Det mest sentrale grunnlaget for oppgjøret er
regjeringens politiske plattform og Stortingets behandling av kap.
1150 og 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. i Innst.
285 S (2013–2014) og avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene
av 28. mai 2014.
I Innst. 285 S (2014–2015) skriver flertallet,
bestående av regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti:
«Flertallet viser til at samarbeidspartiene mener virkningen
av politikken som nå vedtas bør være gjenstand for en grundig evaluering,
og at det i jordbruksoppgjøret for 2015 gjøres rede for konsekvenser
som er synlige på kort sikt.»
Landbruksdirektoratet har, på oppdrag fra Landbruks-
og matdepartementet, gjennomført en evaluering av kortsiktige effekter.
Evalueringen følger proposisjonen som utrykt vedlegg.
Fjorårets oppgjør ga som resultat at målprisene ble
økt på noen varer fra 1. juli 2014, med helårseffekt i 2015. Innretningen
av budsjettstøtten ble endret innenfor uendret total bevilgningsramme
for kalenderåret 2015. Distriktstilskuddene ble videreført uendret.
Tilskuddsprofilen, med avtakende støttesatser ved økende driftsomfang,
ble flatet ut og takene på tilskudd ble hevet for tilskudd til husdyr
og opphevet for arealtilskudd. Dette medførte at de største produsentene
fikk en noe større andel av budsjettstøtten enn tidligere. Utflatingen
i tilskuddenes strukturprofil påvirker også fordelingen av tilskudd
ut fra et distriktsperspektiv.
Landbruksdirektoratet har analysert endringer
i tildelingen av tilskuddsmidler, inndelt etter fylker, etter bo-
og arbeidsmarkedsregionene og etter struktur for grasbaserte produksjoner.
Endringene i tilskuddsutmålingen gir svært små og usystematiske
endringer mellom fylkene og bo- og arbeidsmarkedsregionene.
Samlet mener regjeringen at oppgjøret i 2014
vil virke positivt for økt produksjon og verdiskaping, og nøytralt
for målene om bærekraftig landbruk og landbruk over hele landet.
Samtidig ble virkemiddelsystemet forenklet og mulighetene for kontroll
av tilskuddsutbetalingene forbedret.
Jordbrukets krav ble lagt fram 24. april. Statens tilbud
ble lagt fram 5. mai. Den 8. mai meddelte jordbruket at de ville
gå i forhandlinger. 14. mai la Statens forhandlingsutvalg fram et
revidert tilbud som grunnlag for en sluttløsning. Den 15. mai valgte Norsk
Bonde- og Småbrukarlag å bryte forhandlingene. Staten og Norges
Bondelag inngikk senere samme dag jordbruksavtale for 2015–2016.
Jordbrukets forhandlingsutvalg viste i kravet særlig
til en flertallsmerknad, bestående av representantene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fra Innst. 285 S
(2013–2014) om at reell økt selvforsyningsgrad skal være med grunnlag
i norske ressurser.
Jordbrukets overordnede prioriteringer i kravet var
økt inntekt, økt matproduksjon på norske ressurser og bærekraftig
klimavennlig matproduksjon. De ville særlig (1) prioritere bærekraftig
landbruk med variert bruksstruktur i hele landet, (2) styrke kornøkonomien,
(3) styrke økonomien i grovfôrbaserte produksjoner, (4) styrke virkemidler
mot et mer klima- og miljøtilpasset jordbruk, (5) øke investeringsmidlene
og tilpasse dem bedre til ressursgrunnlaget, (6) sikre avsetningen
av norske råvarer i det norske markedet.
Jordbruket krevde en netto inntektsøkning på 24 200
kroner per årsverk (7,2 pst.). Kravet hadde en økonomisk ramme på
950 mill. kroner. Det var finansiert med 380 mill. kroner i økte
målpriser, 490 mill. kroner i økt budsjettstøtte, samt 25 mill.
kroner i overførte midler og en beregnet økt verdi av jordbruksfradraget
på 55 mill. kroner.
Statens forhandlingsutvalg viste i tilbudet
til flertallsmerknaden fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, i Innst. 285 S (2013–2014) om inntektsmålet
for jordbruket. I den skriver samarbeidspartiene at proposisjonen
om jordbruksoppgjøret i 2014 var i tråd med gjeldende inntektsmålsetting.
I Prop. 106 S (2013–2014) var det lagt opp til samme prosentvise
inntektsvekst som for andre grupper.
Statens forhandlingsutvalg viste til at grunnlagsmaterialet
fra Budsjettnemnda for jordbruket viste at jordbruket ligger an
til å få en vesentlig sterkere inntektsvekst enn andre grupper fra
2014 til 2015,og til at moderasjon har preget årets lønnsoppgjør.
På dette grunnlaget ble jordbruket tilbudt en inntektsvekst fra 2015
til 2016 på 1 3/4 pst., tilsvarende en inntektsvekst på 10 1/2 pst.
fra 2014 til 2016.
Med nær identiske tekniske forutsetninger som Jordbrukets
forhandlingsutvalg hadde benyttet i kravet, hadde tilbudet en ramme
på 90 mill. kroner.
I forhandlingsmøte 14. mai kl. 20 la Statens
forhandlingsutvalg fram et revidert tilbud. Det reviderte tilbudet
hadde en økonomisk ramme på 295 mill. kroner. Det ble foreslått
å videreføre bevilgningen over kapittel 1150 uendret fra 2015 til
2016. Det var videre finansiert med 265 mill. kroner i økte målpriser
og 30 mill. kroner av overførte midler. Verdien av jordbruksfradraget
var beregnet til å bli uendret fra 2015. I det reviderte tilbudet
hadde Statens forhandlingsutvalg kommet jordbruket i møte på flere
viktige punkter, bl.a. ble det foreslått å videreføre dagens 18
produksjonsregioner for melk.
Dette kapitlet belyser utviklingen i jordbruket
i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har fastsatt.
For jordbrukere som selvstendig næringsdrivende er det mange forhold,
også utenfor forhandlingene, som påvirker inntektene og den løpende
tilpasningen det enkelte år. Videre er jordbruket en kapitalintensiv
næring med langsiktige tilpasninger. Derfor vil det ofte kunne ta
flere år før en ser målbare resultater som følge av justeringer
i politikk og virkemidler. På denne bakgrunn må virkninger av den
løpende politikken og endringer i virkemiddelbruken, vurderes over
tid. Videre bør utviklingen i jordbruket vurderes opp mot helheten
i virkemiddelbruken.
Norsk landbruk består av om lag 180 000 landbrukseiendommer
og om lag 42 000 jordbruksbedrifter. Utviklingen for gårdsbruk med
ganske like muligheter vil variere. Landbrukspolitikken må videre til
enhver tid ta hensyn til kostnader og konkurransekraft, både for
jordbruket og matindustrien. Alle ledd i verdikjeden er viktige
for å oppnå et godt samlet resultat.
Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave
å legge fram og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret.
Materialet består av følgende tre rapporter:
Totalkalkylen for
jordbruket: Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene
viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader,
arbeidsforbruk, vederlag til arbeid og kapital og vederlag til arbeid
og egenkapital.
Referansebruksberegninger: Beregningene
er basert på Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF)
driftsgranskninger, og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør
for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser.
Resultatkontrollen for gjennomføringen
av landbrukspolitikken.
Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes
i avtalesammenheng med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i
Totalkalkylen, inkl. inntektsverdien av jordbruksfradraget ved ligningen.
Totalkalkylen omfatter inntekter fra jord- og hagebruk, og inkluderer effekten
av strukturendringer.
I Innst. 285 S (2013–2014) sier komiteens flertall,
bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, at:
«Det er et mål at norsk landbrukspolitikk skal stimulere
til økt matproduksjon, med intensjon om økt selvforsyning, blant
annet av hensyn til norske forbrukere og av beredskapshensyn.»
Det siste tiåret har det samlede produksjonsvolumet
i jordbruket målt i faste kroner, økt med ca. 2 1/2 pst. Produksjonen
av husdyrprodukter har økt med ca. 6 1/2 pst., mens produksjonen
av planteprodukter har falt med vel 7 pst.
Det er særlig det kraftfôrbaserte husdyrholdet som
har økt. I det grovfôrbaserte husdyrholdet ligger produksjonen av
kumelk relativt stabilt. Produksjonen av storfekjøtt er redusert
med i overkant av 9 pst., men reduksjonen i mordyrtallet er i ferd
med å flate ut. Produksjonen av sau og lammekjøtt har gått ned med
4 1/2 pst., perioden sett under ett. Produksjonen har også falt
det siste tiåret for korn, frukt, poteter og blomster. Produksjonen
av grønnsaker har økt med 10 1/2 pst., og fruktproduksjonen er redusert
med ca. 13 1/2 pst. Produksjonen av bær er om lag uendret, perioden
sett under ett. For storfekjøtt, korn og i grøntsektoren er det
udekkede markedsmuligheter for norskprodusert vare. For egg, og
særlig for svin, har det vært markedsoverskudd de siste årene. Fjørfekjøttmarkedet
har økt sterkt i mange år. Produksjonen økte med 70 pst. fra 2006
til 2014. Som følge av blant annet oppmerksomhet rundt antibiotikaresistente
bakterier i fjørfeproduksjonen, sank imidlertid salget av fjørfe
kraftig mot slutten av 2014. For 2015 har BFJ budsjettert med en
reduksjon i produksjonen på 14 pst.
Selvforsyningsgraden beskriver hjemmemarkedsandelen
målt på energibasis, dvs. hvor mye av det vi spiser som er produsert
i Norge. Fra 2005 til 2013 ble den redusert fra 52 til 47 pst. Selvforsyningsgraden
sier ikke noe om opprinnelsen til innsatsvarene i produksjonen.
Mange av jordbrukets produksjonsmidler importeres. Av det totale
fôrbehovet (grovfôr og kraftfôr) er vel 20 pst. importerte råvarer.
Av flere grunner er andelen norske råvarer i kraftfôret redusert.
Etter flere dårlige avlingsår var andelen norske råvarer i kraftfôret
46 pst. i 2014.
I behandlingen av jordbruksoppgjøret 2014 uttalte
en samlet næringskomité at det er avgjørende at landbrukspolitikken
som føres gir trygg og sikker mat, landbruk over hele landet, økt
verdiskaping og en bærekraftig næring. Produktivitetsutviklingen
i jordbruket har i mange år vært større enn i andre næringer som
følge av økt avling og ytelse per enhet, og gjennom redusert arbeidsinnsats
som følge av teknologiske forbedringer og strukturendringer etc.
Når markedet i hovedsak er avgrenset til innenlands forbruk, betyr
det at samlet sysselsetting går ned. I Innst. 285 S (2013–2014)
heter det bl.a. at:
«(…) Det skal satses på alternativ næringsutvikling
for å gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet.»
Måloppnåelsen for landbruk over hele landet
belyses gjennom følgende parametere:
arealutvikling og
-fordeling
geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk
rekruttering og næringsutvikling i landbruket
I perioden fra 2008–2013 ble over 94 000 daa areal
godkjent til nydyrking. Omdisponeringen av dyrket mark er nå på
det laveste registrerte nivået de siste 30 årene. I 2004 ble det
satt et nasjonalt mål om at den årlige omdisponeringen skulle bli
redusert til under 6 000 daa. Dette målet ble nådd i 2013, og for 2014
viser foreløpige tall at omdisponeringen er ytterligere redusert,
til et nivå på 5 050 daa.
Reduksjonen i jordbruksareal i drift i perioden 1999–2014
har først og fremst skjedd på Vestlandet, i Agder-fylkene og i Nord-Norge.
Når det gjelder produksjonsutviklingen, er hovedbildet
at økningen i produksjoner med vekst kommer i mer sentrale områder.
Den sterke produksjonsøkningen av kylling har først og fremst kommet
i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet. I Trøndelag har eggproduksjonen
økt betydelig, mens den er relativt stabil i andre områder. Veksten
i grønnsaker på friland har kommet på Østlandet. Veksten i svinekjøttproduksjonen
har i størst grad kommet i Rogaland.
For de grasbaserte produksjonene har produksjonen
av storfekjøtt gått noe ned det siste tiåret. Den største reduksjonen
har vært i Rogaland, Vestlandet og Trøndelag, mens produksjonen
har økt på Østlandet. Produksjonen av sau og lam øker mest på Østlandet.
Den øker også i Trøndelag, mens den har falt noe i øvrige landsdeler.
For perioden 1999–2013 er arbeidsforbruket redusert
med knapt 40 pst. Størst har nedgangen vært i Agder-fylkene og Telemark,
med en nedgang på 46,8 pst., mens Rogaland og Østlandet har den
laveste reduksjonen i arbeidsforbruk, med henholdsvis 30,1 pst.
og 34,9 pst. Endring i fordelingen av arbeidsforbruket inndelt etter
virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene påvirkes sterkt
av endringer i melkeproduksjonen.
Flere virkemidler over jordbruksavtalen skal
bidra til næringsutvikling, rekruttering og likestilling i landbruket.
Virkemidlene er hovedsakelig finansiert innenfor Landbrukets utviklingsfond
(LUF). Regionale bygdeutviklingsprogram synliggjør de regionale prioriteringene
i virkemiddelbruken.
De fylkesvise midlene til næringsutvikling har
et todelt formål. De skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet
på landbrukseiendommen, og til utvikling og modernisering av landbruket
generelt.
I 2014 innvilget Innovasjon Norge støtte til
1 308 søknader. Antall innvilgede søknader er noe lavere enn i 2013.
Samlet tilsagnssum for tilskudd var i overkant av 508 mill. kroner.
Om lag 74 pst. av tilskuddene ble gitt til jord- og hagebruk, 20 pst.
til andre bygdenæringer og om lag 6 pst. til bioenergitiltak. Gjennomsnittlig
beløp for tilskudd var 388 500 kroner. Det er stor etterspørsel
etter investeringsvirkemidler i landbruket. Fylkesmennene har i
2014 innvilget totalt 72,3 mill. kroner i BU-midler til 642 utrednings-
og tilretteleggingstiltak. Disse midlene blir ofte brukt i en tidlig
fase for utvikling av landbruksbaserte næringer, og i samfinansiering
med andre lokale og regionale aktører. Rentestøtte er en del av
BU-ordningen, og reguleres av forskrift om midler til investering
og bedriftsutvikling i landbruket. Det ble i 2014 gitt rentestøtte
til en låneramme på i alt 1 009 mill. kroner (inkl. overføring av
ramme fra tidligere år).
De sentrale BU-midlene brukes til prosjektrettet virksomhet
og tiltak av landsomfattende karakter. Rammen for de sentrale BU-midlene
i 2014 var på 17 mill. kroner. Av midlene ble 8 mill. kroner forvaltet av
Innovasjon Norge, mens 9 mill. kroner ble disponert av Landbruks-
og matdepartementet (LMD). Ordningen med sentrale BU-midler forvaltet
av Innovasjon Norge ble i jordbruksoppgjøret 2014 vedtatt avviklet
fra 2015.
