen og
den varslede stortingsmeldingen foreligger.
Komiteen viser til at det er
et økt behov for gjennomført utdanning for å få kunne delta aktivt
i arbeids- og samfunnsliv, men at enkelte elever har brukt opp sin
rett til utdanning uten å ha fullført videregående opplæring. Utdanningssystemet
bør i størst mulig grad legge til rette for at mennesker som trenger
det får en ny sjanse, og da er det viktig at det finnes en vei tilbake
til skoleverket selv om retten til utdannelse er brukt opp. Komiteen viser
derfor til at spesialiserte tilbud for voksne elever er et viktig
supplement til det ordinære skoletilbudet.
For å kunne gi et reelt tilbud til
voksne elever i friskoler ser komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, det som avgjørende at man ved slike tilbud får
muligheten til å prioritere voksne elever både med og uten rett
foran søkere med ungdomsrett, og at disse skolene samtidig får mulighet
til å tilpasse opplæringen til de voksnes behov innenfor det tilbudet
de er godkjent for. Ved skoler med et slikt tilbud må voksne elever også
kunne utgjøre flertallet av elevene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at tilrettelegging
av skole og utdanning for voksne elever i hovedsak bør skje gjennom
det offentlige skoletilbudet.
Komiteen viser til
at det i dag er svært få offentlige skoler som tilbyr utdanning
i verneverdige fag. Elever som ønsker utdanning i disse fagene kan
i liten grad velge et offentlig tilbud. Samtidig er det et stort
behov for den kompetansen og kunnskapen som disse fagene representerer.
Det påhviler også Norge en forpliktelse til å ivareta denne kunnskapen,
blant annet gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.
Komiteen viser til at voksne
elever uten rett til videregående opplæring utgjør en avgjørende viktig
elevgruppe for skoler som tilbyr utdanning innen små og verneverdige
håndverksfag.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til hvordan en kan sikre rekrutteringen til de små og
verneverdige håndverksfagene og finansiering av disse utdanningene.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser i den forbindelse
til at siden disse elevene ikke utløser fullt statstilskudd, må
skolene få dekket inn differansen gjennom høyere egenbetaling fra
elevene. Dette medfører en betydelig kostnadsulempe som får betydning
både for rekrutteringen til disse fagene og økonomien til den enkelte
elev.
Komiteen viser til
at regjeringen har foreslått at toppidrettsgymnas skal kunne godkjennes
etter to valgfrie modeller. Komiteen har merket seg
at et klart flertall av høringsinstansene er positive til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det fortsatt må legges godt til rette for frittstående skoler som
tilbyr videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett. Disse
skolene bidrar til at elever kan kombinere det å være idrettsutøver
på høyt nivå med videregående opplæring. Dette krever i mange tilfeller
ekstra tilpasning i skolehverdagen, gode treningsforhold og trenerressurser,
noe toppidrettsgymnasene legger til rette for på en god måte.
Flertallet viser til at det under
gjeldende privatskolelov har vært praktisert ulike krav til årstimeantall
for private skoler som tilbyr videregående opplæring i kombinasjon
med toppidrett og som er godkjent etter privatskoleloven. Flertallet mener
de ulike kravene til årstimeantall har ført til en uheldig forskjellsbehandling av
toppidrettsgymnasene, og at det derfor er behov for en klargjøring
i loven med større grad av likebehandling. Flertallet mener
det er positivt at frittstående toppidrettsgymnas kan godkjennes
etter én av to ulike modeller. Modellene inneholder ulikt årstimetall,
og dette har betydning for tilskuddssatsen. Skolene står fritt til
selv å velge hvilken modell de ønsker å drive etter. Flertallet viser
til at et stort flertall av høringsinstansene støtter denne klargjøringen.
