I digitalradiomeldinga, Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalisering
av radiomediet, vart det stilt opp kriterium for å digitalisere
det riksdekkjande radionettet i 2017 eller 2019. Eit breitt stortingsfleirtal
slutta seg i 2011 til kriteria og til opplegget for digitaliseringa
av radiosektoren. Regjeringa har vedteke at kriteria for å digitalisere
det riksdekkjande radionettet frå 2017 er oppfylte. Dette inneber
at FM-sendingane frå dei riksdekkjande radioaktørane Radio Norge,
P4 og NRK kan slutte etter ein regionvis plan i løpet av 2017.
I digitalradiomeldinga vart det føresett at
dei fleste og minste lokalradioaktørane vil kunne få høve til å
halde fram å sende på FM, men at større, kommersielle lokalradioar
gjer teknologiskiftet samtidig med Radio Norge og P4.
I staden for å konkretisere nærare kva for kategoriar
av lokalradioar som skal ha høve til å halde fram på FM, la digitalradiomeldinga
opp til at departementet skal leggje fram saka for Stortinget i
2015. Meldinga la vidare opp til at departementet i 2015 skulle
kome tilbake til Stortinget med eit opplegg for å leggje til rette
for mindre lokalradioar i Lokalradioblokka i DAB-nettet.
I kapittel 2 gjer departementet greie for kva
lokalradiokonsesjonar som ikkje skal forlengjast eller lysast ut
på nytt når konsesjonsperioden går ut 31. desember 2016. Kapittelet
inneheld Medietilsynets forslag, høyringsinstansanes synspunkt og
departementets vurderingar og konklusjon. Departementet meiner at
alle kommersielle lokalradiokonsesjonar med dekning av betyding
i dei fire største byane ikkje bør lysast ut på nytt eller forlengjast
når inneverande konsesjonsperiode går ut. Dette inneber at 23 konsesjonar
ikkje blir lyste ut på nytt eller forlengde, medan dei resterande
ca. 215 lokalradiokonsesjonane kan vidareførast. Vidare stiller
departementet som føresetnad at det finst reelle moglegheiter til
å sende på DAB i dei områda der det kommersielle lokalradionettet
på FM ikkje blir lyst ut på nytt eller forlengd.
Kapittel 3 inneheld rammevilkåra som skal gjelde
for lokalradiosektoren i DAB-nettet. Her foreslår departementet
å føre vidare gjeldande modell for tildeling av anleggskonsesjonar,
frekvensløyve og innhaldskonsesjonar. Departementet vurderer også
om det er naudsynt å innføre regulatoriske tiltak for å sikre mindre,
ikkje-kommersielle lokalradioar tilgang til DAB-nettet, men konkluderer
med at det vil vere nok å sikre høve til å innføre slike reglar
seinare dersom det skulle bli bruk for det. I kapittel 3 vurderer
departementet også behovet for økonomisk støtte for å fremje digitaliseringa
av lokalradiosektoren. Departementet er innstilt på å setje av om
lag halvparten av midlane som blir tildelte etter støtteordninga
for lokalkringkastingsformål.
Kapittel 4 inneheld rammevilkåra for lokalradiokonsesjonar
som held fram på FM etter digitaliseringa. Departementet konkluderer
med at konsesjonane til dei gjenverande konsesjonærane kan forlengjast med
fem år etter digitaliseringa av det riksdekkjande radionettet, i
staden for å lysast ut på nytt. Etter departementets vurdering tilseier
omsynet til plattformnøytral regulering at dei resterande radiokonsesjonane
i FM-nettet ikkje bør underleggjast strengare rammevilkår enn radiokanalar
som sender i DAB-nettet. Dette tyder at det er behov for omfattande
liberalisering av rammevilkåra i FM-nettet i neste konsesjonsperiode.
Dei kommersielle lokalradiokonsesjonane på FM
som heilt eller delvis dekkjer Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger,
vil ikkje bli forlengde eller lyste ut på nytt etter at det riksdekkjande
radionettet er digitalisert i samsvar med riksaktøranes regionvise plan.