I jordbruksoppgjøret 2013 ble det satt av 6
mill. kroner per år i tre år fra 2014 til fjellandbruket. Målet er
å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene
gjennom økt vare- og tjenesteproduksjon basert på landbrukets ressurser,
både innenfor tradisjonelt landbruk og annen landbruksbasert næringsutvikling.
Ordningen inkluderer 6 fylker. I perioden 2012–2014 har det vært
satt av 9 mill. kroner til arktisk landbruk over jordbruksavtalen.
I 2014 ble det innvilget 6,25 mill. kroner til 16 nye prosjekter, og
i alt er 24 prosjekter tildelt midler til arktisk landbruk. Det
er lagt vekt på å styrke produksjoner som er typisk for det arktiske
landbruket, og som kan inngå i en felles arktisk merkevare.
I jordbruksoppgjøret 2010 ble det avsatt 4,5
mill. kroner til prosjektet Velg Landbruk, som ble avsluttet våren
2014. Prosjektets formål var å styrke rekrutteringen til landbruksutdanning
på alle nivå.
Fylkeskommunene ble tildelt 20 mill. kroner
til arbeid på landbruks- og matområdet i 2014, fordelt etter samme
fordelingsnøkkel som de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene. Målet
for ordningen er å bidra til rekruttering og kompetanseheving av
næringsutøvere som kan ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket.
KIL-midlene forvaltes av Matmerk og skal bidra til
kompetanseutvikling for yrkesutøvere innen primærlandbruket, eller
tilleggsnæringer til primærlandbruket. I 2014 ble 13 søknader om
støtte innvilget. Til sammen ble det gitt tilsagn om tilskudd på 5,85
mill. kroner.
Forskningsmidlene over jordbruksavtalen forvaltes
av et eget styre oppnevnt av avtalepartene. Formålet med midlene
er å bidra til å dekke opp jordbrukets behov for forskning med hovedvekt
på anvendt kunnskap. I 2014 var det satt av 53 mill. kroner til forskningsmidler
over jordbruksavtalen.
Stiftelsen Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen
til norsk matproduksjon og å styrke omdømmet til norske matprodukter
hos norske forbrukere. Dette skjer gjennom arbeid med kvalitetsstyring,
kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og norsk
opprinnelse overfor forbrukere, matprodusenter og marked. Matmerk
administrerer og videreutvikler Kvalitetssystem i landbruket (KSL),
godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene
Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet, samt KIL, generisk
markedsføring av økologisk mat og enkelte andre prosjekter.
Utviklingsprogrammet samler og integrerer satsingen
som tidligere lå i Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv
og i Reinprogrammet. Målet med programmet er å øke verdiskapingen
for primærleddet, øke kunnskapen om lokalmat og regionale konkurransefortrinn,
og bidra til økt vektlegging av kvalitet. Reiselivssatsingen over
programmet består i stor grad av omdømmeaktiviteter og store temakampanjer.
Budsjettrammen for utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv
var på 66 mill. kroner i 2014, mens rammen for Reinprogrammet var
8,2 mill. kroner (bevilget over Reindriftsavtalen). Matstreif og
deltagelsen på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin er de to
viktigste omdømmeprosjektene i programmet.
Satsingen på bioenergi gjennom Bioenergiprogrammet
skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger både i landbruket
og i andre sektorer, og samtidig gi mulighet for økt verdiskaping
for skogeiere. Det ble innvilget støtte til i underkant av 200 prosjekter.
Dette er omtrent like mange saker som i 2013. Samlet tilsagn var
på 65 mill. kroner fra bevilgningen over LUF.
Skogbruk og trebasert industri er en viktig
verdikjede i Norge. Skogbruket og trebasert industri hadde en samlet
omsetning på 43 mrd. kroner og sysselsatte i underkant av 24 000
personer i 2012. Av disse er rundt 6 800 sysselsatt i skogbruket.
Stående kubikkmasse i den norske skogen er på om
lag 900 mill. m3 og den årlige tilveksten
er på om lag 25 mill. m3. I 2014 var avvirkningen
til industri på i underkant av 10 mill. m3.
Dette er den høyeste avvirkningen siden 1990-tallet, og er en økning
på 10 pst. fra 2013. Innvilgningsrammen til skogbruk over Landbrukets
utviklingsfond var i 2014 på 204 mill. kroner. Gjennom ordningen
for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) ble
det i 2014 avsatt totalt 161 mill. kroner. Av det totale beløpet
til NMSK ble det bevilget 89 mill. kroner til veibygging, taubane
mv. i 2014. Totalt ble det investert i underkant av 150 mill. kroner
i skogsbilveier, og i underkant av 40 mill. kroner i traktorveier.
Målet med prosjektet «Friskere geiter» er å
få kontroll med CAE (Caprin Artritt Encephalitt), byllesjuke og
paratuberkulose hos geit. De siste saneringene ble gjennomført i
2013. Det kan gis kompensasjonstilskudd inntil 3 år etter sanering.
Derfor vil det bli gitt tilskudd til og med 2016.
4 mill. kroner av avsetningen over LUF ble overført
til Sametingets midler til næringsformål i 2014. Midlene skal stimulere
til næringsutvikling i landbruket i samiske områder, og skal brukes
til investerings- og utviklingstiltak av mer varig karakter. Det ble
også avsatt 1,5 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom
jordbruk og reindrift i 2014. I tillegg ble det avsatt 1,45 mill.
kroner til samme formål over reindriftsavtalen.
Gode inntektsmuligheter er en forutsetning for økt
matproduksjon og at dyktige næringsutøvere, og ikke minst ungdom,
skal se på jordbruk som en interessant arbeidsplass for framtida.
I Innst. 285 S (2013–2014) sier komiteen:
«Komiteen mener gode inntektsmuligheter er en forutsetning
for økt matproduksjon. Gode inntektsmuligheter er nødvendig for
at næringen skal rekruttere kompetent arbeidskraft, og at unge mennesker
skal finne en fremtid innen jordbruket.»
Årets beregninger viser en økning i vederlag
til arbeid og egenkapital fra 2013 til 2014 på 7,6 pst., eller 22 000
kroner per årsverk. Fra 2014 til 2015 budsjetteres det med en økning
på 8,7 pst., tilsvarende 26 900 kroner per årsverk. Inntektsveksten
per årsverk fra 2013 til 2014 er noe svakere enn det som ble lagt
til grunn i fjor. Det er budsjettert med en økning fra 2014 til
2015, som er klart sterkere enn for gjennomsnittet av lønnsmottakerne.
De viktigste enkeltårsakene til inntektsveksten er økte inntekter
fra melk og kjøtt, herunder bedre markedsbalanse for svin og fall
i rentekostnaden i 2015.
Tabell 3.5 i proposisjonen viser BFJs beregninger
av vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, inkl. virkningen
av jordbruksfradraget, for referansebrukene i årene 2013–2015.
Med unntak av korn, egg/planteprodukter og fjørfekjøtt/planteprodukter,
viser alle referansebrukene en økning i inntekter både fra 2013
til 2014 og fra 2014 til 2015. Referansebruksberegningene for perioden
2013–2015 viser også at større bruk har større inntekt, målt per
årsverk, enn mindre bruk, og at inntektsveksten per årsverk øker
med økende bruksstørrelse. Inntektsveksten i hele perioden er stor for
det grasbaserte husdyrholdet. Som i Totalregnskapet er fallende
rente en viktig årsak til inntektsvekst i 2015.
Kostnadene økte med 2,9 pst. fra 2013 til 2014. Driftskostnadene
økte med 4,1 pst. Den relativt sterke økningen skyldes særlig økning
i kostnadene til gjødsel, kraftfôr og plantevernmidler.
Fra 2014 til 2015 regner BFJ med en samlet kostnadsreduksjon
på -0,4 pst.
Jordbruket stod for 1,9 pst. av samlet sysselsetting
i Norge i 2014, mot 4,1 pst. i 1999. I tillegg leverer mange foretak
varer og tjenester til landbruket, og det er omfattende virksomhet
knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Det regnes
nå med en årlig reduksjon i arbeidsforbruket på 2,2 pst. Med disse
forutsetningene er nedgangen i arbeidsforbruk anslått til i underkant
av 1 100 årsverk per år fra 2011–2016. Reduksjonen i antall jordbruksbedrifter er
avtagende, og er nå på om lag 2 pst. per år.
Antall jordbruksbedrifter er redusert med 22,5 pst.,
eller om lag 11 000 bedrifter, fra 2005–2015. Gjennomsnittlig areal
per jordbruksbedrift har økt fra 195 daa i 2005 til 230 daa i 2014.
Det har vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. I 2014
var det 9 097 jordbruksforetak med melkeproduksjon, når samdrifter
regnes som ett foretak. Dette innebærer en reduksjon i antall bedrifter
med melkeproduksjon på 42,8 pst. i perioden 2005–2014. Gjennomsnittlig
antall melkekyr per melkebruk har økt fra 17 i 2005 til 24,6 i 2014,
en økning på 47,3 pst.
Antall daa korn per bedrift med kornproduksjon økte
fra 194 daa i 2005 til 250 daa i 2014. Gjennomsnittlig sauebesetning
økte fra 55 til 62 sauer. Antallet verpehøner per bedrift økte fra
ca. 4 000 til 7 400, når bedrifter med under 500 høner holdes utenfor. Gjennomsnittlig
besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med purker økte fra 47
til 78 purker per bedrift i samme periode. Andelen leid areal er
i gjennomsnitt om lag 44 pst.
OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate)
viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt.
Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importvernet
(skjermingsstøtte). Norge har, sammen med Sveits, Sør-Korea, Japan
og Island, den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene.
Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten
har i gjennomsnitt vært om lag 57 de siste årene. PSE-prosenten
i gjennomsnitt for OECD-land var 18 i 2013.
Nasjonalt miljøprogram har som hovedmål å sikre
et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at
et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper
og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes. Satsingen skal også bidra
til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensning og
tap av næringsstoffer til luft og vann. Programmet består av både
tilskuddsordninger og miljøkrav i forskrift om produksjonstilskudd.
De store ordningene over nasjonalt miljøprogram er
areal- og kulturlandskapstilskuddet og tilskudd til dyr som beiter
på innmark og utmark. Det var registrert om lag 2,2 mill. beitedyr
i utmark i 2014.
Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å oppnå
landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet gjennom
utredninger og informasjonstiltak. I 2014 ble 6 mill. kroner fordelt
til fylkesvise tiltak og 12 mill. kroner til sentrale tiltak. Av
de sentrale tiltakene ble det innvilget støtte til 25 prosjekter innen
fagområdene klimatilpasning, klimagassutslipp/karbonbinding, forurensning
og kulturlandskap/biologisk mangfold.
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket består
av 22 områder som representerer variasjoner av jordbrukets prioriterte
kulturlandskap med spesielle verdier knyttet til biologisk mangfold
og kulturminner og kulturmiljøer. Finansieringen av ordningen er
en samfinansiering mellom LMD (8 mill. kroner i 2014) og Klima-
og miljødepartementet (6 mill. kroner i 2014).
De regionale miljøprogrammene (RMP) omfatter
en sentral del av de miljørelaterte tiltakene og virkemidlene over
jordbruksavtalen. I 2014 ble det utbetalt nær 426 mill. kroner i
tilskudd til 22 100 foretak for gjennomførte tiltak innenfor de
regionale miljøprogrammene i vekstsesongen 2013. Det er stor variasjon
i prioriteringer av tiltak mellom de ulike fylkene. Den ulike prioriteringen
av tiltak mellom fylker viser behovet for å kunne tilpasse innretningen av
miljøvirkemidlene til regionale utfordringer, noe som er i tråd
med intensjonen for ordningen.
Formålet med Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet, samt
redusere forurensningen fra jordbruket med utgangspunkt i lokale
behov, utfordringer og målsettinger.
Totalt ble det i 2014 innvilget midler til over 3 800
prosjekter med samlet tilsagn på 167 mill. kroner. Det gis tilskudd
på inntil 70 pst. av kostnadsoverslag. Om lag 64 pst. av midlene
gikk i 2014 til investeringstiltak for å fremme verdier i kulturlandskap,
kulturmiljøer og biologisk mangfold, mens 28 pst. av midlene gikk
til tiltak for å redusere forurensning til vann.
Forskrift om Tilskudd til drenering av jordbruksjord
trådte i kraft i juni 2013. Det ble satt av 100 mill. kroner til
tilskudd til drenering for 2014, men kun innvilget søknader for
62 mill. kroner.
Det gis fylkesvis driftsstøtte til 750 beitelag
fra RMP og dette omfatter 75 pst. av sau og 30 pst. av storfe på
utmarksbeite.
I jordbruksoppgjøret 2012 ble det igangsatt
et 3-årig prosjekt i regi av Norsk gartnerforbund: Energieffektivisering
og redusert klimautslipp i veksthussektoren. Prosjektet har hatt
en ramme på 1 mill. kroner per år fra 2013–2015. Sektoren har hatt
en betydelig reduksjon i energiforbruk de senere år.
Det er et mål at 15 pst. av matproduksjonen
og matforbruket skal være økologisk i 2020. Det legges vekt på at
satsingen skal bidra til balanse mellom produksjon og etterspørsel.
Samlet for alle produktgrupper økte omsetningen av
økologiske produkter i dagligvarehandelen med 26 pst. fra 2013 til
2014. De sterkeste driverne til veksten var økt salg av grønnsaker,
frukt og barnemat. Omsetningsstatistikken skiller ikke mellom norskproduserte
og importerte varer. Det produseres imidlertid ikke økologisk barnemat
i Norge. Det er grunn til å tro at den økte omsetningen av frukt
og grønt også i stor grad er basert på import. De økologiske arealene
i 2014 var på 461 000 daa, og utgjorde om lag 4,7 pst. av det totale
jordbruksarealet. Dette er en reduksjon på 3,5 pst. sammenliknet
med 2013. Det var nedgang i de fleste typer økologiske arealer, med
unntak av arealer med økologisk hvete. Arealer med økologiske grønnsaker
gikk tilbake med 18 pst.
Antall økologisk sau og lam utgjør 4,5 pst.,
mens økologisk storfe utgjør 3,3 pst. av totalt antall storfe.
Det ble satt av 32 mill. kroner for 2014 til utviklingsprosjekter
innen økologisk landbruk. I tillegg ble det satt av 2 mill. kroner
til generisk markedsføring over Matmerks bevilgning til informasjonsarbeid
om økologiske produksjonsformer og produkter.
Produksjonsverdien i nærings- og nytelsesmiddelindustrien
i 2014 var ifølge SSB om lag 185 mrd. kroner (inkl. fisk, drikkevarer
og tobakk). Økningen fra 2013 var på 7,7 pst. Næringsmiddelindustrien
bidro med 42,4 mrd. kroner i verdiskaping i 2014, ifølge SSB. Norsk
næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert
sin hjemmemarkedsandel de siste årene. Hjemmemarkedsandelen målt
i verdi er anslått til om lag 80 pst., mens den i 1995 utgjorde
89 pst.
