Det mest sentrale grunnlaget for oppgjøret er
regjeringens politiske plattform og Stortingets behandling av kap.
1150 og 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. i Innst.
285 S (2013–2014) og avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene
av 28. mai 2014.
I Innst. 285 S (2014–2015) skriver flertallet,
bestående av regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti:
«Flertallet viser til at samarbeidspartiene mener virkningen
av politikken som nå vedtas bør være gjenstand for en grundig evaluering,
og at det i jordbruksoppgjøret for 2015 gjøres rede for konsekvenser
som er synlige på kort sikt.»
Landbruksdirektoratet har, på oppdrag fra Landbruks-
og matdepartementet, gjennomført en evaluering av kortsiktige effekter.
Evalueringen følger proposisjonen som utrykt vedlegg.
Fjorårets oppgjør ga som resultat at målprisene ble
økt på noen varer fra 1. juli 2014, med helårseffekt i 2015. Innretningen
av budsjettstøtten ble endret innenfor uendret total bevilgningsramme
for kalenderåret 2015. Distriktstilskuddene ble videreført uendret.
Tilskuddsprofilen, med avtakende støttesatser ved økende driftsomfang,
ble flatet ut og takene på tilskudd ble hevet for tilskudd til husdyr
og opphevet for arealtilskudd. Dette medførte at de største produsentene
fikk en noe større andel av budsjettstøtten enn tidligere. Utflatingen
i tilskuddenes strukturprofil påvirker også fordelingen av tilskudd
ut fra et distriktsperspektiv.
Landbruksdirektoratet har analysert endringer
i tildelingen av tilskuddsmidler, inndelt etter fylker, etter bo-
og arbeidsmarkedsregionene og etter struktur for grasbaserte produksjoner.
Endringene i tilskuddsutmålingen gir svært små og usystematiske
endringer mellom fylkene og bo- og arbeidsmarkedsregionene.
Samlet mener regjeringen at oppgjøret i 2014
vil virke positivt for økt produksjon og verdiskaping, og nøytralt
for målene om bærekraftig landbruk og landbruk over hele landet.
Samtidig ble virkemiddelsystemet forenklet og mulighetene for kontroll
av tilskuddsutbetalingene forbedret.
Jordbrukets krav ble lagt fram 24. april. Statens tilbud
ble lagt fram 5. mai. Den 8. mai meddelte jordbruket at de ville
gå i forhandlinger. 14. mai la Statens forhandlingsutvalg fram et
revidert tilbud som grunnlag for en sluttløsning. Den 15. mai valgte Norsk
Bonde- og Småbrukarlag å bryte forhandlingene. Staten og Norges
Bondelag inngikk senere samme dag jordbruksavtale for 2015–2016.
Jordbrukets forhandlingsutvalg viste i kravet særlig
til en flertallsmerknad, bestående av representantene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fra Innst. 285 S
(2013–2014) om at reell økt selvforsyningsgrad skal være med grunnlag
i norske ressurser.
Jordbrukets overordnede prioriteringer i kravet var
økt inntekt, økt matproduksjon på norske ressurser og bærekraftig
klimavennlig matproduksjon. De ville særlig (1) prioritere bærekraftig
landbruk med variert bruksstruktur i hele landet, (2) styrke kornøkonomien,
(3) styrke økonomien i grovfôrbaserte produksjoner, (4) styrke virkemidler
mot et mer klima- og miljøtilpasset jordbruk, (5) øke investeringsmidlene
og tilpasse dem bedre til ressursgrunnlaget, (6) sikre avsetningen
av norske råvarer i det norske markedet.
Jordbruket krevde en netto inntektsøkning på 24 200
kroner per årsverk (7,2 pst.). Kravet hadde en økonomisk ramme på
950 mill. kroner. Det var finansiert med 380 mill. kroner i økte
målpriser, 490 mill. kroner i økt budsjettstøtte, samt 25 mill.
kroner i overførte midler og en beregnet økt verdi av jordbruksfradraget
på 55 mill. kroner.
Statens forhandlingsutvalg viste i tilbudet
til flertallsmerknaden fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, i Innst. 285 S (2013–2014) om inntektsmålet
for jordbruket. I den skriver samarbeidspartiene at proposisjonen
om jordbruksoppgjøret i 2014 var i tråd med gjeldende inntektsmålsetting.
I Prop. 106 S (2013–2014) var det lagt opp til samme prosentvise
inntektsvekst som for andre grupper.
Statens forhandlingsutvalg viste til at grunnlagsmaterialet
fra Budsjettnemnda for jordbruket viste at jordbruket ligger an
til å få en vesentlig sterkere inntektsvekst enn andre grupper fra
2014 til 2015,og til at moderasjon har preget årets lønnsoppgjør.
På dette grunnlaget ble jordbruket tilbudt en inntektsvekst fra 2015
til 2016 på 1 3/4 pst., tilsvarende en inntektsvekst på 10 1/2 pst.
fra 2014 til 2016.
Med nær identiske tekniske forutsetninger som Jordbrukets
forhandlingsutvalg hadde benyttet i kravet, hadde tilbudet en ramme
på 90 mill. kroner.
I forhandlingsmøte 14. mai kl. 20 la Statens
forhandlingsutvalg fram et revidert tilbud. Det reviderte tilbudet
hadde en økonomisk ramme på 295 mill. kroner. Det ble foreslått
å videreføre bevilgningen over kapittel 1150 uendret fra 2015 til
2016. Det var videre finansiert med 265 mill. kroner i økte målpriser
og 30 mill. kroner av overførte midler. Verdien av jordbruksfradraget
var beregnet til å bli uendret fra 2015. I det reviderte tilbudet
hadde Statens forhandlingsutvalg kommet jordbruket i møte på flere
viktige punkter, bl.a. ble det foreslått å videreføre dagens 18
produksjonsregioner for melk.
Dette kapitlet belyser utviklingen i jordbruket
i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har fastsatt.
For jordbrukere som selvstendig næringsdrivende er det mange forhold,
også utenfor forhandlingene, som påvirker inntektene og den løpende
tilpasningen det enkelte år. Videre er jordbruket en kapitalintensiv
næring med langsiktige tilpasninger. Derfor vil det ofte kunne ta
flere år før en ser målbare resultater som følge av justeringer
i politikk og virkemidler. På denne bakgrunn må virkninger av den
løpende politikken og endringer i virkemiddelbruken, vurderes over
tid. Videre bør utviklingen i jordbruket vurderes opp mot helheten
i virkemiddelbruken.
Norsk landbruk består av om lag 180 000 landbrukseiendommer
og om lag 42 000 jordbruksbedrifter. Utviklingen for gårdsbruk med
ganske like muligheter vil variere. Landbrukspolitikken må videre til
enhver tid ta hensyn til kostnader og konkurransekraft, både for
jordbruket og matindustrien. Alle ledd i verdikjeden er viktige
for å oppnå et godt samlet resultat.
Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave
å legge fram og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret.
Materialet består av følgende tre rapporter:
Totalkalkylen for
jordbruket: Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene
viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader,
arbeidsforbruk, vederlag til arbeid og kapital og vederlag til arbeid
og egenkapital.
Referansebruksberegninger: Beregningene
er basert på Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF)
driftsgranskninger, og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør
for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser.
Resultatkontrollen for gjennomføringen
av landbrukspolitikken.
Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes
i avtalesammenheng med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i
Totalkalkylen, inkl. inntektsverdien av jordbruksfradraget ved ligningen.
Totalkalkylen omfatter inntekter fra jord- og hagebruk, og inkluderer effekten
av strukturendringer.
