Se omtalen i proposisjonens punkt 14.1 om bakgrunn,
organisatoriske endringer og tiltak, overblikk og økonomiske og
administrative konsekvenser.
Finansdepartementet foreslår i punkt 14.2 i proposisjonen
å flytte skatteoppkrevjarfunksjonen frå kommunane til Skatteetaten.
Føremålet med tiltaket er å styrkje kampen mot arbeidslivskriminalitet
og svart økonomi, styrkt rettstryggleik og likare handsaming, forenkling for
skattytarane og meir effektiv ressursbruk. Sjølv om innkrevjingsresultata
til skatteoppkrevjarane i dag tilsynelatande er gode, oppnår ein
desse i stor grad på grunn av ordninga med arbeidsgivarane sitt
skattetrekk. Skatteetaten har langt betre resultat enn skatteoppkrevjarane
i tvangsinnkrevjinga si. Enda viktigare er at arbeidsgivarkontrollen,
som er svært viktig for arbeidet mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet,
ikkje blir godt nok handtert i dag. Dette er både på grunn av delt
kommunalt og statleg ansvar, som gir eit fragmentert kontrollansvar,
og for låg prioritet i mange kommunar.
Finansdepartementet sende 1. desember 2014 på høyring
ein rapport frå Skattedirektoratet om å flytte skatteoppkrevjarfunksjonen
frå kommunane til Skatteetaten, med høyringsfrist 2. mars 2015.
Skattedirektoratet sitt forslag inneber at skatteoppkrevjinga kan
utførast av Skatteetaten med vesentleg færre årsverk enn ved dagens
organisering, og at oppgåva skal utførast på 27 stader mot dagens
288. Direktoratet foreslår samtidig at kommunane skal behalde særnamskompetansen
for kommunale krav og avgifter, og at dagens skatteutvalsordning
blir avvikla.
Høyringsinstansane som har oppgåva i dag er
i hovudsak negative til å overføre oppgåva til Skatteetaten. Dette
gjeld kommunane, organisasjonar som representerer kommunane og fagforeiningar
til tilsette i kommunal sektor. 25 kommunar er positive til forslaget.
Alle andre høyringsinstansar er òg positive til hovudretninga i
forslaget. Dette inkluderer skattytarar (næringslivs- og skattytarorganisasjonar
som NHO, Bedriftsforbundet, Byggenæringens Landsforening og Skattebetalerforeningen),
andre faginstansar (som Advokatforeningen, Revisorforeningen, Norges
Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Nav), organisasjonar som
jobbar mot økonomisk kriminalitet (som Økokrim og Norsk Øko-Forum),
alle fire fagforeiningar i Skatteetaten og hovudsamanslutninga Unio.
Dei positive høyringsinstansane trekkjer mellom anna
fram at forslaget vil føre til betre tiltak mot svart økonomi, meir
effektiv ressursbruk og oppgåveløysing, betre rettstryggleik og
forenkling for skattytarane. Høyringsinstansane som går mot forslaget
fryktar at endringa vil føre til lågare proveny, dårlegare service
og tap av kompetansearbeidsplassar, og gir uttrykk for at forslaget
må vurderast i samanheng med kommunereforma. Dei viktigaste merknadene
frå høyringsinstansane er refererte og kommenterte i punkt 14.2.3
i proposisjonen.
Saman med dei andre tiltaka i reforma for betre skatte-
og avgiftshandsaming, vil ei overføring av skatteoppkrevjaroppgåvene
føre til at all forvaltning av skatt og avgift får si naturlege
samling i Skatteetaten. PwC har gjennomført ein samfunnsøkonomisk
analyse som viser at netto noverdi av heile reforma er 7,4 mrd.
kroner, av dei utgjer flytting av skatteoppkrevjarfunksjonen 4,5
mrd. kroner.