Prisutviklingen internasjonalt varierer. For
den norske RÅK-industrien er prisutviklingen i EU-markedet mer relevant
enn verdensmarkedsprisen. I tillegg til internasjonal prisutvikling,
har endringer i valutakurser stor betydning for norsk jordbruk og matindustri.
Forbrukerprisene på mat i Norge var nominelt forholdsvis
stabile fra sommeren 2009 til januar 2013, ifølge SSBs konsumprisindeks.
Siden da har forbrukerprisene i Norge steget klart mer enn i Sverige
og Danmark. Den nyeste forbruksundersøkelsen (2012) viste at 11,8 pst.
av husholdningenes konsum gikk til mat og alkoholfrie drikkevarer.
Det er samme konsumandel som i forrige forbruksundersøkelse (2007–2009).
Til tross for en lav konsumandel sammenlignet med
andre land, er det likevel et høyt prisnivå for matvarer i Norge
sammenlignet med andre europeiske land og våre naboland. Statistikken
viser at prisnivået på mat i Norge i 2013 var 11 pst. høyere enn
i Danmark, og 19 pst. høyere enn i Sverige.
Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddellindustri
har vært jevnt økende over tid. Den samlede norske produksjonen
av kjøtt (storfe, svin, fjørfe og sau) sank imidlertid med 0,3 pst.
i 2014. Forbruket av kylling har økt sterkt de siste årene og produksjonskapasiteten
er utvidet. Stor svikt i etterspørselen gjør at produsentenes kontrakter
nå er redusert med 14 pst. i gjennomsnitt for 2015. I eggsektoren
er det fortsatt en krevende markedssituasjon med overskudd som følge
av store investeringer de siste årene. Etter flere år med overskudd,
markedsregulerende tiltak og lave priser i svinesektoren, bedret markedssituasjonen
for svin seg i 2014. Det prognoseres balanse i 2015.
Importen av meieriprodukter økte med ca. 9 pst. i
2014, og importen av yoghurt økte relativt sett sterkest. Totalt
økte produksjonen av norsk ost med 1,7 pst., mens importen av ost
økte med 5 pst.
Til tross for høy norsk produksjon fortsetter
importen av landbruksvarer å øke, og importkonkurransen er krevende
for næringen. Som vist i figur 4.7 i proposisjonen ble det i 2014
importert landbruksvarer til en verdi av 53,2 mrd. kroner, en økning
på 7 pst. sammenlignet med 2013. Viktige importvarer er råvarer
til kraftfôr, vin, bakervarer, oljer og sjokolade. Litt under halvparten
av importen av landbruksvarer er import av matvarer (ikke dyre-
og fiskefôr) som er i direkte konkurranse med norsk produksjon.
Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av
ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK), er spesielt utsatt for
økt importkonkurranse. Importen er økende, og i 2014 ble det importert
RÅK-varer til menneskemat til en verdi av 10,1 mrd. kroner. Dette
er en økning på 10 pst. fra 2013. For norsk næringsmiddelindustri
er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor
det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Rundt 70 pst. av
matkornet, 20 pst. av bær- og fruktproduksjonen og 14 pst. av melkeproduksjonen
inngår i produksjonen av RÅK-varer.
Rundt 90 pst. av RÅK-vareimporten til Norge kommer
fra EU, og da i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen
i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt
element i konkurransevilkårene for industrien, og for avsetning
av norske jordbruksprodukter.
Dagligvaremarkedet har de siste tiårene vært
preget av en økende vertikal integrasjon, noe som påvirker konkurranseforholdene
for matindustrien. Det er utviklet nye grossist- og distribusjonsløsninger,
og dagligvarekjedene kontrollerer i dag en svært stor andel av distribusjonen
av dagligvarer.
Coops oppkjøp av ICA Norge har medført at det nå
er tre store dagligvarekjeder som kontrollerer om lag 96 pst. av
markedet. Bunnpriskjeden, som har om lag 3 pst. av markedet, har
innkjøps- og distribusjonsavtale med REMA 1000. For matindustrien
betyr dette at det nå bare er tre alternative salgskanaler å forholde
seg til.
Regjeringen vil balansere ulike hensyn i den
nasjonale forvaltningen av importvernet, og i internasjonale handelsforhandlinger
om landbruksvarer. For forbrukerne vil økt handel med landbruksvarer
kunne gi et bedre vareutvalg og lavere matvarepriser. Regjeringen
vil avveie ulike hensyn mot hverandre i samsvar med regjeringens
mål for landbrukspolitikken, der også hensynet til forutsigbarhet
for næringen tillegges vekt.
Uruguay-runden, med multilaterale forhandlinger
om regelverk knyttet til handel, resulterte i opprettelsen av Verdens
Handelsorganisasjon (World Trade Organisation – WTO) 1. januar 1995.
Samtidig ble det etablert egne avtaler om landbruk (Landbruksavtalen)
og om sanitære og plantesanitære forhold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen
legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken
gjennom forpliktelser og rettigheter på de tre områdene markedsadgang,
internstøtte og eksportsubsidier. Norge er bundet av disse forpliktelsene
inntil en ny landbruksavtale kommer på plass.
1. august 2004 ble det vedtatt et rammeverk
som la føringer for de videre forhandlingene for landbruksvarer,
industrivarer inkl. fisk, tjenester og forenkling av handelsprosedyrer.
Dette rammeverket lå til grunn for ministererklæringen som ble vedtatt
i desember 2005. På bakgrunn av ministererklæringen fra 2005 ble
det forhandlet fram avtaletekster for landbruk og industrivarer,
inkl. fisk. Forhandlinger på ministermøtet i juli 2008 om ferdigstilling
av disse tekstene stoppet opp, da det viste seg at avstanden mellom
enkelte av aktørene – på sentrale punkter– var for stor. På ministerkonferansen
i desember 2013 oppnådde WTOs 160 medlemsland enighet på flere områder,
blant annet om handelsforenkling. På landbruksområdet ble det enighet
om ministerbeslutninger vedrørende tollkvoteadministrasjon og matvaresikkerhet
for utviklingsland, i tillegg til en ministererklæring om å utvise
tilbakeholdenhet i bruken av alle former for eksportstøtte i påvente
av en endelig avtale der eliminering av slike støtteordninger inngår.
Resultatet på ministerkonferansen åpner muligheten for å gjenoppta
forhandlingene om kjerneområdene i Doha-runden; markedsadgang for landbruksvarer,
industrivarer, fisk og tjenester, subsidier og oppdatering av WTO-regelverket.
Forhandlingsprosessen i 2014 og 2015 har vært preget
av begrenset framgang.
Verdien av importen av landbruksvarer fra alle
u-land utgjorde 13,6 mrd. kroner i 2014, tilsvarende om lag 25 pst.
av totalimporten. U-landsimporten er klart størst fra Brasil med
en importverdi på 4,6 mrd. kroner. Importen fra de fattigste landene
(nulltoll-land) utgjorde bare 1,2 pst. av den totale importen av
landbruksvarer i 2014.
Landbrukspolitikken er ikke en del av EØS-avtalen.
Utviklingen av EUs felles landbrukspolitikk har likevel betydning
for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Prisutviklingen på
landbruksproduktene i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften
til næringsmiddelindustrien.
Landbrukspolitikken i EU (CAP) gjennomgikk en stor
reform i 2003. Etter noen års erfaring med den nye landbrukspolitikken,
ble det vedtatt en ny reform i 2013. Denne reformen innebærer i
betydelig grad en videreføring av tidligere reformer, men med justeringer av
virkemiddelbruken. Reformen gjennomføres fra 2015. Mer enn 80 pst.
av støtten til landbruket i EU er nå produksjonsuavhengig støtte.
Det er fortsatt store ulikheter i støttenivå mellom land, og innen land
i EU. Den nye reformen tar sikte på å jevne ut disse forskjellene.
EU er verdens største importør – og verdens største eksportør –
av landbruksvarer. Reformen legger opp til fortsatt styrking av
konkurranseevnen for landbruket i EU.
I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 skal
EU og Norge søke å gradvis liberalisere handelen med basislandbruksvarer
innenfor rammen av partenes landbrukspolitikk, og på en gjensidig
fordelaktig måte.
Norge og EU har inngått to artikkel 19-avtaler
som trådte i kraft henholdsvis 1. juli 2003 og 1. januar 2012. Første
forhandlingsrunde mellom Norge og EU om en ny artikkel 19-avtale
ble gjennomført i februar 2015.
I utformingen av avtalen har partene særlig
lagt vekt på avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene
av 28. mai 2014 og Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret
i 2014, jf. Innst. 285 S (2013–2014).
Mens inntektsveksten i jordbruket i 2015 er
beregnet til 8,7 pst., har moderasjon preget årets lønnsoppgjør.
Lønnsveksten i Norge er på vei nedover. LO/NHO-oppgjøret og statsoppgjøret
ga enighet om en ramme på 2,7 pst. for 2015. Det er lavere enn SSBs
anslag for lønnsveksten så sent som midt i mars. Det er grunn til
å tro at utviklingen med lavere lønnsvekst enn tidligere fortsetter
i 2016, som årets jordbruksoppgjør i hovedsak dreier seg om.
Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene
for jordbruket og matindustrien. Importen av jordbruksprodukter
er økende. Internasjonalt faller prisene på jordbruksprodukter.
Det gjør at forskjellen mellom norske og internasjonale priser øker,
selv om det varierer mellom produkter og markeder. Matsektorens
konkurransekraft må være en viktig premiss for utformingen av jordbruksavtalene, både
på kort og lengre sikt. Det er avgjørende for å opprettholde en
høy hjemmemarkedsandel og målet om økt matproduksjon i Norge. Hensynet
til matsektorens konkurransekraft, markedssituasjonen og behovet
for prisnedskrivingsordninger over budsjettet, tilsier tilbakeholdenhet
med prisøkninger.
Et jordbruk med høyere produktivitet og lavere kostnader
er et mer konkurransedyktig jordbruk som på en bedre måte kan møte
framtida. Det er et viktig grunnlag for et fortsatt sterkt jordbruk
over hele landet. De offentlige rammebetingelsene må utformes slik
at bøndene kan utnytte produksjonskapitalen mer effektivt. I dimensjoneringen
av de økonomiske virkemidlene mener regjeringen det er viktig å
prioritere bruk som har ressursgrunnlag til å være heltidsbruk og
en arbeidsplass for profesjonelle utøvere.
Regjeringen vil prioritere å styrke landbruket gjennom
forenkling av lover, regler og støtteordninger. Det ble gjennomført
26 større og mindre forenklinger i fjorårets jordbruksoppgjør. I
den inngåtte avtalen gjennomføres det ytterligere 14 forenklingstiltak.
Gode inntektsmuligheter er et viktig virkemiddel for
å sikre tilstrekkelig rekruttering og å nå de landbrukspolitiske
målene over tid. Inntektsutviklingen har alltid hatt avgjørende
betydning for rammen i jordbruksoppgjørene. Årets tall viser en
inntektsutvikling fra 2014 til 2015 som er klart sterkere enn avtalen
med samarbeidspartiene la til grunn.
Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda
for jordbruket (BFJ) er gjengitt i kapittel 3 i proposisjonen.
Årets totalkalkyle viser at sektorens gjennomsnittlige
vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk økte med 7,6 pst.
i 2014. For 2015 budsjetterer BFJ med en økning på 8,7 pst. Økte
inntekter fra melk og kjøtt, pluss sterk reduksjon i rentekostnaden, er
vesentlige årsaker til økningen. I flere år har det vært overproduksjon
av svinekjøtt. For 2015 er det budsjettert med markedsbalanse. Iht.
avtalesystemet har jordbruket det økonomiske ansvaret for overproduksjon
for målprisprodukter, og i forhandlingssammenheng må det korrigeres
for den klart forbedrede markedsbalansen i svinekjøttmarkedet. Korrigert
for dette forholdet øker inntekten med 6,6 pst. både i 2013 og 2014.
Referansebrukene bygger på regnskapstall fra 2013
i NILFs driftsgranskinger, som Budsjettnemnda har regnet fram til
2015. Driftsgranskingsbrukene er valgt ut blant foretak over en
minstegrense, mht. økonomisk driftsomfang. Referansebrukene viser,
i gjennomsnitt, en enda sterkere inntektsvekst fra 2013 til 2014,
og fra 2014 til 2015 enn totalkalkylen. Særlig sterk er inntektsveksten
for det grasbaserte husdyrholdet, poteter/korn og kombinasjonen
korn/svin, hvor bedre markedsbalanse i svineholdet har stor betydning
for resultatforbedring. Inntektsutviklingen er klart svakere for
korn og kombinasjonene korn/egg og planteprodukter/fjørfekjøtt.
For de to siste betyr negativ markedsbalanse/markedsutvikling mye
for resultatutviklingen.
Avtalepartene er enige om å inkludere verdien
av jordbruksfradraget ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket.
For 2015 har BFJ beregnet at jordbruksfradraget har en verdi før
skatt på 31 900 kroner per årsverk.
Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra
markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert
på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling,
arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf. tabell
6.2. For de makroøkonomiske størrelsene har partene i stor grad
lagt til grunn SSBs prognoser i Økonomisk utsyn. Fra 2014 til 2015,
er det lagt til grunn en årslønnsvekst for lønnsmottagere på 2,7 pst.
For 2016 har partene benyttet 3,1 pst., som SSB anslo i mars. I
lys av LO/NHO- og statsoppgjøret for 2015, kan det nå synes noe
høyt. Avtalepartene har lagt følgende tekniske forutsetninger for
rammen:
Økning i produksjonsvolumet
på 0,5 pst. fra 2015 til 2016.
Prisøkning på 2,2 pst. i gjennomsnitt for
inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 38
pst. av brutto markedsinntekter.
Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler
med 0,1 pst. fra 2015 til 2016.
Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler
på 2,5 pst. fra 2014 til 2015.
Kapitalslit og leasing er beregnet av budsjettnemndas
sekretariat med grunnlag i samme investeringsnivå i 2015 som i 2014,
generell prisvekst på 2,0 pst., og 0,3 prosentpoeng reduksjon i
bankenes utlånsrente.
Normalisert rentekostnad er beregnet med
samme forutsetninger og økning i lånemassen til en samlet næringsgjeld
på 57 mrd. kroner.
2,2 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som
prognosert av budsjettnemnda.
2,7 pst. lønnsøkning for andre grupper
fra 2014 til 2015 og 3,1 pst. fra 2015 til 2016.
Totalt gir disse anslagene en prognosert økning
i brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer
uten målpris på 405 mill. kroner. Prognosert kostnadsvekst blir
580 mill. kroner.
Totalkalkylen viser at jordbrukets inntekter
er budsjettert å øke med 8,7 pst. fra 2014 til 2015. Korrigert til
samme markedsbalanse i svineholdet begge år, er inntektsveksten
beregnet til 6,6 pst. Det betyr at inntektsveksten i 2015 ligger
an til å bli om lag 3 prosentpoeng høyere enn forutsatt i 2014,
og nesten 4 prosentpoeng større enn for andre grupper.
I den inngåtte avtalen er partene enige om en
ramme for oppgjøret på 400 mill. kroner, med grunnlag i prognoser
for kalenderåret 2016, for endringer i inntekts- og kostnadsposter
som ikke er avtalebestemt.
