Klima- og miljødepartementet viser i meldingen til
at det er utarbeidet og lagt fram helhetlige forvaltningsplaner
for alle de norske havområdene gjennom følgende meldinger til Stortinget:
St.meld. nr. 8 (2005–2006)
Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten (forvaltningsplan).
St.meld. nr. 37 (2008–2009) Helhetlig forvaltning
av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan).
Meld. St. 10 (2010–2011) Oppdatering av
forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten.
Meld. St. 37 (2012–2013) Helhetlig forvaltning av
det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan).
Formålet med forvaltningsplanene er å legge
til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser
og økosystemtjenester i havområdene og samtidig opprettholde økosystemenes
struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Departementet
viser til at forvaltningsplanene skal være et verktøy for både å
fremme næringsutvikling og matsikkerhet innenfor bærekraftige rammer
og sikre en god miljøtilstand. Forvaltningsplanene skal videre bidra
til klarhet i overordnede rammer, samordning og prioriteringer i
forvaltningen av havområdene.
Forvaltningsplanene beskriver endringer som skjer
i havmiljøet som følge av klimaendringer, og de beskriver påvirkningen
som menneskelige aktiviteter i det aktuelle havområdet har på økosystemene
i havet. Forvaltningsplanene skal ikke være et direkte klimapolitisk
verktøy.
Regjeringen ønsker med denne oppdateringen av forvaltningsplanen
å rette søkelyset på den nordlige/arktiske delen av forvaltningsplanområdet
Barentshavet–Lofoten. Av de norske havområdene er det disse farvannene
som er minst direkte påvirket av menneskelig aktivitet. På samme
tid er det her klimaendringene viser seg tidligst. Endringer i utbredelsen av
havis åpner nye områder for aktivitet, spesielt skipsfart, fiskerier
og petroleumsvirksomhet. Dette stiller nye krav til forvaltningen.
Regjeringen foreslår ikke nå å endre definisjonen av
iskanten – slik den er fastsatt i tidligere forvaltningsplaner,
men vil oppdatere beregningen av iskanten i forvaltningsplanen basert
på nye registreringer av isens utbredelse.
Regjeringen legger ikke nå opp til å gjøre endringer
i forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten når det gjelder rammene
for næringsaktivitet.
Departementet viser til at denne oppdateringen av
forvaltningsplanen legger vekt på å foreta en oppdatert beregning
av forvaltningsplanens iskant og gi en oppdatert beskrivelse av
havområdene i de nordlige delene av forvaltningsplanområdet, særlig
med bakgrunn i de raske endringene som skjer med høyere havtemperatur
og redusert utbredelse av havis. Endringene i Barentshavet er blant
de raskeste i arktiske havområder. Omtalen i meldingen beskriver
de observerte endringene og betydningen for økosystemene i Barentshavet,
og i noen grad fremtidig utvikling knyttet til klima og havis.
Departementet viser til at to rådgivende grupper på
etats- og forskningsnivå arbeider med det faglige grunnlaget for
forvaltningsplanene, Faglig forum som ledes av Miljødirektoratet,
og Overvåkingsgruppen som ledes av Havforskningsinstituttet. Overvåkingsgruppen
ga i sin rapport i 2014 en evaluering av tilstanden i økosystemet
i Barentshavet–Lofoten med fokus på endringer. Denne oppdaterte
faglige kunnskapen er, sammen med de oppdaterte beregningene av
forvaltningsplanens iskant fra Norsk Polarinstitutt og fagrapporter
om bl.a. oljevern og skipstrafikk i nordområdene, faglig grunnlag
for arbeidet med denne oppdateringen av forvaltningsplanen. For
revidering av forvaltningsplanen i 2020 vil det faglige grunnlaget
utarbeides gjennom Faglig forum.
Det er i meldingen gitt en detaljert omtale
av miljøtilstanden i Barentshavet. Departementet viser til at samlet
vurdert er miljøtilstanden i Barentshavet generelt god, men økosystemet
i de nordlige delene av havområdet er i betydelig endring som følge
av klimaendringene.
Særlig verdifulle og sårbare områder er områder som
ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det
biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet,
også utenfor områdene selv.
Barentshavet har flere særlig verdifulle og
sårbare områder. I de nordlige delene av Barentshavet er dette iskantsonen,
polarfronten og havområdene rundt Svalbard, inkludert Bjørnøya.
Særlig verdifulle og sårbare områder er områder med
særlig verdifulle miljøkomponenter, og er kartfestet i arbeidet
med forvaltningsplanene. Særlig verdifulle og sårbare områder gir
ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet,
men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse
områdene. Departementet viser til at for å beskytte verdifulle og
sårbare miljøverdier kan det for eksempel med hjemmel i gjeldende
regelverk, stilles særlige krav til aktivitet som utøves i områdene.