Flertallet mener det er viktig
at toppidrettsgymnas forbeholdes elever som faktisk er på et toppidrettsnivå,
eller som satser på en idrett med dette som siktemål. Dersom det
etableres toppidrettsgymnas det ikke reelt er behov for, vil det være
en risiko for at intensjonen med godkjenningsgrunnlaget ikke nås.
Dette ivaretas ved at søker må konkretisere hvilke idretter en skole
vil tilby og sannsynliggjøre at det er et behov for det konkrete
tilbudet det søkes om å etablere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av
at særegenheten og kvaliteten på toppidrettsgymnasene skal ivaretas og
sikres. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen
åpner for å godkjenne toppidrettsgymnas uten å klart definere kriterier
for kvalitet. Disse medlemmer merker seg at departementet
ikke har tatt hensyn til høringsinnspillet fra Norges idrettsforbund (NIF)
knyttet til godkjenning av nye toppidrettsgymnas.
Disse medlemmer mener det bør
gjennomføres en utredning av det totale behovet for toppidrettsgymnas,
før en åpner for godkjenning av nye private toppidrettsgymnas. Disse
medlemmer mener også at begrepet «toppidrettsgymnas» bør
vurderes beskyttes slik at det kun kan benyttes av skoler som oppfyller kvalitetskriterier
utarbeidet av idrettsfaglig myndighet. Disse medlemmer viser
til Olympiatoppens definerte kvalitetskrav for toppidrettsgymnas
og deres erfaring med å anvende disse ved godkjenning av skoler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning
av det totale behovet for toppidrettsgymnas, før en åpner for godkjenning
av nye toppidrettsgymnas.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en særskilt sertifiseringsordning
for etablering av nye toppidrettsgymnas. Toppidrettsgymnas kan kun
godkjennes dersom de oppfyller forhåndsdefinerte kvalitetskrav og
er i tråd med anbefalinger fra idrettsfaglig myndighet.»
Komiteen mener det
er viktig å ivareta hensikten med valgfagene, som å sikre tverrfaglighet og
valgmulighet, noe som igjen skal bidra til økt motivasjon og læring. Komiteen merker
seg at regjeringen ikke vil følge opp forslaget om å åpne for fri
bruk av valgfag for å gi friskolene økt fleksibilitet.
Komiteen viser til at opplæringen
som gis i godkjente friskoler skal holde minst like god kvalitet
som i den offentlige skolen, og at elever i private og offentlige
skoler skal få likeverdige tilbud. Komiteen støtter
departementets syn på at det er naturlig at undervisningspersonalet
i friskoler fyller de samme kompetansekravene som undervisningspersonalet
i offentlige skoler. Komiteen mener også det er naturlig
at godkjenning av alternative kompetansekrav følger av godkjenningsgrunnlagene.
Komiteen mener frittstående skoler
skal være åpne for alle elever. Komiteen merker seg
at det har vært knyttet usikkerhet til i hvilken grad det er mulig
å reservere elevplasser og hvordan denne muligheten stiller seg
i forhold til øvrige regler om inntak. Komiteen er
derfor positiv til at regelverket rundt dette nå tydeliggjøres.
Komiteen merker seg at regjeringen
har foreslått endring i privatskoleloven § 6-4 slik at den ikke
lenger gir grunnlag for å gi tilskudd til kompletterende undervisning
til elever som går på skole i Norge.
Komiteen mener det er viktig
med tydelige regler om hva slags virksomhet en friskole kan drive. Komiteen mener
det er et svært viktig prinsipp at offentlige tilskudd til friskolene
skal komme elevene til gode, og deler departementets grunnholdning
om at friskoler primært skal drive skole.