I Innst. 285 S (2013–2014) sier komiteens flertall,
bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, at:
«Det er et mål at norsk landbrukspolitikk skal stimulere
til økt matproduksjon, med intensjon om økt selvforsyning, blant
annet av hensyn til norske forbrukere og av beredskapshensyn.»
Det siste tiåret har det samlede produksjonsvolumet
i jordbruket målt i faste kroner, økt med ca. 2 1/2 pst. Produksjonen
av husdyrprodukter har økt med ca. 6 1/2 pst., mens produksjonen
av planteprodukter har falt med vel 7 pst.
Det er særlig det kraftfôrbaserte husdyrholdet som
har økt. I det grovfôrbaserte husdyrholdet ligger produksjonen av
kumelk relativt stabilt. Produksjonen av storfekjøtt er redusert
med i overkant av 9 pst., men reduksjonen i mordyrtallet er i ferd
med å flate ut. Produksjonen av sau og lammekjøtt har gått ned med
4 1/2 pst., perioden sett under ett. Produksjonen har også falt
det siste tiåret for korn, frukt, poteter og blomster. Produksjonen
av grønnsaker har økt med 10 1/2 pst., og fruktproduksjonen er redusert
med ca. 13 1/2 pst. Produksjonen av bær er om lag uendret, perioden
sett under ett. For storfekjøtt, korn og i grøntsektoren er det
udekkede markedsmuligheter for norskprodusert vare. For egg, og
særlig for svin, har det vært markedsoverskudd de siste årene. Fjørfekjøttmarkedet
har økt sterkt i mange år. Produksjonen økte med 70 pst. fra 2006
til 2014. Som følge av blant annet oppmerksomhet rundt antibiotikaresistente
bakterier i fjørfeproduksjonen, sank imidlertid salget av fjørfe
kraftig mot slutten av 2014. For 2015 har BFJ budsjettert med en
reduksjon i produksjonen på 14 pst.
Selvforsyningsgraden beskriver hjemmemarkedsandelen
målt på energibasis, dvs. hvor mye av det vi spiser som er produsert
i Norge. Fra 2005 til 2013 ble den redusert fra 52 til 47 pst. Selvforsyningsgraden
sier ikke noe om opprinnelsen til innsatsvarene i produksjonen.
Mange av jordbrukets produksjonsmidler importeres. Av det totale
fôrbehovet (grovfôr og kraftfôr) er vel 20 pst. importerte råvarer.
Av flere grunner er andelen norske råvarer i kraftfôret redusert.
Etter flere dårlige avlingsår var andelen norske råvarer i kraftfôret
46 pst. i 2014.
I behandlingen av jordbruksoppgjøret 2014 uttalte
en samlet næringskomité at det er avgjørende at landbrukspolitikken
som føres gir trygg og sikker mat, landbruk over hele landet, økt
verdiskaping og en bærekraftig næring. Produktivitetsutviklingen
i jordbruket har i mange år vært større enn i andre næringer som
følge av økt avling og ytelse per enhet, og gjennom redusert arbeidsinnsats
som følge av teknologiske forbedringer og strukturendringer etc.
Når markedet i hovedsak er avgrenset til innenlands forbruk, betyr
det at samlet sysselsetting går ned. I Innst. 285 S (2013–2014)
heter det bl.a. at:
«(…) Det skal satses på alternativ næringsutvikling
for å gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet.»
Måloppnåelsen for landbruk over hele landet
belyses gjennom følgende parametere:
arealutvikling og
-fordeling
geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk
rekruttering og næringsutvikling i landbruket
I perioden fra 2008–2013 ble over 94 000 daa areal
godkjent til nydyrking. Omdisponeringen av dyrket mark er nå på
det laveste registrerte nivået de siste 30 årene. I 2004 ble det
satt et nasjonalt mål om at den årlige omdisponeringen skulle bli
redusert til under 6 000 daa. Dette målet ble nådd i 2013, og for 2014
viser foreløpige tall at omdisponeringen er ytterligere redusert,
til et nivå på 5 050 daa.
Reduksjonen i jordbruksareal i drift i perioden 1999–2014
har først og fremst skjedd på Vestlandet, i Agder-fylkene og i Nord-Norge.
Når det gjelder produksjonsutviklingen, er hovedbildet
at økningen i produksjoner med vekst kommer i mer sentrale områder.
Den sterke produksjonsøkningen av kylling har først og fremst kommet
i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet. I Trøndelag har eggproduksjonen
økt betydelig, mens den er relativt stabil i andre områder. Veksten
i grønnsaker på friland har kommet på Østlandet. Veksten i svinekjøttproduksjonen
har i størst grad kommet i Rogaland.
For de grasbaserte produksjonene har produksjonen
av storfekjøtt gått noe ned det siste tiåret. Den største reduksjonen
har vært i Rogaland, Vestlandet og Trøndelag, mens produksjonen
har økt på Østlandet. Produksjonen av sau og lam øker mest på Østlandet.
Den øker også i Trøndelag, mens den har falt noe i øvrige landsdeler.
For perioden 1999–2013 er arbeidsforbruket redusert
med knapt 40 pst. Størst har nedgangen vært i Agder-fylkene og Telemark,
med en nedgang på 46,8 pst., mens Rogaland og Østlandet har den
laveste reduksjonen i arbeidsforbruk, med henholdsvis 30,1 pst.
og 34,9 pst. Endring i fordelingen av arbeidsforbruket inndelt etter
virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene påvirkes sterkt
av endringer i melkeproduksjonen.
Flere virkemidler over jordbruksavtalen skal
bidra til næringsutvikling, rekruttering og likestilling i landbruket.
Virkemidlene er hovedsakelig finansiert innenfor Landbrukets utviklingsfond
(LUF). Regionale bygdeutviklingsprogram synliggjør de regionale prioriteringene
i virkemiddelbruken.
De fylkesvise midlene til næringsutvikling har
et todelt formål. De skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet
på landbrukseiendommen, og til utvikling og modernisering av landbruket
generelt.
I 2014 innvilget Innovasjon Norge støtte til
1 308 søknader. Antall innvilgede søknader er noe lavere enn i 2013.
Samlet tilsagnssum for tilskudd var i overkant av 508 mill. kroner.
Om lag 74 pst. av tilskuddene ble gitt til jord- og hagebruk, 20 pst.
til andre bygdenæringer og om lag 6 pst. til bioenergitiltak. Gjennomsnittlig
beløp for tilskudd var 388 500 kroner. Det er stor etterspørsel
etter investeringsvirkemidler i landbruket. Fylkesmennene har i
2014 innvilget totalt 72,3 mill. kroner i BU-midler til 642 utrednings-
og tilretteleggingstiltak. Disse midlene blir ofte brukt i en tidlig
fase for utvikling av landbruksbaserte næringer, og i samfinansiering
med andre lokale og regionale aktører. Rentestøtte er en del av
BU-ordningen, og reguleres av forskrift om midler til investering
og bedriftsutvikling i landbruket. Det ble i 2014 gitt rentestøtte
til en låneramme på i alt 1 009 mill. kroner (inkl. overføring av
ramme fra tidligere år).
De sentrale BU-midlene brukes til prosjektrettet virksomhet
og tiltak av landsomfattende karakter. Rammen for de sentrale BU-midlene
i 2014 var på 17 mill. kroner. Av midlene ble 8 mill. kroner forvaltet av
Innovasjon Norge, mens 9 mill. kroner ble disponert av Landbruks-
og matdepartementet (LMD). Ordningen med sentrale BU-midler forvaltet
av Innovasjon Norge ble i jordbruksoppgjøret 2014 vedtatt avviklet
fra 2015.