Dette gjeld følgjande elleve konsesjonsområde:
02-03. Asker og Bærum
02-04. Nesodden
02-05. Ski og Oppegård
03-01. Oslo
03-02. Stor-Oslo: Oslo og Lørenskog, Sørum, Fet,
Rælingen, Enebakk, Skedsmo, Nittedal, Aurskog-Høland og Gjerdrum
i Akershus
06-05. Hurum og Røyken
11-03. Stavanger, Sola og Randaberg
11-04. Sandnes og Forsand
12-05. Bergen
12-08. Askøy
15-03. Trondheim, Melhus, Skaun, Klæbu
og dessutan Leksvik i Nord-Trøndelag
For å bidra til at lokalradioane som ikkje får
tilbod om forlenging eller høve til å by på konsesjonen sin igjen
ved ny utlysing, bør føresetnaden for digitalisering av det einskilde
konsesjonsområdet for analog lokalradio vere at det er etablert
eit lokalt DAB-nett. Eit slikt krav vil også kunne bidra til å stimulere utbygginga
av Lokalradioblokka i desse områda.
Departementet meiner at nisjekonsesjonærane
i dei store byane kan halde fram på FM dersom inntekts- og utbyteavgrensingane
blir førde vidare og det blir sett totalforbod mot å vidaresende
innhald frå andre aktørar eller samsende innhald med andre aktørar.
Ettersom nisjekanalane vil vere dei einaste aktørane som held fram
på FM i dei fire store byane, bør Medietilsynets tilsyn med desse
radioane styrkjast i perioden etter teknologiskiftet.
Medietilsynet foreslo i rapporten sin at anleggskonsesjonane
og frekvensløyva i Lokalradioblokka i DAB-nettet skulle tildelast
ved pengeauksjon. Nkom støtta tilsynets vurderingar. Dette er same
modell som er nytta i prøveperioden fram til 2017, og som er nytta
i det resterande DAB-nettet. Departementet sluttar seg til Medietilsynets
og Nkoms vurderingar.
Fleire høyringsinstansar peikar på kor viktig
det er at konsesjonane i Lokalradioblokka gjeld like lenge som i
Riksblokka. Det vil seie til 31. desember 2031. Departementet sluttar
seg til dette.
Ifølgje Digitalradio Norge bør konsesjonane
lysast ut snarast. Departementet ser behovet for at konsesjonane
blir utlyste så snart som mogleg og vil leggje til rette for dette.
Etter departementets vurdering vil utfordringane for
lokalradiobransjen først og fremst vere å finansiere utbygging av
Lokalradioblokka. Når eit lokalt DAB-nett først er bygt ut, vil
det vere kapasitet til om lag 15 til 20 lokalradioar i kvart område.
I mindre tettbygde område vil det derfor truleg snarare bli overkapasitet.
Mot denne bakgrunnen meiner departementet at det ikkje bør setjast
i verk særskilde ordningar, men at det i staden blir spesifisert
i anleggskonsesjonane i Lokalradioblokka kor viktig det er at ikkje-kommersielle
lokalradioar blir sikra tilgang, og at det eventuelt kan innførast
nærare regulering dersom det skulle oppstå tilgangsproblem.
Departementet sluttar seg til Medietilsynets
forslag om å føre vidare dagens ordning der kringkastarar med leigeavtale
i DAB-nettet etter søknad får innhaldskonsesjon av Medietilsynet.
Ei slik ordning inneber ei monaleg forenkling samanlikna med dagens
konsesjonsregime for analog lokalradio. Dagens ordning for tildeling
av innhaldskonsesjon til alle som har leigeavtale i DAB-nettet blir
ført vidare. I praksis inneber dette ei registreringsordning.
MBL og Digitalradio Norge meiner at det bør stillast
krav om at anleggskonsesjonærane pliktar å tilby sendeplass dersom
det er kapasitet, og at det blir stilt krav om bruk av opne, objektive
og ikkje-diskriminerande kriterium for tilgang til nettet. Departementet
sluttar seg til dette.