Komiteen mener det er viktig
å sikre at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. Komiteen mener
derfor at pedagogisk personale som hovedregel bør være ansatt i
skolen.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede krav om at hoveddelen
av det pedagogiske personalet må være ansatt i skolen, og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Utdanningsdirektoratets gjennomgang
av årsregnskapene til de private skolene i 2011, hvor det slås fast
at 174 av 274 skoler har brutt rapporteringskravene. Disse medlemmer viser
til at tilsynet avdekket kreativ bokføring, innleie av personale
og inntektskilder som ikke knyttet seg direkte til skolevirksomheten. Disse
medlemmer viser videre til tilsynet med 7 enkeltskoler i
2013 og prosessene i kjølvannet av dette, der skolene til sammen
ble dømt til å tilbakebetale 12,6 mill. kroner av statsstøtten for
2011. Disse medlemmer mener avdekkingene fra tilsynene
taler for at lovverket må justeres, slik at man sikrer at statsstøtten
kommer elevene til gode.
Komiteen viser til
at det er forbudt for friskoler å drive kommersielt i den forstand
at det ikke er tillatt for eierne å ta åpent eller skjult utbytte
som skriver seg fra statstilskuddet eller skolepengene. Komiteen mener
forbudet mot å drive kommersielt er så grunnleggende at det bør fremgå
av friskolenes vedtekter.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede et lovfestet krav
om en ikke-kommersiell formålsbestemmelse i friskolenes vedtekter
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteen viser til
at regjeringen har foreslått at det stilles krav om at skoler må
være registrert i enhetsregisteret før søknad kan godkjennes, og at
kravet om innskuddskapital heves fra 30 000 kroner til 100 000 kroner. Komiteen viser
til at det å drive skole er et stort ansvar. Komiteen mener
derfor det må kunne stilles krav om både registrering og innskuddskapital
før godkjenning.
Komiteen mener det er viktig
at friskoleloven legger til rette for seriøse aktører som ønsker
å drive skolevirksomhet av høy kvalitet. For å sikre dette må vi
ha et godt regelverk, og effektive og tydelige virkemidler. Komiteen er
derfor tilfreds med forslaget departementet har lagt frem om en
ny bestemmelse som gir tilsynsmyndighetene mulighet til å pålegge
juridiske enheter og enkeltpersoner karantene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
støtter også departementets forslag om å presisere at ikke bare
drift av annen virksomhet, men også eierskap i slik virksomhet,
er omfattet av lovens forbud mot annen virksomhet enn skole. Samtidig
deler flertallet departementets vurdering av at det
kan være hensiktsmessig å vurdere å tillate noe tilleggsvirksomhet,
herunder utleie av lokaler i skoletiden, og støtter innføringen
av en forskriftshjemmel slik at det gjennom forskrift og enkeltvedtak
kan gis tillatelse til ulike typer tilleggsvirksomhet. Det må kun
tillates virksomhet som har nær tilknytning til skolevirksomheten,
uten at dette kriteriet forstås så strengt som at tilleggsvirksomheten
må være nært tilknyttet elevenes opplæring.
Flertallet støtter også at det
tas inn en egen forskriftshjemmel for å kunne regulere friskolenes
bruk av inntekter fra både skolevirksomhet og tilleggsvirksomhet
som drives innenfor samme rettssubjekt som skolen. Ved en eventuell
utvidelse av adgangen til å drive tilleggsvirksomhet må utbytteforbudet
også gjelde for inntekter fra slik virksomhet, slik at inntektene
kan komme elevene til gode. I denne sammenheng må det også vurderes
en utvidet adgang til å bygge fri egenkapital, som på kort og lang
sikt vil komme elevene til gode, ved hjelp av skolens ordinære inntekter,
når den økonomiske situasjonen ligger til rette for det. Disse midlene
må det ikke være mulig å ta ut av skoleselskapet. Samtidig ser flertallet at friskolene
kan ha behov for en noe utvidet adgang til å bygge opp egenkapital
for å sikre trygghet og forutsigbarhet i skolens økonomi. Muligheten
til å bygge opp egenkapital med inntekter fra tilleggsvirksomhet
må vurderes i forbindelse med forskriftsreguleringen.