Partene er enige om en finansiering av rammen som
vist i tabell 1. Det gjennomføres målprisøkninger fra 1. juli 2015
med en årsvirkning på 315 mill. kroner. Bevilgningene til gjennomføring
av jordbruksavtalen økes med 45 mill. kroner i 2016, og det disponeres
30 mill. kroner i overførte midler. Rammen og forutsetningene i
tabell 6.2 gjør at utnyttingen av jordbruksfradraget vil øke med
om lag 10 mill. kroner.
Tabell 1 Økonomisk ramme
for avtalen.
Mill. kroner |
Endring i målpriser fra 1.7.2015 | 315 |
Endret bevilgning på kap. 1150 i 2016 | 45 |
Overførte midler fra 2014 | 30 |
Endret verdi av jordbruksfradraget | 10 |
SUM | 400 |
Rammen legger grunnlag for en inntektsøkning per
årsverk på 3 ¾ pst. fra 2015, før oppgjør, til 2016. Dette tilsvarer
om lag 13 000 kroner per årsverk. Økningene i målpriser vil få inntektseffekt
fra 1. juli 2015. Forutsatt at prisøkningen realiseres fullt ut,
vil inntekten i 2015 øke med om lag 1 3/4 pst. i 2015 og ytterligere
2 pst. i 2016. Avtalen legger til rette for en inntektsvekst per
årsverk på 12 3/4 pst. fra 2014–2016. Korrigert for bedret markedsbalanse
for svin blir inntektsveksten om lag 10 1/2 pst. fra 2014–2016.
Foreslåtte endringer i målprisene er vist i
tabell 6.4 i proposisjonen. Målprisene økes innenfor en samlet ramme
på 315 mill. kroner.
Bevilgningene på kapittel 1150, Til gjennomføring
av jordbruksavtalen, foreslås endret som vist i tabell 6.5 i proposisjonen.
Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av vedlegg til sluttprotokollen.
Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det
isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i avtalen på referansebrukene,
jf. tabell 2. Beregningen inkluderer forutsetninger om pris- og
kostnadsendringer, og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene
for rammen.Beregningen inkluderer ikke volumendringer fra 2015 til
2016. Endringer i volum og kapitalslit må legges til dersom beregningene
skal kunne leses som en prognose på inntektsendring fra 2015 til
2016.
Høyre kolonne i tabell 2 viser beregnet inntekt per
foretak i 2016 (ikke per årsverk), inkl. effekt av avtalen. Kolonnen
viser vederlag til egenkapital og alt arbeid, inkl. det leide arbeidet.
Kostnaden til leid arbeid er altså ikke trukket fra.
Tabell 2 Beregnet helårsvirkning
på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer, inkl. anslåtte
kostnadsendringer til 2016, men uten volumendringer fra 2015 til
2016. Kroner per årsverk og kroner per foretak.
| | Årsverk | 2015
før oppgjør | Endring fra 2015 til 2016 | 2016 kroner per foretak |
| | | | | |
1 | Melk. 25 årskyr, landet | 1,96 | 375 900 | 8 100 | 751 900 |
2 | Korn. 375 dekar, landet | 0,42 | 189 100 | 12 300 | 84 000 |
3 | Sau. 155 vinterfôra, landet | 1,30 | 256 400 | 5 100 | 338 900 |
4 | Melkegeit. 125 årsgeiter, landet | 1,77 | 333 500 | 4 700 | 599 300 |
5 | Svin/korn. 47 avlssvin, landet | 1,64 | 305 600 | 23 300 | 538 700 |
6 | Egg/planteprod. 6 600 høner, landet | 1,48 | 286 600 | 400 | 424 500 |
7 | 142 daa poteter + 423 daa korn, landet | 1,77 | 455 300 | 21 800 | 845 400 |
8 | 30 ammekyr, landet | 1,22 | 288 100 | 10 000 | 363 100 |
9 | 49 dekar frukt og bær, landet | 1,76 | 283 300 | 4 400 | 506 600 |
10 | Fjørfeslakt og planteprodukter, landet | 0,92 | 439 900 | -18 600 | 388 400 |
11 | Økologisk melk. 23 årskyr, landet | 2,05 | 357 700 | 4 300 | 741 700 |
12 | Melk. 14 årskyr, landet | 1,64 | 326 400 | 3 900 | 540 700 |
13 | Melk. 38 årskyr, landet | 2,24 | 410 000 | 12 400 | 946 600 |
14 | Melk. 54 årskyr, landet | 2,44 | 520 300 | 18 000 | 1 311 300 |
15 | Melk. 28 årskyr, Østlandets flatbygder | 2,05 | 402 600 | 9 200 | 845 800 |
16 | Melk. 23 årskyr, Østlandet andre bygder | 1,94 | 403 100 | 6 800 | 796 400 |
17 | Melk. 34 årskyr, Agder/Rogaland Jæren | 1,82 | 396 500 | 14 100 | 745 600 |
18 | Melk. 21 årskyr, Agder/Rog. andre bygder | 1,81 | 350 100 | 8 000 | 648 900 |
19 | Melk. 22 årskyr, Vestlandet | 1,88 | 344 800 | 6 600 | 660 300 |
20 | Melk. 27 årskyr, Trøndelag | 2,12 | 361 800 | 8 800 | 784 900 |
21 | Melk. 23 årskyr, Nord-Norge | 1,97 | 409 500 | 8 700 | 824 300 |
22 | Korn. 231 daa, Østlandet | 0,33 | 97 700 | 9 100 | 35 500 |
23 | Korn. 815 daa, Østlandet | 0,68 | 344 700 | 15 700 | 245 100 |
24 | 329 dekar korn + 26 avlssvin, Trøndelag | 1,00 | 365 700 | 20 600 | 384 800 |
25 | Sau. 130 vinterfôra, Vestlandet | 1,38 | 194 100 | 4 000 | 273 000 |
26 | Sau. 158 vinterfôra, Nord-Norge | 1,20 | 331 500 | 6 100 | 403 400 |
27 | Sau. 270 vinterfôra, landet | 1,79 | 337 000 | 6 700 | 615 900 |
28 | Samdrift melk. 45 årskyr, landet | 2,65 | 479 900 | 12 100 | 1 304 800 |
Avtalens fordelingsprofil har grunnlag i prioriteringene
som er omtalt i kapittel 6.1 i proposisjonen. Det ble gjennomført
omlegging av en del virkemidler i fjorårets oppgjør. Distrikts-
og strukturprofilen er i stor grad opprettholdt.
For å styrke kornøkonomien økes målprisene på korn
slik at bruttoinntektene i kornproduksjonen vil øke med vel 79 mill.
kroner ved normalårsavlinger. Av hensyn til kostnadene i husdyrholdet,
legger avtalen vekt på at råvarer til kraftfôr ikke skal bli dyrere. Derfor
økes prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn innenfor en ramme
på vel 70 mill. kroner.
I avtalen er partene enige om å videreføre dagens 18
produksjonsregioner for kumelk. Målprisen for melk økes med 8 øre
per liter. Driftstilskudd til melk og ammekyr økes tilsvarende 10,6
mill. kroner. Kvalitetstilskuddet til storfeslakt økes tilsvarende
13,5 mill. kroner. Grunntilskuddet til geitemelk økes med 10 øre
per liter, og for å tilpasse produksjonen til behovet holdes geitemelkkvote
som selges til staten i omsetningsrunden 2015 tilbake.
Saueholdet har en god utvikling. I avtalen økes tilskuddet
til sau over 1 år innenfor en ramme på vel 20 mill. kroner, begrenset
til de første 100 dyr per foretak. Øvrige ordninger videreføres
med uendret bevilgningsnivå, men kvalitetstilskuddet til lammeslakt
skal betales ut sammen med slakteoppgjøret.
Importkonkurranse begrenser mulighetene for prisøkninger
i grøntsektoren. Målprisene for frukt og grønnsaker økes innenfor
en ramme på 2,2 pst. Arealtilskuddet til økologisk produksjon av
grønnsaker, frukt og bær økes med 275 kroner per dekar.
Rammen for innvilging av tilskudd fra LUF reduseres
med 6,3 mill. kroner. Bevilgningen til fondet reduseres med 2,6
mill. kroner. Det legges også opp til å benytte vel 28,6 mill. kroner
fra fondet i 2015 til å øke prisnedskrivingen til norsk korn.
Forslaget innebærer bl.a. følgende:
Rammen for bedriftsrettede
midler til investering og utvikling økes med 20 mill. kroner.
Det etableres en ny ordning for rydding
av kulturlandskap, veikanter og utsiktspunkt av særlig verdifull
karakter sett fra landbrukets og reiselivsnæringens side, innenfor
en ramme på 20 mill. kroner. Bevilgningen til bioenergiprogrammet
økes med 7 mill. kroner.
Fylkesvise utviklings- og tilretteleggingsmidler reduseres
med 7 mill. kroner, med bakgrunn i udisponerte midler.
Avsetningen til drenering reduseres med
20 mill. kroner, pga. stort underforbruk.
Midlene til utviklingsprogrammet, skogbruk, Matmerk,
forskning, og klima- og miljøprogrammet videreføres uendret.
Miljø- og klimavirkemidlene foreslås videreført innenfor
en samlet ramme på 4,7 mrd. kroner. Bevilgningen til regionale miljøprogram
tilpasses behovet ved gjeldende satser på 428,5 mill. kroner.
Avtalen innebærer følgende satsing på tiltak
som kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket,
jf. kapittel 7 i proposisjonen:
doble satsen for
levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg
øke bevilgningen til bioenergiprogrammet
med 7 mill. kroner
øremerke midler til forskning og utredning
til klimaformål
avsette midler til drenering av jordbruksjord
Det ble i oppgjøret i 2014 gjennomført 26 større og
mindre forenklinger. Bl.a. med grunnlag i forslag fra to arbeidsgrupper
er partene i årets avtale enige om:
1. å avvikle tilskudd
til reparasjon av vinterskadd eng
2. å avvikle tilskudd ved tap av bifolk
3. å utbetale kvalitetstilskuddet til lammeslakt sammen
med slakteoppgjøret
4. å avvikle rentestøtteordningen under
LUF
5. å avvikle omdømmemidlene under LUF
6. å avvikle produksjonstilskudd til hester
7. å avvikle tilskudd til utjevning av
kostnadene til frakt av pelsdyrfôr
8. å avvikle tre delordninger innenfor
regionale miljøprogram
9. å slå sammen tilskudd til bevaringsverdige
husdyr på nasjonalt og regionalt nivå
10. å avvikle distriktstilskudd til fjørfekjøtt
11. å avvikle distriktstilskudd til egg
i Trøndelag
12. å avvikle kravet til permanent gjerde
mellom innmarks- og utmarksbeite
13. å slå sammen ordningene utvalgte kulturlandskap
og verdensarvsatsingen
14. å slå sammen avsetningstiltak hagebruk
med kollektiv dekning av omsetningsavgift
I avtalen settes det av nødvendige midler til
å fornye fagsystemet Saturn og videreføre arbeidet med nytt IKT-system
for produksjonstilskudd; eStil. Det legges opp til å ta i bruk kart
i søknadsprosessen i det nye systemet. Virkemidlene skal fortsatt
kunne differensieres regionalt, samtidig som forvaltningen av produksjonstilskudd
og RMP innenfor eStil så langt som mulig skal samordnes.
Avtalen viderefører i stor grad bevilgningsnivå og
innretning for viktige tilskuddsordninger. Satsene i tilskudd til
avløsning ved ferie og fritid økes med 1 pst. og maksimal utbetaling
per foretak økes til 74 200 kroner.
Jordbruksoppgjøret dreier seg om budsjettmessige
endringer for budsjettåret 2016. Videre utarbeides det prognoser
for forbruket i 2015 på de enkelte ordninger med gjeldende satser
og regelverk. På bakgrunn av dette fremmes det nye bevilgningsforslag for
Stortinget som innebærer endringer og omdisponeringer innenfor gjeldende
budsjett i 2015 som tilpasser bevilgningene til det faktiske behov.
I den forbindelse legges det til grunn en omdisponering av tidligere
bevilgede, men ikke disponerte beløp (overførte beløp), som engangsbevilgninger
i inneværende budsjettår.
På de overførbare postene er det godkjent overført
30,1 mill. kroner fra 2014 til 2015. Forbruksprognoser utarbeides
av Landbruksdirektoratet ut fra gjeldende satser for alle poster
og underposter på kap. 1150 og kap. 4150. Det gir grunnlag for å
tilpasse bevilgningene til behovet. Forbruksprognosene på de overførbare
postene med gjeldende satser i 2015 viser et overforbruk på 8,573
mill. kroner, sammenlignet med vedtatt budsjett for 2015.
Summen av udisponerte, overførte midler fra 2014
og prognoserte innsparinger i 2015, utgjør 21,527 mill. kroner,
som ligger til grunn for de foreslåtte omdisponeringer av budsjettet
for 2015.
I avtalen er det vedtatt en økning i kornprisene fra
1. juli 2015 på i gjennomsnitt ca. 8 øre per kg der matkornprisen
økes noe mer enn prisene for fôrkornet. Det er lagt til grunn at
økningen i målprisene på korn ikke skal bidra til økte råvarekostnader
i kraftfôrproduksjon. Det forutsetter en økt prisnedskriving av
alt norsk korn på 7,3 øre per kg. For å unngå markedsforstyrrelser,
og bidra til at forutsetningene om uendret råvarekostnad i kraftfôrproduksjonen
oppfylles, må den økte prisnedskrivingen av norsk korn gjennomføres
fra 1. juli 2015. Samlet behov for økt prisnedskriving i 2015 blir
etter dette 50,1 mill. kroner. Dette finansieres gjennom omdisponering
av ledige midler tilsvarende 21,527 mill. kroner. kroner. Det resterende
beløp foreslås dekket inn gjennom en reduksjon i bevilgningen på
post 50 LUF i 2015 med 28,572 mill. kroner.
De budsjettmessige konsekvenser i 2016 av dette jordbruksoppgjøret
vil bli fremmet for Stortinget i Landbruks- og matdepartementets
Prop. 1 S (2015–2016), jf. forslag til vedtak II. I de etterfølgende
tabeller i kapittel 8 i proposisjonen vises de justerte bevilgningsbehov
som følge av endringene som foreslås i dette jordbruksoppgjøret.
Bevilgningsendringene for 2016 er basert på prognosert
utvikling i bevilgningsbehovet for de enkelte poster, justert for
de endringer som avtalepartene har blitt enige om. Prognoser for
internasjonal prisutvikling og valutakurser i 2016 er usikker. I
avtalen er partene enige om å øke bevilgningene med 37,5 mill. kroner
i 2016 for å ta høyde for økt bevilgningsbehov til RÅK-ordningen
i første halvår. Ved behov vil bevilgningen bli foreslått justert
i proposisjonen om jordbruksoppgjøret i 2016.