I jordbruksoppgjøret 2013 ble det satt av 6
mill. kroner per år i tre år fra 2014 til fjellandbruket. Målet er
å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene
gjennom økt vare- og tjenesteproduksjon basert på landbrukets ressurser,
både innenfor tradisjonelt landbruk og annen landbruksbasert næringsutvikling.
Ordningen inkluderer 6 fylker. I perioden 2012–2014 har det vært
satt av 9 mill. kroner til arktisk landbruk over jordbruksavtalen.
I 2014 ble det innvilget 6,25 mill. kroner til 16 nye prosjekter, og
i alt er 24 prosjekter tildelt midler til arktisk landbruk. Det
er lagt vekt på å styrke produksjoner som er typisk for det arktiske
landbruket, og som kan inngå i en felles arktisk merkevare.
I jordbruksoppgjøret 2010 ble det avsatt 4,5
mill. kroner til prosjektet Velg Landbruk, som ble avsluttet våren
2014. Prosjektets formål var å styrke rekrutteringen til landbruksutdanning
på alle nivå.
Fylkeskommunene ble tildelt 20 mill. kroner
til arbeid på landbruks- og matområdet i 2014, fordelt etter samme
fordelingsnøkkel som de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene. Målet
for ordningen er å bidra til rekruttering og kompetanseheving av
næringsutøvere som kan ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket.
KIL-midlene forvaltes av Matmerk og skal bidra til
kompetanseutvikling for yrkesutøvere innen primærlandbruket, eller
tilleggsnæringer til primærlandbruket. I 2014 ble 13 søknader om
støtte innvilget. Til sammen ble det gitt tilsagn om tilskudd på 5,85
mill. kroner.
Forskningsmidlene over jordbruksavtalen forvaltes
av et eget styre oppnevnt av avtalepartene. Formålet med midlene
er å bidra til å dekke opp jordbrukets behov for forskning med hovedvekt
på anvendt kunnskap. I 2014 var det satt av 53 mill. kroner til forskningsmidler
over jordbruksavtalen.
Stiftelsen Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen
til norsk matproduksjon og å styrke omdømmet til norske matprodukter
hos norske forbrukere. Dette skjer gjennom arbeid med kvalitetsstyring,
kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og norsk
opprinnelse overfor forbrukere, matprodusenter og marked. Matmerk
administrerer og videreutvikler Kvalitetssystem i landbruket (KSL),
godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene
Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet, samt KIL, generisk
markedsføring av økologisk mat og enkelte andre prosjekter.
Utviklingsprogrammet samler og integrerer satsingen
som tidligere lå i Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv
og i Reinprogrammet. Målet med programmet er å øke verdiskapingen
for primærleddet, øke kunnskapen om lokalmat og regionale konkurransefortrinn,
og bidra til økt vektlegging av kvalitet. Reiselivssatsingen over
programmet består i stor grad av omdømmeaktiviteter og store temakampanjer.
Budsjettrammen for utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv
var på 66 mill. kroner i 2014, mens rammen for Reinprogrammet var
8,2 mill. kroner (bevilget over Reindriftsavtalen). Matstreif og
deltagelsen på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin er de to
viktigste omdømmeprosjektene i programmet.
Satsingen på bioenergi gjennom Bioenergiprogrammet
skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger både i landbruket
og i andre sektorer, og samtidig gi mulighet for økt verdiskaping
for skogeiere. Det ble innvilget støtte til i underkant av 200 prosjekter.
Dette er omtrent like mange saker som i 2013. Samlet tilsagn var
på 65 mill. kroner fra bevilgningen over LUF.
Skogbruk og trebasert industri er en viktig
verdikjede i Norge. Skogbruket og trebasert industri hadde en samlet
omsetning på 43 mrd. kroner og sysselsatte i underkant av 24 000
personer i 2012. Av disse er rundt 6 800 sysselsatt i skogbruket.
Stående kubikkmasse i den norske skogen er på om
lag 900 mill. m3 og den årlige tilveksten
er på om lag 25 mill. m3. I 2014 var avvirkningen
til industri på i underkant av 10 mill. m3.
Dette er den høyeste avvirkningen siden 1990-tallet, og er en økning
på 10 pst. fra 2013. Innvilgningsrammen til skogbruk over Landbrukets
utviklingsfond var i 2014 på 204 mill. kroner. Gjennom ordningen
for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) ble
det i 2014 avsatt totalt 161 mill. kroner. Av det totale beløpet
til NMSK ble det bevilget 89 mill. kroner til veibygging, taubane
mv. i 2014. Totalt ble det investert i underkant av 150 mill. kroner
i skogsbilveier, og i underkant av 40 mill. kroner i traktorveier.
Målet med prosjektet «Friskere geiter» er å
få kontroll med CAE (Caprin Artritt Encephalitt), byllesjuke og
paratuberkulose hos geit. De siste saneringene ble gjennomført i
2013. Det kan gis kompensasjonstilskudd inntil 3 år etter sanering.
Derfor vil det bli gitt tilskudd til og med 2016.
4 mill. kroner av avsetningen over LUF ble overført
til Sametingets midler til næringsformål i 2014. Midlene skal stimulere
til næringsutvikling i landbruket i samiske områder, og skal brukes
til investerings- og utviklingstiltak av mer varig karakter. Det ble
også avsatt 1,5 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom
jordbruk og reindrift i 2014. I tillegg ble det avsatt 1,45 mill.
kroner til samme formål over reindriftsavtalen.
Gode inntektsmuligheter er en forutsetning for økt
matproduksjon og at dyktige næringsutøvere, og ikke minst ungdom,
skal se på jordbruk som en interessant arbeidsplass for framtida.
I Innst. 285 S (2013–2014) sier komiteen:
«Komiteen mener gode inntektsmuligheter er en forutsetning
for økt matproduksjon. Gode inntektsmuligheter er nødvendig for
at næringen skal rekruttere kompetent arbeidskraft, og at unge mennesker
skal finne en fremtid innen jordbruket.»
Årets beregninger viser en økning i vederlag
til arbeid og egenkapital fra 2013 til 2014 på 7,6 pst., eller 22 000
kroner per årsverk. Fra 2014 til 2015 budsjetteres det med en økning
på 8,7 pst., tilsvarende 26 900 kroner per årsverk. Inntektsveksten
per årsverk fra 2013 til 2014 er noe svakere enn det som ble lagt
til grunn i fjor. Det er budsjettert med en økning fra 2014 til
2015, som er klart sterkere enn for gjennomsnittet av lønnsmottakerne.
De viktigste enkeltårsakene til inntektsveksten er økte inntekter
fra melk og kjøtt, herunder bedre markedsbalanse for svin og fall
i rentekostnaden i 2015.
Tabell 3.5 i proposisjonen viser BFJs beregninger
av vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, inkl. virkningen
av jordbruksfradraget, for referansebrukene i årene 2013–2015.
Med unntak av korn, egg/planteprodukter og fjørfekjøtt/planteprodukter,
viser alle referansebrukene en økning i inntekter både fra 2013
til 2014 og fra 2014 til 2015. Referansebruksberegningene for perioden
2013–2015 viser også at større bruk har større inntekt, målt per
årsverk, enn mindre bruk, og at inntektsveksten per årsverk øker
med økende bruksstørrelse. Inntektsveksten i hele perioden er stor for
det grasbaserte husdyrholdet. Som i Totalregnskapet er fallende
rente en viktig årsak til inntektsvekst i 2015.
Kostnadene økte med 2,9 pst. fra 2013 til 2014. Driftskostnadene
økte med 4,1 pst. Den relativt sterke økningen skyldes særlig økning
i kostnadene til gjødsel, kraftfôr og plantevernmidler.