Komiteen viser til
at 20-dagersregelen innebærer at friskoler mister tilskuddet for
elever som har et udokumentert fravær som overstiger 20 dager. Komiteen viser
til at enkelte elever med høyt fravær likevel fullfører opplæringen, og
at skolene i mange tilfeller bruker vesentlige ressurser på oppfølging
av disse elevene for å få dem gjennom skoleløpet. Friskolene har
gjentatte ganger påpekt at det er urimelig at de mister tilskudd
for elever som fullfører, og som i tillegg krever ekstra oppfølging
fra skolens side. Komiteen deler dette synet, men
mener samtidig at det er behov for et regelverk som sørger for at skolene
ikke får tilskudd for elever som faktisk avslutter opplæringen. Komiteen ber
derfor regjeringen om å utrede endringer i økonomiforskriften til
loven som innebærer at skolene mister tilskudd for elever som avslutter opplæringen,
men beholder tilskuddet for elever som faktisk fullfører til tross
for et fravær som overstiger 20 dager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at også private skoler har behov for gode,
funksjonelle skolebygg. Tilskuddsgrunnlaget til friskolene tar utgangspunkt
i gjennomsnittlige driftsutgifter i den offentlige skolen. Avskrivningskostnader
for varige driftsmidler som skolebygg er ingen driftsutgift, men
en kostnad knyttet til driften, og er dermed ikke innlemmet i tilskuddsgrunnlaget. Flertallet mener
at tilskuddsgrunnlaget i større grad bør ta utgangspunkt i reelle
kostnader knyttet til skoledrift, og at private skoler må få tilskudd
som sikrer mulighet for gode, funksjonelle lokaler.
Flertallet ber regjeringen utrede
hvordan kostnader til bygg bør innlemmes i tilskuddsgrunnlaget og
utrede innlemming av avskrivning av varige driftsmidler i tilskuddsgrunnlaget
til friskolene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at friskolene i flere år har måttet klare seg uten tilskudd
til bygg, men at det i forliket mellom disse partiene i statsbudsjettene
for 2014 og 2015 ble enighet om et kapitaltilskudd til friskolene
på henholdsvis 10 mill. kroner og 20 mill. kroner.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Ved en utvidelse av godkjenningsgrunnlaget til
å gjelde videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram
eller særskilt profil, skal godkjenning av skoler ikke gis dersom
den aktuelle vertskommunen eller vertsfylket går imot en slik godkjenning.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning
av det totale behovet for toppidrettsgymnas, før en åpner for godkjenning
av nye toppidrettsgymnas.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen innføre en særskilt sertifiseringsordning
for etablering av nye toppidrettsgymnas. Toppidrettsgymnas kan kun
godkjennes dersom de oppfyller forhåndsdefinerte kvalitetskrav og
er i tråd med anbefalinger fra idrettsfaglig myndighet.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A
vedtak til lov
om endringer i privatskolelova mv.
(nytt navn på loven, nye godkjenningsgrunnlag m.m.)
I
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til
statstilskot gjøres følgende endringer:Tittelen på loven skal lyde:Lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar
(friskolelova)
§ 1-1 første ledd skal lyde:
Formålet med denne lova er å medverke til at det kan opprettast
og drivast frittståande skolar, slik at foreldre
og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jf. menneskerettsloven
§ 2 nr. 2.
§ 1-2 første ledd skal lyde:
Lova gjeld godkjenning med rett til statstilskot for frittståande grunnskolar
og frittståande vidaregåande skolar, og vilkår
for å få slikt tilskot.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Godkjenning av skolar
Departementet kan godkjenne frittståande skolar og
driftsendringar ved godkjende frittståande skolar. Departementet
kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan
kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til
ein annan fylkeskommune. Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom
etableringa vil medføre negative konsekvensar for det offentlege
skoletilbodet, eller andre særlege grunnar tilseier at skolen ikkje
bør godkjennast. Vertskommunen eller vertsfylket skal få
høve til å gi fråsegn før departementet gjer vedtak i
saka, og dei kan klage på departementet sitt
vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter § 6-1 og
til å drive verksemd etter lova.
Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:
a) livssyn
b) anerkjend pedagogisk retning
c) internasjonalt
d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon
med toppidrett
e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet
f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma
g) vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag
h) vidaregåande opplæring i yrkesfaglege utdanningsprogram
i) særskilt profil
Med særskild tilrettelagt vidaregåande opplæring
i kombinasjon med toppidrett etter andre ledd bokstav d, er det
i denne samanhengen meint årstimetalet for utdanningsprogram idrettsfag
eller årstimetalet for utdanningsprogram studiespesialisering med
tillegg av 140 årstimar toppidrett på vidaregåande trinn 1. Toppidrett
på første årstrinn i vidaregåande opplæring kan vere programfaget
toppidrett eller toppidrett etter eigen læreplan som er godkjend av
departementet. Skolane må tilby toppidrett som eit programfag på
vidaregåande trinn 2 og 3.
Opplæringa skal vere på norsk eller samisk. Dette kravet
gjeld likevel ikkje internasjonale skolar. Viktige dokument om verksemda
etter lova skal i alle høve vere tilgjengelege på norsk eller samisk.
Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startar opp
verksemda si etter lova i løpet av tre skoleår etter at godkjenning
vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lova blir nedlagd.
Krava i andre ledd om eit særskilt grunnlag gjeld likevel
ikkje allereie godkjende skolar som var i drift innan utgangen av
2007. Departementet kan berre godkjenne nødvendige driftsendringar
ved skolar som ikkje oppfyller krava i andre ledd.
Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband
med søknader om godkjenning av frittståande skolar.
§ 2-2 første og annet ledd skal lyde:
Skolen kan ikkje drive eller eige anna
verksemd enn skole i samsvar med denne lova. Departementet kan gi
forskrift eller fastsetje enkeltvedtak som tillet at skolane kan
drive eller eige tilleggsverksemd som er nært knytt til
skoleverksemda, og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda. Departementet kan
gi forskrift eller fastsetje enkeltvedtak om bruk av inntekter frå
skoleverksemd og tillate tilleggsverksemd.
Skolen må vere registrert i Einingsregisteret, jf. enhetsregisterloven,
eller i tilsvarande register, før det blir søkt om godkjenning.
Skolen må seinast til same tid dokumentere at han har ein innskotskapital på
minimum kroner 100 000.
§ 3-1 første ledd skal lyde:
Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei skal
stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offentlege skolar,
jf. opplæringslova §§ 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. Dette
gjeld òg skolar i utlandet og internasjonale skolar i Noreg. Skolane
kan reservere eit avgrensa tal på elevplassar til søkjarar som kjem
etter hovudinntaket.
§ 3-1 femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om inntak av ungdom
og vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring, inntak
av vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring og om inntak
av utanlandske søkjarar.
§ 3-5 femte ledd skal lyde:
Frittståande skolar kan organisere særskilt
opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper eller klassar
når det ligg føre vedtak frå kommunen eller fylkeskommunen om slik
organisering, og om at den private skolen kan gi slikt opplæringstilbod. Frittståande
skolar som vil gi enkeltelevar slikt opplæringstilbod,
må gi kommunen eller fylkeskommunen den informasjon som er nødvendig
for å opplyse saka før denne gjer vedtak etter opplæringslova §§ 2-8
femte ledd eller 3-12 femte ledd.
§ 4-2 tredje og nye fjerde og femte ledd skal lyde:
For undervisningspersonalet ved skolar som er godkjende
med alternative læreplanar, kan departementet også godkjenne alternative
kompetansekrav til dei krava som følgjer av opplæringslova §§ 10-1 og
10-2 med tilhøyrande forskrift.
Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse
i tillegg til krava i første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrift om at det ikkje skal
stillast krav om relevant kompetanse i enkelte fag.