Endringer som skyldes konsekvensjusteringer
eller justerte volumprognoser på overslagsbevilgningene, er ikke
innarbeidet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre,
Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik,
fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og
Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal,
fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad,
viser til jordbruksavtalen for 2015–2016 som ble inngått mellom
staten og Norges Bondelag 15. mai.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, beklager at Norsk
Bonde- og Småbrukerlag ikke fant å kunne gå med på avtalen. Jordbruksoppgjøret
gjelder bevilgninger over kap. 1150 for kalenderåret 2016 og omdisponeringer
innenfor vedtatt budsjett for 2015. Videre omfatter oppgjøret målpriser
for perioden 1. juli 2015 til 30. juni 2016 og enkelte andre bestemmelser.
Komiteen ønsker et
miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med både
store og små bruk i hele landet. Det er et mål at norsk landbrukspolitikk
skal stimulere til økt matproduksjon, med intensjon om økt selvforsyning,
av beredskapshensyn. Vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige
i ulike deler av landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige
samfunnsgoder enn mat, slik som ivaretakelse av norsk kulturlandskap,
reiseliv og spredt bosetting.
Komiteen mener det må opprettholdes
en differensiering i virkemidlene, som legger til rette for en variert
bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene
i hele landet. Komiteen mener matproduksjon er jordbrukets
hovedoppgave. Komiteen er enige om å sikre en hensiktsmessig bruk
av statlige overføringer, redusere kostnadsnivået og gi bonden nye
og bedre inntektsmuligheter.
Komiteen mener det er avgjørende
at landbrukspolitikken som føres gir trygg og sikker mat, landbruk
over hele landet, økt verdiskaping og ei bærekraftig næring.
Komiteen viser til at jordbruket
er primærleddet i en komplett norsk verdikjede fram til forbruker. I
mange lokalsamfunn er den totale sysselsettingseffekten og verdiskapingen
den står for, viktig. Det er et mål å øke norsk produksjon av mat
og også øke lønnsomheten i jordbruket. Bonden er selvstendig næringsdrivende
med ansvar for egen bedrift.
Komiteen ser det som viktig at
man utformer virkemidlene i jordbruksavtalen slik at enkeltbonden finner
rom for utvikling og økt produksjon.
Komiteen mener at endringer må
skje gradvis, og at det skal legges vekt på forutsigbarhet og reformer
som kan gi økt lønnsomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at Jordbruksoppgjøret 2015 markerte et nytt viktig skritt
i arbeidet for å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig
og fremtidsrettet landbruk med både store og små bruk i hele landet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er avgjørende at landbrukspolitikken som føres gir mer trygg
og sikker mat, landbruk over hele landet, økt verdiskaping, økt
rekruttering og en bærekraftig næring.
Dette medlem mener at økte inntektsmuligheter
i jordbruket er en forutsetning for å nå Stortingets mål om økt
matproduksjon med grunnlag i norske ressurser. Skal vi kunne øke
matproduksjonen med utgangspunkt i norske ressurser, må det føres
en inntektspolitikk som sikrer et jordbruk med små og store bruk
i hele landet. Inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre grupper
i samfunnet må fjernes gjennom et kraftig inntektsløft for jordbruket.
Det må sikres finansieringsordninger for økte investeringer i næringen.
Det registreres at denne regjeringen i liten
grad er villig til å bruke budsjettmidler og velger å basere store
deler av rammen på økning i prisene. Under forrige regjering utgjorde
målprisen under 50 pst. av økningen i rammen. Under denne regjeringen
dekker forbrukerne opp mot 80 pst. av økningen i rammen.
Dette medlem vil framheve at
det i kommende jordbruksoppgjør er avgjørende at det vektlegges rammevilkår
og virkemidler som sikrer økt lønnsomhet også for små og mellomstore
bruk og bidrar til å utvikle distriktsjordbruket. Inntektsavstanden
til jordbruket og andre grupper i samfunnet må reduseres for å sikre
en bærekraftig matproduksjon som er tilpasset vår geografi, og for
å nå Stortingets mål om økt matproduksjon. Landets matprodusenter
får cirka 3 000 kroner mindre per årsverk i forventet inntektsvekst
enn andre grupper etter årets jordbruksoppgjør. Prosentvis lik inntektsutvikling
i jordbruket vil øke inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre grupper. Dette
medlem mener det er uheldig at Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre i fjorårets innstilling definerte
gjeldende inntektsmålsetting som gjennomsnittlig inntektsutvikling
som andre grupper. Ut fra svarbrev til komiteen fra landbruks- og
matministeren, datert 5. juni 2015, fremgår det at man mener prosentvis
lik inntektsutvikling er i tråd med inntektsmålet. Dette
medlem mener dette vil stride mot andre mål som Stortinget
har satt for jordbruket. Dette medlem mener det er
behov for at Stortinget slår fast et opptrappingsvedtak for å fjerne
inntektsgapet til andre grupper. Dette medlem mener
man i kommende jordbruksoppgjør må legge til rette for at bøndenes inntekt
får samme kronemessige utvikling som andre grupper, samt en opptrapping
for tetting av inntektsgap.
Dette medlem peker på at arealressursene som
er nødvendige for å øke matproduksjonen, er knappe og spredt over
hele landet. For å sikre at vi får mest mulig ut av våre nasjonale
fôrressurser, er det avgjørende med virkemidler som sikrer bruk
av jordbruksarealer i hele landet. Det langsiktige målet er å øke
matproduksjonen og landets sjølforsyningsevne basert på norske fôrressurser.
Kornøkonomien må gis prioritet for å snu den negative trenden med
fall i kornarealet og økt import av råvarer til kraftfôret. Norge har
betydelig med beiteressurser som kan utnyttes av beitedyr. Det vil
være positivt for å redusere underdekningen i markedet av lam- og
storfekjøtt. Bruk av beiteressursen gir økt matproduksjon, utnyttelse
av norske ressurser, biologisk mangfold og et levende kulturlandskap.
Det må stimuleres til hold av beitedyr og en styrking av økonomien
i produksjonene. Dette medlem viser til at det er
enighet i avtalen om en egen støtteordning for utsiktsrydding. Dette medlem støtter
at staten bidrar til utsiktsrydding, men at dette ikke hører hjemme
i jordbruksavtalen. Denne typen ordninger bør finansieres over Samferdselsdepartementet
og Nærings- og fiskeridepartementets budsjetter.
Dette medlem viser til at det
i Prop. 127 S (2014–2015) fremgår at Innovasjon Norge i 2014 innvilget
noen færre søknader om fylkesvise midler til næringsutvikling enn
i 2013. Man viser også til det store investeringsbehovet i melkeproduksjonssektoren
som følge av kravet om løsdriftsfjøs fra 2024. Dette medlem peker
på at det i jordbruket er stort behov for oppgradering og nyinvesteringer
i blant annet driftsbygninger og jord. For å sikre at investeringer
skal kunne skje må det etableres en flerårig investeringspakke,
utenfor rammene av jordbruksoppgjøret, som prioriterer opprustning
av eksisterende bygninger, og investeringer på mindre og mellomstore
bruk. Det må også etableres en fondsavsetningsordning med skattefordel
etter mønster fra skogfondet. Dette medlem påpeker
at det i utformingen av investeringsvirkemidler er avgjørende at
tilgjengelige arealressurser legges til grunn for å utvikle et bærekraftig
jordbruk som utnytter ressursene der de er.
Dette medlem viser til at regjeringen
formulerer seg svært offensivt når det gjelder forenklinger. Dette
medlem viser til at landbruks- og matministeren på flere
skriftlige spørsmål og spørsmål i Stortinget ikke kan bekrefte at
forenklingene innebærer en besparelse i papirarbeid på mer enn 30
minutter per bonde per år. Regjeringens forenklingspolitikk går
i stor grad ut på å fjerne støtteordninger. Det er også tilfellet
i årets avtale.
Dette medlem viser videre til
at virkemidlene i landbrukspolitikken må brukes slik at man legger til
rette for variert bruksstruktur. Vi må utvikle et landbruk som ivaretar
landets fortrinn gjennom god plante- og dyrehelse. Av hensyn til
å opprettholde et landbruk over hele landet var det derfor avgjørende at
regjeringen i sitt reviderte tilbud til jordbruket ble presset til
å gå inn for å opprettholde 18 omsetningsregioner for melkekvoter.
Dette medlem mener det er svært
uheldig at den inngåtte avtalen kutter ut fraktutjevningen for pelsdyrfôr.
Pelsdyrnæringen er en viktig distriktsnæring som ikke mottar støtte
over statsbudsjettet utover tilskudd til avløser og tilskudd for
utjevning av fraktkostnadene for fôr. Senterpartiet støtter opp
om næringen og mener forslaget er ren symbolpolitikk fra regjeringen
for å imøtekomme pelsdyrmotstanderne. Dette er en svært uforutsigbar
næringspolitikk. Dette medlem mener det er viktig
at regjeringen legger til rette for stabile rammevilkår for å sikre
en bærekraftig utvikling av norsk pelsdyroppdrett.
Dette medlem viser til at det
har vært mye uro rundt omleggingen av lammetilskuddet. Dette medlem viser
til at omleggingen var en del av kravet fra Norsk Bonde- og Småbrukerlag
og Norges Bondelag. Dette medlem viser også til at
det kom frem under høringen at ingen av jordbrukets organisasjoner
tok initiativ til å trekke forslaget under forhandlingene. Dette
medlem viser til at det hersker uenighet om hvordan omleggingen
av lammetilskuddet vil slå ut. Dette medlem oppfatter det
slik at det vil oppstå et latent tap i 2016 som blir realisert den
dagen produksjonen opphører. Dette medlem viser til
at det i proposisjonenes pkt. 7.10.1.1 omtales at Landbruks- og
matdepartementet inviterer jordbrukets organisasjoner til møte for
å diskutere videre utforming av forvaltningssystemet. Dette
medlem viser til at det er behov for å få utredet de faktiske
konsekvensene av omleggingen.
Komiteen understreker
at avtaleinstituttet i landbruket skal opprettholdes, og at det
skal legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, understreker
at forhandlingsinstituttet ligger fast, og at det også for kommende
oppgjør er avgjørende at instituttet ikke undergraves. Årets oppgjør,
samt framtidige oppgjør, bør følge vanlig praksis ved at Stortinget slutter
seg til Landbruks- og matdepartementets proposisjon om jordbruksoppgjøret,
og ikke er gjenstand for forhandlinger i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet understreker betydningen av at organisasjonene
i landbruket og staten gjennom jordbruksoppgjøret forhandler om
budsjettmidler, og om muligheter for uttak av pris i markedet. For disse
medlemmer er jordbruksavtalen et viktig institutt vi vil
slå ring om. Det at næringen og staten hvert år forhandler om de
økonomiske rammene for jordbruket, er viktig for næringen, men også
for forbrukerne, som får en forutsigbar matforsyning til stabile
priser.
Disse medlemmer mener forhandlingsinstituttet
er en av bærebjelkene i landbrukspolitikken. Forhandlingsinstituttet
har stått seg over tid. Disse medlemmer understreker
at forhandlingsinstituttet ikke er et redskap for en mindretallsregjering
til å få gjennom politikk det ikke er flertall for i Stortinget,
slik regjeringen forsøkte med forslaget om reduksjon av melkekvoteregioner
i sitt 1. tilbud.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
videre til at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i
årets forhandlinger fremmet et krav med en ramme på 950 mill. kroner.
Faglagene skriver selv i kravet at dette var et minimumskrav for å
kunne øke matproduksjonen her til lands. Senterpartiet understreker
at årets krav var svært moderat og oppfatter at organisasjonene
har tilpasset seg den generelle moderasjonslinjen og den politiske
situasjonen. Den inngåtte avtalen har en ramme på 400 mill. kroner. Dette
medlem mener dette ikke er i tråd med Stortingets vedtatte
mål om å øke matproduksjon, og fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen
over statsbudsjettet med 495 mill. kroner. Økningen rettes spesielt
inn mot distrikt, samt små og mellomstore bruk.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Bevilgningen på kap. 1150 økes i statsbudsjettet for
2016 med 495 mill. kroner. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en forhandling med organisasjonene i jordbruket om fordelingen av
midlene. Føringen for forhandlingene er at økningen rettes inn mot distrikt,
samt små og mellomstore bruk.»
Dette medlem mener Stortinget
for denne stortingsperioden må slå fast at inntektsforskjellene
i kroner mellom jordbruket og andre grupper ikke skal øke ytterligere.
Det betyr at inntektsutviklingen må være minst kronemessig lik som
andre grupper.
Dette medlem mener at det er
et mål å fjerne inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper for
å nå målene som er satt for norsk matproduksjon.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom kommende jordbruksoppgjør
legge til rette for at bøndenes inntekt får samme kronemessige utvikling
som andre grupper, samt en opptrapping for tetting av inntektsgap.»
Dette medlem ser at det er behov
for betydelige investeringer i jordbruket og mener det i statsbudsjettet
for 2016 må legges frem en egen investeringspakke for jordbruket
utenfor rammen av jordbruksoppgjøret.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en flerårig investeringspakke,
utenfor rammene av jordbruksoppgjøret, som prioriterer opprustning
av eksisterende bygninger, og investeringer på mindre og mellomstore
bruk.»
Dette medlem viser til at det
er behov for å redusere skatte- og avgiftstrykket i jordbruket.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en fondsavsetningsordning
med skattefordel etter mønster fra skogfondet.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016 fremme konkrete tiltak for skatte- og avgiftsreduksjoner
for landbruket og næringsmiddelindustrien.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at det mest sentrale grunnlaget for oppgjøret er Innst. 8 S
(2014–2015) og Stortingets behandling av kap. 1150 og 4150 «til
gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. i Innst. 285 S (2013–2014)
og avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene av 28. mai
2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det mest sentrale grunnlaget for
jordbruksoppgjøret er vedtak og signaler som flertallet i Stortinget
har gitt uttrykk for i landbrukspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at norsk landbruk har en
sterk tilknytning til verdier som respekten for privat eiendomsrett,
frihet til å drive næringsvirksomhet samt vern om kultur og natur.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil skape et levedyktig landbruk ved å styrke mulighetene
for næringsutvikling og verdiskaping. Jord- og skogbrukernes stilling
som selvstendig næringsdrivende skal styrkes. Avtaleinstituttet
i jordbruket opprettholdes, og det legges vekt på forutsigbarhet
og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Disse medlemmer mener
at norske matprodusenter skal ha konkurransedyktige rammebetingelser
for etablering og produksjon. Disse medlemmer mener
at hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv
matproduksjon og vil innrette de statlige overføringene slik at
de bidrar til økt produksjon. Disse medlemmer mener
det må satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for
en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen også vil styrke landbruket gjennom forenkling av lover,
regler og støtteordninger.