Kravene kan gjelde hele eller deler av det aktuelle området, og
må vurderes konkret for ulike aktiviteter.
Iskanten er i naturen ikke et skarpt skille
mellom åpent hav og tett drivis, men en dynamisk og gradvis overgangssone
som varierer i bredde avhengig av vind og strøm. Iskantens beliggenhet
varierer sterkt med årstidene, vanligvis med maksimum utbredelse i
april og minimum i september. Isutbredelsen og iskantens beliggenhet
varierer også mye fra år til år.
Iskantsonen er en overgangssone mellom isfritt og
isdekket hav, som påvirkes av havdønning og preges av forhøyet isdrift
og oppbrekking av isen. Iskantsonen strekker seg til enhver tid
flere tusen kilometer gjennom Barentshavet, og beveger seg flere hundre
kilometer frem og tilbake i en årlig syklus som er drevet av årstidsvariasjoner
i hav- og lufttemperatur. Isen når sin maksimale utbredelse om våren, som
oftest i april måned. Utover sommeren trekker iskantsonen seg gradvis
nordover. Når isutbredelsen når sitt årlige minimum, som normalt
skjer i september, er Barentshavet oftest tilnærmet isfritt, og
iskantsonen ligger et godt stykke nord for Svalbard. Variasjonene
i isutbredelse fra år til år kan også være store.
Når isen smelter og trekker seg nordover i løpet av
våren og sommeren, skapes det spesielle lys- og næringsforhold i
iskantsonen som gir en konsentrert oppblomstring av planteplankton.
Økosystemet i iskantsonen er sårbart både for klimaendringer,
miljøgifter og akutt oljeforurensning. Området med forhøyet økologisk
sårbarhet langs iskantsonen strekker seg fra den ytre grensen for
isutbredelse og gjennom hele det arealet hvor lys slipper gjennom
isdekket. Høye konsentrasjoner av sjøfugl og sjøpattedyr kan forekomme
innenfor hele denne sonen, og ofte nær åpent hav. Lenger inn i iskantsonen
ved overgangen til tettere drivis og områder med heldekkende is
opptrer isbjørn i spesielt stor tetthet.
Departementet viser til at det er de siste tre
tiårene observert en klar nedadgående langtidstrend i isutbredelsen
både i Arktis som helhet og i Barentshavet. I Barentshavet gjelder
dette både om sommeren og om vinteren. Det kan også være store variasjoner i
isutbredelse fra år til år. Disse variasjonene skyldes naturlige
svingninger, mens menneskeskapte klimaendringer antas å være hovedårsaken
til den nedadgående langtidstrenden.
Den observerte reduksjonen i havis medfører også
at den gjennomsnittlige beliggenheten til iskantsonen på en gitt
tid av året flytter seg stadig lenger mot nord og øst. Det innebærer
at også økosystemet knyttet til havisen og iskantsonen, og de sårbare miljøverdiene
som finnes der, flytter seg i samme retning. Beregningen av iskanten
som et særlig verdifullt og sårbart område er oppdatert med nye
isdata, slik at avgrensningen reflekterer isforholdene i perioden
frem til i dag.
Den oppdaterte avgrensningen av iskanten er,
i likhet med den opprinnelige fra forvaltningsplanene i 2006 og
2011, satt der andelen dager det forekommer havis i et gitt område,
er 30 pst. i april måned. Avgrensningen går altså fortsatt der isfrekvensen
er 30 pst. At det forekommer havis betyr, som i den opprinnelige
beregningen, at iskonsentrasjonen – andelen av havoverflaten som
er dekket av is – er større enn 15 pst. Beregningen er gjort på
grunnlag av isdata fra satellittbilder for 30-årsperioden 1985–2014. Departementet
viser til at de nye isdataene som den oppdaterte iskanten er basert
på, er generelt av bedre kvalitet enn de gamle dataene. En så vidt
lang tidsperiode er valgt for å begrense følsomheten ved oppdatering
av iskanten for kortsiktige svingninger i isforhold mellom år. Å
velge en tidsserie på 30 år er også i samsvar med lengden på en
standard normalperiode brukt innenfor klimatologi/meteorologi.
Departementet viser til at dersom et uhell skulle skje,
vil oljeforurensning i iskantsonen kunne påvirke både høye konsentrasjoner
av sjøfugl og sjøpattedyr som forekommer der, men også plankton,
isalger og fiskelarver som finnes i vannmassene og under isen. Isbjørn,
som kan forekomme i høy tetthet i iskantsonen, kan også bli påvirket
i den delen av iskantsonen som blir forurenset av et slikt oljeutslipp.