Finansdepartementet meiner at forslaget om å samordne
skatteoppkrevjaroppgåvene med tilsvarande oppgåver i Skatteetaten
er svært godt grunngitt. Skattedirektoratet sitt forslag til organisering
av skatteoppkrevjinga viser at oppgåva kan løysast med vesentleg
færre årsverk enn i dag, samstundes som ein styrkjer kampen mot arbeidslivskriminalitet
og svart økonomi, aukar rettstryggleiken og syter for forenkling
for skattytarar. Departementet støttar forslaget, men ønskjer ei
enda større satsing på arbeidsgivarkontrollen og foreslår seks fleire kontor
og at ein nyttar 30 fleire årsverk utover Skattedirektoratet sitt
forslag. Departementet foreslår at skatteoppkrevjinga skal løysast
i Skatteetaten med til saman 1 015 årsverk på til saman 33 stader.
Departementet foreslår òg at kommunane beheld særnamskompetansen
for kommunale krav og avgifter, og at skatteutvalsordninga blir
avvikla. Lovendringar som følgje av at skatteoppkrevjinga blir flytta
frå den kommunale skatteoppkrevjaren til Skatteetaten og at skatteutvala
ikkje lenger skal handsame saker etter skattebetalingslova, er nærare
omtalt under punkt 14.4 i proposisjonen.
Departementet foreslår i punkt 14.3 i proposisjonen
enkelte endringar i særavgiftslova, motorkøyretøy- og båtavgiftslova, meirverdiavgiftslova
og alkohollova. Bakgrunnen er at forvaltninga av særavgifter for
registrerte avgiftspliktige verksemder og motorvognavgiftene skal
overførast frå Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten frå 1. januar
2016. Overføring av forvaltninga av særavgifter for ikkje registrerte
avgiftspliktige reiser fleire spørsmål om ansvars- og oppgåvefordelinga mellom
Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten. Forslag til regelendringar
blei sendt på høyring 12. mai 2015, saman med forslag til regelendringar
som følgje av overføring av forvaltninga av innførselsmeirverdiavgifta
til Skatteetaten. I høyringsnotatet føreslår ein at endringane skal gjelde
frå 1. januar 2017. Ein viser til punkt 14.1 i proposisjonen for
nærare omtale av overføring av særavgiftsforvaltninga og forvaltninga
av meirverdiavgift ved innførsel frå Toll- og avgiftsetaten til
Skatteetaten. For dokumentavgifta viser ein til eigen omtale i punkt
14.1 i proposisjonen.
Som nemnt under punkt 14.1 i proposisjonen foreslår
departementet å samle innkrevjinga av toll, skatt og avgift i Skatteetaten
frå 1. januar 2016. Forslaget medfører at oppgåver knytt til innkrevjing
av toll, innførselsmeirverdiavgift og særavgifter blir flytta frå
Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. Forslaget medfører vidare
at oppgåver knytte til skatteoppkrevjinga (innkrevjinga av formues-
og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgivaravgift, arbeidsgivarkontroll
og skatterekneskap) blir flytta frå dei kommunale skatteoppkrevjarane
til Skatteetaten.
Føresegner om betaling og innkrevjing av toll, skatt
og avgift er samla i skattebetalingslova og skattebetalingsforskrifta.
Kven som er rett betalingsmottakar og innkrevjingsstyresmakt for
dei ulike krava er regulert i skattebetalingslova kapittel 2 og
i skattebetalingsforskrifta. Departementet foreslår å erstatte føresegnene
i skattebetalingslova kapittel 2 med ei ny hovudføresegn som legg
innkrevjingsmyndigheita for krav som nemnde i eller i medhald av
skattebetalingslova til skattekontoret. Ein foreslår samtidig å
avgrense kapitlet til å omhandle føresegner om innkrevjingsmyndigheit,
jf. under proposisjonens punkt 14.4.2. Andre lovendringar, som følgje
av at oppgåver blir overførte frå Toll- og avgiftsetaten og skatteoppkrevjarane
til Skatteetaten, er omtalte under høvesvis punkt 14.4.3 og punkt
14.4.4 i proposisjonen.