Fra 2014 til 2015 regner BFJ med en samlet kostnadsreduksjon
på -0,4 pst.
Jordbruket stod for 1,9 pst. av samlet sysselsetting
i Norge i 2014, mot 4,1 pst. i 1999. I tillegg leverer mange foretak
varer og tjenester til landbruket, og det er omfattende virksomhet
knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Det regnes
nå med en årlig reduksjon i arbeidsforbruket på 2,2 pst. Med disse
forutsetningene er nedgangen i arbeidsforbruk anslått til i underkant
av 1 100 årsverk per år fra 2011–2016. Reduksjonen i antall jordbruksbedrifter er
avtagende, og er nå på om lag 2 pst. per år.
Antall jordbruksbedrifter er redusert med 22,5 pst.,
eller om lag 11 000 bedrifter, fra 2005–2015. Gjennomsnittlig areal
per jordbruksbedrift har økt fra 195 daa i 2005 til 230 daa i 2014.
Det har vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. I 2014
var det 9 097 jordbruksforetak med melkeproduksjon, når samdrifter
regnes som ett foretak. Dette innebærer en reduksjon i antall bedrifter
med melkeproduksjon på 42,8 pst. i perioden 2005–2014. Gjennomsnittlig
antall melkekyr per melkebruk har økt fra 17 i 2005 til 24,6 i 2014,
en økning på 47,3 pst.
Antall daa korn per bedrift med kornproduksjon økte
fra 194 daa i 2005 til 250 daa i 2014. Gjennomsnittlig sauebesetning
økte fra 55 til 62 sauer. Antallet verpehøner per bedrift økte fra
ca. 4 000 til 7 400, når bedrifter med under 500 høner holdes utenfor. Gjennomsnittlig
besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med purker økte fra 47
til 78 purker per bedrift i samme periode. Andelen leid areal er
i gjennomsnitt om lag 44 pst.
OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate)
viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt.
Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importvernet
(skjermingsstøtte). Norge har, sammen med Sveits, Sør-Korea, Japan
og Island, den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene.
Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten
har i gjennomsnitt vært om lag 57 de siste årene. PSE-prosenten
i gjennomsnitt for OECD-land var 18 i 2013.
Nasjonalt miljøprogram har som hovedmål å sikre
et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at
et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper
og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes. Satsingen skal også bidra
til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensning og
tap av næringsstoffer til luft og vann. Programmet består av både
tilskuddsordninger og miljøkrav i forskrift om produksjonstilskudd.
De store ordningene over nasjonalt miljøprogram er
areal- og kulturlandskapstilskuddet og tilskudd til dyr som beiter
på innmark og utmark. Det var registrert om lag 2,2 mill. beitedyr
i utmark i 2014.
Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å oppnå
landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet gjennom
utredninger og informasjonstiltak. I 2014 ble 6 mill. kroner fordelt
til fylkesvise tiltak og 12 mill. kroner til sentrale tiltak. Av
de sentrale tiltakene ble det innvilget støtte til 25 prosjekter innen
fagområdene klimatilpasning, klimagassutslipp/karbonbinding, forurensning
og kulturlandskap/biologisk mangfold.
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket består
av 22 områder som representerer variasjoner av jordbrukets prioriterte
kulturlandskap med spesielle verdier knyttet til biologisk mangfold
og kulturminner og kulturmiljøer. Finansieringen av ordningen er
en samfinansiering mellom LMD (8 mill. kroner i 2014) og Klima-
og miljødepartementet (6 mill. kroner i 2014).
De regionale miljøprogrammene (RMP) omfatter
en sentral del av de miljørelaterte tiltakene og virkemidlene over
jordbruksavtalen. I 2014 ble det utbetalt nær 426 mill. kroner i
tilskudd til 22 100 foretak for gjennomførte tiltak innenfor de
regionale miljøprogrammene i vekstsesongen 2013. Det er stor variasjon
i prioriteringer av tiltak mellom de ulike fylkene. Den ulike prioriteringen
av tiltak mellom fylker viser behovet for å kunne tilpasse innretningen av
miljøvirkemidlene til regionale utfordringer, noe som er i tråd
med intensjonen for ordningen.
Formålet med Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet, samt
redusere forurensningen fra jordbruket med utgangspunkt i lokale
behov, utfordringer og målsettinger.
Totalt ble det i 2014 innvilget midler til over 3 800
prosjekter med samlet tilsagn på 167 mill. kroner. Det gis tilskudd
på inntil 70 pst. av kostnadsoverslag. Om lag 64 pst. av midlene
gikk i 2014 til investeringstiltak for å fremme verdier i kulturlandskap,
kulturmiljøer og biologisk mangfold, mens 28 pst. av midlene gikk
til tiltak for å redusere forurensning til vann.
Forskrift om Tilskudd til drenering av jordbruksjord
trådte i kraft i juni 2013. Det ble satt av 100 mill. kroner til
tilskudd til drenering for 2014, men kun innvilget søknader for
62 mill. kroner.
Det gis fylkesvis driftsstøtte til 750 beitelag
fra RMP og dette omfatter 75 pst. av sau og 30 pst. av storfe på
utmarksbeite.
I jordbruksoppgjøret 2012 ble det igangsatt
et 3-årig prosjekt i regi av Norsk gartnerforbund: Energieffektivisering
og redusert klimautslipp i veksthussektoren. Prosjektet har hatt
en ramme på 1 mill. kroner per år fra 2013–2015. Sektoren har hatt
en betydelig reduksjon i energiforbruk de senere år.
Det er et mål at 15 pst. av matproduksjonen
og matforbruket skal være økologisk i 2020. Det legges vekt på at
satsingen skal bidra til balanse mellom produksjon og etterspørsel.
Samlet for alle produktgrupper økte omsetningen av
økologiske produkter i dagligvarehandelen med 26 pst. fra 2013 til
2014. De sterkeste driverne til veksten var økt salg av grønnsaker,
frukt og barnemat. Omsetningsstatistikken skiller ikke mellom norskproduserte
og importerte varer. Det produseres imidlertid ikke økologisk barnemat
i Norge. Det er grunn til å tro at den økte omsetningen av frukt
og grønt også i stor grad er basert på import. De økologiske arealene
i 2014 var på 461 000 daa, og utgjorde om lag 4,7 pst. av det totale
jordbruksarealet. Dette er en reduksjon på 3,5 pst. sammenliknet
med 2013. Det var nedgang i de fleste typer økologiske arealer, med
unntak av arealer med økologisk hvete. Arealer med økologiske grønnsaker
gikk tilbake med 18 pst.
Antall økologisk sau og lam utgjør 4,5 pst.,
mens økologisk storfe utgjør 3,3 pst. av totalt antall storfe.
Det ble satt av 32 mill. kroner for 2014 til utviklingsprosjekter
innen økologisk landbruk. I tillegg ble det satt av 2 mill. kroner
til generisk markedsføring over Matmerks bevilgning til informasjonsarbeid
om økologiske produksjonsformer og produkter.
Produksjonsverdien i nærings- og nytelsesmiddelindustrien
i 2014 var ifølge SSB om lag 185 mrd. kroner (inkl. fisk, drikkevarer
og tobakk). Økningen fra 2013 var på 7,7 pst. Næringsmiddelindustrien
bidro med 42,4 mrd. kroner i verdiskaping i 2014, ifølge SSB. Norsk
næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert
sin hjemmemarkedsandel de siste årene. Hjemmemarkedsandelen målt
i verdi er anslått til om lag 80 pst., mens den i 1995 utgjorde
89 pst.