§ 6-3 annet ledd og nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærare forskrift om forbod mot utbytte
eller anna overføring som nemnt i første ledd.
Departementet kan gi forskrift om korleis skolane
skal dokumentere at første ledd er oppfylt og skolane si plikt til
å godtgjere at innkjøp og leige er gjort på grunnlag av vilkåra
i marknaden.
§ 6-4 skal lyde:
§ 6-4 Statstilskot til kompletterande
undervisning
Til statsborgarar i Noreg eller ein annan EØS-stat som
er elevar ved grunnskole i utlandet, og som ikkje er
elevar ved skole som er godkjend etter lova her, kan det givast
tilskot til kompletterande undervisning. Departementet kan gi nærare
forskrift.
§ 7-2 første ledd skal lyde:
Departementet fører tilsyn med skolar godkjende etter denne
lova og skal i den samanheng ha tilgjenge til skoleanlegg og dokumentasjon. Dersom
departementet i samband med gjennomføring av tilsyn har behov for
dokumentasjon frå eigaren av skolen eller nærståande av eigaren,
skal departementet også ha tilgjenge til slik dokumentasjon. Departementet
sin rett til dokumentasjon gjeld utan hinder av teieplikt.
§ 7-2 a nytt fjerde ledd skal lyde:
Ved bruken av reglane i første og andre ledd skal det
leggjast vekt på dei verdiane som følgjer av § 1-1 andre ledd.
Ny § 7-2 b skal lyde:
§ 7-2 b Karantene
Dersom det ved ein skole blir oppdaga særleg alvorlege
forhold i strid med denne lova, i strid med forskrifter gitt med
heimel i lova, eller i strid med føresetnadene for godkjenninga,
og brota klart svekker tilliten til at skolen eller den ansvarlege
personen er eigna til å drive skole i samsvar med regelverket, kan departementet
påleggje karantene retta mot skolen eller personen.
Karantene kan berre påleggjast personar som har
opptredd forsettleg eller aktlaust. Karantene kan berre påleggjast
personar i sentrale stillingar ved skolen. Med sentrale stillingar
er meint medlem og varamedlem i styret, eigar, rektor, skoleleiar,
dagleg leiar og andre leiande posisjonar ved skolen.
At ein skole er pålagt karantene inneber at den juridiske
eininga som skolen er registrert som, ikkje kan søkje ny godkjenning
eller driftsendringar i karanteneperioden. Personar som er pålagt
karantene, kan i karanteneperioden ikkje tiltre sentrale stillingar
ved godkjende skolar eller skolar som søker godkjenning.
Karantene gjeld som hovudregel i to år frå vedtaket
blir treft. Dersom det ligg føre særlege forhold, kan det bli pålagt
karantene for kortare eller lengre tidsrom, men ikkje lengre enn
fire år.
§ 8-1 nytt tredje ledd skal lyde:
For skolar som tilbyr særskilt tilrettelagd vidaregåande
opplæring i kombinasjon med toppidrett, jf. § 2-1 andre ledd bokstav
d, og som var godkjende og i drift då lova tok til å gjelde, gjeld
§ 2-1 tredje ledd frå 1. august 2020.
II
I lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den
vidaregåande opplæringa skal § 1-2 annet ledd lyde:
Lova gjeld også for grunnskoleopplæring
i private grunnskolar som ikkje får statstilskott etter friskolelova,
og for privat heimeopplæring i grunnskolen.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
B
I
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til hvordan en kan sikre rekrutteringen til de små og
verneverdige håndverksfagene og finansiering av disse utdanningene.
II
Stortinget ber regjeringen utrede krav om at hoveddelen
av det pedagogiske personalet må være ansatt i skolen, og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte.
III
Stortinget ber regjeringen utrede et lovfestet krav
om en ikke-kommersiell formålsbestemmelse i friskolenes vedtekter
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 4. juni 2015
Trond Giske | Anders Tyvand |
leder | ordfører |