Norsk lokalradioforbund peikar på at anleggskonsesjonæren
i praksis vil kunne fungere som portvakt, og at det derfor kan vere
uheldig med vertikalt integrerte anleggskonsesjonærar/innhaldskonsesjonærar.
Ut frå eit føre var-prinsipp meiner departementet at Medietilsynet
og Nkom før utlysinga bør vurdere behovet for og eventuelt fastsetje
ytterlegare generelle kriterium i alle regionar for tilgang til
Lokalradioblokka for aktørar som ikkje er tilknytte anleggskonsesjonæren.
Departementet meiner at omstillinga lokalradiosektoren
står overfor i dei næraste åra, tilseier at støtte til digitalisering
av lokalradio bør prioriterast. Departementet ønskjer derfor å setje
av om lag halvparten av den årlege potten, som i 2014 var på 13,5
mill. kroner, til slike formål fram til digitaliseringa av lokalradiosektoren
har nådd eit tilfredsstillande nivå.
Departementet meiner at utfordringane med å
få bygt eit DAB-nett vil vere mindre i dei meir folkerike områda
av landet, då det her gjennomgåande vil vere fleire aktørar som
kan dele utbyggingskostnadene, eller som kan stille garanti til
ein nettutbyggjar. Mot denne bakgrunnen meiner departementet at
støtta bør gå til dei delar av landet som ikkje har marknadsgrunnlag
for kommersiell utbygging av DAB-nettet.
Etter kringkastingsforskrifta varar lokalradiokonsesjonane
i sju år og gjeld til og med 31. desember 2016. Departementet bad
i høyringa om høyringsinstansanes syn på om det skal lysast ut på
nytt eller om konsesjonane skal forlengjast for dei lokalradiokonsesjonane
som får halde fram på FM.
Nesten alle høyringsinstansane meiner at konsesjonane
bør forlengjast.
Departementet foreslår at konsesjonane blir
forlengde av følgjande grunnar:
Under føresetnad
av at dei kommersielle lokalradioane i dei fire største byane og
omkringliggjande område blir digitaliserte, trur departementet at den
kommersielle interessa for å sende på FM-nettet vil reduserast vesentleg
etter at det resterande radionettet er digitalisert.
Det vil vere lite tenleg om lokalradioaktørane skal
bruke ressursar på ei ny konsesjonsrunde for analog kringkasting
samtidig med at bransjen elles blir digitalisert. Lokalradiobransjen
bør heller bruke desse ressursane på digitalisering.
Ei ny utlysing inneber i praksis at konsesjonærane
kan måtte velje mellom å bruke ressursar på ei ny søknadsrunde for
analog kringkasting eller å bli digitaliserte. Digitalradiomeldinga
la opp til at dei minste og fleste aktørane i lokalradiobransjen
får noko lengre tid til teknologiskiftet enn riksaktørane. Ei ny
utlysing vil ikkje gi bransjen høve til slikt.
I høyringa antyda departementet ei relativt
kortvarig forlenging på tre år etter teknologiskiftet.
Etter ei ny vurdering basert på innspela frå
høyringsinstansane vil departementet be Medietilsynet om å forlengje
lokalradiokonsesjonane med fem år. Det inneber at konsesjonane blir
forlengde til 31. desember 2021. Ein legg til grunn at forlenginga
skjer med uendra dekningsområde.
Grunnlaget for å kunne stille konsesjonsvilkår
og særskilde innhaldskrav for lokalradiosektoren har vore skort
på frekvensar. I digitale kringkastingsnett blir frekvensressursane
utnytta langt meir effektivt enn i analoge nett. Dette svekkjer
grunnlaget for å påleggje kringkastarane konsesjonsplikter i form
av programkrav. Det blir derfor ikkje stilt innhaldskrav til radioar
som blir distribuerte i DAB-nettet. Departementet meiner at omsynet
til ei plattformnøytral regulering tilseier at radiokanalar som
held fram på FM, som hovudprinsipp ikkje bør underleggjast strengare
rammevilkår enn radiokanalar som sender i DAB-nettet.