Det er særlig de store konsentrasjonene av sjøfugl
og sjøpattedyr som gjør økosystemet ved iskanten sårbart for akutt
oljeforurensning. Det er fremdeles store kunnskapsmangler knyttet
til hvilke skadevirkninger oljeforurensning vil kunne ha for økosystemene
i iskantsonen, men sårbarheten anses å være høy. Disse økosystemene
er sentrale for store deler av livet i Barentshavet, og departementet
viser til at et større akutt utslipp i iskantsonen derfor potensielt vil
kunne få alvorlige konsekvenser. Konsekvensutredningen for Barentshavet
sørøst viste at et langvarig utslipp med store oljepåslag særlig
kan få alvorlige konsekvenser for marine pattedyr knyttet til iskantsonen.
Departementet viser til at sannsynligheten for
et større, akutt utslipp fra petroleumsvirksomheten er generelt
lav. Risiko knyttet til akutte utslipp av olje fra skipsfart og
petroleumsvirksomhet er nærmere omtalt i meldingen.
Departementet viser til at neste oppdatering
av iskanten som et særlig verdifullt og sårbart område vil skje
i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten
i 2020. Som en del av det faglige grunnlaget for denne revideringen
vil det også bli foretatt en gjennomgang av definisjonen som ligger
til grunn for beregningen av iskanten.
Det er også behov for å vurdere tilbaketrekkingen
av iskanten i sammenheng med andre særlig verdifulle og sårbare
områder rundt Svalbard, og hvorvidt disse til sammen dekker de mest
verdifulle og sårbare delene av det nordlige Barentshavet.
I forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten
er både polarfronten og havområdene rundt Svalbard, inkludert Bjørnøya,
identifisert og beskrevet som særlig verdifulle og sårbare områder.
Disse områdene overlapper delvis med iskanten.
Det er i meldingen gitt en omtale av næringsaktiviteter
i den nordlige delen av forvaltningsplanområdet. Dette gjelder fiskerier,
skipstrafikk og petroleumsvirksomhet som er de viktigste
aktivitetene i området. Det pågår produksjon av petroleum i Barentshavet
sør, og nye felt er både under utbygging og i planleggingsfasen.
Letevirksomheten har pågått i 35 år og fortsetter i området.
I meldingen er det gitt en beskrivelse av beredskap
mot akutt forurensning og særlige utfordringer med oljevernberedskap
i isfylte farvann.
Departementet viser til at petroleumsvirksomheten
i Norge skjer under strenge krav til helse, miljø og sikkerhet og
ivaretakelse av det ytre miljø. Det tillegges stor vekt å sikre
god sameksistens med andre næringer, som også gjelder i Barentshavet
og for 23. konsesjonsrunde.
I tråd med de rammer Stortinget har sluttet
seg til for 23. konsesjonsrunde, settes det tidsbegrensninger for
leteboring langs den faktiske/observerte iskanten (der isen til
enhver tid befinner seg). Det vises til at i 23. konsesjonsrunde
har regjeringen gjort disse tidsbegrensningene gjeldende for hele
Barentshavet. Departementet viser til at med de rammene som settes for
nye utvinningstillatelser i Barentshavet, ivaretas miljøverdiene
ved iskanten.
Departementet viser i tillegg til at nyere havisdata
viser at iskanten, slik den er fastsatt på bakgrunn av isdata fra
perioden 1985–2014, ligger nord for de områdene som er åpnet for
petroleumsvirksomhet. Dette innebærer at det ikke vil drives petroleumsvirksomhet
ved iskanten i denne stortingsperioden.
Departementet viser til at forvaltningsplanene skal
bidra til klarhet i overordnede rammer, samordning og prioriteringer
i forvaltningen av havområdene. Gjeldende sektorregelverk ligger
til grunn for regulering av aktivitet i områdene, og Norge har – gjennom
systemet med forvaltningsplaner – vært et foregangsland for en helhetlig
og økosystembasert havforvaltning.
En full revidering av forvaltningsplanene for
de enkelte havområdene vil bygge på en grundig faglig vurdering
av næringsutvikling, ny kunnskap, resultater fra overvåking og annen
kunnskap om langsiktige endringer i økosystemene. Regjeringen vil
legge til grunn for sitt videre arbeid at Stortinget tidligere har sluttet
seg til at forvaltningsplanen for Norskehavet skal revideres senest
i 2025, og forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak senest
i 2030.
Regjeringen vil:
Videreføre systemet
med forvaltningsplaner.
Fremme en melding til Stortinget om revidering av
forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
i 2020.
Starte opp arbeidet i Faglig forum med
det faglige grunnlaget for revideringen i inneværende stortingsperiode.
Oppdatere forvaltningsplanene ved behov.
Departementet viser til at det ikke skal iverksettes
petroleumsvirksomhet ved iskanten, og nyere havisdata
viser at den oppdaterte beregningen av iskanten ikke overlapper
med områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet.