Prisutviklingen internasjonalt varierer. For
den norske RÅK-industrien er prisutviklingen i EU-markedet mer relevant
enn verdensmarkedsprisen. I tillegg til internasjonal prisutvikling,
har endringer i valutakurser stor betydning for norsk jordbruk og matindustri.
Forbrukerprisene på mat i Norge var nominelt forholdsvis
stabile fra sommeren 2009 til januar 2013, ifølge SSBs konsumprisindeks.
Siden da har forbrukerprisene i Norge steget klart mer enn i Sverige
og Danmark. Den nyeste forbruksundersøkelsen (2012) viste at 11,8 pst.
av husholdningenes konsum gikk til mat og alkoholfrie drikkevarer.
Det er samme konsumandel som i forrige forbruksundersøkelse (2007–2009).
Til tross for en lav konsumandel sammenlignet med
andre land, er det likevel et høyt prisnivå for matvarer i Norge
sammenlignet med andre europeiske land og våre naboland. Statistikken
viser at prisnivået på mat i Norge i 2013 var 11 pst. høyere enn
i Danmark, og 19 pst. høyere enn i Sverige.
Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddellindustri
har vært jevnt økende over tid. Den samlede norske produksjonen
av kjøtt (storfe, svin, fjørfe og sau) sank imidlertid med 0,3 pst.
i 2014. Forbruket av kylling har økt sterkt de siste årene og produksjonskapasiteten
er utvidet. Stor svikt i etterspørselen gjør at produsentenes kontrakter
nå er redusert med 14 pst. i gjennomsnitt for 2015. I eggsektoren
er det fortsatt en krevende markedssituasjon med overskudd som følge
av store investeringer de siste årene. Etter flere år med overskudd,
markedsregulerende tiltak og lave priser i svinesektoren, bedret markedssituasjonen
for svin seg i 2014. Det prognoseres balanse i 2015.
Importen av meieriprodukter økte med ca. 9 pst. i
2014, og importen av yoghurt økte relativt sett sterkest. Totalt
økte produksjonen av norsk ost med 1,7 pst., mens importen av ost
økte med 5 pst.
Til tross for høy norsk produksjon fortsetter
importen av landbruksvarer å øke, og importkonkurransen er krevende
for næringen. Som vist i figur 4.7 i proposisjonen ble det i 2014
importert landbruksvarer til en verdi av 53,2 mrd. kroner, en økning
på 7 pst. sammenlignet med 2013. Viktige importvarer er råvarer
til kraftfôr, vin, bakervarer, oljer og sjokolade. Litt under halvparten
av importen av landbruksvarer er import av matvarer (ikke dyre-
og fiskefôr) som er i direkte konkurranse med norsk produksjon.
Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av
ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK), er spesielt utsatt for
økt importkonkurranse. Importen er økende, og i 2014 ble det importert
RÅK-varer til menneskemat til en verdi av 10,1 mrd. kroner. Dette
er en økning på 10 pst. fra 2013. For norsk næringsmiddelindustri
er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor
det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Rundt 70 pst. av
matkornet, 20 pst. av bær- og fruktproduksjonen og 14 pst. av melkeproduksjonen
inngår i produksjonen av RÅK-varer.
Rundt 90 pst. av RÅK-vareimporten til Norge kommer
fra EU, og da i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen
i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt
element i konkurransevilkårene for industrien, og for avsetning
av norske jordbruksprodukter.
Dagligvaremarkedet har de siste tiårene vært
preget av en økende vertikal integrasjon, noe som påvirker konkurranseforholdene
for matindustrien. Det er utviklet nye grossist- og distribusjonsløsninger,
og dagligvarekjedene kontrollerer i dag en svært stor andel av distribusjonen
av dagligvarer.
Coops oppkjøp av ICA Norge har medført at det nå
er tre store dagligvarekjeder som kontrollerer om lag 96 pst. av
markedet. Bunnpriskjeden, som har om lag 3 pst. av markedet, har
innkjøps- og distribusjonsavtale med REMA 1000. For matindustrien
betyr dette at det nå bare er tre alternative salgskanaler å forholde
seg til.
Regjeringen vil balansere ulike hensyn i den
nasjonale forvaltningen av importvernet, og i internasjonale handelsforhandlinger
om landbruksvarer. For forbrukerne vil økt handel med landbruksvarer
kunne gi et bedre vareutvalg og lavere matvarepriser. Regjeringen
vil avveie ulike hensyn mot hverandre i samsvar med regjeringens
mål for landbrukspolitikken, der også hensynet til forutsigbarhet
for næringen tillegges vekt.
Uruguay-runden, med multilaterale forhandlinger
om regelverk knyttet til handel, resulterte i opprettelsen av Verdens
Handelsorganisasjon (World Trade Organisation – WTO) 1. januar 1995.
Samtidig ble det etablert egne avtaler om landbruk (Landbruksavtalen)
og om sanitære og plantesanitære forhold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen
legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken
gjennom forpliktelser og rettigheter på de tre områdene markedsadgang,
internstøtte og eksportsubsidier. Norge er bundet av disse forpliktelsene
inntil en ny landbruksavtale kommer på plass.
1. august 2004 ble det vedtatt et rammeverk
som la føringer for de videre forhandlingene for landbruksvarer,
industrivarer inkl. fisk, tjenester og forenkling av handelsprosedyrer.
Dette rammeverket lå til grunn for ministererklæringen som ble vedtatt
i desember 2005. På bakgrunn av ministererklæringen fra 2005 ble
det forhandlet fram avtaletekster for landbruk og industrivarer,
inkl. fisk. Forhandlinger på ministermøtet i juli 2008 om ferdigstilling
av disse tekstene stoppet opp, da det viste seg at avstanden mellom
enkelte av aktørene – på sentrale punkter– var for stor. På ministerkonferansen
i desember 2013 oppnådde WTOs 160 medlemsland enighet på flere områder,
blant annet om handelsforenkling. På landbruksområdet ble det enighet
om ministerbeslutninger vedrørende tollkvoteadministrasjon og matvaresikkerhet
for utviklingsland, i tillegg til en ministererklæring om å utvise
tilbakeholdenhet i bruken av alle former for eksportstøtte i påvente
av en endelig avtale der eliminering av slike støtteordninger inngår.
Resultatet på ministerkonferansen åpner muligheten for å gjenoppta
forhandlingene om kjerneområdene i Doha-runden; markedsadgang for landbruksvarer,
industrivarer, fisk og tjenester, subsidier og oppdatering av WTO-regelverket.
Forhandlingsprosessen i 2014 og 2015 har vært preget
av begrenset framgang.
Verdien av importen av landbruksvarer fra alle
u-land utgjorde 13,6 mrd. kroner i 2014, tilsvarende om lag 25 pst.
av totalimporten. U-landsimporten er klart størst fra Brasil med
en importverdi på 4,6 mrd. kroner. Importen fra de fattigste landene
(nulltoll-land) utgjorde bare 1,2 pst. av den totale importen av
landbruksvarer i 2014.
Landbrukspolitikken er ikke en del av EØS-avtalen.
Utviklingen av EUs felles landbrukspolitikk har likevel betydning
for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Prisutviklingen på
landbruksproduktene i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften
til næringsmiddelindustrien.
Landbrukspolitikken i EU (CAP) gjennomgikk en stor
reform i 2003. Etter noen års erfaring med den nye landbrukspolitikken,
ble det vedtatt en ny reform i 2013. Denne reformen innebærer i
betydelig grad en videreføring av tidligere reformer, men med justeringer av
virkemiddelbruken. Reformen gjennomføres fra 2015. Mer enn 80 pst.
av støtten til landbruket i EU er nå produksjonsuavhengig støtte.