Disse medlemmer vil understreke
at skognæringen er viktig for Norge. Mange mennesker har hatt en
trygg arbeidsplass i næringen, og potensialet for verdiskaping er
stort. Norske skogeiere har lange og gode tradisjoner for bærekraftig
forvaltning av skogressursene og har store muligheter til å skape utvikling
og vekst i næringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er sterkt kritisk til den landbrukspolitikken
som regjeringen fører. Inntektsutviklingen i de to siste oppgjørene
er for svak, viljen til å bruke budsjettmidler er for liten, og over
tid vil politikken føre til en strukturutvikling som ikke gjør jordbruket
i stand til å øke produksjonen med grunnlag i norske ressurser. Disse
medlemmer viser også til at det er uheldig når regjeringen
ikke vil se distriktspolitikken og landbrukspolitikken i sammenheng. Disse
medlemmer er bekymret for den manglende forutsigbarheten
som er i regjeringens politikk, og de stadige forsøkene på å angripe
viktige virkemidler i landbrukspolitikken. Eksempler på dette er
forslaget om endret grense for mva.-registrering, bortfall av diskontinuitetsprinsippet
i forbindelse med fjerning av arveavgiften, varsel om å oppheve
konsesjonsloven, forslag om å kraftig redusere antallet melkeregioner,
og usikkerhet rundt tollvern. Landbruket er en langsiktig næring
som trenger forutsigbare rammevilkår.
Komiteen merker seg
at Landbruksdirektoratet har gjennomført en evaluering av kortsiktige
effekter av oppgjøret 2014 som følge av flertallets merknad i Innst.
285 S (2014–2015).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at fjorårets oppgjør
ga som resultat at målprisene ble økt på noen varer fra 1. juli
2014 med helårseffekt i 2015. Innretningen av budsjettstøtten ble
endret innenfor uendret total bevilgningsramme for kalenderåret
2015. Distriktstilskuddene ble videreført uendret. Tilskuddsprofilen
med avtakende støttesatser ved økende driftsomfang ble flatet ut,
og takene på tilskudd ble hevet for tilskudd til husdyr og opphevet
for arealtilskudd. Landbruksdirektoratet har analysert endringene
i tildelingen av tilskuddsmidler og konkluderer med at nivåtallene
viser små endringer i tilskuddsutbetaling også etter struktur.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, merker
seg at oppgjøret i 2014 vil virke positivt for økt produksjon og
verdiskaping.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ser det som viktig å opprettholde differensierte
virkemidler som legger til rette for en variert bruksstruktur og
sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene over hele landet. Disse
medlemmer viser til at det i fjorårets jordbruksoppgjør
ble gjort en omfordeling fra små til store bruk. Disse medlemmer merker seg
at landbruks- og matministeren omtaler endringene som « de største
endringene som er gjort noensinne».
Disse medlemmer mener at konsekvensene av
politikken først vil vises over noe tid, på samme måte som vi nå
ser effektene av det gode jordbruksoppgjøret i 2013.
Komiteen understreker
at landbruket er viktig for mat- og planteproduksjon, bosetting
og kulturlandskap. Landbruket viderefører lange mattradisjoner,
og har som hovedoppgave å levere trygg kvalitetsmat. Et velfungerende
importvern er viktig for konkurranseposisjonen til norsk landbruk.
Det er et mål at vi skal ha et miljøvennlig og bærekraftig landbruk,
med små og store bruk over hele landet.
Komiteen ønsker at man skal ha
fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning. I
Innst. 8 S (2014–2015) uttaler næringskomiteen følgende:
«Komiteen viser til at det er bred enighet om at norsk
landbruk skal ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt
selvforsyning.»
Komiteen viser videre til at
regjeringen Stoltenberg II i Meld. St. 9 (2011–2012) sier følgende
om produksjonsmål for landbruket:
«Regjeringen vil, innenfor de gitte handelspolitiske
rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som
det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at
selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå.»
Komiteen viser til at reell økt
selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med
grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utformingen
av landbrukspolitikken.
Komiteen ser med bekymring på
at mer ekstremvær og ustabile forhold internasjonalt gjør verdens
matforsyning sårbar. En stor norsk produksjon på jordbruksarealene,
gode handelsforbindelser og vår store sjømatproduksjon er grunnlaget
for den norske befolkningens matsikkerhet. Økt internasjonal ustabilitet
gjør at det må legges til rette for økt nasjonal matproduksjon av
beredskapshensyn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener den utviklingen vi nå ser viser at
tiltakene som ble iverksatt under regjeringen Stoltenberg II for
å styrke jordvernet, har hatt en positiv effekt.
Komiteen ønsker et
miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med små
og store bruk i hele landet. Det er et mål at norsk landbrukspolitikk
skal stimulere til økt matproduksjon, med intensjon om økt selvforsyning,
blant annet av beredskapshensyn. Det må opprettholdes en differensiering i
virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og
sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.
Måloppnåelsen for landbruk over hele landet belyses gjennom følgende parametre:
Arealutvikling og
fordeling
Geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk
Rekruttering og næringsutvikling i landbruket
Komiteen viser til at det er
bred politisk enighet om at norsk landbruk bør ha en differensiert bruksstruktur,
og at det i Innst. 234 S (2011–2012) blant annet stod følgende:
«Komiteen vil legge til rette for en variert bruksstruktur
som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet
for ulike samarbeidsformer.»
Komiteen ønsker et miljøvennlig
norsk landbruk med både store og små bruk i hele landet. Komiteen understreker
at vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av
landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder
enn mat. Komiteen mener det derfor må opprettholdes
en differensiering i virkemidlene, som legger til rette for en variert
bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene
i hele landet.
Komiteen mener at det må legges
til rette for økt matproduksjon og et enklere virkemiddelsystem hvor
det lettere kan kontrolleres at tilskuddene utbetales i tråd med
formålet. Ordningene må fortsatt ha en distrikts- og strukturprofil
som legger til rette for at det kan opprettholdes en variert bruksstruktur
som utnytter jordbruksarealene over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er behov for å se distriktspolitikk
og landbrukspolitikk i sammenheng. Endring i strukturvirkemidlene
vil primært gå ut over distriktsjordbruket. Opprettholdelse av distriktstilskuddene
er derfor ingen garanti for at politikken ikke virker sentraliserende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at omdisponeringen av dyrket mark har gått ned betraktelig som
følge av ambisiøse omdisponeringsmålsettinger. Flertallet er
glad for at omdisponeringsmålet, fastsatt av Bondevik II-regjeringen,
har blitt oppnådd, og mener det nå er behov for å sette et nytt
– og tilsvarende ambisiøst – omdisponeringsmål.
Flertallet understreker viktigheten
av at et ambisiøst omdisponeringsmål må følges opp av konkrete og
virkningsfulle tiltak, som gir høyere terskel for å ta i bruk dyrket
mark til andre formål enn matproduksjon.
Flertallet kan ikke se at regjeringens
forslag til jordvernstrategi kommer med gode nok tiltak, eller er
ambisiøst nok på jordvernets vegne.
Flertallet mener regjeringen
ikke i stor nok grad følger opp Stortingets ønske om en ambisiøs jordvernpolitikk.
Flertallet viser til at regjeringens
jordvernstrategi skal behandles i næringskomiteen høsten 2015.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet merker seg at omdisponeringen av dyrket
mark nå er på det laveste nivået det har vært i løpet av de siste
30 årene. Det nasjonale målet om 6 000 daa pr. år ble nådd i 2013,
og for 2014 viser foreløpige tall at omdisponeringen er ytterligere
redusert til et nivå på 5 050 daa. Distriktstilskuddene er opprettholdt
og det er økende innsøking til landbruksrelaterte utdanninger.
Komiteen viser til
at gode inntektsmuligheter er en forutsetning for økt matproduksjon
og at dyktige næringsutøvere, og ikke minst ungdom, skal se på jordbruk
som en interessant arbeidsplass for fremtiden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at for 2013–2015
er bruttoinntektene i jordbruket beregnet å øke med ca. 2,3 mrd.
kroner, mens kostnadene (inkl. realrentekostnaden) øker med i underkant
av 0,7 mrd. kroner. Vederlag til arbeid og egenkapital for jordbrukssektoren
øker dermed med 1,6 mrd. kroner fra 2013 til 2015. Årets beregninger
viser en økning i vederlag til arbeid og egenkapital fra 2013 til
2014 på 7,6 pst. eller 22 000 kroner pr. årsverk. Fra 2014 til 2015
budsjetteres det med en økning på 8,7 pst. tilsvarende 26 900 kroner
pr. årsverk. Det er budsjettert med en økning fra 2014 til 2015
som er klart sterkere enn gjennomsnittet av lønnsmottakerne. De
viktigste enkeltårsakene til inntektsveksten er økte inntekter fra
melk og kjøtt, herunder bedre markedsbalanse for svin og fall i
rentekostnaden i 2015.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
konstaterer at Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har prognosert
en sterk inntektsvekst i 2015 og at avtalen legger til rette for
at jordbruket får en inntektsutvikling minst på linje med andre
grupper fra 2015–2016.
Komiteen mener det
er avgjørende at utøverne i landbruket skal kunne ha en inntektsutvikling
og sosiale vilkår på linje med andre grupper, slik Stortinget har
forutsatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at det er bred politisk enighet om viktigheten av å gi
incentiver til investeringer og driftsoptimalisering. I dette ligger
investeringsordninger, bistand fra virkemiddelapparatet og andre
tiltak som øker investeringsmulighetene i landbruket. I dette ligger
også en forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen
trygghet for sine investeringer.
Flertallet viser for øvrig til
følgende komitémerknad i Innst. 234 S (2011–2012):
«Komiteen er opptatt av at landbruket får rammevilkår
som kan bidra til at næringens samlede lønnsomhet kan bedres i årene
som kommer.»
Og videre:
«Komiteen vil peke på at det i utviklingen av norsk
landbruk vil være viktig å kontinuerlig vurdere ulike incentiver
for å stimulere til investeringer og driftsoptimalisering samt avdempe
risiko ved større avlingssvingninger som følge av klimaendringene.»
Flertallet mener tiltak med kantrydding
på Vestlandet ikke burde være en del av jordbruksoppgjøret.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
at det er flere ordninger på jordbruksavtalen som ikke har direkte
inntektseffekt for bonden på kort sikt. Blant annet bioenergiprogrammet
og utviklingstiltak innen økologisk landbruk, og støtte til Matmerk,
områderettet innsats og forskningsmidler. Disse er likevel viktig
for å utvikle næringer og markeder og dermed skape inntektsmuligheter
på lengre sikt, produsere samfunnsgoder eller utvikle samspillet
med andre næringer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er behov for å understreke at prosentvis lik inntektsutvikling
vil øke forskjellene mellom jordbruket og andre grupper. For å sikre
inntektsutvikling på linje med andre grupper må inntektsutvikling være
minst lik målt i kroner.
Komiteen merker seg
at driftskostnadene for landbruket økte med 4,1 pst. fra 2013–2014.
Økningen skyldes særlig økning i kostnadene til gjødsel, kraftfôr
og plantevernmidler. Kapitalkostnadene økte lite som følge av rentereduksjon.
Kapitalkostnadene inkl. realrente, er budsjettert til å gå ned med 4,0 pst.
fra 2014 til 2015. Kapitalslit og leasingkostnadene øker, men den
forventede reduksjonen i realrentekostnaden er så stor at kapitalkostnadene
samlet sett reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, merker seg
at det er større etterspørsel etter investeringsmidler i Innovasjon
Norge.
Flertallet mener det er viktig
å legge til rette for økt investeringsvilje i landbruket, for å
videreutvikle norsk landbruk.
Flertallet viser til at årets
avtale har økt rammen til investeringsmidler med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil videre understreke at viljen til
å investere også henger sammen med risiko. Begrensningene som legges
på verdier og omsetning av landbrukseiendommer gjennom konsesjonsbestemmelsene,
bidrar til å øke risiko for tap på investeringer og således dempe
investeringsviljen og evnen. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har fremmet forslag om opphevelse av priskontroll på
landbrukseiendommer. En liberalisering, gjennom behandlingen av
disse, vil kunne bidra til økt investeringsvilje og videreutvikling
av norsk landbruk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til brev fra statsråd Sylvi Listhaug
datert 5. juni 2015 som viser at de totale investeringene i landbruket
har gått ned etter regjeringsskiftet. I 2013 var totale investeringer inkl.
nye leasingkontrakter på 8 543 mill. kroner, mens det i 2014 var
på 8 101 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
mener at investeringsvirkemidlene på sikt må økes vesentlig. De
fleste produksjoner har med dagens økonomi utfordringer med å forrente
investeringer. Spesielt er flertallet bekymret når
det gjelder storfehold. Det kommer et forbud mot båsfjøs i 2024,
og det er behov for flere mordyr for å dekke innenlands etterspørsel etter
storfekjøtt. Flertallet mener at en økning i storfekjøttproduksjonen
er viktig for å unngå press på importvernet.
Flertallet mener at det også
er viktig å bruke investeringsvirkemidlene som Innovasjon Norge
forvalter til å opprettholde og utvikle små og mellomstore bruk
over hele landet.
Flertallet mener at for å gi
en enda bedre effekt av investeringsvirkemidlene må regjeringen
vurdere om investeringsvirkemidler fra Innovasjon Norge kan tildeles
på høsten, selv om bevilgning over statsbudsjettet og utbetaling
først skjer året etter.
Komiteen viser til
at jordbruket sto for 1,9 pst. av samlet sysselsetting i Norge i
2014, mot 4,1 pst. i 1999. På 2000-tallet var den gjennomsnittlige
årlige nedgangen i antall årsverk 4,1 pst. Reduksjonen i antall
jordbruksbedrifter er avtagende og er nå på om lag 2 pst. pr. år.
Antall jordbruksbedrifter er redusert fra 22,5 pst. eller omtrent
11 000 bedrifter fra 2005–2015. Gjennomsnittlig areal pr. jordbruksbedrift
har økt fra 195 daa i 2005 til 230 daa i 2014.
Komiteen merker seg
at produktivitetsveksten i jordbruket er høy. Sektoren har de siste
10 årene hatt en vekst i brutto arbeidsproduktivitet på 4,4 pst. hvert
år. Tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri viser en gjennomsnittlig
årlig vekst på 1,6 pst. i samme periode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
vil ha landbruk i hele landet, og mener en finmasket kvoteområdestruktur
er avgjørende for å få til dette. Flertallet mener
vesentlige endringer i områdestrukturen ikke hører hjemme i jordbruksoppgjøret
før Stortinget har fått tatt den overordnede debatten om hvilke
pilarer norsk landbruk skal bygge på.
Flertallet mener dette spørsmålet
hører hjemme i forbindelse med behandlingen av den varslede landbruksmeldingen.
Flertallet mener landbruk i hele
landet, styrking av små og mellomstore bruk, og videre melkeproduksjon
i distriktene, må ligge til grunn for landbrukspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det over tid har vært en formidabel
vekst i produktiviteten i jordbruket. Disse medlemmer understreker
behovet for å forsikre seg om at videre produktivitetsvekst ikke
går ut over selvforsyning, landbruk i hele landet og hensynet til
bærekraftig drift. Disse medlemmer er opptatt av
at videre produktivitetsvekst skal komme landbruket til gode.
