Jeg viser til brev av 16. april 2015 der helse-
og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslag
nr. 8:84 S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag
Fylkesnes, Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø om sykestuer i Nord-Troms.
Representantforslaget inneholder følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene i Nord-Troms
videreføres fra 1. januar 2016, og at de sikres samme finansieringsløsning
som sykestuene i Finnmark.
Nedenfor følger min uttalelse til forslaget:
Sykestuene i Nord-Troms er et eksempel på et tilbud
regjeringen vil ha mer av i samhandlingsreformen. Å legge til rette
for helsetjenester utenfor sykehus der den enkelte bor er bra for den
enkelte, og det er god samfunnsøkonomi.
Jeg mener at organiseringen og finansieringen av
sykestuene i Nord-Troms må avtales mellom de berørte kommunene og
Helse Nord RHF. Det er ikke planer om å svekke finansieringsgrunnlaget
for sykestuedriften i Nord-Troms i 2016. Det er naturlig at finansiering
av sykestuene ses i sammenheng med tilskuddene til etablering av nye
døgntilbud i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen og
eventuelle andre tilskudd.
Videre utvikling og eventuelle justeringer i sykestuetilbudet
må skje lokalt basert på kjennskap til lokale forhold. Dette vil
kunne få konsekvenser for tilbudet i den enkelte kommune.
Det er ikke planer om tilskudd over statsbudsjettet
til driften av sykestuene i Nord-Troms. Tilskuddet på statsbudsjettet
til sykestuene i Finnmark har historiske årsaker og springer ut
av en forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene
i Finnmark på 2000-tallet. Som en følge av de økonomiske virkemidlene
i samhandlingsreformen ble det ikke lenger vurdert som aktuelt å
videreføre en slik forsøksordning, og forsøket ble derfor avsluttet.
Tilskuddet på statsbudsjettet ble likevel videreført.
Regjeringen vil ha en helse- og omsorgstjeneste som
sikrer hele befolkningen likeverdig tilgang til forsvarlige tjenester.
Et slikt tilbud kan vi bare realisere gjennom tett samarbeid mellom
kommuner og sykehus. Samhandlingsreformen med vektlegging på sammenhengende
behandlingsforløp gjelder fortsatt. Et av de viktigste målene i
samhandlingsreformen er at tjenestene på sykehus og i kommuner skal
henge sammen.
Høsten 2015 legger regjeringen frem en nasjonal helse-
og sykehusplan for Stortinget. Planen vil bli regjeringens viktigste
verktøy for hvordan vi skal innrette sykehusene og spesialisthelsetjenesten
fremover.
Nasjonal helse- og sykehusplan skal bli regjeringens
operative redskap for å møte det framtidige behovet for spesialisthelsetjenester.
Planen utarbeides med utgangspunkt i hvordan pasienter og brukere
mener helsetjenesten bør se ut. Den skal gi konkret innhold til
begrepet "pasientens helsetjeneste". Både prosess og plan skal reflektere
brukernes erfaringer, kompetanse og synspunkter. Gjennom å fremlegge
en nasjonal helse- og sykehusplan vil regjeringen sørge for at overordnede
politiske beslutninger om sykehusene og spesialisthelsetjenesten
fattes av Stortinget.
Nasjonal helse- og sykehusplan utarbeides og sees
i sammenheng med annet pågående arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet,
som for eksempel den nylig framlagte stortingsmeldingen om folkehelse,
de kommende stortingsmeldingene om kvalitet- og pasientsikkerhet, primærhelsetjeneste,
den varslede opptrappingsplanen for rusfeltet, samt pågående arbeid
innen prehospitale tjenester.