Det er fortsatt store ulikheter i støttenivå mellom land, og innen land
i EU. Den nye reformen tar sikte på å jevne ut disse forskjellene.
EU er verdens største importør – og verdens største eksportør –
av landbruksvarer. Reformen legger opp til fortsatt styrking av
konkurranseevnen for landbruket i EU.
I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 skal
EU og Norge søke å gradvis liberalisere handelen med basislandbruksvarer
innenfor rammen av partenes landbrukspolitikk, og på en gjensidig
fordelaktig måte.
Norge og EU har inngått to artikkel 19-avtaler
som trådte i kraft henholdsvis 1. juli 2003 og 1. januar 2012. Første
forhandlingsrunde mellom Norge og EU om en ny artikkel 19-avtale
ble gjennomført i februar 2015.
I utformingen av avtalen har partene særlig
lagt vekt på avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene
av 28. mai 2014 og Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret
i 2014, jf. Innst. 285 S (2013–2014).
Mens inntektsveksten i jordbruket i 2015 er
beregnet til 8,7 pst., har moderasjon preget årets lønnsoppgjør.
Lønnsveksten i Norge er på vei nedover. LO/NHO-oppgjøret og statsoppgjøret
ga enighet om en ramme på 2,7 pst. for 2015. Det er lavere enn SSBs
anslag for lønnsveksten så sent som midt i mars. Det er grunn til
å tro at utviklingen med lavere lønnsvekst enn tidligere fortsetter
i 2016, som årets jordbruksoppgjør i hovedsak dreier seg om.
Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene
for jordbruket og matindustrien. Importen av jordbruksprodukter
er økende. Internasjonalt faller prisene på jordbruksprodukter.
Det gjør at forskjellen mellom norske og internasjonale priser øker,
selv om det varierer mellom produkter og markeder. Matsektorens
konkurransekraft må være en viktig premiss for utformingen av jordbruksavtalene, både
på kort og lengre sikt. Det er avgjørende for å opprettholde en
høy hjemmemarkedsandel og målet om økt matproduksjon i Norge. Hensynet
til matsektorens konkurransekraft, markedssituasjonen og behovet
for prisnedskrivingsordninger over budsjettet, tilsier tilbakeholdenhet
med prisøkninger.
Et jordbruk med høyere produktivitet og lavere kostnader
er et mer konkurransedyktig jordbruk som på en bedre måte kan møte
framtida. Det er et viktig grunnlag for et fortsatt sterkt jordbruk
over hele landet. De offentlige rammebetingelsene må utformes slik
at bøndene kan utnytte produksjonskapitalen mer effektivt. I dimensjoneringen
av de økonomiske virkemidlene mener regjeringen det er viktig å
prioritere bruk som har ressursgrunnlag til å være heltidsbruk og
en arbeidsplass for profesjonelle utøvere.
Regjeringen vil prioritere å styrke landbruket gjennom
forenkling av lover, regler og støtteordninger. Det ble gjennomført
26 større og mindre forenklinger i fjorårets jordbruksoppgjør. I
den inngåtte avtalen gjennomføres det ytterligere 14 forenklingstiltak.
Gode inntektsmuligheter er et viktig virkemiddel for
å sikre tilstrekkelig rekruttering og å nå de landbrukspolitiske
målene over tid. Inntektsutviklingen har alltid hatt avgjørende
betydning for rammen i jordbruksoppgjørene. Årets tall viser en
inntektsutvikling fra 2014 til 2015 som er klart sterkere enn avtalen
med samarbeidspartiene la til grunn.
Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda
for jordbruket (BFJ) er gjengitt i kapittel 3 i proposisjonen.
Årets totalkalkyle viser at sektorens gjennomsnittlige
vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk økte med 7,6 pst.
i 2014. For 2015 budsjetterer BFJ med en økning på 8,7 pst. Økte
inntekter fra melk og kjøtt, pluss sterk reduksjon i rentekostnaden, er
vesentlige årsaker til økningen. I flere år har det vært overproduksjon
av svinekjøtt. For 2015 er det budsjettert med markedsbalanse. Iht.
avtalesystemet har jordbruket det økonomiske ansvaret for overproduksjon
for målprisprodukter, og i forhandlingssammenheng må det korrigeres
for den klart forbedrede markedsbalansen i svinekjøttmarkedet. Korrigert
for dette forholdet øker inntekten med 6,6 pst. både i 2013 og 2014.
Referansebrukene bygger på regnskapstall fra 2013
i NILFs driftsgranskinger, som Budsjettnemnda har regnet fram til
2015. Driftsgranskingsbrukene er valgt ut blant foretak over en
minstegrense, mht. økonomisk driftsomfang. Referansebrukene viser,
i gjennomsnitt, en enda sterkere inntektsvekst fra 2013 til 2014,
og fra 2014 til 2015 enn totalkalkylen. Særlig sterk er inntektsveksten
for det grasbaserte husdyrholdet, poteter/korn og kombinasjonen
korn/svin, hvor bedre markedsbalanse i svineholdet har stor betydning
for resultatforbedring. Inntektsutviklingen er klart svakere for
korn og kombinasjonene korn/egg og planteprodukter/fjørfekjøtt.
For de to siste betyr negativ markedsbalanse/markedsutvikling mye
for resultatutviklingen.
Avtalepartene er enige om å inkludere verdien
av jordbruksfradraget ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket.
For 2015 har BFJ beregnet at jordbruksfradraget har en verdi før
skatt på 31 900 kroner per årsverk.
Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra
markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert
på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling,
arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf. tabell
6.2. For de makroøkonomiske størrelsene har partene i stor grad
lagt til grunn SSBs prognoser i Økonomisk utsyn. Fra 2014 til 2015,
er det lagt til grunn en årslønnsvekst for lønnsmottagere på 2,7 pst.
For 2016 har partene benyttet 3,1 pst., som SSB anslo i mars. I
lys av LO/NHO- og statsoppgjøret for 2015, kan det nå synes noe
høyt. Avtalepartene har lagt følgende tekniske forutsetninger for
rammen:
Økning i produksjonsvolumet
på 0,5 pst. fra 2015 til 2016.
Prisøkning på 2,2 pst. i gjennomsnitt for
inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 38
pst. av brutto markedsinntekter.
Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler
med 0,1 pst. fra 2015 til 2016.
Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler
på 2,5 pst. fra 2014 til 2015.
Kapitalslit og leasing er beregnet av budsjettnemndas
sekretariat med grunnlag i samme investeringsnivå i 2015 som i 2014,
generell prisvekst på 2,0 pst., og 0,3 prosentpoeng reduksjon i
bankenes utlånsrente.
Normalisert rentekostnad er beregnet med
samme forutsetninger og økning i lånemassen til en samlet næringsgjeld
på 57 mrd. kroner.
2,2 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som
prognosert av budsjettnemnda.
2,7 pst. lønnsøkning for andre grupper
fra 2014 til 2015 og 3,1 pst. fra 2015 til 2016.
Totalt gir disse anslagene en prognosert økning
i brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer
uten målpris på 405 mill. kroner. Prognosert kostnadsvekst blir
580 mill. kroner.
Totalkalkylen viser at jordbrukets inntekter
er budsjettert å øke med 8,7 pst. fra 2014 til 2015. Korrigert til
samme markedsbalanse i svineholdet begge år, er inntektsveksten
beregnet til 6,6 pst. Det betyr at inntektsveksten i 2015 ligger
an til å bli om lag 3 prosentpoeng høyere enn forutsatt i 2014,
og nesten 4 prosentpoeng større enn for andre grupper.
I den inngåtte avtalen er partene enige om en
ramme for oppgjøret på 400 mill. kroner, med grunnlag i prognoser
for kalenderåret 2016, for endringer i inntekts- og kostnadsposter
som ikke er avtalebestemt.