Komiteen viser til
at norsk landbruk har lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning
som tar hensyn til miljø, kulturlandskap og biologisk mangfold. Utvikling
i kunnskap og virkemidler har bidratt til at aktiviteten på mange
områder er mer miljøvennlig i dag enn for 20–30 år siden. All matproduksjon
starter med fotosyntesen, i utgangspunktet er derfor jordbruk basert
på opptak av karbondioksid. Jordbruksaktiviteter og særlig husdyrhold
er også opphav til utslipp av klimagasser, hovedsakelig i form av metan
og lystgass.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, merker seg
at det satses på «klimasmart landbruk» som skal bidra til å oppnå
landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er opptatt av at landbrukspolitikken skal
legge til rette for en god klimaprofil, og ser det som viktig å
øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Hele landet må tas i
bruk for å nå dette målet. Mye av dagens matproduksjon baseres på
importert kraftfôr, og disse medlemmer mener at denne
utviklingen må snus, og at selvforsyningsgraden må opp. Disse
medlemmer er ikke, som regjeringen, villig til å skille landbrukspolitikken
fra dette perspektivet. Disse medlemmer mener dette
handler om hvilket Norge vi vil ha. Den globale matproduksjonen
må økes for å kunne brødfø en stadig økende befolkning, og også her
i landet må vi ta ansvar for dette.
Komiteen viser til
virkemidlene over jordbruksavtalen der bærekraftig landbruk i et
miljøperspektiv er viktig. Landbruket har lange tradisjoner for
bærekraftig forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturlandskap
og biologisk mangfold. Miljøsatsingen skal bidra til å redusere
miljøbelastningen fra jordbruket og bidra til å opprettholde kulturlandskapet.
Flere av miljøordningene bidrar også til bedre agronomi og vil ha
positiv påvirkning på produksjonen.
Komiteen er særdeles opptatt
av at forskning og utvikling på landbruksfeltet blir styrket. Dette, sammen
med god uavhengig rådgiving, vil være grunnleggende for landbrukets
evne til å møte utfordringer i fremtiden. Komiteen viser
til at Nibio (Bioforsk) har aktivitet over hele landet. Komiteen mener
det er viktig for å skaffe kunnskap som tar hensyn til de store
klimatiske og geografiske forskjeller vi har i Norge.
Komiteen viser til
at det er et mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal
være økologisk i 2020. Det legges vekt på at satsingen skal bidra til
balanse mellom produksjon og etterspørsel. Samlet for alle produktgrupper
økte omsetningen av økologiske produkter i dagligvarehandelen med
26 pst. fra 2013 til 2014. De sterkeste driverne til veksten var
økt salg av grønnsaker, frukt og barnemat. Totalt ble det omsatt
økologiske matvarer for ca. 1,74 mrd. kroner i 2014, tilsvarende
1,45 pst. av totalmarkedet. Utover dette utgjorde 349 mill. kroner
omsetning i andre markedskanaler enn dagligvarehandelen, dvs. storhusholdninger,
spesialbutikker, bondens marked, bakerier og abonnementsalg m.m.
Komiteen merker seg at produksjon
av og etterspørsel etter økologisk mat er økende. Komiteen mener
det er viktig å stimulere til økt produksjon.
Komiteen viser til
at selv om foredling og omsetning av jordbruksvarer hovedsakelig
ligger utenfor jordbruksavtalens virkeområde, har jordbruk og handelspolitikk,
markedsordninger og prisutvikling på råvarer stor betydning både
for næringsmiddelindustri og omsetning. Landbrukspolitikken, og
utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, må som følge av
dette ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv.
Komiteen merker seg at produksjonsverdien
i nærings- og nytelsesmiddelindustrien i 2014 var, ifølge SSB, om
lag 185 mrd. kroner. Økningen fra 2013 var på 7,7 pst. Næringsmiddelindustrien
bidro med 42,4 mrd. kroner i verdiskaping i 2014. Målt i faste priser
økte bruttoproduktet med 2,3 pst. fra 2013 til 2014.
Komiteen viser til at jordbruket
er primærleddet i en komplett norsk verdikjede fram til forbruker. Komiteen ser
det derfor som viktig at landbrukspolitikken og utformingen av virkemidlene
i jordbruksavtalen har et perspektiv som dekker hele kjeden fra
«jord til bord».
Komiteen peker på at det er et
gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri
og norsk landbruk, og viser for øvrig til følgende merknad i Innst.
234 S (2011–2013):
«Komiteen viser til at matindustrien er en viktig del
av en komplett verdikjede for produksjon av næringsmidler, den største
vareproduserende verdikjeden i fastlands-Norge. Det er et gjensidig
avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk
landbruk, og Komiteen er opptatt av å sikre verdiskaping og lønnsomhet
i hele kjeden. Det er viktig å sikre norsk matindustri gode og konkurransedyktige
rammevilkår, også i forhold til økt internasjonal konkurranse.»
Komiteen mener også at det er
viktig at rammevilkårene for norsk industri sikrer konkurranseevne. Komiteen viser
til følgende merknad fra Innst. 234 S (2011–2012):
«Komiteen er opptatt av å sikre næringsmiddelindustriens
konkurranseevne. Det vises spesielt til den bearbeidende industrien,
den såkalte RÅK-industrien, som har lavere tollsatser og omfattes
av ordningen med råvarepriskompensasjon. Betydelige deler av norsk
jordbruksproduksjon foredles i denne industrien. Komiteen ser det
som viktig at vi viderefører disse ordningene, som bidrar til at
forskjeller mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser utjevnes.»
Komiteen er opptatt av å sikre
verdiskaping og lønnsomhet i hele kjeden. Komiteen ser
det som viktig å opprettholde norsk matproduksjon som kan sikre
tilgang på norske råvarer til næringsmiddelindustrien over hele
landet, for å sikre at norske forbrukere får den maten de etterspør.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det
er behov for at konkurransekraften til norsk næringsmiddelindustri
styrkes, og at rammebetingelsene for norsk næringsmiddelindustri
har en naturlig plass i den kommende industrimeldingen.
Flertallet viser til at det snart
blir lagt fram rapport fra et partssammensatt utvalg om markedsordningene
i jordbruket. Flertallet mener at dette må bli en
del av den varslede stortingsmelding om jordbrukspolitikken.
Komiteen merker seg
at importen av yoghurt er sterkt økende, og at importøkningen hittil
i år er 21 pst. sammenlignet med samme periode i 2014. Komiteen har
merket seg at avgiftene for yoghurt og ferske oster er redusert
med 45 øre pr. liter i jordbruksavtalen, og mener at dette er et
viktig grep. Komiteen mener en må legge vekt på ytterligere tilpasninger
for å styrke konkurransekraften til norsk melk ved fremtidige gjennomganger
av prisutjevningsordningen.
Komiteen viser til
at all mat som blir omsatt i Norge skal være trygg og uten farlige
smitte- og fremmedstoffer. Mattryggheten sikres gjennom tiltak langs
hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Komiteen merker
seg at Norge har lite forekomst av matbåren sykdom og at forekomsten
av smittestoffer i mat er relativt lav. God plante- og dyrehelse
er viktig for mattrygghet, kostnadseffektivitet og en langsiktig
og bærekraftig matproduksjon. Komiteen merker seg
at norsk dyre- og plantehelse er blant verdens beste. Det er også
en stabil og begrenset forekomst av sykdommer hos husdyr som kan
overføres til mennesker, direkte eller gjennom mat. Dette er fordelaktig
både for folkehelsen og konkurranseevnen i husdyrnæringene. Forhold
som medvirker til vår gode mattrygghetsstatus er kaldt klima, geografi,
lite livdyrimport og et mangeårig og godt samarbeid mellom myndighetene
og næringen.
Komiteen viser til at antibiotikabruken
i norsk husdyrhold er svært lav i internasjonal sammenheng. Dyktige
og ansvarsbevisste bønder og veterinærer, og et godt samarbeid mellom
næringen og myndighetene, er avgjørende faktorer for den gode situasjonen
i Norge. Det er likevel nødvendig med en rekke tiltak både nasjonalt
og internasjonalt for å håndtere utfordringene knyttet til antibiotikaresistens.
Komiteen viser til at matpolitikken
også skal fremme andre forbrukerhensyn enn helse og mattrygghet.
Oppmerksomheten om dyrevelferd er stor i befolkningen og i det politiske
miljøet. Norge har en moderne og oppdatert lovgivning på området
og dyrevelferden er gjennomgående god, selv om det er utfordringer
både i enkelte produksjoner og hos enkeltprodusenter.
Komiteen viser til at merking
av mat er viktig for at forbrukerne skal få riktig informasjon om
matvarene. Oppmerksomheten om sporbarhet/opprinnelse, sammensetning
og næringsinnhold i mat er økende. Gjennom et nytt regelverk for
merking av mat som trådte i kraft i Norge i desember 2014, er kravet
til opprinnelsesmerking skjerpet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at et flertall i Stortinget den 3. mars 2015 vedtok at
regjeringen i løpet av 2016 må opprette en dagligvareportal. Det
samme flertallet, alle partier unntatt regjeringspartiene, ba samtidig
regjeringen sikre bedre merkeordninger på mat, bl.a. på bearbeidede
produkter og kjedenes egne merkevarer, jf. behandlingen av Dokument
8:13 (2014–2015) og Innst. 153 S (2014–2015).
Flertallet vil understreke at
ren og trygg mat ikke er en selvfølge. En spredt produksjon med
mange små enheter har også bidratt til den gunstige mattrygghetsstatusen
i Norge. Flertallet mener politikken fremover må
ta hensyn til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at handel er grunnleggende for økonomisk vekst og utvikling.
Internasjonalt utvikles et stadig mer omfattende handelssamarbeid
mellom land. Utviklingen går i retning av reduserte handelsbarrierer
og økt handel. Importen av landbruksvarer til Norge er mer enn fordoblet
de siste 10 årene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen vil balansere
ulike hensyn i den nasjonale forvaltningen av importvernet og i
internasjonale handelsforhandlinger om landbruksvarer. Regjeringen
vil avveie ulike hensyn mot hverandre i samsvar med målene for landbrukspolitikken,
der også hensyn til forutsigbarhet for næringen tillegges vekt.
Komiteen viser til
at betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte
råvarer samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal
konkurranse. Importen av næringsmidler øker, men det gjør også den
totale omsetningen av matvarer i Norge. Til tross for høy norsk
produksjon fortsetter importen av landbruksvarer å øke, og importkonkurransen
er krevende for næringen. I 2014 ble det importert landbruksvarer
til en verdi av 53,2 mrd. kroner. Verdien av norsk eksport av landbruksvarer
var til sammenligning 8,3 mrd. kroner.
Komiteen viser til at RÅK-industrien
er en spesielt konkurranseutsatt industri og er avhengig av ordninger
som utjevner forskjellene mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser
når de skal konkurrere med importerte ferdigvarer med lavere tollbeskyttelse.
Komiteen viser til at internasjonale
forhold i økende grad påvirker rammebetingelsene for det norske
jordbruket. Internasjonale råvarepriser har vært ustabile de siste
årene. Det har bl.a. påvirket jordbrukets produksjonskostnader vesentlig,
herunder fôr- og gjødselkostnadene. Importen av jordbruksprodukter
er økende. Ustabile priser internasjonalt gjør at prisgapet mellom
norske og internasjonale råvarepriser varierer betydelig.
Komiteen viser til at importen
av proteinråvarer til kraftfôr har økt de siste årene. Det skyldes
både økt kjøttproduksjon, økt kraftfôrbruk og økt krav til proteininnhold
i kraftfôret. Andelen norskprodusert proteinråstoff er bl.a. redusert
på grunn av forbudet mot å bruke kjøttbeinmel og fiskemel som proteinråstoff. Komiteen mener
det er viktig at vi gjennom forskning og utvikling legger til rette
for å øke forsyningen med norskprodusert protein fra flere kilder,
herunder marine kilder og skogbasert produksjon.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
importvernet for jordbruksvarer er avgjørende for å ha et norsk
jordbruksvaremarked. Det høye norske lønns- og kostnadsnivået sammen
med et utfordrende klima og krevende topografi, bidrar til at prisene
for norske landbruksprodukter er høyere enn i våre naboland. Dette
medlem mener derfor at det ikke kan inngås nye handelsavtaler
som svekker importvernet og rammevilkårene for den nasjonale landbruksproduksjonen.
Videre mener dette medlem at vi innenfor dagens WTO-avtale
må utnytte det handlingsrommet som sier at høyeste vernetoll, prosent
eller kronetoll, skal brukes til enhver tid. Dette standpunktet
er parallellen til vårt arbeid for norske lønns- og arbeidsvilkår
for alle lønnstakere i Norge uavhengig av bostedsland.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, merker seg
at avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene av 28. mai
2014 og Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2014, jf.
Innst. 285 S (2013–2014) ligger til grunn for avtalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at mens inntektsveksten
i jordbruket i 2015 er beregnet til 8,7 pst., har moderasjon preget
årets lønnsoppgjør. En lønns- og inntektsutvikling mer i tråd med
utviklingen hos våre handelspartnere er nødvendig i den omstillingen
av økonomien som er påbegynt. Disse medlemmer mener
at bedre konkurransekraft er avgjørende for å sikre arbeidsplasser
og for å utvikle ny og fremtidsrettet næringsaktivitet i Fastlands-Norge. Disse medlemmer merker
seg at lønnsveksten i Norge er på vei nedover og at LO/NHO-oppgjøret
og statsoppgjøret ga enighet om en ramme på 2,7 pst. for 2015.
Disse medlemmer vil understreke
at et jordbruk med høyere produktivitet og lavere kostnader er et
mer konkurransedyktig jordbruk, som på en bedre måte kan møte fremtiden.
Det er et viktig grunnlag for et fortsatt sterkt jordbruk over hele
landet. Disse medlemmer mener at de offentlige rammebetingelsene
må utformes slik at bøndene kan utnytte produksjonskapasiteten mer
effektivt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil prioritere å styrke landbruket gjennom forenkling
av lover, regler og støtteordninger. Det er nødvendig å forenkle
systemet både av hensyn til effektivitet, legitimitet, forvaltning
og oversiktlighet, men også av hensyn til en åpen og forståelig
debatt om politikken. Det ble gjennomført 26 større og mindre forenklinger i
fjorårets jordbruksoppgjør. I den inngåtte avtalen gjennomføres
ytterligere 14 forenklingstiltak.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at utøverne i landbruket skal kunne ha en inntektsutvikling
og sosiale vilkår på linje med andre grupper.
Disse medlemmer merker seg at
årets tall viser en inntektsutvikling fra 2014 til 2015 som er klart
sterkere enn avtalen med samarbeidspartiene la til grunn, bl.a.
som følge av vesentlig sterkere reduksjon i rentekostnadene enn
prognosert. Flertallet mener at dette gir en god
illustrasjon på at et jordbruksoppgjør ikke bare kan bedømmes ut
fra rammens størrelse isolert. Den underliggende kostnads- og produksjonsutviklingen,
og prisutviklingen i sektoren som ikke lenger har målpris, har også
vesentlig betydning for inntektsutviklingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at den inngåtte avtalen viderefører
strukturendringene fra fjorårets oppgjør. Fjorårets jordbruksoppgjør
la grunnlaget for en omfordeling av tilskudd fra små og mellomstore
bruk til de største. Disse medlemmer viser til at
et flertall i Stortinget, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, ga støtte til denne kursendringen
i fjorårets jordbruksoppgjør.