Dei lovendringane som blir foreslått på toll-
og avgiftsområdet er nødvendige for å overføre oppgåver mellom etatar
som sorterer inn under Finansdepartementet, og det blir ikkje foreslått nokon
materielle endringar. Departementet har derfor ikkje funne det nødvendig
med høyring av desse lovendringane. Forslag til lovendringar som
følgje av at oppgåver blir overførte frå skatteoppkrevjarane til
Skatteetaten har derimot vore på høyring, jf. høyringsbrev 1. desember
2014. Departementet vil påpeike at forslag til endringar i skattebetalingslova
kapittel 2 i nemnde høyring er utforma slik at dei òg tek høgde
for å overføre oppgåver frå Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at regjeringen har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen
fra kommunene til staten med virkning fra 1. januar 2016.
Flertallet viser til at det er
flere uavklarte spørsmål knyttet til bl.a. virksomhetsoverdragelse
og ansattes rettigheter og konsekvenser for kommunene som følge
av regjeringens forslag. Flertallet mener det ville
vært naturlig at en slik omfattende endring ble satt i en større
sammenheng med bl.a. øvrige pågående reformer og strukturering av
Skatteetaten, samt oppgavefordeling mellom stat og kommuner. Disse spørsmålene
må eventuelt utredes nærmere.
Flertallet støtter på denne bakgrunn
ikke regjeringens forslag til endringer i skattebetalingsloven knyttet
til å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten
fra 1. januar 2016.
Flertallet ber på denne bakgrunn
om at regjeringen belyser disse spørsmålene ytterligere.
Flertallet fremmer følgende forslag
til erstatning for regjeringens forslag til endringer i skattebetalingsloven
romertall I:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Skatteoppkreverne
for kommunene – formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
(1) Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift innkreves av den kommunale skatteoppkreveren. Med mindre annet er bestemt gjelder dette også
for tilknyttede krav som nevnt i § 1-1 tredje ledd bokstav a og
b.
(2) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal betales
til skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren er hjemmehørende
eller har sitt hovedkontor. Forskuddstrekk fra selskaper og innlånere
skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet
eller innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.
(3) Forskuddsskatt og restskatt skal betales
til skatteoppkreveren for den kommunen skatten er skrevet ut for.
(4) Første til tredje ledd gjelder ikke formues-
og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til
riket og sjømenn bosatt i utlandet, artistskatt, petroleumsskatt
og svalbardskatt.
(5) Departementet kan i forskrift gi regler
om at skatteoppkreveren skal innkreve andre krav, herunder krav
som nevnt i § 1-1 tredje ledd bokstav c og d. Departementet kan
i forskrift også gi regler om hvem som skal innkreve forskuddstrekk
og arbeidsgiveravgift fra utenlandske arbeidsgivere og selskaper,
og om hvem slike krav skal betales til.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2. Skattekontoret – øvrige skatte- og avgiftskrav
mv.
(1) Skattekontoret er innkrevingsmyndighet
for krav som ikke innkreves av skatteoppkreveren etter § 2-1. Statens
innkrevingssentral har samme innkrevingsmyndighet som et skattekontor
når den innkrever slike krav.
(2) Departementet kan i
forskrift gi regler om at krav etter første ledd skal betales til
andre enn skattekontoret. Departementet kan i forskrift også bestemme
at tollregionen skal innkreve nærmere bestemte krav etter første
ledd, likevel slik at kapittel 14 ikke gjelder for tollregionen.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3. Departementets instruksjonsmyndighet over
skatteoppkreverne og om delegering av myndighet til skatteoppkreverne
(1) Departementet kan gi instruks for skatteoppkrevernes
utøving av den myndighet de har etter loven. Departementet kan også
gi instruks for skatteoppkrevernes økonomiforvaltning. Myndighet
innenfor skatteoppkreverens virksomhetsområde som i loven er lagt
til departementet eller Skattedirektoratet, kan delegeres til skatteoppkreverne.