Partene er enige om en finansiering av rammen som
vist i tabell 1. Det gjennomføres målprisøkninger fra 1. juli 2015
med en årsvirkning på 315 mill. kroner. Bevilgningene til gjennomføring
av jordbruksavtalen økes med 45 mill. kroner i 2016, og det disponeres
30 mill. kroner i overførte midler. Rammen og forutsetningene i
tabell 6.2 gjør at utnyttingen av jordbruksfradraget vil øke med
om lag 10 mill. kroner.
Tabell 1 Økonomisk ramme
for avtalen.
Mill. kroner |
Endring i målpriser fra 1.7.2015 | 315 |
Endret bevilgning på kap. 1150 i 2016 | 45 |
Overførte midler fra 2014 | 30 |
Endret verdi av jordbruksfradraget | 10 |
SUM | 400 |
Rammen legger grunnlag for en inntektsøkning per
årsverk på 3 ¾ pst. fra 2015, før oppgjør, til 2016. Dette tilsvarer
om lag 13 000 kroner per årsverk. Økningene i målpriser vil få inntektseffekt
fra 1. juli 2015. Forutsatt at prisøkningen realiseres fullt ut,
vil inntekten i 2015 øke med om lag 1 3/4 pst. i 2015 og ytterligere
2 pst. i 2016. Avtalen legger til rette for en inntektsvekst per
årsverk på 12 3/4 pst. fra 2014–2016. Korrigert for bedret markedsbalanse
for svin blir inntektsveksten om lag 10 1/2 pst. fra 2014–2016.
Foreslåtte endringer i målprisene er vist i
tabell 6.4 i proposisjonen. Målprisene økes innenfor en samlet ramme
på 315 mill. kroner.
Bevilgningene på kapittel 1150, Til gjennomføring
av jordbruksavtalen, foreslås endret som vist i tabell 6.5 i proposisjonen.
Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av vedlegg til sluttprotokollen.
Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det
isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i avtalen på referansebrukene,
jf. tabell 2. Beregningen inkluderer forutsetninger om pris- og
kostnadsendringer, og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene
for rammen.Beregningen inkluderer ikke volumendringer fra 2015 til
2016. Endringer i volum og kapitalslit må legges til dersom beregningene
skal kunne leses som en prognose på inntektsendring fra 2015 til
2016.
Høyre kolonne i tabell 2 viser beregnet inntekt per
foretak i 2016 (ikke per årsverk), inkl. effekt av avtalen. Kolonnen
viser vederlag til egenkapital og alt arbeid, inkl. det leide arbeidet.
Kostnaden til leid arbeid er altså ikke trukket fra.
Tabell 2 Beregnet helårsvirkning
på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer, inkl. anslåtte
kostnadsendringer til 2016, men uten volumendringer fra 2015 til
2016. Kroner per årsverk og kroner per foretak.
| | Årsverk | 2015
før oppgjør | Endring fra 2015 til 2016 | 2016 kroner per foretak |
| | | | | |
1 | Melk. 25 årskyr, landet | 1,96 | 375 900 | 8 100 | 751 900 |
2 | Korn. 375 dekar, landet | 0,42 | 189 100 | 12 300 | 84 000 |
3 | Sau. 155 vinterfôra, landet | 1,30 | 256 400 | 5 100 | 338 900 |
4 | Melkegeit. 125 årsgeiter, landet | 1,77 | 333 500 | 4 700 | 599 300 |
5 | Svin/korn. 47 avlssvin, landet | 1,64 | 305 600 | 23 300 | 538 700 |
6 | Egg/planteprod. 6 600 høner, landet | 1,48 | 286 600 | 400 | 424 500 |
7 | 142 daa poteter + 423 daa korn, landet | 1,77 | 455 300 | 21 800 | 845 400 |
8 | 30 ammekyr, landet | 1,22 | 288 100 | 10 000 | 363 100 |
9 | 49 dekar frukt og bær, landet | 1,76 | 283 300 | 4 400 | 506 600 |
10 | Fjørfeslakt og planteprodukter, landet | 0,92 | 439 900 | -18 600 | 388 400 |
11 | Økologisk melk. 23 årskyr, landet | 2,05 | 357 700 | 4 300 | 741 700 |
12 | Melk. 14 årskyr, landet | 1,64 | 326 400 | 3 900 | 540 700 |
13 | Melk. 38 årskyr, landet | 2,24 | 410 000 | 12 400 | 946 600 |
14 | Melk. 54 årskyr, landet | 2,44 | 520 300 | 18 000 | 1 311 300 |
15 | Melk. 28 årskyr, Østlandets flatbygder | 2,05 | 402 600 | 9 200 | 845 800 |
16 | Melk. 23 årskyr, Østlandet andre bygder | 1,94 | 403 100 | 6 800 | 796 400 |
17 | Melk. 34 årskyr, Agder/Rogaland Jæren | 1,82 | 396 500 | 14 100 | 745 600 |
18 | Melk. 21 årskyr, Agder/Rog. andre bygder | 1,81 | 350 100 | 8 000 | 648 900 |
19 | Melk. 22 årskyr, Vestlandet | 1,88 | 344 800 | 6 600 | 660 300 |
20 | Melk. 27 årskyr, Trøndelag | 2,12 | 361 800 | 8 800 | 784 900 |
21 | Melk. 23 årskyr, Nord-Norge | 1,97 | 409 500 | 8 700 | 824 300 |
22 | Korn. 231 daa, Østlandet | 0,33 | 97 700 | 9 100 | 35 500 |
23 | Korn. 815 daa, Østlandet | 0,68 | 344 700 | 15 700 | 245 100 |
24 | 329 dekar korn + 26 avlssvin, Trøndelag | 1,00 | 365 700 | 20 600 | 384 800 |
25 | Sau. 130 vinterfôra, Vestlandet | 1,38 | 194 100 | 4 000 | 273 000 |
26 | Sau. 158 vinterfôra, Nord-Norge | 1,20 | 331 500 | 6 100 | 403 400 |
27 | Sau. 270 vinterfôra, landet | 1,79 | 337 000 | 6 700 | 615 900 |
28 | Samdrift melk. 45 årskyr, landet | 2,65 | 479 900 | 12 100 | 1 304 800 |
Avtalens fordelingsprofil har grunnlag i prioriteringene
som er omtalt i kapittel 6.1 i proposisjonen. Det ble gjennomført
omlegging av en del virkemidler i fjorårets oppgjør. Distrikts-
og strukturprofilen er i stor grad opprettholdt.
For å styrke kornøkonomien økes målprisene på korn
slik at bruttoinntektene i kornproduksjonen vil øke med vel 79 mill.
kroner ved normalårsavlinger. Av hensyn til kostnadene i husdyrholdet,
legger avtalen vekt på at råvarer til kraftfôr ikke skal bli dyrere. Derfor
økes prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn innenfor en ramme
på vel 70 mill. kroner.
I avtalen er partene enige om å videreføre dagens 18
produksjonsregioner for kumelk. Målprisen for melk økes med 8 øre
per liter. Driftstilskudd til melk og ammekyr økes tilsvarende 10,6
mill. kroner. Kvalitetstilskuddet til storfeslakt økes tilsvarende
13,5 mill. kroner. Grunntilskuddet til geitemelk økes med 10 øre
per liter, og for å tilpasse produksjonen til behovet holdes geitemelkkvote
som selges til staten i omsetningsrunden 2015 tilbake.