Regjeringen vil:
Videreføre definisjonen
av iskanten som et særlig verdifullt og sårbart område og med avgrensning
der det forekommer is 30 pst. av dagene i april. Denne iskanten
beregnes på grunnlag av isdata for 30-årsperioden 1985–2014.
Foreta neste oppdatering av beregningen
av iskanten i revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten
i 2020.
Departementet viser til at styrking av grunnleggende
kunnskap om marine økosystemer skal bidra til å opprettholde og
videreutvikle Norges rolle som marin kunnskapsnasjon og en ansvarlig
forvalter av havet.
Regjeringen vil:
Vurdere hvordan kunnskapsoppbyggingen
om økosystemene i de arktiske delene av norske havområder, inkludert
forskning på betydningen av klimarelaterte endringer i arktiske
marine økosystemer, mest hensiktsmessig kan samordnes og styrkes.
Videreføre arbeidet med kartlegging av
havbunn gjennom MAREANO-programmet.
Videreføre arbeidet med miljøovervåking
i havområdene.
Videreføre arbeidet med å utvikle samhandlingssystemet
Barents Watch.
Departementet viser til at samarbeid over landegrensene
er avgjørende for å oppnå en god miljøstatus i havområder som er
delt med andre land, slik som Barentshavet og Polhavet.
Regjeringen vil:
Styrke havmiljøsamarbeidet
med de andre arktiske statene, herunder i Arktisk råd.
Videreføre havmiljøsamarbeidet med Russland med
mål om økosystembasert forvaltning på begge sider av avgrensningslinjen
i Barentshavet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Anette Kristine Davidsen, Eva Kristin Hansen, Per
Rune Henriksen og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru,
Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik
Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor
Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre,
lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll
Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Meld. St. 20 (2014–2015) Oppdatering av forvaltningsplanen for
Barentshavet og havområdene utenfor med oppdatert beregning av iskanten.
Komiteen viser til at forvaltningsplanene
dekker både petroleumsvirksomhet og annet næringsliv som har både
muligheter og risiko knyttet til seg. Komiteen er
opptatt av at forskning, faglige vurderinger og føre-var-prinsippet
skal være grunnlaget for politiske beslutninger, innenfor et oversiktlig rammeverk.
Komiteen mener en helhetlig revidering
av forvaltningsplanen fortsatt skal skje med utgangspunkt i miljøfaglige
råd som er gjenstand for allmenn høring. Slik kan ulike hensyn ses
i sammenheng, og helhetlige beslutninger fattes, i tråd med praksis
for arbeid med helhetlige forvaltningsplaner for havområdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener
at petroleumsvirksomhet i og ved iskanten ikke er forenlig med en
forsvarlig forvaltning av havområdene våre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet finner det naturlig at en eventuell ny
definisjon av iskanten skjer ved neste helhetlige revidering av
forvaltningsplanen. Disse medlemmer forutsetter at
dette skjer senest i 2020.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener
de helhetlige forvaltningsplanene er fundamentet for den langsiktige
forvaltningen av våre havområder, og sikrer at havbasert næringsliv
og ivaretagelse av miljøet i havet ses i sammenheng. Disse oppdateres
via avklarte prosesser, inkludert grundig forarbeid i Faglig forum
med tilhørende høringer. Integriteten i dette rammeverket er avgjørende
for den helhetlige og kunnskapsbaserte forvaltningen. Flertallet vil
slå ring om forvaltningsplanregimet.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget sender Meld. St. 20 (2014–2015)
tilbake til regjeringen, og ber regjeringen igangsette arbeid med
ordinær helhetlig revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten, og komme tilbake til Stortinget
med denne.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne avviser
forslaget om en ad hoc oppdatering av deler av Forvaltningsplanen
for det marine miljø i Barentshavet og utenfor Lofoten, utenom de
ordinære rulleringsprosessene og uten å ta hensyn til ny kunnskap
på en helhetlig måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til Meld. St. 37 (2012–2013)
s. 128, hvor det fremgår at regjeringen skal:
«… oppdatere forvaltningsplanen for Barentshavet
–Lofoten i løpet av neste stortingsperiode. Ut fra et samlet behov,
vil det i god tid startes en prosess med sikte på å revidere den
planen i 2020 for perioden fram mot 2040.»
Disse medlemmer viser til at
hovedtrekkene i Meld. St. 37 (2012–2013) fikk enstemmig tilslutning
i Stortinget. Disse medlemmer viser videre til at
en samlet komité i Innst. 502 S (2012–2013) støttet og så verdien
av at regjeringen fremstilte og sammenstilte kartbaserte data for
oppdatering og formidling av forvaltningsplanene. Disse medlemmer merker
seg at flertallet i komiteen ikke lenger ser verdien av dette. Regjeringen
har fulgt opp Meld. St. 37 (2012–2013) ved å fremme Meld. St. 20 (2014–2015).