I høyringa viste departementet til at mange
lokalradiokonsesjonærar vil ha utgifter til dobbeltdistribusjon
i overgangsperioden, og at omsynet til plattformnøytral regulering
kan tilseie at innhaldskrava i FM-nettet bør avviklast, ettersom
det ikkje vil bli stilt slike krav i DAB-nettet. Det vart vidare
vist til at sletting legg til rette for at aktørane i lokalradiosektoren i
staden brukar ressursane på digitalisering.
Sjølv om omsynet til aktørar som ikkje nådde opp
ved førre konsesjonsutlysing, kan tale for å oppretthalde desse
krava, meiner departementet at konsesjonskrav stilte i samsvar med
dei tre kriteria som låg til grunn for skjønnheitskonkurransen,
bør slettast av følgjande grunnar:
Radio Norge og P4
fekk monaleg lette i innhaldskrava blant anna fordi det ikkje lenger
vil vere grunnlag eller behov for å stille slike krav i DAB-nettet.
Omsynet til ei plattformnøytral regulering tilseier at det også
bør lettast på innhaldskrava for lokalradioane som held fram på FM.
Ei sletting vil kunne redusere utgiftene
og syte for at lokalradiosektoren brukar ressursar på digitaliseringa.
Svært få høyringsinstansar har motsett
seg slik sletting.
Departementet viser til argumenta i punkt 1.4.2.2 og
at omsynet til plattformnøytral regulering tilseier at kravet i
forskrifta om lokalt innhald bør opphevast.
Departementet går inn for at dei økonomiske
avgrensingane for nisjeradioar i kringkastingsforskrifta blir oppheva
i alle konsesjonsområde med unntak for konsesjonsområda der dei
kommersielle lokalradiokonsesjonane ikkje vert forlenga.
DAB-nettet har store beredskapsmessige fordelar samanlikna
med FM-nettet. For det første er risikoen for utfall av sendarar
i ekstreme situasjonar sterkt redusert samanlikna med FM-nettet.
For det andre opnar DAB-teknologien for radiomottak i tunnel for
alle kanalar og ikkje berre for NRK P1, slik situasjonen er i dagens
FM-nett.
Det vert vist her til kapittel 6 i meldinga.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder,
fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 24
(2014–2015) Rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringen
av radiomediet, en følge av vedtak av Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalisering
av radiomediet jf. Innst. 329 S (2010–2011). Meldingen inneholder
forslag til hvilke lokalradiokonsesjoner som skal digitaliseres samtidig
med de riksdekkende radioaktørene, rammevilkår for lokalradiosektoren
i DAB og rammevilkår for lokalradioer som fortsetter på FM-nettet.
En digitalisering av radiomediet vil etter planen skje regionvis
i 2017.
Komiteen viser til at digitalradiomeldingen gjaldt
digitalisering av det riksdekkende radionettet, og at de minste
lokalradioaktørene i utgangspunktet skulle få mulighet til å fortsette
å sende på FM-nettet etter vedtatt slukkedato. Dette fordi en overgang
vil være økonomisk krevende for en rekke mindre ressurssterke lokalradioer
som vil trenge tid til å tilpasse seg et teknologiskifte, et hensyn komiteen mener det
er viktig å ivareta.