Saueholdet har en god utvikling. I avtalen økes tilskuddet
til sau over 1 år innenfor en ramme på vel 20 mill. kroner, begrenset
til de første 100 dyr per foretak. Øvrige ordninger videreføres
med uendret bevilgningsnivå, men kvalitetstilskuddet til lammeslakt
skal betales ut sammen med slakteoppgjøret.
Importkonkurranse begrenser mulighetene for prisøkninger
i grøntsektoren. Målprisene for frukt og grønnsaker økes innenfor
en ramme på 2,2 pst. Arealtilskuddet til økologisk produksjon av
grønnsaker, frukt og bær økes med 275 kroner per dekar.
Rammen for innvilging av tilskudd fra LUF reduseres
med 6,3 mill. kroner. Bevilgningen til fondet reduseres med 2,6
mill. kroner. Det legges også opp til å benytte vel 28,6 mill. kroner
fra fondet i 2015 til å øke prisnedskrivingen til norsk korn.
Forslaget innebærer bl.a. følgende:
Rammen for bedriftsrettede
midler til investering og utvikling økes med 20 mill. kroner.
Det etableres en ny ordning for rydding
av kulturlandskap, veikanter og utsiktspunkt av særlig verdifull
karakter sett fra landbrukets og reiselivsnæringens side, innenfor
en ramme på 20 mill. kroner. Bevilgningen til bioenergiprogrammet
økes med 7 mill. kroner.
Fylkesvise utviklings- og tilretteleggingsmidler reduseres
med 7 mill. kroner, med bakgrunn i udisponerte midler.
Avsetningen til drenering reduseres med
20 mill. kroner, pga. stort underforbruk.
Midlene til utviklingsprogrammet, skogbruk, Matmerk,
forskning, og klima- og miljøprogrammet videreføres uendret.
Miljø- og klimavirkemidlene foreslås videreført innenfor
en samlet ramme på 4,7 mrd. kroner. Bevilgningen til regionale miljøprogram
tilpasses behovet ved gjeldende satser på 428,5 mill. kroner.
Avtalen innebærer følgende satsing på tiltak
som kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket,
jf. kapittel 7 i proposisjonen:
doble satsen for
levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg
øke bevilgningen til bioenergiprogrammet
med 7 mill. kroner
øremerke midler til forskning og utredning
til klimaformål
avsette midler til drenering av jordbruksjord
Det ble i oppgjøret i 2014 gjennomført 26 større og
mindre forenklinger. Bl.a. med grunnlag i forslag fra to arbeidsgrupper
er partene i årets avtale enige om:
1. å avvikle tilskudd
til reparasjon av vinterskadd eng
2. å avvikle tilskudd ved tap av bifolk
3. å utbetale kvalitetstilskuddet til lammeslakt sammen
med slakteoppgjøret
4. å avvikle rentestøtteordningen under
LUF
5. å avvikle omdømmemidlene under LUF
6. å avvikle produksjonstilskudd til hester
7. å avvikle tilskudd til utjevning av
kostnadene til frakt av pelsdyrfôr
8. å avvikle tre delordninger innenfor
regionale miljøprogram
9. å slå sammen tilskudd til bevaringsverdige
husdyr på nasjonalt og regionalt nivå
10. å avvikle distriktstilskudd til fjørfekjøtt
11. å avvikle distriktstilskudd til egg
i Trøndelag
12. å avvikle kravet til permanent gjerde
mellom innmarks- og utmarksbeite
13. å slå sammen ordningene utvalgte kulturlandskap
og verdensarvsatsingen
14. å slå sammen avsetningstiltak hagebruk
med kollektiv dekning av omsetningsavgift
I avtalen settes det av nødvendige midler til
å fornye fagsystemet Saturn og videreføre arbeidet med nytt IKT-system
for produksjonstilskudd; eStil. Det legges opp til å ta i bruk kart
i søknadsprosessen i det nye systemet. Virkemidlene skal fortsatt
kunne differensieres regionalt, samtidig som forvaltningen av produksjonstilskudd
og RMP innenfor eStil så langt som mulig skal samordnes.
Avtalen viderefører i stor grad bevilgningsnivå og
innretning for viktige tilskuddsordninger. Satsene i tilskudd til
avløsning ved ferie og fritid økes med 1 pst. og maksimal utbetaling
per foretak økes til 74 200 kroner.
Jordbruksoppgjøret dreier seg om budsjettmessige
endringer for budsjettåret 2016. Videre utarbeides det prognoser
for forbruket i 2015 på de enkelte ordninger med gjeldende satser
og regelverk. På bakgrunn av dette fremmes det nye bevilgningsforslag for
Stortinget som innebærer endringer og omdisponeringer innenfor gjeldende
budsjett i 2015 som tilpasser bevilgningene til det faktiske behov.
I den forbindelse legges det til grunn en omdisponering av tidligere
bevilgede, men ikke disponerte beløp (overførte beløp), som engangsbevilgninger
i inneværende budsjettår.
På de overførbare postene er det godkjent overført
30,1 mill. kroner fra 2014 til 2015. Forbruksprognoser utarbeides
av Landbruksdirektoratet ut fra gjeldende satser for alle poster
og underposter på kap. 1150 og kap. 4150. Det gir grunnlag for å
tilpasse bevilgningene til behovet. Forbruksprognosene på de overførbare
postene med gjeldende satser i 2015 viser et overforbruk på 8,573
mill. kroner, sammenlignet med vedtatt budsjett for 2015.
Summen av udisponerte, overførte midler fra 2014
og prognoserte innsparinger i 2015, utgjør 21,527 mill. kroner,
som ligger til grunn for de foreslåtte omdisponeringer av budsjettet
for 2015.
I avtalen er det vedtatt en økning i kornprisene fra
1. juli 2015 på i gjennomsnitt ca. 8 øre per kg der matkornprisen
økes noe mer enn prisene for fôrkornet. Det er lagt til grunn at
økningen i målprisene på korn ikke skal bidra til økte råvarekostnader
i kraftfôrproduksjon. Det forutsetter en økt prisnedskriving av
alt norsk korn på 7,3 øre per kg. For å unngå markedsforstyrrelser,
og bidra til at forutsetningene om uendret råvarekostnad i kraftfôrproduksjonen
oppfylles, må den økte prisnedskrivingen av norsk korn gjennomføres
fra 1. juli 2015. Samlet behov for økt prisnedskriving i 2015 blir
etter dette 50,1 mill. kroner. Dette finansieres gjennom omdisponering
av ledige midler tilsvarende 21,527 mill. kroner. kroner. Det resterende
beløp foreslås dekket inn gjennom en reduksjon i bevilgningen på
post 50 LUF i 2015 med 28,572 mill. kroner.
De budsjettmessige konsekvenser i 2016 av dette jordbruksoppgjøret
vil bli fremmet for Stortinget i Landbruks- og matdepartementets
Prop. 1 S (2015–2016), jf. forslag til vedtak II. I de etterfølgende
tabeller i kapittel 8 i proposisjonen vises de justerte bevilgningsbehov
som følge av endringene som foreslås i dette jordbruksoppgjøret.
Bevilgningsendringene for 2016 er basert på prognosert
utvikling i bevilgningsbehovet for de enkelte poster, justert for
de endringer som avtalepartene har blitt enige om. Prognoser for
internasjonal prisutvikling og valutakurser i 2016 er usikker. I
avtalen er partene enige om å øke bevilgningene med 37,5 mill. kroner
i 2016 for å ta høyde for økt bevilgningsbehov til RÅK-ordningen
i første halvår. Ved behov vil bevilgningen bli foreslått justert
i proposisjonen om jordbruksoppgjøret i 2016.
Endringer som skyldes konsekvensjusteringer
eller justerte volumprognoser på overslagsbevilgningene, er ikke
innarbeidet.