Disse medlemmer understreker
at Stortinget ønsket en oppdatering av forvaltningsplanen i denne
stortingsperioden, ikke en helhetlig revisjon av forvaltningsplanen. Disse
medlemmer viser til at oppdateringen av forvaltningsplanen
er basert på nye isobservasjoner fra Polarinstituttet fra perioden
1985–2014. Disse medlemmer merker seg at et flertall
i Stortinget, gjennom å sende den oppdaterte forvaltningsplanen
tilbake til regjeringen, foretrekker å basere seg på utdaterte isobservasjoner
fra perioden 1967–1985. At stortingsflertallet ikke vil forholde
seg til oppdaterte isdata forandrer imidlertid ikke det fysiske
faktum at iskanten har endret seg.
Disse medlemmermener
videre at de helhetlige forvaltningsplanene er et viktig fundament for
den langsiktige forvaltningen av våre havområder, og sikrer at havbasert
næringsliv og ivaretagelse av miljøet i havet ses i sammenheng.
Disse medlemmer viser til at
forvaltningsplanene lages og revideres via avklarte prosesser, inkludert
grundig forarbeid i Faglig forum med tilhørende høringer. Dette
betyr likevel ikke at det ikke kan gjøres oppdateringer av forvaltningsplanene,
i samråd med relevante faglige etater og instanser, hvis det skulle
være nødvendig. Disse medlemmer viser til at Stortinget
sluttet seg til den rød-grønne regjeringens forslag om at forvaltningsplanen for
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skulle oppdateres i
denne stortingsperioden – i Meld. St. 37 (2012–2013). Integriteten
i dette rammeverket er avgjørende for den helhetlige og kunnskapsbaserte forvaltningen
av våre havområder. Disse medlemmer vil slå ring
om forvaltningsplanregimet.
Disse medlemmer registrerer at
Stortinget er varslet om at forvaltningsplanen for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten skal revideres senest i 2020.
Disse medlemmer foreslår:
«Meld. St. 20 (2014–2015) – vedlegges protokollen.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at det er bred enighet i Stortinget om
at det i områdene ved iskanten og polarfronten ikke skal igangsettes
petroleumsvirksomhet.
Disse medlemmer viser til at
også Høyres medlemmer i Energi- og miljøkomiteen i den forbindelse
reagerte på regjeringens definisjoner og tidligere beslutninger,
og gjorde følgende presisering i sin merknad i debatt i Stortinget
19. juni 2013 – om Meld. St. 36 (2012–2013):
«Vi ønsker ikke olje- og gassaktivitet i disse områdene
nå, men etterlyser en faglig diskusjon om og definisjon av hva som
skal oppfattes som polarfronten og iskanten, slik at vi kan få en
enhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til hvordan vi skal sette
disse grenselinjene framover».
Og videre, jf. Innst. 495 S (2012–2013):
«Disse medlemmer vil understreke at iskanten er et
særlig biologisk rikt og viktig område som er identifisert som særlig
verdifullt og sårbart i forvaltningsplanen. Disse medlemmer legger
derfor til grunn at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet
i områdene ved iskanten. Disse medlemmer mener det er uheldig at
regjeringen legger ulike definisjoner til grunn for iskanten, og
mener det må avklares hva som skal være den faglige definisjonen.»
Disse medlemmer mener det på
denne bakgrunn er riktig å rydde opp i de ulike iskantdefinisjonene
som er vedtatt av Stortinget, og viser til at en del av blokkene
som er planlagt utlyst gjennom 23. konsesjonsrunde, ligger i et
område hvor det er pågående faglig debatt om det er miljømessig
forsvarlig å åpne for petroleumsvirksomhet.
Disse medlemmer mener at i tråd
med etablerte forvaltningsprinsipper må det faglige grunnlaget
på plass før det åpnes for petroleumsvirksomhet i de omstridte områdene.
Disse medlemmer mener at regjeringens stortingsmelding
ikke tar utgangspunkt i den faglige, oppdaterte kunnskapen på området,
og viser til at Norsk Polarinstitutt i april 2014 presenterte sin
faglige beskrivelse av iskanten som et sårbart og viktig område
i høringsprosessen for 23. konsesjonsrunde, og fraråder åpning av
30 blokker. Samtidig ga Miljødirektoratet klare miljøfaglige anbefalinger
om varsomhet. Miljødirektoratet fraråder åpning av 28 av de totalt
54 blokkene som er utlyst i Barentshavet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at den rød-grønne
regjeringen våren 2013, under åpningen av Barentshavet sørøst, forsøkte
å uthule dette prinsippet ved å introdusere begrepet «observert
iskant».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, peker
på at rammene for petroleumsvirksomheten skal fastsettes i forvaltningsplanen.