(2) Departementet kan gi kommunene instruks om
nødvendig utbygging av skatteoppkreverkontorene. Departementet kan
også gi instruks om teknisk og arbeidsmessig samordning av skatteoppkrevernes
og skattekontorenes oppgaver.
§ 2-4 til § 2-8 oppheves.
§ 9-1 andre ledd skal lyde:
(2) Krav belastet dagsoppgjørsordningen skal betales
kontant. Skattekontoret kan bestemme
at oppgjøret også kan skje ved elektronisk betaling via bank.
§ 10-40 andre ledd skal lyde:
(2) For virksomheter som er registrert som særavgiftspliktige
hos skattekontoret, forfaller særavgiften
for en periode til betaling samme dag som det skal leveres oppgave
over avgiftsplikten.
§ 10-41 tredje ledd skal lyde:
(3) Skatte- og avgiftskrav belastet dagsoppgjørsordningen
forfaller til betaling første virkedag etter fortolling. Skattekontoret kan fastsette en nærmere
frist for når på forfallsdagen betaling må ha skjedd.
§ 14-10 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Skattekontoret kan
begjære varen solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt
tollskyldneren. Ved salg etter tolloven § 4-2 tredje ledd og § 16-14
skal tollskyldneren om mulig varsles. Har tollskyldneren ukjent
adresse, kan salget skje 14 dager etter at varene er hentet inn
eller tilbakeholdt etter tolloven §§ 4-2 og 16-12, eller når fristen
tollregionen har satt for tollekspedisjon av varene er utløpt.
(3) Skattekontoretkan angi om varene skal selges i fortollet
eller ufortollet stand.
§ 14-10 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Departementet kan i
forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragrafen,
herunder om skattekontorets adgang til å kreve dekket omkostninger.
§ 14-11 skal lyde:
§ 14-11. Stansning av kjøretøy
(1) Dersom krav på årsavgift, vektårsavgift,
engangsavgift, omregistreringsavgift eller avgift for urettmessig
bruk av merket mineralolje ikke betales til rett tid, kan skattekontoret bestemme at bruken av det
motorkjøretøyet som kravene knytter seg til, skal stanses inntil
avgiftene er betalt. Det samme gjelder dersom påbud eller bestemmelser
gitt i medhold av lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende
motorkjøretøyer og båter § 1, ikke etterkommes.
(2) Dersom krav som nevnt i første ledd ikke
betales til rett tid, kan registreringsmyndigheten nekte på- eller
omregistrering i Statens vegvesens motorvognregister.
(3) Kjøretøy som er bestemt stanset i medhold
av første ledd, kan avskiltes. Skattekontoret kan
be tollmyndighetene, politi, lensmann
eller annen offentlig myndighet om å gjennomføre avskiltingen.
(4) Skattekontorets stansningsrett
kan bortfalle ved rettsvinning etter lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv
av løsøre. Dette gjelder likevel ikke overfor personer som er
ansvarlige for avgiften etter §§ 16-40 og 16-41.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler om betaling av gebyr til dekning av utgifter påløpt ved avskiltingen,
og om fremgangsmåten for stansning.
§ 14-20 første ledd skal lyde:
(1) Skattekontoret kan
innvilge kreditt for toll og merverdiavgift og særavgifter som oppstår
ved innførsel.
§ 14-20 tredje ledd skal lyde:
(3) Skattekontoret kan
stille vilkår om sikkerhet før kreditt innvilges, eller senere.
§ 14-21 første og andre ledd skal lyde:
(1) Skattekontoret skal
ved registrering av avgiftspliktige kreve at det stilles sikkerhet
for skyldig engangsavgift på motorvogn. De nærmere kravene til sikkerheten,
herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret ved
registreringen, og kan senere endres.
(2) Skattekontoret kan
kreve at virksomheter som er registrert som avgiftspliktige etter særavgiftsloven,
stiller sikkerhet for fremtidig skyldig avgift. Krav om sikkerhetsstillelse
kan stilles ved registrering av virksomheten eller senere. De nærmere
kravene til sikkerhet, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes
av skattekontoret i det enkelte tilfellet.