Komiteen viser til at Medietilsynet
den 15. september 2014, på oppdrag fra regjeringen, leverte en kartlegging
av konkurranseforholdene i lokalradiomarkedet og et forslag til
hvilke lokalradioer som bør få mulighet til å fortsette på FM-nettet,
og hvilke lokalradioer som må avvikle FM-sendingene sine samtidig
med digitaliseringen av det riksdekkende radionettet. Komiteen merker
seg at regjeringen, etter å ha mottatt utredningen fra Medietilsynet,
og etter høringsrunden av denne, nå foreslår at kommersielle lokalradiokonsesjoner
i følgende konsesjonsområder ikke forlenges eller lyses ut på nytt
etter at det riksdekkende radionettet er digitalisert:
02-03. Asker og Bærum
02-04. Nesodden
02-05. Ski og Oppegård
03-01. Oslo
03-02. Stor Oslo: Oslo og Lørenskog, Sørum, Fet,
Rælingen, Enebakk, Skedsmo, Nittedal, Aurskog-Høland og Gjerdrum
i Akershus
06-05. Hurum og Røyken
11-03. Stavanger, Sola og Randaberg
11-04. Sandnes og Forsand
12-05. Bergen
12-08. Askøy
15-03. Trondheim, Melhus, Skaun, Klæbu
og Leksvik
Komiteen merker seg at det foreslås
et forbud for ikke-kommersielle nisjeradioer, med dekning i disse
områdene, mot å videresende innhold fra andre aktører, eller samsende
innhold med andre aktører, for å hindre omgåelse av digitaliseringen
ved at kommersielle aktører kjøper sendetid fra nisjekonsesjonærene.
Komiteen viser til digitalradiomeldingens
forslag til konsesjonstildeling, som i praksis innebærer en registreringsordning.
Ordningen har vært benyttet ved tildeling av innholdskonsesjoner
i Riksblokka siden 2011, og har også vært lagt til grunn ved tildeling av
innholdskonsesjoner i Lokalradioblokka. Medietilsynets rapport,
fremlagt 15. desember 2014, viser gode erfaringer med ordningen.
Ordningen innebærer en vesentlig forenkling sammenlignet med dagens
konsesjonsregime for analog radio.
Komiteen ønsker ikke at digitaliseringen
skal ha en negativ effekt på de mer økonomisk ressurssvake lokalradioene,
og merker seg at flere av høringsinstansene har ytret et behov for
økonomisk støtte til en overgang. Særlig i distriktene kan utbygging
av DAB-nettet medføre en betydelig kostnad for aktørene, noe som
kan vanskeliggjøre en digitalisering.
Komiteen viser til at regjeringen
er innstilt på å øremerke omtrent halvparten av bevilgningen på dagens
støtteordning for lokalkringkasting til slike formål frem til digitaliseringen
av lokalradiosektoren har nådd et tilfredsstillende nivå. Komiteen er opptatt
av at digitaliseringen ikke skal ha en negativ effekt på de mindre
lokalradioene. Komiteen viser til at dagens tilskudd
blant annet går til tilskudd til forbundene, programvirksomhet,
kompetansehevende prosjekter og utviklingsprosjekter.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
uttrykke bekymring for om disse viktige oppgavene kan opprettholdes
dersom halvparten øremerkes.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere både om
beløpet er tilstrekkelig og om støtterordningen kan finansieres
på en annen måte enn å bruke støtteordningen for lokalkringkasting,
og fremme sak for Stortinget på egnet måte.»
Komiteens flertall,
alle unntatt Kristelig Folkeparti, støtter forslaget fra regjeringen
om å øremerke omtrent halvparten av bevilgningen på dagens støtteordning
for lokalkringkasting til å støtte lokalradioer i overgangen til
DAB, og viser til at støtteordningens størrelse er et budsjettspørsmål.
Komiteen mener det
er positivt at regjeringen foreslår å forlenge konsesjonene for
lokalradioaktørene som fortsetter på FM-nettet med fem år, slik
at lokalradioene kan bruke sine ressurser på digitalisering fremfor
på en ny søknadsrunde for analog kringkasting.
Komiteen viser videre til regjeringens
forslag om å liberalisere rammevilkårene både på DAB og på FM, noe
som medfører at kravene til 30 minutters nyhets- og aktualitetsstoff
med tilknytning til konsesjonsområdet, lokalt nærvær og eiermessig
mangfold nå bortfaller. Dette er begrunnet i mer effektiv utnyttelse
av digitale kringkastingsnett enn i analoge nett og hensynet til
en plattformnøytral regulering. Komiteen merker seg
at forslaget har fått bred støtte blant høringsinstansene.
