Komiteen mener det er avgjørende at næringen opererer innenfor det som er miljømessig bærekraftig.

Komiteen viser til at naturmangfoldloven slår fast at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Inndelingen i produksjonsområder er et godt verktøy i så måte.

Komiteen viser til at det under behandlingen av meldingen har fremkommet en uenighet både i fagmiljøene og i næringen om hvorvidt en modell med produksjonsområder og handlingsregel for havbruksnæringens vekst på en miljømessig bærekraftig måte, kan utformes.

Komiteen viser til at det også er sådd tvil om hvorvidt Havforskningsinstituttets modell, som skal predikere risiko for dødelighet på villfisk på bakgrunn av lusenivå i oppdrettsanleggene, er klar for bruk på det nåværende tidspunkt.

Komiteen er av den oppfatning at det er en klar sammenheng mellom den totale lakselusforekomsten i merdene og lus på villfisk, og at dette også har en påvirkning på dødelighet på utvandrende smolt.

Komiteen mener at «føre var»-prinsippet må ligge til grunn for forvaltningen av havbruksnæringen.

Komiteen mener det er behov for å øke kompetansenivået knyttet til havbruksnæringens påvirkning på villfiskbestandene, og i særdeleshet enkeltanleggs påvirkning på villfisken i området rundt.

I tillegg til dette mener komiteen at en må få mer kunnskap om hvordan lusenivå på villaksen påvirkes av naturlige variasjoner som for eksempel temperatur, snøsmelting osv. Komiteen viser til at det pr. i dag ikke finnes historiske data som fastslår de naturlige svingningene for lusepåslag på villfisk. Disse dataene må innhentes, og lagres i en «kunnskapsbank». Da vil en få et register med faktabaserte opplysninger om naturlig lusenivå på villfisk under forskjellige årstider og forskjellige år. Denne kunnskapsbanken vil også gi kunnskap om hvordan lusenivået på villaksen påvirkes av temperatur, snøsmelting og vannføring etc. og også om forskjellene i naturlig lusepåslag i områdene der det ikke er oppdrett.

Antall fisk som blir undersøkt må være vesentlig høyere enn i dag, og alle områder skal undersøkes. Metodene som brukes for å telle må være slik at det ikke blir stilt spørsmål i etterkant om hvorvidt de er representative.

Komiteen viser til at regjeringen i denne innstillingen blir bedt om å legge til rette for at flere kompetansemiljøer kan levere modell og overvåking av produksjonsområder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til at det utarbeides forslag til produksjonsområder der aktører innenfor området blir ansvarliggjort for produksjonsområdets samlede miljøbelastning, men mener det er prematurt å etablere den foreslåtte modellen som endelig modell for produksjonsjustering i havbruksnæringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til at det utarbeides forslag til produksjonsområder der aktører innenfor området blir ansvarliggjort for produksjonsområdets samlede miljøbelastning, og viser til at regjeringen i meldingen sier at det gjenstår arbeid før modellen kan iverksettes.

Komiteen støtter tanken om at kysten skal deles inn i produksjonsområder, der produksjonskapasiteten skal reguleres på bakgrunn av risiko for uakseptabel påvirkning på villfisk på bakgrunn av lakselus.

Komiteen ønsker også at forslaget om en utslippsmodell, der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert, utredes ytterligere.

Komiteen viser til at det legges til grunn at grensene for produksjonsområdene skal fastsettes på bakgrunn av hvor anlegg bidrar til å smitte hverandre, smitte villfisk med lus og hvor det er naturlige smittebarrierer. Komiteen understreker at det som er indikert i meldingen er en foreløpig vurdering av produksjonsområdene basert på dette, noe som betyr at det ikke er fastsatt noen grense for produksjonsområdenes utstrekning.