Flertallet mener at oljevernberedskapen
i nord må styrkes, og teknologiutviklingen innen oljevernteknologi
må intensiveres parallelt med arbeidet med rullering av forvaltningsplanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Meld. St. 10 (2010–2011) – og
Stortingets vedtak om åpning av Barentshavet sørøst, jf. Innst.
495 S (2012–2013), hvor rammene for den 23. konsesjonsrunden ble
lagt. Disse medlemmer forutsetter at disse rammene
ligger fast.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det er de siste tre tiårene
observert en klar nedadgående langtidstrend i isutbredelsen både
i Arktis som helhet og i Barentshavet. I Barentshavet gjelder dette
både om sommeren og om vinteren.
Disse medlemmer mener forvaltningsplanenes
legitimitet hviler på at de er faglig forankret og basert på oppdatert
og relevant kunnskap. Disse medlemmer viser til at
iskanten slik den ble presentert i Meld. St. 10 (2010–2011), er
basert på isobservasjoner i perioden 1967–1989, og dermed ikke gir
et korrekt bilde av status for havisutbredelsen i Barentshavet. Disse
medlemmer støtter derfor at forvaltningsplanen oppdateres
med ny kunnskap om iskanten basert på isdata fra perioden 1985–2014.
Disse medlemmer viser videre
til at iskanten slik den fremkommer i forvaltningsplanen i Meld.
St. 10 (2010–2011), dekket deler av området som ble åpnet for petroleumsvirksomhet
av Stortinget i 2013, jf. Meld. St. 36 (2012–2013) og Meld. St. 41
(2012–2013). Derimot viser oppdaterte iskantobservasjoner de siste
30 årene at iskanten har trukket seg nordover.
Disse medlemmer viser også til
at kvaliteten på isobservasjonene fra denne perioden er langt bedre
enn kvaliteten på isobservasjonene fra perioden 1967–1989. Disse
medlemmer understreker at definisjonen av iskanten er den
samme som er brukt i tidligere forvaltningsplaner lagt frem under tidligere
regjeringer, basert på et faglig omforent råd fra de fremste ekspertene
i Norge på området. Nyere havisdata viser at iskanten, slik den
er fastsatt på bakgrunn av isdata fra perioden 1985–2014, ligger
nord for de områdene som er åpnet for petroleumsvirksomhet.
Disse medlemmer viser til at
en eventuell endring av definisjonen må komme som et resultat av en
full faglig revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten, som regjeringen i Meld. St. 20 (2014–2015)
foreslår skal gjøres i 2020. Endringer i definisjonen av iskanten basert
på enkeltstående høringsinnspill, er ikke i tråd med Stortingets
tidligere forutsetninger om at slike spørsmål skal være et resultat
av et helhetlig faglig arbeid i Faglig Forum.
Disse medlemmer mener derfor
det er tendensiøst når partier på Stortinget vil sette de normale prosedyrer
for avklaring av faglige spørsmål til side, og kun basere sin politikk
på enkeltstående høringsuttalelser fra Norsk Polarinstitutt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at iskanten og polarfronten i gjeldende forvaltningsplan
fra 2011 er definert som Særlig Verdifulle Områder (SVO) der det
ikke skal drives petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer mener
at petroleumsvirksomhet i og ved iskanten og polarfronten ikke er
forenelig med en forsvarlig forvaltning av havområdene våre.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det i områdene
ved iskanten og polarfronten ikke igangsettes petroleumsvirksomhet.»
Disse medlemmer viser til at
spørsmålet om iskanten og polarfronten skal vurderes i forbindelse med
en helhetlig revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten, slik det framgår av åpningsmeldingen
for Barentshavet sørøst.
Disse medlemmer ber regjeringen
legge best tilgjengelige faglige råd til grunn når iskanten og polarfronten
kartfestes i en ny helhetlig forvaltningsplan.
Disse medlemmer har merket seg
Norsk Polarinstitutts notat fra april 2014, «Iskant og Iskantsone
– Fremstilling av iskantsonen som sårbart areal».
Disse medlemmer viser til at
det i notatet sies:
«Hvordan kan iskantbeskrivelsen benyttes?
Det
er nå utarbeidet maks-grenser for iskantsonen for alle måneder i
året, noe som innebærer at vi har et tilgjengelig faktagrunnlag
for større oppløsning i tid. Til nå har gjennomsnittlig grense for
isutbredelse i mars vært benyttet som en fast maksimumsgrense fordi
mars tradisjonelt har vært den måneden hvor isutbredelsen er størst.