Komiteen merker seg også forslaget
om å oppheve regelverket for ikke-kommersielle lokalradioaktører
i områder hvor lokalradioaktørene får fortsette på FM-nettet, slik
at disse får en mulighet til å forbedre sin økonomi og få mulighet
til å gjennomføre et teknologiskifte.
Komiteen ber om at det vurderes
å åpne for at Medietilsynet kan gi tillatelse til unntak fra forbudet mot
sam- og videresending i særskilte tilfeller.
Komiteen har merket seg bekymring
om det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for en ordning som garanterer
plass i DAB-nettet for små ikke-kommersielle stasjoner. Komiteen viser
til at meldingen legger opp til at viktigheten av at ikke-kommersielle lokalradioer
blir sikret plass i Lokalradioblokka, understrekes i konsesjonsvilkårene
til anleggskonsesjonærene, og at det kan innføres regulering dersom det
skulle oppstå tilgangsproblemer. Komiteen legger
til grunn at denne mekanismen sikrer at det i hver region er minimum
en 24-timers sendeflate til fordeling mellom ikke-kommersielle lokalradioer.
Komiteen er enig i at Lokalradioblokka
først og fremst bør forbeholdes dem som primært driver med lokalradio,
og støtter regjeringens holdning om at dette kan vurderes regulert
i forbindelse med utlysning av anleggskonsesjoner i Lokalradioblokka.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, peker
både på det beredskapsmessige aspektet og prinsippet om lik behandling
og vil derfor understreke viktigheten av at radiostasjoner som er
tilgjengelige utenfor tunneler også må gjøres tilgjengelig i tunneler,
og at dette gjøres samtidig med tilretteleggingen for distribusjon
av radiosignaler som foregår i tunneler over hele landet.
Komiteen deler synspunktet
om nødvendigheten av tilgjengelighet i tunneler, og vil peke på
viktigheten av at DAB bygges ut i tunneler raskest mulig.
Komiteen registrerer at det har
kommet påstander om at Stortingets vilkår for slukking i 2017 ikke
er oppfylt. Komiteen forutsetter at regjeringen har
gjort de nødvendige vurderinger og kvalitetssikret disse før regjeringen
fremmet Meld. St. 24 (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til en misoppfatning blant
flere om at det offentlige har store kostnader i forbindelse med
eventuell bevaring av FM-nettet. Det er ikke tilfellet. I den grad
dette henger sammen med statsbudsjettet, er det kun i sammenheng
med diskusjonen om NRK-lisens.
Disse medlemmer er positive til
at lokalradioer utenfor storbyer har fått en forlengelse på fem år.
Samtidig er disse medlemmer bekymret for hva som
vil skje etter disse fem årene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener lokalradio bør ha tilgang
til tunneldistribusjon på lik linje med riksradioene, enten de sender
på digitalt eller analogt nett. Flertallet mener
at det ikke bør forekomme forskjellsbehandling, da det er staten
som finansierer dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener i utgangspunktet at alle lokalradiokonsesjonærer
som eier og drifter sine FM-nett uten kostnader for det offentlige,
burde fått anledning til å fortsette å sende på FM, også etter vedtatt
slukkedato. Dette burde også ha gjeldt for lokalradiokonsesjonærene
i byen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ville vært hensiktsmessig å ta en vurdering av hvorvidt en forlengelse
av disse lokalradiokonsesjonene faktisk medfører en uheldig konkurransevridning,
og viser til høringsuttalelsen fra 21st Venture AS hvor det fremgår
at lokalradio har 4 prosent markedsandel, mens de riksdekkende radioene
har 96 prosent.