Disse medlemmer er kritiske til
ytterligere stordriftssatsing i norsk landbruk, og mener at landbruk
i hele landet fortsatt må sikres. For å sikre forutsigbarhet for
landbruket, og for de som nå investerer, mener disse medlemmer det
bør settes fokus på å øke tilskuddene til de små og mellomstore bruk
i framtidige jordbruksoppgjør.
Disse medlemmer mener det var
av avgjørende betydning at staten i sitt reviderte tilbud gikk bort
fra sitt opprinnelige forslag om å redusere antall melkekvoteregioner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at dagens geografiske produksjonsfordeling og kanaliseringspolitikk
er klimavennlig, og at den må videreføres. Flertallet mener
det må sikres at melkeproduksjonen ikke flyttes til arealer man
tradisjonelt har dyrka korn. Bare slik utnytter vi det norske arealet, og
sikrer mest mulig bærekraftig og miljøvennlig produksjon. Flertallet viser
til at effektiv melkeproduksjon, med produksjon av kjøtt og melk
i kombinasjon, gir det beste klimamessige fotavtrykket. Flertallet understreker
betydningen av at økt produksjon i Norge gir også bedre kvalitet
og tryggere mat for oss forbrukere.
Flertallet mener at nedgangen
i kornarealet gir grunn til bekymring. For å stoppe denne utviklingen
må lønnsomheten i kornproduksjonen bedres.
Komiteen viser til
grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) med
viktige indikatorer på utviklingen innen jordbruket.
Komiteen merker seg at produksjonen
i jordbruket har økt med 2,5 pst. fra 2005 til 2015. Produksjonen
av husdyrprodukter har økt med 6,5 pst. mens produksjon av planteprodukter
er redusert med 7 pst. Importen av landbruksvarer økte med ved 7 pst.
fra 2013 til 2014. Import som er i direkte konkurranse med norsk
matproduksjon er imidlertid under halvparten av dette. Komiteen merker
seg at det fortsatt er underdekning på norsk storfekjøtt, lam, korn og
i grøntsektoren, men overskudd av egg og overkapasitet i kyllingproduksjon
etter svikt i etterspørselen.
Komiteen viser til at jordbruksarealet
siden 2006 er redusert med 3,3 pst. Arealreduksjonen gjelder særlig
korn og andre planteprodukter til menneskemat. En del følger av
økt hold av ammeku og sau, en del produserer grovfôr for salg, og
en del omlegging til gras har vært nødvendig for å redusere avrenning
til vassdrag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet merker seg at omdisponeringen av dyrket
mark nå er på det laveste nivået det har vært i løpet av de siste
30 årene. Det nasjonale målet om 6 000 daa pr. år ble nådd i 2013,
og for 2014 viser foreløpige tall at omdisponeringen er ytterligere
redusert til et nivå på 5 050 daa. Distriktstilskuddene er opprettholdt,
og det er økende innsøking til landbruksrelaterte utdanninger.
Komiteen viser til
at jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet
og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag
for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt
arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at utøverne i landbruket skal
kunne ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre
grupper, dvs. samme prosentvise inntektsvekst. Disse medlemmer konstaterer
at årets jordbruksavtale sikrer jordbruket en nivåheving utover
lik prosentvis vekst også for 2015–2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at siden årets jordbruksoppgjør
i stor grad finansieres gjennom økte målpriser, vil dette først
og fremst komme de store produsentene til gode. Disse medlemmer mener
at inntektene for landbruket bør økes og at gapet mellom landbruksinntekt
og gjennomsnittlig sammenlignbar inntekt bør reduseres.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at årets jordbruksoppgjør vil øke inntektsforskjellene med 3 000
kroner pr. årsverk.
Komiteen viser til
at målprisene økes innenfor en samlet ramme på 315 mill. kroner.
Komiteen legger vekt på at næringsmiddelindustriens
konkurransekraft skal opprettholdes. Bevilgningen i råvareprisordningen
skal ta hensyn til svingninger i volum, endringer i internasjonale
priser, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker
råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av svingninger
i valutakurser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at avtalens fordelingsprofil i år gjenspeiler hovedtrekkene
i fjorårets avtale. Det ble gjennomført omlegging av en del virkemidler
i fjorårets oppgjør, og distrikts- og strukturprofilen er i stor
grad opprettholdt i årets oppgjør.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at avtalepartene er enige om å gjennomføre 14 forenklingstiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet undrer seg over at regjeringen fjerner
tilskuddsordninger og kaller det for forenkling. Det vises til at
staten i sitt tilbud fremmet følgende forslag som kalles «forenklingstiltak»:
1. å avvikle tilskudd
til reparasjon av vinterskadd eng
2. å avvikle tilskudd ved tap av bifolk
3. å utbetale kvalitetstilskuddet til lammeslakt sammen
med slakteoppgjøret
4. å avvikle rentestøtteordningen under
LUF
5. å avvikle omdømmemidlene under LUF
6. å avvikle produksjonstilskudd til hester
7. å avvikle tilskudd til utjevning av
kostnadene til frakt av pelsdyrfôr
8. å avvikle tre delordninger innenfor
regionale miljøprogram
9. å slå sammen tilskudd til bevaringsverdige
husdyr på nasjonalt og regionalt nivå
10. å avvikle distriktstilskudd til fjørfekjøtt
11. å avvikle distriktstilskudd til egg
i Trøndelag, og redusere satsen tilsvarende i andre områder med distriktstilskudd
til egg
12. å avvikle kravet til permanent gjerde
mellom innmarks- og utmarksbeite
13. å slå sammen ordningene utvalgte kulturlandskap
og verdensarvsatsingen
14. å slå sammen avsetningstiltak hagebruk
Disse medlemmer stiller seg undrende
til at regjeringen mener det vil bli enklere for aktørene i landbruket
dersom disse ordningene fjernes, og kan f.eks. ikke se at bondens
hverdag blir enklere av at en tilskuddsordningen for reparasjon
av vinterskadd eng fjernes. Disse medlemmer mener
også at fjerning av rentestøtteordningen kan slå negativt ut for dem
som ønsker seg inn i en kapitalkrevende næring. Disse medlemmer mener
at regjeringen ved å fjerne disse ordningene, viser at den ikke
vil satse på landbruk over hele landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at det snart blir lagt fram rapport fra et partssammensatt
utvalg om forenklinger i jordbruket. Flertallet mener
at dette må bli en del av den varslede stortingsmelding om jordbrukspolitikken.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det har vært mye uro omkring omleggingen av lammetilskuddet.
Det hevdes at omleggingen medfører et tap på nær 500 mill. kroner
for jordbruket. Samtidig hevdes det at endringen ikke vil gjøre at
staten sparer penger. Det er forståelig at det har kommet reaksjoner
på dette. Samtidig har både Norsk Bonde- og Småbrukerlag og Norges
Bondelag hatt dette med i sitt krav. Dette medlem mener det
er behov for å få full informasjon om konsekvensene av omleggingen,
og vil derfor foreslå at regjeringen kommer tilbake med en grundig
orientering i statsbudsjettet for 2016. Her må det belyses hvordan omleggingen
slår ut for næringen og hvordan det påvirker utbetalingene fra staten
i årene fremover.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2016 legge frem en utredning av hvilken effekt omleggingen av
kvalitetstilskudd for lammeslakt vil ha for aktører i jordbruket
og for fremtidige utbetalinger over statsbudsjettet.»
Komiteen viser til
at det settes av nødvendige midler til å fornye fagsystemet Saturn
og videreføre arbeidet med nytt IKT-system for produksjonstilskudd:
eStil.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at virkemidlene skal fortsatt kunne differensieres regionalt
samtidig som forvaltningen av produksjonstilskudd og RMP innenfor
eStil så langt som mulig skal samordnes.
Komiteen viser til
at hovedformålet med erstatningsordningene er å redusere økonomiske
tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske forhold
det ikke er mulig å sikre seg mot.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår å fjerne
nettopp slike ordninger.
Komiteen merker seg
at regnskapstallene for 2013 og 2014 viser høye utbetalinger over
ordningene. Forbruksprognosen for 2016 er på 43 mill. kroner.
Komiteen viser til
at økt verdiskaping er ett av hovedmålene for landbruks- og matpolitikken.
Flere av virkemidlene over LUF skal bidra til lønnsom utnyttelse
av gårdens ressurser. For ordningene som forvaltes av Innovasjon
Norge er målsettingene om flere gode gründere, flere vekstkraftige
bedrifter og flere innovative næringsmiljøer sentrale. Komiteen mener
at gode investeringsordninger er nødvendige for å få en mer konkurransedyktig
og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Investeringsordningene
skal også bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene,
med mål om økt sysselsetting. Gjennom investeringer og moderniseringer
i driftsapparatet og bruk av ny teknologi oppnås økt effektivitet
og produktivitet.
Komiteen mener at dette er særlig
viktig for rekrutteringen til landbruket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er tilfreds med at avtalepartene
er blitt enige om å øke avsetningen til investering og bedriftsutvikling
med 20 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
understreker viktigheten av å legge til rette for god rekruttering
for å nå de ambisiøse målene om økt matproduksjon med intensjon
om høyest mulig selvforsyningsgrad. Dette flertallet peker
på at det, for å sikre rekrutteringen, er viktig med stabile rammevilkår
for næringen, samt tilretteleggelse for at motiverte aktører kan
ha anledning til å etablere seg innen næringen. I dette ligger også
behovet for særlig å legge til rette for at unge skal ha forutsetninger
for å etablere seg som matprodusenter.
Dette flertallet mener at det
viktigste tiltaket for å oppnå rekruttering er å bedre lønnsomheten i
jordbruket og gi muligheter for nye produsenter til å satse i næringen
basert på egne ressurser og forutsetninger.
Dette flertallet vil også fremheve
at støtte til investeringer i landbruket er et sentralt rekrutteringsvirkemiddel.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ønsker økt rekruttering i landbruket, og
ser det som viktig å bidra til forsterket økonomi i jordbruket,
og å redusere inntektsgapet mot andre sammenlignbare grupper.
Komiteen viser til
at miljøsatsingen i landbruket skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet
og til å redusere miljøbelastningen, herunder utslipp til luft og
vann. Flere av miljøordningene bidrar også til bedre agronomi og
vil ha positiv påvirkning på produksjonen. Det legges opp til økt
satsing på tiltak som kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser
fra jordbruket. Komiteen viser til Nasjonalt miljøprogram
som skal bidra til å målrette miljøarbeidet i jordbruket, synliggjøre
jordbrukets samlede miljøinnsats og sikre forankring av miljøarbeidet
både regionalt og lokalt.
Komiteen viser til at landbruket
har tradisjon for bærekraftig forvaltning når det kommer til miljø, kulturlandskap
og biologisk mangfold. Kunnskap og virkemidler har gitt en mer miljøvennlig
næring enn den man kjente for 20–30 år siden.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener klimaforliket skal styrkes og at klimagassreduserende
tiltak i landbruket, som blant annet fremkommer i Klimakur, skal
følges opp.
Komiteen vil trekke
frem at et aktivt og lønnsomt skogbruk og konkurransedyktig skogindustri
er viktig for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i store
deler av landet.
Komiteen vil bemerke at skogbruket
er ledd i flere helhetlige verdikjeder. Verdiskaping skjer i hele verdikjeden
– fra skogproduksjon via transportsektoren frem til foredling til
blant annet papir, biobrensel, konstruksjonsvirke mv.
Komiteen påpeker samtidig at
tiltak for å øke produksjonen og bruken av trevirke er en viktig
del av norsk klimapolitikk. Komiteen viser til at
det i klimaforliket er forutsatt satsing på planting, planteforedling
og gjødsling for å øke produksjonen og karbonlageret i norske skoger.
Komiteen peker på at skogindustrien
i Norge i flere sammenhenger har vist til at virkestilgangen er en
kritisk faktor for næringen. Komiteen mener derfor
det er viktig å sikre industriens forutsigbare og konkurransedyktige
rammebetingelser med hensyn til råstoffsituasjonen.
I tråd med dette mener komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet,
at det må legges til rette for økt avvirkning ved økt etterspørsel.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at norsk treforedling er betydelig svekket siden 2005. Fra å være
en netto importør av tømmer til treforedling, eksporterer Norge
nå betydelige kvanta massevirke. Dette gjør norsk skognæring sårbar. Dette
flertallet ser det som viktig å fortsette med spesifikke kostnadsreduserende
tiltak i verdikjeden, slik at ny industri og etterspørsel kan etableres.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 1
Bevilgningen på kap. 1150 økes i statsbudsjettet for
2016 med 495 mill. kroner. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en forhandling med organisasjonene i jordbruket om fordelingen av
midlene. Føringen for forhandlingene er at økningen rettes inn mot distrikt,
samt små og mellomstore bruk.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gjennom kommende jordbruksoppgjør
legge til rette for at bøndenes inntekt får samme kronemessige utvikling
som andre grupper, samt en opptrapping for tetting av inntektsgap.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen etablere en flerårig
investeringspakke, utenfor rammene av jordbruksoppgjøret, som prioriterer
opprustning av eksisterende bygninger, og investeringer på mindre
og mellomstore bruk.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen etablere en fondsavsetningsordning
med skattefordel etter mønster fra skogfondet.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016 fremme konkrete tiltak for skatte- og avgiftsreduksjoner
for landbruket og næringsmiddelindustrien.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2016 legge frem en utredning av hvilken effekt omleggingen av
kvalitetstilskudd for lammeslakt vil ha for aktører i jordbruket
og for fremtidige utbetalinger over statsbudsjettet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
Utgifter |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | |
| 1 | Driftskostnader, utredninger og evalueringer, reduseres med | 12 500 000 |
| | fra kr 12 500 000 til kr 0 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter (NY), kan overføres, bevilges med | 12 500 000 |
| 50 | Fondsavsetninger, reduseres med | 28 572 000 |
| | fra kr 1 205 653 000 til kr 1 177 081 000 | |
| 70 | Markedsregulering, kan
overføres, økes med | 12 079 000 |
| | fra kr 256 500 000 til kr 268 579 000 | |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning, økes med | 50 100 000 |
| | fra kr 2 500 607 000 til kr 2 550 707 000 | |
| 74 | Direkte tilskudd, kan
overføres, reduseres med | 19 621 000 |
| | fra kr 8 421 110 000 til kr 8 401 489 000 | |
| 77 | Utviklingstiltak, kan
overføres, reduseres med | 1 232 000 |
| | fra kr 263 080 000 til kr 261 848 000 | |
| 78 | Velferdsordninger, kan
overføres, reduseres med | 12 754 000 |
| | fra kr 1 597 754 000 til kr 1 585 000 000 | |
II
Stortinget gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt
til å iverksette tiltak i henhold til det framlagte forslag til
jordbruksoppgjør, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger
i 2016.
Oslo, i næringskomiteen, den 10. juni 2015
Geir Pollestad | Ingunn Foss |
leder | ordfører |