§ 15-1 andre ledd skal lyde:
(2) Avgjørelser som nevnt i første ledd treffes
av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet fastsetter nærmere
regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.
§ 15-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Avgjørelser etter denne paragraf treffes
av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet fastsetter nærmere
regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.
§ 17-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan gi instruks om utøvelsen av
statens partsstilling generelt og i enkeltsak. Departementet kan
i enkeltsaker eller i grupper av saker overta utøvelsen av statens
partsstilling eller overføre den til et annet organ i skatteetaten.
§ 17-2 første ledd skal lyde:
(1) Rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven
rettes mot staten som saksøkt. Søksmål anlegges for retten i det
distriktet hvor det angrepne vedtak er truffet i første instans
når skatteoppkreverer innkrevingsmyndighet.
Søksmål i saker hvor skattekontoret er innkrevingsmyndighet, skal
anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling
og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling
utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i § 17-1
tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende.
Flertallet går videre
imot regjeringens forslag til lovendringer, som er knyttet til overføring
av skatteoppkreverfunksjonen, i lov om avgift av kull m.v. fra Svalbard,
veitrafikkloven, eigedomsskattelova, fjellova, ligningsloven romertall
III, rettsgebyrloven, folketrygdloven, brann- og eksplosjonsvernloven,
vass- og avløpsanleggslova, og a-opplysningsloven.
Flertallet slutter seg for øvrig
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra
kommunene til staten med virkning fra 1. januar 2016.
Disse medlemmer støtter ikke
dette forslaget. Disse medlemmer viser til at det
er flere uavklarte spørsmål knyttet til bl.a. virksomhetsoverdragelse
og ansattes rettigheter og konsekvenser for kommunene som følge
av regjeringens forslag. Disse medlemmer støtter
på denne bakgrunn ikke regjeringens forslag til endringer i skattebetalingsloven
knyttet til å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til
staten.
Disse medlemmer vil også bemerke
at skatteoppkreverfunksjonen er viktig for kommunene og kommunenes
økonomiske fagmiljø og at det derfor står i direkte motstrid til
hensikten med den såkalte kommunereformen å frata kommunene denne
oppgaven. Kommunene har lyktes svært godt som skatteoppkrevere,
blant annet fordi nærhet til skatteyterne bidrar til høy innkrevingsgrad
og god service. Nærhet og god lokalkunnskap er også viktig for effektiv
og målrettet arbeidsgiverkontroll. Disse medlemmer viser
til at regjeringens forslag innebærer en omfattende strukturendring.
288 desentraliserte kommunale kemnerkontorer reduseres til 33 sentraliserte
statlige enheter der hovedtyngden av arbeidsplassene lokaliseres
i de største byene. Sentraliseringseffekten vil bli ytterligere
forsterket når Skatteetatens kontorstrukturreform skal realiseres
i 2016/2017. Dette viser at regjeringen systematisk sentraliserer
offentlig sektor til tross for at man påstår det motsatte.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
om overføring av forvaltningen av særavgifter for registrerte avgiftspliktige
virksomheter og for motorvognavgiftene til Skatteetaten.
Disse medlemmer støtter heller
ikke regjeringens forslag om å samle innkreving av toll, skatt og
avgift i Skatteetaten fra 1. januar 2016, jf. Innst. 5 S (2014–2015).
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot regjeringens forslag til endringer i skattebetalingsloven
romertall I, særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven,
alkoholloven og merverdiavgiftsloven romertall II i tillegg til regjeringens
forslag til endringer i lov om avgift av kull m.v. fra Svalbard,
veitrafikkloven, eigedomsskattelova, fjellova, ligningsloven romertall
III, rettsgebyrloven, folketrygdloven, brann- og eksplosjonsvernloven,
vass- og avløpsanleggslova, og a-opplysningsloven.