Vi har nå utarbeidet aggregerte maks-grenser for iskantsonen for
hver måned gjennom året for den siste 30-årsperioden. Det er ikke
gitt at måneder for hhv. Minimum og maksimum isutbredelse vil være
de samme i fremtiden pga. klimaendringer. En frittstående gjennomsnittgrense
for is som er benyttet i forvaltningsplanen, sier ingenting om variasjon
gjennom måneden, og gir i så måte ingen informasjon om hvor iskant/Iskantsonen
ligger i denne perioden. Derfor er de månedlige maksimums- og minimumsgrensene
mer anvendelige, da se sier noe om hvor grensen egentlig ligger
og sammen med isfrekvens hvordan grensen forandrer seg over tid.»
Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen
ikke benytter Polarinstituttets oppdaterte definisjon av iskant
og iskantsone i den fremlagte stortingsmeldingen, men holder fast
ved den gamle iskantdefinisjonen slik den er kartfestet fra Forvaltningsplanen
fra 2011, Meld. St. 10 (2010–2011).
Disse medlemmer mener derfor
at regjeringen bevisst velger ikke å benytte best tilgjengelige faglige
kunnskap ved fastsettelse av iskanten i den fremlagte Meld. St. 20
(2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at petroleumsvirksomheten
i Norge skjer under strenge krav til helse, miljø og sikkerhet og
ivaretakelse av det ytre miljø. Det tillegges stor vekt å sikre
god sameksistens med andre næringer. Dette gjelder også i Barentshavet
og for 23. konsesjonsrunde.Med de rammer Stortinget har
sluttet seg til for 23. konsesjonsrunde ivaretas miljøverdiene ved
iskanten, og det blir ingen petroleumsvirksomhet ved iskanten
i denne stortingsperioden.
Disse medlemmer viser til rammene
Stortinget har sluttet seg til for 23. konsesjonsrunde, der det
fremgår at det er tidsbegrensninger for leteboring langs den faktiske/observerte
iskanten, det vil si der isen til enhver tid befinner seg. I 23.
konsesjonsrunde har regjeringen gjort disse tidsbegrensningene gjeldende
for hele Barentshavet. Disse medlemmer viser til
at det ikke skal drives letevirksomhet nærmere enn 50 km fra den
til enhver tid observerte iskant i perioden 15. desember til 15. juni.
Rammene for 23. konsesjonsrunde er lagt i Stortingets vedtak om
åpning av Barentshavet sørøst, og ligger fast.
Disse medlemmer viser til at
permanent drift av petroleumsinstallasjoner nord i Barentshavet sørøst
ikke er aktuelt i inneværende stortingsperiode.
Disse medlemmer legger til grunn
at det stilles krav til eventuell permanent drift i fremtiden, som
– i likhet med øvrige deler av norsk sokkel – ivaretar helse, miljø
og sikkerhet og Barentshavets unike økosystem på best mulig måte. Disse
medlemmer viser til at sannsynligheten for et større, akutt
utslipp fra petroleumsvirksomheten er generelt meget lav.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne merker seg at Norsk Polarinstitutt skriver følgende
om 23. konsesjonsrunde:
«En av de foreslåtte blokkene nordøst I Barentshavet
sørøst (7435/9) er direkte overlappende med SVO Variabel iskant
og blokkene 7335/3, 7435/10-12 og 7436/1,10 ligger enten innenfor
eller i berøring med SVO Polarfront. I disse områdene skal det i
følge Forvaltningsplanen ikke igangsettes petroleumsvirksomhet.»
Disse medlemmer viser til at
Norsk Polarinstitutt derfor fraråder tildeling av disse blokkene.
Disse medlemmer merker seg at
Norsk Polarinstitutt her viser til rammer fra gjeldende Forvaltningsplan,
Meld. St. 10 (2010–2011), behandlet av Stortinget i 2011, i tillegg
til oppdatert kunnskap.
Disse medlemmer merker seg også
at Norsk Polarinstitutt fraråder tildeling av følgende blokker på
grunn av påvirkning av områder med forhøyet økologisk sårbarhet
i iskantsonen og Polarfronten: 7322/3, 7323/1, 7335:1-2 og 7434/2-9
Disse medlemmer merker seg at
Norsk Polarinstitutt her også benytter den oppdaterte kunnskapen
fra notatet «Iskant og Iskantsone – Fremstilling av iskantsonen
som sårbart areal» i sine øvrige kommentarer til 23. konsesjonsrunde.
Disse medlemmer viser videre
til at Miljødirektoratet fraråder tildeling av de samme blokkene som
Norsk Polarinstitutt, fordi de mener det er nødvendig med en grundigere
faglig prosess for å definere en grense for iskanten som også dekker
de mer ekstreme år. Direktoratet mener dette bør gjøres gjennom
det tverrsektorielle arbeidet med faglig grunnlag for forvaltningsplanene,
og at blokker ikke bør tildeles før dette arbeidet er ferdigstilt.
