Komiteen viser til at tiltak mot rømming førte, i perioden 2006–2010, til reduksjon både i antall rømmingshendelser og i andel rømt fisk i elvene, men at trenden har snudd de siste tre årene.

Komiteen viser til at Havforskningsinstituttets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett i 2013 konkluderte med at det er svært sannsynlig at rømmingsforekomstene har vært langt høyere enn det som er blitt rapportert, og at smoltrømminger utgjør en større andel av rømt laks enn det som framkommer i rømmingsstatistikken.

Komiteen merker seg at Miljødirektoratet peker på at det er en sammenheng mellom produksjonsstørrelse og mengden rømt fisk.

Samtidig merker komiteen seg at både Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet mener at rømming er lite egnet som en miljøfaktor som skal inngå i en handlingsregel.

Komiteen merker seg at regjeringen mener rømming ikke skal være en egen indikator som skal definere hvorvidt miljøbelastningen i et område kan tillate produksjonsvekst. Komiteen merker seg at regjeringen peker på at forskrift om fellesansvar for utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk, sammen med forpliktende avtaler med næringen, vil være et viktig virkemiddel for å få kontroll på utfordringene knyttet til rømming.

Komiteen vil signalisere at det er svært viktig at havbruksnæringen har full oppmerksomhet på nullvisjon når det gjelder rømming. Komiteen viser til at det fremdeles er en utfordring knyttet til omfanget av rømt laksefisk. Komiteen ønsker også å understreke at den enkelte havbruksbedrift har ansvar for til enhver tid å ha oversikt over statusen og tilstanden på eget anlegg og ha tilstrekkelig overvåkning. Komiteen viser til at det er hjemmel i Akvakulturloven for å påby sporing av oppdrettslaks. Komiteen mener ordningen med fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettslaks er et riktig verktøy. At det i forskriften er et insitament til at bedriftene skal finne frem til god løsning på sporing av rømt laks, støttes av komiteen.

Komiteen mener det er viktig at Fiskeridirektoratet foretar en gjennomgang av rømmningshendelser for å finne årsaken til rømming og få denne informasjonen ut til relevante aktører for å unngå tilsvarende hendelser. Den nye Rømningskommisjonen for akvakultur (RKA), etablert høsten 2012, anses som et godt organ til å hente læring og videreformidle kunnskap i denne sammenheng. Det har fra næringens organisasjoner vært reist kritikk som går på kommisjonens hastighet og evne til å kommunisere erfaring ned gjennom forvaltningen og ut til næringsaktørene. Komiteen mener regjeringen bør ta en gjennomgang av disse signalene.

Komiteen er bekymret for at store rømminger kan ha negativ påvirkning på villfisk. Komiteen ser derfor positivt på at innslaget av rømt laks i vassdragene har gått ned over en lengre periode. Komiteen mener det likevel er behov for økt oppmerksomhet og nye tiltak for å motvirke rømming. På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi mot rømming som tar utgangspunkt i en nullvisjon»

Komiteen er oppmerksom på at rømming kan tilskrives hendelser oppdrettere ikke er ansvarlig for.