Komiteen mener det er flere miljøer med god kunnskap om lakselus som bør inkluderes i arbeidet med ferdigstillelse og forvaltning av luseovervåkningsmodellen. Ulike kompetansemiljøer har ulik kunnskap om lakselus og påvirkning på ville bestander og på oppdrettsfisken som det er viktig å ha med i det videre arbeidet.

Komiteen er opptatt av at prosessen med forslag til endelig fastsettelse av produksjonsområdene gjøres i tett samarbeid med næringen, berørte aktører og relevante myndigheter. Komiteen mener at det i den videre prosessen med å fastsette produksjonsområdenes avgrensning, må vurderes hvor langt ut fra kysten det enkelte produksjonsområde skal strekke seg. Det må også vurderes om det er avgrensede områder som på grunn av naturgitte forhold ikke bør omfattes av et produksjonsområde. Komiteen viser videre til at utviklingen av anlegg og lokaliteter kan utløse behov for å se dette i et fjord/kyst/offshore-perspektiv.

Komiteen forutsetter at regjeringen legger frem for Stortinget det endelige forslaget på en egnet måte.

Komiteen merker seg, og er positiv til, at Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Mattilsynet i oppdrag å etablere et dialogforum, der berørte parter kan gi innspill til overvåkningsprogrammet for lakselus på villfisk. Det har i høringene vært fremmet kritikk mot at man gir Havforskningsinstituttet monopol på utarbeidelse og forvaltning av dette programmet. Komiteen påpeker også at bildet kompliseres av at Havforskningsinstituttet både opptrer som forvalter og forsker i denne sammenhengen.

Komiteen påpeker at når kravspesifikasjonene for overvåkningsprogrammet er klare, finnes det flere kompetente fagmiljøer, både offentlige og private, som er i stand til å delta i utarbeidelsen av en slik modell og overvåkning av områdene.

Komiteen mener at eksisterende tildelingsregime, der regjeringen fastsetter kriterier for tildeling av vekst innenfor bærekraftige rammer, må fortsette frem til en ny modell er på plass. Komiteen mener det må legges opp til mulighet for å oppnå vekst, under strenge kriterier for bærekraft.

Komiteen mener Mattilsynets rolle må styrkes, slik at det gis økt kapasitet til å gjennomføre kontroller også der lusenivået er under grenseverdiene, justere produksjonen, samt følge opp pålegg på anlegg som ikke oppfyller driftskravene.

Komiteen merker seg at noen av utfordringene med for store produksjonsområder kan være manglende følelse av tilhørighet i et område, og manglende følelse av eierskap til de utfordringene som finnes i området. Samtidig merker komiteen seg at også små områder kan by på utfordringer. Blant annet kan små områder gi mindre fleksibilitet til oppdretterne og gi mindre muligheter til brakklegging av arealer og til å finne egnede arealer som ivaretar ulike utsett. I tillegg vil små områder øke risikoen for at lusetransport kan føre til at påvirkningen fra ett område fører til produksjonsfrys eller produksjonsnedtrekk i et annet, og at det ikke er direkte sammenheng mellom miljøavtrykket og produksjonen i området, noe som vil fjerne hele hensikten med inndelingen i produksjonsområder.

Komiteen merker seg at flere av aktørene i næringen har tatt til orde for en mer finmasket inndeling av produksjonsområdene.

Komiteen merker seg at det legges opp til kollektiv produksjonsjustering for alle aktørene i et område.

Komiteen merker seg at det fra regjeringen forutsettes at en gitt tillatelse vil bindes til ett produksjonsområde, på samme måte som tillatelsene i dag er bundet til Fiskeridirektoratets regioner. Det må utredes hvordan tillatelser skal knyttes til produksjonsområder slik at en får optimal arealutnyttelse av kysten.

I tråd med merknadene og etter at kunnskapsinnhenting er foretatt, ber komiteen om at regjeringen på egnet måte legger frem for Stortinget det endelige forslaget til produksjonsområder.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem for Stortinget det endelige forslaget til produksjonsområder.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert.»