Miljødirektoratet mener dette også gjelder blokkene 7332/9 og 7333/7.
Disse medlemmer er enig med Norsk
Polarinstitutt og Miljødirektoratet, og fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen avstå fra å tildele blokkene
7336/1, 7435/9, 7435/10, 7435/11, 7435/12, 7436/10, 7435/3 og 7335/1,
7435/2, 7434/7, 7434/8, 7434/9, 7332/9, 7333/7, 7322/3 og 7323/1
i 23. konsesjonsrunde, i tråd med Norsk Polarinstitutts og Miljødirektoratets
høringsinnspill.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne påpeker at iskanten, uansett definisjon,
på tross av global oppvarming, i gitte værmessige forhold for kortere
eller lengre tid kan bli liggende lenger sør enn forventet.
Disse medlemmer understreker
at det i tildeling av konsesjoner må tas høyde for dette, og at det
må ligge en klausul i alle konsesjoner i Barentshavet om at dersom
iskanten på noe tidspunkt reelt sett er nærmere installasjoner for
petroleumsutvinning eller leting enn 50 km, skal produksjon og leting umiddelbart
stanses og ikke igangsettes igjen før iskanten er lenger unna enn
nevnte sikkerhetssone.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil minne om at tillatelser
til ny petroleumsvirksomhet i området Barentshavet sørøst
vil kunne føre til svært store klimagassutslipp.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Dokument 8:39 S (2013–2014), der disse medlemmer foreslo
å stanse 23. konsesjonsrunde på norsk sokkel. I innstillingen til
forslaget (Innst. 206 S (2013–2014)) peker disse medlemmer blant
annet på at:
«FNs siste klimarapport slår fast at mellom 86 og 73
prosent av verdens kjente reserver av fossil energi må bli liggende
i bakken dersom en skal ha mulighet til å nå togradersmålet. Denne
dokumentasjonen viser at også allerede påviste reserver av konvensjonell olje
og gass må bli liggende i bakken. Dette må også gjelde for Norge.
Å gi nye letetillatelser i Barentshavet er derfor uansvarlig overfor
olje- og gassindustrien, skattebetalerne og fremtidige generasjoner.»
Disse medlemmer mener at disse
argumentene står seg svært godt. Disse medlemmer mener
grunnlaget for å avvise ny petroleumsaktivitet i Barentshavet har
blitt styrket i løpet av det siste året.
Disse medlemmer viser til at
oljeprisen har falt og at risikoen ved dyre utbyggingsprosjekter
har økt. Disse medlemmer mener derfor at situasjonen
for verdens klima og risikoen for betydelige økonomiske tap som
følge av feilinvesteringer, tilsier at Norge bør sette i gang en
styrt avvikling av olje- og gassvirksomheten over en tjueårsperiode.
Det første steget bør være å unngå store petroleumsinvesteringer
i Barentshavet.
Disse medlemmer peker på at i
en analyse basert på IEAs anslag – og utført på oppdrag for Miljøverndepartementet
– konkluderer Rystad Energy med at 35 prosent av kjente globale
oljereserver og 38 prosent av kjente globale gassreserver må bli
liggende i bakken, dersom togradersmålet skal nås med mer enn 50
prosent sannsynlighet.
Disse medlemmer mener derfor
at det er tvilsomt om fremtidige planer for utbygging og drift i
nye blokker i Barentshavet bør godkjennes av Stortinget. Disse
medlemmer mener dette er spesielt relevant for
blokkene som ligger lengst mot nord, og som berøres av iskanten.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne vil peke på at klimautfordringene tilsier at Barentshavet
sørøst aldri burde blitt åpnet for oljevirksomhet.
Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Meld. St. 20 (2014–2015) – vedlegges protokollen.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sikre at det i områdene ved
iskanten og polarfronten ikke igangsettes petroleumsvirksomhet.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen avstå fra å tildele
blokkene 7336/1, 7435/9, 7435/10, 7435/11, 7435/12, 7436/10, 7435/3
og 7335/1, 7435/2, 7434/7, 7434/8, 7434/9, 7332/9, 7333/7, 7322/3
og 7323/1 i 23. konsesjonsrunde, i tråd med Norsk Polarinstitutts
og Miljødirektoratets høringsinnspill.
Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget sender Meld.
St. 20 (2014-2015) tilbake til regjeringen, og ber regjeringen igangsette
arbeid med ordinær helhetlig revidering av forvaltningsplanen for
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og komme tilbake til
Stortinget med denne.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 11. juni
2015
Ola Elvestuen | Heikki Eidsvoll Holmås |
leder | ordfører |