Disse medlemmer viser for øvrig
til partiets merknader i Innst. 329 S (2010–2011) til Meld. St. 8 (2010–2011)
Digitalradiomeldinga:
«Komiteen vil understreke betydningen av at overgangen
til digitalradio i størst mulig grad koordineres med våre nordiske
naboland. Særlig gjelder dette Sverige og Danmark der felles språklig
utgangspunkt gjør radiolytting relevant også over landegrensene.
Den økte kapasiteten digitaliseringen gir vil gi nye muligheter
for internordisk mediesamarbeid.»
«Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet registrerer at Norge blir det første landet
i verden som beslutter stenging av FM-nettet. I Norge har kampen
for å stenge FM-nettet vært ført av store og dominerende radioaktører
som NRK og P4 og elektronikkbransjen. Dette er aktører med klar
egeninteresse og økonomiske motiver for å få stengt FM-nettet. Disse
medlemmer mener det er uheldig at regjeringen nå skal innføre DAB
med tvang. Den som ikke vil, den skal, med det resultat at 20 millioner
radioer og andre duppeditter som inneholder en FM-radio ikke lenger
vil virke etter 2017. Regningen sender kulturministeren til forbrukerne.»
«Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet fremholder kritikken av en så tidligfastsettelse
av slukkedato for FM-nettet, og mener utfordringene knyttet til
overgangen til digitalradio må løses først. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
'Stortinget ber regjeringen
utsette valg av teknologi for fremtidens radionett, og utsette slukking
av FM-nettet.'»
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti er enig med regjeringen i at en digitalisering
av radiomediet vil sikre en mer effektiv utnyttelse av frekvensspekteret,
og en overgang til digitalradio vil gi et bedre og bredere radiotilbud
i form av flere radiokanaler og digitale tilleggstjenester.»
Disse medlemmer viser for øvrig
til partiets merknader i saker som omhandler konsesjoner, bl.a. i
Innst. O. nr. 116 (2004–2005) og Innst. 329 S (2010–2011):
«Disse medlemmer er i utgangspunktet uenig i de strenge
konsesjonskrav som stilles til medievirksomhet. Frie medier er en
av de viktigste grunnpilarer i et aktivt demokrati og en av de viktigste
komponenter i et rikt og variert kultur- og meningsmangfold. Frie medier
bidrar til en variert og aktiv debatt rundt aktuelle problemstillinger
og gir folk underholdning, rekreasjon og nyttig kunnskap. Det bør
ikke være en statlig oppgave å begrense muligheten til å etablere og
drive medievirksomheter. Disse medlemmer mener at dagens konsesjonssystem
er anakronistisk og lite hensiktsmessig. Det bør være slik at alle
som ønsker å starte opp med medievirksomheter i utgangspunktet skal
få tillatelse. Ved avslag hviler det et særlig ansvar på det offentlige
til å begrunne hvorfor slik tillatelse ikke gis. Disse medlemmer
viser videre til Innst. O.nr. 30 (2002–2003), hvor komitéflertallet viste
til at konsesjonsplikten bør bortfalle når analoge frekvenser kan
frigjøres for digitale sendinger. Disse medlemmer mener det uansett
ikke lenger er grunnlag for å opprettholde en egen konsesjonsordning,
så lenge den digitale teknologien fjerner knappheten i frekvenstilgang.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stiller
seg svært undrende til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
gjentar Fremskrittspartiets motvilje mot innføring av DAB til tross
for at Fremskrittspartiet i regjering har vært med på å fremme Meld.
St. 24 (2014–2015). Disse medlemmer registrerer med
andre ord at hele regjeringen står bak gjennomføringen av denne
prosessen, men at noen står litt lenger bak enn andre.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere både om beløpet
er tilstrekkelig og om støtterordningen kan finansieres på en annen
måte enn å bruke støtteordningen for lokalkringkasting, og fremme
sak for Stortinget på egnet måte.
Komiteen viser til
meldingen og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Meld. St. 24 (2014–2015) – om rammevilkår
for lokalradio i samband med digitaliseringa av radiomediet – vedlegges
protokollen.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den
9. juni 2015
Svein Harberg | Ib Thomsen |
leder | ordfører |