I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan
for satsing på livshjelp som:
1. Innebefatter minst
600 nye kommunale plasser (senger) for lindrende behandling innen
2020, og tilskudd til drift av disse.
2. Tilrettelegger for at fastlegene kan
gjennomføre hjemmebesøk hos alvorlig syke og døende pasienter, og
etablerer en takstordning for dette.
3. Stimulerer til økt legedekning på sykehjem
for å sikre spesialisert behandling og smertelindring for alvorlig
syke og døende.
4. Sikrer etablering av ambulante team
for lindrende behandling i kommuner som mangler dette tjenestetilbudet.
5. Stimulerer til bred kompetanseheving
om palliasjon blant helsepersonell i kommunehelsetjenesten.
6. Etablerer finansieringsordninger som
stimulerer til økt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, høyskoler,
universiteter og den kommunale omsorgstjenesten.
7. Evaluerer ordningen med innsatsstyrt
finansiering (ISF) for døende pasienter i sykehus og vurderer opprettelse
av en egen DRG (diagnoserelatert gruppering)-sats for palliative
senger i sykehusene.
8. Sørger for et helhetlig og individuelt
tilpasset tilbud til alvorlig syke og døende barn, herunder sikrer
familien tilgang til koordinator, uavhengig av barnets diagnose.
9. Kartlegger behovet for egne ambulante
team for barnepalliasjon tilknyttet alle helseregioner.
10. Utreder muligheten for etablering av
Avansert hjemmesykehus for barn innen alle helseregioner, og kartlegger
behovet for styrking av det eksisterende hjemmetilbudet.»
Forslagsstillerne viser til at det er en politisk
oppgave å sikre alvorlig syke og døende omsorg og verdighet i livets
sluttfase. De mener at den palliative omsorgen må styrkes for å
møte ulike pasientgruppers behov og deres pårørende. Med den demografiske
utviklingen vil det i fremtiden være betraktelig flere eldre som
vil ha behov for spesialisert omsorg ved livets slutt. Yngre pasienter
må få et verdig tilbud uavhengig av diagnose, da tilbudet er fragmentert
for pasienter og pårørende som rammes av mer sjeldne alvorlige sykdommer.
Særlig må tilbudet til alvorlig syke barn og deres familier styrkes.
På de ulike omsorgsnivåene meldes det om manglende ressurser for
å sikre et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud til alvorlig
syke og døende, og om knapphet på helsepersonell og nødvendig kompetanse.
Hvorvidt Norge skal tillate eutanasi (aktiv
dødshjelp) og legeassistert selvmord debatteres med jevne mellomrom.
Istedenfor å åpne norsk lovverk for en rett til aktiv dødshjelp
eller såkalt assistert selvmord i helsetjenestens regi, vil forslagsstillerne
lovfeste pasientenes rett til en verdig omsorg.
Forslagsstillerne viser til at hovedmålet med
palliativ behandling er å sikre livskvalitet i livets siste fase
for pasientene og deres familie, ved å optimalisere behandling,
pleie og omsorg. Selv når alvorlig sykdom og lidelse truer, kan
pasienten, med den rette kompetente og barmhjertige behandlingen,
oppleve livskvalitet og mening. Palliative tiltak bør planlegges
og gjennomføres ikke bare i livets sluttfase, men også i den fasen av
sykdommen hvor livsforlengelse er et realistisk mål. Hjelpetilbudet
må bestå av et samordnet tilbud der ulike profesjoner deltar. På
sitt beste klarer medarbeiderne på norske institusjoner og i hjemmetjenesten
å gjøre pasientens siste måneder og uker meningsfulle og med opplevelse
av livskvalitet. Dette er livshjelp for døende. Forslagsstillerne
mener at det dessverre er en lang vei å gå før dette tilbudet er
en garanti for alle hjelpetrengende.
Forslagsstillerne foreslår en plan for å sikre retten
til livshjelp ved livets slutt.